Odelstinget - Møte tysdag den 16. november 1999 kl. 13.45
Sak nr. 2 (videre behandling av saken)
Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om endringer i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (utdanningspermisjon)
Talere
- Hovedinnlegg
- Hovedinnlegg
- Hovedinnlegg
- Hovedinnlegg
- Hovedinnlegg
- Hovedinnlegg
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det sett fram seks forslag. Det er:
forslaga nr. 1-4, frå Lodve Solholm på vegner av Framstegspartiet og Høgre
forslaga nr. 5 og 6, frå Karin Andersen på vegner av Sosialistisk Venstreparti
Presidenten tek fyrst forslag nr. 1, frå Framstegspartiet og Høgre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at forskriftene tar hensyn til at alle ansatte i små bedrifter kan ha nøkkelstillinger, hvor langvarig permisjon kan skape store driftsproblemer.»
Dette forslaget vert i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak tillov
om endringer i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. – (utdanningspermisjon)
I
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. skal nytt kapittel VIII A lyde:
Kap. VIII A. Utdanningspermisjon
33 D Rett til utdanningspermisjon
1. Arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært tilsatt hos arbeidsgiveren de siste to år, har rett til heltids- eller deltidspermisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud. Utdanning ut over grunnskole eller videregående opplærings nivå må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Yrkesrelatert utdanning omfatter alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning.
Presidenten: Til nr. 1 ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 50 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 19.41.22)Vidare var tilrådd:«§ 33 D nr. 1 skal lyde:
Fast ansatt arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i 3 år har rett til permisjon for å delta i organiserte utdanningstilbud som gir dokumentert kompetanse etter følgende regler: Fast ansatt arbeidstaker som har vært ansatt i minst 2 år har rett til heltids- eller deltidspermisjon i inntil 1 år. Etter 5 års ansettelse har arbeidstaker rett til inntil 3 års heltids- eller deltidspermisjon. Utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæringsnivå må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Yrkesrelatert utdanning omfatter alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning.»
2. Utdanningspermisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer.
3. Arbeidstaker som har hatt utdanningspermisjon, har ikke rett til ny utdanningspermisjon før det har gått dobbel så lang tid som varigheten av den foregående permisjon, men minst ett år siden den foregående permisjon tok til. For arbeidstakere som har hatt utdanningspermisjon for kurs under én måneds varighet gjelder ikke kravet om ett års opphold før neste utdanningspermisjon.
4. Arbeidstaker som vil nytte sin rett til utdanningspermisjon, må gi arbeidsgiver skriftlig varsel om dette. Varsel til arbeidsgiver skal inneholde opplysninger om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon. Dersom det gjelder utdanning ut over grunnskole eller videregående opplærings nivå, må yrkesrelevans begrunnes.
Presidenten: Her ligg det føre to avvikande forslag. Det er forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre, til første og andre punktum, og det er forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, til tredje punktum.
Det vert først votert alternativt mellom tilrådinga til første og andre punktum og forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 50 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 19.42.14)«§ 33 D nr. 4 første og andre punktum skal lyde:
Arbeidstaker som vil nytte sin rett til utdanningspermisjon, må sende arbeidsgiver skriftlig søknad om dette. Søknad til arbeidsgiver skal inneholde opplysninger om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelle opptak ved utdanningsinstitusjon.»
Presidenten: Det vert så røysta alternativt mellom tilrådinga til tredje punktum og forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken mot 4 røyster.Vidare var tilrådd:«§ 33 D nr. 4 tredje punktum skal lyde:
Dersom det gjelder utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæring, må arbeidslivsrelevans begrunnes.»
5. Dersom arbeidsgiver vil gjøre gjeldende at vilkårene for utdanningspermisjon ikke er oppfylt, herunder at permisjon må utsettes av hensyn til arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer, skal arbeidstakeren snarest mulig og senest innen seks måneder, underrettes skriftlig om dette. Arbeidsgiver skal frem til svar gis på forespørsel orientere arbeidstakeren om hva som gjøres for om mulig å legge til rette for permisjonen. Dersom den permisjon arbeidstakeren har varslet vil være kortere enn seks måneder, skal arbeidsgiverens svar foreligge innen tre måneder etter at arbeidstakerens varsel er mottatt, men innen to måneder hvor det varsles utdanningspermisjon kortere enn én måned.
6. Tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om vilkårene for utdanningspermisjon er oppfylt og om permisjon må utsettes av hensyn til arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer, kan hver av partene bringe inn for en tvistenemnd etter at arbeidsgivers svarfrist etter nr. 5 er utløpt.
7. Nemnda skal bestå av syv medlemmer, hvorav like mange fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Nemnda skal ha en nøytral leder samt to faste representanter fra hver side i arbeidslivet. I tillegg skal det for den enkelte sak oppnevnes ett medlem etter forslag fra de berørte parter på hver side.
8. Nemndas vedtak kan ikke bringes inn for domstolene med mindre det gjelder saksbehandlingen eller tolkningen av denne paragraf. Ved domstolsprøving av nemndas avgjørelse, skal den konklusjon nemnda har kommet til stå ved lag mens saken er til behandling ved domstolene. Hvor dette vil virke urimelig, kan retten etter begjæring fra en part fastsette annen midlertidig ordning. Frist for å bringe nemndas avgjørelse inn for domstolene er åtte uker fra det tidspunkt nemnda traff sin avgjørelse.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 51 mot 21 røyster.(Voteringsutskrift kl. 19.43.09)Presidenten: Ettersom nr. 6, 7 og 8 no er vedtekne, reknar presidenten med at forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Høgre, fell bort. – Det vert stadfesta av Framstegspartiet og Høgre.
Vidare var tilrådd:9. Kongen kan gi nærmere regler for utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf, og kan helt eller delvis unnta virksomheter fra loven.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 6, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Votering:Ǥ 33 D nr. 9 skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler for utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf.»
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken mot 4 røyster.
Vidare var tilrådd:II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.