Sak:
Finansmarkedsmeldingen
2020 (Meld. St. 22 (2019–2020))
(Høringen ble avviklet digitalt på
grunn av koronasituasjonen.)
Møtelederen:Velkommen
til årets høring om finansmarkedsmeldingen. Velkommen også til sentralbanksjef
Øystein Olsen, som er invitert for å redegjøre for Norges Banks utøvelse
av pengepolitikken.
I tillegg vil sentralbanksjefen
orientere om hvordan virussituasjonen påvirker finansmarkedet.
Etter sentralbanksjefens
orientering er det satt av 45 minutter til spørsmål og svar. Deretter
vil høringen fortsette med innlegg fra Finans Norge, Finansforbundet, Sparebank 1-alliansen
og Norges Eiendomsmeglerforbund.
De som ønsker ordet
i Zoom, bruker chatten, og de som er her i rommet, tegner seg på
vanlig vis. Vi har prøvd dette en gang før. Da gikk det veldig bra,
så jeg håper vi kan gjenta suksessen.
Vær så god, Olsen
– ordet er ditt.
Høring med sentralbanksjef Øystein
Olsen
(Sentralbanksjefens redegjørelse
ble fulgt av en powerpoint-presentasjon)
Øystein
Olsen: Takk for det, leder, og god formiddag fra meg også.
Det er en litt
spesiell setting, men vi begynner å bli vant til denne typen videomøter
vi har nå.
Da jeg møtte til
høring i Stortingets finanskomité i fjor på denne tiden, var det
god vekst i norsk økonomi, og renten var på vei opp. En kort repetisjon:
Styringsrenten
ble hevet tre ganger i løpet av fjoråret, fra 0,75 pst. til 1,5 pst.
Det var ikke lenger behov for lave renter for å holde aktiviteten
i økonomien oppe. Etter flere år med god økonomisk vekst og fallende
arbeidsledighet var vår vurdering at kapasitetsutnyttingen var noe
over et normalt nivå i 2019. Prisveksten var nær inflasjonsmålet
på 2 pst.
Gjennom høsten
avtok BNP-veksten, og mot slutten av 2019 ble norsk økonomi vurdert
å være nær toppen av konjunktursykelen. Det var utsikter til at
styringsrenten ville bli værende nær 1,5 pst. fremover, prisveksten
ville holde seg nær inflasjonsmålet i det bildet vi tegnet, og arbeidsledigheten
ville forbli lav.
Vi så for oss at
veksten skulle avta de nærmeste årene, bl.a. som følge av svakere
vekstutsikter for investeringene i petroleumssektoren. Jeg tror
det er riktig å si at ingen av oss da kunne forutse at et virus
skulle endre bildet fullstendig og føre norsk og internasjonal økonomi
ut i en dyp nedgang.
(Figur: Historisk dyp nedgang)
På kort tid er
de økonomiske utsiktene dramatisk endret. Aktiviteten i norsk økonomi
har falt brått som følge av koronaepidemien. Utbruddet av viruset
og kraftige tiltak for å begrense smitte har ført til produksjonsstans
og redusert aktivitet for en rekke virksomheter. Arbeidsledigheten
har steget til svært høye nivåer. Vi har anslått at aktiviteten
i fastlandsøkonomien kan falle med rundt 5 pst. i inneværende år,
i 2020. Vi må tilbake til krigsårene for å finne et lignende tilbakeslag.
(Figur: Et brått og dypt fall i
verdensøkonomien)
Landene rundt oss
er også sterkt rammet. Tiltak for å begrense smitte, sammen med
endringer i adferd og usikkerhet om det videre forløpet, har ført
til kraftig nedgang i økonomiene. Tidlig i mars i år antok vi moderat
økonomisk vekst hos handelspartnerne. Nå ligger det an til en dyp
nedgang med en gradvis gjeninnhenting. Men det er stor usikkerhet
om det videre forløpet.
