Odelstinget - Møte torsdag den 22. april 1999 kl. 10.45
Sak nr. 2
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram 8 forslag. Det er:
forslag nr. 1, fra Annelise Høegh på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 2 og 3, fra Annelise Høegh på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
forslagene nr. 4-6, fra John I. Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 7, fra Annelise Høegh på vegne av Høyre
forslag nr. 8, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti
A.
Lov
om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).
Kapittel 1 Lovens formål, virkeområde og definisjoner
1 Lovens formål
Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.
2 Lovens virkeområde
Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket.
Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
I den utstrekning Kongen bestemmer i forskrift, gjelder loven for personer på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel og på norsk redningsansvarsområde.
3 Definisjoner
Med helsepersonell menes i denne lov:
1. personell med autorisasjon etter § 48 eller lisens etter § 49,
2. personell i helsetjenesten eller i apotek som yter helsehjelp,
3. elever og studenter som yter helsehjelp.
Departementet kan i forskrift bestemme at loven eller enkelte bestemmelser i loven skal gjelde for nærmere angitt personell som ikke omfattes av første ledd.
Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell.
Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten.
Kapittel 2 Krav til helsepersonells yrkesutøvelse
4 Forsvarlighet
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.
Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.
Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner.
5 Bruk av medhjelpere
Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn.
Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring.
6 Ressursbruk
Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.
7 Øyeblikkelig hjelp
Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.
Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.
Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.
8 Pliktmessig avhold
Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden.
Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette.
Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonell skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd, og kan gi bestemmelser om forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden begynner.
9 Forbud mot gaver m.v. i tjenesten
Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte.
Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet ledd.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:10 Informasjon til pasienter m.v.
Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 3-2 til § 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til informasjon.
Presidenten: Til første ledd foreligger det et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
Votering:«I lov om helsepersonell m.v. skal § 10 første ledd lyde:
Den som yter helsehjelp, skal innenfor egen yrkesutøvelse gi informasjon til pasient og den som har krav på det, etter reglene i pasientrettighetsloven § 3- 2 til § 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av pasientansvarlig lege eller den som helseinstitusjonen utpeker.»
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 10 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 51 mot 20 stemmer.
2. Komiteens innstilling til § 10 siste ledd bifaltes enstemmig.
11 Rekvirering av reseptbelagte legemidler
Bare leger og tannleger kan rekvirere reseptbelagte legemidler. Departementet kan i forskrift bestemme at annet helsepersonell med autorisasjon eller lisens kan få begrenset rekvireringsrett.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rekvirering av legemidler, herunder om utforming og utfylling av resept og rekvisisjonsblankett. Det kan også bestemmes at bestemte legemidler helt eller delvis kan unntas fra denne retten.
Presidenten: Til første ledd foreligger det et avvikende forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Votering:«I lov om helsepersonell m.v. skal § 11 første ledd lyde:
Bare leger og tannleger kan rekvirere reseptbelagte legemidler.»
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 11 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 55 mot 11 stemmer.
2. Komiteens innstilling til § 11 siste ledd bifaltes enstemmig.
12 Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold
Lege, sykepleier eller bioingeniør skal etter anmodning fra politiet ta blodprøve eller foreta lignende undersøkelse av personer som er mistenkt for straffbart forhold under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel når dette er hjemlet i lov og kan skje uten fare.
Lege skal etter anmodning fra påtalemyndigheten foreta kroppslig undersøkelse av mistenkte i straffesak når slik undersøkelse er besluttet etter straffeprosessloven § 157. Videre skal lege etter anmodning fra vedkommende fengselsdirektør foreta kroppslig undersøkelse av en innsatt i fengselsanstalt når slik undersøkelse er besluttet etter reglene i fengselsloven § 30 a.
Lege, sykepleier eller bioingeniør har ingen plikt til å foreta undersøkelser etter første og annet ledd av:
1. ektefelle, samboer, registrert partner, forlovede eller av slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken eller like nær besvogrede. Likt med slektskap regnes adoptiv- og fosterforhold.
2. person som helsepersonellet har til behandling.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til å foreta undersøkelser etter denne paragrafen, og herunder fastsette bestemmelser om begrensninger i plikten og om fritak.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:13 Markedsføring
Markedsføring av helsetjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig.
Ved markedsføring av virksomhet som yter helsehjelp, gjelder første ledd tilsvarende.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om markedsføring av helsehjelp, og kan herunder fastsette forbud mot visse former for markedsføring.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«I lov om helsepersonell m.v. skal § 13 lyde:
13 Markedsføring
Markedsføring av helsetjeneste skal være forsvarlig, nøktern og saklig.
