Thorhild Widvey (H): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

Rikstrygdeverkets innføring av systemet TRESS-90 vil registrere alle kontakter mellom pasienter og trygdevesenet uten at pasientens identifikasjon i registeret blir pseudonymisert eller diagnostiske opplysninger fjernet.

Mener sosialministeren at dette systemet ivaretar personvernet?

Statsråd Werner Christie: Jeg vil først slå fast at departementet og Rikstrygdeverket ikke har noen planer om å opprette et generelt personidentifiserbart sykdomsregister, siden dette også har vært drøftet.

For å kunne forvalte folketrygdens stønadsordninger ved sykdom og uførhet m.v., har derimot trygdeetaten alltid vært avhengig av persondata og diagnoser. Dette har det aldri vært stilt spørsmålstegn ved. Tidligere ble de nødvendige data registret manuelt. I dag foregår denne registreringen elektronisk.

Edb-prosjektet TRESS-90, som skal iverksettes fra 1994, er en videreføring av de eksisterende edb-systemene INFOTRYGD og NORTRYGD. Det nye systemet innebærer ingen utvidelse av registreringsomfanget, og Rikstrygdeverket legger derfor til grunn de konsesjoner Datatilsynet allerede har gitt for dette.

I 1992 ble det over folketrygdens budsjett bevilget om lag 2 milliarder kr til legehjelp hos privatpraktiserende leger. Utgiftene refererte seg til 10 millioner legeregningskort fra mer enn 6000 leger. Disse legeoppgjørene har hittil vært behandlet og kontrollert manuelt av trygdekontorene, og det har naturlig nok i praksis ikke vært mulig å foreta en forsvarlig kontroll av en så vidt stor og komplisert datamengde.

For å få etablert en tilfredsstillende oppfølging og kontroll med utgiftene på dette området bevilget Stortinget i 1991 de nødvendige midler til å utvikle en rutine for edb-messig kontroll av legeregningene, samt til anskaffelse av datautstyr.

Edb-systemet vil bli tatt i bruk i trygdekontorene i løpet av 1993. Datatilsynet har gitt konsesjon til at to måneders oppgjør pr lege skal registreres og kontrolleres ved hjelp av edb-systemet hvert år.

De nærmere rutinene for lagring av data har vært meget nøye vurdert og er godkjent av Datatilsynet. Alle nødvendige sikkerhetstiltak vil bli satt iverk for å sikre mot kobling av informasjon til andre registre. Trygdeetaten er pålagt streng taushetsplikt, og bare et fåtall personer får adgang til dataene.

Etter min vurdering ivaretar dette systemet pasientenes personvern på en forsvarlig måte.

Thorhild Widvey (H): Jeg takker statsråden for svaret. Det er positivt å høre at man har vurdert det slik at dette systemet ivaretar pasientenes personvern. Mitt oppfølgingsspørsmål går for så vidt på dette, det er jo en kjent problemstilling, som ikke bare er aktuell for Norge. Det har vært diskutert innføring av et lignende system i Sverige. Det ble stoppet av regjeringen, da man mente at personvernet ikke var godt nok ivaretatt. Jeg tror også at Europarådet har behandlet nye og strengere retningslinjer for helsesektoren. Det har også skjedd med lignende systemer som man har utviklet i de enkelte EF-landene. Har Regjeringen vurdert å innføre andre typer systemer for å kunne ivareta kontrollfunksjonen, f. eks. ved å fjerne de diagnostiske opplysningene, for bedre å kunne ivareta personvernet?

Statsråd Werner Christie: Andre alternativer har naturlig nok vært diskutert i overgangen fra NORTRYGD og INFOTRYGD til det nye systemet. Gjennom Personvernutvalgets innstilling er det også lansert skisser til alternative måter å behandle personvernsensitive spørsmål på. Disse krever imidlertid i forhold til slike løpende administrative rutiner en klart økt administrativ belastning, i motsetning til i forhold til mer permanente, stabile registre som ikke dreier seg om samme type volum over tid. Det er derfor fortsatt mulig å tenke i retning av andre løsninger. Men ikke på kort sikt, fordi vi har kommet til at denne løsningen nå er mest relevant i og med at svært mange leger allerede registrerer sine regninger på edb, og trygdekontorenes måte å fange opp disse på gjøres lettest på denne måten. Når Datatilsynet godkjenner dette systemet, anser vi det inntil videre som en tilfredsstillende ordning.

Thorhild Widvey (H): Jeg takker igjen for svaret. Jeg tolker det dit hen at statsråden signaliserer at det kan være mulighet for å gi en vurdering av å innføre en annen type system på lengre sikt dersom behovet skulle tilsi at det skulle være nødvendig nettopp for å kunne ivareta personvernet.

Statsråd Werner Christie: Jeg vil gjerne bekrefte at det er en riktig fortolkning av mitt utsagn. Men jeg vil samtidig bemerke at det ikke innebærer at det foreligger planer pr i dag om å endre systemet. Det er jo et element i enhver saksgang at man til enhver tid vurderer om de løsninger man har, er hensiktsmessige eller kan erstattes av andre.