Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte med inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Lund (Sp) (ordfører for saken): Dyrevernloven § 5 a er ifølge proposisjonen foreslått endret primært for å presisere at lovens bestemmelser om tilsyn og stell også omfatter tamrein på beite. En enstemmig komite støtter Regjeringens forslag.

Regjeringens forslag om tillegg til samme paragraf for å presisere hva godt tilsyn og stell av beitedyr skal være, er foreslått fjernet av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med det. Deler av det foreslåtte tillegget er oppfattet som et forsterket hjemmelsgrunnlag for den praktiseringen av loven som departementet i dag fører, og som det er stor uenighet om.

Senterpartiet mener at dyrevernnemndene verken har eller bør ha den myndighet som departementet påstår, i rovdyrsaker. Der er vedtaket fra Lierne, referert i innstillingen, det klareste eksempel.

Komiteen har mottatt henvendelser fra grunneierorganisasjoner, fra Utmarkskommunenes Sammenslutning, og fra mange dyrevernnemnder. Disse forlanger en ny lovbehandling som tar utgangspunkt i at rovdyrforvaltningen skal skje med utgangspunkt i rovdyrloven, at tap av beitedyr skal holdes på et akseptabelt nivå med tiltak etter den loven, at dyrevernnemndene ikke skal ha kompetanse som forvaltningsorgan etter rovdyrloven, og at det offentlige har avklart det økonomiske ansvaret for tap og for tapsreduserende tiltak i rovdyrutsatte områder.

Jeg antar at en konsekvens av at Regjeringens forslag til tillegg til § 5 a er barbert bort, vil være at Regjeringen kommer tilbake med et lovforslag som rydder opp i forvaltningsansvaret og det økonomiske ansvaret knyttet til rovdyrforvaltningen, og der konsekvensene er utredet for næringsutøvere og for det offentlige.

Den oppryddingen omfatter langt mer enn denne loven. Et sånt lovforslag må baseres på en politisk løsning på det dilemmaet i forhold til rovdyr, beitedyr, dyreeiere og utmarksutnytting som den nye rovdyrforvaltningen har medført. Arbeidet må starte med den evaluering av forebyggende tiltak mot rovdyrskader som en enstemmig næringskomite bad om i mai i år. Den skulle endog framlegges inneværende år.

Heller ikke når det gjelder spørsmålet om kastrering av smågris, får Regjeringen støtte fra Arbeiderpartiet, men fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre lagde Arbeiderpartiet en instruksjon til Regjeringen om snarest mulig å fremme et nytt lovforslag som forbyr dyreeiere å kastrere gris endog i en kort overgangsperiode før et totalforbud kan tre i kraft. Bare folk med universitetsutdannelse skal få lov til å kastrere smågris, og bare etter bedøvelse. Hvordan flertallet kan vite at den fremgangsmåten er så mye bedre for smågrisen, er vanskelig å vite.

Et faktum er ifølge departementet at ingen land i Europa i dag har totalforbud mot kastrering, ei heller påbud om universitetsutdanning for den som kastrerer, eller bruk av bedøvelse når grisen som kastreres, er yngre enn en måned. Og spørsmålet er da: Hvorfor skal Norge være et foregangsland på det området?

Det er ingen tvil om at svinekjøttprodusentene i Norge gjerne vil slutte å kastrere, ut fra dyrehensyn og fordi den jobben er utrivelig på alle vis. Det kan imidlertid trengs en tidsfrist for å få fortgang i avlsarbeidet og i arbeidet med utvikling av testmetoder slik at slakt med rånelukt blir en overkommelig mengde som det kan finnes anvendelse for.

Jeg håper departementet i det videre arbeidet med denne saken vil ta praktiske og økonomiske hensyn i tillegg til dyrevernhensyn, sånn som det også er lagt opp til i denne proposisjonen. Jeg håper at også Arbeiderpartiet i Stortinget vil bry seg om sånne forhold.

Senterpartiet vil ut fra dette stemme mot innstillingens B.

Erling Brandsnes (A): Med dagens behandling av endringer i dyrevernloven og de vedtak som blir fattet, blir dyrevernet og dyrevelferden styrket.

Det er viktig å understreke at bedring av dyrs helse og trivsel må være førende ved endringer av dyrevernloven. Det er dyrevelferden som må stå i sentrum. Så vet vi at endringer og forbedringer kanskje ikke kan skje så fort som mange ønsker, da det finnes både praktiske og av og til økonomiske hindringer for å få til en hurtig gjennomføring.

På et vis vil dette bety at både hjerte og hjerne må være tilstede ved behandlingen av dyrevernloven. Det ideelle må tilpasses det mulige. Imidlertid er det viktig at hvert steg vi tar, fører til en forbedring av dyrs rettsvern, velferd og helse.