Ved markedsføring av virksomhet som yter helsehjelp, gjelder første ledd tilsvarende.
For øvrig gjelder lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår.»
Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 51 mot 20 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.12.17)Videre var innstillet:14 Beordring av helsepersonell til vaktordninger
Departementet kan bestemme at helsepersonell skal delta i vaktordning på det sted der de bor eller arbeider.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring m.v. av vaktordninger.
15 Krav til attester, legeerklæringer o.l.
Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, legeerklæring o.l.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Kapittel 3 Krav til organisering av virksomhet
16. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll
Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om organisering av virksomhet som yter helsehjelp og om internkontroll.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot siste ledd.
Annelise Høegh (H) (fra salen): Høyre går også imot siste ledd.
Votering:1. Komiteens innstilling til § 16 første ledd bifaltes enstemmig.
2. Komiteens innstilling til § 16 siste ledd bifaltes med 51 mot 20 stemmer.
Videre var innstillet:
17 Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter
Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.
Kapittel 4 Særskilte regler i tilknytning til autorisasjon
18 Melding om helsepersonells virksomhet
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller fylkeskommune når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven. Melding skal også gis ved virksomhetens opphør.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis, når disse skal gis, hvordan de skal registreres og formidles videre til et sentralt register.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:19 Melding til arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal av eget tiltak gi arbeidsgiveren opplysninger om bierverv og engasjement, eierinteresser o.l. i annen virksomhet som vil kunne komme i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser.
Arbeidsgiveren kan i tillegg kreve at helsepersonell med autorisasjon eller lisens gir opplysninger om all helsefaglig virksomhet som helsepersonellet utfører som selvstendig næringsdrivende, for andre arbeids- eller oppdragsgivere i Norge eller i utlandet, og om eierinteresser, samarbeidsforhold o.l.
Det skal gis opplysning om virksomhetens navn og arten og omfanget av helsepersonells bierverv eller engasjement.
Denne bestemmelsen begrenser ikke plikten til å opplyse om bierverv som følger av avtale eller andre rettsregler.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.13.30)Videre var innstillet:20 Forsikring
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens som driver privat virksomhet, skal ved forsikring stille sikkerhet for det økonomiske ansvar som kan oppstå overfor pasienter i forbindelse med yrkesutøvelsen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til forsikring.
Kapittel 5 Taushetsplikt og opplysningsrett
21. Hovedregel om taushetsplikt
Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:22 Samtykke til å gi informasjon
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker.
For personer under 16 år gjelder reglene i pasientrettighetsloven §§ 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarende for samtykke etter første ledd.
For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere spørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i pasientrettighetsloven § 3-3 annet ledd, kan nærmeste pårørende gi samtykke etter første ledd.
Presidenten: Til andre og tredje ledd foreligger det et avvikende forslag, nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Votering:«I lov om helsepersonell m.v. skal § 22 andre og tredje ledd lyde:
For personer under 18 år gjelder reglene i pasientrettighetsloven §§ 4-4 og 3-4 andre ledd tilsvarende for samtykke etter første ledd.
For personer over 18 år som ikke er i stand til å vurdere spørsmål om samtykke av grunner som er nevnt i pasientrettighetsloven § 3-3 andre ledd, kan nærmeste pårørende gi samtykke etter første ledd.»
1. Komiteens innstilling til § 22 første ledd bifaltes enstemmig.
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 22 andre og tredje ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 57 mot 11 stemmer.
23 Begrensninger i taushetsplikten
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:
1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene,
2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold,
3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt,
4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre eller
5. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot nr. 2. Det voteres først over nr. 2.
Annelise Høegh (H) (fra salen): President, det står i innstillingen, og jeg nevnte det da jeg tok opp forslagene, at dette er et fellesforslag fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten: Da skal også Høyre stemme imot.
Olav Gunnar Ballo (SV) (fra salen): SV stemmer også imot.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti slutter seg også til Fremskrittspartiet og Høyre.
Votering:1. Komiteens innstilling til § 23 nr. 2 bifaltes med 47 mot 24 stemmer.
2. Komiteens innstilling til § 23 nr. 1, 3, 4 og 5 bifaltes enstemmig.
24 Opplysninger etter en persons død
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser.
Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det.
25 Opplysninger til samarbeidende personell
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.
Taushetsplikt etter § 21 er heller ikke til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon.
Personell som nevnt i første og andre ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell.
26 Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer
Den som yter helsehjelp, kan gi opplysninger til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Opplysningene skal så langt det er mulig, gis uten individualiserende kjennetegn.
Den som yter helsehjelp, skal uten hinder av taushetsplikten i § 21 gi vedkommende virksomhets pasientadministrasjon pasientens personnummer og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato samt relevante administrative data.
