Odelstinget - Møte torsdag den 12. juni 2003 kl. 10.30
Sak nr. 6 (videre behandling av saken)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Om større lokal handlefridom i grunnopplæringa
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Eva M. Nielsen på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 2–5, fra Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen
Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om organisering av godkjenning og tilsyn med alle grunnskoler og videregående skoler.»
Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:A. Lov
om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova)
Presidenten: Presidenten vil først ta opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.30.09)«Opplæringsloven § 2-5, § 5-5, § 8-2, § 8-3, § 8-4, § 9-1, § 11-3, § 11-12, § 13-7 opprettholdes inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m., Regjeringens oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle grunnskoler og videregående skoler.»
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen.
Forslag nr. 2 lyder:
Ǥ 9-1 skal lyde:
Kvar skole skal ha ein forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Fleire skolar kan ha felles leiing.»
Forslag nr. 3 lyder:
«§ 11-1 første ledd første punktum skal lyde:
Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, seks for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen.
Annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 62 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.30.34)Videre var innstillet:Samarbeidsutvalet skal behandle halvårlege rapportar frå skoleleiinga om ressurssituasjonen, kvaliteten i undervisninga og læringsresultata ved skolen.»
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) blir det gjort følgjande endringar:
§ 2-5 fjerde ledd skal lyde:
Når minst ti elevar på eitt av klassetrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg oppæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i denne gruppa. Når elevane er spreidde på fleire skolar i kommunen, vedtek foreldra med vanleg fleirtal kva skole tilbodet skal givast ved.
§ 2-12 tredje ledd skal lyde:
For private grunnskolar gjeld også §§ 2-2, 2-5 første, andre, tredje og sjette ledd, 2-9, 2-10, 2-11, 8- 2, 9-1, 9-2, 9-3, 9-4, 9-5, kapittel 9a, §§ 10-1, 10-6, 10-9, 11-1, 11-2, 11-3, 11-4, 11-7, 11-10, 13-10, 14-1, 15-3 og 15-4.
§ 3-3 tredje ledd skal lyde:
Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt/opplæringskontrakt som fastset at heile opplæringa, eller ein større del av opplæringa enn det som følgjer av læreplanen, skal skje i bedrift.
§ 4A-4 første ledd skal lyde:
For opplæringa etter dette kapitlet gjeld §§ 13-1 til 13-3a og 13-10.
§ 5-5 andre ledd skal lyde:
Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen.
§ 8-2 skal lyde:
§ 8-2. Organisering av elevane i grupper
Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.
Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen.
§§ 8-3 og 8-4 blir oppheva.
Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 20 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.31.03)Videre var innstillet:§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1. Leiing
Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar.
Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på.
Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går mot første, annet og tredje ledd. Senterpartiet går mot tredje ledd.
Votering:1. Komiteens innstilling til § 9-1 første og annet ledd bifaltes med 46 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.31.33)2. Komiteens innstilling til § 9-1 tredje ledd bifaltes med 51 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.31.57)Videre var innstillet:§ 10-2 blir oppheva.
Presidenten: Arbeiderpartiet har her varslet at de ønsker å gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.32.21)Videre var innstillet:§ 11-2 første ledd skal lyde:
Ved kvar grunnskole skal det for klassetrinna 5-7 og for klassetrinna 8-10 vere eit elevråd med representantar for elevane. Kommunen fastset talet på elevrepresentantar. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:§ 11-3 blir oppheva.
Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går mot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.32.47)Videre var innstillet:§ 13-7 skal lyde:
§ 13-7. Skolefritidsordninga
Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. klassetrinn.
Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet.
Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om
a. eigarforhold
b. kven som er opptaksmyndigheit
c. opptakskriterium
d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen
e. foreldrebetaling
f. leike- og opphaldsareal
g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid
h. bemanning og leiing
Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet.
Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra.
Regelen i § 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga.
Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 45 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.33.13)Videre var innstillet:Ny § 13-10 skal lyde:
13-10. Ansvarsomfang
Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 62 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.33.45)Videre var innstillet:«Ikrafttredelse av endring i § 2-5 fjerde ledd, § 2- 12 tredje ledd, § 5-5 andre ledd, ny § 8-2, oppheving av §§ 8-3 og 8-4, endring i § 11-2 og oppheving av § 11-3 avgjøres ved behandling av ny lovproposisjon og etter at Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m., Regjeringens oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle grunnskoler og videregående skoler.»
II
Lovendringane trer i kraft på det tidspunkt Kongen fastset. Dei enkelte føresegnene kan setjast i verk til ulik tid.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:B.
Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphevet.
Stortinget ber Regjeringen i den annonserte stortingsmelding på grunnlag av Kvalitetsutvalgets innstilling å vurdere ulike modeller for ressurstildeling til skolene.
C.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med lovforslag om elevdemokrati og foreldremedvirkning og forutsetter at intensjon og bestemmelser i dagens kapittel 11 i opplæringsloven videreføres inntil videre.
Presidenten: B og C blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.