Møtelederen: Da
har klokka passert 9, og vi er klare til å starte dagens høring
i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Høringen er knyttet til Riksrevisjonens
kontroll med forvaltning av statens interesser i selskaper – 2019,
og da særlig den delen av rapporten som handler om Equinors investeringer.
I og med at komiteen
har valgt meg til sakens ordfører, synes jeg det er naturlig å be
komiteens nestleder, Svein Harberg, om å stå for ledelsen av møtet.
Vær så god, Harberg.
Svein Harberg overtok
her som møteleder.
Møtelederen: Takk
for det, komitéleder.
Riksrevisjonen
har gjennomført en delundersøkelse av Olje- og energidepartementets
oppfølging av Equinors utenlandsinvesteringer, som følger som et
rapportvedlegg til Dokument 3:2 for 2020–2021. Komiteen vedtok i
møte 19. januar 2021 å avholde en åpen kontrollhøring som ledd i
behandlingen av denne delundersøkelsen.
Komiteen har besluttet
at høringen skal omhandle – men ikke begrense seg til – følgende
problemstillinger:
-
I
hvilken grad har Olje- og energidepartementet fulgt opp at Equinors
utenlandsinvesteringer bidrar til å nå målet om høyest mulig avkastning
over tid, jf. Riksrevisjonens merknader og konklusjoner i Dokument 3:2
for 2020–2021?
-
I
hvilken grad har Olje- og energidepartementet fulgt opp saken om
utbetalinger av signaturbonus og tilskudd til sosiale fond i Angola
etter korrespondansen mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen
og Olje- og energidepartementet i 2016?
Det er problemstillingen
vedrørende Equinor i Angola som er den mest sentrale for denne høringen.
Dette er også formidlet til deltakerne på høringen.
Det vises i den
forbindelse til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i 2016 hadde
en korrespondanse med tidligere olje- og energiminister Tord Lien
om Statoils kontrakt i Angola. Komiteen hadde også i september og oktober
2020 en korrespondanse med nåværende olje- og energiminister, Tina
Bru, om Equinor i Angola. Ingen av disse korrespondansene førte
til at komiteen åpnet sak.
Følgende har blitt
invitert og møter til høringen i dag:
-
olje-
og energiminister Tina Bru
-
tidligere
olje- og energiminister Terje Søviknes
-
tidligere
olje- og energiminister Tord Lien
-
styreleder
Jon Erik Reinhardsen
-
konsernsjef
Anders Opedal
-
tidligere
styreleder Øystein Løseth
-
tidligere
styreleder Svein Rennemo
-
tidligere
konsernsjef Eldar Sætre
-
tidligere
konsernsjef Helge Lund
-
seniorforsker
ved Chr. Michelsens Institutt Aslak Orre
På grunn av koronasituasjonen
gjennomføres de første seks bolkene i høringen som videokonferanse
på Zoom. I den siste bolken, med olje- og energiministeren, blir
det fysisk oppmøte.
Det er komiteens
håp at denne høringen skal gi nyttig tilleggsinformasjon i saken
– som bakgrunn for de konklusjoner komiteen skal treffe i sin innstilling
til Stortinget.
De prosedyrene
som er fastsatt i Reglement for åpne kontrollhøringer, vil bli fulgt.
Jeg minner for
ordens skyld om at dette er en åpen høring, og at komiteen bare
kan motta taushetsbelagte opplysninger for lukkede dører. Dersom
et spørsmål ikke kan besvares uten å røpe opplysninger undergitt taushetsplikt,
bør den inviterte gjøre komiteen oppmerksom på dette og anmode om
å få avgi forklaring for lukkede dører.
Det vil bli tatt
stenografisk referat fra høringen. Referatet vil følge som vedlegg
til komiteens innstilling i saken.
For at komitémedlemmene
skal få stilt de spørsmål som er nødvendige, vil jeg be om at svarene
blir så korte og konsise som mulig.
Høring med seniorforsker ved
Chr. Michelsens Institutt Aslak Orre
Møtelederen: Da
er vi klare til å starte opp med første bolk, og jeg vil få ønske
velkommen til Aslak Orre, som er seniorforsker ved Chr. Michelsens
Institutt. Du har med deg en bisitter, journalist og historiker
Maren Sæbø. Velkommen til deg også.
Du får først inntil
5 minutter til en innledning. Etter innledningen starter komiteens
utspørring i en åpen spørsmålsrunde på 30 minutter. Det er som sagt
viktig å svare kort og konsist på komiteens spørsmål. Helt til slutt
får du ordet til en kort oppsummering, hvis du ønsker det, på inntil
5 minutter.
Så en viktig praktisk
detalj: For å unngå problemer med lydanlegget er det viktig at alle
husker å slå mikrofonen på når man skal snakke, og av når man er
ferdig. Dette er viktig for referentene.
Når det gjenstår
30 sekunder av taletiden, vil jeg gi beskjed om det.
Da sier vi vær
så god til deg, Aslak Orre.
Aslak
Orre: Jeg takker komiteen for ordet og invitasjonen.
Jeg ønsker å innlede
til denne debatten med tre hovedpoeng som er overordnede poeng for
norsk virksomhet i Angola. Det første er at Equinor har tjent enorme
summer i Angola, minst 100 mrd. kr, så ikke minst derfor trengs
mer åpenhet om virksomheten. Det andre er at Angola har mislyktes
i å bruke oljen til utvikling under oljeboomen. Det tredje er at
Angola trenger omstilling heller enn det famøse forskningssenteret
betalt av Equinor.
Til punkt én: Norsk
engasjement i Angola har vært langvarig og gigantisk. I et tiår,
fram til rundt 2017, tilsvarte Equinors produksjonstall i Angola
10–12 pst. av oljeproduksjonen på norsk sokkel – og enda litt mer
i forhold til Angolas produksjon. Plattformene pumpet ustanselig
utenfor Angolas kyst, men aldri har Equinor fortalt hvor stor inntjeningen
egentlig har vært. Basert på opplysninger om oljepris og produksjonstall
var mitt anslag at Statoil/Equinor må ha tjent i overkant av 100 mrd. kr
siden 2005, temmelig likt tallet Rystad Energy beregnet og oppga
til E24 nylig. Det beløpet tilsvarer Norges samlede bistand til
hele Afrika i det tidsrommet. Det kaster nytt lys over Statoils
utenlandssatsing. For å spørre folkelig: Har festen i Angola finansiert
fiaskoen i Nord-Amerika? Vi kan anta at hvis Equinor hadde rapportert
inntjeningen fra Angola, hadde eieren, den norske stat og dens folkevalgte,
oppdaget problemene i Nord-Amerika langt tidligere.
Til punkt to: Angola
er i dag nær bankerott. Norges ambassade i Luanda fremmet lenge
slagordet om at Norge og Angola er perfekte partnere i en slags
vinn-vinn-påstand, men det finnes knapt to land som har forvaltet
oljeformuene sine mer forskjellig. Så kanskje er det bare Norge
som har vunnet. Uten å prioritere andre næringer har Angola blitt
fullstendig oljeavhengig. For eksempel er over 95 pst. av eksportinntektene
fra olje. Norge har gitt bistand til oljeforvaltningen siden 1980-tallet,
uten at det har endret noe fundamentalt, for Norge fikk aldri komme
nær det reelle navet i oljeforvaltningen i Angola, statsoljeselskapet
Sonangol, som har vært både oljeselskap, konsesjonær og eier av
hundrevis av datterselskap.
Men framfor alt
var Sonangol en pengesekk for Angolas sterke mann, José Eduardo
dos Santos, som satt ved makten i 38 år, fram til 2017. Ja, Sonangol
finansierte mye av korrupsjonen i kretsen rundt dos Santos, men den
store korrupsjonen i Angola skjer i den offentlige bruken av oljepengene.
President dos Santos skapte et maktapparat med klientelisme og korrupsjon
som lim. Han kontrollerte oljeinntektene, men lånte også landet til
fant. Han sørget for at eliten i regjeringspartiet, MPLA, fikk gjøre
seg styrtrik. Denne eliten fikk melke offentlig forbruk gjennom
prestisjebygg og ekstravagant infrastruktur finansiert av olje.
Jo dyrere kontrakter, jo rikere ble de. Nesten alt ble dårlig planlagt
og dårlig bygd, og etter få år har det meste nå forfalt.
For vanlige folk
i Angola betydde oljeboomen på 2000-tallet midlertidig økonomisk
forbedring. Men boomen snudde til elendighet fra 2015. Velferdstilbudene
er i rask forvitring. Ifølge FNs utviklingsprogram lever 48 pst.
av befolkningen på mindre enn to dollar om dagen. Kun fire land
i verden har høyere andel av unge mødre – og alle er uten utdanning.
Disse jentene ser lite til oljeinntektene og lånene på – har vi
beregnet oss til – 630 milliarder dollar siden 2002. Hvis barna
deres vokser opp, vil de gjøre det bokstavelig talt i ruinene av
alle prestisjebyggene fra oljeboomen som aldri vil komme tilbake.
Til slutt om forskningssenteret
som Equinor betalte rundt 420 mill. kr for. Norske journalister,
blant dem Maren Sæbø her, har etterspurt senteret i alle fall siden 2013,
men ingen har funnet spor av senteret eller pengene i Sonangols
regnskaper. Vi må erkjenne at pengene trolig har forsvunnet. Men
la oss se senteret som del av det store bildet. Et slikt dyrt forskningssenter
vil neppe bli bygd. Da E24 etterspurte senteret i fjor, viste Sonangol
til lite troverdige planer. Men burde Sonangol bygge det? Er det
virkelig det de trenger? Forhandlerne i Equinor må ha hatt kvaler
rundt det spørsmålet i 2011, men de betalte likevel, for kontrakt
ville de ha.
Mangel på petroleumsforskning
er ikke problemet i dag, verken for Angola eller Sonangol. Landets
oljeproduksjon faller nå kraftig, rundt 40 pst. siden 2016. Det skyldes
mangel på investeringer i kjent teknologi i snart tomme eller marginale
felt, men Equinor og de andre store oljeselskapene virker lite villige.
Det virker kanskje prinsipielt viktig å tvinge Sonangol til å bygge forskningssenteret.
Men på den annen side: Ville ikke et topp moderne forskningssenter
være å kaste blår i øynene på angolanere flest? Ville ikke det videreføre
myten om at olje kan skape utvikling i Angola, noe den beviselig
ikke har gjort gjennom de siste 40 årene?
Møtelederen: Da er tiden
ute, så da tror jeg du må spare resten til sluttinnlegget ditt,
hvis du kan det.
Da går vi over
til spørsmålsrunden – det er en åpen spørsmålsrunde på 30 minutter,
og jeg minner igjen om korte spørsmål og svar. Først gir jeg ordet
til saksordføreren, Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet, som
får stille to spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Takk for ditt bidrag med kunnskap
om situasjonen i Angola.
Når investeringsbeslutningene
ble tatt og avtalene gjort om å betale penger, og med ditt kjennskap
til Angola: Burde Statoil på det tidspunktet hatt kunnskap om at
risikoen for at pengene forsvant til korrupsjon, var overhengende
i Angola, etter din vurdering?
Aslak
Orre: Etter min vurdering burde de absolutt det. Jeg tror
de ikke bare burde vært klar over det, jeg tror de var klar over
det.
Dag Terje Andersen (A): Har du eller andre du kjenner i ditt
kompetansemiljø med kunnskap om Angola, fått bidra med noen av den
kunnskapen til de valg som ble gjort i Equinor?
Aslak
Orre: Jeg kan i løpet av disse årene erindre at jeg har blitt
invitert av Statoil én gang til et møte. Det må ha vært i 2015/2016
…
Dag Terje Andersen (A): Men altså ikke før –
Aslak
Orre: … av den gang Statoil.
Dag Terje Andersen (A): Det var vel de to spørsmålene.
Møtelederen: Det
var to veldig korte og presise, men vi kommer nok tilbake til saksordføreren
også.
Da tar vi en runde
på de andre partiene. De får stille ett spørsmål hver. Først ut
er Høyre og Bente Stein Mathisen.
Bente Stein Mathisen (H): Takk for innledningen din.
Nå har ikke vi
fått så mye informasjon om Angola i den rapporten vi har fra Riksrevisjonen.
Det er bare nevnt et par ganger. Det er mer utenlandsinvesteringene
til Equinor som vi har fått rapport om. Men jeg har et spørsmål:
Hvilke vurderinger mener du burde vært gjort, og etter din oppfatning
når man vurderer å investere i et høyrisikoland hvor det er mye
korrupsjon, slik som Angola er? Hvilke vurderinger burde man ha
gjort på forhånd?
Aslak
Orre: Jeg tenker at det mest sentrale er at man burde ha
vurdert den reelle risikoen som var kjent for alle på det tidspunktet,
som var kjent for Equinor og de andre oljeselskapene. Vurderingen
de sannsynligvis burde ha gjort, var hvordan de kunne gått sammen med
andre oljeselskaper og politiske myndigheter i alle land for å forbedre
rammevilkårene for oljeutvinning og oljevirksomheten i Angola. Det
er sannsynligvis lite Equinor kunne ha gjort helt alene, men sammen
med andre krefter ville det vært mulig å påvirke angolanske myndigheter
i mye sterkere grad.
Møtelederen: Da
går vi videre til Fremskrittspartiet og Solveig Horne.
Solveig Horne (FrP): Takk for et godt innlegg.
Du var ganske
klar på at Equinor burde ha visst om at her var det korrupsjon.
Jeg lurer på om du kunne utdype det litt mer, og også gi svar på
hvilke tiltak selskap og myndighetene kan sette inn for at en skal
kunne unngå korrupsjon.
Aslak
Orre: Det er faktisk et litt vanskelig spørsmål å svare konkret
på, fordi – som jeg også prøvde å antyde i innledningen – var korrupsjonen
en integrert del av det politisk-økonomiske systemet i Angola på
det tidspunktet. Det er klart at man kunne ha gjort enda mer for
å unngå korrupsjon oppstrøms, dvs. i forhandlingene om avtalene,
men nedstrøms, dvs. hva som skjer etter at oljeinntektene har kommet
inn til Angola, har man mindre påvirkning. Der må man jobbe politisk
og gjennom press over tid og rette fokuset på at Angola kunne ha
brukt oljeinntektene på en mye bedre måte enn det som faktisk ble
gjort.
Men helt konkret
til hva som kunne ha vært gjort mer tydelig: Det er at Equinor og
andre oljeselskaper burde ha sagt at de ikke ville være med på den
typen virksomhet. Det dreier seg om signaturbonuser og innbetalinger
til diverse sosiale fond og ting som man ikke har noen kontroll
på blir brukt til det de faktisk lovet.
Møtelederen: Neste
spørsmål er fra Senterpartiet og Nils Bjørke.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk for ein grei gjennomgang.
Inntrykket mitt
er at Equinor var meir oppteke av innteninga då dei reiste ned der,
enn konsekvensane for landet då dei starta opp.
Aslak
Orre: Jeg vet ikke om det var et spørsmål, men hvis jeg tolker
det som et spørsmål –
Nils T. Bjørke (Sp): Det var eit spørsmål.
Aslak
Orre: Det er i hvert fall sikkert at Equinor/Statoil var
opptatt av inntjening. I hvilken grad selskapet har tatt et sosialt
ansvar oppigjennom: Det er noen tegn på det, men de er ikke veldig
sterke. Det er min påstand.
Møtelederen: Da
går vi videre til SV og Freddy André Øvstegård.
Freddy André Øvstegård (SV): Tusen takk til deg, Orre, for
en veldig god og interessant innledning.
Jeg har et spørsmål
som kanskje er litt mer overordnet. Det er: Hvordan opplever du
at kravene som stilles regionalt for norske selskaper i utlandet
på produksjonsfeltet er sammenlignet med f.eks. på bistandsfeltet?
Kunne du gjort en sammenligning der? Hvor strenge krav stilles det
egentlig for norsk næringslivs virksomhet i utlandet i forhold til
f.eks. bistandsmidler?
Aslak
Orre: Mitt inntrykk er at det er et mye sterkere fokus på
bistandspengene enn på norske investeringer i oljevirksomhet i utlandet.
Det har jo forandret seg nå i de siste årene, og denne høringen
er et eksempel på det. Men jeg tenker at det er noe som trolig burde
ha skjedd for lenge siden. Det er jo utenkelig at et bistandsprosjekt
ville kunne ha brukt 420 mill. kr til et senter uten å følge det
opp, uten at det skulle være etterprøvd, og at vi måtte svare for
at senteret faktisk hadde blitt bygd. Nå er det jo ikke bistandspenger
det dreier seg om her, men som en sammenligning synes jeg det er
relevant.
Møtelederen: Sist
i denne runden er uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, vær
så god.
Ulf Isak Leirstein (uavh): Takk for god innledning. Takk
også for det notatet fra dere begge to som vi fikk tilsendt. Det
var veldig bra.
Når man ser historisk
på tidslinjen fra alle de årene selskapet har vært engasjert i Angola,
kan dere si litt mer om hvor offentlig burde det vært kjent hvordan
situasjonen egentlig var der nede? Er dette noe man burde vært kjent
med hele tiden? Kan dere utdype det litt?
Aslak
Orre: Jeg synes at det burde ha vært mer offentlig oppmerksomhet
rundt den gigantiske norske oljevirksomheten i Angola, at det var
et misforhold mellom oppmerksomheten virksomheten i Angola fikk i
Norge og interessen for det på grunn av investeringer i hundremilliardersklassen.
Det betyr ikke at det ikke har vært interesse – det har vært forskningsinteresse,
og den norske ambassaden i Luanda har bl.a. finansiert forskningsvirksomhet,
min egen og andres her på Chr. Michelsens Institutt, og det er vi
glade for. Vi har gjort vårt beste for å formidle kunnskapen om
Angola i norsk offentlighet.
I tillegg har
det vært sterk interesse – ikke sterk, men stadig interesse – fra
norske journalister for å gjøre noe på virksomheten i Angola og
følge opp den. Og det har vært veldig interesse fra norske sivilsamfunnsorganisasjoner.
Utfordringen har
vært at Angola er og har vært et ganske utilgjengelig og lukket
land. Det har nok vært en begrensning. Det har vært lettere for
oss som har hatt et langsiktig forskningssamarbeid med angolanske
institusjoner. Men for noen få år siden, jeg tror det må ha vært
i 2015, forsøkte en gruppe norske journalister å reise samlet til
Angola i regi av Institutt for Journalistikk for å lage en rekke
reportasjer på norsk oljevirksomhet i Angola. Det mislyktes, rett
og slett fordi journalistene ikke fikk innreisevisum.
Jeg vet ikke om
jeg kan gi ordet til Maren Sæbø, som også har fulgt dette.
Møtelederen: Det
går fint.
Maren
Sæbø: Takk for det. Til det samme: For oss, hvis jeg skal
snakke på vegne av en yrkesgruppe, er Angola svært vanskelig å komme
inn i, som Aslak sier, for jeg har også vært i Angola de siste årene,
men jeg har vært på forskervisum, akkurat som Aslak, og ikke pressevisum,
for det får jeg ikke.
I tillegg er Sonangol
og departementene i Luanda mer eller mindre utilgjengelige for oss
som pressefolk, og er sikkert ganske utilgjengelige for forskere
også. Sonangol svarer ikke på spørsmål. Når man har forsøkt å se etter
f.eks. helt konkret de pengene til det forskningssenteret, har det
i årevis ikke vært svar, eller det har vært ikke-svar. Noen av oss
vet, og forskningsmiljøer som Chr. Michelsens Institutt, CMI, har
visst det hele tiden i disse 30– 40 årene vi har vært i Angola,
men det har vært veldig vanskelig å få det ut, og det har heller
ikke vært et sted hvor norsk presse har adgang.
Møtelederen: Takk
skal du ha.
Da går vi tilbake
til saksordføreren. Nå har alle hatt eksemplariske korte spørsmål
og svar så langt, så nå skal saksordføreren få to-tre spørsmål til
å følge opp. Vær så god.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det.
I tillegg til
mulig korrupsjonsfare knyttet til de pengene som er en del av avtalen,
og som er utbetalt, har Orre vært tydelig på problemene knyttet
til fellesskapet i de forskjellige blokkene der tidligere Statoil,
nå Equinor, er involvert. Det gjelder i blokk 31, der det er diskusjon
om det egentlige eierselskapet til en annen av deltakerne der, SSI-31.
Det andre som blir nevnt på slutten av den informasjonen vi har
fått, er en blokk som heter 1/14, der det er usikkerhet om eierskapet
til deltakeren Acrep. Statoil, nå Equinor, gir uttrykk for at det
er viktig at de vet hvem de har samarbeid med. Har du noen kommentarer
når det gjelder de selskapene – og deres tvilsomhet, for å si det
sånn – som de har samarbeid med på de to forskjellige blokkene i
Angola?
Aslak
Orre: Jeg har ikke detaljkunnskap om de selskapene du nevnte.
Men jeg kan på generell basis si at det er ting som alle vet i Angola,
at en rekke av de mindre oljeselskapene som på en måte representerer
det angolanske bidraget inn i blokkene, er selskaper som på en eller
annen måte er knyttet til den politiske eliten, særlig rundt den
tidligere presidenten, José Eduardo dos Santos. Det har vært selskaper
som på mange måter har vært knyttet til personligheter som Manuel Vicente,
som var den lengstsittende Sonangol-sjefen, og som senere ble visepresident.
Han er regnet som en av de viktigste mennene i Angola og har eierinteresser
i hundrevis av selskaper, bl.a. i oljeselskaper av den typen du
har nevnt her. Andre personligheter er den tidligere sikkerhetssjefen
til dos Santos, general «Kopelipa», og general «Dino» var en av
dem. I hvilken grad de er deleiere i akkurat disse selskapene, er
vanskelig å si, men vi er helt sikre på at de ikke bare har tatt ut
lønninger som administratorer for oljeselskapene, de har også vært
inne på eiersiden og hentet ut avkastning. Disse selskapene er vanskelig
tilgjengelige, og hvem som er de reelle eierne er alltid uklart.
Hvis man prøvde å spole det tilbake, finner man at de har holdingadresser
på Virgin Islands og kjente skatteparadiser, og det er vanskelig
å komme til bunns i hvem som egentlig eier dem. Man finner gjerne
navn som ser ut som angolanske navn, men som ikke er spesielt kjente personligheter,
som er oppført som eiere, mens den reelle eieren egentlig er en
av de mektige personene bak. Så de har stråeiere, for å si det sånn.
Møtelederen: Takk.
– Andersen, du
kan stille flere spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Det kan hende jeg kommer tilbake
til deg, men jeg har nå muligheten til å stille et spørsmål også
til Sæbø. Du beskrev problemene med å være uavhengig journalist
og komme inn for å undersøke forholdene – slik jeg oppfattet det
– både i Angola og ved Statoils/Equinors virksomhet i Angola. Da
har jeg et spørsmål til deg: Har du oppfattet at du får hjelp, og
at Statoil, nå Equinor, er en støttespiller for angolanske myndigheter
for å bidra til at dere får den tilgangen som dere ønsker?
Maren
Sæbø: Nei, ikke i det hele tatt. Selv har jeg fått litt hjelp
hos ambassaden, men Equinor oppfører seg litt som Sonangol i Angola:
Det er stengte dører.
Dag Terje Andersen (A): Du sa, Orre, at «alle vet», og så
oppfattet jeg – og du kan eventuelt avkrefte det – at du beskrev
en mulighet for korrupsjon ikke bare knyttet til de to beløpene
som vi har omtalt, som er en direkte del av avtalen, men også knyttet
til den faktiske oljeproduksjonen og pengestrømmen i oljeproduksjonen
der nede. Når du sier «alle vet», antyder du at Equinor visste –
eller burde visst og har lukket øynene – eller har det vært kunnskapsløshet
som har gjort at den risikoen har blitt tatt?
Aslak
Orre: Mitt inntrykk er at Equinor nok over tid har vært bekymret
over de store korrupsjonsproblemene i Angola, og jeg vet at det
har vært deler av Equinor som har vært opptatt av å ta sosialt ansvar.
For eksempel finansierte Equinor – på den tiden Statoil – en studie
for å lage et kompendium i det de kalte for Business Ethics, som
ble utarbeidet av det katolske universitetet og folk her på Chr. Michelsens
Institutt. Det var et klart tegn på at de var bekymret for korrupsjonsspørsmål
og hvor vanskelig forholdene egentlig er i Angola. Men dette må
kunne sies å ha vært et relativt lite tiltak i forhold til den store
helheten, og selv om vi berømmer det, kan man ikke si hvilken effekt
det har hatt. Det ville nok hatt mye større effekt dersom et selskap
som Equinor hadde vært mye mer frittalende i offentligheten om korrupsjonsproblemene
de har støtt på i Angola, men det har de ikke vært i noen grad i
det hele tatt, så vidt jeg vet.
Og til spørsmålet
om hva de visste: Jeg oppfatter at mange i Equinor visste. Så tror
jeg også, som du sier, at det kan ha vært en del kunnskapsløshet
inne i bildet.
Møtelederen: Da
går vi til Stein Mathisen fra Høyre.
Bente Stein Mathisen (H): Jeg vil litt tilbake til det jeg
spurte om i forrige runde. Jeg spurte om hva du mener man burde
gjort for å vurdere enda bedre når man skulle gå inn med investeringer
i et sånt høyrisikoland med tanke på korrupsjon. Du sa noe om at
Equinor ikke kunne gjøre det alene, men man kunne kanskje gjøre
det sammen med andre oljeselskap. På hvilken måte da? Mener du at
Equinor kunne fått til noe bedre, fått til bedre ordninger og mindre
korrupsjon? Og har du noen andre land som du kan vise til hvor dette
er gjort, hvor man har gode erfaringer med å samarbeide med andre
oljeselskap nettopp for å få til ryddige forhold?
Vi i denne komiteen
var i Brasil på en studietur for et par år siden, og da snakket
vi med Kongsberg Gruppen der, og de slet også med korrupsjon og
vanskeligheter med å få til ryddige forhold. Det var, som de sa,
ganske krevende og utfordrende fordi reglene ble endret hele tiden.
Altså: De mente at nå hadde de det på plass, men så skjedde det
nye ting. Det var ganske krevende å få til ryddige og gode forhold.
Men har du noen eksempler?
Aslak
Orre: Jeg må understreke at mitt felt er hovedsakelig forskning
på angolanske forhold, samfunnsforhold og politisk økonomi, og når
det gjelder hva man kunne og burde ha gjort, må jeg uttale meg mer som
privatperson.
Jeg har ikke kjennskap
til et land hvor dette har blitt gjort på den måten. Oljeindustrien
har historisk sett ikke vært veldig interessert i å gjøre den typen
ting. De har etter min oppfatning ikke tatt korrupsjonsproblemene
rundt om i verden på alvor, men det oppfatter jeg at de er mer opptatt
av nå enn de var for f.eks. ti eller tjue år siden. Jeg tror nok
at også Statoil/Equinor har gått gjennom en prosess akkurat på det
punktet.
Det har jo skjedd
ting i historien til Statoil også som antyder at bl.a. sjefer i
Statoil-selskapet har blitt knyttet direkte til korrupsjon og forsøk
på korrupsjon i land langt borte, og det er et eksempel på at man
har hatt en litt uklar holdning til det historisk. Jeg sier ikke
at det gjelder hele selskapet, og jeg tror at for det meste har idealene
vært sunne, men i møte med en veldig vanskelig kontekst som Angola,
har de ikke klart å områ seg. Det er ikke veldig enkle svar på hva
de kunne og burde gjort, men den gigantiske virksomheten, den store
inntjeningen de har hatt, gjør at de etter min vurdering også har
et veldig spesielt moralsk ansvar for å forsøke å gjøre mer enn
det de faktisk har gjort.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Neste spørsmål er fra SV og Øvstegård.
Freddy André Øvstegård (SV): Jeg følger litt videre opp
disse spørsmålene om skjult eierskap og selve oljevirksomheten.
I korrespondansen mellom komiteen og nåværende statsråd i fjor høst
legges det ved et brev fra bl.a. Equinor, hvor Equinor skriver at
de nå har vurdert dette i blokk 31, hvor man altså deler blokka
sammen med SSI-31, dette selskapet som har hatt skjult eierskap.
Og så peker hun på at det har vært endringer i eierskapet i blokk 31,
og at Equinor nå mener det er forsvarlig å opprettholde sin eierandel
i blokk 31. Jeg bare lurer på om du kan kommentere den vurderingen,
om du er enig i den.
Aslak
Orre: Det har jeg ikke noen konkret kommentar til.
På generell basis
synes jeg det nå virker overtydelig at Equinor har en politikk som
gjør at man ikke skal være deleiere sammen med politisk eksponerte
personer fordi det per definisjon er korrupsjon. Derfor burde et
av tiltakene her være – og da kommer jeg litt tilbake til spørsmålet
fra Høyre-representanten – at en helt konkret ting man kunne ha
gjort, er å være absolutt tydelig på at man forlanger å få vite
hvem de reelle eierne er blant alle medinvestorer i oljeblokkene
i Angola. Dersom man ikke får tydelige svar på det, eller overbevisende
og troverdige svar, bør man true med å trekke seg ut av de blokkene.
Møtelederen: Takk.
Da er neste spørsmål fra saksordføreren, Dag Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Vårt utgangspunkt er for så vidt
ikke å revidere Equinor, men å kontrollere statsrådens oppfølging
av statens eierskap, og som utgangspunkt for det har vi statens
eierskapsmelding, der selvfølgelig kravet om nulltoleranse for korrupsjon
er tydelig. Jeg spurte deg tidligere om dere har fått bidra med deres
kunnskap til selskapet når det gjelder situasjonen i Angola, og
da blir spørsmålet: Har departementet vist interesse for å sette
seg inn i kunnskapen du har, eller som andre måtte ha i miljøer
du kjenner, om situasjonen i Angola, som grunnlag for utøvelsen
av sitt eierskap i Equinor?
Aslak
Orre: Når du refererer til departementet, snakker vi da om
Olje- og energidepartementet?
Dag Terje Andersen (A): Ja, det stemmer.
Aslak
Orre: Da må jeg vel svare nei, jeg kan ikke huske på stående
fot at vi har blitt kontaktet av Olje- og energidepartementet. Derimot
har vi merket betydelig interesse fra Utenriksdepartementet over
lang tid, og det setter vi pris på.
Møtelederen: Da
er det ikke flere som har tegnet seg for spørsmål, og da går vi
over til din mulighet til å ha en sluttkommentar på inntil 5 minutter,
dersom du har behov for det.
