Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er:

• forslag nr. 1, frå Oddbjørg Ausdal Starrfelt på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 2, frå Ola T. Lånke på vegner av Kristeleg Folkeparti, Høgre og representanten Inger Stolt-Nielsen

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 62

om familievernkontorer m.m.

I

I lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 34 tredje ledd og § 44 a tredje ledd.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:

§ 4 skal lyde:

§ 4. Legers selvstendige beslutningsansvar

I tilfeller der faglig leder ikke er psykiater eller annen lege, og det er ansatt lege/psykiater ved kontoret, berører ikke dette legens selvstendige beslutningsansvar etter helsepersonelloven 4 tredje ledd.

Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 2, frå Kristeleg Folkeparti, Høgre og representanten Inger Stolt-Nielsen. Forslaget lyder:

«I lov om familievernkontorer skal § 4 lyde:

§ 4. Legers selvstendige beslutningsansvar

Familievernkontorenes personell skal være tverrfaglig sammensatt. Det bør være ansatt psykiater eller annen lege, psykolog og sosionom. Jurist, prest og andre yrkesgrupper med relevant utdanning kan også være ansatt ved familievernkontor.

I tilfeller der faglig leder ikke er psykiater eller annen lege, og det er ansatt lege/psykiater ved kontoret, berører ikke dette legens selvstendige beslutningsansvar etter helsepersonelloven § 4 tredje ledd.»

Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Kristeleg Folkeparti, Høgre og representanten Inger Stolt-Nielsen vart tilrådinga vedteken med 53 mot 25 røyster.(Voteringsutskrift kl. 21.37.04)Vidare var tilrådd:

§ 5 skal lyde:

§ 5. Taushetsplikt

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven 21 og 23 med mindre noe annet fremgår av loven her.

Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 121.

Ny § 5 a skal lyde:

5 a. Taushetsplikt og opplysningsplikt ved mekling

Den som foretar mekling etter lov om ekteskap 26 og barneloven 34 tredje ledd og 44 a tredje ledd, har taushetsplikt etter lov om ekteskap 26 fjerde ledd og opplysningsplikt til barneverntjenesten etter lov om ekteskap 26 a.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Taushetsplikt – samtykke

Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker.

For barn under 16 år, skal samtykke gis av foreldre eller foresatte. Etter hvert som barnet utvikles og modnes skal barnets foreldre høre hva barnet har å si før samtykke gis. Det skal legges vekt på hva barnet mener. Er barnet mellom 12 og 16 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Dersom et barns interesser tilsier det kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysningene skal være undergitt taushetsplikt selv om det foreligger samtykke etter annet ledd.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:

§ 8 skal lyde:

§ 8. Forskning og statistikk

Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk for forskning og statistikk, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene skal gis uten individualiserende kjennetegn.

Til vedtak som nevnt i første ledd kan knyttes vilkår. Den som mottar opplysningene har taushetsplikt og straffansvar etter denne lov.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning og statistikk.

Presidenten: Til fyrste ledd andre punktum ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov om familievernkontorer skal § 8 første ledd andre punktum lyde:

Opplysningene skal så langt det er mulig gis uten individualiserende kjennetegn.»

Det blir fyrst votert alternativt mellom tilrådinga til fyrste ledd andre punktum og dette forslaget, deretter over de øvrige ledd og punktum.

Votering:

• 1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til § 8 fyrste ledd andre punktum og forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken med 43 mot 36 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 21.37.53)

• 2. Tilrådinga frå komiteen til § 8 øvrige ledd og punktum vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

§ 9 nytt annet ledd skal lyde:

Uten hinder av taushetsplikt etter 5 skal fagpersonell ved familievernkontorer av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester 6-2 a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, plikter fagpersonell ved familievernkontorer å gi slike opplysninger.

§ 11 skal lyde:

§ 11. Klientjournal m.m.

Ansvarlig behandler plikter å føre ordnede opptegninger over sin virksomhet. Det skal føres journal over hver klientenhet; par, familier og enkeltklienter. Helsepersonell som fører journal etter denne bestemmelsen plikter derfor ikke å føre journal for den enkelte klienten etter helsepersonelloven 39.

Departementet gir forskrifter om hva klientjournalen skal inneholde og hvordan klientjournal skal føres, herunder regler om supplering, retting og sletting samt oppbevaring og videre behandling.

Klientjournal er ikke konsesjonspliktig etter personopplysningsloven 33.

Plikten til å føre journal gjelder ikke ved mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven §§ 34 tredje ledd og 44 a tredje ledd.

§ 13 skal lyde:

§ 13. Saksbehandling

Der ikke annet fremgår av loven gjelder forvaltningslovens regler. For kontorer som ikke går inn under definisjonen i forvaltningsloven 1 annet punktum, får ikke forvaltningsloven 2 annet ledd anvendelse.

II

I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål gjøres følgende endring:

§ 204 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:

Retten må ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, familievernkontor, postoperatør eller tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste eller teleinstallatør, om ikke departementet gir samtykke.

III

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endring:

§ 118 første ledd første punktum skal lyde:

Retten må ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, familievernkontor, postoperatør eller tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste eller teleinstallatør, hvis ikke departementet gir samtykke.

IV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.