Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er:

• forslag nr. 1, frå Øyvind Vaksdal på vegner av Framstegspartiet

• forslag nr. 2, frå Jan Tore Sanner på vegner av Høgre

Det vert opna for røysteforklaringar.

Øyvind Vaksdal (Frp): Hvis vårt forslag mot formodning ikke skulle oppnå flertall, vil jeg anbefale Fremskrittspartiets representanter å stemme for forslaget fra Høyre om at Dokument nr. 8:110 vedlegges protokollen.

Presidenten: Presidenten lar fyrst votere over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, og deretter alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og forslag nr. 2, frå Høgre.

Forslaget frå Framstegspartiet lyder:

«Vedtak til lov

om kommunale vann- og kloakkavgifter m.v.

§ 1

Når en fast eiendom har tilknytning til kommunal vann- eller kloakkledning, enten direkte eller gjennom privat fellesledning, er eieren pliktig til å betale vann- og kloakkavgift til kommunen. Det samme gjelder når bygningsrådet med hjemmel i plan- og bygningsloven § 65 og § 66 eller § 92 første ledd, har krevet at eiendommen skal ha en slik tilknytning. Avgift kan i tillegg kreves av eiendom som det ikke er hus på, når bygningsrådet kunne ha krevet tilknytning til slike ledninger hvis det hadde vært hus på eiendommen. Er det ikke bygget på eiendommen fordi det, i lov eller i vedtak av offentlig styresmakt, er satt forbud mot bygging, kan det ikke kreves avgift så lenge forbudet gjelder. Det samme gjelder når byggehindringen er en annen særlig grunn som eieren ikke har ansvaret for.

Vann- og avgiftsgebyrene skal ikke overstige kommunens selvkost for tjenesten. Regler for utregning av disse gis i egen forskrift.

Når ikke annet er avtalt, skal avgift for bortfestet grunn betales av festeren og ikke av eieren, i de tilfellene hvor festeren har arvefeste eller festerett for så lang tid at det er igjen minst 30 år av festetiden regnet fra den tid avgiften er fastsatt. Det samme gjelder når avtalen gir festeren rett til å kreve festetiden forlenget så mye at det blir igjen en festetid på minst 30 år som nevnt, hvis festeren tar i bruk sin rett.

Kommunen kan ta bort alt eller noe av avgiften for eiendom det ikke er hus på.

Dersom eiendommen etter kommunalt pålegg, ved vilkår gitt for byggetillatelse eller bruksendring, eller på annen måte, har installert anlegg for avløpsbehandling, kan dokumenterte utgifter trekkes fra en eventuell tilknytningsavgift, innenfor en periode på 10 år fra pålegget er oppfylt.

§ 2

Avgiftene skal være en årlig avgift basert på målt eller stipulert forbruk basert på prinsippet om at vann inn er lik vann ut, og en engangsavgift for tilknytning dersom kommunestyret ønsker det. Engangsavgiften skal ikke overstige ti ganger årsavgiften. Rammen for avgiftene og regler om utredning og innkreving fastsettes i forskrift.

§ 3

Gebyrene for eiendom som brukes som bolig, beregnes for hele eiendommen under ett. Eier av fast eiendom er i alle tilfeller ansvarlig for gebyrene overfor kommunen.

Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning oppstår når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd eller når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer etter lovens § 1. Ved tilbygg eller påbygg kan det beregnes tillegg i tilknytningsgebyret. Dette skal likevel ikke gjelde for tilbygg eller påbygg under 50 m2.

Årsgebyret skal beregnes på grunnlag av målt eller stipulert vannforbruk. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Så vel kommunen som den enkelte abonnent kan kreve at det blir betalt etter vannmåler.

Det kan fastsettes et abonnementsgebyr på den enkelte eiendom. Gebyret skal ikke overstige prisen for 50 m3 forbruk. Dersom slikt gebyr ikke innføres kan kommunen fastsette et minimumsforbruk på inntil 50 m3 pr. eiendom.

For eiendom som ikke brukes som bolig, kan det fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inngås særlige avtaler.

For eiendom med årsforbruk over 5 000 m3 kan det gis kvantumsrabatt på inntil 50 pst.

§ 4

Dersom de offentlige tjenestene fra kommunen ikke tilfredsstiller de normale krav forbrukeren kan stille, og dette ikke skyldes forbrukeren eller forhold på hans side, kan forbrukeren kreve prisavslag i årsavgiften for den perioden mangelen foreligger.

§ 5

Forfalt krav på årsavgift etter denne loven er sikret med lovpant i eiendommen etter panteloven § 6-1. Både årsavgift og tilknytningsavgift er ellers tvangsgrunnlag for utlegg. Avgiften kan kreves inn av kommunekassereren etter reglene for innkreving av skatt.

§ 6

Om renteplikt ved for sen betaling eller tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyrer gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende.

§ 7

Loven trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter.»

Votering: Forslaget frå Framstegspartiet vart med 68 mot 12 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 13.13.43)

Presidenten: Forslaget frå Høgre lyder:

«Dokument nr. 8:110 (1997-98) – forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om ny lov om kommunale vann- og kloakkavgifter, samt endring i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 (endring av § 65 tredje ledd for å fjerne bakgrunnen for en rekke konflikter knyttet til disse kommunale avgiftene) – vedlegges protokollen.»

Komiteen hadde tilrådd:

Dokument nr. 8:110 (1997-98) – forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om ny lov om kommunale vann- og kloakkavgifter, samt endring i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. (Endring av § 65 tredje ledd for å fjerne bakgrunnen for en rekke konflikter vedrørende disse kommunale avgiftene) – avvises.

Presidenten: Presidenten reknar med – og har fått det stadfesta – at Framstegspartiet vil støtte forslaget frå Høgre subsidiært.

Votering: Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre vart tilrådinga frå komiteen vedteke med 58 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 13.14.43)