Aslak
Orre: Jeg vil si at det har vært interessante spørsmål, som
er vanskelige å svare på. Det reflekterer også at det er en veldig
vanskelig og uvant situasjon i Angola, også i møte mellom Equinor
og den angolanske realiteten. Angola er et land som dessverre har
mislyktes fullstendig i å benytte oljerikdommen til å skape utvikling,
fattigdomsreduksjon eller velferd for befolkningen, og i stor grad
kan det skyldes det politiske regimet som har vært. Men det kan
virke som om internasjonale oljeselskap har vært veldig interessert
i den inntjeningen man kan få gjennom virksomheten i Angola, og
den har vært svært høy etter mine beregninger, svært lukrativ. Der
har man tenkt at det viktigste er at vi holder oss unna direkte
korrupsjon og har minst mulig eksponering. I den grad vi blir direkte
eksponert for det – og det er vanskelig å unngå, som i dette tilfellet
med bonusutbetalinger og utbetalinger til sosiale fond – er en alternativ
strategi å forsøke å sørge for at det blir lite oppmerksomhet rundt
investeringene og rundt virksomheten i hjemlandet, i dette tilfellet
Norge.
Over tid er jeg
blitt ganske overbevist om at det ikke er tilfeldig at vi har hørt
lite fra Statoil og også fra Olje- og energidepartementet. Nå skal
jeg ikke si det sikkert, men det kan virke som om holdningen har
vært: La oss nå holde på i Angola, det pumpes olje der, vi tjener
penger, det går godt, problemene i USA kommer det til å komme mye
oppmerksomhet rundt, men i Angola er det mindre sjanse for at vi
blir kikket i kortene, rett og slett fordi det er et utilgjengelig
land, og la oss heller ikke snakke for mye om det i norsk offentlighet.
Så det har vært ganske stille, både fra Equinor og fra Olje- og
energidepartementet, og det er nok ikke tilfeldig, hvis man ser
det over tid.
Er det mulig å
spørre om også Maren har noen tilleggskommentarer?
Møtelederen: Ja
da, det er halvannet minutt igjen, så hun kan ta ordet.
Maren
Sæbø: Jeg kan vel egentlig bare slutte meg til det Aslak
sier. For oss som har fulgt dette en stund, er det påfallende hvor
vanskelig det er å få informasjon. Jeg kan vel også si at jeg heller
aldri har fått noen spørsmål fra Olje- og energidepartementet eller
noen i tilknytning til dem, men også jeg har selvfølgelig hatt kontakt
med Utenriksdepartementet.
Det er fortsatt
veldig store spørsmål rundt veldig mange av disse bonusutbetalingene
som har skjedd de siste 20 årene i Angola. Jeg tror disse pengene
er tapt. Det er i tillegg svært vanskelig for oss, både som norsk befolkning,
som angolansk befolkning, som forskere og journalister, å vite hva
som har skjedd rundt dette. Derfor må jeg vel egentlig bare oppfordre
dere til å fortsette å spørre både Olje- og energidepartementet
og andre, dem som man kan spørre, om man kan få litt klarhet i dette,
ikke minst for angolanernes skyld.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Og takk skal dere ha for at dere stilte på høringen
og er med og kaster lys over en sak som komiteen skal behandle.
Da blir det pause
fram til kl. 9.55.
Høringen ble avbrutt
kl. 9.42
-----
Høringen ble gjenopptatt
kl. 09.55
Høring med tidligere konsernsjefer
Helge Lund og Eldar Sætre
Møtelederen: Da
er kontroll- og konstitusjonskomiteen klar til å starte opp igjen
høringen, og vi vil ønske velkommen til de tidligere konsernsjefene
Helge Lund og Eldar Sætre. Velkommen til dere!
Eldar Sætre har
med seg en bisitter, som er juridisk direktør Siv Helen Rygh Torstensen.
Velkommen til deg også!
Dere får først
inntil 5 minutter hver til en innledning. Etter innledningene starter
komiteens utspørring. Det blir så en åpen spørsmålsrunde på 30 minutter,
og helt til slutt får dere ordet til en kort oppsummering, hvis
dere ønsker det, på inntil 5 minutter.
For å unngå problemer
med lydanlegget er det viktig at alle husker å slå mikrofonen på
når man skal snakke, og av når man er ferdig. Det er viktig for
at referentene skal få god lyd.
Når det gjenstår
30 sekunder av taletiden, gir jeg beskjed om det.
Da starter vi
med Helge Lund. Du har 5 minutter. Vær så god!
Helge
Lund: Takk skal du ha, møteleder.
Jeg vil i mitt
innlegg forsøke å fokusere på hvordan vi jobbet med åpenhet, antikorrupsjon
og etterlevelse i min tid som konsernsjef, og også si noe om de
avtalene vi inngikk for letevirksomhet i Angola i 2011. Av hensyn til
tiden viser jeg til min redegjørelse til energi- og miljøkomiteen
når det gjelder lønnsomheten i den internasjonale virksomheten,
men selvsagt er jeg tilgjengelig for å svare på spørsmål også om
dette temaet dersom det er ønskelig.
Jeg skal gå tilbake
i tid. Jeg kom til daværende Statoil i etterkant av Horton-saken
i 2004 i Iran. Den saken preget selskapet på den tiden. Det var
også utgangspunktet for et veldig omfattende arbeid som vi igangsatte,
knyttet til nulltoleranse for korrupsjon, betydningen av tydelige
verdier, lederskap, etikk og integritet, og også åpenhet som en
ny og viktig verdi i selskapet, særlig knyttet til det å drøfte
etiske dilemmaer i forbindelse med vår virksomhet. I tillegg gjorde
vi et omfattende arbeid for å styrke både systemene, arbeidsprosessene
og organiseringen og også opplæringen av ledere og medarbeidere
knyttet til arbeidet med etterlevelse og antikorrupsjon.
Tenkningen var
hele veien at det er veldig viktig å ha gode systemer og tydelige
regler, men aller viktigst er verdier, holdninger, åpenhet og tonen
fra toppen, altså hvordan toppledelsen håndterer dette. Vi etablerte
et klart prinsipp om at hvordan vi leverer, er like viktig som hva
vi leverer. Det ble nettopp styrende i evalueringen av medarbeidere
og valg av ledere, og så vidt jeg vet, gjelder dette fortsatt i
Equinor.
Vi var derfor
en samlet toppledelse som hadde et høyt og vedvarende engasjement
i dette arbeidet, og jeg mener at vi over de neste årene utviklet
et ledende program for etterlevelse og antikorrupsjon. Det var faktisk også
konklusjonen fra en såkalt «compliance consultant», eller det som
i norske medier ble kalt «barnevakt», oppnevnt med grunnlag i avtalene
med amerikanske myndigheter som en del av oppfølgingen av Horton-saken
i 2003–2004. Også andre ga anerkjennelse, og i en rapport fra Publish
What You Pay i 2011 ble Statoil kåret til det selskapet som ga den
mest fullstendige og gjennomsiktige rapporteringen av virksomheten
i ulike land på den tiden.
Equinors historie
i Angola strekker seg jo tilbake til 1990-tallet, men de kontraktene
som er et viktig tema for denne høringen, ble inngått i 2011. Vi
og flere andre selskaper vant da muligheten til å drive letevirksomhet i
det som ble vurdert som veldig attraktive områder. Budparametrene
for alle selskapene var signaturbonus og bidrag til sosiale prosjekter,
herunder inkludert utvikling av et teknologisenter.
Vi gjorde meget
grundige vurderinger, og saken ble behandlet i både konsernledelsen
og styret ved mange anledninger før vi tok en beslutning. Den juridiske
vurderingen var klar. Dette kunne gjennomføres på en forsvarlig
måte i samsvar med antikorrupsjonslovgivningen, og det understøttes
av flere eksterne juridiske vurderinger, også etter at jeg sluttet
i daværende Statoil.
Å bidra til kunnskapsoverføring
og utvikling av teknologikompetanse i Angola vurderte vi i utgangspunktet
som et godt og viktig tiltak. Vi hadde jo selv erfaring fra Norge
med at internasjonale selskaper bidro til utvikling av industrien
da den kom til Norge. Etikk var også en del av vurderingsgrunnlaget,
for både styret og ledelsen, sett opp mot både våre egne verdier
i selskapet og etiske prinsipper.
Et vesentlig dilemma
den gangen var om angolansk lov tillot åpenhet om innbetalingene.
Vi valgte, så vidt jeg vet som det eneste selskapet på den tiden,
åpenhet, selv om det innebar en juridisk risiko i Angola. Vi rapporterte
hvor mye vi forpliktet oss til å betale i signaturbonus og til sosiale
prosjekter, og vi rapporterte årlig innbetalinger til dette deretter.
Heldigvis har utviklingen senere gått i riktig retning, og det er
i dag mye strengere krav til slik åpenhet. Jeg tror faktisk at Equinor
bidro til denne utviklingen.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da er dessverre tiden ute.
Vi skal videre
til Eldar Sætre, og du har også 5 minutter. Vær så god.
Eldar
Sætre: Jeg håper jeg ikke har spist av min tid. Jeg hadde
litt tekniske problemer her. Takk skal du ha, og la meg for ordens
skyld begynne med å minne om at jeg overtok som konsernsjef i oktober
2014 og gikk av 1. november i fjor.
Ut fra komiteens
prioriteringer vil jeg bruke mitt innlegg til å si noe overordnet
om eierskapsdialogen og deretter noe mer spesifikt om håndteringen
av problemstillinger i Angola, knyttet opp til min periode som konsernsjef.
Eierskapsdialogen
med OED er åpenbart viktig for oss, og jeg må si jeg alltid har
opplevd den som preget av en stor grad av åpenhet, men selvfølgelig,
og ikke minst like viktig, innenfor klare rammer for likebehandling som
tilligger et børsnotert selskap – en viktig ramme for den dialogen.
Dialogen er omfattende. Den er bygget rundt halvårlige eiermøter
der departementet, etter en forutgående dialog, definerer agendaen
for møtene.
Så overlater jeg
til OED og statsråden eventuelt å beskrive møtenes karakter nærmere.
Men jeg kan bekrefte en tett dialog også om de temaene som er satt
opp på dagens høring, i min tid som konsernsjef.
Jeg vil også tillegge
at staten skiller seg noe fra de aller fleste andre store investorer,
med et sterkere fokus på temaer som er viktige for selskapets tillit
i samfunnet, som f.eks. menneskerettigheter og korrupsjonsrisiko.
Å drive virksomhet internasjonalt gjør at en møter dilemmaer av
ulik karakter, og vi har lagt vekt på alltid å være godt på innsiden
av, og helst i forkant av, loven og de stadig høyere forventningene
fra samfunnet og aksjonærer, noe som også er tydelig uttrykt av
vår største eier, bl.a. gjennom eierskapsmeldingen.
Ikke minst i land
med høy korrupsjonsrisiko gjør vi grundige vurderinger av om risikoene
er akseptable og håndterbare. Er risikoen for høy, stopper vi eventuelle engasjementer.
For å håndtere slike dilemmaer på en god måte er åpenhet, som Helge
Lund var innom, særdeles viktig – knyttet til informasjon om prosjekter
og ikke minst det å rapportere om alle betalinger til myndigheter
i de ulike land.
Angola er et eksempel
der jeg er overbevist om at bruk av åpenhet for å sikre vår aktivitet
og integritet også har påvirket utviklingen i landet i en positiv
retning.
La meg så gå nærmere
inn på noen temaer knyttet til Angola. Jeg vil først si litt om
de to siste av totalt fem delbetalinger av Kwanza-forpliktelsen,
som skjedde i min tid som konsernsjef, dernest om oppfølgingen av
de sosiale prosjektbidragene.
Flere ulike forhold
i omgivelsene påvirket situasjonen i 2014, 2015 og 2016, som manglende
letesuksess i Kwanza-bassenget og et kraftig oljeprisfall samt manglende
aktivitet for å påbegynne senteret. Problemstillingen er beskrevet
i vår korrespondanse til OED både i 2016 og i fjor, men la meg peke
på et par forhold.
Ettersom det ikke
var noen fremdrift på teknologisenteret, gjorde vi en fornyet vurdering
av forpliktelsen og lovligheten av den i forbindelse med den siste
utbetalingen. Og det var ingen tvil: Vi var fortsatt forpliktet
til å betale, og det ville skje godt innenfor rammen av gjeldende
korrupsjonslovgivning. Betalinger ble imidlertid etterfulgt av en
fortsatt stor grad av åpenhet i vår rapportering samt klare forventinger
om en aktiv oppfølging av betalingene. Vi var derfor, også i denne
fasen, tett på både Sonangol og angolanske myndigheter, og jeg hadde
selv flere møter med Sonangols konsernsjefer, hvor denne saken alltid
var et viktig tema. Andre i konsernledelsen, vår landsjef og andre
selskapsrepresentanter tok det også opp ved flere anledninger. Det
var et høyt internt fokus, og vi ga også jevnlige oppdateringer
til største eier.
På bakgrunn av
denne tette oppfølgingen hadde vi, og har fortsatt, ingen indikasjoner
på at det har vært misbruk av midlene vi har betalt til verken teknologisenter
eller andre sosiale formål.
Samtidig skjer
det en utvikling i samfunnet politisk og i næringslivet knyttet
til avtaleutforming, engasjement og forventninger. Det gjelder også
for betalinger til sosiale prosjekter der det i Angola i dag legges
opp til at partnerne selv gjennomfører slike prosjekter. Dette er bra,
og det er forhold vi har jobbet med lenge. Denne kontinuerlige utviklingen
kombinert med våre egne læringsprosesser gjorde det naturlig for
meg også i fjor, da denne saken kom for offentligheten, å være tydelig
på at vi i dag ikke ville ha inngått tilsvarende avtaler som vi inngikk
i Angola i 2011. Dette knytter seg hovedsakelig til …
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da er tiden ute. Du får eventuelt ta resten i avslutningen
eller i spørsmålene vi går over til nå. Det blir en spørsmålsrunde
på 30 minutter, og jeg vil minne om at det er lurt med både korte
spørsmål og korte svar, slik at vi rekker gjennom mest mulig.
Først gir jeg
ordet til saksordfører Dag Terje Andersen, som i denne omgang stiller
to spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det. Som tidligere konsernsjef
Sætre var inne på, har vi fått et brev fra daværende konsernsjef
Sætre, den 30. september, som sier at dere i dag ikke ville inngått
den avtalen som ble inngått i 2011.
Spørsmålet mitt
går til Lund. Når daværende konsernsjef Sætre sa det i brev til
oss i september i fjor, og vi i den forrige bolken, jeg regner med
at dere fulgte den, hørte at Orre ga uttrykk for at alle vet om
korrupsjonsrisikoen i Angola, vil jeg spørre Helge Lund: Angrer
du på, og vil du beklage, at dere den gangen traff den beslutningen
å avtale utbetaling av de to summene som her er omtalt?
Helge
Lund: Takk for spørsmålet.
Det er jo slik
at olje- og gassressurser stort sett befinner seg i land som har
en del andre styringsutfordringer enn vi har i Norge, så også i
Angola. Før vi inngikk avtalen i 2011, var det veldig omfattende
vurderinger både i konsernledelsen, i andre ledergrupper og i styret
ved flere anledninger knyttet til alle forhold, både kommersielle
forhold og problemstillinger knyttet til antikorrupsjon og sosiale
bidrag.
Vi var også opptatt
av åpenhet, og vi startet allerede i 2012 med å rapportere signaturbonuser
og andre betalinger i Angola, selv om det ikke var etter angolansk
lov. Vi mener det da har vært …
Dag Terje Andersen (A): Unnskyld, men den informasjonen har
vi for så vidt fått via departementet og indirekte fra Equinor.
Spørsmålet mitt var: Angrer du i dag på at dere tok beslutningen
om å delta i lisensen på de betingelser at de to beløpene skulle
utbetales?
Helge
Lund: Jeg mente – og mener – at vi gjorde meget grundige
undersøkelser. Det har vært en veldig positiv utvikling rundt åpenhet
i hele det globale samfunnet knyttet til rapportering siden det.
Jeg skulle ønske i dag at vi hadde lagt inn flere kontrollmekanismer
og oppfølgingsmekanismer til de betalingene. Jeg tror også det er
de vurderingene Equinor har gjort i ettertid.
Dag Terje Andersen (A): Med din understreking også i innledningen
om arbeid for åpenhet internasjonalt i de land dere jobbet med,
var det interessant at journalist Sæbø, som var med på den forrige
runden i høringen, beskrev at når det gjaldt å få opplysninger om
hva som faktisk skjer i Angola, fikk de like lite hjelp av Statoil
i Angola som av angolanske myndigheter. Har du en kommentar til
det?
Helge
Lund: Jeg kan ikke kommentere og gå inn på det, men jeg kan
si, komitéleder, at jeg tror Statoil er et av de mest åpne selskapene
i vår industri. Vi er et stort selskap i et lite land, vi har et
veldig stort fokus på oss, og det tror jeg over tid har gjort at
vi har blitt et bedre selskap. Vi har også omfattende kommunikasjon
med ulike interessentgrupper – journalister, forskere osv. – på
alle områder. Men jeg kan ikke kommentere akkurat på denne enkeltuttalelsen.
Vi la opp til
at vi skulle være et åpent selskap, som skulle tåle innsyn og utfordring.
Møtelederen: Vi
skal komme tilbake til saksordføreren, men først skal vi ha en runde
innom de andre partiene. Først ut er Høyre og Bente Stein Mathisen.
Bente Stein Mathisen (H): Takk for gode innledninger.
Jeg har også lyst
til å dvele litt ved dette med åpenhet. Det står i Riksrevisjonens
rapport om åpenhet når det gjelder oppfølging av rapportering om
selskapene og investeringer i utlandet. Det som kommer frem, er
at departementet flere ganger har etterlyst mer detaljert informasjon
om resultatene fra den internasjonale virksomheten fra selskapet.
Hva er likevel årsaken til at ikke Equinor har praktisert nok åpenhet
om dette? Departementet har tydeligvis ikke vært fornøyd med åpenheten når
det gjelder resultatene fra den internasjonale satsingen. Jeg retter
spørsmålet til Lund – og det er henvist særlig til 2012 i rapporten.
Helge
Lund: Som jeg var inne på, rapporterer vi åpent til alle
våre aksjonærer i henhold til regnskapskrav og andre standarder.
Generelt vil jeg si at min oppfatning har vært at Statoil, og nå
Equinor, er et av de mest åpne selskapene i industrien. Vi har også
gått i front for åpenhet og startet med kommunikasjon rundt innbetalinger
og inntekter på landbasis allerede i 2004 – lenge før dette var
et krav fra offentlige myndigheter.
Møtelederen: Neste
spørsmål er fra Solveig Horne fra Fremskrittspartiet – vær så god!
Solveig Horne (FrP): Dere er begge to veldig opptatt av å
snakke om åpenhet, men det viser seg at det kanskje ikke har vært
helt tilfellet i en del saker her, snarere tvert imot.
Mitt spørsmål
går på om Equinor – tidligere Statoil – kan ha tilrettelagt for
korrupsjon i Angola gjennom ikke å praktisere mer åpenhet og gjennom
måten lisensavtalen var satt opp på? Det er et spørsmål til dere
begge to.
Møtelederen: Da
begynner vi med Sætre.
Eldar
Sætre: Vi har, som Helge Lund var inne på, vært åpne helt
tilbake fra 2012 på de betalingene vi har gjort. Fra 2014 spesifiserte
vi også disse betalingene på de ulike delelementene. Jeg er ikke
kjent med at noe annet selskap har gjennomført den form for åpen,
spesifisert rapportering. Vi har vært veldig aktive med å følge opp
de betalingene som var knyttet til avtalen fra 2011. Jeg var innom
det i mitt innlegg. Jeg mener bestemt at vi gjennom de aktivitetene
vi har gjennomført, kombinert med den åpenheten vi har bidratt til
i rapporteringen, og et annet engasjement jeg vil nevne, en organisasjon
som heter EITI, Extractive Industries Transparency Initiative, hvor
Equinor har vært aktive helt siden etableringen i 2003, har vært
et veldig aktivt selskap for å bidra til økt åpenhet innenfor bl.a.
vår type industri. Det er et initiativ som Angola nå faktisk vurderer
å sluttet seg til. Det innebærer også forpliktelser til bl.a. økt åpenhet.
Vi ser i dag at den praksis som nå utvikles i Angola, går i retning
av at den form for sosiale bidrag skal gjennomføres av interessentskapene
og operatøren, og ikke skal skje som betalinger til konsesjonsmyndighetene.
Så jeg mener bestemt at her har det skjedd en utvikling, og det
kommer sikkert dagens konsernsjef tilbake til senere. Vi har også
klare indikasjoner på at det er konkrete planer nå for faktisk å
utvikle et teknologisenter, og jeg tror vårt trykk, vår rapportering
og den måten vi har vært tett på dette, har bidratt til å trekke det
i den retning.
Møtelederen: Vi
tar et kort svar fra Lund også.
Helge
Lund: Jeg deler Sætres vurdering, og jeg har ikke noe mer
å tillegge på det spørsmålet.
Møtelederen: Fint!
Da går vi videre til Senterpartiet og Nils T. Bjørke.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk for det – og takk for innleiinga.
De er jo begge
veldig tydelege på at Equinor har gått i front når det gjeld openheit
og rapportering, men alt i 2014 fekk Equinor ei tydeleg anbefaling
frå Finanstilsynet om at dei burde ha eigne rapporteringar på enkelte område,
bl.a. USA-vurderinga. I 2020 informerte ikkje Equinor om tapet på
220 mrd. kr i USA før det vart omtalt i media. Det tyder ikkje akkurat
på ei spesiell satsing på openheit. Eg vil gjerne ha ein kommentar
frå begge to.
Helge
Lund: Takk for spørsmålet. Hvis vi går tilbake i tid, til
da jeg var konsernsjef og vi fikk denne anbefalingen, og jeg legger
vekt på at dette var en anbefaling, ikke et pålegg fra Finanstilsynet:
Det ble meget grundig vurdert av selskapet på den tiden, og ut fra
en helhetsvurdering, også ved å se på regnskapsstandarder, regnskapspraksis,
hva våre konkurrenter gjorde, og også anledning til å kommunisere
rundt enkelthendelser, valgte vi å fortsette med den praksisen vi
hadde. Og jeg understreker at det var en helt korrekt regnskapsmessig måte
å rapportere på.
Jeg har også lyst
til å reflektere over at etter at utfordringene i USA kom tydeligere
fram i media i Norge, var det ingen kursreaksjon knyttet til Equinors
verdier. Det tyder på at markedet følte seg godt informert om hva som
var situasjonen. Så kan kanskje Eldar Sætre si litt om de vurderingene
som er gjort senere.
Møtelederen: Vær
så god, Sætre!
Eldar
Sætre: Bare et par korte kommentarer til segmentrapporteringen
vår. Jeg vil bare understreke at vi allerede i 2014 hadde en oppdelt
rapportering av oppstrømsvirksomheten vår i internasjonal virksomhet
og norsk virksomhet. Den internasjonale virksomheten var samlet
sett rapportert eksternt. Det er faktisk en inndeling som jeg tror
ingen av våre andre internasjonale konkurrenter hadde på det tidspunkt.
Så gjorde vi den vurdering i 2020 at vi i tillegg ønsket å splitte
ut USA-virksomheten fra den øvrige internasjonale virksomheten –
i noen grad ut fra den etterspørselen vi opplevde fra utsiden, også
fra departementet, og at vi hadde fått mye større materialitet i
den internasjonale virksomheten.
Så har jeg lyst
til å kommentere litt på de 200 mrd. kr som vi ikke rapporterte
før i fjor. Det medfører ikke riktighet. Vi har rapportert hele
veien – vi rapporterte også i fjor – resultatene fra USA-virksomheten vår.
Det har vi rapportert fra 2017 med tilbakevirkende kraft fra 2015,
hvor vi har rapportert inntekter, kostnader, resultater før og etter
skatt på årsbasis og også det vi kaller akkumulert egenkapital –
og det er der vi finner de 200 mrd. kr, som var omregnet i norske
kroner etter dagens kurs. Det står her i USD, amerikanske dollar.
Dette er tall vi har rapportert, men de har ligget i en note i regnskapet,
eller langt bak, og vi har hatt en dialog og vært tydelig på at
dette kanskje kunne vært tydeligere i rapporteringen vår. Men det
har vært en del av rapporteringen vår helt siden 2017.
Møtelederen:
Takk skal du ha. Da går vi videre til SV og Freddy André Øvstegård.
Freddy
André Øvstegård: Takk for det, og takk for innledningene.
Til Sætre: Lund
kunne altså ikke kommentere dette med tilgangen for presse, offentlighet,
sivilsamfunn, som Maren Sæbø tok opp i forrige bolk, altså at Statoil og
Equinor i Angola er like lite åpne og tilgjengelige som Sonangol,
og de ble beskrevet som svært lukkede. Siden Helge Lund ikke kunne
kommentere det, kan du gjøre det, Sætre, for det ser jo ikke bra
ut. Er dette i tråd med verdiene til selskapet, og har det vært
tema i eierdialogen i departementet, dette med tilgang for offentligheten
også i Equinors utenlandske virksomheter?
Møtelederen:
Sætre – vær så god.
Eldar
Sætre: Igjen, som Helge Lund pekte på: Når det gjelder pressehenvendelser
og ønske om å treffe ulike deler av virksomheten, blir det alltid
styrt via den sentrale delen av organisasjonen og derifra loset
ut til mer desentraliserte deler av virksomheten vår, så jeg kan
ikke svare konkret på hva som har skjedd i dette tilfellet. Hvis
det har vært en henvendelse direkte til vårt Angola-kontor, har
nok den blitt henvist til vår sentrale medierelasjonsorganisasjon.
Jeg kan ikke svare mer konkret utover det.
Generelt rundt
åpenhet har Helge pekt på – og det har vi fortsatt med: fremst å
være et ledende selskap og drive industrien og ikke minst utfordre
Angola gjennom den åpenheten vi begynte med. Vi gikk faktisk ut
over angolansk lov og utfordret den da vi startet med denne rapporteringen
tilbake i 2012.
Møtelederen:
Da går vi til uavhengig representant Ulf Leirstein, som har siste
spørsmål i denne runden. Vær så god!
Ulf
Isak Leirstein (uavh): Tusen takk for det, og takk for gode
innledninger. Jeg vil gjerne utfordre dere begge to på å si noe
mer om eierdialogen, knyttet opp mot departement og statsråd, signaler
man har fått eller ikke fått. Eldar Sætre var jo litt inne på det,
men jeg vil gjerne utfordre dere begge til å si noe om det. Som kontrollkomité
kontrollerer vi ikke minst den informasjonen Stortinget får fra
den til enhver tid sittende statsråd. Jeg vil gjerne ha noen utdypinger
fra dere på det.
Møtelederen:
Vi begynner med Lund.
Helge
Lund: Takk for spørsmålet. Jeg vil starte med å si at i min
tid, gjennom de ti årene jeg var konsernsjef, synes jeg vi hadde
en åpen og direkte dialog med departementet, alltid basert på det
som var prinsippene for statens eierutøvelse knyttet til åpenhet
og hvilke målsettinger departementet hadde for vår avkastning osv., men
også en veldig tydelig artikulering av hva som var vårt ansvar som
styre og ledelse.
Når det gjelder
denne saken i Angola, er dette ti år siden, så jeg kan ikke huske
om det var et spesifikt tema i den eierdialogen som konsernsjef
og styreleder har to ganger i året med departementet. Det jeg kan
si, er at hele denne avtalen ble kommunisert via børsmelding fordi
den var såpass stor, og der fikk departementet og andre aksjonærer
en ganske detaljert beskrivelse av hva avtalen innebar.
Eldar
Sætre: Takk skal du ha. Jeg kan si noe generelt rundt tematikken
og eierdialogen, men når det gjelder spesifikke ting, må jeg, som
jeg sa, nesten overlate det til departementet.
Det er en omfattende
dialog. Det er ikke noen eier vi er i nærheten av å ha så mye dialog
med som Olje- og energidepartementet. Vi har de møtene som på en
måte er hovedessensen i dette, hvor man møter styreformannen – og
det er ingen annen aksjonær som møter styreformannen to ganger i
året, la meg understreke det – og også de kvartalsvise møtene, og
etter hvert også møter som er planlagt rundt årsregnskapene, og
tematiske møter. Departementet møter alltid opp og er alltid synlig
og aktiv i de kapitalmarkedsdagene vi f.eks. har. Så det er i sum
en ganske omfattende dialog med departementet.
Departementet
fikk all informasjon som alle andre fikk, før 2016. Fra og med 2016
har Angola vært et tema på alle disse halvårlige møtene, og jeg
har vært med på alle sammen. I hvert fall i 2016, 2017 og 2018.
I 2019 var det ikke tema, det var ingenting nytt, det var noe som
vi avklarte i forkant av møtene. Og så ble det selvfølgelig et tema
igjen i fjor. Så det har vært et gjennomgående tema.
Jeg vil også si,
som Helge var innom, at jeg opplever at departementet er veldig
bevisst hva eierskapsmeldingen gir av veiledning både knyttet til
prinsipper, selvfølgelig, prinsippene for god eierstyring, som er
utrolig viktig for oss, som forutsigbarhet og god forståelse av
de prinsippene, og også de fokusområder som er pekt på i eierskapsmeldingen,
og som har utviklet seg noe over tid. Så jeg opplever at dette er
et tema, jeg var litt innom det i mitt innlegg, som selvfølgelig
er veldig viktig for alle andre løpende forretningsmessige vurderinger
som summerer seg til det som da er lønnsomhetsproblematikken for
selskapet til enhver tid. Så får vi med jevne mellomrom et brev
fra departementet som tydeliggjør deres lønnsomhetsforventninger
til selskapet.
Møtelederen:
Takk skal du ha.
Da skal vi i gang
med en ny runde. Jeg har saksordfører Dag Terje Andersen først,
til et par spørsmål, og så har jeg tegnet meg selv til et spørsmål,
hvis det er greit.
Dag
Terje Andersen (A): Takk for det, møteleder. Da går mitt
første spørsmål til Sætre, og jeg tar utgangspunkt i det du selv
sa innledningen din. Du sa at det ikke er noen indikasjoner på at
verken de 429 millionene eller de 291 millionene er misbrukt. Jeg mener
det er riktig sitert fra ditt innlegg. Da er spørsmålet mitt: Tar
Orre feil? Jeg går ut fra at dere hørte hans runde med komiteen
før dere kom på. Han var jo helt tydelig på at det ikke er noen
grunn til å tro at de pengene ikke har gått til korrupsjon. Tar
han da feil?
Møtelederen:
Sætre er i bildet, så da kan han starte.
Eldar
Sætre: Korrupsjon er en stor og viktig problemstilling i
Angola. Dette er ikke noe nytt for oss. Vi kjenner godt til hvordan
de er rangert på Transparency Internationals persepsjonsindeks,
og det gjør at vi har et veldig høyt fokus på korrupsjon og på å
unngå å komme i situasjoner som kan karakteriseres som en betydelig
korrupsjonsrisiko. Med hensyn til disse betalingene har det viktige
for oss vært å forsikre oss om at vi kan spore dem, at de er i trygge
hender og ikke har havnet i utrygge hender.