Dagens behandling blir heller ikke den siste i endringen av dyrevernloven. Ny forskning og ny kunnskap vil trolig føre til framtidige revisjoner. Statsråden har også varslet at han vil sette i gang en større gjennomgang av forhold knyttet til ulike former for dyrehold og dyrenes velferd. Dette er et viktig og godt initiativ fra statsrådens side.

Mest oppmerksomhet i denne saken har kastrering av gris og tamrein fått, ved siden av endringer av § 5a, som angår stell og tilsyn av dyr på beite.

Imidlertid blir det også vedtatt andre viktige endringer. Her kan nevnes at loven skal gjelde innenfor slakterienes områder, og at det kan gis mulkt ved brudd på loven. Strafferammen er økt for svært grove brudd på dyrevernloven, og dyr brukt i opplæring og undervisning får samme rettsvern som dyr brukt til forskning.

De foreslåtte endringer av § 5a med hensyn til stell og tilsyn av dyr på beite, ble av flere organisasjoner oppfattet primært å gi dyrevernnemndene utvidet mulighet til å fatte vedtak når det var angrep eller fare for angrep av rovdyr. Departementet på sin side har understreket at § 5a i første rekke var foreslått endret for at tamrein også skulle omfattes av loven, og at loven ellers ikke skulle gi verken utvidet tilsynsplikt for dyreeier eller myndighet til dyrevernnemndene i forhold til dagens lov. Det er også verdt å merke seg at Lovavdelingen i Justisdepartementet under sterk tvil hadde antatt at tamrein ikke var omfattet av § 5a. Disse ulike synspunktene har ført til at et flertall i komiteen har foreslått en endring i § 5, slik at denne nå uomtvistelig omfatter tamrein. Samtidig slutter en seg til departementets tolkning av § 5a, at denne paragrafen allerede i dag gir dyrevernnemndene myndighet til å gi nødvendige pålegg.

I utgangspunktet er kastrering av dyr forbudt. Så er det gjort visse unntak. Tamrein skal etter loven kastreres av veterinær, men driftsformen for tamrein er slik at det er nødvendig å åpne for at andre enn veterinær kan utføre inngrepet.

For gris blir det fortsatt lov til å kastrere grisunger som er under en uke gamle. Tidligere var dette lov inntil grisen var en måned gammel. Inngrepet kan utføres av lekfolk og uten bedøvelse. I utgangspunktet var det foreslått at all kastrering avvikles seinest i 2007.

Et flertall i komiteen mener det er viktig å forsøke å framskynde dette tidspunktet, slik at kastrasjon kan opphøre tidligere enn 2007. Dette er bakgrunnen til forslag B.

Dette forslaget vil føre til en ny gjennomgang av mulighetene for å få til forbudet tidligere enn 2007. Ved vurderingen må en ta hensyn til både økonomi og mulighetene for praktisk gjennomføring. En forutsetter at både veterinærmyndigheter, produsenter og andre med innsikt i problemstillingene blir tatt med på råd. Jeg vil gjerne understreke at det er stor enighet om at et forbud skal komme seinest i 2007. Kan en få gjennomført dette før, må det være en fordel sett ut fra et dyrevernssynspunkt, og som nevnt før, det må være dyrevernet som er i fokus ved behandlingen av dyrevernloven.

Fra en ny sak fremmes og til vedtak blir fattet vil det høyst sannsynlig bli en overgangsperiode før forbud mot kastrasjon blir innført. I denne overgangsperioden vil det bli lagt til grunn at kastrering av gris blir utført av veterinær og med bruk av bedøvelse.

Det er klart at dette vil sette nye krav til næringen om utvikling av nye metoder og måter å drive på. En skal i denne sammenheng huske på at det er en tendens også i andre land at en går mer og mer bort fra kastrering av gris.

Øystein Hedstrøm (Frp): Fremskrittspartiet ønsker en streng lovgivning som sikrer en hensynsfull behandling av dyr. Vi inngår derfor i det flertall i innstillingen som mener dyrenes ve og vel må settes i høysetet, og at Norge må ligge i front i arbeidet for et godt dyrevern.

Komiteen har vurdert spørsmålet om tamrein og tilsynsplikt med bakgrunn i dyrevernloven § 5a. For oss er det viktig å understreke at også tamrein er underlagt tilsynsplikt, slik det er nedfelt i gjeldende lovverk. Vi forstår Regjeringens forslag dit hen at forslaget om dette i proposisjonen er nødvendig for å presisere at tamrein omfattes av bestemmelsen om tilsyn. Dagens lovtekst er ikke uten videre tilpasset rein, og kan gi rom for tolkingsfeil. Det er derfor på sin plass med en tilføying om tamrein, slik at ingen lenger kan være usikker på hva som omfattes av bestemmelsen om tilsyn.

Lovforslaget som behandles, berører spørsmålet om kastrering av gris. Lekfolk kan etter någjeldende lov utføre dette inngrep når grisene er under en måned gamle, og uten bruk av bedøvelse. Etter forslaget vil lekfolks adgang til å kastrere bli begrenset til å gjelde griser som ikke er mer enn en uke gamle. Videre er det inntatt en hjemmel for å forby kastrering i framtiden. I en overgangsperiode kan det bli krevd at kastrering skal foretas av veterinær og med bruk av bedøvelse. Landbruksdepartementet mener at en i løpet av noen år skal ha funnet metoder som gjør kastrering unødvendig.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig å innta et mer offensivt standpunkt til disse spørsmålene, ikke minst for å sikre en hensynsfull behandling av dyr. Vi er primært imot kastrering av gris, fordi det er unødvendig. I overgangsperioden fram til et forbud innføres, må dyrene få bedøvelse som smertelindring ved inngrepet, og det bør utføres av veterinær. Denne mening støttes av sentrale instanser som Den Norske Veterinærforening, Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn. Så vidt jeg vet, er det bare Norsvin som stiller seg skeptisk til et forbud mot kastrering, og til at kun veterinærer skal utføre inngrepet i overgangsperioden fram til innføring av et forbud.

Fremskrittspartiet ønsker ikke å tillegge særinteresseorganisasjonen Norsvin avgjørende vekt i denne sammenheng. Økonomiske argumenter kan ikke veie tyngst, fordi kastrering er et svært smertefullt kirurgisk inngrep. Grisungene påføres intense smerter i forbindelse med og i timene etter selve inngrepet. Deretter følger en periode med sårsmerter. Kastrering av gris medfører generelt sett dårligere helse, og kastrater er mer utsatt for infeksjon.

Ute i Europa ser man en utvikling hvor man mer og mer går bort fra kastrering. Man takler det forhold at en liten prosentuell andel som ikke er kastrert, kan utvikle noe avvikende lukt og smak på kjøttet. Men næringen ute har lært seg å se muligheter og ikke bare problemer.

Fra Fremskrittspartiets ståsted er det gledelig at et flertall i komiteen tar til orde for at kastrasjon av gris må opphøre så snart det er praktisk og økonomisk mulig. Det er gledelig når det samme flertall mener at ethvert kirurgisk inngrep som anses for å være slik at det gir betydelig smerte, skal utføres av veterinær og ved hjelp av bedøvelse som en ordning i overgangsperioden, inntil totalforbud er realisert. Regjeringen vil pålegges å fremme et nytt forslag i tråd med flertallets føringer. Vi håper at departementet kan fremme saken for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2001. Det vil være et viktig ledd i arbeidet med å bedre dyrenes velferd.

Randi Karlstrøm (KrF): Dyra er våre medskapninger, og dyrevelferd er en viktig del av menneskelig velferd. De som arbeider med og lever av det dyra produserer av verdier, føler også med dyra som sine medskapninger. På alle gårder er det sorg når det er slaktetid. Min bestemor, som var bonde hele sitt liv, sa hun gråt over alle dyr som forlot gården i slaktebil, eller ble trukket til slaktebenken. Likevel lærte jo vi barna å røre i blod ved slakting, og vi visste hvor kjøttet kom fra. Men noen nektet å spise sine venner i en periode i barndommen, da sannheten om livets næringskjeder gikk opp for dem.

Arbeidet med endringer i dyrevernloven ble startet og sendt på høring av regjeringen Bondevik. Et av hovedargumentene var å slå fast at tamrein skal omfattes av dyrevernloven. Tamreindrift er nå presisert inn i § 5a i loven, slik at det ikke lenger skal være noen forskjell mellom reindrift og annen husdyrproduksjon i utmarka.

Likevel har komiteen presisert at her må en bruke vett og forstand overfor en næring som ikke bare kan hente hjem sine dyr «før frost og snøfall er ventande om hausten», slik som det står i lovformuleringen. Reindrift er en næring som alltid drives ute i naturen, der reinen utsettes hele året for vær og vind, i alle slags årstider, for fare ved flytting og for rovdyr. Etter Kristelig Folkepartis syn skal en ikke kunne anse rovdyrtap som manglende dyrevern. Etter vårt syn vil dette være en privatisering av rovdyrpolitikken og en statlig ansvarsfraskrivelse for en utilstrekkelig rovdyrpolitikk.

