Presidenten: Under debatten er det satt fram tolv forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Carsten Dybevig på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 3, fra Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 4, fra Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 6 og 7, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 8–12, fra Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Presidenten gjør oppmerksom på at Arbeiderpartiets forslag nr. 5, som står i innstillingen, ikke er framsatt.

Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige lovendringer slik at romavlytting kan benyttes i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold relatert til straffeloven §§ 147 a og 147 b.»

Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringa arbeide for at CTC, FNs Counter Terrorism Committee, tilføres menneskerettighetskompetanse.»

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot terrorisme – gjennomføring av

FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september 2001)

I

I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

§ 12 første ledd nr. 3 bokstav a skal lyde:

• a) hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 147 a, 147 b, 169, 192 til 195, 197 til 199, 202, 203, 204 første ledd bokstav d, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 367 til 370, eller 423, og i hvert fall når den

§ 12 første ledd nr. 4 bokstav a skal lyde:

• a) hører blant dem som omhandles i denne lov §§ 83, 88, 89, 90, 91, 91 a, 93, 94, 98 til 104 a, 110 til 132, 147 a, 147 b, 148, 149, 150, 151 a, 152 første jf annet ledd, 152 a, 152 b, 153 første til fjerde ledd, 154, 159, 160, 161, 169, 174 til 178, 182 til 185, 187, 189, 190, 192 til 195, 217, 220, 221, 222 til 225, 227 til 229, 231 til 235, 238, 239, 243, 244, 256, 258, 266 til 269, 271, 276, 291, 292, 324, 325, 328, 415 eller 423 eller loven om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 5,

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

§ 12 første ledd nr. 3 bokstav a skal lyde:

a) hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 147 b, 169, 192 til 195, 197 til 199, 202, 203, 204 første ledd bokstav d, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 367 til 370, eller 423, og i hvert fall når den

§ 12 første ledd nr. 4 bokstav a skal lyde:

a) hører blant dem som omhandles i denne lov §§ 83, 88, 89, 90, 91, 91 a, 93, 94, 98 til 104 a, 110 til 132, 147 b, 148, 149, 150, 151 a, 152 første, jf. annet ledd, 152 a, 152 b, 153 første til fjerde ledd, 154, 159, 160, 161, 169, 174 til 178, 182 til 185, 187, 189, 190, 192 til 195, 217, 220, 221, 222 til 225, 227 til 229, 231 til 235, 238, 239, 243, 244, 256, 258, 266 til 269, 271, 276, 291, 292, 324, 325, 328, 415 eller 423 eller loven om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 5,»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 63 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.47.31)Videre var innstillet:

§ 104 a skal lyde:

Den som danner eller deltar i en privat organisasjon av militær karakter eller som rekrutterer medlemmer til eller støtter en slik organisasjon, straffes med fengsel inntil 2 år. Råder organisasjonen eller dens medlemmer over forråd av våpen eller sprengstoff, har organisasjonen medlemmer under 18 år, bruker den personer under 18 år under fiendtligheter eller foreligger det andre særlig skjerpende omstendigheter, er straffen fengsel inntil 6 år.

På samme måte straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer til eller støtter en forening eller sammenslutning som har til formål ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige midler å forstyrre samfunnsordenen eller å oppnå innflytelse i offentlige anliggender dersom foreningen eller sammenslutningen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.

§ 132 b skal lyde:

Den som handler i strid med pålegg om taushet fastsatt i medhold av straffeprosessloven §§ 200 a, 202 g, 208 a, 210 a, jf 208 a eller 210 c, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 147 a skal lyde:

En straffbar handling som nevnt i 148, 151 a, 151 b første ledd jf. tredje ledd, 152 annet ledd, 152 a annet ledd, 152 b, 153 første til tredje ledd, 153 a, 154, 223 annet ledd, 224, 225 første eller annet ledd, 231 jf. 232, eller 233 anses som en terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år når handlingen er begått med det forsett

• a)å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern,

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.48.11)Videre var innstillet under ny § 147 a:

• b)å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 27 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.48.36)Videre var innstillet under ny § 147:

• c)urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en annen mellomstatlig organisasjon.

Straffen kan ikke settes under minstestraffen som er bestemt i straffebudene som er nevnt i første punktum.