Reglene om taushetsplikt gjelder tilsvarende for personell i pasientadministrasjonen.
27 Opplysninger som sakkyndig
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette.
Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer.
28 Opplysninger til arbeidsgiver
Departementet kan gi forskrift om adgangen til å gi opplysninger om en arbeidstakers helseforhold videre til arbeidsgiveren, i den grad opplysningene gjelder arbeidstakerens skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag.
29 Opplysninger til andre formål
Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt etter § 21. Til slikt vedtak kan knyttes vilkår. Reglene om taushetsplikt etter denne lov gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning.
Departementet kan i forskrift regulere helsepersonells rett til utlevering og bruk av taushetsbelagte opplysninger til andre formål enn helsehjelp, når pasienten har gitt samtykke. Det gjelder formål som forsikring, kredittinstitusjoner o.l.
Kapittel 6 Opplysningsplikt m.v.
30 Opplysninger til tilsynsmyndigheten
Helsepersonell skal gi tilsynsmyndigheten adgang til virksomhetens lokaler, og gi alle de opplysninger som ansees påkrevd for utøvelsen av tilsyn med helsepersonells virksomhet. Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikten utlevere de dokumenter, lyd- og bildeopptak o.l. som kreves av tilsynsmyndigheten.
31 Opplysninger til nødetater
Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:32 Opplysninger til sosialtjenesten
Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter § 21.
Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester § 6-2a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
33 Opplysninger til barneverntjenesten
Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24.
Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.15.28)Videre var innstillet:34 Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat
Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til gjennomføring og utfylling av første ledd, og kan gi reglene i første ledd tilsvarende anvendelse i forhold til pasienter som har tjeneste utenfor luftfartøy, dersom tjenesten har betydning for luftfartens sikkerhet.
Kapittel 7 Meldeplikt
35 Melding om fødsler
Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel til folkeregisteret. I meldingen skal det opplyses hvem som er far til barnet etter reglene i barneloven §§ 3 og 4, eller hvem moren har oppgitt som far til barnet i tilfeller der farskapet ikke er klarlagt. Departementet kan i forskrift bestemme at slike meldinger også skal inneholde andre opplysninger.
Dersom farskapet ikke er klarlagt eller foreldrene ikke lever sammen, skal fødselsmeldingen sendes til både folkeregisteret og bidragsfogden.
Det skal gis fødselsmelding selv om barnet er dødfødt.
Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel eller svangerskapsavbrudd etter tolvte uke til Medisinsk fødselsregister i samsvar med forskrift gitt av Kongen.
36 Melding om dødsfall
Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene.
Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret.
Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet.
Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom retten ber om dette.
37 Melding til helseregistre m.v.
Kongen kan opprette og godkjenne helseregistre i den grad dette er nødvendig for en forsvarlig styring og utvikling av helsetjenesten. Kongen kan i forskrift pålegge helsepersonell med autorisasjon eller lisens å gi opplysninger til slike registre, og ellers gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av meldeplikten. Helsepersonell kan ikke pålegges å gi individualiserte opplysninger, med mindre dette er nødvendig for formålet med registeret. Opplysningene skal så langt det er mulig gis uten individualiserende kjennetegn.
38 Melding om betydelig personskade
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skriftlig melding til fylkeslegen om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsehjelp eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.
Meldeplikten for helsepersonell etter første ledd gjelder ikke dersom helseinstitusjonen har meldeplikt etter lov om spesialisthelsetjenesten § 3-3.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Kapittel 8 Dokumentasjonsplikt
39 Plikt til å føre journal
Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.
Departementet kan i forskrift pålegge helsepersonell som nevnt i første ledd å føre egen journal som pasienten oppbevarer selv (egenjournal).
Presidenten: Til andre ledd foreligger to avvikende forslag.
Det er forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet:
«I lov om helsepersonell m.v. skal § 39 andre ledd lyde:
I helseinstitusjoner som har pasientansvarlig lege, skal denne ha det fulle og hele ansvar for pasientens journal.»
Og forslag nr. 7, fra Høyre:
«I lov om helsepersonell m.v. skal § 39 andre ledd lyde:
I helseinstitusjoner skal pasientansvarlig lege eller den person institusjonen har utpekt, ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.»
Presidenten vil først la votere over forslaget fra Høyre, og deretter alternativt mellom innstillingen til andre ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet. Presidenten har forstått at Høyre støtter Fremskrittspartiets forslag subsidiært. – Det bekreftes.
Votering:1. Forslaget fra Høyre ble med 61 mot 9 stemmer ikke bifalt.
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 39 andre ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 50 mot 20 stemmer.
