Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Odelstinget - Møte mandag den 28. mai 2001 kl. 13.20

Dato:

Dokumenter: 

Sak nr. 7

Innstilling frå finanskomiteen om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (forhøyelse av avskrivningssats for landbruket)

Talere

Votering i sak nr. 7

Lars Gunnar Lie (KrF) (ordførar for saka): Eg vil starta med å visa til debatten i Stortinget tidlegare i dag, der eg gjorde greie for prinsippa som eg meiner ein skal leggja til grunn for fastlegginga av saldoavskrivingssatsar.

I samband med budsjetthandsaminga sist haust vart satsen for saldogruppe g endra til 2 pst., og satsen for saldogruppe h vart endra til 0 pst. Regjeringa gjer i Ot.prp. nr. 50 for 2000–2001 framlegg om at saldogruppe g i landbruket vert sett til 4 pst., noko vi sluttar oss til. Dette vert gjort ved å gjera framlegg om eit tillegg til skattelova § 14–43 andre lekk, ved ein ny bokstav c, for å få ei praktikabel avgrensing. Dette er Kristeleg Folkeparti samd i. Samstundes vil eg leggja til at også saldogruppene g og h må vurderast i samband med den meldinga Regjeringa har varsla at ho skal leggja fram til hausten.

Med dette vil eg tilrå innstillinga.

Børge Brende (H): Avskrivningsreglene er en viktig del av næringsbeskatningen. Avskrivningsreglene er med på å avgjøre hvor stort en bedrifts skattbare overskudd blir i det enkelte år. Sammen med bl.a. den formelle skattesatsen på selskapsoverskudd bestemmer avskrivningsreglene dermed den reelle skattebelastningen på næringslivet. Helt siden Aarbakke-utvalget la frem sin utredning i 1989, har det vært bred enighet om prinsippene for fastsettelse av avskrivningssatsene. Satsene stod urørt fra skattereformen i 1992 til budsjettforlikene mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene i 1999 og 2000, som et ledd i å skaffe inndekning i budsjettavtalene.

Regjeringen har lagt på bordet en sak hvor landbruket er den eneste næring som skal fritas for endringene i saldoavskrivningene. Det finnes ikke noen argumenter fra Regjeringens side for denne saken. Man forsøker overhodet ikke å gi noen begrunnelse for en slik særbehandling av landbruket. Det er selvsagt fordi det ikke finnes noen argumenter for at landbruksnæringen rammes annerledes enn det øvrige næringslivet av de uforsvarlige innstramningene i avskrivningssatsene som Arbeiderpartiet står bak.

Også næringsdrivende i landbruket har krav på forutsigbare rammebetingelser. Endringer i avskrivningssatsene får like problematiske virkninger i denne næringen som i andre. Høyre har gått imot innstrammingene som flertallet har foretatt i avskrivningsreglene. Landbruket ville med Høyres politikk hatt gunstigere avskrivningsregler enn det som i dag legges til grunn. Vi er imot at den enkelte næring uten noen form for begrunnelse skal plukkes ut og gis særbehandling. Denne fremgangsmåten innebærer i realiteten at Regjeringen – med støtte fra sentrumspartiene – driver aktiv forskjellsbehandling.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 7.

(Votering, sjå side 538)

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (forhøyelse av

avskrivningssats for landbruket)

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 annet ledd ny bokstav c skal lyde:

c.driftsmidler som omfattes av første ledd g og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 22. august 1973 nr. 3 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidler kan avskrives med inntil 4 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks og gjelder med virkning fra og med inntektsåret 2000.

Presidenten: Høgre og Framstegspartiet har varsla at dei går imot.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 56 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.59.07)

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Presidenten reknar med at Høgre og Framstegspartiet også her vil røyste imot. – Det blir nikka.

Votering: Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedteken med 56 mot 21 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.59.42)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.