Når det gjelder
teknologisenteret, er det bekreftet i regnskapene. Det står tydelig
i regnskapene, beløpet står i regnskapene helt tilbake til 2016,
og det står på egen konto. I 2019-regnskapet fremgår dette med et
konkret beløp, og det står også at formålet er knyttet til et teknologisenter
i Angola. Så det står på en konto i Standard Chartered Bank, en
spesifisert bank. Dette regnskapet er også revidert, i dette tilfellet
av KPMG.
Så vi har ingen
grunn til å tvile på at dette er tilfellet, og beløpets størrelsesorden
tilsier også at dette er tilfellet. Vi er heller ikke de eneste
som har betalt inn til dette senteret.
Når det gjelder
de andre sosiale bidragene, har det vært viktig for oss å prøve
å følge det opp, og vi fikk i 2016 – gjennom to møter vi hadde,
ett møte med Sonangols konsernsjef og ett med en myndighetsrepresentant –
bekreftet av Sonangols konsernsjef at disse pengene var overført
fra Sonangol, fra konsesjonsmyndigheten, som de da var på den tiden,
til statskassen. Så de er nå i statskassen, og vi opplever at vi
har en god forsikring av og en god bekreftelse på at det er tilfellet.
Inne i statskassen er det straks mer krevende for oss å forfølge
hvordan man disponerer disse midlene. Det viktige for oss var å se
til at de var loset inn i den havnen som statskassen representer.
Det er det vel det jeg kan si rundt disse problemstillingene.
Dag
Terje Andersen (A): Noe av risikoen er vel at det skjer av
og til i Angola at penger forsvinner ut igjen av den statskassen
til steder der de ikke skulle vært.
Mitt neste spørsmål
går til Lund, for du var opptatt av å understreke åpenhet og tilgjengelighet,
og du sier at Statoil, nå Equinor, er den mest åpne i industrien.
Det betyr at du sammenligner Statoil/Equinor med bl.a. Sonangol
og andre selskaper som ikke akkurat er kjent for åpenhet. Det er
nok sånn at når Stortinget diskuterer eierskapsmeldinga og forventningene
bl.a. til nå Equinor, gjør vi det med en standard som sammenligner
med norske selskaper og ikke all verdens internasjonale oljeselskaper.
I den sammenheng
har jeg et spørsmål til Lund, som fremdeles er, tror jeg, styreleder
i BP. BP er inne i noen av de samme blokkene og har gjort avtaler
på de samme tidspunktene som Statoil gjorde, som altså nå blir kritisert
i ettertid av Sætre. Da er spørsmålet mitt: Som styreleder i BP
er du nå like krevende overfor ledelsen i BP på å følge opp de sosiale
standardene og arbeidet mot antikorrupsjon som det de norske styrerepresentantene hevder
at de er overfor ledelsen i Equinor?
Helge
Lund: Takk for spørsmålet, komitéleder. Jeg tror komiteen
vil forstå at dette er en høring om OED og oppfølgingen av Equinor
og i denne sammenhengen ikke har noe med BP å gjøre, så jeg ønsker
ikke å kommentere forhold knyttet til BP. Jeg kan si noe om hva kommentaren
min dreide seg om når det gjelder Statoils åpenhet og det å være
et stort selskap i et lite land. Basert på det tror jeg vi er blant
de aller mest åpne selskapene i industrien, og da tenker jeg ikke
på andre nasjonale oljeselskaper, men jeg tenker på børsnoterte store
selskaper rundt i verden, og jeg synes også det skal være en forventning
til Equinor at vi skal være åpne. Over tid bygger det tillit. Det
var slik vi tenkte den gangen, og jeg tror også det er slik ledelsen
i Equinor tenker i dag.
Møtelederen: Da
skal vi gjennom tre ytterligere spørsmål, og jeg må bare minne om
korte spørsmål og svar.
Jeg sa at jeg
hadde et spørsmål selv. Dere er veldig tydelige på åpenhet, og litt
til det som Andersen nå var inne på: Hva sammenligner dere med når
det gjelder åpenhet?
Vi opplever nok
at selskapet som sådan vil være åpen om mye, men Maren Sæbø frembringer
jo noe som også flere har tatt opp, at når det gjelder å grave i
disse tingene, opplever en ikke åpenhet. Betyr det at åpenhet fungerer
godt i festtaler og i formelle noter i regnskapet og ikke gjennomsyrer
organisasjonen for øvrig? Kan dere kommentere det? Vi kan begynne
med Lund.
Helge
Lund: Hvis jeg får lov til å gi to betraktninger rundt åpenhet:
Det ene dreier seg om å ha en åpen bedriftskultur, og det er spesielt
viktig når det gjelder arbeid med integritet og antikorrupsjon.
Da er det veldig viktig at alle ansatte føler seg trygge til å drøfte
etiske dilemmaer med sin leder, med sine ledere, med sine medarbeidere,
og jeg er helt sikker på at når flere setter seg ned og drøfter
et etisk dilemma i åpenhet, finner man den riktige konklusjonen.
Det er det mye, mye vanskeligere å gjøre hvis man skal sitte med
det alene, så det er en veldig viktig dimensjon av åpenhet. Det
er viktig at toppledelsen i selskapet setter den standarden, og
det er det man kaller «tonen fra toppen».
Når det gjelder
selskapets åpenhet eksternt, var Sætre inne på det tidligere. Vi
har deltatt i mange organisasjoner for å drive fram åpenhet generelt
i industrien, og vi har ønsket historisk å være en leder. Jeg tror
også det er anerkjent i industrien, og også noe som dagens ledelse
arbeider for. Noe av det tror jeg er drevet av at vi er vant til
stort lys på virksomheten vår når vi driver et så viktig selskap
som Equinor, tidligere Statoil, i Norge.
Møtelederen: Da
må vi gå videre til nye spørsmål, og nå må det være korte spørsmål
og svar. Nils T. Bjørke fra Senterpartiet, vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk for det. Du var innom at du var
trygg på utbetalingane i Angola, og at KPMG var inne, men KPMG har
vel ikkje noko med revidering av statskassa i Angola å gjera.
Så er de veldig
opptekne av openheit, men de seier at når det gjeld førespurnader
utanfrå, går dei sentralt før det vert avgjort om folk skal få sleppa
til. Me tenkjer vel ikkje at det er openheit?
Møtelederen: Hvem
vil du spørre, Bjørke?
Nils T. Bjørke (Sp): Eg trur det er Sætre.
Møtelederen: Sætre,
vær så god, et kort svar.
Eldar
Sætre: Når det gjelder KPMG, var min kommentar knyttet til
de midlene som er innbetalt til teknologisenteret. De er ikke overført
til statskassen, de er fortsatt i Sonangol, på en konto hos Sonangol.
Sonangol leverer offentlige regnskaper, og reviderte regnskaper,
som blir revidert av et av de store internasjonale revisjonsfirmaene.
Så dette er rapportert i den årsberetningen som da er en revidert
årsberetning fra KPMG.
Helge Lund introduserte
åpenhet som en av de fire verdiene i selskapet, og det er fortsatt
et grunnfjell i nesten alt vi gjør, i alle læringsprosesser og i
å drive frem utvikling også utenfor selskapet og ikke minst i industrien.
Så det er noe vi opplever som utrolig sentralt for selskapet.
Møtelederen: Da
er det Freddy André Øvstegård fra SV. Vær så god.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk. Jeg vil gjerne følge
opp på dette med den andre delen av betalingene, altså det som var
øremerket finansiering av sosiale prosjekter og treningsprogram,
som det heter. Spørsmålet mitt, som går til Sætre, er om dere i
det hele tatt har fått noen antydninger eller vet noe som helst
om hva de millionene har gått til, som altså har gått inn i statskassen?
Og hvis ikke er det ikke da problematisk at man har gitt en sånn
betaling?
Møtelederen: Da
er det Sætre, vær så god, til et kort svar – så rekker vi det siste
spørsmålet fra saksordføreren.
Eldar
Sætre: Jeg gjorde rede for tidligere hva vi har gjort, og
det viktigste for oss er å forsikre oss om at dette faktisk er gått
til statskassen, og det føler vi oss veldig trygge på gjennom de
forsikringene vi har fått på ulike måter. Så kan man ha ulike synspunkter
på det, men vi opplever at korrupsjonsrisikoen, ved at midlene er kommet
inn i statskassen, er betydelig redusert. Muligheten for oss til
å få ytterligere innsyn og følge dette opp anser vi som usannsynlig.
Jeg tror heller ikke noe annet land ville gitt innsyn i den finansielle
statsforvaltningen på en slik måte. Og da kommer det inn i den samme
kategorien som signaturbonus; de går også inn i statskassen og går
til ulike formål. Så det kommer litt i samme kategorien som å betale
en signaturbonus.
Møtelederen: Da
foreslår jeg at saksordføreren får stille et siste spørsmål, og
så har dere en oppsummeringsrunde til slutt, der dere eventuelt
kan svare på det. Vær så god, Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det. Da skal jeg gjøre det
veldig kort. Det går til Lund, og er knyttet til det som vi så vidt
har vært inne på, Finanstilsynets anbefaling i 2014 om å rapportere
særskilt på USA. Det valgte dere ikke å gjøre, og mitt spørsmål
er først og fremst om du kan si noe om dialogen med departementet
som eierdepartement den gangen, og hvordan du fikk departementet
til å akseptere at de ikke skulle følge opp en anbefaling fra Finanstilsynet.
Møtelederen: Da
har dere til sammen 5 minutter til sluttkommentar og eventuelt å
svare på spørsmål. Da begynner vi med Lund. Vær så god.
Helge
Lund: Ja, dette er ti år siden, og det var jo også en del
av en faglig vurdering fra økonomisiden, så jeg kan ikke akkurat
i dag erindre spesifikt hvilken dialog vi hadde om akkurat dette
temaet på den tiden.
Hvis jeg skal
gi noen avsluttende kommentarer, har jeg bare lyst til å si at jeg
anerkjenner det arbeidet som gjøres av forskere og journalister
for å avdekke problemstillinger som er knyttet til antikorrupsjon
og integritet i de landene der vi opererer. Det er viktig for et
selskap som Equinor at vi tåler å stå i det lyset, og at vi må forsvare
vår virksomhet og hvordan vi driver.
I min tid var
vi mer opptatt av engasjement basert på våre verdier, basert på
vår kompetanse, og trodde og mente at det var en bedre linje enn
isolasjon og det å ikke engasjere oss. Men det er dilemmaer knyttet
til det, og når vi opererer i land med krevende styresett, krever det
ekstra aktsomhet fra selskapet. Derfor investerte vi så enormt mye
ledelsestid og ressurser for å gjøre organisasjonen robust til også
å arbeide i vanskelige land.
Helt til slutt
har jeg lyst til å si at jeg oppfattet i hele min tid at det var
sterk politisk støtte til at gode norske selskaper skulle arbeide
også i krevende land, selv om vi møtte dilemmaer. Så jeg følte ikke
at vi arbeidet i noen form mot det som var det politiske ønsket,
men jeg skjønner at det er flere vurderinger av hvordan man skal gjøre
det.
Møtelederen: Sætre,
vær så god.
Eldar
Sætre: Takk skal du ha. Jeg føler vel at vi har fått dekket
de fleste områdene. Men hvis jeg skal peke på noe til slutt, kan
jeg kanskje ta opp litt av det jeg ikke rakk å si i min innledning.
Jeg sa i det brevet som gikk til departementet i fjor, at vi i dag
ikke ville inngått tilsvarende avtaler som vi gjorde i 2011. Da
må jeg understreke at det ikke er en kritikk av det som skjedde
i 2011. Det er rett og slett en konstatering av at det har skjedd ting,
vi har lært mye, samfunnet har utviklet seg, forventningene har
endret seg, også lovgivning, og summen av dette gjør at vi nok ville
tenkt annerledes i dag.
Jeg har ikke gjort
noe forsøk på å sette meg inn i situasjonen og innta en annen rolle
i 2011 og reflektere over noen form for kritikk knyttet til det.
Jeg er mer fokusert på hva vi skal gjøre for å bli bedre fremover.
Så er spørsmålet: Hva ville vi gjort annerledes i dag? Det er vel et
par ting, og det ene er for så vidt det samme utgangspunktet som
man hadde den gangen, at ønsket er å ikke ha øremerkede betalinger
inne i en anbudsprosess. Vi ønsker å ha skatt og eventuelt signaturbonus,
som da er en forhåndsbetalt skatt, og så er det opp til myndighetene
å anvende disse midlene på best mulig måte. Hvis det er en del av
konsesjonsvilkårene, som det ufravikelig var i dette tilfellet,
altså bidrag til sosiale formål, er det viktig for oss at disse
betalingene – og det tror jeg ville blitt lagt enda mer vekt på
i dag – er knyttet til selve gjennomføringen av prosjektet, eller
programmene, former for milepælsbetaling, at ikke utbetalinger skjedde
før det faktisk var dokumentert at fremdriften oppfylte kriteriene for
en slik betaling. Så det er nok ett element som ville vært annerledes.
Det vi ser i Angola
i dag, er at slik utviklingen går nå, legges det opp til at sosiale
prosjekter, i den grad det inngår i vilkårene, gjennomføres av operatøren
og av partnerskapet, som da står for betalingen, og at dette ikke går
via Sonangol eller konsesjonsmyndigheten. Så dette er vel de tingene
man i ettertid og i dag ville gjort annerledes basert på den utviklingen
som har vært.
Det jeg sier nå,
endrer overhodet ikke behovet for fortsatt å følge opp de avtalene
som faktisk er inngått på andre vilkår – tilbake til 2011. Det er
det utrolig viktig at vi gjør, og selv om dette er min siste arbeidsdag
i selskapet, er jeg helt sikker på at det vil bli bekreftet i senere innlegg,
og at det er noe dagens ledelse kommer til å videreføre. Med det
takker jeg for meg.
Møtelederen: Da
sier vi takk for innsatsen både her og i selskapet. Takk til deg
og Lund for at dere deltok. Dere har hatt sentrale posisjoner som
berører saken vi behandler, og da er det nyttig med en slik høring.
Da tar vi pause
i høringen fram til kl. 10.50
Høringen ble avbrutt
kl. 10.43
-----
Høringen ble gjenopptatt
kl. 10.50.
Høring med tidl. styreledere
Svein Rennemo og Øystein Løseth
Møtelederen: Da
er det tid for å starte opp igjen. Jeg vil ønske velkommen til tidligere
styreledere Svein Rennemo og Øystein Løseth. Dere har også med dere
en bisitter, seniorrådgiver Reidar Gjærum. Velkommen til deg også.
Dere får nå inntil
5 minutter hver til en innledning. Etter innledningene starter komiteens
utspørring. Det blir en åpen spørrerunde på 30 minutter. Helt til
slutt får dere ordet til en kort oppsummering, hvis dere ønsker det,
på inntil 5 minutter.
For å unngå problemer
med lydanlegget er det viktig at alle husker å slå mikrofonen på
når man skal snakke, og av når man er ferdig. Det er viktig for
at referentene våre skal få god lyd.
Når det gjenstår
30 sekunder av taletiden, vil jeg gi beskjed om det.
Da starter vi
med Svein Rennemo – vær så god, du har 5 minutter til rådighet.
Svein
Rennemo: Takk for invitasjonen. Jeg var styreleder i Statoil
fra april 2008 til juni 2015. Jeg viser også til min innledning
i energikomiteens høring sist november og vil her kort gi mitt perspektiv
på eierdialogen, den internasjonale satsingen og Angola.
Innenfor rammen
gitt av likebehandling av aksjonærer mener jeg dialogen med største
eier var åpen, preget av tillit og klare forventninger til styre
og selskap hva gjelder lønnsomhet og verdiskaping, HMS og forretningsetikk.
Statens prinsipper for eierstyring lå til grunn.
Statoils prioritering
av vekst og internasjonalisering fram til 2013 er allerede godt
belyst. Som styre var vi opptatt av lønnsom vekst i reserver og
produksjon og en best mulig balanse mellom norsk sokkel og internasjonalt,
samtidig som selskapet kunne opprettholde en sterk finansiell balanse
og et konkurransedyktig utbytte til aksjonærene.
Under energikomiteens
høring gjennomgikk jeg drivkreftene bak og grunnlaget for selskapets
retning og prioriteringer i perioden. Her vil jeg begrense meg til
å framheve tre forhold.
For det første:
Fusjonen med Norsk Hydro olje og gass ga selskapet kapasitet og
vekstkraft, finansielt og organisatorisk, til forsterket internasjonal
satsing. Aksjonærene, også staten som største eier, forventet da også
dette, og styret la dette til grunn.
For det andre:
Grundige analyser i selskapet og en sterk konsensus i industrien
ga forventninger om høye oljepriser også på lengre sikt. Dette var
det markedsmessige grunnlaget for satsingen fram til 2013. Som dokumentert
i flere sammenhenger har selskapets samlede verdiskaping over tid
vært konkurransedyktig. Men slik også PwCs rapport framhever hva
gjelder USA-satsingen, blir i flere av prosjektene vektleggingen
av nedsiderisikoen utilstrekkelig og robustheten for lav. Med dagens
kunnskap var oppkjøpet av Brigham en investering hvor styret sa
ja der vi skulle sagt nei.
Det tredje forholdet
jeg vil løfte fram om grunnlaget for den internasjonale satsingen,
knytter seg til samfunnsansvar, antikorrupsjon og etterlevelse.
St.meld. 10 for 2008–2009, om næringslivets samfunnsansvar i en global
økonomi, framhevet bl.a. at
«norske bedrifter også bør engasjere
seg i land der politiske normer og verdier avviker fra våre og der
de vil møte etiske utfordringer. Det er da viktig at den enkelte bedrift
er bevisst de utfordringene og dilemmaene den står overfor.»
Det er styrets
ansvar å påse at selskapet har effektive systemer for etterlevelse
og antikorrupsjon. Etter Horton-saken nedla ledelse og ansatte et
stort arbeid for å utvikle en sterk etterlevelseskultur i virksomheten.
Styret fulgte dette arbeidet tett. Lund nevnte amerikanske justismyndigheters
såkalte «Compliance Consultant», som i avslutningen av sitt oppdrag
i 2009 ga en meget klar og positiv attest til selskapets arbeid
og til antikorrupsjonsholdninger, -systemer og -praksis. En uavhengig
gjennomgang av et internasjonalt advokatselskap innhentet i 2015
ga oss samme tilbakemelding.
For styret var
dette en avgjørende forutsetning for at selskapet kunne operere
og vokse internasjonalt, også i land utsatt for korrupsjon og mangel
på åpenhet, som Angola. Budrunde og lisenstildeling i Angola i 2010–2011
er allerede beskrevet. Styret var opptatt av at de store forhåndsbetalingene
av skatt skjedde kontraktsmessig og direkte til konsesjonæren Sonangols
konti i Angola, og også ble åpent kommunisert. Kontraktsfestede
midler til et teknologisenter ble i utgangspunktet vurdert som en
positiv, målrettet mulighet til å styrke nasjonal industri. På linje
med øvrige internasjonale selskaper i lisensene og tidligere lisenspraksis
aksepterte vi også å betale beløp til sosiale formål, bl.a. opplæring.
Møtelederen: Det
er 30 sekunder igjen.
Svein
Rennemo: Sonangols manglende oppfyllelse av kontraktsforpliktelsene
hva gjelder teknologisenteret så langt, er aktivt og jevnlig fulgt
opp av selskapet og i styret.
Løseth og Reinhardsen
vil utvilsomt berøre dette nærmere. Takk.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da går ordet videre til Løseth, som også har 5 minutter
til disposisjon – vær så god.
Øystein
Løseth: Takk, møteleder. Jeg var styreleder for Statoil,
nå Equinor, i perioden fra juli 2015 til og med juni 2017.
Angola var naturlig
nok et tema som ble viet oppmerksomhet i min periode som styreleder,
en tid som sammenfalt med komiteens korrespondanse med daværende
statsråd i Olje- og energidepartementet om Equinors virksomhet i
Angola. All virksomhet innebærer dilemmaer som må vurderes opp mot
hverandre. Virksomhet i land som Angola medfører et ekstra ansvar
for å sikre at aktiviteten gjennomføres i henhold til våre egne
retningslinjer og gjeldende lovverk. Derfor hadde vi tett oppfølging
av aktiviteten i Angola før, men også i min periode.
Når det gjaldt
Angola, var det først og fremst omstendighetene rundt forskningssenteret,
sosiale investeringer og oppfølgingen av dette som var tema i styret
i Equinor i 2016. I sum ga gjennomgangene trygghet for at selskapet
hadde opptrådt godt innenfor de rammer og lovverk som var og er
gjeldende. Men samtidig er jo selskapet opptatt av å lære, og dette
ble også sett grundig på i styret ved denne anledning. Læringsprosessen
har medført en modning av selskapets oppfølging av denne type innbetalinger
over tid, slik det fremkom både i Helge Lunds og i Eldar Sætres
innledning og kommentarer.
La meg gå konkret
inn på den dialogen som var mellom selskapet Sonangol og angolanske
myndigheter i min tid. Alt dette ble største eier løpende informert
om, slik det ble dokumentert overfor komiteen i korrespondansen
fra daværende statsråd i 2016. Utgangspunktet var som kjent forpliktelsene
til lisenstildeling i 2011, tilskudd til forsknings- og utviklingssenter
og tilskudd til annen sosialt relevant aktivitet.
Vi skal huske
på at for bransjen som helhet, inkludert Equinor, var letingen i
det såkalte pre-salt-området i Kwanza-bassenget i Angola resultatløst.
Utgangspunktet for etableringen av et forsknings- og teknologisenter var
å bygge kompetanse som på sikt ville gi Angola mulighet til å utvikle
de forventede pre-salt-ressursene. Da disse ressursene ikke materialiserte
seg, hadde vi forståelse for at behovene endret seg over tid, og
at Sonangol ville bruke noe tid for å finne en egnet løsning. Det
var sentralt for oss at de midlene som vi betalte, ble brukt til formålet,
og vi presset på for en slik forsikring, som kom i den revisorgodkjente
årsrapporten for 2015. Midlene sto på konto, som vi hørte, og står
på konto. Så vidt jeg forstår, er det nå positive signaler fra Sonangol
om realisering, noe jeg antar nåværende konsernsjef og styreleder
vil adressere.
Det andre punktet
var knyttet til tilskudd til andre sosiale formål. Her bekreftet
både Sonangol og angolanske myndigheter at de midlene var overført
fra Sonangol til staten og brukt i statlige programmer. Dette ble
sagt i et møte med statssekretæren i Oljedepartementet og i møter
og gjennom brev fra Sonangol. Den øvrige informasjonen vi fikk i
den perioden knyttet til forskningssenteret, ble senere bekreftet
i årsrapporten, som nevnt, og det var rimelig å legge til grunn
at også denne informasjonen om øvrige sosiale formål var riktig.
Når denne høringen
gjelder departementets oppfølging av Equinor, er det naturlig særlig
å vise til to møter hvor Angola var tema, henholdsvis 15. mars og 1. april
2016, hvor dette ble dekket. Statsråden ba om jevnlig oppdatering
på status for disse temaene, og Angola ble tatt opp i de gjenværende
faste halvårlige eiermøtene i min periode som styreleder. Gjennom
denne perioden hadde selskapet også god dialog med Utenriksdepartementet
og satte pris på den støtte vi opplevde opp mot angolanske myndigheter
fra UD, både ved ambassaden i Luanda og fra UD her i Oslo.
Møtelederen: Det
er 30 sekunder igjen.
Øystein
Løseth: Med det takker jeg for oppmerksomheten og er klar
til å svare på eventuelle spørsmål som komiteen måtte ha.
Møtelederen: Takk
skal dere ha. Det er garantert spørsmål, og dem starter vi på nå.
Vi har 30 minutter
til rådighet, og vi starter med Dag Terje Andersen, fra Arbeiderpartiet,
som er saksordfører, og som i denne omgang får stille to spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det, møteleder, og takk
for innledningene og deres bidrag så langt.
Mitt første spørsmål
går til Rennemo. Du sa at dialogen med departementet var preget
av tillit. Så vet vi at Finanstilsynet i 2014 anbefalte at Statoil,
den gangen, skulle rapportere særskilt på USA. Det var noe selskapet, som
du sier, etter en grundig vurdering – det sa også Helge Lund – valgte
ikke å gjøre. Da er spørsmålet mitt hvordan styret vurderte det,
og hvordan dialogen med eier var med hensyn til det, for det er
jo ganske spesielt at et selskap som har en så stor andel statlig
eierskap, velger å overse en anbefaling fra Finanstilsynet. Jeg
er interessert i å høre om Rennemo kan erindre noe om dialogen med departementet,
som fikk departementet til å akseptere en sånn konklusjon.
Svein
Rennemo: Ett av statens prinsipper for eierstyring er at
styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet, og i denne spesielle
saken, hvor vi fikk en anbefaling fra Finanstilsynet om rapportering,
ble dette grundig vurdert, som Lund var inne på, av administrasjonen.
Administrasjonen konkluderte med at kontinuitet i rapporteringen
hva gjelder segmenter var den beste løsning, hensyntatt internasjonale
regnskapsprinsipper og hensyntatt hvordan internasjonale selskaper
typisk rapporterte sine segmenter, og styret aksepterte dette.
Jeg husker ikke
dette som et spesifikt diskusjonstema mellom departement og styre
på de halvårlige møtene.
Dag Terje Andersen (A): Jeg tror nok jeg kommer tilbake til
en oppfølging av det, men la meg stille et annet spørsmål først.
Sætre sa i den forrige sekvensen når det gjelder investeringene
i Angola, at det ikke er noen indikasjoner på mislighold. Dere hørte
kanskje Aslak Orre tidligere i høringen i dag redegjøre grundig
for situasjonen og risikoen for korrupsjon i Angola. Jeg oppfattet
at han var tydelig på at man ikke må tro noe annet enn at i hvert
fall disse midlene, de 291 millionene, ikke kan redegjøres for,
for å si det forsiktig. Da er spørsmålet mitt, nok en gang til Rennemo:
Er du enig i Sætres vurdering av at det ikke er noen indikasjoner
på at de 291 millionene kan være misligholdt?
Svein
Rennemo: Det sentrale for selskapet har over tid, både i
min tid og senere, vært å prøve å følge opp betalingsstrømmene på
best mulig vis. I utgangspunktet vektla styret sterkt at betalingene
skulle skje til Sonangols konti i Angola. Siden da – det har jeg
observert særlig siden jeg gikk ut av styret – har selskapet jevnlig og
aktivt fulgt opp de spesifikke problemstillingene knyttet til teknologisentre.
Når det gjelder
sosiale bidrag, innebærer systemet at betalingene går til statlige
konti, altså til statskassen, som Sætre var inne på. En bekreftelse
på at midlene er der, er for selskapet, mener jeg, en bekreftelse
på at midlene er kommet dit de skal være. Så kan man tro og spekulere
om hvordan det angolanske systemet faktisk virker, men som selskap
mener jeg det er viktig at vi forholder oss til korrekthet i betalinger
og korrekthet i å følge betalingsstrømmen så langt vi overhodet
kan.
Møtelederen: Takk.
Da går vi videre til de øvrige komitémedlemmene, og først ut er
Bente Stein Mathisen fra Høyre. Vær så god.
Bente Stein Mathisen (H): Takk skal du ha, og takk for innledningene
fra dere.
Mitt spørsmål
går til Rennemo. Equinors lisenstildeling i Angola er blitt brukt
overfor det amerikanske finanstilsynet, SEC, i 2017 som eksempel
på en kontrakt som kan bidra til å skjule mistenkelige transaksjoner
og tillate korrupsjon. Hva tenker du om dette?
Svein
Rennemo: Når vi ser på den tiårsperioden som er gått siden
kontraktene ble inngått og lisensrundene gjennomført, ville det
være oppsiktsvekkende om det ikke hadde skjedd en læring over tid.
Jeg føler at den konklusjonen Sætre framhevet, nemlig at man i dag
ville inngått kontrakter med et annet innhold, er viktig å ta med
seg. Det er ingen tvil om at det vi har observert gjennom denne
perioden, er slik at det å kunne ha større påvirkningsmulighet til
å styre framdriften i teknologisenteret eller mer presist å kunne
dimensjonere betalingene som en funksjon av den reelle framdriften,
hadde vært å foretrekke. Så 2021 er forskjellig fra 2011. Det er
læring, og det er positivt, og som en del av antikorrupsjonsarbeid
er dette en positiv utvikling for meg.
Møtelederen: Da
går vi videre til Fremskrittspartiet og Solveig Horne. Vær så god.
Solveig Horne
er ikke på linjen nå, så da går vi videre til Senterpartiet og Nils
T. Bjørke. Vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Eg vil litt tilbake til det som Finanstilsynet
vurderte i 2014. Det vart sagt her at det vart grundig vurdert.
Eg lurer på kva internasjonal rapporteringsstandard de meiner at
Finansdepartementet har overprøvd.
Svein
Rennemo: Nå er jeg usikker på om jeg oppfattet spørsmålet
ditt riktig. Altså: Når jeg henviser til internasjonale regnskapsstandarder,
er det med utgangspunkt i hva som skal være grunnlaget for segmentrapporteringen.
Det er materialitet, det er måten virksomheten ledes på, og disse
elementene var en del av administrasjonens vurdering og en del av
grunnlaget for administrasjonens anbefaling. Men jeg er usikker
på om jeg oppfattet spørsmålet ditt riktig.
Nils T. Bjørke (Sp): Viss eg kan presisera: Det skal jo noko
til når ein får ei så sterk anbefaling som ligg her, at de overprøver
den og vurderer ikkje å ville fylgja den – når det er den største
eigaren som kjem med vurderinga?
Svein
Rennemo: Finanstilsynet kom med en anbefaling til selskapet,
som selskapet vurderte, og de konkluderte. Selskapet er et børsnotert
selskap med ansvar overfor sine aksjonærer med hensyn til å gi fullstendig informasjon
om virksomheten, og gi det på en måte som gir aksjonærene tilstrekkelig
informasjon for å vurdere selskapets utvikling og verdiskaping.
Det ble gjort, og det var innenfor det som var styrets ansvar og
administrasjonens ansvar.
Møtelederen: Da
er det SVs tur, og jeg gir ordet til Freddy André Øvstegård.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det, og takk for innledningene
deres. Jeg har et spørsmål til begge, nå i første rekke.
Helge Lund sa
i forrige bolk at han ikke kunne huske at Angola ble tatt opp i
eierdialogen med departementet i sin tid. Kan dere huske om Angola
var tema i dialogen før kontrollkomiteen startet sine undersøkelser,
og i så fall: Hva dreide det seg om?
Møtelederen: Vær
så god – da kan dere velge hvem som vil begynne.
Svein
Rennemo: Det er kanskje best jeg begynner, for å få historikken
i riktig retning. Jeg husker ikke eksplisitt at dette ble drøftet
i de halvårlige eiermøtene. Samtidig var jo investeringen i Angola,
lisensrunden i Angola, en av de største transaksjonene for selskapet
i perioden. Det ble kommunisert grundig i meldinger til aksjonærene
i bredden, og jeg ville bli forbauset hvis vi ikke kom inn på dette
også i eiermøtet. Det skyldes at på eiermøtene var det bredt fokus,
selvsagt, på selskapets drift, sikkerhet osv., men også på de store
investeringsprosjektene.