Med fengsel inntil 12 år straffes den som med slikt forsett som nevnt i første ledd, truer med å begå en straffbar handling som nevnt i første ledd, under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Får trusselen en følge som nevnt i første ledd bokstavene a, b eller c, kan fengsel inntil 21 år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte.

Presidenten: Her vil presidenten gjøre oppmerksom på en rettelse. Setningen etter bokstav c som begynner med «Straffen kan ikke…», hører til i første ledd.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de også her går imot.

Votering:Komiteens innstilling – med den foretatte rettelse – bifaltes med 66 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.49.15)Videre var innstillet under ny § 147:

Med fengsel inntil 12 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling som nevnt i første ledd, ved å inngå forbund med noen om å begå en slik handling.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot innstillingen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 27 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.49.37)Videre var innstillet:

Ny § 147 b skal lyde:

Med fengsel inntil 10 år straffes den som fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder, med det forsett at formuesgodene helt eller delvis skal finansiere terrorhandlinger eller andre overtredelser av 147 a.

På samme måte straffes den som stiller penger eller andre formuesgoder, eller banktjenester eller andre finansielle tjenester til rådighet for

• a)en person eller et foretak som begår eller forsøker å begå lovbrudd som nevnt i 147 a,

• b)et foretak som noen som nevnt i bokstav a eier eller har kontroll over, eller

• c)et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstavene a eller b.

Medvirkning straffes på samme måte.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Ny § 147 b skal lyde:

Med fengsel inntil 10 år straffes den som fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder, med den hensikt at formuesgodene helt eller delvis skal finansiere overtredelser som nevnt i straffeloven §§ 148, 151 a, 151 b første ledd, jf. tredje ledd, § 152 annet ledd, § 152 a annet ledd, § 152 b, § 153 første til tredje ledd, § 153 a, § 154, § 223 annet ledd, § 224, § 225 første eller annet ledd, § 231, jf. § 232, eller § 233.

På samme måte straffes den som stiller penger eller andre formuesgoder, eller banktjenester eller andre finansielle tjenester til rådighet for

a) en person eller et foretak som begår eller forsøker å begå lovbrudd som nevnt i første ledd,

b) et foretak som noen som nevnt i bokstav a eier eller har kontroll over, eller

c) et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstavene a eller b.

Medvirkning straffes på samme måte.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 63 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.50.12)Videre var innstillet:

II

I lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finland, Island og Sverige gjøres følgende endringer:

§ 12 første ledd første punktum skal lyde:

Til fremme av undersøkelsen og for å sikre utlevering kan de tvangsmidler som er nevnt i straffeprosessloven kap 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b anvendes i samme utstrekning som i saker angående lovovertredelser av tilsvarende art som forfølges her i riket.

§ 16 første ledd første punktum skal lyde:

Overfor den som i en av de stater som er nevnt i § 1 er etterlyst for straffbar handling som etter denne lov kan begrunne utlevering, kan det anvendes tvangsmidler etter straffeprosessloven kap 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b i samme utstrekning som i saker angående lovovertredelser av tilsvarende art som forfølges her i riket.

III

I utleveringsloven 13. juni 1975 nr. 39 gjøres følgende endringer:

§ 15 nr. 1 første punktum skal lyde:

Til fremme av undersøkelsen og for å sikre utlevering kan de tvangsmidler som er nevnt i straffeprosessloven kapitler 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b anvendes i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket.

§ 20 nr. 1 første punktum skal lyde:

Når en person i fremmed stat er siktet, tiltalt eller domfelt for en straffbar handling som kan begrunne utlevering etter denne lov, kan tvangsmidler etter straffeprosessloven kapitler 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b anvendes overfor ham i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket, såframt kompetent myndighet i den fremmede stat ber om det før utleveringsbegjæring er framsatt.

§ 24 nr. 1 skal lyde:

Til bruk for straffesak i fremmed stat kan det på begjæring bestemmes at tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven kapitler 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a, 16 b og 17, skal kunne anvendes på samme måte som i saker om lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

IV

I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endringer:

§ 100 a første ledd skal lyde:

Når forhørsretten behandler en sak etter §§ 200 a, 202 c, 202 e, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a eller 216 b, skal retten straks oppnevne offentlig forsvarer for den mistenkte.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endring:

§ 100 a første ledd skal lyde:

Når forhørsretten behandler en sak etter §§ 200 a, 202 c, 202 e annet ledd, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a eller 216 b, skal retten straks oppnevne offentlig forsvarer for den mistenkte.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes innstillingen med 44 mot 32 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.50.55)Videre var innstillet:

Nytt kapittel 15 b skal lyde:

Kapittel 15 b. Båndlegging av formuesgoder.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

202 d.