Presidenten: Det voteres over innstillingens første og siste ledd.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:40 Krav til journalens innhold m.m.
Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde korrekte og fullstendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.
Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse.
41 Plikt til å gi pasienter innsyn i journal
Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1.
I helseinstitusjoner skal den som har det overordnede ansvaret for journalen etter § 39, sørge for at det gis innsyn etter første ledd.
42 Retting av journal
Helsepersonell som nevnt i § 39 skal etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes.
Dersom krav om retting avslås, skal kravet om retting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.
Avslag på krav om retting kan påklages til fylkeslegen, som etter å ha innhentet uttalelse fra Datatilsynet, avgjør om retting kan foretas.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retting etter denne bestemmelse.
43 Sletting av journalopplysninger
Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, og:
1. opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller
2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.
Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.
Avslag på krav om sletting kan påklages til fylkeslegen, som etter å ha innhentet uttalelse fra Datatilsynet, avgjør om sletting kan foretas.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om sletting etter denne bestemmelse.
44 Journal på feil person
Etter krav fra den opplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette journal, eller opplysninger eller utsagn i en journal, som er ført på feil person, med mindre allmenne hensyn tilsier at sletting ikke bør foretas. Reglene i § 43 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
45 Overføring, utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger
Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som nevnt i § 39 gi journalen eller opplysninger i journalen til andre som yter helsehjelp etter denne lov, når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte. Det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell er gitt tilgang til journalen etter første punktum.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd, og kan herunder bestemme at annet helsepersonell kan gis tilgang til journalen også i de tilfeller som faller utenfor første ledd.
46 Krav til elektronisk pasientjournal
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om bruk av elektronisk journal, og kan herunder oppstille krav om opplæring og tiltak som skal sikre at utenforstående ikke får kjennskap eller tilgang til journalen.
47 Opptegnelser og journal som bevis
I rettssak eller forvaltningssak om helsepersonells yrkesutøvelse, kan opptegnelser, journal og journalmateriale kreves lagt fram som bevis i original eller bekreftet fotokopi eller utskrift.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Kapittel 9 Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
48 Autorisasjon
Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende grupper helsepersonell:
a) ambulansearbeider
b) apotektekniker
c) audiograf
d) bioingeniør
e) ergoterapeut
f) farmasøyt
g) fotterapeut
h) fysioterapeut
i) helsesekretær
j) hjelpepleier
k) jordmor
l) kiropraktor
m) klinisk ernæringsfysiolog
n) lege
o) omsorgsarbeider
p) optiker
q) ortopediingeniør
r) ortoptist
s) perfusjonist
t) psykolog
u) radiograf
v) sykepleier
w) tannhelsesekretær
x) tannlege
y) tannpleier
z) tanntekniker
æ) vernepleier
Rett til autorisasjon etter søknad har den som:
a) har avlagt eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring,
b) har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet,
c) har avlagt skriftlig løfte fastsatt i forskrift av departementet,
d) er under 75 år og
e) ikke er uegnet for yrket.
Rett til autorisasjon etter søknad har også den som:
a) har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen,
b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52, eller
c) på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet.
Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonellgrupper som ikke omfattes av første ledd, kan gis autorisasjon etter søknad. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formålet med utdanningen, i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig og hensynet til harmonisering med andre land.
Departementet kan i forskrift fastsette tilleggskrav for autorisasjon for den enkelte helsepersonellgruppe, herunder at kravene skal gjelde for de som allerede har autorisasjon eller offentlig godkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I lov om helsepersonell m.v. skal § 48 lyde:
48 Autorisasjon
Departementet kan gi autorisasjon etter søknad. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formålet med utdanningen, i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig og hensynet til harmonisering med andre land.
Rett til autorisasjon etter søknad har den som:
a) har avlagt eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring,
b) har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet,
c) har avlagt skriftlig løfte fastsatt i forskrift av departementet,
d) er under 75 år og
e) ikke er uegnet for yrket.
Rett til autorisasjon etter søknad har også den som:
a) har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen,
b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52, eller
c) på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet.
Departementet kan i forskrift fastsette tilleggskrav for autorisasjon for den enkelte helsepersonellgruppe, herunder at kravene skal gjelde for de som allerede har autorisasjon eller offentlig godkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.»
Høyre var varslet at de går mot fjerde ledd.
Det voteres derfor først over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og deretter over innstillingen.
Votering:1. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stemmer ikke bifalt.
2. Komiteens innstilling til § 48 fjerde ledd bifaltes med 61 mot 9 stemmer.
3. Komiteens innstilling til de øvrige ledd i § 48 bifaltes enstemmig.
49 Lisens
Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon etter § 48, kan gis lisens etter søknad. Lisens kan bare gis til helsepersonell som er skikket ut fra lisensens art og omfang.
