Presidenten: Under debatten er det satt fram 11 forslag. Det er

• forslagene nr. 1-4, fra representanten Anne Enger Lahnstein på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen.

• forslagene nr. 5-11, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet.

Presidenten vil først referere forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa arbeide videre med dagens prosentmodell som grunnlag ved utrekning av barnebidrag. Følgende prinsipp legges til grunn:

• Betydelig omfang av samvær gir rett til nedsetting av bidraget.

• Når bidragsmottaker tjener vesentlig bedre enn bidragspliktig, eller bidragspliktig har lav bidragsevne, kan bidrag utregnes etter skjønn ved at det tas hensyn til bidragspliktiges bidragsevne.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa ta initiativet til et lavterskeltilbud der familier i krise som følge av samlivsbrudd, kan få økonomisk rådgiving og veiledning i forhold til konflikthåndtering.»

Presidenten refererer videre forslagene nr. 5, 6 og 8–11 fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å foreta en grundig vurdering av bestemmelsene om delt bosted når barneloven revideres.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem for Stortinget flere alternative modeller for innkreving av reisekostnader for reiser mellom foreldrenes hjem.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å ikke regne med bidragsmottakers bokostnader i beregningsnøkkelen for beregning av barnebidrag.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere/utrede konsekvenser ved at skattefradraget opprettholdes på bidragsyters hånd, og ikke skattlegges på mottakers hånd.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å ta ut § 12 i utkast til forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge SIFOs «stordriftsfordeler» til grunn for beregningsgrunnlaget av bidraget.»

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i barnelova, forskotteringsloven og i enkelte andre lover (nye regler for beregning av barnebidrag m.m.)

I

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:

§ 44 b første og andre punktum skal lyde:

Reisekostnadane ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadane.

§ 52 andre ledd skal lyde:

Til særlege utlegg så lenge underhaldsplikta varer, kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er eit vilkår at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal dekke. Krav om særtilskot må setjast fram innan eit år etter at dei særlege utlegga kom på. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om særtilskot.

§ 53 andre og tredje ledd skal lyde:

Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.

Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet:

§ 54 første og andre ledd skal lyde:

Foreldra kan gjere avtale om fostringstilskot til barnet.

Dersom dei ikkje vert samde, kan kvar av dei krevje at tilskotsfuten tek avgjerd om tilskotet. Dette kan dei gjere jamvel om dei opphavleg har gjort avtale om tilskotet, men slik at løpande tilskot berre skal endrast dersom reglane i lova vil medføre ei endring på meir enn 10 prosent. Departementet kan gje forskrift om gebyr der tilskotsfuten tek avgjerd om fastsetjing og endring av fostringstilskot.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I lov om barn og foreldre skal § 54 første, andre og tredje ledd lyde:

Foreldra skal gjere avtale om fostringstilskot til barnet.

Der kor dei ikkje vert samde blir fostringstilskotet fastsett som om barnet har delt bustad.

Dersom foreldra ikkje blir samde om fostringstilskotet skal saka avgjerast av domstolen.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen har varslet at de går imot andre ledd tredje punktum i komiteens innstilling.

Det voteres derfor først over forslaget fra Fremskrittspartiet til første, andre og tredje ledd.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.35.06)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til § 54 første ledd og andre ledd første og andre punktum bifaltes enstemmig.

• 2. Komiteens innstilling til § 54 andre ledd tredje punktum bifaltes med 68 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.35.36)Videre var innstillet:

Nåverande åttende ledd oppheves.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 54 a skal lyde:

54 a Offentleg utmåling av fostringstilskot

Tilskotsfuten skal fastsetje tilskotet slik at fastsette utlegg til forsyting av barnet (underhaldskostnadene) vert delte mellom foreldra etter storleiken på inntekta deira. Tilskotet skal likevel ikkje fastsetjast til eit høgare tilskot enn at tilskotspliktige har att fastsette midlar til eige underhald mv. (bidragsevnevurderinga). Tilskotet skal som hovudregel reduserast for skriftleg avtalt eller offentleg fastsett samvær. Har foreldra avtala delt bustad etter lova 35 a, gjeld særskilte reglar.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om utmåling av fostringstilskot etter lova her.

Presidenten: Til første ledd tredje punktum foreligger et avvikende forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen.

Forslaget lyder:

«I lov om barn og foreldre skal § 54 a første ledd tredje punktum lyde:

Tilskotet skal som hovudregel reduserast for skriftleg eller offentleg fastsett samvær, der dette samværet er av eit vesentleg omfang.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen har dessuten varslet at de går imot første ledd første punktum, og det voteres først over dette punktum.

Votering:Komiteens innstilling til § 54 a første ledd første punktum bifaltes med 69 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 17.36.14)

Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens første ledd tredje punktum og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 54 a første ledd tredje punktum og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen bifaltes innstillingen med 70 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 17.36.34)

Presidenten: Det voteres så over paragrafens øvrige ledd og punktum.