Når det gjelder kastrasjon av voksen reinsbukk, vil komiteen understreke at en bør tillate kastrasjon av reinsbukk hvis det er nødvendig for den enkeltes reindrift. Dette gjelder etter mitt syn spesielt i Finnmark, der det etter manges syn er nødvendig for at man skal kunne drive den nødvendige driftsformen med lange vandringer mellom sommer- og vinterbeite. Da er kastratene rolige dyr som gjør flokken lettere å håndtere. Imidlertid skal ikke kastrasjon tillates uten bedøvelse og skal i utgangspunktet foretas av godkjente veterinærer. På grunn av avstand og urimelig store kostnader ved pålagt bruk av veterinær til slik kastrering vil imidlertid komiteen fastslå at lekfolk bør kunne få anledning til å skaffe seg nødvendig undervisning og kompetanse til sjøl å kunne utføre slike inngrep. Det har også Regjeringa tatt til orde for i proposisjonen. Men en slik ordning krever en utredning og vil ta tid, og jeg vil be departementet om å få dette meget raskt på plass.

For å iverksette en drift innen reindriftsnæringen som er tilpasset en slik lov, vil det gå noe tid. Her må departementet ha et praktisk syn og sikre dekning av kostnader og en god gjennomføring ved å være i tett dialog med både faglag, forvaltning og ledere innenfor reindriftsmiljøet, og også følge opp i reindriftsavtalen med dekning av kostnader. Det vil bli krevende. Men her må det gjøres en god jobb mot næringen, ellers kan iverksettingen bli meget vanskelig. Et slikt pålegg, som oppfattes entydig som et kulturbrudd i en situasjon der mange utøvere på grunn av rovdyrskader ikke har dyr å slakte, føles ikke som god timing fra statens side, og det kan man forstå.

Jeg tror presiseringen av at tamrein skal omfattes av loven om dyrevern er viktig for næringens omdømme og for næringens mer myke kulturverdier og tradisjoner. Dyreomsorg er grunnfestet i reindriftskulturen – bare spør kvinnene.

Over tid vil også endring i driftsform med økt kalveslakt kunne spare beitet og veterinærkostnader. Men igjen vil jeg påpeke den faktiske situasjonen for flere i reindrifta. De har ingen kalver å slakte på grunn av rovdyrskade, og det er dermed ingen som kan betale veterinærene. Så bruk praktisk folkevett ved iverksetting av forbudet mot reindriftas tradisjonelle metoder innen kastrasjon!

Fordi Stortinget ligger på Østlandet har naturlig nok diskusjonen om hvor raskt lovforbudet mot kastrering av grisunger skal iverksettes, fått mest fokus. Regjeringa foreslo at lovforbudet skal iverksettes først i 2007. Dette støtter vi fullt ut.

Alle er enige om innføring av krav om veterinær, men vi har villet markere at dette også har en praktisk og økonomisk side som på ingen måte er tatt hensyn til. Vi har foreslått et «spleiselag» mellom næringen, staten og forbrukerne, uten at flertallet har villet støtte oss på det.

Så lenge disse realitetene ikke finner sin løsning, har vi litt for liten tillit til at en god gjennomføring er mulig med flertallets tidsplan. Hvis det er mulig å gjennomføre det etter den tidsplanen, er vi glad for det, men vi tror at de praktiske og økonomiske realitetene etter hvert vil sige innover flertallet.

Presidenten: Presidenten annonserte Ivar Kristiansen som neste taler. Det viser seg å være feil. Det skal være Ansgar Gabrielsen.

Ansgar Gabrielsen (H): Det har ingenting å gjøre med den veterinære innsikt hos Høyres to representanter i næringskomiteen, og at den ene fremstår som bedre enn den andre. Men man kan tidvis føle seg hensatt til veterinærinstitutt når en hører innleggene. Som presidenten forstår, er det ikke ubetydelige kunnskaper som er samlet i næringskomiteen!

Det som er hovedtemaet i debatten, og som for så vidt har vært det i debatten som har gått, går på kastrering av gris. Kunne grisene – jeg holdt på å si – ha vært til stede i dag, så hadde det vært 650 000 glade griser, tror jeg. Nå er de ikke det, så jeg får snakke til dem som er her!

Det vi i dag gjør, er å vedta prinsippet om å avvikle noe som jeg vil betegne som en metode for kastrering som antas å ha sin opprinnelse så langt tilbake at i hvert fall ingen i denne sal husker det, det må være i den mørkeste middelalder, antakeligvis. At Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremdeles har håndbremsen på, er for så vidt ikke noen stor overraskelse, men jeg har skjønt det slik at delelinjene internt i hvert fall i Kristelig Folkeparti har gått mellom kvinner og menn, som sannsynligvis har hatt litt forskjellig standpunkt. Det er for så vidt også forståelig.

Det som er hovedsaken i dyrevernloven når det gjelder kirurgiske inngrep og bedøvelse, er at det er et forbud mot at andre enn veterinærer skal gjøre kirurgiske inngrep, og det er et forbud mot å foreta kirurgiske inngrep uten bedøvelse når det må antas å gjøre «mykje vondt». Det er vitenskapelig slått fast at kastrering gjør «mykje vondt», som det står i høringsnotatet fra den daværende Bondevik-regjeringen.

