Presidenten: Under debatten har Per Sandberg på vegner av Framstegspartiet sett fram det forslaget som er teke inn i innstillinga på side 4. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovendringer som gir like ytelser til småbarnsforeldre ved fødsel og adopsjon, uavhengig av inntektsforhold og yrkesaktivitet.»

Dette forslaget vert i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

I.

I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 14-4 første til fjerde ledd skal lyde:

Ved fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, se 14-8 første ledd. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.

Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.

Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med

• lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning,

• ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. 13 nr. 6,

• vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse 24 tredje ledd,

• løpende etterlønn fra arbeidsgiver.

For at faren skal ha rett til fødselspenger, må moren fylle vilkårene i første ledd. I tillegg må faren ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før hans del av stønadsperioden tar til. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.

Nåværende fjerde og femte ledd blir nye femte og sjette ledd.

§ 14-7 femte ledd skal lyde:

Etter fødselen kan stønadsperioden utsettes også dersom den som mottar fødselspenger eller barnet er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller når den som mottar fødselspenger er for syk til å ta seg av barnet. I disse situasjonene ytes det sykepenger så lenge institusjonsoppholdet eller sykdomstilstanden varer.

§ 14-8 første ledd skal lyde:

Stønadsperioden regnes tidligst fra 12 uker (60 stønadsdager) før fødselen og senest fra tre uker (15 stønadsdager) før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om moren har valgt utbetaling av fødselspenger med full dagsats eller med 80 pst. av full dagsats, se § 14-6. Stønadsperioden etter fødsel utgjør maksimalt 39 uker med full dagsats eller 49 uker med 80 pst. av full dagsats. Dersom moren tar en del av stønadsperioden i tidsrommet mellom 12 og tre uker før fødselen, blir stønadsperioden etter fødselen tilsvarende kortere.

Andre ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd, blir nye andre, tredje og fjerde ledd.

§ 14-9 andre ledd skal lyde:

Farens rett etter første ledd bokstavene c og d gjelder også i de første seks ukene etter fødselen. Når faren får utbetalt fødselspenger etter første ledd bokstavene c eller d, ytes samtidig sykepenger til moren så lenge sykdomstilstanden eller institusjonsoppholdet varer.

§ 14-10 andre ledd skal lyde:

Når faren bare har rett til reduserte fødselspenger etter § 14-9 fjerde ledd, kan han når han skal ta ut fedrekvoten velge ureduserte fødselspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende forkortet. Den samlede stønadsperioden blir da like mye forkortet.

§ 14-11 oppheves.

§ 14-14 tredje og femte ledd skal lyde:

Når ektefeller adopterer sammen ytes det adopsjonspenger til adoptivmoren dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt ( 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, se 14-16 tredje ledd. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.

Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med

• lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning,

• ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. 13 nr. 6,

• vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse 24 tredje ledd,

• løpende etterlønn fra arbeidsgiver.

Nåværende femte og sjette ledd blir nye sjuende og åttende ledd.

§ 14-14 sjette ledd skal lyde:

For at adoptivfaren skal ha rett til adopsjonspenger, må adoptivmoren fylle vilkårene i tredje ledd. I tillegg må adoptivfaren ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før hans del av stønadsperioden tar til. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.

Nåværende femte ledd blir nye sjuende ledd og skal lyde:

Det er et vilkår for rett til adopsjonspenger at vedkommende har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid. Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte adopsjonspenger, se også §§ 14-21 til 14-29.

Nåværende sjette ledd blir nytt åttende ledd.

§ 14-16 fjerde ledd skal lyde:

Dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger, er innlagt i helseinstitusjon, kan den gjenværende del av stønadsperioden utsettes. Stønadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller når den som mottar adopsjonspenger, er for syk til å ta seg av barnet. I disse situasjonene ytes sykepenger så lenge institusjonsoppholdet eller sykdomstilstanden varer.

§ 14-16 nytt sjette ledd skal lyde:

Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det adopsjonspenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den gjenværende del av stønadsperioden.

§ 14-17 første ledd skal lyde:

Med de begrensninger som følger av andre ledd og 14-18, kan stønadsperioden deles mellom adoptivforeldrene når begge fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger etter 14-14.

§ 14-17 tredje ledd skal lyde:

Når den andre av adoptivforeldrene får utbetalt adopsjonspenger etter andre ledd bokstav c eller d, ytes det samtidig sykepenger til den som har mottatt adopsjonspenger så lenge sykdomstilstanden eller institusjonsoppholdet varer.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 14-17 nytt femte ledd skal lyde:

Hvis adoptivmoren dør, har adoptivfaren rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Dette gjelder selv om adoptivmoren ikke hadde rett til adopsjonspenger.

§ 14-18 skal lyde:

Obligatorisk kvote

Dersom begge adoptivforeldrene fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote). Hvis adoptivfaren helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-17 andre ledd bokstavene a til d er oppfylt.

Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger på opptil 50 pst. etter § 14-14 eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-29.

Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd

• dersom sykdom gjør det urimelig å kreve at fedrekvoten blir benyttet,

• dersom adoptivfaren har vært arbeidsløs og begynner i arbeid i løpet av de siste seks månedene av morens permisjonstid,

• dersom adoptivfaren er arbeidstaker og i forbindelse med sitt arbeidsforhold har langvarig opphold i utlandet som gjør det vanskelig å komme hjem for å ta ut fedrekvoten,

• dersom adoptivfaren er selvstendig næringsdrivende i en mindre virksomhet, eneaksjonær e.l., og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil medføre betydelige økonomiske problemer,

• dersom adoptivfaren har et uregelmessig arbeidsforhold og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil skape betydelige problemer i forhold til arbeidet. Yrker med skiftordninger eller sesongsvingninger gir alene ikke grunn til unntak.

For å få rett til unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.

Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.

Adoptivmoren har rett til hele stønadsperioden når faren ikke har rett til adopsjonspenger eller når det etter fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsen om fedrekvoten.

§ 14-19 oppheves.

II.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget.