Odd Eriksen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Jeg viser til sommerens debatt i mediene om at hurtigrutene muligens vil legge ned anløp i forbindelse med nedtrappingen av statlige overføringer fram til år 2002.

Har hurtigruteselskapene anledning til å legge ned anløp i henhold til den inngåtte avtalen mellom staten og hurtigruteselskapene?

Statsråd Kjell Opseth: Ny avtale med hurtigruteselskapa vart inngått i 1991. Avtalen er presentert og kommentert for Stortinget i St.prp.nr.21 (1991-1992). I omtalen blir det sagt følgjande om ruteproduksjonen:

I avtaleperioden fram t.o.m år 2001 skal selskapa kunne foreta mindre endringar i talet på stoppestader, frekvensar på enkeltstader og flåtedisponeringa. I gjeldande føresegner til samferdselslova vert det kravd at slike endringar skal verte godkjende av departementet etter at kommunar og fylkeskommunar har hatt høve til å uttale seg. Det same gjeld dei tilpassingane selskapa finn naudsynte overfor marknaden. Ved handsaminga av slike søknader vil departementet leggje vekt på føremålet med omstillinga. Det er semje om at det kan sløyfast inntil 10 rundturar (110 driftsdøgn) pr år. I særlege høve kan det takast opp drøftingar om reduksjon av det tilskotet det er gjort avtale om.

Departementet er ikkje kjent med at hurtigruteselskapa har konkrete planar om å endre talet på stoppestader på ruta Bergen - Kirkenes. Eventuelle framlegg vil sjølvsagt bli handsama i samsvar med avtalen.

Odd Eriksen (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Denne problematikken har gått igjen i nordnorske media over tid. Sist den var oppe, var i forbindelse med det felles nordnorske samferdselsmøtet som nylig er avholdt, hvor det å sløyfe anløpssteder var oppe til debatt.

Spørsmålet er jo egentlig hvordan situasjonen etter at overføringene trappes ned, vil bli etter år 2001. Dersom hurtigruteselskapene av for eksempel bedriftsøkonomiske hensyn skulle vurdere å sløyfe anløpssteder, vil det da være aktuelt for staten av andre hensyn - samferdselspolitiske hensyn - å gå inn og « kjøpe » anløpssteder? Det er i grunnen det som det er behov for å få en avklaring på fra samferdselsministeren.

Statsråd Kjell Opseth: Det er utan tvil slik at hurtigruteselskapa etter 2001 står fritt til å leggje opp ein driftsmåte som er i samsvar med deira interesser. Når det er sagt, har eg understreka mange gonger overfor selskapa at den dagen dei forlèt det hurtigruta er kjend for i dag, så er hurtigruta heller ikkje lenger ein attraktiv reisemåte for turistane, og det er turistane som gir det største inntektsgrunnlaget.

Når det gjeld spørsmålet om eventuell nedlegging av enkelte stoppestader etter 2001, kan vi kome i den situasjonen at vi vurderer transportstandarden for ein gitt stoppestad til å bli så kraftig redusert at vi finn at vi av samfunnsmessige omsyn må « kjøpe » stoppestaden - ein eller fleire. Eg vil ikkje seie noko bestemt om dette - at det blir i noko særleg stort omfang, trur eg ikkje, men eg ser ikkje bort frå at det skjer.