Høyre tok relativt tidlig standpunkt til denne saken, og innstillingen er jeg veldig glad for ved at vi har fått tilslutning til et prinsipp om at vi så raskt som mulig skal innføre et forbud mot kastrering. Vi har lagt til grunn dyreetikk og dyrevelferd oppi det hele, og i mindre grad vært villig til å skjele til kostnadene knyttet til dette. Det må etter mitt skjønn være underordnet. Hvordan dette skal gjøres i siste instans, om det skal gjøres ved «spleiselag», som er et ofte benyttet ord når man ønsker å bevilge alt fra statskassen, får vi komme tilbake til siden.

Jeg vil bare uttrykke glede over at vi har fått til det vi nå har fått til. At ingen andre land har vedtatt dette, gjør meg ingenting. At vi går foran på dette området, syns jeg er veldig bra, og det lover veldig godt.

Det standpunktet som vi går inn for, er for øvrig helt i overensstemmelse med det som var statsråd Gjønnes" og Bondevik-regjeringens standpunkt i sin tid i forbindelse med høringsuttalelsen. Morten Lund påpekte noen ganger at Arbeiderpartiet i denne innstillingen går imot sin statsråd og imot Regjeringen. Det kan man jo i varierende grad kommentere og mene eller ikke mene, men jeg synes det ser ut som om statsråden tar dette veldig fint.

Presidenten: Den reglementsmessige tid er over om et øyeblikk. Presidenten vil imidlertid foreslå at dette møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet. – Dette anses som bifalt.

Karin Andersen (SV): SV vil stemme for alle forslagene i innstillingen. Det er mange gode forbedringer i lov om dyrevern, og behandlingen i komiteen har gjort forslagene enda bedre. Jeg vil gi ros til Arbeiderpartiet, som har maktet å bevege seg enda litt lenger enn det Regjeringen har gjort, og jeg vil spesielt gi ros til Høyre for å ha dratt i land flertall mot kastrering av gris uten bedøvelse. Jeg oppfatter at de har gjort det ut fra et verdistandpunkt, hva som er riktig og galt. Det burde Verdikommisjonens partier også ha gjort, men det utgangspunktet har på en måte forduftet her. Nå prates det om økonomi, om hvor dyrt dette blir, og alle andre gjør det, og da må vi gjøre det også.

Med vantro har vi i SV lest sentrumspartienes merknader om kastrering av smågris uten bedøvelse. Den som trur at kastrering uten bedøvelse ikke er verre enn med bedøvelse, kan prøve sjøl. Kastrering er fjerning både av testikler og sædledere. Det er et alvorlig inngrep. Å etterlyse dokumentasjon på «dyreetiske gevinster» av å slutte med denne praksisen er tragisk og uetisk. Gris brukes faktisk som treningsobjekter for kirurgiske inngrep på mennesker fordi vi er så like. Og så argumenterer Senterpartiet og Kristelig Folkeparti med at her må Norge ikke ha et særnorsk regime og verken skille oss ut eller gå foran EU. Hvordan i all verden skal vi som er mot medlemskap i unionen fordi vi mener at vi på sjølstendig politisk og etisk grunnlag vil ha frihet til å ha en bedre politikk – og til å gå foran bl.a. i kampen for rein og trygg mat og mot de farer som industrilandbruket påfører dyr, miljø og forbrukere – bli truverdige når vi ikke bruker en slik mulighet som det vi har i dag? Her kan vi gå foran, og flertallet er faktisk med for en gangs skyld. Jeg har lyst til å si: Gratulerer! Og så står altså Senterpartiet og Kristelig Folkeparti igjen som politiske kastrater.

Vi gir norsk landbruk et dyreetisk kvalitetsstempel i dag som ingen andre har, og det er ikke noen tvil om at forbrukerne vil sette pris på dette. Dyr som skal bli verdifull og sunn mat, skal ikke håndteres som om det var et stykke tre. SV vil slåss for at norsk landbruk skal produsere hoveddelen av norsk mat også i framtida, og vi ser muligheter også for eksport. Da må vi være bedre, vi må beholde og øke forspranget, som ministeren pleier å si. Dyreetikk, dyrevern og miljø må være en av hovedstrategiene i en slik ny, framtidig landbrukspolitikk.

Presidenten: Presidenten antar at begrepet «politiske kastrater» ikke uten videre passer inn i det parlamentariske språket.

Leif Helge Kongshaug (V): Venstre mener det er viktig at dyrevernloven evalueres med jevne mellomrom av Stortinget, for å foreta presiseringer og gjennomføre nødvendige endringer. Vi lever i et samfunn i endring. Vi er vitne til at konkurranse og økonomiske interesser er en del av hverdagen. I den forbindelse er det viktig med et tydelig regelverk som tilkjennegir hva som er dyrevernmessig forsvarlig, og at en tilnærmer seg saker også på prinsipielt grunnlag.

