Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg tillèt meg å be kyrkje-, utdannings- og forskingsminister Hernes svare på følgjande spørsmål:

Det er kome fram informasjon om at berre vel 50 pst. av studentane på Blindern tek opp studielån.

Har statsråden informasjon om kva dette kan skuldast, og vil statsråden ta initiativ til å undersøkja nærare kva dette kan skuldast, for å finna eventuell samanheng med sosial bakgrunn, studieprogresjon m.v.?

Statsråd Gudmund Hernes: For å ta det helt kort: Svaret er ja på begge spørsmål, men jeg skal begrunne dem nærmere.

Lånetettheten blant studentene ved Universitetet i Oslo har vært lav gjennom mange år. Så tidlig som for 15 år siden, i 1976-77, var den på 58 pst., så det tallet på 50 pst. som representanten Starrfelt nevner i sitt spørsmål, representerer ikke noe brudd i en utvikling, men bekrefter den tendens vi lenge har sett.

Departementet bad i vår Lånekassen og Universitetet i Oslo fremskaffe materiale som kan belyse den lave lånetettheten. En slik undersøkelse vil nødvendigvis ta noe tid. Men etter det vi nå vet, kan vi anta at studenter som ikke bruker Lånekassen, i hovedsak fordeler seg i følgende fem grupper:

• de som er falt ut av studiefinansieringen fordi de har brukt for lang tid på studiene,
• studenter som har inntektsgivende arbeid som sin primære beskjeftigelse, og dermed ikke får lån eller stipend på grunn av behovsprøvingen,
• privatister, dvs studenter som ikke er opptatt ved universitetet, men som allikevel kommer med i statistikken i eksamenssemestrene,
• borteboende studenter som ikke ønsker eller har behov for å ta opp lån. Statistikk fra Lånekassen viser at det i 1992-93 var ca. 6 pst. av de borteboende studentene som hadde rett på lån, som bare tok opp stipend.
• hjemmeboende studenter som ikke ønsker eller har behov for å ta opp lån. Hjemmeboende studenter har ikke rett til stipend, så vi har ikke tilsvarende statistikk for hjemmeboere som vi har for borteboere.

Når det gjelder sammenheng mellom sosial bakgrunn og låneatferd, har vi undersøkelser som tyder på at det ikke er noen slik sammenheng, det vil si at lånetilbøyeligheten er uavhengig av sosial bakgrunn. Men disse undersøkelsene sier lite om holdningen til å ta opp lån for dem som ikke har begynt å studere. Det kan derfor tenkes at det er noen som har lave inntekter og som ikke tør ta opp lån, men det vet vi altså ikke noe om.

Ellers vil jeg legge til at vi sist fredag på en overbevisende måte, også utenfor dette hus, fikk manifestert at Universitetet i Oslo også har svært mange særdeles aktive studenter som er lånekassekunder.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar for svaret, og eg tykte det var godt å høyra at låneåtferd er uavhengig av sosial bakgrunn, eller iallfall tykkjest vera det. Eg har to små oppfølgingsspørsmål. Dei går på om det inkludert i dei 50 pst. som ikkje tek lån, er deltidsstudentar - dvs folk som tek berre to, tre eller fire vekttal - og kor stor del deltidsstudentane i tilfelle utgjer.

Statsråd Gudmund Hernes: Meg bekjent vet vi ennå ikke noe om det, men som jeg nevnte, har vi bedt både Lånekassen og Universitetet i Oslo om å fremskaffe et materiale, som vil ta noe tid, og jeg regner med at dette er et av de spørsmål som vil bli tatt opp i denne undersøkelsen. Jeg kan også gjerne gjøre det slik at jeg følger opp det spørsmålet som nå ble stilt, ved spesielt å gjøre dem oppmerksom på at dette er noe vi ønsker besvart.