Møtelederen: Vil
Løseth følge opp?
Øystein
Løseth: Ja, gjerne. I min tid som styreleder var Angola tema
på de halvårlige møtene fra juni 2016 og til juni 2017. I tillegg
hadde vi to spesifikke møter, som jeg nevnte i min innledning, 15. mars
og 1. april, så det var etter brevvekslingen mellom kontroll- og
konstitusjonskomiteen og OED.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da er det uavhengig representant Ulf Isak Leirstein.
Ulf Isak Leirstein (uavh): Takk for det, og takk for innledningene
deres. Jeg har lyst til å følge opp litt basert på det spørsmålet
som Øvstegård hadde til dere. Hvis det er slik at Angola ikke var
tema før denne brevvekslingen med hensyn til kontrollkomiteen, hva
tenker du kan være årsaken til at dette ikke var tema på eierdialogmøtene
med departementet?
Svein
Rennemo: Mitt svar var at selv om jeg ikke husker dette spesifikt,
ville jeg finne det meget naturlig at Angola, som en meget betydelig
transaksjon i perioden, var oppe også på disse eiermøtene. Men om
betalingen og betalingsstrømmene ble problematisert slik vi diskuterer
det i dag, det er kanskje mindre sannsynlig. Igjen, det er tross
alt en læringsprosess som har skjedd over de siste ti årene.
Øystein
Løseth: Temaet ble grundig debattert i alle halvårlige møter
fra juni 2016, hvor jeg deltok som styreleder, og i tillegg til
det to helt separate møter om Angola.
Møtelederen: Takk,
da går vi tilbake til saksordfører Dag Terje Andersen, som får noen
spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det, og da blir det fra
min side en oppfølging av Rennemos svar om Finanstilsynet. Du sier
at staten praktiserer sitt eierskap i tråd med eierskapsprinsippene.
Det er bra, sånn skal det være. Men det var også sånn at Finanstilsynet
i Norge anbefalte selskapet å rapportere særskilt på USA. Jeg går
ut fra at selv om det selvfølgelig var administrasjonen som utredet
det spørsmålet, måtte dere etter hvert forholde dere til styret.
Det som overrasker i hvert fall meg, muligens oss, er at det ble
akseptert av departementet, og da er spørsmålet mitt til Rennemo:
Mener Rennemo at det ville vært i strid med gode eierskapsprinsipper
om staten som en så stor eier, med basis i den eierskapsmeldinga
som er diskutert og har fått tilslutning i Stortinget, hadde anbefalt
selskapet å følge anbefalingen fra Finanstilsynet?
Svein
Rennemo: La meg først kommentere hva som ligger i en anbefaling
fra Finanstilsynet. Finanstilsynet kan også pålegge løsninger til
selskapet, og i forbindelse med den runden og den gjennomgangen
Finanstilsynet hadde av en del av rapporteringsrutinene til selskapet,
mener jeg å huske at Finanstilsynet også påla oss visse løsninger.
Men når det gjaldt segmentrapportering, var det en anbefaling. Dette
brukte administrasjonen i sine vurderinger. Det var en samlet vurdering
av de elementene som vi allerede har vært inne på, anbefalinger
fra Finanstilsynet, og selvsagt materialiteten i USA som segment,
og konklusjonen ble som vi alle vet.
På spørsmålet
om hva jeg mener om departementets og største eiers rett til å influere
oss til å gjøre dette, er det klart at største eier kan agere på
det grunnlag som største eier finner rett. Det kan skje gjennom
de halvårlige møtene hvor de uttrykker synspunkter – ansvaret er fortsatt
styrets – eller det kan skje gjennom agering på generalforsamling.
Og det er vel agering på generalforsamling hvor største eier selv
gir uttrykk for at eierpåvirkning skal skje.
Møtelederen: Dag
Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Grunnen til at vi forfølger det litt,
er at en gjennomgående kritikk i den riksrevisjonsrapporten som
er en del av den behandlingen vi har nå, er generelt manglende rapportering.
Så sier dere at dere har gitt tilstrekkelig informasjon, og at regnskapene
har vært i tråd med internasjonal standard osv. Men det Riksrevisjonen
påpeker, er jo at den typen kunnskap, som f.eks. utviklingen i USA,
bl.a. på grunn av at det ikke ble rapportert særskilt, var vanskelig
tilgjengelig, og derved også vanskelig å følge opp. Så jeg har et
spørsmål: Det virker litt rart når du sier at dere gir dere for
det Finanstilsynet pålegger, men dere følger ikke Finanstilsynets
anbefaling. Er Rennemo enig i at det kan framstå som at en i liten
grad som selskap ønsker å videreføre de prinsipper som ligger til
grunn for i hvert fall da den ene eieren, i et selskap som har mange eiere?
Svein
Rennemo: Jeg mener at det korte svaret på spørsmålet ditt
er nei. Jeg mener at det er opp til selskapet og administrasjonen
å vurdere totaliteten hva gjelder dette med segmentrapportering,
og bruke den regnskapsekspertise og den ekspertise innenfor kontakt
med aksjonærene og markedsinformasjon som ligger i selskapet.
Når vi ser tilbake
på dette, er det klart at det er uheldig for selskapet at eiere
og aksjonærer finner informasjonen utilstrekkelig. Hvis vi ser på
de eksterne vurderingene av hvordan selskapet har rapportert og
kommunisert, f.eks. Arctic-rapporten, konkluderer den med at vi
har til fulle oppfylt informasjonsbehovet overfor markedet, men
de signalene som er kommet fra eier den siste tiden, som da er tatt
hensyn til og nå avspeiler seg i en endret rapportering, er utvilsomt
riktig. På det tidspunkt vi tok denne beslutningen – det er fem–seks
år siden – var premissene som vi allerede har vært igjennom, og
vurderingene som vi allerede har vært igjennom, administrasjonens
konklusjon, som vi allerede har vært igjennom, og styrets aksept
av dette.
Møtelederen: Da
er neste spørsmål fra Bente Stein Mathisen fra Høyre.
Bente Stein Mathisen (H): Takk for det. Litt tilbake til
det med å ha åpenhet som et bakteppe: Når fikk departementet kjennskap
til eierskapet knyttet til Angola-lisensen? Det spørsmålet går til
Rennemo.
Møtelederen: Rennemo,
vær så god.
Svein
Rennemo: Når vi fikk kjennskap til eierskapet – nå er jeg
litt usikker, hvordan vi kommuniserte vår inntreden i lisensene,
eller?
Møtelederen: Ja,
sies det.
Svein
Rennemo: Snakker du om skjult eierskap?
Bente Stein Mathisen (H): Ikke nødvendigvis, men når fikk
departementet kjennskap til eierskapet knyttet til Angola-lisensen?
Svein
Rennemo: Største eier ble informert som øvrige eiere i tråd
med vanlige rutiner. Når selskapet gjennomfører en stor transaksjon
som har prisrelevant innhold, kommuniserer selskapet til markedet,
og da informeres alle aksjonærer på samme tid.
Møtelederen: Neste
spørsmål er fra Nils T. Bjørke, Senterpartiet.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk for det. Det står jo tydeleg at
noko av grunnen til at de ikkje har sjølvstendige rapporteringar
på ulike område, er at områda ikkje er modne nok. Kva skal til for
at de ser på eit område som modent nok? Og er det ikkje, spesielt
i ein oppstartsfase, som t.d. Brasil i dag, viktig med separate
rapporteringar for å kunna vurdera det grundig?
Svein
Rennemo: Hvis det var til meg – jeg tror kanskje nåværende
konsernsjef bør komme tilbake til vurderingene knyttet til Brasil
og segmentrapportering i bredden, med utgangspunkt i den faktiske
situasjonen i dag. Jeg tror det er bedre.
Møtelederen: Da
går vi til Dag Terje Andersen, for nytt spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Det går til noe Rennemo helt riktig
sa, at det har vært en holdning at norske selskaper også skal engasjere
seg i land som kan være litt vanskelige å forholde seg til. Årsaken
til det er at en har ment at norske selskaper kan bidra med noe
når det gjelder utvikling av åpenhetskultur, hensynet til HMS, miljø
og andre ting som er viktige og omtalt i eierskapsmeldinga for selskaper
der staten er deleier. Vi hørte tidligere i dag fra norske journalister
som prøver å komme inn i Angola, at det for det første er vanskelig
å få informasjon, for det andre er vanskelig å få kontakt med angolanske
myndigheter, men i like stor grad vanskelig å få kontakt med og
hjelp fra Statoil i Angola. Har ikke da selskapet sviktet intensjonen
med å engasjere seg i den typen land?
Svein
Rennemo: Jeg kan ikke konkret kommentere hva som måtte ligge
til grunn for Maren Sæbøs innlegg her knyttet til Statoils agering.
Generelt er det ikke selskapets oppgave å fasilitere journalisters
arbeid i de landene vi er engasjert i. Jeg tror det er et viktig
prinsipp.
Det andre er –
og da tenker jeg litt mer i bredden og med utgangspunkt i Orres
innlegg her i dag tidlig – at det første store dilemmaet for norske
selskaper er om man engasjerer seg i land som har problemer, av
typen Angola, med den tanken at vi også kan påvirke utviklingen
i positiv retning, eller om vi snur ryggen til. Statoil har ment
og har praktisert at det er riktig å engasjere seg, basert på den
kompetansen, men også basert på de holdninger og de systemer for
anti-korrupsjon som selskapet har utviklet over tid. Jeg må si,
basert på en relativt bred eksponering for norsk næringsliv i perioden
rundt 2010, at Statoil var langt foran andre selskaper jeg kjente
til, med hensyn til systematikk i å utvikle en anti-korrupsjonsholdning
og -praksis. Hvis noe selskap var beredt og i stand til å håndtere
utfordringene i Angola, var det Statoil. Samtidig følger jo de dilemmaene
oss.
Møtelederen: Dag
Terje Andersen – til nytt spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Jeg vil bare ha en kort oppfølging
for å presisere at mitt spørsmål ikke gjaldt Statoils evne til å
fasilitere journalisters arbeid i Angola, men Statoil i Angolas
avvisning av journalistene selv. Det er det jeg lurer på om Rennemo
synes er i tråd med den overordnede strategien som jeg tror han
og konsernledelsen den gangen sto for – altså om dere på bakken
etterlever det dere sier i styrerommet.
Svein
Rennemo: Det er et godt spørsmål. Jeg mener jo svaret er
ja, at det stort sett etterleves også på bakken. Min holdning til
det er at selskapet har utvist og bør utvise åpenhet overfor folk
og journalister som søker informasjon. Men som sagt: Jeg kjenner
ikke dette spesifikke tilfellet.
Møtelederen: Neste
spørsmål er fra Freddy André Øvstegård fra SV.
Freddy André Øvstegård (SV): Jeg vil egentlig følge opp de
spørsmålene fra Dag Terje Andersen, for påstanden fra første bolk
i dag var at hele Statoil/Equinors virksomhet i Angola er omtrent
like lukket som Sonangols. Mitt spørsmål er hva deres kommentar
er til den påstanden – ikke den konkrete forespørselen fra Sæbø, men
generelt hva slags tilrettelegging Statoil gjorde for journalister
som ønsket å stille spørsmål og undersøke Statoils virksomhet.
Øystein
Løseth: Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den beskrivelsen
som Sæbø uttrykte, men når det gjelder spesifikt Angola og rapportering
og informasjon, vet jeg som styreleder at alt det som vi ble informert
om i Angola, ble informert om til Olje- og energidepartementet gjennom
to brev, slik at hele den politiske ledelsen og alle journalister
i Norge på det tidspunktet visste hvilke problemstillinger vi sto
overfor.
Vi fulgte opp
to pengestrømmer, den ene til sosiale bidrag, den andre til forskningssenteret.
Vi fikk forsikringer og har en revisorgodkjent årsrapport fra Sonangol
om at penger står på konto for forskningssenteret, og at de ca.
300 mill. kr i sosiale bidrag ble overført fra Sonangol. Min mening
er at det er vanskelig – på samme måte som det er vanskelig for
oss å følge opp hva den skatten vi betaler i Angola, blir brukt
til når den har kommet til den angolanske staten, føler jeg at det
er den samme problemstillingen også for disse pengene. Pengene er
blitt overført til den angolanske staten. I min periode føler jeg
at informasjonen og åpenheten var god. Jeg vil bare også nevne at
det føler jeg alltid har vært Statoil og Equinors intensjon.
Møtelederen: Neste
spørsmål er fra Dag Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Da har jeg et litt mer overordnet
spørsmål, og kanskje først og fremst til Rennemo, som er den av
dere som har sittet lengst. Det er ikke personlig til Rennemo. Det
er ikke den letteste perioden, for vi har i de siste årene i Stortinget
gjort noen observasjoner knyttet til utviklingen i tidligere Statoil,
nå Equinor. Det baserer seg på at et par av oss tidligere har sittet
i arbeids- og sosialkomiteen og har hatt et forhold til Petroleumstilsynet.
Vi har gjennom det fulgt opp HMS-tiltak i Nordsjøen. Vi har fått
innspill fra ansatte i bransjen om at de er bekymret for kutt som
kan gå ut over sikkerheten. Det har vært diskusjon om overnattingsfasiliteter,
osv. Vi har også hatt rapporter, som dere kjenner til, til kontrollkomiteen.
Derfor tillater
jeg meg å stille dette spørsmålet til Rennemo: Vi har vært stolte
av Statoil, med rette, og ment og oppfattet at de på en måte når
det gjelder HMS, sikkerhet, medinnflytelse, anti-korrupsjonsarbeid
og det vi har gjort internasjonalt, osv., har vært et eksempel til
etterfølgelse for den internasjonale oljebransjen. Men er det riktig
at en kan få et inntrykk av at Statoil nå i større grad følger etter
den internasjonale oljebransjen enn er et eksempel for den – at
vi mister noe av det særegne som den norske oljekulturen har stått
for?
Svein
Rennemo: Det er et bredt spørsmål, og jeg vet ikke om jeg
er den rette til å svare fullt ut på det. Jeg er fortsatt i den
situasjonen at jeg er stolt av selskapet, men det er jo ingen tvil
om at selskapet, som de også selv har kommunisert, har et behov
for å skjerpe seg på områder knyttet til sikkerhet, gjennom de uhellene
og ulykkene vi har sett det siste året. Mitt inntrykk er at selskapet
tar det svært alvorlig. Det inkluderer ny ledelse. Nå ser jeg dette
fra utsiden. Men jeg tror det er viktig at vi også har den tilliten
til selskapet, at det er i stand til å adressere det og gjennomføre
de tiltakene som er nødvendige.
Jeg vil si at
basert på hvordan jeg orienterer meg i internasjonal industri, er
fortsatt Equinor et eksempel på et selskap som går foran med hensyn
til åpenhet, og går foran med hensyn til å utvikle en strategi og
en tilpasning for overgangen til et hydrokarbonfritt system og et hydrokarbonfritt
miljø. Så det er min vurdering. Men at spørsmålet stilles, mener
jeg bør være en ekstra utfordring til selskapet, med hensyn til
å adressere de problemene som har oppstått.
Møtelederen: Takk
skal du og dere ha. Da er det ikke flere som har tegnet seg til
spørsmål, og vi går over til den avsluttende runden, der dere i
fellesskap har inntil 5 minutter til oppfølging, kommentarer og
svar dersom dere ønsker det.
Svein
Rennemo: Jeg føler kanskje at det området som er blitt hengende
litt i luften, basert på manglende totalinformasjon både hos meg
selv og hos Løseth, er dette med hvordan selskapet kommuniserer
med journalister. Forventningen hos styret er utvilsomt åpenhet.
Hvis jeg kunne gi bisitter Reidar Gjærum en mulighet til å adressere
dette noe mer spesifikt, tror jeg det hadde vært nyttig.
Reidar
Gjærum: Takk for det, Svein. Jeg er tidligere kommunikasjonsdirektør
i selskapet og har som det hatt ansvar for tilretteleggelse også
for mediekontakt, noe som er betydelig hos oss, knyttet til både
norsk og internasjonal virksomhet. Vi har forsøkt, og det gjør vi fortsatt
etter beste evne, å tilrettelegge for å gi innsyn innenfor de rammene
vi kan.
Vi har hatt dialog
med journalister også omkring situasjonen i Angola. Som Rennemo
pekte på, er det først og fremst norske myndigheter som må bistå
når det gjelder tilgjengelighet lokalt etc. Men vi har også – og
jeg har forsøkt å bringe litt klarhet i det underveis her – hatt kontakt
med Maren Sæbø. Det begynner, så vidt vi kan se, å bli en god stund
siden, og vi har da håndtert alle henvendelsene vi har fått fra
eksempelvis henne. Skulle det være annet, er hun hjertelig velkommen
til å ta kontakt, så vil vi forsøke å bistå.
Jeg tror også
at vi i mye når det gjelder media, oppleves som et åpent og tilgjengelig
selskap som gir informasjon på bred basis. Så er det også slik i
virksomhet at det er operatøren som ofte håndterer den spesifikke
informasjonen knyttet til lisenser og enkeltsituasjoner. Vi er mer
på det generelle, og det prøver vi å bistå med å tilrettelegge her
også.
Møtelederen: Ville
Løseth si noe til slutt?
Øystein
Løseth: Nei, takk.
Freddy André Øvstegård (SV): Det er ikke lyd.
Møtelederen: Nei,
jeg skjønte nå at jeg holdt en glitrende avslutning, men så var
det ingen som fikk den med seg. Det var i hvert fall en hjertelig
takk til Løseth og Rennemo for at dere deltar og opplyser saken.
Det er viktig for oss.
Vi tar en pause
i høringen fram til kl. 11.45.
Høringen ble avbrutt
kl. 11.34
-----
Høringen ble gjenopptatt
kl. 11.45.
Høring med konsernsjef Anders
Opedal
Møtelederen: Da
er kontroll- og konstitusjonskomiteen klare til å fortsette høringen,
og jeg vil ønske velkommen til konsernsjef Anders Opedal. Du har
med deg en bisitter, kommunikasjonsdirektør Jannik Lindbæk. Velkommen
til deg også.
Du får nå først
inntil 5 minutter til en innledning. Etter innledningen starter
komiteens utspørring i en åpen spørsmålsrunde på 30 minutter. Det
er viktig å svare kort og konsist på komiteens spørsmål. Helt til
slutt vil du få ordet til en kort oppsummering, hvis du ønsker det,
på inntil 5 minutter.
For å unngå problemer
med lydanlegget er det viktig at alle husker å slå mikrofonen på
når man skal snakke, og av når man er ferdig. Dette er viktig for
referentene våre. Når det gjenstår 30 sekunder av taletiden, vil
jeg gi beskjed om det.
Da gir jeg ordet
til Opedal, som har 5 minutter. Vær så god!
Anders
Opedal: Takk skal du ha, møteleder.
Jeg tiltrådte
som konsernsjef for Equinor i november 2020. Ved tiltredelsen presenterte
jeg hovedretningen for selskapets strategi. Vi skal fokusere og
forbedre vår portefølje innen olje og gass, akselerere fornybare investeringer
og utvikle ny teknologi og løsninger for dekarbonisering av energi
og industri.
Rundt en tredjedel
av vår produksjon av olje og gass kommer fra utlandet. Vi vil videreutvikle
de mest verdiskapende aktivitetene i vår portefølje og vurdere alternativer
der lønnsomheten ikke er robust nok.
Vi skal legge
vekt på å rapportere åpent om vår internasjonale virksomhet, og
vi har endret vår finansielle rapportering, slik at USA og fornybarvirksomheten
rapporteres som egne segmenter fra andre kvartal 2020 og første
kvartal 2021.
Brasil er et viktig
vekstområde for oss, og det er derfor naturlig at vi spesielt vektlegger
å gi god og relevant informasjon i takt med utviklingen av virksomheten.
Så langt har vi valgt å gjøre dette som en del av segmentet for
internasjonal virksomhet.
Vi vil også framover
vurdere hvordan vi på en hensiktsmessig måte kan gi mer informasjon
om vår internasjonale virksomhet gjennom kapitalmarkedsdager, årsrapportering,
kvartalspresentasjoner og annen kommunikasjon.
Equinor jobber
løpende, grundig og systematisk med å vurdere risiko og forebygging
av korrupsjon. Vi arbeider for å sikre etterlevelse av våre etiske
retningslinjer, vårt styringssystem, lover og regler. Et program
for etterlevelse må stadig utvikles. Det må bygge på vår forretningsvirksomhet
og erfaring og reflektere den risikoen vi møter. Slik kan programmet
bli en barriere og dermed egnet til å beskytte selskapet. Dette
blir min oppgave framover.
Styret vedtar
de etiske retningslinjene for ansatte, innleid personell og styremedlemmer.
Jeg og min ledelse praktiserer og kommuniserer nulltoleranse. Alle
ansatte gjennomgår regelmessig opplæring i etterlevelse, avdekking
og håndtering av korrupsjonsrisiko. Vi foretar også bakgrunnssjekk
av våre forretningspartnere. I 2020 gjennomførte vi mer enn 500
bakgrunnssjekker.
Vi mottar informasjon
om mulig risiko gjennom vårt ledernettverk av ansvarlige for etterlevelse,
etikkhjelpelinjer, partnere, myndigheter og media. Vi får mellom
100 og 200 henvendelser gjennom vår etikkhjelpelinje hvert år. Vår
Chief Ethics and Compliance Officer rapporterer direkte til styret
og til meg i relevante saker.
Informasjon som
gir behov for videre undersøkelser, følges opp for å frambringe
solid faktagrunnlag, for å avklare behovet for tiltak i den konkrete
saken eller for styrking av elementene i våre programmer. De fleste
saker vi undersøker, kan legges vekk, mens andre saker krever tett
oppfølging over tid for å følge risikobildet og ivareta etterlevelse.
Som landsjef i Brasil erfarte jeg betydningen av systematisk arbeid
med etterlevelse nettopp for å forebygge risiko.
Skjult eierskap
representerer en korrupsjonsrisiko. I Angola er dette et tilbakevendende
tema. Vi har derfor nylig formalisert egne retningslinjer basert
på den praksis vi har fulgt. Vi vil ikke gå inn i partnerskap med
selskap med skjulte eiere.
Tidlig i desember
traff jeg konsernsjefen og øvrige ledelse i Sonangol digitalt. Jeg
delte våre forventninger til realisering av forskningssenteret og
til arbeidet med antikorrupsjon. Dagens ledelse i Sonangol uttrykker
vilje til å følge opp forpliktelsene de har. Vår leder i Angola er
sammen med Norges ambassadør i Angola invitert av Angolas oljeminister
til et feltbesøk til tomten der senteret er planlagt bygd.
Møtelederen: 30 sekunder
igjen.
Anders
Opedal: Dette er et tegn på framskritt, selv om det er mye
som gjenstår. Det er Sonangol som er ansvarlig for bygging av senteret,
og vi vil fortsette å følge opp dialogen med dem. Dette vil framover
også være mitt første punkt i alle møter med Sonangol, slik vi også vet
det har vært for Eldar Sætre. Takk skal dere ha.
Møtelederen: Takk
skal du ha for innledningen. Da åpner vi for en spørsmålsrunde.
Jeg minner om at det er viktig med korte spørsmål og korte svar,
så rekker vi mange. Først ute er Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet,
som er saksordfører og nå får stille to spørsmål.
Dag
Terje Andersen (A): Takk for det. Og takk for innledningen.
Et helt konkret
spørsmål først: Du var litt inne på eierskapsdilemmaene knyttet
til Angola. Ut fra den kommunikasjonen vi har hatt med departementet,
og da basert på informasjon fra dere, ble det opplyst i fjor høst
at det fremdeles var uavklarte spørsmål knyttet til selskapet SSI 31,
blokk 31, og at det i den siste blokka, 1/14, var spørsmål om dere
kunne gå inn i kontrakten på bakgrunn av manglende kunnskap om det
bakenforliggende eierskapet i Acrep. Er det noe nytt og avklart
når det gjelder det, nå?
Anders
Opedal: Når det gjelder blokk nr. 31, har det vært uklarhet
rundt selskapet SSI 31. Vi har jobbet for å få klarhet i eierskapet
der. Jeg har all grunn til å tro at det nå er heleid av Sinopec,
som igjen er styrt av den kinesiske stat. Men vi har ikke helt fått
bekreftet det endelig, og vi jobber fortsatt med å få bekreftet
at det er heleid av Sinopec nå.
Når det gjelder
blokk 1/14 Acrep, er det bekreftet at Somoil ikke lenger er i Acreps
aksjeeierbok. Når det gjelder det ene selskapet, Galilei, som også
var nevnt i denne sammenhengen, har vi fått bekreftet at Acrep har
kjøpt tilbake disse aksjene gjennom et konkursbo, men vi har ennå
ikke fått klarhet i om dette er innskrevet i aksjeeierboka. Så der
gjenstår det å få klarhet i det, og det jobbes det med.
Dag Terje Andersen (A): Da legger vi til grunn at det arbeidet
blir ført videre, og jeg oppfatter at det fremdeles er noe usikkerhet
om en kan komme til å bli nødt til å trekke seg ut av blokk 1/14.
Du er jo ny i
stillingen, men absolutt ikke i selskapet. Du har sikkert hørt tidligere
at en av de tingene vi har adressert fra komiteens side, er at det
er litt vanskelig for oss å forstå at selskapet velger å ikke følge
et så klart råd som det som ble gitt av Finanstilsynet i 2014, selv
om det ikke var et pålegg. Vi skal senere stille spørsmål om hvorfor
det ikke er fulgt opp av eieren, men spørsmålet mitt til deg som
ny konsernsjef er: Ser du i framtida at det kan være riktig å legge
vekt på å følge også råd, og ikke bare pålegg, fra Finanstilsynet,
gitt selskapets behov for tillit i det norske samfunnet?
Anders
Opedal: Når det gjelder tillit, er vi helt avhengige av å
ha god tillit for å drive vår virksomhet. Derfor tilstreber vi åpenhet,
som det har blitt sagt av flere av dem som har vært her tidligere
i dag. Da er det viktig å jobbe aktivt sammen med alle tilsyn som
ivaretar og følger opp Equinor. Det gjelder Petroleumstilsynet,
og det gjelder Finanstilsynet og andre. Vi jobber tett og i dialog
med disse, og vi kommer i framtiden til å fortsette med det og ta
imot gode råd – og pålegg, som av og til også kommer. Det vil være
en viktig del av vår virksomhet. Det er faktisk en veldig viktig
del av vår virksomhet at ulike tilsyn jobber aktivt og godt sammen
med oss for at vi skal forbedre vår virksomhet.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da skal vi gå videre til de andre komitémedlemmene,
og først ute er Bente Stein Mathisen på vegne av Høyre.
Bente Stein Mathisen (H): Takk for det. Og takk for en god
innledning.
Jeg har et spørsmål
knyttet til det å investere i høyrisikoland for korrupsjon. Hvilke
vurderinger gjør Equinor når man beslutter å investere i et høyrisikoland,
som Angola er?
Møtelederen: Vær
så god, Opedal.
Anders
Opedal: Et veldig godt spørsmål. Vi har investeringer i land
som har et annet styresett enn oss og dermed en høyere risiko for
korrupsjon. I den sammenheng er det utrolig viktig å ha to elementer
på plass. Det ene er en god kultur, der vi sikrer at det er nulltoleranse for
korrupsjon, og at vi plukker ut ledere som jobber aktivt og tar
ansvar for å sikre at deres medarbeidere, lederlag osv. aktivt fremmer
en nulltoleranse i alt de gjør, og i samarbeid med andre og partnere.
Vi har et godt
system for hvordan vi skal jobbe mot korrupsjon. Det gjelder trening,
det gjelder risikoforståelse, det gjelder å sjekke at våre programmer
fungerer. Totaliteten mellom en kultur og en systematisk jobbing skal
gi oss en forståelse av og hindre risikoen, slik at det blir en
barriere mot at Equinor skal komme i en situasjon der vi bidrar
til korrupsjon.
Møtelederen: Neste
spørsmål er fra Senterpartiet og Nils T. Bjørke.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk skal du ha.
Kva tenkjer de,
med historia i bakgrunnen, om kva som skal til for at de meiner
at eit forretningsområde er modent nok til sjølvstendig rapportering?
Det er jo ofte slik at nye område har spesielle utfordringar. Med
det som har skjedd ved tidlegare utanlandssatsingar, kva skal til
for at de meiner at eit område er modent nok til sjølvstendig rapportering?
Møtelederen: Vær
så god, Opedal.
Anders
Opedal: Der gjør vi ulike vurderinger. Der har jo USA-segmentet
nå blitt rapportert fra 2020, og så vil vi rapportere fornybar som
et eget segment fra første kvartal dette året. Den vurderingen som
er gjort rundt fornybar, er at dette er en virksomhet som er en
del forskjellig fra olje- og gassvirksomheten. Det er en virksomhet
der vi skal vokse, og der det også er mange som lurer på om det
er et område vi kan tjene penger på. Dermed er det viktig å kunne
være synlige i det segmentet og vise kvartal for kvartal hvordan
vi utvikler vår fornybarvirksomhet. Derfor har vi tatt en beslutning
om å ha det som en egen segmentstrategi fra første kvartal 2021.
Møtelederen: Da
går vi videre til SV og Freddy André Øvstegård. Vær så god.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det. Og takk for innledningen
fra Opedal.
Equinor har, som
vi har vært inne på, hatt partnerskap med skjult eierskap i Angola.
Det øker risikoen for korrupsjon, også ifølge Equinor selv. I sitt
svarbrev 2. oktober i fjor opplyste Tina Bru at Equinor nå ville
avklare eierforholdene i Acrep, og det har også Opedal vært innom
i sitt innlegg og sine svar. Mitt spørsmål er om Equinor i dag har
andre samarbeid av denne typen, med partnere med skjult eierskap,
enten i Angola eller i andre land.
Anders
Opedal: Vi har gått gjennom vår portefølje, og det er i Angola
vi har denne situasjonen. Vi har regelverk eller «policies» om at
vi ikke skal inngå partnerskap med selskaper som har skjult eierskap.
Men selskaper skifter eiere, og i noen tilfeller kan det komme inn
selskaper som har skjulte eiere. Derfor må vi til enhver tid følge
opp de lisensene vi har rundt omkring i verden, også med tanke på
hvem som er våre lisenspartnere, og vi skifter om det skjer, om
det kan oppstå skjult eierskap. Det er sånn vi har kommet inn i
den situasjonen bl.a. i blokk 31 i Angola, og så har vi situasjonen
i 1/14 også i Angola, som jeg også har redegjort for.
Det som også kan
være tilfellet der en kommer inn i slike situasjoner, er at vi eier
en lisens, og så vil det på nabolisensen være et annet eierskap,
og så samordner en f.eks. noe aktivitet. Det kan være for økt ressursutnyttelse
osv. Da kan en få tilfeller der en har naboblokker der det kan være
skjult eierskap. Det jobber vi også aktivt med å få klarhet i, for
skjult eierskap er uønsket fra vår side.
Freddy André Øvstegård (SV): Kan jeg få et oppfølgingsspørsmål?
Møtelederen: Nei,
da er det uavhengig representant Ulf Isak Leirsteins tur.
Ulf Isak Leirstein (uavh): Takk for det, møteleder, og stor
takk til Anders Opedal for en veldig tydelig innledning. Jeg lurte
på om du kunne si litt om hva som er kommunisert fra departementet
etter at du tiltrådte, og hvilke forventninger de har knyttet til
utenlandssatsingen, og da kanskje spesielt knyttet til lønnsomhet
og utbytte.
Anders
Opedal: Jeg har sittet i tre måneder, så jeg har bare rukket
å ha ett eiermøte med departementet. I det møtet var det kanskje
tre hovedtema som det kom sterke signaler fra departementet om –
og god oppfølging. Det var rundt sikkerhet, det var rundt lønnsomhet,
og det var rundt etterlevelse. Rundt sikkerhet diskuterte en spesielt
hendelsene på landanleggene, når det gjaldt lønnsomhet, var det
spesielt med tanke på den internasjonale porteføljen, og når det
gjaldt etterlevelse, var det Angola som var tema.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da går vi tilbake til saksordfører Dag Terje Andersen,
som får anledning til et par spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det. Du var nå sist inne
på etterlevelsen av Angola. Jeg mener å registrere at en del av
den diskusjonen som har vært både etter Riksrevisjonens rapporter
og det som har vært mediediskusjon, på en måte fører til bevissthetsflytting
hos selskapet. Med det mener jeg ikke noe negativt, men noe positivt.
Men allikevel: Sætre sa tidligere i dag at det ikke var noen tegn
på mislighold når det gjelder de pengene som da har gått til Angola.
Jeg understreker at spørsmålet i hovedsak gjelder de 291 mill. kr
som har gått inn i den angolanske statskassa. Sammenholdt med den
informasjonen vi fikk fra Orre på morgenen i dag om risikoen for
korrupsjon, er du like trygg som Sætre på at de 291 mill. kr ikke
kan ha forsvunnet ut i korrupsjon?
Møtelederen: Vær
så god, Opedal.
Anders
Opedal: Dette er egentlig to spørsmål. Det ene er om de pengene
som vi har betalt inn til Angola, har forsvunnet på veien inn til
den angolanske stat. Der har vi fått bekreftet, som Sætre ga uttrykk
for, og også Løseth, at disse var kommet inn på konto til statskassen i
Angola.
Så er det et annet
spørsmål om hvordan Angolas styresett fungerer. Det som er viktig
for oss i den sammenheng, er å sikre at alle skatter og avgifter
som vi bidrar til i Angola, blir innbetalt på de rette bankkontoene,
og også at vi er åpne i vår årsrapportering om alt det vi har innbetalt,
slik at forskere, sivilrettsorganisasjoner og andre som ønsker å
ettergå hvordan Angola som stat jobber, har tilgang på de opplysningene
og kan ettergå det på en god måte.
Dag Terje Andersen (A): Så en kort oppfølging av et tema
som vi allerede har vært inne på, og som ble reist i den første
bolken, når det gjelder åpenhet – den påstanden om at det å forholde
seg til daværende Statoil, nåværende Equinor, i Angola er like vanskelig
som å forholde seg til angolanske myndigheter. Det er åpenbart en
ganske klar oppfatning. Tidligere deltakere i høringen har kommentert
at det ikke skulle vært sånn, og at det ikke er holdningen på toppen
i selskapet.
Har du som ny
konsernsjef tenkt noe strategi for å sørge for at det heller ikke
skjer i praksis, men at åpenheten blir mer vanlig enn det en har
opplevd for så vidt både når det gjelder innsyn fra media, og også
mulighetene for å få innsyn i regnskaper, jf. diskusjonen knyttet til
økonomien i USA?
Møtelederen: Opedal,
vær så god.
Anders
Opedal: Ja, det er en generell trend i samfunnet at det går
mot mer åpenhet, og vi har jo med måten vi har operert på i mange,
mange år, bidratt til mer åpenhet, ikke minst med tanke på hva som
ble gjort i Angola for mange år siden, der en faktisk rapporterte
inn bidrag før det var lov, i forhold til angolansk stat. Så dette
er en trend som vi kommer til å fortsette framover.
Når det gjelder
den konkrete saken, er ikke jeg kjent med den, men vi ønsker åpenhet,
og derfor rapporterer vi inn alt vi betaler til de ulike statene
rundt om i verden, slik at journalister, media og forskere kan ettergå
det vi gjør, og så stiller vi opp for å diskutere disse temaene.
For det er dilemmaer, sånn som Orre sa, det er ingen enkle svar
på disse temaene. Og når det gjelder journalister som tar kontakt
med oss, skal alle henvendelser bli besvart.
Møtelederen: Da
er det Bente Stein Mathisen, fra Høyre.
Bente Stein Mathisen (H): Det er en oppfølging av det spørsmålet
som jeg stilte i forrige runde, og det som gjelder de vurderingene
man gjør når man investerer i høyrisikoland, når det gjelder korrupsjon.
Jeg synes du hadde gode svar på det om tanker videre, men det som forskeren
tidligere i dag snakket om, er at Equinor alene er ett selskap,
og at det kanskje trengs litt sterkere skyts for å få gjort noen
ting i sånne land. Han snakket noe om at et råd var å samarbeide
med andre større oljeselskap som også er der. I og med at det er
forskjellige lisenser her på blokker, er det noe dere også er inne
på å vurdere, sånn at det kan ryddes opp litt, og at man sånn sett
kan påvirke litt det landet man da er inne i, med tanke på å jobbe
med antikorrupsjon?
Anders
Opedal: Jeg synes det er et veldig godt råd. Her kan jeg
egentlig bare dra mest fra min egen erfaring som landsjef i Brasil,
hvor vi nettopp hadde slike samarbeid, og vi delte både forventninger
og hvordan vi jobbet. Blant annet hadde jeg mye kontakt med andre norske
selskaper i Brasil, også eid av den norske stat, om hvordan vi delte
erfaringer, og hvordan vi kunne ha samme holdninger i alt vi gjorde.
Så det kommer vi til å gjøre videre i alle land. Jeg tror det er
veldig viktig at vi står sammen og bidrar til mer åpenhet. Jeg merker
meg jo, i den dialogen jeg har hatt med landsjefen i Angola den
siste tiden, både at Equinor har pushet på når det gjelder dette
forskningssenteret, og også at det at norske myndigheter og norsk
media har pushet på, har bidratt til at vi har kommet inn i et bedre
spor når det gjelder å få åpenhet rundt både hvor pengene står på konto,
og framdriftsplaner.
Møtelederen: Takk.
Da er det Nils T. Bjørke, som også vil følge opp.
Nils T. Bjørke (Sp): Ja, det var litt med tanke på eit spørsmål
– eg spurde litt om erfaring og å læra frå det som er gjort internasjonalt.
Det har jo vore store satsingar, men kanskje ikkje økonomisk då
med så mykje resultat, i alle fall ikkje viss ein ser på USA-satsinga
i det siste. Kor viktig er dei utanlandssatsingane for totalresultatet
for Equinor?
Møtelederen: Vær
så god, Opedal.
Anders
Opedal: Som jeg sa innledningsvis, kommer ca. en tredjedel
av Equinors produksjon av olje og gass nå fra vår internasjonale
satsing. Men det er ikke tvil om at den internasjonale porteføljen
vår ikke har vært robust nok med tanke på lave priser, og det har gjort
at vi har tatt store nedskrivninger, spesielt i USA, som det ble
sagt her. Vi jobber nå med å robustgjøre denne porteføljen. Der
så dere bl.a. at vi har gjort noen salg nylig, og vi kommer til
å fortsette å robustgjøre den internasjonale porteføljen, slik at
den blir mer lønnsom.
Jeg vil legge
til at den porteføljen vi nå bygger opp på fornybar energi, bl.a.
er av vår internasjonale satsing. Det er ennå ikke tilrettelagt
for offshore vind utover Hywind Tampen på norsk sokkel, så derfor
er det i USA, UK og Tyskland vi har satsinger på fornybar energi
til nå.
Møtelederen: Nå
skal Freddy André Øvstegård få følge opp sitt spørsmål fra i sted.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det. Jeg hopper til
et annet spørsmål likevel. Det er som følger:
Opedal var ikke
på høringen i energi- og miljøkomiteen i fjor om USA-investeringene.
Derfor tenkte jeg det kunne vært interessant å høre hva han mener
om framtiden til Equinor i USA. Er det mulig å gjenvinne det tapte,
som styreleder har sagt før? Nå er jo Bakken-feltet solgt, som du
indirekte var innom, med et stort tap, så vidt jeg forstår. Hva
tenker du om framtiden da?
Møtelederen: Vær
så god, Opedal.
Anders
Opedal: Takk skal du ha. Som du sier, har vi solgt Bakken-feltet,
som har vært en av de største utfordringene vi har hatt, men vi
har fortsatt 85 pst. av ressursene i USA igjen etter det salget.
Får vi gode priser på olje og gass framover, er det nok en mulighet
for å tjene disse pengene inn igjen, men fokuset vårt nå i første omgang
er å robustgjøre den porteføljen vi har i USA og i andre deler av
vår virksomhet, slik at vi tåler lavere oljepriser og fortsatt tjener
penger på vår internasjonale virksomhet i framtiden.
Møtelederen: Da
er det et nytt spørsmål fra saksordfører Dag Terje Andersen. Vær
så god.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det. Du hørte kanskje at
jeg i stad stilte spørsmålet til Rennemo; det skulle ikke forundre
meg om du fulgte med. Men gjennom en del erfaringer – du nevnte
selv ulike på landanlegg – har det vært diskusjon om oppfølging
av HMS, knyttet særlig til perioden da det var mye innsparing i oljesektoren.
Jeg behøver ikke gjenta alle områdene der. Inntrykket var at Statoil
var et selskap som var et forbilde i verden, basert på norske verdier
– delvis ved at staten er en av eierne, og delvis ved et godt samarbeid
med de ansatte, f.eks., og kanskje det beste i verden på HMS, sikkerhetsarbeid
og den typen ting. Har det bildet gjennom de siste årene falmet?
Inntrykket kan være at samtidig med, og kanskje på grunn av, perioden med
internasjonalisering er selskapet i mindre grad blitt et foregangsselskap
til eksempel for selskaper ellers i verden, og er blitt mer likt
oljeselskaper ellers i verden.
Er det en oppfatning
du som ny konsernsjef er kjent med, og hva vil du i tilfelle gjøre
med det, i samarbeid med eierne, herunder staten?
Møtelederen: Vær
så god, Opedal.
Anders
Opedal: Når det gjelder sikkerhet, har jeg sagt at vi ikke
er der vi skal være med sikkerheten, og tar kraftfulle tak for å
forbedre den. Vi må forbedre personsikkerheten, vi må forebygge
risikoen for storulykker bedre, og vi har et forbedringspotensial
i hvordan vi samarbeider med verneapparatet og fagforeningen rundt
disse temaene. Det jobber vi aktivt med.
Det er viktig
for oss å jobbe med å ha stor tillit både innenfor vårt sikkerhetsarbeid
og innenfor vårt etterlevelsesarbeid, som du egentlig indirekte
tar opp. Dette er temaer som står på min dagsorden nå, for å sikre
at vi har full tillit i de samfunnene vi opererer i.
Jeg vil som tidligere
landsjef i Brasil legge til at Equinor nok er et selskap som blir
sett opp til og bringer nettopp den kunnskapen og erfaringen til
andre land. Det merket jeg bl.a. ved hvordan andre selskaper, ikke
minst Petrobras, og regulatoriske myndigheter i Brasil ønsket å
samarbeide med oss nettopp for å lære av den erfaringen vi har bygd
opp for norsk sokkel i mange år.
Jeg vil svare
kort på det slik: Ja, vi har et forbedringspotensial, og det jobber
vi med, men samtidig er det nok mange som fortsatt ser på Equinor
som et selskap en kan lære av, da spesielt andre internasjonale
selskaper.
Møtelederen: Da
har vi et nytt spørsmål fra Nils T. Bjørke.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk. Du fokuserer på at det er viktig
å gjera utanlandssatsinga meir robust. Når det vert peikt på USA-satsing,
er det særleg dette med prisen som har gått ned, men det hadde vel
òg noko å gjera med kostnadsnivået og måten ein satsa på i USA.
Korleis skal ein hindra at ein kultur og eit kostnadsnivå som det
som var i USA, dukkar opp att i internasjonal satsing?
Møtelederen: Vær
så god, Opedal.
Anders
Opedal: Tusen takk. Da er det viktig bl.a. å starte med strategien
vår. Vi har nå en strategi som setter verdi over volum. I all satsing
vi gjør nå, i alle deler av virksomheten, sikrer vi oss at vi setter
målsettinger som går på verdi, og ikke setter målsettinger som går
på å få mest produksjon eller mest gigawatt, i forhold til fornybar
energi osv. Vi setter oss konkrete mål som vi mener vi kan nå på
en slik måte at vi driver virksomheten vår lønnsomt. Det vil gjennomsyre
alle deler av vår virksomhet.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da er det et spørsmål fra Freddy André Øvstegård, fra
SV.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det. Den siste informasjonen
om når forskningssenteret i Angola skal være ferdig, er at det skal
være påbegynt i år og ferdigstilt neste år. Du nevnte i innledningen
din at Equinor er invitert på befaring på en tomt. Er byggeprosjektet
i gang? Og hvis ikke – når skal det starte ut fra deres kjennskap?
Møtelederen: Opedal,
vær så god.
Anders
Opedal: Nå har dette tatt, for å si det rett ut, uhorvelig
lang tid. Vi har sett at oljeministeren nå har tatt initiativ. Sonangol
har etablert en prosjektledelse og et prosjekt med en framdriftsplan,
og oljeministeren har invitert til en befaring på denne tomten.
Det har tatt lang
tid, og det kommer nok også til å ta litt tid. Men det jeg kan forsikre
om, er at Equinor kommer til å følge opp dette i hvert eneste møte
vi har med Sonangol. Jeg kommer selv til å reise til Angola når
jeg får anledning etter pandemien, for å sikre meg at dette faktisk
blir bygd. Vi vet at pengene står på konto, og i mine samtaler med
Sonangols konsernsjef har de nå også gitt uttrykk for at omfanget
av dette forskningssenteret må endres litt. Opprinnelig var tanken
at dette skulle omhandle olje- og gassvirksomhet i Kwanza-bassenget,
som har en veldig spesiell type geologi. Nå vil satsingen også rettes
mer inn mot IT, innovasjon, digitale løsninger osv. Det ble også
indikert at fornybar energi er en av mulighetene, og de var litt
interessert i å høre hvilke erfaringer vi har gjort oss innenfor
det området på forskningssenteret. Vi har et forskningssenter som driver
både olje- og gassforskning og fornybarforskning.
Møtelederen: Da
rekker vi et siste spørsmål fra saksordfører Andersen. Vær så god.
Dag Terje Andersen (A): Det er et spørsmål knyttet til noe
vi for så vidt har vært inne på. Det gjelder konkret: Med utgangspunkt
i Finanstilsynets anbefaling i 2014 har vi vært inne på at styret
valgte å akseptere at den ikke skulle følges, men derigjennom også
eierne, herunder staten som den største eieren. Da har jeg et spørsmål
til Opedal: Ville du oppfattet det som utidig og i strid med god
eierskapsstyring om staten hadde vært tydelig, enten i dialogmøtene
dere har, eller om nødvendig til og med på generalforsamling, og
understreket at Finanstilsynets anbefalinger også burde følges,
og ikke bare Finanstilsynets pålegg?
Møtelederen: Opedal,
vær så god.
Anders
Opedal: Dette er en sak som går tilbake i tid, så jeg har
ikke anledning til å kommentere det og hvordan det ble sett på på
den tiden. Det jeg kan ta tak i …
Dag Terje Andersen (A): Men du kan svare på hvordan du ville
reagert på en eventuell tilsvarende sak i framtiden. Du skal slippe
å si noe galt om dine forgjengere, for det skjønner jeg at dere
ikke gjør.
Anders
Opedal: Som jeg sa i mitt svar tidligere, vil vi ha et godt
samarbeid med både tilsyn, departement og selvfølgelig for meg med
styret for å finne de beste løsningene for å sikre at vi rapporterer
vår virksomhet på en sånn måte at investorer, analytikere og andre
kan ha godt innsyn i hvordan vi driver vår virksomhet, og kan gjøre
en evaluering av lønnsomheten i vår virksomhet.
Møtelederen: Da
er tiden for spørrerunden ute, men du skal få anledning til å gi
noen kommentarer til slutt hvis du ønsker det, på inntil 5 minutter.
Anders
Opedal: Da vil jeg bare si tusen takk for spørsmålene fra
komiteen og ønske lykke til videre i arbeidet.
Møtelederen: Da
sier vi takk til deg for at du stilte opp på høringen og ga ytterligere
innblikk i hvordan selskapet arbeider. Takk skal du ha. Da tar vi
en pause i høringen fram til kl. 12.55.
Høringen ble avbrutt
kl. 12.22.
Høring med styreleder Jon Erik
Reinhardsen
Møtelederen: Da
er vi klare til å starte opp igjen kontrollhøringen vår, og vi vil
ønske velkommen styreleder Jon Erik Reinhardsen. Du har med deg
en bisitter som vi har hatt med oss før, kommunikasjonsdirektør Jannik
Lindbæk.
Du får først inntil
5 minutter til innledning. Etter innledningen starter komiteens
utspørring, som er en åpen spørsmålsrunde på 30 minutter. Jeg minner
om at det er viktig å prøve å svare kort og konsist på komiteens spørsmål,
slik at vi rekker mange spørsmål. Helt til slutt får du ordet til
en kort oppsummering på inntil 5 minutter, dersom du ønsker det.
Så minner vi om
at det for å unngå problemer med lydanlegget er viktig at vi har
mikrofonen på når vi snakker, og av når vi er ferdige, slik at referentene
får god lyd. Når det gjenstår 30 sekunder av taletiden, gir jeg
en kort beskjed om det.
Da gir jeg ordet
til Reinhardsen, som altså har 5 minutter til disposisjon. Vær så
god.
Jon
Erik Reinhardsen: Takk for det, møteleder.
Equinor har i
dag en betydelig virksomhet internasjonalt bygget opp over flere
år. Styret stiller de samme krav til risikojustert avkastning uavhengig
av om virksomheten er i Norge eller internasjonalt. Det innebærer i
praksis at kravene til lønnsomhet ofte er høyere internasjonalt,
noe som eksempelvis er tilfellet i Angola.
Det er vel kjent
at vi i USA har gjort investeringer som har gitt store økonomiske
tap, i hovedsak fordi de var basert på oljeprisforventninger som
viste seg å være for optimistiske. Dette har styret tatt på stort
alvor, og vi nedsatte i fjor et utvalg under ekstern ledelse av
statsautorisert revisor Eli Moe-Helgesen i PwC. Rapporten var en
viktig del av bakteppet for energi- og miljøkomiteens høring i fjor
høst.
Samlet har den
internasjonale virksomheten per utgangen av 2020 likevel vært lønnsom.
Men den samlede avkastning er sterkt preget av to store nedturer
i markedet, i 2014/2015 og nå igjen under koronapandemien i 2020.
Tapene på land
i Nord-Amerika er ikke representative for hele den internasjonale
virksomheten. Den øvrige internasjonale virksomheten har i perioden
fra børsnoteringene gitt god avkastning og er godt posisjonert for
god avkastning og sterk kontantstrøm fremover.
Selskapet tar
nå grep for å gjøre porteføljen mer lønnsom og mer robust, som dere
har hørt Anders Opedal referere til. Betydelige forbedringer er
gjennomført på kostnads- og driftssiden i USA, og salget av vår
eierandel i Bakken, og før det Eagle Ford, innebærer at prosjektene
med dårligst lønnsomhet går ut, mens vi beholder prosjekter med
bedre kontantstrøm og avkastning og ikke minst de største reservene.
Det styrker muligheten til å bedre kontantstrømmen og så langt som
mulig vinne igjen det som er tapt.
I perioden etter
at jeg ble styreleder 1. september 2017, har oppfølgingen av innbetalingene
i Angola fortsatt stått høyt på styrets agenda. Anders og Eldar
har redegjort for hvordan selskapet har fulgt opp, og dette har vært
i tråd med styrets forventninger.
Styrets ambisjon
og klare forventning er at Equinor skal være internasjonalt ledende
når det gjelder antikorrupsjon og etterlevelse. Nulltoleranse for
korrupsjon er bærebjelken i dette programmet. Flere av landene der Equinor
har virksomhet, kjennetegnes av høy risiko for korrupsjon, lite
åpenhet, manglende demokrati eller dårlig beskyttelse av menneskerettigheter.
Det gjør at en tettere oppfølging er nødvendig, og Angola er et
eksempel på et slikt land.
Som de tidligere
talerne fra selskapet har vært inne på, er Equinors etikk- og antikorrupsjonsprogram
i stadig utvikling for å møte vår ambisjon om å være ledende på
dette området. Basert på dette har vi i dag ytterligere økt oppmerksomheten
omkring problemstillinger med betaling til sosiale formål og skjult
eierskap. Equinor har bl.a. vært en pådriver for endring i nye avtaler
i Angola, og vi ser at det nå legges opp til at prosjektene til
sosiale formål gjennomføres og forfølges av partnerskapene og partnerskapenes
operatør uten betaling til konsesjonærmyndigheten. Vi har også formalisert
i egne retningslinjer den praksis vi har fulgt i mange år, om ikke frivillig
å inngå i partnerskap der selskaper deltar med skjult eierskap.
Både antikorrupsjon
generelt og oppfølgingen av innbetalingene i Angola er fortsatt
sentrale deler av eierskapsdialogen med OED. Temaet har vært oppe
på eiermøter på flere nivåer, og OED har jevnlig fulgt opp med spørsmål
om status og fremdrift. Jeg oppfatter at staten har høye forventninger
på dette området, og det er bra. Det er helt i samsvar med styrets
og selskapets egne krav og forventninger.
Selv om vi mener
Equinors arbeid med antikorrupsjon og etterlevelse er bra, vil jeg
til slutt likevel understreke at vi på dette området aldri er i
mål. Et program for etterlevelse må reflektere den risiko vi møter,
og utvikles i takt med vår forretningsvirksomhet og basert på vår
erfaring. Også dagens styre jobber med at selskapet skal bli stadig
bedre i arbeidet med antikorrupsjon. Det er nødvendig å være i forkant
og opprettholde en god posisjon også i fremtiden. Tilbake til deg,
møteleder.
Møtelederen: Takk
skal du ha.
Da er vi kommet
til den åpne spørsmålsrunden, der vi begynner med saksordfører Dag
Terje Andersen fra Arbeiderpartiet, som i denne runden får stille
to spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Takk skal du ha, og takk til Reinhardsen
for en god innledning.
Når det gjelder
tidslinjen, har mye av det vi har til vurdering, både investeringene
i Angola spesielt og Riksrevisjonens rapport om utenlandsinvesteringer
generelt, og da med mye fokus på USA, foregått før din tid som styreleder.
Men la meg spørre: Ett av temaene vi har vært inne på, er Finanstilsynets
anbefaling i 2014 om å rapportere særskilt på USA. Der har det skjedd
en endring i ettertid. Mitt spørsmål til deg, uten ansvar for det som
skjedde i 2016 og 2014, er: Vil du som styreleder, om du har dekning
i styret for det, vurdere om dere i framtida i større grad kommer
til å legge vekt på også å følge opp anbefalinger fra Finanstilsynet
og ikke bare pålegg fra Finanstilsynet?
Jon
Erik Reinhardsen: Det er jo et hypotetisk spørsmål, men jeg
kan understreke, og si, at styret og selskapet har stor respekt
for alle føringer som gis av storting og departement gjennom eierskapsmeldingen,
i første omgang, og vi lytter med store ører når våre aksjonærer uttaler
seg, ikke minst når vår hovedaksjonær og majoritetseier uttaler
seg.
Så er det også
slik, og det oppfatter vi at departementet er veldig tydelig på,
at ansvaret for slike valg ligger hos styret. Det har den fordel
at også styret kan stilles til ansvar for slike valg.
Det er også slik,
som Anders Opedal har vært inne på, at vi legger nok opp til nå
å gjøre mer informasjon tilgjengelig fremover. I et land som Brasil
er det ingen tvil om at vi med den veksten vi nå planlegger, vil
gjøre mer informasjon tilgjengelig.
Så er det en annen
diskusjon rundt rapporteringssegmenter. Det er også styrt av regnskapsstandarden,
og innenfor denne standarden er det advarsler i begge retninger.
Å rapportere for grovkornet er problematisk, og å rapportere for
finkornet er også problematisk – ifølge denne. Dette må derfor bli
valg som styret tar på basis av anbefalinger, men også av andre
vurderinger som måtte legges til grunn.
Dag Terje Andersen (A): Et annet tema som har vært gjennomgående
her, gjelder Angola-delen, for Sætre mente at det ikke var noen
signifikante funn som tydet på at noen av pengene hadde forsvunnet
til korrupsjon. Da tenker vi ikke lenger først og fremst på dette
senteret, som vi har fått en god redegjørelse for, men kanskje særlig
på de 291 millionene til sosiale prosjekter, som skal være betalt
til en konto. Er Reinhardsen som styreleder nå trygg på at den forhistorien
ikke innbefatter at Statoil de facto har deltatt i korrupsjon i
Angola?
Jon
Erik Reinhardsen: Det som det er redegjort for, er at man
fra selskapets side har fulgt pengestrømmen for de sosiale bidragene
og for så vidt også for signaturbonusen, slik at vi har fått bekreftelse
på at disse er betalt inn til statskassen. Det er også samme sted
som skattebetalingene våre går, til statskassen, og da er det opp
til staten å forvalte disse pengene.
Så er det lover
i Angola for hvordan enkelte av disse midlene skal disponeres, det
er en oppfølging, men det er en oppfølging som ikke er tilgjengelig
for oss. Som Eldar Sætre var inne på, er det ikke meg bekjent slik
at utenlandske selskaper i noe land har revisjonsrett til en stats
finanser. Men det vi kan påvirke, og som ikke bare vi bidrar med,
men også presse, politikere, media og akademia, er å rette oppmerksomhet
mot disse betalingene så lenge vi offentliggjør at det er betalt
inn, og så håper vi fellesskapet skal bidra til å ta ned eksponeringen
for korrupsjon over tid i land som Angola.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da går vi videre til Høyre og Bente Stein Mathisen.
Bente Stein Mathisen (H): Takk for en god innledning.
Departementet
ble ifølge Riksrevisjonens rapport først kjent med det totale økonomiske
tapet av Equinors virksomhet i USA etter medienes omtale av det,
til tross for at Equinor har rapportert om tapet i årsrapportene
siden 2017. Mener du at Equinor har praktisert tilstrekkelig åpenhet
med eier rundt dette og har gjort informasjonen godt nok tilgjengelig?
Jon
Erik Reinhardsen: Jeg er veldig glad for det spørsmålet.
Det er to dimensjoner i dette. Det ene: Har vi gitt fullstendig
informasjon, slik at markedet, investorene, kan investere i selskapet
og være informert slik de skal? Svaret mitt på det er ja. Alle regnskapene
som er gitt gjennom disse årene, er revidert og godkjent, og det
er ikke noen grunn til å endre på dem. Og som Helge Lund var inne
på: Aksjekursens bevegelser i forbindelse med at disse sakene er
blitt kjent gjennom fjoråret, har ikke indikert at det er kommet
frem noe nytt for aksjemarkedet rundt disse tapene som skulle tilsi
at vi måtte revidere dette. Faktisk er det slik at Equinors aksjekurs
i fjor sammenlignet med selskap som Exxon og de selskapene som er
mindre enn oss, og som vi sammenligner oss med hvert år, er den
beste av alle de selskapene. Så vi har altså hatt den beste aksjekursutviklingen
på tross av det vi har vært gjennom.
Men så er det
én del til av spørsmålet som vi har svart på, og det er at vi gir
en del underliggende informasjon i mer detalj, som Eldar Sætre var
inne på, per selskap per land. Det ligger i noteverket, eller bak
noteverket egentlig, og der har vi sagt at vi ser at dette kunne
vi gjort mer tilgjengelig. Det skal vi også tilstrebe fremover.
Møtelederen: Da
går neste spørsmål til Fremskrittspartiet og Solveig Horne.
Solveig Horne (FrP): Takk skal du ha. Vi har hatt en lang
høring hittil i dag, og du har sikkert fått med deg de andre innleggene
og innspillene som har kommet. Aslak Orre gikk ganske langt i å
si at her er det korrupsjon, og at folk har visst, mens Eldar Sætre
og Helge Lund var veldig opptatt av at åpenhet og informasjon var
noe som både styret og eier hadde fått hele veien.
Når du nå ser
disse rapportene og ser selve saken, mener du at både styre og eier
har hatt nok informasjon om disse sakene?
Møtelederen: Vær
så god, Reinhardsen.
Jon
Erik Reinhardsen: Jeg kan uttale meg på vegne av styret,
og styret har vært helt oppdatert i min tid, og slik jeg leser papirene
tilbake i tid, også i tidligere tider.
Så er det slik,
ut fra det dere har hørt, at også hos oss tas det læring av de erfaringene
vi har, og vi deler fullt ut Orres bekymring om korrupsjonsrisiko
i mange av de landene vi er i. Derfor setter vi også inn mye sterkere
tiltak i disse landene. Vi sender ut egne representanter som kun
har compliance, eller etterlevelse, som oppgave i disse landene,
og har veldig høyt fokus på det.
Så er vi selvfølgelig
opptatt av det vi betaler inn – at det er offentlig, at vi vet hvor
det går, og at vi får bekreftet at det havner der det skal havne.
Men at det er korrupsjonsrisiko, og at det representerer en usikkerhet
som fører til at vi må være ekstra aktsomme: absolutt.
Møtelederen: Takk.
Da er neste spørsmål fra Nils T. Bjørke fra Senterpartiet.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk for innleiinga.
Eg vil fylgja
opp spørsmålet til Bente Stein Mathisen, der ho peikte på dei store
tapa i USA som ikkje vart skikkeleg omtalt før media tok tak i det.
Svarer det opp at så lenge aksjemarknaden ikkje reagerer på det,
er det ikkje noka utfordring? Er det slik at det er berre aksjemarknaden
som er ein test på om Equinor informerer tilstrekkeleg?
Møtelederen: Reinhardsen.