Når det gjelder tilsyn og stell av dyr på beite, foretar komiteen en presisering av reineiers ansvar på dette området. For Venstres del vil en understreke at det lovverket en har i dag som regulerer tilsyn og stell av dyr på beite, er tilstrekkelig for å kunne ivareta dyrevernet på en hensiktsmessig måte. Alle er enige i målsettingen: å redusere tap av dyr på beite på grunn av rovdyr. Men det har med myndighetenes troverdighet å gjøre at rovdyrkonflikter på prinsipielt grunnlag løses med politiske virkemidler og tiltak innenfor dette saksområdet, og ikke gjennom en tilpasset og tilstrammet bruk av allerede eksisterende dyrevernlov. Derfor er det etter Venstres mening viktig at departementet følger opp næringskomiteens merknad i landbruksmeldingen om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med evaluering av forebyggende tiltak mot rovdyrskader. I den sammenheng er det riktig å se på eventuelle endringer i dyrevernloven på områder som har med stell og tilsyn av dyr på beite å gjøre. Jeg viser for øvrig her til saksordførerens innlegg.

Det andre området med delt innstilling fra komiteen gjelder kastrering av gris. Som en av de siste som har ordet i denne saken, er det unødvendig tidsspille å gjenta argumentasjonen og bakgrunnen for flertallets syn. Jeg viser her til tidligere innlegg. Men jeg synes det er positivt at regjeringspartiet i denne saken er villig til å være med og justere Regjeringens opprinnelige standpunkt. Etter min mening er føringene som er lagt i flertallsmerknaden, framtidsrettede. Selv om flertallets syn åpenbart vil føre til en fordyrelse i en overgangsperiode, noe det selvfølgelig må tas hensyn til under jordbruksforhandlingene, vil endringene etter min mening føre til at næringen kommer styrket ut på sikt. Det er viktig å understreke at kastrasjon av smågris, uavhengig av om det anvendes bedøvelse eller ikke, vil være en så vidt stressende og smertefull påkjenning for dyret at det må gjøres en forsterket innsats i arbeidet for at slike inngrep blir unødvendige.

Det er også en prinsipiell side og et dyreetisk moment at kirurgiske inngrep og bruk av bedøvelse ikke utføres av legfolk, men av kvalifisert personell. Som tidligere sagt, må en forvente at både innføring av totalforbud og etablering av en overgangsordning har både praktiske og økonomiske konsekvenser. Derfor er det rett at vi tar oss tid til at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et lovforslag der også disse konsekvensene er belyst og tatt hensyn til.

Ellers vil jeg bare til slutt påpeke noe som har vært lite berørt i debatten så langt, nemlig at det gjennom denne behandlingen gis hjemmel til å kunne gjennomføre pålegg til slakteri med tvangsmidler. Det er i de fleste tilfeller et mer hensiktsmessig middel enn å anmelde forhold. Det er jevnt over høy dyreetisk standard ved våre slakterier. Det skal det også være. Dog er det viktig med hensiktsmessige virkemidler der dyrevernet likevel ikke er godt nok ivaretatt. En høy dyreetisk standard er viktig i alle ledd i næringen. Det tjener ikke minst næringen selv på i det lange løp.

Så helt til slutt en bemerkning til representanten Karin Andersen, som omtalte sentrumspartiene som en gruppe ved denne anledningen. Jeg vil bare vise til at når det gjelder kastrering av smågris, har vi skilt lag med våre ellers så gode kamerater i ulike politiske sammenhenger.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Regjeringen er opptatt av dyrevelferd og dyrevern i en bred sammenheng. Den oppmerksomhet som disse spørsmålene får i media og samfunnet for øvrig, både her i landet og internasjonalt, viser også at dette er et område som i stadig økende grad berører folks hverdag. Dette gjelder både hensynet til dyrevelferd generelt og de krav som stilles til en etisk produksjon av matvarene.

Det er på dette grunnlaget jeg har besluttet å starte en bred gjennomgang av forhold knyttet til ulike former for dyrehold i vårt land. Siktemålet er å få en klargjøring av hvilke former for dyrehold og dyrevelferd som vi vil ha i årene som kommer. Målet er at resultatet av denne gjennomgangen skal legges fram for Stortinget i en melding i løpet av 2002.

Regjeringen mener at Norge skal ligge i forkant når det gjelder dyrevern i Europa, og de endringsforslagene som er lagt fram i Ot.prp. nr. 68, spesielt når det gjelder forslagene vedrørende kastrering av gris og tamrein, vil etter min oppfatning styrke vår posisjon.

Jeg er derfor glad for at Regjeringen i hovedsak har fått tilslutning til de endringer som er foreslått. Jeg er spesielt glad for komiteens merknader om at dyrenes ve og vel må være førende for arbeidet med endringer i dyrevernloven, og at den foreliggende proposisjon anses å være et skritt i riktig retning mot målet om å ligge foran i arbeidet med dyrevern.