Lisens kan også gis til helsepersonell med utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52.
Lisensen kan begrenses i tid, til en bestemt stilling, til visse typer helsehjelp eller på annen måte.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om betingelsene for å få lisens og de vilkår som kan knyttes til den, herunder at kravene skal gjelde for dem som allerede har lisens ved forskriftens ikrafttredelse.
50 Grenselisens
Offentlig ansatt og autorisert helsepersonell i Sverige og Finland i arbeid langs grensen til Norge, kan utøve virksomhet i tilgrensende norske kommuner uten norsk autorisasjon eller lisens etter §§ 48 og 49.
51 Vilkår for spesialistgodkjenning
Departementet kan gi forskrifter om vilkår for godkjenning av autorisert helsepersonell som spesialister innen en avgrenset del av det helsefaglige området, herunder at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.
52 Internasjonale avtaler
På grunnlag av avtale med annet land om gjensidig godkjenning kan autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning gis til utenlandsk statsborger.
Departementet kan i forskrifter gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd, og kan herunder fastsette særlige vilkår for godkjenning som er nødvendige for å oppfylle internasjonale avtaler.
Kapittel 10 Tildeling og bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
53 Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
Statens helsetilsyn gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse. Helsetilsynet kan delegere myndighet til å gi spesialistgodkjenning til private yrkesorganisasjoner.
En søker kan nektes autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis det foreligger grunnlag for tilbakekall etter § 57.
Vedtak etter bestemmelsens foregående ledd er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Hvis det er grunn til å tro at tilbakekallsgrunn foreligger, kan Statens helsetilsyn pålegge helsepersonell å underkaste seg undersøkelser som omtalt i § 60.
54 Bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning bortfaller når vedkommende fyller 75 år. Yrkestittelen kan likevel benyttes.
Kapittel 11 Reaksjoner ved brudd på lovens bestemmelser
55 Tilrettevisning
Fylkeslegen kan gi tilrettevisning til helsepersonell som overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på annen måte handler ukorrekt eller i strid med god yrkesskikk, selv om helsepersonellet ikke kan bebreides.
I tilrettevisningen kan det gis veiledning om hvordan pliktbruddet kan rettes, tidsfrist for retting samt varsel om at strengere reaksjoner kan bli ilagt dersom pliktbruddet ikke rettes.
Før tilrettevisning blir gitt, skal helsepersonellet gis anledning til å uttale seg.
Tilrettevisning skal gis skriftlig og er unntatt fra offentlighet. Tilrettevisning er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Fylkeslegen kan underrette arbeidsgiveren og den som har påpekt pliktbruddet, om tilrettevisningen.
56 Advarsel
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller til å påføre pasienter en betydelig belastning. Det kan også gis advarsel dersom helsepersonell ikke innretter seg etter en tilrettevisning. Tilsvarende gjelder dersom helsepersonell har utvist atferd som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.
Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
57 Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake også dersom vilkår fastsatt i forskrift etter §§ 48, 49 eller 51 ikke er oppfylt.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake dersom godkjenningen i dette landet mister sin gyldighet.
Tilbakekall er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
58 Suspensjon av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall er tilstede og helsepersonellet anses å være til fare for sikkerheten i helsetjenesten, kan Statens helsetilsyn suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning inntil det er tatt endelig beslutning i saken. Suspensjonen kan gjøres gjeldende i seks måneder, og kan forlenges en gang med ytterligere seks måneder.
Suspensjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
59 Begrensning av autorisasjon
Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår.
Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.
Vedtak om begrensning av autorisasjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
60 Pålegg om sakkyndig undersøkelse
I saker der tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning skal vurderes, kan Statens helsetilsyn pålegge helsepersonell å underkaste seg medisinsk eller psykologisk undersøkelse av sakkyndige.
Statens helsetilsyn kan suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning så lenge pålegg etter første ledd ikke etterkommes.
61 Frivillig avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
Helsepersonell kan selv gi avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved skriftlig erklæring til fylkeslegen. Autorisasjons-, lisens- eller spesialistgodkjenningsdokumentet skal så vidt mulig innleveres samtidig.
62 Ny autorisasjon eller lisens
Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved tilbakekall eller frivillig avkall, ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis vedkommende godtgjør at han/hun er skikket. Ny autorisasjon kan begrenses etter § 59.
Avslag på søknad om ny autorisasjon eller lisens er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
63 Tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B
Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid. Det samme gjelder for annet helsepersonell som i forskrift fastsatt i medhold av § 11 er gitt begrenset rett til å rekvirere legemidler.