Jon
Erik Reinhardsen: Det er et viktig spørsmål. Mitt svar når
det gjelder aksjemarkedet, er om vi hadde gitt tilstrekkelig informasjon
til fullt ut å informere aksjemarkedet om det det var behov for,
og da er jo aksjekursen en god indikator for det. Men når det da
samtidig sies at vi kunne gjort denne informasjonen mer tilgjengelig,
går jo det bredere, til alle våre grupper, at den innsikten som
det gir for utenforstående i selskapet når vi gjør informasjon mer
tilgjengelig, også er viktig. Og ikke minst med tanke på den rollen
vårt selskap har i det norske samfunn, så ønsker vi jo det. Interesse
for selskapet, kritisk eller positiv, er bra. Alternativet er mye
verre for oss som sitter i ledelsen av dette selskapet. Så vi ønsker
oppmerksomhet, vi ønsker diskusjon, vi ønsker å bli utfordret, og
vi ønsker å kunne svare på det.
Møtelederen: Da
går vi videre til SV og Freddy André Øvstegård. Vær så god.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det, og takk for innledningen.
Du sa i innledningen
at det er realistisk å gjenvinne det meste av selskapets tap på
virksomheten i USA. Men om salget av Bakken-feltet tidligere i februar
har SpareBank1 Markets-analytikeren Teodor Sveen-Nilsen regnet seg
fram til at salgssummen bare er på 16 pst. av det selskapet har
investert. Så mitt spørsmål er om det da er realistisk å gjenvinne
det meste av selskapets tap i USA, og hva slags prognoser som ligger
til grunn for en sånn påstand når man tenker på oljepris, klimarisiko
og andre relevante faktorer.
Møtelederen: Vær
så god, Reinhardsen.
Jon
Erik Reinhardsen: Takk for spørsmålet. Jeg kan forsikre deg
om at dette er noe av det vi har regnet mye på etter all den oppmerksomheten
som har vært, og jeg kan forsikre deg om at den gjengen vi har som
leder arbeidet i USA, har det langt fremme i pannebrasken: Hvordan
skal vi få levert tilbake det som er betalt ut i USA, og få tatt
tilbake det tapte? Det er noen viktige forutsetninger for dette.
Det ene er: Har vi nok reserver for å kunne ta det tilbake? Anders
har svart på det. Etter salget av Bakken, som kun var 18 pst. av
de reservene vi satt på på det tidspunktet, sitter vi altså allikevel
igjen med 83 pst. av reservene. Så, ja, vi har reserver. Vi har solgt
ut det mest tapsbringende og sitter igjen med det beste.
Så er det en
forutsetning til, som er stabil drift. Det opplever vi at vi har
god kontroll på, men det er et forbehold, selvsagt.
Og det tredje
er: Hva antar vi om olje- og gasspriser fremover? Det har i høst
vært en livlig debatt om prisene 20–30 år frem i tid og hva som
er riktig å tro på, og vi har lagt oss på en linje hvor vi skal
øke mot 65 dollar per fat til 2025, litt oppover videre til 2030,
og så skal den komme ned igjen. Og i høst, da oljeprisen lå på 40 dollar
per fat, virket dette helt urealistisk for mange. Nå er oljeprisen
på over det som vi har lagt til grunn for å kunne få tilbake disse
pengene, altså over de regnestykkene som vi har gjort, så jeg mener
det er realistisk å få tilbake disse pengene.
Så er det viktig
å si: Oljeprisen beveger seg ut fra markedsforutsetninger, og det
å ha et synspunkt på oljeprisen 30 år frem i tid innenfor et vindu
på 5, 10, 15 dollar, som jo egentlig er spennet mellom de ulike selskapene
– det sier seg selv at det er en krevende forutsetning. Når vi ser
tilbake tre år, har oljeprisen variert mellom 20 dollar og 85 dollar.
Men det er en forutsetning som ligger til grunn som ikke skiller
seg vesentlig mellom de store selskapene, i det perspektivet at
i speilet har det variert fra 20 til 85. Fremover sitter vi mer mellom
50 og 65.
Vi tror det er
mulig, men det er de tre forutsetningene som må være til stede:
reservene, operasjonen og prisforutsetningene fremover. Det er bakgrunnen
for de regnestykkene vi har gjort.
Møtelederen: Takk,
da er det uavhengig representant Ulf Isak Leirstein.
Ulf Isak Leirstein (uavh): Takk for det, møteleder, og takk
til Reinhardsen for innledningen.
Flere representanter
har vært inne på at departementet mener at selskapet burde ha vært
flinkere til å kommunisere dette tapet i USA, framfor at det bare
var en del av en årsberetning. Jeg antar at selskapet er involvert
i dagsordenen for disse eiermøtene i departementet i forkant, før
man kommer på det fysiske eller – i disse dager – digitale møtet.
Kan du si litt om den prosessen som er for å avklare hva som skal
diskuteres på eiermøtene med departementet, og i hvor stor grad
selskapet spiller inn saker på agendaen?
Møtelederen: Reinhardsen.
Jon
Erik Reinhardsen: Måten dette funker på, er at departementet
gjerne sender et forslag til agenda med saker de ønsker å få belyst,
så supplerer vi gjerne med andre saker vi ønsker å opplyse om, og
så kan det være vi melder tilbake at akkurat i denne saken har det
ikke skjedd noe nytt siden sist, og da blir vi kanskje enige om å
utelate den på agendaen for det møtet. Men det er liksom dialogen
som ligger i forkant av disse eiermøtene, som det da er to av i
året, og hvor jeg og konsernsjef deltar.
Møtelederen: Da
går vi tilbake til saksordføreren for nye spørsmål. Dag Terje Andersen,
vær så god.
Dag Terje Andersen (A): La meg ta et spørsmål som handler
om fortid og framtid, for så vidt. En av de tingene som kom fram
i forbindelse med saken i USA, i tillegg til økonomiske tap, var
en usedvanlig ukultur når det gjaldt pengebruk og sløsing fra ledelsens
side. Det er relativt langt fra da Arve Johnsen dro til Stavanger
og overnattet på kontoret i sovepose de første nettene, til kalkuner
til tusener på tusener av kroner. Hvordan vil Reinhardsen og det
nåværende styret ta tak i og få stoppet den ukulturen, som den amerikanske
delen av selskapet har vært hovedeksponenten for, og generelt rotfeste
en kultur som baserer seg mer på det vi kjenner igjen som norske
verdier?
Jon
Erik Reinhardsen: Da vil jeg få referere til den rapporten
som jeg startet med i innledningen, PwC-rapporten, der man også
så på dette. Det PwC-rapporten konkluderer med på dette punktet,
er at ja, man har sett eksempler på ukultur når det gjelder kostnader, men
det er ikke det gjennomgående trekket ved virksomheten i USA. Det
var ikke det, og det er ikke det. Så dette er nok et tema som har
kommet annerledes ut i media, basert på noen eksempler, enn det
som har vært den underliggende realitet. Det har vi også hørt fra
flere av våre ansatte som var der borte på den tiden, at man ikke
har kjent seg helt igjen i de beskrivelsene. Det som er beskrevet,
er uakseptabelt, det har vi vært tydelige på, men det er altså ikke
typisk eller et gjennomgående trekk i det som var virksomheten den
gang, slik PwC har erfart det gjennom sine intervjuer og sin gjennomgang.
Møtelederen: Dag
Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Men tillat meg at jeg spør om: Er
det ikke litt farlig å avdramatisere så åpenbare utslag på ukultur
– selv om det kanskje finnes noen eksempler på at ukultur ikke har
skjedd – nettopp for å få bukt med at den typen ukultur får lov
til å fortsette å utvikle seg, det er det ene og det andre her?
Er dette et av de temaene som har blitt tatt opp i møtene med den store
eieren i Reinhardsens tid som styreleder?
Møtelederen: Reinhardsen.
Jon
Erik Reinhardsen: Til det siste er svaret ja. Men til Andersen:
Problemstillingen er nok litt motsatt av det du nå ga uttrykk for.
Vi har vært veldig tydelige på at disse eksemplene er uakseptable.
Det har jeg vært tydelig på i media, og det har Eldar Sætre vært
tydelig på i media. Men samtidig er altså funnene til PwC ikke at det
er eksempler på god kultur, men at det er eksempler på dårlig kultur.
Den underliggende kulturen har ikke gjennomgående vært preget av
de eksemplene.
Møtelederen: Da
er neste spørsmål fra Nils T. Bjørke – vær så god.
Nils
T. Bjørke (Sp): Litt til oppfylging av førre spørsmål: Kva
har de lært av utanlandssatsinga, når det gjeld både Angola og ikkje
minst USA? Eg veit jo korleis ein sånn kultur kan spreia seg i eit
selskap dersom nokon kan henta ut fordelar. Kva har de lært for
seinare internasjonale satsingar?
Jon
Erik Reinhardsen: Ja, det er et veldig viktig og godt spørsmål,
og det er masse læring som er tatt ned over tid. Ikke minst har
vi mange lærepunkter etter denne PwC-rapporten som er medvirkende
til det som har skjedd. Et lærepunkt er selvfølgelig de vurderingene som
vi gjør på styrenivå når det gjelder risikovurdering til nye investeringer
– hva slags oljeprisforutsetninger legger vi i bunnen for dette
som f.eks. var for høye den gangen, men ikke minst hvor store utslag
for usikkerhet skal vi legge på oljeprisen når vi ser på følsomheten
til slike uttellinger.
Så er det selvfølgelig
landrisiko. Det vil være et ulikt risikopåslag i USA enn det vil
være i Angola.
Og så er det
i vår metodikk en del andre slike påslag, og et av dem er klimarisiko,
hvor vi i alle våre investeringer legger på en kostnad for CO2.
Uansett om det relevante landet har CO2-avgift eller ikke, så legger
vi det på for å regne robusthet med tanke på fremtidig klimarisiko.
Så er det også
et annet lærepunkt som kom frem i denne PwC-rapporten, og det er
at vi har flyttet for ofte på folk. Det er for lite kontinuitet
når vi sender folk ut, slik at man ikke kan stå til ansvar for de
handlingene man setter i gang. Det har vært i for stor grad en «hand over»
til en etterfølger som ikke har hatt det samme eierskapet til det
som har skjedd. Det er viktig læring som vi nå legger om i vår policy
når det gjelder utstasjonering og rotering av personell. Rotering
er viktig for å utvikle folk, men det kan ikke være for hyppig.
Dette som et
par eksempler.
Møtelederen: Da
er neste spørsmål fra Freddy André Øvstegård fra SV – vær så god.
Freddy
André Øvstegård(SV): Takk for det. Dere sier at skjult eierskap
kan føre til korrupsjon, hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet.
Men så mener Equinor at det fortsatt er forsvarlig å opprettholde
sin eierdel i blokk 31 i Angola, på tross av – så vidt jeg forstår
– at man ennå ikke er helt avklart på eierskapet i SSI 31, et av
disse andre selskapene som opererer der. Mitt spørsmål er om dere
her utviser nok varsomhet med tanke på den policyen dere har mot
skjult eierskap.
Jon
Erik Reinhardsen: Takk for spørsmålet. Det ble delvis besvart
av Anders Opedal, at vi har hatt uavhengige eksterne ressurser pro
dette for å få det verifisert. Vi mener nå at det er verifisert
at dette eies av Sinopec, et kinesisk selskap styrt av den kinesiske
stat, men vi er ikke helt i mål med å få de bekreftelsene vi skal
ha. Så vi har det forbeholdet, men vi vil gjøre den øvelsen før
vi trekker den endelige konklusjonen rundt dette. Vi har satt i
gang et betydelig arbeid for å få dette verifisert og komme til
bunns i denne saken.
Møtelederen: Da
skal vi tilbake til saksordfører Dag Terje Andersen.
Dag
Terje Andersen (A): Vi har ved flere anledninger i løpet
av høringen vært inne på spørsmålet om åpenhet og tilgang på informasjon
– ikke minst med utgangspunkt i innlegget fra Sæbø om journalisters
mulighet til å få innsyn, og da i Statoil selv som selskap i Angola.
Så har du sagt
at informasjonen, og flere har sagt det, på en måte har – hvis jeg
kan si det på den måten – vist seg å være god nok, fordi det har
hatt god utvikling på aksjekursen, og det er en viktig del av informasjonen.
Men: Det er også
slik at det er 5,4 millioner aksjonærer på en av postene i det selskapet
som er opptatt av omdømmet på en måte som går utover, i tillegg
til å være opptatt av aksjekursen. Vi har altså gjennom flere år
i Stortinget i forskjellige komiteer, bl.a. i kontroll- og konstitusjonskomiteen,
fått advarsler med tanke på utvikling i Statoil når det gjelder
sikkerhet, vi har fått kontrollsaker som dokumenterer at sikkerheten
har vært dårlig, vi har fått advarsler med tanke på HMS, og vi har fått
advarsler med tanke på en selskapsutvikling som ser ut til å peke
bort fra det stolte Statoil som vi alle er glad i i dette landet.
Da er mitt spørsmål
til deg som styreleder nå: Hva tenker du om at bildet av vårt selskap
Statoil, som nå eies av flere, har blitt svekket, og hva vil du
eventuelt gjøre for å styrke det igjen framover?
Jon
Erik Reinhardsen: Takk for muligheten til å svare på det.
Jeg vil bare først korrigere når det gjelder aksjekursen. Det er
kun i forbindelse med om vi har gitt fullstendig informasjon til
aksjemarkedet at aksjekursen er relevant. Vi er veldig opptatt av
dette selskapets omdømme, og vi erkjenner veldig klart at selskapets omdømme
har fått en skade gjennom disse sakene vi hadde i fjor, enten det
er diskusjonen rundt USA, rundt Angola, eller det er de sikkerhetsmessige
utfordringene vi har hatt på Melkøya og Tjeldbergodden og klimasakene
på Mongstad. Dette er selvsagt også temaer i styrerommet – omdømme,
måling av omdømme, oppfølging av omdømme, og hva vi kan gjøre for
å bedre dette, ligger tungt på administrasjonens agenda.
Så har jeg lyst
til å tilføye: Nå har vi hatt et skifte av konsernsjef. Og i den
prosessen som jeg var med på med å velge konsernsjef, ser vi selvfølgelig
på bakgrunnen. Vi har blitt godt kjent med kandidatene, men noe
av det vi gjorde i siste møte, var å utfordre kandidatene på deres tanker
om en del viktige temaer – energitransisjonen, ettermælet etter
sakene vi har hatt gjennom dette året og også, som du er inne på,
sikkerhetskulturen i selskapet. Når vi har gjort et valg, og vi
har landet på Anders Opedal, er det også fordi vi ser og mener at
han er den rette til å respondere på disse tingene som vi tar inn
over oss som utfordringer, uten tvil.
Dag
Terje Andersen (A): Litt tilbake til det som er et av de
store temaene, USA-satsingen og satsingen på land i USA. Jeg kunne
tenkt meg å spørre: Nå har dere solgt ut noe av den landbaserte
virksomheten der – er det grunn til å tro at Statoils lange og profesjonelle
erfaring offshore er viktigere å videreføre enn å gå inn på nye
markeder, dere omtaler det som onshore?
Jon
Erik Reinhardsen: Ja, det kan jeg gi et veldig enkelt svar
på – svaret på det er ja. Offshorevirksomheten er den sentrale.
Dag
Terje Andersen (A): Har det da vært feil å gå inn i produksjonsformer
som er fremmede i forhold til erfaringene fra offshorevirksomhet?
Jon
Erik Reinhardsen: Det vi har lært av dette, og det har jo
også våre internasjonale direktør Al Cook gitt uttrykk for, er at
vi nok i større grad skulle søkt samarbeid med andre operatører
som er sterkere og er mer «inne i grøten» når det gjelder landvirksomheten.
Så er det jo sånn at i det meste av de reservene vi har på land, som
fortsatt er i våre hender, er vi partner og ikke operatører, nettopp
i et sånt samarbeid hvor det er en annen lokal aktør som driver
operatørskapet.
Møtelederen: Da
er det ingen flere som har tegnet seg til spørsmål i denne runden,
og det betyr at vi er gjennom den. Da vil vi gjerne gi deg anledning
til en kommentar til slutt, hvis du har behov for det, på inntil 5 minutter
– vær så god.
Jon
Erik Reinhardsen: Først vil jeg takke for anledningen til
å få belyst dette fra en rekke representanter, nå eller tidligere,
fra vårt selskap. Så håper jeg vi har kunnet gi litt innsikt i kompleksiteten
i å operere ute i en krevende verden. Men i bunnen ligger, som også
komitéleder Andersen har vært inne på, en oppfatning om at dette
også er ønsket fra Stortingets side, og forankret i St.meld. nr. 10
for 2008–2009 med et ønske om at norske bedrifter skal engasjere
seg ute.
Så er det mange
dilemmaer her, det legger vi ikke skjul på. Det var også Helge Lund
inne på. Men felles er et mål om å bekjempe korrupsjon i det vi
holder på med her. Og der har vi alle et ansvar. Pressen har et
ansvar for å belyse dette, akademia og forskere har et ansvar for
å bidra her, politikerne har et ansvar for å bidra her, og vi har
– ikke minst – et ansvar for å opptre ansvarlig, påvirke, søke nye
former for samarbeid og løsninger, som vi har vært inne på, i dette.
Og så er det
slik at vi har vært i Angola i 30 år, så vi har samlet ganske mange
erfaringer også innomhus. Men vi søker også ut for å få hjelp til
å operere i vanskelige land.
Oppmerksomhet
er bra, som jeg var inne på – vi ønsker det, vi søker det – og åpenhet
er ønskelig. Jeg tok bare et lite forbehold – vi har en policy om
at henvendelser om dette skal gå sentralt, som Reidar Gjærum var inne
på, men alle som henvender seg sentralt, skal få svar, skal bli
fulgt opp, og vi tilrettelegger for at man får de intervjuene man
ønsker seg.
Med det vil jeg
takke for tiden og takke for anledningen.
Møtelederen: Og
vi takker for at du ville delta i høringen og bringe kunnskap om
selskapet inn til oss.
Da tar vi en
pause i høringen fram til kl. 13.45.
Høringen ble avbrutt
kl. 13.30.
----
Høringen ble gjenopptatt
kl. 13.40.
Høring med de tidligere olje-
og energiministrene Terje Søviknes og Tord Lien
Møtelederen: Da
vil jeg få ønske velkommen til de tidligere olje- og energiministrene
Tord Lien, som var ansvarlig fra oktober 2013 til desember 2016,
og Terje Søviknes, som var ansvarlig fra desember 2016 til august
2018.
Dere får først
inntil 5 minutter hver til en innledning, og etter innledningene
starter komiteens utspørring i en åpen spørsmålsrunde på 30 minutter.
Det er viktig å prøve å svare kort og konsist på komiteens spørsmål.
Helt til slutt vil dere få ordet til en kort oppsummering på inntil
5 minutter hvis dere ønsker det.
For å unngå problemer
med lydanlegget er det viktig at alle husker å slå mikrofonen på
når vi snakker, og av når vi er ferdig, slik at vi har god lyd til
referentene våre. Jeg gir beskjed når det er 30 sekunder igjen.
Da gir jeg først
ordet til Tord Lien, som har 5 minutter til disposisjon – vær så
god.
Tord
Lien: Takk, komitéleder.
Dette er jo forhold
som ligger noe tilbake i tid, men jeg skal selvfølgelig forsøke
å svare etter beste evne. Jeg tenker det er greit innledningsvis
å vise til den omfattende korrespondansen mellom den daværende kontroll- og
konstitusjonskomiteen og meg og departementet tilbake i 2016, men
også til høringen i energi- og miljøkomiteen i høst om OEDs oppfølging
av eierskapet, da med vekt på USA. Invitasjonsbrevet har invitert
oss, i hvert fall meg, til å si noe om Angola, men jeg har likevel lyst
til å nevne noen av hovedpoengene fra høringen i energi- og miljøkomiteen
i august. Det er at jeg i all eierskapsdialog med alle selskapene
der statens eierskap var forvaltet av OED da jeg var leder der,
brukte tid på og la avgjørende vekt på helse, miljø og sikkerhet
som et av hovedtemaene i all eierskapsdialog. Ivaretakelse av liv og
helse i selskaper som er helt eller delvis eid av staten, må være
en prioritert oppgave. Det var jeg opptatt av å snakke om. Jeg minner
også om at situasjonen for norsk oljeindustri og for global oljeindustri
store deler av tiden jeg hadde ansvaret for Olje- og energidepartementet,
var veldig, veldig spesiell. Vi fikk et kraftig oljeprisfall som
førte til redusert aktivitet og kraftig reduserte inntekter over
hele verden, også på norsk sokkel. Da var det naturlig at i dialogen
mellom OED og Equinor var kostnadskontroll, men også kostnadskontroll
balansert opp mot opprettholdelse av aktivitet, og samtidig ivaretakelse
av sikkerheten til de ansatte, entreprenører og underentreprenører
viktig.
Jeg er glad for
og mener det er viktig at det har vært stor enighet både om det
som er hovedsaken i OEDs virksomhet, nemlig energiforvaltningen,
og om norsk eierskapspolitikk i stort hva gjelder eierskapet i Statoil, Hydro
og Equinor historisk sett. Alt dette har hatt bred oppslutning i
Stortinget. Internasjonal ekspansjon var helt avgjørende også i
2006 for at Stortinget med et enormt flertall støttet sammenslåingen
av Hydros olje- og gassaktivitetsavdeling med den gangen Statoil.
Hvis vi ser på
avkastningen av den internasjonale olje- og gassaktiviteten fra
den gangen og fram til i dag, har den vært bra til tross for at
det åpenbart, som komiteen har vært inne på, er noen deler av den
som overhodet ikke har gitt den avkastningen man forventet.
Prinsippene for
eierskap har det også vært betydelig grad av enighet om og oppslutning
rundt på begge sidene av blokkene i Stortinget. Ett av disse prinsippene
er prinsippet om likebehandling av aksjonærer i allmennaksjeselskaper
der staten er majoritets- eller minoritetsaksjonær. Dette er et
prinsipp som gjelder både tilgangen på informasjon fra selskapet
og beslutninger som fattes i selskapet.
I disse prinsippene
ligger også prinsippet om at det er selskapets ledelse og styre
som har ansvar for at driften av selskapet finner sted i overensstemmelse
med de lover, regler og pålegg som gjelder i Norge, men også i alle
andre land de driver virksomhet i. Samtidig er det styrets ansvar
at det er systemer på plass som fanger opp avvik fra drift i overensstemmelse
med disse reglene.
Jeg har også
oppfattet at det har vært et betydelig flertall i Stortinget for
at kampen for åpenhet og kampen mot korrupsjon skal være en prioritert
oppgave for norske selskaper i stort, og selvfølgelig for statseide
selskaper spesielt, men også at det ikke skal foreligge verken advarsel
mot eller forbud mot å drive aktivitet i land der det kan være fare
for korrupsjon. Jeg har oppfattet at en del av grunnen til det er
at vi tror at det at norske selskaper bidrar med sin måte å operere
på, ikke minst med den graden av åpenhet som ligger til grunn for
Eqinors virksomhet, kan bidra til å redusere korrupsjon globalt.
Jeg mener at
disse prinsippene har vært til stor nytte for oss alle, som er medeiere
i Equinor og alle de andre majoritets- og minoritetseide aksjeselskapene.
Møtelederen: Da
er tiden ute.
Vi fortsetter
med Terje Søviknes, som også har 5 minutter til disposisjon.
Terje
Søviknes: Takk for det, og takk for invitasjonen til denne
høringen.
Det jeg kan redegjøre
for, er perioden fra desember 2016 til august 2018. Jeg tenkte bare
innledningsvis å si at eierskapsdialogen med alle de selskapene
som Olje- og energidepartementet har ansvar for, er basert på den til
enhver gjeldende eiermeldingen pluss i dette tilfellet, for Equinors
del, den rollefordeling som følger av at det er et børsnotert selskap,
og rollefordelingen mellom eier, styre og konsernledelse.
Når det gjelder
eierskapsoppfølgingen av Olje- og energidepartementet, er sikkert
komiteen kjent med at det skjer på ulikt vis. Det er kvartalsmøter
på embetsverksnivå med selskapet, det er knyttet til de ulike kvartalsrapportene,
og så har vi de eiermøtene som har vært nevnt gjennom dagen, to
i året, hvert halvår, der statsråd, styreleder og konsernledelse
møtes. I tillegg vil det være enkelte ad hoc-møter om særskilte
temaer som kommer på toppen av det. Og så gir man også en beretning
til Riksrevisjonen etter generalforsamling hvert år.
Når det gjelder
min periode som statsråd og de tre ordinære eiermøtene som jeg da
hadde med Equinor, i juni 2017, desember 2017 og mai 2018, med tanke
på temaet for denne høringen, var Angola og engasjementet der satt
på dagsordenen til alle disse tre møtene for å følge opp det som
da var blitt kjent gjennom korrespondansen bl.a. mellom daværende
kontroll- og konstitusjonskomité og daværende statsråd Tord Lien
året før.
I hvert av disse
møtene ga styreleder og konsernsjef en oppdatering på status for
Angola-engasjementet og med spesiell vekt på de innbetalinger som
hadde vært knyttet til sosiale formål og både teknologi- og forskningssenteret
og øvrige reengasjement, bl.a. utdanningsoppfølging.
Stort sett var
det gjennom denne perioden løpende myndighetskontakt fra Equinors
side mot myndighetene i Angola og mot ledelsen i Sonangol. Det ble
rapportert tilbake igjen til oss i eiermøtene, og vi oppfordret selskapet
om å følge disse prosjektene tett. Det siste eiermøtet hadde jeg
28. mai i 2018. Da var konsernsjef Eldar Sætre personlig veldig
engasjert og refererte til ny kontakt mot både myndighetene og konsernledelsen
i Sonangol, og det var snakk om fysisk å reise ned for å følge opp
prosjektene.
Oppsummert fra
mitt ståsted opplevde jeg at Olje- og energidepartementets eiermøter
og det trykket vi la på Equinor, bidro til at selskapet fulgte opp
og fortsatt følger opp det engasjementet de har hatt der nede og spesielt
disse midlene som gikk til sosiale formål.
Jeg stopper der
innledningsvis.
Møtelederen: Takk
skal du ha, og takk skal dere ha.
Vi går da løs
på spørsmålsrunden. Jeg minner om at det er bra med så korte svar
som mulig, slik at flest mulig slipper til.
Først ut er Dag Terje Andersen
fra Arbeiderpartiet, som er saksordfører. Han får nå to spørsmål.
Dag
Terje Andersen (A): Jeg takker begge for innledningene.
Mitt første spørsmål
går til Tord Lien. Du refererte til prinsippene for god eierstyring,
og at det er bred enighet om det. Det kan jeg i hvert fall bekrefte
fra vår side. Men de er ikke til hinder for at det departementet
som utøver eierskapet, er tydelig overfor selskapet i de spørsmål som
er behandlet i eierskapsmeldingen om hva som har vært formålet med
eierskapet i eierskapsmeldingen. Der er f.eks. korrupsjon et av
de potensielle temaene med tanke på det vi diskuterer nå – det er
et av temaene.
Det er muligheter
både i eiermøter, som dere har omtalt, det er muligheter i generalforsamling
om nødvendig, og det kan være en del av vurderingen knyttet til styrets
sammensetning. Med dette som bakgrunn har jeg et konkret spørsmål
til Tord Lien, som var statsråd på det tidspunktet: Hvordan i all
verden kunne dere akseptere at Statoil, den gangen, valgte å ikke
følge Finanstilsynets klare råd om å rapportere separat om USA?
Tord
Lien: Først har jeg lyst til å si til representanten Andersen
at når det gjelder spørsmålet om korrupsjon og åpenhet, er det åpenbart
at åpenhet diskuterte vi i alle eiermøter jeg deltok i med Equinor
– selvfølgelig tar jeg forbehold om at det kanskje ikke var absolutt alle,
men i de aller, aller fleste eiermøtene diskuterte vi åpenhet –
og korrupsjon under den paraplyen.
Jeg har lyst
til å si at her mener jeg at Equinor historisk sett har hatt og
har – så vidt jeg kan skjønne, nå følger jeg kanskje ikke så nøye
med i dag – en «track record» som det er grunn til å være stolt
av fortsatt. Det var ikke veldig mange som levde etter prinsippet
om «publish what you pay» allerede i 2010, 2011 eller 2012. De utfordringer
som komiteen har vært inne på rundt situasjonen i Angola, er altså
publisert i Equinors bærekraftsrapporter fra 2012. Det mener jeg
er et tegn på at Equinor er åpen. I dag vil nok de fleste selskapene
gjøre det, men Equinor var tidlig ute og gikk først ut av de store
oljeselskapene og valgte å gjøre det.
Til spørsmålet
om Finanstilsynet og anbefalingene om å rapportere annerledes, har
jeg lyst til å si at saken er den at Finanstilsynet i 2014 kom med
tre anbefalinger om regnskapsføringen til Equinor. Og to av tre,
så vidt jeg husker, ble rettet opp umiddelbart i samråd med styret
og selskapets ledelse, mens når det gjelder den ene av de tre anbefalingene,
vurderte selskapets ledelse og styret at det ikke ville være i aksjonærenes
og selskapets interesse å følge det rådet som ble gitt av Finanstilsynet. Dette
ble, så vidt jeg er kjent med, departementet gjort oppmerksom på
og tok til etterretning. Men det er altså ikke Olje- og energidepartementets
ansvar å følge opp disse tingene. Det er det styrets og ledelsens
ansvar å følge opp, som jeg redegjorde for i stad.
Det er ikke sånn
at Olje- og energidepartementet overprøver ledelsen og styret i
selskapet i spørsmål om verken samhandlingen med eller dialogen
med andre myndigheter i Norge eller i andre land. Det er derimot en
helt klar forventning om at pålegg, lover og forskrifter blir fulgt
– ja. Men dette var altså en anbefaling som styret mente at ikke
ville være i tråd med aksjonærenes interesser å følge. Det ble Olje-
og energidepartementet orientert om og tok til etterretning. Det
er altså ikke det samme som å gi støtte til dette, komitéleder.
Dag Terje Andersen (A): Jeg vet ikke om Lien er veldig presist
bevisst på begrepet «etterretning», men så lenge en tar det til
etterretning, betyr jo det at en aksepterer den konklusjonen som
er trukket. Det er åpenbart at en stor eier kan ha synspunkter på
om det er en riktig vurdering at et råd fra en statlig myndighet
ikke blir fulgt.
Jeg ser nå at
det kommer til å gå lang tid med svarene, så derfor må jeg ta det
som kanskje egentlig var mitt siste spørsmål, for jeg er ikke sikker
på om jeg rekker noe mer. Det er til begge to. Med utgangspunkt
i deres erfaring: Når vi ser på Statoils, nå Equinors, rolle i samfunnet og
at OED samtidig er regulator og legger mye av rammebetingelsene
for forskjellige oljeselskaper, herunder Equinor, er de to tidligere
statsrådene overbevist om at Olje- og energidepartementet er det
riktige eierdepartementet til å styre Equinor? Eller hadde det vært
mer naturlig at eierskapet ble forvaltet av det departementet som
har eierforvaltning som en stor del av sin portefølje, nemlig Næringsdepartementet?