Et av Regjeringens forslag har til hensikt å sikre at tamrein på beite blir omfattet av dagens bestemmelser om tilsyn og stell av dyr. Etter mitt syn er det viktig å få klarhet i usikkerheten omkring lovfortolkningen på dette punkt. Jeg er derfor glad for at komiteen er enig i at tamrein på beite var ment å skulle omfattes av eksisterende bestemmelse, og at den derfor er enig med Regjeringen i at det er behov for en presisering.

Jeg tar til etterretning at komiteen er av den mening at presiseringen kan imøtekommes ved å tilføye ordene «herunder tamrein» i første setning i § 5 a, og at annet ledd i § 5 a kan strykes. Intensjonen i Regjeringens forslag vil etter min mening kunne oppfylles med de endringer komiteen har fremmet, selv om jeg på egne vegne kunne ha ønsket en mer utdypende presisering i tråd med Regjeringens forslag.

Jeg vil understreke at Regjeringen mener at dagens lovverk setter krav om at dyreeier skal sørge for tilsyn med alle dyr, uansett hvilke forhold disse dyrene kan bli utsatt for, dette gjelder også småfe som går fritt på utmarksbeite. Tilsvarende har dyrevernsnemndene en plikt til å føre tilsyn og gi de pålegg de finner nødvendige, uansett hvilke forhold som er årsak til dyrenes lidelser.

Når det gjelder kastrering av gris, foreslår komiteen at Regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med et lovforslag som bygger på de anførte merknader i komiteens innstilling. Komiteen mener at innføring av et forbud mot kastrering fra 2007 ikke er tilstrekkelig. Jeg tolker dette slik at komiteen ber Regjeringen om å innføre et forbud før denne tid, og at bedøvelse også er viktig i forhold til overgangsperioden.

Regjeringen mente denne overgangsperioden var nødvendig for at næringen skal kunne finne praktiske og økonomiske løsninger den kan leve med. Regjeringen vil foreta en fornyet vurdering av både de praktiske og økonomiske sider av saken ut fra flertallets premisser, og vil komme tilbake til Stortinget i løpet av vårsesjonen med en ny proposisjon. Jeg konstaterer at komiteens flertall på dette grunnlaget støtter Regjeringens forslag til lovendringer.

Jeg vil til slutt si meg tilfreds med at komiteen har sluttet seg til de øvrige endringsforslagene uten merknader.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Lund (Sp): Jeg er av den formening at de som bryr seg aller mest om dyrenes ve og vel, er de som er dyreholdere i Norge – som steller dyrene til daglig, og som er avhengig av at de trives. Når det da framstilles som om dagens norske dyrehold inneholder element av dyreplageri – som det må bli slutt på øyeblikkelig – syns jeg det er drøyt. Og det er da dagens måte å holde gris på vi diskuterer nå. Jeg ønsker at statsråden også bekrefter at dagens måte å kastrere gris på ikke er å betrakte som dyreplageri.

Senterpartiet er med på en merknad der vi refererer til uttalelser fra dem som jeg vil tro kan aller mest når det gjelder å vurdere hva som er mest vondt. Det er altså disse uttalelsene vi har referert til, for vi har ikke så mye annet å holde oss til. Og ut fra det har vi støttet det som var Regjeringens opplegg for en overgangsperiode, som innebærer at kastrering skal bli forbudt, men at vi skal ha strengere regler i en overgangstid.

Ellers vil jeg benytte anledningen til å henvise til den merknaden i innstillingen om norsk landbruk og matproduksjon som gikk på at vi ville ha en tilbakerapportering omkring forebyggende tiltak mot rovdyrskader. At det er dyreplageri for de beitedyrene som blir rammet, tror jeg ikke det er noen uenighet om, og det er viktig å få redusert dette. Det ble satt en frist til ut inneværende år for Regjeringen til å legge fram en sak om de forebyggende tiltakene mot rovdyrskader. Hvordan ligger det an med Regjeringens tempoplan når det gjelder den saken?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg tror representanten Lund har rett i at vi har en bondestand i Norge som legger stor vekt på å holde dyr på en måte som gjør at dyrevern og dyrevelferd står i høysetet. Derfor har vi også en god standard på disse områdene, og det skyldes ikke bare at vi har et godt lovverk, men at vi faktisk har utøvere i næringen som legger stor vekt på det. Det er absolutt mitt hovedinntrykk også. Så er det selvfølgelig slik at på alle områder er det ingen regler uten unntak, men hovedinntrykket er absolutt at vi har en god standard i den norske bondestand.