Når noen med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av eller forsøk på overtredelse av straffeloven 147 a eller 147 b, kan sjefen eller den stedfortredende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, eller en statsadvokat, beslutte å båndlegge formuesgoder som tilhører

• a)den mistenkte

• b)et foretak som den mistenkte eier eller har kontroll over, eller

• c)et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav a eller b.

Formuesgoder som er nødvendige til underhold av den beslutningen retter seg mot, hans husstand eller noen han forsørger, kan ikke båndlegges.

Beslutningen skal være skriftlig, identifisere den mistenkte og kort beskrive grunnlaget for beslutningen.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget vedrører innledningen i første ledd og lyder:

«I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endringer:

Ny § 202 d første ledd, innledningen, skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av eller forsøk på overtredelse av straffeloven § 147 b, kan sjefen eller den stedfortredende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, eller en statsadvokat, beslutte å båndlegge formuesgoder som tilhører»

Votering:

• 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti til innledningen i første ledd bifaltes innstillingen med 62 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.38)

• 2. Komiteens innstilling til resten av § 202 d bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

202 e.

Påtalemyndigheten skal snarest mulig og senest innen syv dager etter at den har truffet beslutning etter 202 d, bringe saken inn for forhørsretten, som ved kjennelse avgjør om beslutningen skal opprettholdes. Domstolloven 149 første ledd gjelder tilsvarende. Opprettholder retten beslutningen, fastsetter den samtidig en bestemt tidsfrist for båndleggingen. 185 første ledd gjelder tilsvarende. Før retten treffer kjennelsen, skal den mistenkte og andre som saken gjelder, varsles og gis anledning til å uttale seg.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endring:

Ny § 202 e første ledd skal lyde:

Påtalemyndigheten skal snarest mulig og senest innen syv dager etter at den har truffet beslutning etter § 202 d, bringe saken inn for forhørsretten, som ved kjennelse avgjør om beslutningen skal opprettholdes. Også mistenkte og dennes forsvarer kan kreve at det blir holdt rettsmøte til behandling av spørsmålet om båndlegging. Domstolloven § 149 første ledd gjelder tilsvarende. Opprettholder retten beslutningen, fastsetter den samtidig en bestemt tidsfrist for båndleggingen. § 185 første ledd gjelder tilsvarende. Før retten treffer kjennelsen, skal den mistenkte og andre som saken gjelder, varsles og gis anledning til å uttale seg.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 45 mot 31 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.52.20)Videre var innstillet under § 202 e:

Er det strengt nødvendig av hensyn til etterforskningen, kan retten beslutte at varsel som nevnt i første ledd skal unnlates og underretning om kjennelsen utsettes. I så fall skal retten i kjennelsen sette en frist for når underretning skal skje. Fristen skal ikke overstige fire uker, men kan forlenges av retten ved kjennelse med inntil fire uker om gangen. Når fristen løper ut, skal den mistenkte og andre som saken gjelder, underrettes om kjennelsen og om at de kan kreve at retten avgjør om båndleggingen skal opprettholdes.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

202 f.

Dersom retten beslutter å båndlegge formuesgoder etter 202 d, skal påtalemyndigheten snarest mulig vurdere om det er grunnlag for å ta beslag eller heftelse i formuesgodene, jf. kapittel 16 og 17. Dersom vilkårene for å båndlegge ikke lenger er oppfylt, skal båndleggingen uten ugrunnet opphold oppheves. Båndleggingen faller senest bort når saken er endelig avgjort.

202 g.