Helsepersonell kan selv gi avkall på retten til å rekvirere legemidler som nevnt i første ledd ved skriftlig erklæring til fylkeslegen. Et avkall er bindende i den perioden det er gitt for.
Hvis vilkårene for tilbakekallet fortsatt er oppfylt ved utløpet av fristen etter første ledd, kan Statens helsetilsyn treffe nytt vedtak etter første ledd.
Når leger eller tannleger ikke selv har rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, skal kommunelegen, avdelingsoverlegen eller fylkestannlegen rekvirere legemidler som er nødvendige i vedkommendes virksomhet. Disse kan også godta at et annet helsepersonell foretar rekvireringen.
Vedtak om tilbakekall av rett til rekvirering er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
64 Suspensjon av rekvireringsrett
Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for å kalle tilbake rekvireringsretten er oppfylt og helsepersonell ansees å være til fare for sikkerheten i helsetjenesten, kan Statens helsetilsyn suspendere retten til å rekvirere legemidler som nevnt i § 63 inntil saken er avgjort, men ikke utover seks måneder. Hvis helsepersonellet forhaler saken, kan suspensjonen forlenges en gang med ytterligere seks måneder.
Vedtak om suspensjon av rekvireringsrett er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
65 Forkortelse av frist for tap av rekvireringsretten
Hvis det finnes forsvarlig, kan Statens helsetilsyn etter søknad gi helsepersonellet tilbake retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B før utløpet av den frist som er fastsatt.
Avslag på slik søknad er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
66 Informasjon til arbeidsgiver og til andre land
Statens helsetilsyn skal varsle arbeidsgiver ved advarsel, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet.
Hvis helsepersonellet driver selvstendig praksis med driftsavtale, skal Statens helsetilsyn gi rett offentlig myndighet et forhåndsvarsel når det foreligger berettiget mistanke om at vilkårene for nevnte vedtak foreligger, og vedtaket vil få betydning for muligheten til å oppfylle driftsavtalen.
Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller ved begrensning av autorisasjon, skal Statens helsetilsyn underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere.
67 Straff
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.
Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn.
Kapittel 12 Statens helsepersonellnemnd og klageregler
68 Statens helsepersonellnemnd
Det opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN).
Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for vedtak etter §§ 53, 56-59 og 62-65.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:69 Organisering av Statens helsepersonellnemnd
Statens helsepersonellnemnd skal være et uavhengig organ med høy helsefaglig og juridisk ekspertise som oppnevnes av departementet for tre år av gangen.
Statens helsepersonellnemnd skal bestå av tre jurister, hvorav en er leder av nemnda, samt tre personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant.
Statens helsepersonellnemnd kan oppnevne to sakkyndige for bistand i den enkelte sak.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av Statens helsepersonellnemnd.
Presidenten: Til andre og tredje ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti: Forslaget lyder:
«I lov om helsepersonell m.v. skal § 69 andre og tredje ledd lyde:
Statens helsepersonellnemnd skal bestå av to jurister hvorav en er leder av nemnda, samt to personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant.
Statens helsepersonellnemnd skal oppnevne to sakkyndige for bistand i den enkelte sak.»
Det voteres først alternativt mellom innstillingens andre og tredje ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, deretter over første og siste ledd.
Votering:1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 69 andre og tredje ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 47 mot 24 stemmer.
2. Komiteens innstilling til § 69 første og siste ledd bifaltes enstemmig.
70 Statens helsepersonellnemnds virksomhet
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen i Statens helsepersonellnemnd.
71 Domstolsprøving av suspensjon, tilbakekall og begrensning
Vedtak i Statens helsepersonellnemnd om suspensjon, tilbakekall og begrensning kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken.
Saken behandles etter reglene i tvistemålsloven kapittel 30. Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtaket om suspensjon, tilbakekall eller begrensning ikke skal ha virkning før det er truffet endelig vedtak i saken eller før endelig dom foreligger.
Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtak kan bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
72 Anmodning om administrativ reaksjon
Den som mener at bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov er brutt til skade for seg, kan be tilsynsmyndighetene ilegge helsepersonellet en administrativ reaksjon etter reglene i kapittel 11. Pasienten kan opptre ved representant. Kravet sendes fylkeslegen.
Representant etter første ledd er den som har fullmakt til å fremsette en anmodning på andres vegne, eller som har samtykkekompetanse etter reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge fram skriftlig fullmakt.
Fylkeslegen skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i anmodningen.
Hvis fylkeslegen mener at det bør ilegges strengere reaksjon enn tilrettevisning, skal saken oversendes Statens helsetilsyn. Tredje ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av saken hos Statens helsetilsyn.