Tord
Lien: Ja, komitéleder, dette er en invitasjon til en regiondirektør
i NHO, hvor Equinor er største medlem, til å gå inn på noe som helt
åpenbart er den til enhver tid sittende statsministers prerogativ.
Jeg mener det er dristig av tidligere statsråd Andersen, nå representanten
Andersen å stille det spørsmålet, og det ville ha vært veldig dristig
av meg å gå langt inn i å diskutere det. Statsminister Solberg vurderte
det antakeligvis slik den gangen, siden det lå i mitt departement,
at fordi avsetningsinstruksen til Equinor også avsetter i de europeiske
eller de globale markedene i teorien både statens olje og statens
gass, og at det i henhold til europeisk konkurranserett gjør at
dette må være samlet under ett sted, altså Olje- og energidepartementet,
var det en av mange vektige grunner til at det var sånn i 2013–2016.
Det mener jeg var en klok og riktig beslutning. Jeg synes det er
komplisert. Jeg ser jo ikke at ting har endret seg veldig mye siden
den tid, men jeg tror, komitéleder, at jeg skal være veldig forsiktig
med å gi råd til både statsminister Solberg og andre om framtidig
organisering av dette.
Terje
Søviknes: Takk. Nå trenger ikke jeg å gjenta det Lien har
redegjort for om sin periode, men jeg vil svare for min opplevelse
av at eierskapsutøvelsen var lagt til OED i den perioden jeg satt.
Det var en profesjonell håndtering av det, med et klart skille mellom
eierskapsutøvelse når det gjelder Statoil, deretter Equinor, og
vår forvaltning av olje- og gassressurser på norsk sokkel. Jeg opplevde
ikke at det var interessekonflikter som gjorde det at vi hadde ansvar
for begge deler, problematisk. Det er klart, Lien var inne på SDØE,
altså Statens direkte økonomiske engasjement, og avsetning av de
ressursene staten sitter på der, som da gjennomføres gjennom Statoil/Equinor,
som gjør at det i mange sammenhenger er fornuftig å kunne håndtere
dette i ett departement. Men utover det har ikke jeg noen klare
formeninger, annet enn å kunne si at det var ikke noe problematisk
i den perioden jeg satt som statsråd.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da går vi videre til Høyre og Bente Stein Mathisen –
vær så god.
Bente Stein Mathisen (H): Takk for det, og takk for gode
innledninger av dere begge to. Jeg har et spørsmål. I dag har det
vært mye snakk om åpenhet, det har vært snakket om gjennom hele
høringen. Hvordan vurderer dere åpenheten og rapporteringen fra
Equinor på utenlandssatsingene i deres periode? Fikk dere tilstrekkelig informasjon,
og fikk dere den informasjonen dere ba om som eiere? Det går til
begge to.
Møtelederen: Da
begynner vi med Søviknes.
Terje
Søviknes: Takk. Jeg opplever at Equinor opptrer med åpenhet
som en av sine fanesaker, både overfor aksjonærene og overfor samfunnet
for øvrig. Når det gjelder utenlandsinvesteringene, var det i den
perioden jeg satt, betydelig fokusering på oljeprisfallet og påfølgende
kostnadsfokusering i hele næringen, inklusiv Equinors portefølje.
Vi hadde oppe i eiermøtet diskusjonene rundt de nedskrivninger som
var tatt i 2014 og 2015, og det ble varslet at det kunne komme ytterligere
nedskrivninger knyttet til porteføljen i USA. Men jeg opplevde at
den formelle informasjonen som ble gitt gjennom rapportering til
alle aksjonærer, og den direkte informasjonen vi fikk, bar preg
av stor åpenhet omkring problemstillingen.
Møtelederen: Lien
– kort til det samme.
Tord
Lien: Helt kort: Jeg er enig med Søviknes i hans vurderinger.
Så legger jeg til at jeg har merket meg at både styreleder Reinhardsen,
konsernsjef Opedal og statsråd Bru har sagt at ja, informasjonen
til eierne har vært god nok, men at man på en måte har lite grann
å gå på når det gjelder informasjonen til det brede lag av befolkningen
og muligheten for en diskusjon om disse tingene. Det tenker jeg
er fornuftig og en relativt grei tolkning av situasjonen, og jeg
tenker at det som er sagt av de nevnte, er fornuftig. Jeg har også
forstått det sånn at det blir fulgt opp av både selskapet og departementet.
Møtelederen: Takk.
Da er neste spørsmål fra Fremskrittspartiet og Solveig Horne.
Solveig Horne (FrP): Takk skal du ha, og takk til tidligere
statsråder. Vi vet at Olje- og energidepartementet først ble klar
over omfanget av tapene til Equinor i USA gjennom media …
Møtelederen: Jeg
tror at du må slå av kameraet, for du har ikke godt nok nett til
både bilde og lyd.
Solveig Horne (FrP): Nå hører du meg?
Møtelederen: Nå
var det bedre.
Solveig Horne (FrP): Det har vært veldig mye snakk om åpenhet,
og begge de tidligere direktørene har sagt at informasjon til eiere
og styre og åpenhet har vært det som har vært viktigst for dem.
Så vet vi at OED først ble klar over det omfanget når det gjelder
USA, i 2020, da media omtalte det. Da har jeg lyst til å spørre
tidligere statsråder, og kanskje mest Terje Søviknes: Mener dere at
vi har fått tilstrekkelig informasjon, og fikk dere den informasjonen
dere ba om som eier, når dere ser det som har kommet fram nå de
siste årene?
Terje
Søviknes: Det korte svaret på det er ja, i den forstand at
vi fikk samme informasjon som øvrige eiere i Equinor om de tap som
ble tatt knyttet til nedskrivninger. Og det ble i min periode pekt
på at det kunne komme ytterligere nedskrivninger. Vi fokuserte jo,
som jeg sa innledningsvis, veldig på både kost og pris knyttet til
Equinors ulike engasjementer både på norsk sokkel og selvfølgelig
også utenlands, og fokuserte på USA fordi det var utfordringer knyttet
til kost/pris og dermed lønnsomhet i en del av de investeringene
vi hadde sett der borte.
Møtelederen: Takk.
Da går vi videre til Senterpartiet og Nils T. Bjørke – vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Ja, de sa i stad at de reagerte ikkje
spesielt på den avgjerda som Equinor tok. Men var Olje- og energidepartementet
som majoritetseigar einig i styret si vurdering om at separat rapportering
av verksemda i USA ikkje var interessant? Lien.
Møtelederen: Lien
– vær så god.
Tord
Lien: I spørsmålet om hvordan man best ivaretar aksjonærverdiene
til både majoritetsaksjonær og minoritetsaksjonærer, er det styret
som har ansvar for å gjøre den type vurderinger, og også til slutt
beslutninger. Gjennom eierskapsmeldingen kommuniserer OED og resten
av regjeringen klart at man har forventninger til at selskapene
følger de pålegg som blir gitt, lover og forskrifter, betaler den
skatten man skal, osv., men i spørsmålet om hvordan man rapporterer
regnskapsmessig, er det ikke departementet som tar den beslutningen.
Det er det styret som gjør, og styret vurderte at den måten man
rapporterte regnskapstallene på, var det i aksjonærenes interesse
å opprettholde, og det tar OED til etterretning.
Møtelederen: Vil
Søviknes si noe til det?
Nils T. Bjørke (Sp): Eg vil gjerne få fylgt opp lite grann.
Møtelederen: Ja,
du skal få oppfølging etterpå, Bjørke. Men hadde Søviknes noe? Hvis
ikke går vi videre til neste spørsmål, som er fra Freddy André Øvstegård
i SV.
Freddy
André Øvstegård (SV): Takk for det. Jeg tror spørsmålet mitt
skal rettes til Terje Søviknes. Riksrevisjonens rapport viser at
departementet ved en rekke punkter har etterlyst mer åpenhet om
rapporteringen av resultatene fra Equinors aktivitet i USA. Equinor
har ikke etterkommet dette og fortsatte med mangelfull rapportering
av kostnadene knyttet til USA-investeringene. Dersom departementet
som største eier over tid etterlyser vesentlig informasjon, men
selskapet ikke leverer dette, burde ikke det tilsi noen større reaksjoner fra
Olje- og energidepartementet? Hvordan kunne departementet ha – i
ytterste konsekvens – tillit til styret når styret ikke leverte
denne informasjonen som departementet etterlyste?
Terje
Søviknes: Jeg er ikke sikker på om representanten refererer
til den perioden jeg satt som statsråd, eller perioden etterpå.
Men i de eiermøter jeg hadde, så hadde vi ikke oppe noe tema og
diskusjon om å segmentere rapporteringen ytterligere utover det
å rapportere på innenlands- og utenlandsaktiviteten. Det vi hadde
oppe, var et spørsmål i 2018 som dreide seg om fornybarsegmentet,
da det begynte å bli en vesentlig del av satsingen til Equinor,
om det ville egnet seg for å bli rapportert i et eget segment og
ikke som del av den øvrige virksomheten. Men jeg kan ikke erindre
fra min tid at jeg ba spesifikt Equinor om å endre på den praksis de
hadde med å rapportere på henholdsvis innenlands- og utenlandsengasjementet
sitt.
Møtelederen:
Da er neste spørsmål fra uavhengig representant Ulf Isak Leirstein.
Ulf
Isak Leirstein (uavh): Takk for det, møteleder, og takk til
begge tidligere statsråder for gode innledninger. Spørsmålet mitt
går vel egentlig til begge, det dreier seg om når sakene knyttet
til Angola-satsingen og USA-satsingen kom på dagsordenen i eiermøtene.
Kan dere erindre om det var noe selskapet var veldig opptatt av
å få opp og tok initiativ til, eller var det departementet og dere
som var tydelige på at dette skulle opp på dagsordenen – om dere
har noen erindringer rundt det?
Møtelederen:
Skal vi begynne med Søviknes.
Terje
Søviknes: Jeg kan i hvert fall være tydelig når det gjelder
Angola. Jeg kom inn i etterkant av korrespondansen mellom statsråd
Lien og daværende kontroll- og konstitusjonskomité, og det var helt
naturlig fra departementets side å sette Angola-engasjementet på
dagsordenen til alle de tre eiermøtene som jeg hadde, og det ble
ikke fra selskapets side ytret noe motstand mot det, men initiativet
kom opprinnelig fra oss fordi det var helt naturlig å følge opp
i 2017–2018. Selv om det var en periode der det ikke framkom vesentlig ny
informasjon, var det likevel viktig for oss å ha det på dagsordenen,
for å følge opp at de midlene som var ment til sosiale formål, faktisk
ble fulgt opp fra Equinors side, til både angolanske myndigheter
og Sonangol.
Tord
Lien: Når det gjelder Angola, var det en klar gjensidig interesse,
jeg må si at jeg husker ikke hvem som tok initiativ til å få disse
sakene på, men i tillegg til de seks årlige møtene mellom departementet
og selskapet hvor politisk ledelse normalt er med på to av dem, hadde
vi i hvert fall to ekstra møter mellom politisk ledelse og ledelsen
i selskapet i forbindelse med Angola-saken. Så der var det hyppig
møtevirksomhet nettopp for å bringe på det rene eksempelvis om alle
pengene som kom inn, var betalt inn til kontoer som var under kontroll
av demokratiske myndigheter i Angola, noe det viste seg å være.
Når det gjelder
USA og Angola, for så vidt også Brasil, så var det en del av departementets
veldig tydelige ønske overfor selskapet om å sette spørsmål om kostnadskontroll,
om balansen mellom aktivitet, energiproduksjon og kostnadskontroll
tydelig på dagsordenen. Det var helt avgjørende for både selskapet
og for aktiviteten på norsk sokkel. Så i det lyset diskuterte vi
USA, Angola og Brasil, og for så vidt andre deler av Equinors portefølje,
og det var et ønske fra Olje- og energidepartementet. For vi visste
jo veldig godt, og det var det ingen som la skjul på, at det var
en del operasjonelle utfordringer, som konsernlederne har redegjort
for i dag, særlig på land i USA, men også at deler av produksjonen
var basert på et kostnadsnivå som lå høyere enn det man var vant
med f.eks. på norsk sokkel.
Møtelederen:
Da går vi tilbake til saksordføreren, Dag Terje Andersen – vær så
god.
Dag
Terje Andersen (A): Takk for det. Lien var i sitt innlegg
bl.a. inne på situasjonen knyttet til oljeprisfallet, og vi har
med noen av de andre deltakerne på høringene vært inne på utviklingen
i Statoil, etter hvert Equinor, bl.a. i den perioden. Da satt både
Bente Stein Mathisen og jeg i arbeids- og sosialkomiteen og fikk
flere innspill på at det ville være behov for å øke bl.a. kontrollkapasiteten
til Petroleumstilsynet, for i tider med innsparing kan det fort
gå ut over sikkerhet. Med de hendelsene vi har hatt, og noen av
dem har vært til behandling i kontrollkomiteen, viser det seg jo
at det var en risiko som var reell, ikke bare på grunn av oljeprisfall,
men i hvert fall i ettertid av det. Da har jeg et spørsmål for så
vidt til begge to, kanskje særlig til Lien, som er den som satt
lengst: I deres periode, kanskje litt før, i hvert fall fortsatt
i perioden etterpå, vil nok mange ha oppfattet at det har vært en
endring i daværende Statoil, som var et selskap som vi med stolthet
mente målbar spesielle norske tradisjoner, et godt trepartssamarbeid
som resulterte i et godt HMS-samarbeid, og var et foregangsselskap
i forhold til andre internasjonale oljeselskaper, at den profilen
har endret seg en del. Som sagt, det viser jo enkelthendelser og
saker at er riktig. Hva tenker dere om at det tidligere Statoil,
som var verdensledende på HMS og på flere områder, ikke lenger i samme
grad ble oppfattet som det?
Tord
Lien: Hva representanten Andersen baserer den oppfattelsen
på, er litt uklart for meg. Jeg mener tvert imot for det første
at under mitt virke – jeg var inne på det i min innledning – diskuterte
vi altså behovet for at alle selskaper, Statnett, Gassco og andre,
i sine operasjoner legger vekt på at det skal være trygt å gå på jobb,
at de som går på jobb, kommer trygt hjem igjen. Der har representanten
Andersen et helt åpenbart poeng, at når du skal redusere kostnader,
er det et behov for å styrke arbeidet med å gjøre det trygt å gå
på jobb. Derfor var vi opptatt av det fra departementets side i alle
våre samtaler med selskapene vi var eiere i, og det tror jeg ikke
du finner noen unntak på. Dette blir jo på en måte en subjektiv
oppfatning – jeg sitter ikke på empiri som tyder på at Equinors
anseelse der ute er svekket. Jeg mener at vi – både ansatte i Equinor
og eierne av Equinor, altså det norske folk – fortsatt har all mulig grunn
til å være stolte av det Equinor har gjort, gjør, og de verdiene
og den energien de kommer til å levere i framtiden og den betydningen
det kommer til å få både for europeisk energi- og klimasituasjon
og for norsk økonomi. Så jeg oppfatter ikke at Equinors anseelse
er svekket, at de er noe mindre tydelige på åpenhet, kampen mot
antikorrupsjonsarbeid og helse, miljø og sikkerhet. Når det gjelder
de to første punktene, er det jo hyggelig å se at det er veldig
mange oljeselskaper som er kommet etter Equinor. Så Equinor er kanskje
ikke så langt foran på åpenhet og antikorrupsjonsarbeid, men de
har vært først, de har vært langt foran, og nå tror jeg det er all
mulig grunn til å si at de fortsatt er foran, men har trukket med
seg andre internasjonale oljeselskaper.
Møtelederen:
Andersen – vær så god.
Dag
Terje Andersen (A): Når Lien spør meg hva jeg bygger det
på, så er det bl.a. at det spørsmålet har blitt bekreftet av representanter
fra selskapet som tidligere har vært inne her, at det er noe tillit
å gjenskape, bl.a. i når det gjelder hendelser og ulykker på land.
Vi har ikke minst opplevd å få advarsler også fra tillitsvalgte
om at den sikkerhetskulturen som var typisk for Statoil, kanskje
er noe under press, la meg si det sånn, så forsiktig. Det er det
jeg ba om en kommentar på.
Møtelederen:
Vil Lien si noe mer?
Tord
Lien: Det er mulig at jeg misforsto litt – altså at det er
noen av disse hendelsene som har medført noen omdømmemessige utfordringer,
jeg vet ikke om det kanskje er et litt sterkt ord. Men rokker det
ved bildet av det Equinor skal være og er? Dette blir jo synsing,
for jeg har ikke noe ansvar for dette i dag, men jeg oppfatter ikke
at det rokker ved bildet av at Equinor er ledende både på HMS, på
åpenhet og i antikorrupsjonsarbeid. Det ser ikke jeg. Så har jeg
kommentert tidligere at jeg mener det som Equinor ved både styreleder
og konsernsjef har sagt om behovet for mer åpenhet når det gjelder
rapporteringen i USA, som også statsråd Tina Bru har sagt, er fornuftige
utsagn.
Møtelederen: Da
går vi tilbake til Nils T. Bjørke, som har oppfølgingsspørsmål –
vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Eg vil tilbake til det som eg spurde
om i stad, for det var jo ikkje kven som hadde ansvar og myndigheit
eg spurde om, eg spurde om kva som var meininga til Olje- og energidepartementet,
med statsråden, om at Equinor meinte det ikkje var nødvendig med
separat rapportering. Og litt vidare på det: Har det vore fornuftig
med så pass omfattande utanlandssatsing når ein ser risikoen og
manglande avkastning internasjonalt i forhold til den norske satsinga?
Møtelederen: Kan
vi begynne med Søviknes? Prøv med korte svar nå, så rekker vi et
spørsmål til.
Terje
Søviknes: Da kan jeg gå tilbake igjen til det som har vært
uttrykt av flere gjennom dagen. Det har vært et sterkt ønske om
at norske selskap skal ta engasjement ute og bygge videre på den
kompetansen man har, i dette tilfellet bygd opp på norsk sokkel.
Når det kommer
til konkrete investeringsbeslutninger knyttet til hvor og i hva
man eventuelt skal engasjere seg, er det et forhold som ligger helt
og holdent til selskapets styre. Da er vi tilbake igjen til rollefordelingen mellom
eier, styre og konsernledelse. Derfor er det ikke naturlig at vi
svarer noe mer i dag på om det er fornuftig eller ei. En ser jo
resultatene av USA-engasjementet og at det ikke har vært det beste.
Fortsatt er det muligheter til å hente verdier derfra. Så vet vi
at andre engasjement har gitt solid avkastning og bidratt til at
Equinor har hatt den lønnsomheten de faktisk har hatt gjennom mange år.
Møtelederen: Har
Lien noe nytt å føye til?
Tord
Lien: Ja. Jeg tenker at vi blir invitert til mye synsing
nå, men etterpåklokskapens presise lys gjør det vel mulig å si noe
om dette, og svaret på spørsmålet er ja. Det er et ubetinget ja.
Det har vært bra for Equinor, det har vært bra for Norge, det har
vært bra for norsk leverandørindustri som har vært med Equinor ut
og skapt verdier og lønnsomme arbeidsplasser hjemme – så svaret
på det er ja. Har absolutt alle deler av satsingen vært vellykket?
Det mener jeg at selskapet selv har svart veldig, veldig tydelig
på, at der er det en del ting som kunne vært håndtert annerledes.
Det oppfatter jeg at både departementet og selskapet er enige om
i dag.
Møtelederen: Da
rekker vi et kort spørsmål fra Freddy André Øvstegård fra SV.
Freddy André Øvstegård (SV): Jeg har et kort spørsmål til
Tord Lien.
Verken Helge
Lund eller de daværende styrelederne kan huske at avtalen med Sonangol
i Angola var tema i eierdialogen før kontrollkomiteen startet sine
undersøkelser i 2016, men at den store avtalen selvsagt var informert
om, i børsmelding bl.a., på den tiden. Jeg lurte på om det stemmer,
og hvis det ikke stemmer, hva var det som ble tatt opp rundt denne
avtalen før kontrollkomiteen begynte å sende brev?
Møtelederen: Da
har Lien 45 sekunder.
Tord
Lien: Dette var et vanskelig spørsmål. Jeg innbiller meg
at representanten Trine Skei Grande stilte spørsmål om dette så
tidlig som i 2014, men jeg skal vel innrømme at det var Stortinget
– jeg innbiller meg at det var ved Trine Skei Grande – som gjorde
at departementet hadde kontakt med Equinor om dette, uten at jeg
helt husker det. Det er jo ingen hemmelighet rundt at det var en
total skattepakke i forbindelse med disse tildelingene, i størrelsesorden
5 mrd. kr, hvor det bare var to av de elementene som handlet om
skolen og utdanningsstipendene, mens i størrelsesordenen 4–4,5 mrd. kr
bare var ren skatt. Alt dette var kjent for departementet, selvfølgelig.
Møtelederen: Hvis
Lien eller Søviknes vil si noe mer om det spørsmålet eller noen
andre spørsmål, har de nå til sammen inntil 5 minutter til en avsluttende kommentar,
hvis de ønsker det. Skal vi begynne med Lien?
Tord
Lien: Jeg har, som du kanskje har skjønt, et sterkt engasjement
for dette, men jeg har sluttet med partipolitikk, så jeg tror jeg
overlater det til Søviknes, hvis han har lyst til å si noe avsluttende.
Møtelederen: Søviknes
– vær så god.
Terje
Søviknes: Jeg skal ikke bruke mye tid, men bare understreke
at i alle saker av den typen som komiteen har til behandling i dag,
er det viktig at man holder klart de rollene som jeg har vært inne
på et par ganger. Vi utøver et eierskap på vegne av det norske folk,
i dette tilfellet 67 pst. eierskap i et børsnotert selskap, Equinor. Det
er én rolle. Så har styret hovedansvaret for den forretningsmessige
drift, da i dialog med administrasjonen. Her må vi være bevisst
hva vi skal mene noe om som politikere i stort, og hva det faktisk
er selskapet som har ansvar for, både å fatte beslutninger rundt
og sette opp systemene rundt for at man skal kunne ha en god forretningsmessig
drift. Det får bli de avsluttende ord her.
Møtelederen: Da
sier vi tusen takk til dere to, tidligere statsråder fra feltet,
for at dere har delt kunnskap med oss.
Vi tar en pause
i høringen fram til kl. 14.40.
Høringen ble avbrutt
kl. 14.27.
-----
Høringen ble gjenopptatt
kl. 14.40.
Høring med olje- og energiminister
Tina Bru
Møtelederen: Da
vil jeg få ønske velkommen til olje- og energiminister Tina Bru.
Du har med deg som bisitter ekspedisjonssjef Bjørn Ståle Haavik.
Velkommen til deg også.
Statsråden får
først inntil 10 minutter til innledning. Etter innledningen starter
komiteens utspørring. Det er viktig å svare kort og konsist på komiteens
spørsmål. Helt til slutt får du ordet til en kort oppsummering,
dersom du ønsker det, på inntil 5 minutter.
For å unngå problemer
med lydanlegget, og det kjenner statsråden til, er det viktig at
alle husker å slå på lyden når vi skal snakke, og av når vi er ferdige,
slik at vi har god lyd til alle som skal få det med seg. Når det
gjenstår 30 sekunder av taletiden, vil jeg gi beskjed.
Da gir jeg ordet
til olje- og energiminister Tina Bru, som nå har 10 minutter til
disposisjon. Vær så god.
Statsråd Tina Bru: Takk for det. Jeg er siste taler ut i dag,
og vi har jo allerede fått grundige redegjørelser om de to sakene
som er temaene for dagens høring tidligere. Jeg vil derfor konsentrere
meg om mitt hovedanliggende, nemlig Olje- og energidepartementets
eieroppfølging og fortrinnsvis den eieroppfølgingen som har foregått
i min tid som statsråd.
Rammene og prinsippene
for statens eierutøvelse har lagt føringer for hvordan Olje- og
energidepartementets eieroppfølging har vært overfor selskapet i
disse sakene. Eierskapspolitikken er utøvet i tråd med selskapslovgivningens
ansvars- og rollefordeling mellom eier, styre og daglig ledelse
og i tråd med selskapsrettens prinsipp om likebehandling av aksjonærene.
Staten som eier
skal ikke være delaktig i selskapets forretningsmessige beslutninger.
Forvaltningen av selskapet er styrets og ledelsens ansvar og skal
utøves i tråd med selskapets og eiernes interesser. Styret og ledelsen er
ansvarlig for at driften er innenfor gjeldende lover og regler,
at det føres tilsyn med virksomheten, at selskapet har god internkontroll,
og at det er etablert tilstrekkelige systemer for risikostyring.
Disse prinsippene ble forankret senest ved Stortingets behandling
av eierskapsmeldingen i april i fjor.
Departementet
har hatt jevnlig dialog med Equinor om selskapets virksomhet i Angola.
Etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte spørsmål om saken
i 2016, har Angola vært tema i de fleste eiermøtene og i møter på
embetsnivå mellom departementet og selskapet.
Jeg tok opp virksomheten
i Angola og utfordringer knyttet til denne da jeg 28. september
i fjor hadde møte med medlemmer av selskapets konsernledelse om
Equinors internasjonale virksomhet. Dette ble igjen tatt opp i eiermøte
med styreleder og konsernsjef 8. oktober og 18. desember. I tillegg
har embetsverket i departementet i min periode hatt flere møter
med Equinor om utfordringene i Angola.
Norske bedrifter
må kunne delta og konkurrere i internasjonal virksomhet på linje
med andre selskaper, også i land der politiske normer og verdier
avviker fra våre, og der de vil kunne møte etiske utfordringer.
Det er ingen løsning etter min mening å unnlate å delta i virksomhet
i land som er krevende. Det er bedre å møte disse utfordringene
med å ha gode rutiner og systemer for å håndtere den risikoen som
følger med virksomhet i slike land.
Equinor har orientert
meg om hvordan selskapet fortløpende håndterer risiko og vurderer
informasjon som tilflyter dem som del av rutinene og systemene de har
på plass. Jeg viser også til selskapets redegjørelse om dette i
dag.
Jeg er opptatt
av at Equinor legger de høyeste forretningsetiske standarder til
grunn i sin virksomhet. Jeg har klart uttrykt til Equinor at jeg
forventer at selskapet gjør sitt ytterste for å unngå å komme i
en lignende situasjon som i Angola, med uoversiktlige innbetalinger
til sosiale formål og problemstillinger knyttet til skjult eierskap.
Det er bra at
selskapet sier at de i dag ikke ville inngått en avtale som den
selskapet inngikk i 2011. Videre er det bra at selskapet har formalisert
en praksis om ikke frivillig å inngå partnerskap med selskap med
ukjent eierskap. Jeg mener selskapet tok et godt standpunkt ved å
uttale at selskapet ville gå ut av blokk 1/14 i Angola dersom eierforholdene
ikke ble tilstrekkelig avklart.
Equinor har uttrykt
overfor meg at selskapet fortsatt ønsker å medvirke positivt til
utviklingen i andre land gjennom forsvarlig og transparent verdiskaping.
Da er selskapets arbeid med antikorrupsjon og åpenhet i økonomiske
transaksjoner svært viktig.
Jeg vil også
videre i min dialog med Equinor følge opp selskapets arbeid med
å avdekke eierforhold og følge opp selskapets arbeid for å sikre
at midlene som er betalt til forsknings- og teknologisenteret, blir
brukt i tråd med intensjonen.
Så har jeg fått
spørsmål om hva jeg og departementet gjør for å finne ut hva pengene
Equinor har betalt i Angola, har gått til. Til det er svaret at
jeg forholder meg til selskapets styre og ledelse. Det er deres
ansvar å drive en ansvarlig virksomhet og ha oversikt over pengene
de betaler.
Dersom departementet
skulle påta seg et ansvar for selv å føre tilsyn med selskapenes
pengestrømmer generelt og i enkeltsaker, ville det være å overta
et ansvar som ligger hos styret. Det ville etter min mening i realiteten innebære
en endring og omlegging av statens eierskapspolitikk som vil kunne
reise spørsmål av prinsipiell, praktisk og rettslig karakter. Den
norske stat må ikke opptre slik at den kan komme i ansvar eller
at det kan hevdes at starten er part og ansvarlig i et privat kontraktsforhold.
Dette er noe også Utenriksdepartementet har stor oppmerksomhet på.
Så vil jeg kommentere
Riksrevisjonens rapport om departementets oppfølging av Equinors
utenlandsinvesteringer. Riksrevisjonen peker i sin rapport på tre
hovedfunn, eller forbedringspunkter, og så kommer de med to anbefalinger.
Det betyr ikke at det er en knusende rapport, slik det er blitt
fremstilt i media. Rapporten beskriver en omfattende eieroppfølging
fra departementet av Equinors utenlandsinvesteringer. Begrepet «kritikkverdig»,
som er den mildeste form for kritikk Riksrevisjonen bruker, forekommer
to ganger i rapporten.
Riksrevisjonen
har som sagt kommet med to anbefalinger. De anbefaler at departementet
stiller tydelige forventninger om åpenhet i rapportering, og at
departementet i større grad vurderer lønnsomhet, risiko og avkastning
når det kommer til Equinors utenlandsinvesteringer.
Til det førstnevnte
vil jeg understreke at departementet allerede stiller tydelige forventninger
om åpenhet og rapportering. Åpenhet og god selskapsrapportering
har jevnlig vært et tema i eierdialogen med Equinor. Selskapet er
blitt utfordret på om de bør ha flere rapporteringssegmenter, også
før min tid som statsråd. Som kjent er USA og fornybar energi allerede
skilt ut som egne rapporteringssegment, mens virksomheten i Brasil
av selskapet ikke anses som modent for selvstendig rapportering.
Det er viktig
at Equinors rapportering gir allmennheten innsikt i vesentlige forhold
knyttet til selskapets virksomhet og gir mulighet for å vurdere
måloppnåelse og risiko. Jeg vil fortsette å ta opp disse spørsmålene
i eieroppfølgingen av selskapet. Jeg vil imidlertid også tilføye
at vår rådgiver Arctic Securities har vurdert det slik at kapitalmarkedet
har hatt nødvendig informasjon til å foreta tilstrekkelig gode verdivurderinger
av selskapet.
Til Riksrevisjonens
andre anbefaling, om vurderinger av lønnsomhet, er jeg ikke enig
i Riksrevisjonens påstand om at departementet har hatt en overdreven
oppmerksomhet på produksjon. Lønnsomhet har vært og er en sentral
del av selskapets rapportering og vies stor oppmerksomhet av alle
interessenter, selvfølgelig også av OED som eier. Departementet
har i revisjonsperioden fra 2011 til 2019 tatt opp lønnsomheten
til utenlandsvirksomheten i samtlige kvartalsmøter med selskapet
og i eiermøter.
Når det er sagt,
har jeg en ambisjon om at departementets vurderinger av lønnsomhet
i utenlandsvirksomheten skal være under kontinuerlig utvikling.
Riksrevisjonens anbefaling om i større grad å benytte data fra land-for-land-rapporten
vil være en del av dette. Og selskapets virksomhet i utlandet er
blitt større. OEDs oppmerksomhet om denne delen av virksomheten
har økt i takt med det.