Det er selvfølgelig ikke slik at det å kastrere gris i dag kan defineres som dyremishandling eller brudd på eksisterende standarder og regelverk, fordi det foregår innenfor de lover og regler som finnes. Men så er det slik på dette området som på alle andre områder at samfunnet ikke er statisk. Ting forandrer seg, vi får ny kunnskap, ny forskning. Til enhver tid settes det nye etiske standarder, og ikke minst har vi fått en situasjon der heldigvis forbrukerne etter hvert i mye sterkere grad kommer inn som styrere av viktige områder, også innenfor landbrukspolitikken og innenfor vårt dyrevernsystem. Derfor tror jeg det er rett at vi nå tenker framover, og jeg tror at et av de områdene der vi bør skjerpe lovverket, er nettopp knyttet til spørsmålet om kastrering.

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg vil gjøre representanten fra SV oppmerksom på at alle stemmer for det lovforslaget vi skal stemme over i dag. Det er også kjent at Kristelig Folkeparti har betydelig sympati for flertallets forslag, og jeg ser heller ikke bort fra at Kristelig Folkeparti vil slutte seg til det når saken skal voteres over i Stortinget.

Men grunnen til at vi har vært kritisk, er at Stortinget har gjort det til en sport å komme med pålegg uten å betale. Jeg har et spørsmål til ministeren: Når tror han han kan komme tilbake til Stortinget med lovforslag, og når kan vi iverksette forbudet? Eller for å si det på en annen måte: Hvor lenge skal smågris fortsatt kastreres uten bedøvelse?

Det andre spørsmålet er: Hvordan skal iverksetting av forbudet i tamreindriften skje? Det er dette forslaget som kanskje innebærer den mest dramatiske bruksendring.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Når det gjelder det første spørsmålet, sa jeg i mitt innlegg at Regjeringen tar sikte på å komme med en ny proposisjon om de spørsmålene til Stortinget i løpet av vårsesjonen. Det vi da vil vurdere, er om det er mulig ut fra vårt beste skjønn å fremskynde fristen for når det skal være et generelt forbud mot å kastrere gris. Som sagt foreslår vi i den proposisjonen vi har fremmet, året 2007. Vi har fått et klart pålegg fra flertallet i Stortinget nå om å prøve å jobbe med sikte på at den datoen kan settes tidligere. Men det vil vi komme med en nærmere vurdering av i den proposisjonen som kommer i løpet av våren.

Samtidig tar vi innover oss at vi må fremme en lovtekst som innebærer at uansett om denne overgangsperioden blir kortere eller like lang som den vi opprinnelig hadde foreslått, skal det være slik at inntil det generelle forbudet gjennomføres, skal det kun gjennomføres kastrering med bedøvelse og utført av veterinær. Det kommer vi med i løpet av vårsesjonen, og vi er allerede i gang med det arbeidet.

Så til det andre spørsmålet knyttet til hvordan vi skal gjennomføre endringene for tamrein. Så snart forslaget er vedtatt i dag, må vi jobbe med forskriften. Jeg lyttet med stor interesse til det innlegget som Randi Karlstrøm selv holdt i debatten tidligere i dag. Jeg syntes det var mange gode innspill til hvordan man rent praktisk må gripe fatt i dette arbeidet overfor en næring som, og der deler jeg i og for seg Karlstrøms vurdering, har et noe annet utgangspunkt enn det generelle husdyrholdet i Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Inge Lønning (H): Jeg har lyttet med stor interesse til næringskomiteens debatt om denne saken, og det har gått opp for meg at den også har et utdanningspolitisk aspekt. Næringskomiteens leder gjentok flere ganger i sitt hovedinnlegg at det var bekymringsfullt at man skulle kreve universitetsutdannelse for å kastrere smågris. Nå har jeg ikke oppfattet at det er universitetsutdannelse i sin alminnelighet som kvalifiserer på dette området. Jeg har oppfattet det slik at det er utdanning fra en vitenskapelig høyskole, nemlig Veterinærhøgskolen. Det gjør det kanskje litt mindre bekymringsfullt for næringskomiteens leder.

Fra spøk til alvor. – Det som forbløffer meg mest i denne saken, er Kristelig Folkepartis plassering i bildet. Partiet pleier i sin alminnelighet å være svært opptatt av etikk, og jeg går ut fra at det også omfatter dyreetikk. Da er det forbausende at man vektlegger økonomiske og praktiske hensiktsmessighetshensyn sterkere enn hensynet til å unngå å påføre dyr unødvendige lidelser. Hvorvidt det er dyreplageri å kastrere gris eller ikke, blir en relativt uinteressant debatt. Det som er helt sikkert, er at det er å påføre dyr unødvendige lidelser. Derfor skulle jeg gjerne ha hørt en nærmere begrunnelse for hvorfor Kristelig Folkeparti mener at det er greit ut fra rent økonomiske, næringsmessige betraktninger å innta et slikt standpunkt.

Gunnar Skaug hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.