Votering:Komiteens innstilling til § 54 a øvrige ledd og punktum bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 56 andre ledd skal lyde:

Indeksreguleringa gjeld også for beløpet som er fastset etter lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven) § 5 første stykket.

§ 58 nytt andre ledd skal lyde:

Der tilskotspliktige med fleire barn ikkje har full tilskotsevne eller samla tilskotsplikt er høgare enn ei viss prosent av inntekta, kan avgjerdsorganet av eige tiltak foreta samla forholdsmessig fastsetjing av tilskota til barna. Dette gjeld i alle typer saker der det kjem minst eit krav om førstegangsfastsetjing, klage eller endring eller der tilskotsfuten av eige tiltak kan ta opp eitt krav. Regelen gjeld uavhengig av om tilskotspliktige har barn med same tilskotsmottakar eller fleire tilskotsmottakarar. Lova 54 andre ledd og 57 første ledd gjeld tilsvarande. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om samla forholdsmessig fastsetjing av tilskot.

§ 59 første, andre og tredje ledd skal lyde:

Tilskotsfuten kan utan opphald fatsetje eit førebels tilskot. Hastar det, kan slik avgjerd takast utan at motparten får seie si meining.

Tilskotsfuten kan etter krav ta førebels avgjerd om å setje ned tilskot utan at motparten får seie si meining. Dette gjeld dersom tilskotsfuten finn det klårt at vilkåra for det er til stades.

Førebels avgjerd etter første og andre stykket gjeld frå og med den månaden kravet om fastsetjing eller endring vart sett fram. Slik avgjerd kan fullførast straks om ikkje anna er fastsett, og gjeld berre til det ligg føre ei endeleg avgjerd i saka.

Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.

II

I lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) skal § 3 første ledd lyde:

Innkrevingssentralen skal alltid kreve inn det samlede underholdsbidrag dersom bidragsmottakeren får utbetalt bidragsforskott etter reglene i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven).

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

III

I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§ 1 Formål

Formålet med bidragsforskott er å sikre at barn som omfattes av loven her etter nærmere regler får utbetalt et underholdsbidrag fra det offentlige hver måned.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag nr. 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen.

Forslaget lyder:

«I lov om bidragsforskott skal § 1 lyde:

Formålet med bidragsforskott er å sikre at barn her får utbetalt et visst minsteunderholdsbidrag fra det offentlige hver måned.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen bifaltes innstillingen med 64 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 17.37.09)Videre var innstillet:

§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:

Retten til forskott faller bort dersom inntekten til den som har rett til å motta forskott på vegne av barnet overstiger 320 ganger fullt bidragsforskott per barn per måned. Departementet gir forskrift om hva som skal regnes for forskottsmottakers inntekt.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstillingen bifaltes med 69 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 17.37.31)Videre var innstillet:

§ 5 skal lyde:

§ 5 Forskottets størrelse

Departementet fastsetter det beløp som kan utbetales som fullt bidragsforskott per barn. Forskott gis med 100, 75 eller 50 prosent av fullt forskott, avhengig av forskottsmottakers inntekt. I tilfeller som nevnt i 3 tredje ledd andre punktum gis alltid fullt forskott med mindre bortfallsregelen i 4 tredje ledd kommer til anvendelse.

Den som setter fram krav om forskott som skal fastsettes ut fra mottakers inntekt, eller som er tilstått slikt forskott, skal selv dokumentere sine inntektsforhold i den utstrekning og på den måte som bidragsfogden bestemmer. Dersom det ikke legges fram slik dokumentasjon, kan krav om forskott avslås eller tilstått forskott stanses.

Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes for inntekt etter paragrafen her og om inntektsgrensene for å kunne få 100 eller 75 prosent av fullt forskott. Inntektsgrensene skal fastsettes under hensyn til antall barn som forskottsmottakeren forsørger og under hensyn til om vedkommende er samboer eller bor alene sammen med barna.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen har varslet at de går imot første ledd andre punktum samt andre og tredje ledd. Det voteres først over de nevnte ledd og punktum.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til § 5 første ledd andre punktum samt andre og tredje ledd bifaltes med 71 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.38.01)

• 2. Komiteens innstilling til første ledd første og tredje punktum bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 6 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:

Det kan da ytes forskott på bidrag fra hver av foreldrene, svarende til fullt bidragsforskott fra hver av dem.

IV

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§§ 15-10 og 22-9 oppheves.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

V

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-43 første ledd ny bokstav h skal lyde:

• h. Barnebidrag og særtilskudd etter barneloven kapittel 7 og bidragsforskudd etter forskotteringsloven.

Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 71 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 17.38.40)Videre var innstillet:

§ 6-32 annet ledd annet punktum skal lyde:

Det gis særskilt fradrag i pensjon o.l. til barn, og i ektefelletillegg etter folketrygdloven.

Nåværende tredje punktum oppheves.

VI

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan iverksette de enkelte bestemmelser til ulik tid.

Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.