I tillegg til
kvartalsmøtene har det vært egne møter om den internasjonale virksomheten,
og fra 2013 har OED hatt ekstern rådgiver som har bistått i å analysere virksomheten.
Jeg har også etablert et nytt møte med selskapet for å gå gjennom
årsrapporten.
Staten har en
stor og verdifull eierandel i Equinor. Statens eierskap skal bidra
til å opprettholde og videreutvikle et ledende teknologi- og energiselskap
som gir god avkastning til eierne, herunder staten.
Jeg tar med meg
anbefalingene fra Riksrevisjonen i en aktiv eierdialog med Equinor,
og jeg skal fortsette å stille tydelige forventninger til selskapet.
Møtelederen: Da
sier vi takk til statsråden og går i gang med en spørsmålsrunde
som kan vare inntil 30 minutter. Vi begynner med saksordføreren,
Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet, som i denne runden får to
spørsmål. Vær så god.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det. La meg starte med å
forsikre statsråden om at kontrollkomiteen er kjent med statens
eierskapsprinsipper og utøvelsen av dem, sånn at hun slipper å gjenta
i hvert fall det flere ganger nå. Men spørsmålet vårt er hvordan
statsråden i denne saken, særlig tidligere statsråder, har utøvd
eierskapet. Noen ganger, når statsråden gjentar og gjentar det med
prinsippene og styrets ansvar og de forskjellige rollefordelingene,
kan det høres ut som om statsråden tar eierskapsprinsippene til
inntekt for passivitet, mens jeg mener at de prinsipper som er diskutert
i Stortinget i eierskapsmeldinga, gir et grunnlag for tydelig oppfølging
fra statsrådens side. Jeg oppfatter at det Riksrevisjonen gjør i
sin rapport, er å påpeke manglende tydelighet i oppfølgingen fra
eierens side. Da vil jeg spørre statsråden: Mener statsråden at
det å følge Riksrevisjonens anbefalinger om tydelighet i eierskapet
vil være i strid med statens eierskapsprinsipper?
Statsråd Tina Bru: Nei, jeg mener overhodet ikke at det er
i strid med det. Jeg mener at det også er det staten gjør. Når jeg
gjentar disse prinsippene, er det fordi jeg mener de er gode, og
fordi jeg mener jeg som statsråd skal forvalte eierskapet innenfor
de prinsippene som Stortinget har vedtatt. Og det er slik jeg prøver
å forklare hvordan vi har fulgt opp eierskapet, og hvordan vi utøver
det, for å vise at det er i tråd med den etablerte eierskapspolitikken,
og også hvordan vi ser rammene innenfor dette.
Jeg mener ikke
at dette skal tas til inntekt for at jeg forsvarer en passivitet.
Jeg mener tvert om at jeg gjennom de mange gangene vi har diskutert
dette i Stortinget, også under redegjørelsen min i forbindelse med
behandlingen i energi- og miljøkomiteen, har sagt veldig klart at
jeg stiller klare forventninger, at jeg har innført et nytt møte,
og at jeg engasjerer meg i disse spørsmålene. For det mener jeg
er statens rolle. Men jeg mener vi må skille mellom statens mulighet
til skaffe seg informasjon, utfordre, stille spørsmål og ha tydelige
forventninger, og å gripe inn i det som jeg mener har vært en diskusjon
her i dag, nemlig hva som tilligger styret eller selskapet å ta
beslutninger om.
Møtelederen: Andersen,
til nytt spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Hvis jeg får lov til å si det, møteleder:
Det synes jeg var et godt og avklarende svar. Det gjør presiseringene
unødvendige.
La meg følge
opp med et konkret spørsmål, for denne saken handler, som statsråden
sa, om to ting: Det ene er Angola, og det andre er utenlandsinvesteringer
generelt og mye fokus på USA. I forbindelse med det sa Finanstilsynet
i en anbefaling i 2014 at det burde rapporteres separat på USA.
Det bestemte styret at man ikke skulle følge opp, etter råd fra
administrasjonen, og det er styrets rett til å bestemme det.
Mener statsråden
det ville vært feil av daværende statsråd allikevel å gi klart uttrykk
for sin holdning: at Finanstilsynets klare råd burde følges opp
av selskapet, i tråd med ryddighet mellom eier og de styrende organer?
Statsråd Tina Bru (H): Jeg synes det er litt krevende å svare
på vurderinger som tidligere statsråder har gjort, og hvorfor de
eventuelt gjorde de vurderingene – om det var feil eller ikke.
Dag Terje Andersen (A): Da kan jeg omformulere spørsmålet:
Vil statsråden være åpen for å gi signaler til selskap om at de
anbefalinger som blir gitt av norske myndigheter, faktisk følges
av selskapet i framtida?
Statsråd Tina Bru: Ja. Og så mener jeg at tidligere statsråd
har svart på forskjellen på å rette seg etter et pålegg, som de
selvfølgelig er nødt til å gjøre, og på at det ligger til styret
å vurdere å følge opp en anbefaling eller ikke.
Når det er sagt,
er det også slik at hvis det var et ønske fra statens side om at
man skulle fulgt den anbefalingen, har man selvfølgelig anledning
til å ta det opp ved generalforsamling. Jeg mener i så fall at det
skulle skjedd på den måten, ikke gjennom et signal, som da ikke
er tilgjengelig informasjon for andre aksjonærer og interessenter
i selskapet. Det måtte i så fall skjedd på generalforsamlingen.
Det har man anledning til. Men for å løfte en sak der styret har
en annen vurdering, til generalforsamlingen, må saken også vurderes
til å være av den viktigheten. Det er en vurdering som det er litt
vanskelig for meg å gjøre, gitt at dette var i 2014, og at det var
under en tidligere statsråd og i en annen situasjon enn det vi er
i nå.
Jeg har stilt
spørsmål og utfordret selskapet på åpenheten og tilgjengeligheten
av tall, også rapporteringssegment, i min periode som statsråd.
Det er det jeg kan svare for. Man har mulighet til å gjøre det,
men det er en selvstendig vurdering man må gjøre fra sak til sak.
Møtelederen: Takk
for det.
Da går vi videre
til Høyre og Bente Stein Mathisen. Vær så god.
Bente Stein Mathisen (H): Takk for det, og takk for en god
innledning.
Hvordan har Olje-
og energidepartementets oppfølging av utenlandssatsingen utviklet
seg i din periode? Du har jo ikke sittet så lenge, men hvilke initiativ
har du tatt? Du har vært inne på noe av det, men kan du utdype det
litt mer?
Statsråd Tina Bru: Ja, det er riktig at jeg ikke har sittet
så lenge, men det har skjedd veldig mye rundt denne tematikken i
den perioden jeg har sittet. Jeg har på den ene siden hatt flere
møter med selskapet og styreleder og diskutert saken. Det er det
ene. Jeg har tatt ett grep også internt i departementet ved at jeg
nå har innført et nytt fast møte for å gå grundigere gjennom årsrapporten.
Jeg stilte selvfølgelig også ganske klare forventninger om åpenhet.
Jeg har sagt at jeg mener det er klokt at de nå rapporterer tallene
på en annen måte enn det de gjorde før, som tilgjengeliggjør informasjonen
på en enda bedre måte gitt størrelsen på USA-virksomheten, og hvordan
den har utviklet seg.
Det vil jeg fortsette
å gjøre, men jeg oppfatter at det også før min tid har vært god
dialog om disse spørsmålene mellom departementet og selskapet, at
man går grundig inn og har hatt utenlandsinvesteringene som tema
i nesten alle møter som har vært avholdt mellom departementet og
selskapet.
Møtelederen: Da
er det Fremskrittspartiet som får anledning til å stille spørsmål,
ved Solveig Horne.
Solveig Horne (FrP): Takk skal du ha, leder. Mitt spørsmål
til statsråden er: Når vi har sett det vi ser nå, mener du at departementet
har den nødvendige kompetansen til å følge opp Equinor i den utstrekning
som er nødvendig for å sikre åpenhet og innsyn, i saker som dem
vi diskuterer i dag?
Statsråd Tina Bru: Takk for spørsmålet.
Ja, jeg mener
at departementet har det. Men det er også en grunn til at departementet
for flere år siden engasjerte en ekstern rådgiver for å kunne følge
opp dette tettere, også i takt med at utenlandsvirksomheten til
selskapet vokste og ble større. Å lene seg på annen kompetanse i
tillegg til den man har selv, mener jeg er klokt. Man kan alltid
bli bedre. Selskapet har også blitt veldig mye større enn det det
var før. Men jeg mener at vi har svært god kompetanse i OED på dette,
og at vi følger opp det ansvaret vi har, som eier, på en god måte.
Møtelederen: Neste
spørsmål er fra Senterpartiet og Nils T. Bjørke.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk for ei tydeleg orientering.
Eg utfordra styreleiaren
på kvifor Equinor ikkje informerte om det store tapet i USA før
det vart omtalt i media. Då fekk eg til svar at så lenge omtale
i media ikkje førte til svingingar i aksjekursen, meinte ein det
var godt nok. Kva meiner ministeren om at det berre er aksjekursen
som er vesentleg for om det er gjeve god nok informasjon eller ikkje?
Statsråd Tina Bru: Jeg tror vel kanskje at jeg har oppfattet
svaret som kom fra Equinor, noe annerledes enn det representanten
har, for jeg oppfattet at det selskapet svarte, var at tallene har
vært tilgjengelige i årsrapporteringen. Det har vært mulig å se
at det har vært store nedskrivninger og tap i USA også før sakene kom
i fjor, i DN. Det har også vært viktig for meg å si, som jeg har
sagt ved flere andre anledninger, at vi selvfølgelig var klar over
at det var tatt store tap i USA, og at det hadde vært store nedskrivninger.
Dette var også en konsekvens av oljeprisfallet i 2014. Det var da
de tapene kom.
Det som ikke
har vært fullstendig klart for departementet, har vært det samlede
tapet totalt sett, på grunn av måten det ble rapportert på. De tallene
som har manglet, har bl.a. handlet om tapskontrakter, som er et
mindre tilgjengelig tall. Men at det har vært veldig store tap i
USA, har alle vært klar over helt siden de kom og ble rapportert
i årsrapporten for første gang. Så det handler ikke bare om aksjekurs.
Møtelederen: Da
er det SV og Freddy André Øvstegård som skal stille spørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det, og takk for innledningen
fra statsråden.
I rapporten fra
Riksrevisjonen vises det til at departementet flere ganger har etterlyst
mer åpenhet om rapportering av resultater fra Equinors virksomhet
i USA. Det har ikke Equinor etterkommet og har fortsatt (lyd mangler)
rapportering og kostnader knyttet til investeringene. Jeg tenker
på departementet som største eier: Når det over tid etterlyses viktig,
vesentlig informasjon, men selskapet ikke leverer det, burde ikke
det da føre til sterkere eller større reaksjoner fra departementet? Hvordan
kan departementet ha tillit når ikke dette blir levert?
Statsråd Tina Bru: Jeg mener at det er en helt klar oppgave
for Olje- og energidepartementet som eier å utfordre selskapet på
bl.a. åpenhet og rapportering og den informasjonen som skal være
tilgjengelig. Men jeg synes også vi må ha med i bildet her at det
ikke har vært total mangel på kunnskap om utviklingen i USA. Det har
vært mulig å lese mye av det ut fra årsrapportene, og det har vært
ganske kjent også for markedet for øvrig hva som skjedde med nedskrivninger
i USA. Det sier også vår rådgiver, altså Arctic Securities, som
har pekt på det og ment at kapitalmarkedet har hatt den informasjonen
tilgjengelig som de trengte å ha. Men å utfordre og kontinuerlig
ta opp disse spørsmålene og etterlyse flere svar er selvfølgelig
vår rolle, og det gjør vi også. Jeg opplever også at man har fått
mye god informasjon, og man har en god dialog med selskapet om disse
tingene.
Igjen: Vi kan
utfordre, men å gi et pålegg om f.eks. å endre måten man rapporterer
på, mener jeg er å tråkke over i det som ligger til styret å ta
avgjørelser om, som også er en vurdering de er nødt til å gjøre.
Hvis man teoretisk sett skulle være så uenig i det og mene at det
er en så grov feil, har man selvfølgelig anledning til å løfte det til
generalforsamlingen, eventuelt uttrykke at man ikke har tillit til
styret. Jeg mener ikke at vi er der i denne saken.
Møtelederen: Da
går vi tilbake til saksordfører Andersen, som får stille noen spørsmål
til oppfølging.
Dag
Terje Andersen (A): Det er til den delen som handler om Angola,
som jo har vært ganske grundig behandlet her i løpet av dagen.
Mitt spørsmål
til nåværende statsråd er: I 2016 startet departementets oppfølging
– og det mener jeg ble bekreftet av daværende statsråd Tord Lien
– først etter at Stortinget begynte å stille spørsmål. Så var det
en viss oppfølging i noe tid, men i svar fra statsråden har vi fått bekreftet
at det ikke var noen oppfølging fra departementets side, i hvert
fall ikke på politisk nivå, i 2019 og heller ikke i 2020, før etter
at Stortinget nok en gang hadde stilt spørsmål om investeringene
og de betalingene som fulgte i sammenheng med det, i Angola.
Er statsråden
enig i at det er bekymringsfullt at det er først når det dukker
opp enten i media eller i spørsmål fra kontrollkomiteen, at departementet
er aktive i oppfølgingen?
Statsråd Tina Bru: Når det gjelder 2019, var ikke jeg statsråd,
men det jeg har blitt fortalt om det, er at da ble det spurt om
det fra departementets side i forkant av eiermøtene, men det ble
opplyst at det ikke var noen ny utvikling i saken siden forrige
gang det ble diskutert, og derfor ble det heller ikke satt på agendaen.
Men igjen: Da var ikke jeg statsråd, og jeg synes det er vanskelig
å gå inn i vurderingene den statsråden da eventuelt gjorde.
Så er jeg litt
usikker på tidslinjen her. Jeg ble jo statsråd i slutten av januar,
og nå husker ikke jeg om dette ble løftet frem fra kontrollkomiteens
side før jeg hadde eiermøte, eller etterpå. Men vi har hatt det
oppe på møtene jeg har hatt, og jeg tror jeg ville hatt dette på
agendaen uansett, for utenlandsvirksomheten var et stort tema som
jeg også var interessert i å diskutere med selskapet, og da er det
også naturlig å gå inn på dette, pluss at arbeidet med gode etiske
regelverk, antikorrupsjonsarbeid osv. er en helt vanlig ting å diskutere,
og som det er selvfølgelig at en kommer innom i eiermøtene. Men
jeg klarer ikke å svare presist om tidslinjen – hva som kom først.
Det har jeg ikke i hodet nå.
Dag Terje Andersen (A): Jeg skal ikke flisespikke på det,
jeg bare sammenholder tidspunktet da vi stilte spørsmål første gang,
og tidspunktet da statsråden har redegjort for at det ble tatt opp
første gang med selskapet.
Så til USA-saken,
for der har det vært mye snakk om økonomiske tap – og med rette.
Men det var også en annen side ved den saken, som handlet om en
helt utrolig pengebruk – lederlønninger og pengesløseri fra dem som
var i ledelsen i selskapet, der borte. Prinsippet for lederlønninger
er jo en del av eierskapspolitikken, og da er mitt spørsmål: Har
det vært adressert fra statsrådens side? Det har vært mye fokus
på tap og økonomi – men den ukulturen som lederlønningene og pengebruken der
borte har representert, har det vært tema fra statsrådens side i
hennes møter med Equinor?
Statsråd Tina Bru: Ja, jeg kan bekrefte at jeg tok opp disse
spørsmålene om manglende internkontroll. Noen av de sakene vi så
om denne ukulturen i USA, var også tema som jeg drøftet med selskapet
i min eierdialog med dem. Jeg uttalte vel også til media når disse
sakene først kom, at dette mente jeg var en uakseptabel kultur, for
å bruke det ordet igjen. Sånn skal vi ikke ha det, og det mener
jeg at jeg var veldig tydelig på.
Så mener jeg,
som også styrelederen var litt inne på i sin innledning her i stad,
at det bildet er blitt noe moderert fra de første oppslagene som
kom om dette, altså om denne kalkunen, som selvfølgelig ikke er
bra. PwC-rapporten, som har gått grundig inn i hele virksomheten
i USA, alt som skjedde på det tidspunktet, og der man også har sett
på denne ukulturen, mener jeg har moderert det bildet noe.
Men de enkelttilfellene,
om de så enn var enkelttilfeller, er ikke bra, og sånn skal man
selvfølgelig ikke opptre som et norsk delstatlig selskap, mener
jeg.
Dag Terje Andersen (A): Da blir oppfølgingsspørsmålet om
statsråden har fått rapportering tilbake på om det er avviklet.
For én ting er at det ikke er bra, som statsråden uttrykker det,
men det er åpenbart i strid med det et samlet storting har sagt
om utviklingen av lederlønninger. Der er det sagt at de skal være
konkurransedyktige, men ikke ledende. Når vi har lønninger på et
nivå som har utvikling langt utover det som er normalt i samfunnet,
er det åpenbart i strid med eierskapspolitikken.
Så da er spørsmålet
mitt om statsråden har fått tilbakemelding på om det nå er ryddet
opp i det som hun selv beskriver som en feil kultur i selskapet
i USA.
Statsråd Tina Bru: Takk for spørsmålet.
Ja, jeg mener
jeg har fått tilbakemeldinger fra styret om at den situasjonen ikke
lenger er slik. De har ryddet opp i flere ting der som det var nødvendig
å rydde opp i. Alt er ikke fullstendig lukket av disse ulike sakene
som omhandler dette med USA-virksomheten, men at det er en slik
kultur til stede nå som det ble skapt et bilde av i de sakene som
det sto om i fjor vår, føler jeg meg ganske trygg på ikke er tilfellet
lenger, og jeg har fått gode bekreftelser fra selskapet på det når
jeg har utfordret på nettopp det temaet.
Møtelederen: Da er neste spørsmål fra Nils T. Bjørke, Senterpartiet.
Nils T. Bjørke (Sp): Eg vil litt tilbake til spørsmålet mitt.
Spørsmålet var eigentleg ikkje om Equinor har halde tilbake informasjon.
Men dei har ikkje aktivt gjeve oss informasjon om det store tapet
som var i USA, det var mitt poeng. Er det ikkje eit poeng for eit
så viktig selskap som Equinor at dei faktisk er proaktive og informerer
òg om slike negative saker – ikkje berre at det er tilgjengeleg
for spesielt interesserte?
Statsråd Tina Bru: Jeg er for så vidt enig i det. Til det er
også å si at de har jo vært åpne om nedskrivningene også i dialog
med departementet etter at de ble tatt, det er ikke bare slik at
departementet har vært kjent med dette gjennom å lese årsrapporten.
Det har også vært tema i de møtene som har vært mellom departementet og
ledelsen i selskapet. Det er jo åpenbart helt naturlig – og viktig,
selvfølgelig – for det er store tap, og det er jo ikke bra at utviklingen
har vært slik. Det er ingen av oss som ser tilbake på dette og tenker
at det var veldig bra, det som skjedde. Tvert om er det ingen som
ønsker at man var i den situasjonen. Men dette har det selvfølgelig
vært gode diskusjoner om, og de har også vært åpne overfor departementet
om det i dialog.
Men igjen: Jeg
kan ikke gjøre rede for alt som har blitt diskutert i eiermøtene
før jeg ble statsråd, men jeg vet at det har stått på agendaen på
samtlige møter.
Møtelederen: Da
er neste spørsmål fra Freddy André Øvstegård, SV. Vær så god.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det.
Bare et kort
spørsmål. Dette dreier seg om Angola, bare så det er sagt. Jeg lurer
på om Olje- og energidepartementet har gjort noen selvstendige undersøkelser
av Equinors oppfølging av samfunnsansvaret i Angola utover Equinors
egne rapporteringer.
Statsråd Tina Bru: Jeg vet ikke helt hva representanten tenker
på når han sier selvstendige undersøkelser, men det vi gjør, er
at vi også lener oss på informasjon som vi får gjennom UD og ambassaden
i Angola. Det har vært flere utvekslinger av informasjon som omhandler
situasjonen i Angola og også Equinors engasjement i Angola. Det
har vært kontakt mellom Utenriksdepartementet og OED og ambassaden
flere ganger fra tilbake i 2016 og sist i 2020, altså 12. oktober
2020.
Så vi følger
situasjonen, men utover det har vi ikke gjort noen selvstendige
vurderinger av detaljene i transaksjonene og disse tingene, hvis
det er det representanten spør om.
Møtelederen: Da
skal vi tilbake til Bente Stein Mathisen, Høyre.
Bente Stein Mathisen (H): Jeg har også et spørsmål om virksomheten
i Angola. Hvilke tiltak og grep er tatt av olje- og energiministeren
for å følge opp saken med utbetaling av signaturbonus og tilskudd
til sosiale fond i Angola?
Statsråd Tina Bru: Jeg mener at det ikke er Olje- og energidepartementets
oppgave som eier å ta aktive grep for å følge pengestrømmer, men
det har jeg klare forventninger til at selskapet gjør. Det oppfatter
jeg også at de gjør. Jeg opplever dem som ivrige etter å komme til
bunns i de tingene som fortsatt er uklare, f.eks. rundt skjult eierskap.
Når det gjelder
pengene i signaturbonusen, de sosiale bidragene og forskningssenteret,
har selskapet i dag redegjort for hvor de pengene er, så vidt de
kan se i dag, inkludert at pengene som gikk til sosiale formål,
er innbetalt til statskassen i Angola. Hvor pengene går derfra, er
noe krevende å vite, men det gjelder for øvrig også skatten som
selskapet betaler i Angola, som går inn i samme system.
Men det er viktig
å kunne ha åpenhet rundt disse tingene og kunne følge pengestrømmen
når man driver aktivitet i land hvor man vet at risikoen for korrupsjon er
stor. Det som tema generelt mener jeg vi må ha et stort søkelys
på, og også diskutere grundig med selskapet. Derfor står arbeidet
med antikorrupsjon høyt på agendaen i møtene man har i eierdialogen.
Møtelederen: Da
skal vi tilbake til saksordfører Dag Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det. Vi har hatt flere saker
om Equinor i denne komiteen. Med utgangspunkt i det selskapet som
hadde Arve Johnsen som første sjef, og som utviklet seg til en stolthet
for hele landet, har det de siste årene vært en del hendelser som gjør
at en har stilt spørsmål ved kulturen – som da preget Statoil som
et foregangsselskap i oljesektoren, et eksempel til etterfølgelse
for andre oljeselskaper – både brudd på sikkerhet, hendelser på
land, ulykker, som har vært tema her i kontrollkomiteen, og vi har
fått advarsler. Bente Stein Mathisen og jeg satt sammen i arbeids- og
sosialkomiteen i forrige periode og fikk advarsler om at den sikkerhetskulturen
og det eksempelet som mange løftet fram som et godt eksempel, var
i ferd med å bli svekket i Statoil.
Med det store
ansvaret det er å sitte som representant for staten som eier i nå
Equinor – har statsråden noen tanker om framtidig utvikling i selskapet,
om vi kan finne tilbake til å være det eksempelet vi kan løfte fram
når det gjelder HMS og trygghet, i tillegg til det andre som gjelder
klima, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjonsarbeid?
Møtelederen: Statsråd
Bru, vær så god.
Statsråd Tina Bru: Jeg er enig i at selskapet og Norge har
forandret seg mye fra det første, lille kontoret i Stavanger, hvor
man kunne sove på gulvet og være én mann på jobb, til det Equinor
er i dag. Det er det ingen tvil om. Jeg mener samtidig vi fortsatt
har god grunn til å være stolte over det selskapet. Jeg mener de
fortsatt ligger i front på mange områder – som også representanten
Andersen er inne på – klima, HMS osv.
Men det kommer
ikke gratis. Det kommer ikke gratis av at man f.eks. bare sier det.
Hvis man bare går rundt og sier at man skal være verdensledende
eller er verdensledende innenfor disse ulike temaene, holder ikke det.
Man må også vise det med resultater. Og det er ingen tvil om at
de hendelsene som har vært det siste året, ikke har vært heldige.
Det har vært flere ting som ikke har vært gode nok. Jeg opplever
samtidig, i mine diskusjoner med selskapet om også disse hendelsene,
at de tar det på stort alvor, men jeg har uttrykt klare forventninger
om forbedring også på dette. Vi vil være stolte av dette selskapet,
og jeg mener vi har god grunn til det, men skal man kunne fortsette
å være det i fremtiden, må de også opprettholde den standarden de
gjennom så mange år har klart å dyrke frem, på en god måte.
Jeg tror og håper
at vi fortsatt vil se et slikt Equinor i fremtiden, men det kommer
som sagt ikke gratis, det er et kontinuerlig arbeid, og man må jobbe
hardt for å opprettholde det.
Møtelederen: Andersen,
vær så god.
Dag Terje Andersen (A): Bare en kort oppfølging til det,
for jeg er fornøyd med statsrådens svar: En del av innspillene vi
fikk rundt bl.a. oljeprisfalltida, var fra tillitsvalgte, og noe
av grunnplanken for hvorfor Equinor er der det er, er jo at det
har vært et trepartssamarbeid – der de tillitsvalgte og de ansattes
representanter har vært tungt inne i beslutningsprosessene og på
den måten implementert sikkerhetsarbeidet på en god måte.
Da vil jeg spørre
statsråden: Har du hatt møte med de tillitsvalgte i Equinor etter
at du ble statsråd, og diskutert disse utfordringene de opplever
til daglig på arbeidsplassen sin?
Møtelederen: Statsråd
Bru, vær så god.
Statsråd Tina Bru: For å si det sånn: Det skulle jeg gjerne
hatt, men jeg har dessverre ikke hatt så veldig mange møter ansikt
til ansikt med folk og hatt de gode samtalene. Jeg skulle gjerne
gjort det. Men nå er representanten også inne på noe som egentlig
er et kryssansvar mellom meg og arbeids- og sosialministeren.
Det jeg kan si,
er at jeg selv deltok på et møte, fordi jeg ønsket det, som arbeids-
og sosialministeren hadde med Ptil, for også å diskutere sikkerhetshendelser
på sokkelen og hvordan de opplever at ikke bare Equinor, men selskapene
som opererer på norsk sokkel, håndterer disse spørsmålene og utviklingen
i dette. For jeg er veldig opptatt av det temaet. Jeg mener at legitimiteten til
hele virksomheten vi holder på med innenfor olje og gass, i stor
grad står og faller på at man reiser trygt ut på jobb og kommer
trygt hjem igjen, uansett om man jobber på land eller ute på sokkelen.
Jeg har også
i min tid som representant på Stortinget og i energi- og miljøkomiteen
flere ganger truffet tillitsvalgte. Jeg gjør det gjerne igjen, men
jeg foretrekker å reise ut og gjøre det. Det har dessverre ikke
vært så mange anledninger til det i året som har vært nå.
Møtelederen: Hadde
saksordføreren et nytt spørsmål?
Dag Terje Andersen: Jeg har bare en kort kommentar, for samarbeidsmodellen
mellom ledelsen og de tillitsvalgte på vegne av de ansatte er nettopp
det som ofte gir veldig godt innsyn i problemområdene vi her snakker
om. Og for ordens skyld: Jeg vet at de har tilgang til Teams, og
ideen må gjerne stjeles.
Møtelederen: Statsråd
Bru, vær så god.
Statsråd Tina Bru: Jeg tar med meg oppfordringen. Men jeg
kan også si at jeg opplever at jeg har en god dialog med bl.a. industri
og andre som organiserer dem som jobber offshore, og snakker jevnlig
med dem. Det er viktig for meg at vi også har en dialog med dem,
uansett hva det er om, at de er en naturlig del og samtalepartner
i dette. For jeg er veldig enig i at den modellen vi har hatt i
Norge, også er det som er styrken – at vi er det landet vi er, og
tross alt har en så god og sikker virksomhet som vi har, i Norge.
Møtelederen: Da
tror jeg siste spørsmål blir fra Freddy André Øvstegård, fra SV.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det, møteleder. Jeg
har et siste spørsmål, og det dreier seg om Equinors åpenhet og
tilgjengelighet for presse, forskere og sivilsamfunn i deres virksomhet
i utlandet. I første bolk her ble det sagt om virksomheten i Angola
at den tilgjengeligheten ikke var så god. Så jeg lurer på hvordan
du som representant for den største eieren følger opp akkurat det
– med forventning fra eier om å være åpen og tilgjengelig for bl.a.
presse, også i utenlandsvirksomhetene til Equinor?
Møtelederen: Statsråd
Bru, vær så god.
Statsråd Tina Bru: Takk. Jeg forventer jo selvsagt at de
er det. Jeg opplever også at de representantene som har vært inne
fra selskapet her i dag, har sagt at de ikke helt kjenner seg igjen
i påstanden om at de ikke er tilgjengelige for presse, eller ikke
utviser åpenhet. Men det er nettopp det dette går på – mine forventninger
til selskapet går på en generell åpenhet og transparens så langt
det er mulig å utvise det. Det mener jeg er en viktig verdi. Noe
av det som er positivt ved å være i land det kan være krevende å
være i, er at ved å utvise en sånn åpenhet og praksis kan man også
bidra til å gjøre ting bedre der man er, i stedet for å skygge banen,
om enn det kan være krevende, og det fordrer særlig aktsomhet.
Men jeg er opptatt
av at Equinor skal være tilgjengelig og åpen også for presse, forskere
og andre som måtte være interessert i virksomheten.
Møtelederen: Da
tror jeg vi er ferdige med spørsmålsrunden, og vi sier takk så langt.
Da har statsråden en anledning til en siste kommentar hvis hun ønsker det.
Vær så god.
Statsråd Tina Bru: Takk for det. Nei, jeg har egentlig ikke
behov for å utdype noe mer. Jeg synes dette har vært en fin runde,
og jeg håper jeg svarte på de spørsmålene jeg fikk, på en åpen måte
som gir et inntrykk av hvordan vi jobber med eieroppfølgingen. Jeg
vil understreke at dette er en oppgave jeg tar på stort alvor. Jeg mener
vi har en god eierforvaltning av Equinor. Dette er et kjempeviktig
selskap for landet, og det som skjer der, har stor betydning for
veldig mange andre ting.
Jeg kommer til
å fortsette å følge opp min aktive dialog med dem og også se etter
hvordan vi kan jobbe bedre, hvordan dialogen kan bli bedre, og hvordan
vi kan utvikle oss bedre sammen. Det må alltid være målet uansett,
tenker jeg.
Møtelederen: Da
sier vi takk for at du stilte på høringen og svarte oss. Nå er vi
ferdige med dagens høring, så jeg har lyst til å takke alle som
har deltatt, både komiteens medlemmer for sine gode spørsmål og
alle som har møtt oss, for sine svar. Så blir det spennende å se
hvordan vi bearbeider det videre i vår behandling av saken.
Takk for i dag,
og vi får vel si: God helg!