Tilsynsmyndighetene skal gi den som har fremsatt en anmodning, underretning om resultatet av sin behandling av saken og en kort begrunnelse for resultatet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om tilsynsmyndighetenes saksbehandling, og kan herunder fastsette regler om frist for fremsettelse av anmodning etter denne paragraf.
Kapittel 13 Forskjellige bestemmelser
73 Erstatning for tap ved suspensjon og tilbakekall
Dersom vedtak om suspensjon eller tilbakekall viser seg å være ugyldig eller blir omgjort av annen grunn, kan det kreves erstatning for lidt tap etter vanlige erstatningsrettslige regler.
74 Bruk av beskyttet tittel
Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell.
Ingen må uriktig benytte titler eller annonsere virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke titler som er beskyttet etter denne paragraf.
75 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.
76 Forskrifter
Forskrifter o.l. gitt med hjemmel i lover som oppheves eller endres når loven her trer i kraft, gjelder i den utstrekning de ikke strider mot loven her eller forskrifter fastsatt med hjemmel i loven.
Den som ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon, offentlig godkjenning som helsepersonell eller lisens, beholder sin autorisasjon, godkjenning eller lisens etter denne lov.
Departementet kan fastsette forskrifter til gjennomføring av loven, herunder overgangsbestemmelser.
77 Opphevelse av og endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende lover:
1) Lov av 13. juli 1956 om fysioterapeuter og mensendiecksykegymnaster.
2) Lov av 8. januar 1960 nr. 1 om godkjenning av sykepleiere.
3) Lov av 11. juni 1971 nr. 54 om ortopediingeniører og om omsetning av ortopediske hjelpemidler.
4) Lov av 23. juni 1972 nr. 69 om offentleg godkjenning av pleiarar i psykiatriske sjukehus.
5) Lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer.
6) Lov av 14. juni 1974 nr. 47 om godkjenning m.v. av helsepersonell.
7) Lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger.
8) Lov av 13. juni 1980 nr. 43 om tannleger.
9) Lov av 26. april 1985 nr. 23 om jordmødre.
Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov av 19. juni 1936 nr. 9 om innskrenkning i adgangen for den som ikke er norsk læge eller tannlæge til å ta syke i kur gjøres følgende endringer:
Ny lovtittel skal lyde:
Lov om innskrenkning i adgangen for den som ikke er helsepersonell til å ta syke i kur.
Ny § 1 skal lyde:
Denne loven gjelder personer som ikke faller inn under 3 i lov om helsepersonell.
§ 2 første ledd skal lyde:
Den som tar syke i kur uten å være helsepersonell etter lov om helsepersonell 3, må ikke uten samtykke av det departement som medisinalvesenet hører under, avertere eller ved tekst eller billeder gjøre reklame for sin virksomhet, frasett opplysning om navn, adresse og kontortid og en almindelig meddelelse om virksomhetens art.
§ 3 første ledd skal lyde:
Den som tar syke i kur uten å være helsepersonell etter lov om helsepersonell 3, må ikke anvende lægemidler som det er apotekerne forbudt å utlevere til alle og enhver, foreta operative inngrep, gi innsprøitninger, iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse, eller anvende noen annen undersøkelses- eller behandlingsmåte som efter nærmere bestemmelse av Kongen bare må anvendes av helsepersonell som nevnt.
§ 4 første ledd skal lyde:
Den som ikke er helsepersonell etter lov om helsepersonell 3, må ikke ta syke i kur og derunder behandle allmennfarlige smittsomme sykdommer etter lov om vern mot smittsomme sykdommer.
§ 5 oppheves.
§ 6 første ledd skal lyde:
Overtredelse av §§ 1-4 eller av bestemmelser som gis efter denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. I gjentagelsestilfelle og under særdeles skjerpende omstendigheter kan straffen forhøyes til inntil seks måneders fengsel.
Tredje ledd skal lyde:
Det fritar ikke vedkommende for straff at han i de tilfeller som er nevnt i § 4, på grunn av manglende kyndighet ikke har forstått sykdommens art.
Fjerde ledd skal lyde:
Overtredelse av §§ 1-4 anses som forseelse.
§ 7 første ledd skal lyde:
På samme måte som nevnt i § 6 straffes den som tar syke i kur uten å være helsepersonell etter lov om helsepersonell 3, og som derved utsetter noens liv eller helbred for alvorlig fare, enten ved selve handlingen eller ved at den syke undlater å søke kyndig hjelp. Har kuren medført døden eller betydelig skade på legeme eller helbred, jfr. straffelovens § 9, kan anvendes fengsel i inntil to år.