Myndighetene i
mange land har iverksatt kraftige finanspolitiske tiltak for å avhjelpe
situasjonen. Sentralbanker har redusert styringsrentene og satt
i gang omfattende tiltak for å stabilisere finansmarkedene. Dette
kraftige tilbakeslaget internasjonalt forsterker utfordringene for
en liten, åpen økonomi som den norske.
(Figur: Markert fall i oljeprisen)
På toppen av dette
har oljeprisen falt kraftig som følge av en betydelig nedgang i
det globale oljeforbruket. Trass i produksjonskutt fra oljeprodusenter
er den samlede produksjonen av olje vesentlig høyere enn forbruket,
og det er lite ledig lagerkapasitet. Det vil trolig bidra til at
oljeprisen holder seg lav den nærmeste tiden. Terminprisene indikerer
at oljeprisen vil ta seg opp, men til et klart lavere nivå enn hva
vi har vært vant til de siste årene.
Allerede fra starten
av året var det utsikter til at petroleumsinvesteringene ville falle.
Som følge av fallet i oljeprisen har oljeselskapene kuttet i sine
investeringsplaner. Lave oljepriser påvirker også utsiktene for
norsk økonomi.
(Figur: Betydelig kronesvekkelse)
Oljeprisfallet
og den generelle usikkerheten i kjølvannet av koronapandemien har
svekket kronekursen. Den 19. mars i år nådde kronen rekordsvake
nivåer mot en rekke valutaer. På dette tidspunktet var usikkerheten
i kronemarkedet særlig stor, og begrenset likviditet bidro til å
forsterke kursbevegelsene. Det var bakgrunnen for at Norges Bank
på det tidspunktet annonserte at det kunne være aktuelt å intervenere
i kronemarkedet. For å bidra til et velfungerende marked for norske kroner
har Norges Bank foretatt ekstraordinære kronekjøp for til sammen
3,5 mrd. kr i valutamarkedet.
(Figur: Uro i pengemarkedet)
Uroen i finansmarkedene
førte også til høye kredittpåslag. Det ga seg bl.a. utslag i at
avstanden mellom styringsrenten og den norske pengemarkedsrenten,
Nibor, økte markert i mars. Nibor er en viktig referanserente og
har stor betydning for de rentene bankene tilbyr sine kunder. Som
vi ser av denne figuren, har pengemarkedsrenten falt den siste tiden, og
avstanden til styringsrenten er nå nær et normalt nivå. Bakgrunnen
for nedgangen er ikke minst massive tiltak fra sentralbanker, herunder
Norges Bank, for å tilføre markedene likviditet. Vi har gitt ekstraordinære
F-lån til bankene i flere runder, særlig i kroner, men også i dollar.
Et viktig formål med disse tiltakene er å sørge for at endringer
i styringsrenten får gjennomslag i bankenes utlånsrenter og i markedsrenter for
øvrig.
(Figur: Styringsrenten satt til
null)
Ifølge forskriften
for pengepolitikken skal sentralbanken, Norges Bank, sikte mot en
årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Men pengepolitikken
skal også bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting og
motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Norges Bank legger
vekt på at pengepolitikken skal være fleksibel og fremoverskuende. Forventningene
til inflasjonen synes å være godt forankret til målet. I den krevende
situasjonen norsk økonomi nå er inne i, har vi derfor kunnet legge
stor vekt på hensynet til produksjon og sysselsetting.
Som jeg har nevnt,
da pandemien slo inn over norsk økonomi i begynnelsen av mars, hadde
vi en rente på 1,5 pst. Det ble raskt klart at vi måtte handle,
at sentralbanken måtte gjøre det vi kan. Forut for beslutningene
i mars og i ukene som fulgte, møttes følgelig komiteen for pengepolitikk
og finansiell stabilitet hyppig, og ofte på kort varsel.
Vi satte først
renten ned med 50 punkter den 12. mars. Dagen etter ble kravet til
den motsykliske kapitalbufferen satt ned. Det bidrar til at bankene
kan ta tap og samtidig ha kapasitet til å fortsette å yte lån. Uken
etter reduserte vi renten ytterligere, helt ned til 0,25 pst., og
ved rentemøtet nå i mai tok vi enda et skritt og satte renten helt
til null. Komiteen uttalte samtidig at slik den nå vurderer utsiktene
for økonomien og risikobildet, vil renten mest sannsynlig bli liggende
på dagens nivå en god stund fremover.