Påtalemyndigheten kan pålegge andre enn dem som er nevnt i 122 første og annet ledd å yte nødvendig bistand for å båndlegge et formuesgode. Er det aktuelt å begjære utsatt underretning etter 202 e annet ledd, kan påtalemyndigheten pålegge andre enn dem som er nevnt i 122 første og annet ledd å bevare taushet om beslutningen om å båndlegge formuesgodet inntil utsatt underretning blir gitt. Når taushetsplikten har opphørt, skal påtalemyndigheten snarest mulig varsle den som har fått slikt pålegg.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

V

I finansieringsvirksomhetsloven 10. juni 1988 nr. 40 gjøres følgende endring:

§ 2-17 tredje ledd første punktum skal lyde:

Dersom en finansinstitusjon har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, eller til forhold som rammes av straffeloven 147 a eller 147 b, plikter den å foreta nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I finansieringsvirksomhetsloven 10. juni 1988 nr. 40 gjøres følgende endringer:

§ 2-17 tredje ledd første punktum skal lyde:

Dersom en finansinstitusjon har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 b, plikter den å foreta nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 62 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.53.10)

Videre var innstillet:

VI

I utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 gjøres følgende endringer:

Presidenten: Her foreligger to avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet.

Presidenten vil først ta opp forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, som går ut på at saken under VI sendes tilbake til Regjeringen. Forslaget lyder:

«Ot.prp. nr. 61 (2001-2002) om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot terrorisme – gjennomføring av FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september 2001) lovforslaget VI om endringer i utlendingsloven – sendes tilbake til Regjeringen.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 55 mot 21 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.53.58)

Knut Storberget (A) (fra salen):President!

Presidenten: Knut Storberget – til stemmeforklaring.

Knut Storberget (A): Siden vårt tilbakesendingsforslag har falt, vil jeg anbefale vår gruppe å støtte innstillingen, og også forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Videre var innstillet:

§ 29 første ledd bokstav d skal lyde:

• d) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig,

§ 29 første ledd ny bokstav e skal lyde:

• e) når utlendingen har overtrådt straffeloven 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.

§ 30 annet ledd skal lyde:

Utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatelse, kan bare bortvises eller utvises

• a) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, jfr. § 29 første ledd bokstav d,

• b) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i tre år eller mer eller som gjelder overtredelse av straffeloven §§ 162 og 317 jfr. 162, og dette er skjedd for mindre enn fem år siden i utlandet eller for mindre enn ett år siden her i riket. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon som følge av straffbare forhold som nevnt,

• c)når utlendingen har overtrådt straffeloven 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse, jfr. 29 første ledd bokstav e.

§ 58 tredje ledd skal lyde:

Utlending som omfattes av EØS-avtalen, kan utvises når utlendingen har overtrådt straffeloven 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.

Nåværende tredje til sjuende ledd blir fjerde til nytt åttende ledd.

Presidenten: Arbeiderpartiet støtter innstillingen, mens Sosialistisk Venstreparti går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.55.07)

Presidenten: Forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«I utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 gjøres følgende endringer:

§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:

Utvisning etter første ledd bokstav a, b, c og e besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

§ 30 tredje ledd skal lyde:

Utvisning etter annet ledd bokstav b eller c besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.»

Arbeiderpartiet vil støtte forslaget, og presidenten formoder at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot. – Det stemmer.

Votering:Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes med 49 mot 27 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.55.47)

Presidenten: Presidenten vil nå ta opp forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 § 58 gjøres følgende endringer:

Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.

Nåværende fjerde ledd blir femte ledd og skal lyde:

Med unntak for tilfeller som nevnt i tredje ledd besluttes ikke utvisning dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

Femte til sjuende ledd blir sjette til nye åttende ledd.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 63 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.56.17)

Videre var innstillet:

VII

I politiloven 4. august 1995 nr. 53 gjøres følgende endring:

§ 17 b første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:

• 5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven 147 a og 147 b.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I politiloven 4. august 1995 nr. 53 gjøres følgende endringer:

§ 17 b første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:

5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven § 147 b.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 62 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.56.49)Videre var innstillet:

VIII

I lov 15. juni 2001 nr. 65 om gjennomføring av Roma-vedtektene gjøres følgende endring:

§ 16 oppheves.

IX

Ikrafttredelse

Loven her trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves provisorisk anordning 5. oktober 2001 om forbud mot finansiering av terrorisme m.m.

Fra det tidspunkt lov .... om endringer i rettegangslovgivningen m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.) trer i kraft, skal henvisningen til forhørsretten i straffeprosessloven § 202e, første ledd endres til tingretten.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 66 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.57.31)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.