Tredje ledd skal lyde:
Det fritar ikke vedkommende for straff at han på grunn av manglende kyndighet ikke har forstått faren eller sykdommens art.
§ 8 skal lyde:
Har noen krav på helsehjelp for annens regning, straffes den som for å opfylle den plikt som således påhviler ham, har bevirket den syke tatt under kur av person som ikke er helsepersonell etter lov om helsepersonell 3, med bøter hvis kuren har medført døden eller betydelig skade på legeme eller helbred, jfr. straffelovens § 9.
2. I lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endringer:
Ny § 1-3a skal lyde:
1-3a. (Tilrettelegging m.v.)
Kommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pliktens innhold.
Ny § 1-3b skal lyde:
1-3b. (Registrering m.v.)
Kommunen skal motta og registrere meldinger om helsepersonell i kommunen og i kommunehelsetjenesten.
Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke opplysninger som skal gis, når disse skal gis og hvordan de skal registreres og formidles videre til sentralt register.
Ny § 3-4 skal lyde:
3-4.Taushetsplikt i forhold til kommuneadministrasjonen)
Kommunen kan pålegge helsepersonell som arbeider innenfor rammen av denne lov å gi opplysninger til bruk for planlegging, styring og utvikling av kommunehelsetjenesten.
Pålegg etter denne bestemmelsen skal være saklig begrunnet og ikke omfatte flere opplysninger enn det som er nødvendig av hensyn til formålet.
Nåværende § 3-4 blir ny § 3-5.
§ 3-5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kommunelegen skal videresende dødsmeldinger mottatt fra leger i kommunen etter lov om helsepersonell 36 til Dødsårsaksregisteret.
§ 6-6b oppheves.
3. I lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endringer:
Ny § 1-3a skal lyde:
1-3a. (Tilrettelegging m.v.)
Fylkeskommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at fylkeskommunen, tannhelsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pliktens innhold.
Ny § 1-3b skal lyde:
1-3b. (Registrering m.v.)
Fylkeskommunen skal motta og registrere meldinger om helsepersonell i fylkeskommunen og i tannhelsetjenesten.
Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke opplysninger som skal gis, når disse skal gis og hvordan de skal registreres og formidles videre til sentralt register.
Ny § 3-4 skal lyde:
3-4. Taushetsplikt i forhold til administrasjonen i fylket)
Fylkeskommunen kan pålegge helsepersonell som arbeider innenfor rammen av denne lov å gi opplysninger til bruk for planlegging, styring og utvikling av tannhelsetjenesten i fylkeskommunen.
Pålegg etter denne bestemmelsen skal være saklig begrunnet og ikke omfatte flere opplysninger enn det som er nødvendig av hensyn til formålet.
Gjeldende §§ 3-4 og 3-5 blir nye §§ 3-5 og 3-6.
4. I lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten gjøres følgende endringer:
§ 2 ny overskrift skal lyde:
§ 2. Tilsynsmyndighetenes oppgaver
§ 2 nye femte, sjette, sjuende og åttende ledd skal lyde:
Fylkeslegen skal informere Statens helsetilsyn om forhold som tilsier advarsel eller tilbakekall, frivillig avkall, eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon etter lov om helsepersonell kapittel 11.
Fylkeslegen og Statens helsetilsyn gir administrative reaksjoner til helsepersonell etter reglene i lov om helsepersonell kapittel 11.
Fylkeslegen og Statens helsetilsyn skal registrere advarsel og tilbakekall, frivillig avkall, eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon etter lov om helsepersonell kapittel 11.
Fylkeslegen og Statens helsetilsyn skal informere helsepersonellets arbeidsgiver om advarsel, tilbakekall, frivillig avkall, eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett og begrensning av autorisasjon etter lov om helsepersonell kapittel 11.
5. I lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres følgende endringer:
§ 9 annet ledd skal lyde:
Når særlige grunner foreligger, kan markedsføringstillatelsen gjøres betinget av at preparatet bare skal være til bruk for visse sykehus eller rekvireres av visse spesialister.
§ 26 annet ledd skal lyde:
I forskriftene kan fastsettes alminnelige innskrenkninger i helsepersonells adgang til å rekvirere sprit, brennevin og vin til medisinsk bruk.
6. I lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler gjøres følgende endring:
§ 42 nr. 2 nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Institusjonen skal informere Statens helsetilsyn om utestenging etter dette alternativ. Departementet gir forskrift om informasjonsrutiner.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:B.
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget der en vurderer hvor langt forsikringsselskaper skal ha rett til å gå i å kreve utlevering av taushetsbelagte helseopplysninger og opplysninger om personlig livsstil som grunnlag for forsikringsavtale.
Presidenten: Forslaget under B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.