Med en rente nær
null er det begrenset hvor mye lavere renten kan settes. Andre land
har erfart at styringsrenten fortsatt kan ha virkning under null,
men det er usikkerhet om hvordan negative renter, spesielt i dagens
situasjon, vil påvirke økonomien og finansmarkedene. Komiteen uttalte
ved rentemøtet i mai at det nå er særlig viktig å sikre velfungerende
finansmarkeder. Komiteen ser ikke for seg at styringsrenten blir
satt ytterligere ned.
Lave renter kan
i dagens situasjon ikke forhindre et alvorlig tilbakeslag i økonomien,
men det kan bidra til å dempe nedgangen. Lave renter gir reduserte
lånekostnader og gjør det enklere for norske bedrifter og husholdninger
med gjeld å komme seg gjennom en krevende tid. Etter hvert som situasjonen
normaliseres, vil lave renter bidra til at aktiviteten tar seg raskere
opp. Det kan redusere risikoen for at ledigheten festner seg på
et høyt nivå.
(Figur: Aktiviteten vil ta seg gradvis
opp)
Denne figuren viser
våre anslag for verdiskapingen i Fastlands-Norge fra rentemøtet
6. mai, sammen med anslagene vi publiserte tidlig i mars i år. Som
vi ser, ble utsiktene for norsk økonomi markert endret i løpet av
få uker. Så er det i tillegg, som jeg også har sagt, uvanlig stor
usikkerhet om de økonomiske utsiktene fremover. Vi har lagt til
grunn at smitteverntiltakene gradvis trappes ned, og at aktiviteten
i norsk økonomi tar seg opp fremover. Men, som det fremgår av figuren,
det vil likevel ta tid før aktiviteten er tilbake på samme nivå
som før pandemien.
(Figur: Ledigheten ventes å avta)
Så har, som vi
alle vet, arbeidsledigheten steget til et svært høyt nivå. En stor
del av de som nå ikke er i arbeid, er midlertidig permittert. Etter
hvert som smitteverntiltakene trappes ned, vil trolig mange av disse
komme tilbake i jobb igjen. Det er likevel grunn til å vente at
en del arbeidsgivere må avvikle driften, slik at permitteringer
gjøres om til oppsigelser. Vår vurdering er derfor at det vil ta
tid før arbeidsledigheten kommer ned igjen.
(Figur: Utsikter til lav lønnsvekst)
Den høye ledigheten påvirker
utsiktene for lønnsveksten. Ledigheten er på et historisk høyt nivå,
lønnsomheten har falt kraftig i store deler av næringslivet, og
på toppen av det har oljeprisen falt. Alt dette trekker i retning
av lav lønnsvekst de nærmeste årene. Vi ser nå for oss at lønnsveksten
i inneværende år blir under 2 pst. og enda litt lavere neste år.
(Figur: Midlertidig høyere inflasjon)
Den kraftige svekkelsen
av kronekursen vil trolig føre til en midlertidig oppgang i prisveksten.
Høyere energipriser og økte kostnader som følge av virusutbruddet
kan også løfte prisveksten fremover. På den annen side tror vi at
høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst vil dempe prisveksten på noe lengre
sikt. Det er derfor utsikter til at inflasjonen øker det nærmeste
året for deretter å avta.
La meg avslutte:
Norsk økonomi er inne i en historisk dyp lavkonjunktur. Usikkerheten
er, som sagt flere ganger, betydelig. Det er mest alvorlig for dem
som blir ledige mer permanent. En god del bedrifter vil ikke komme
tilbake. Samtidig er det grunn til å understreke at norsk økonomi
er godt rustet til å møte utfordringene vi står overfor. Vi har
et næringsliv som har vist seg omstillingsdyktig tidligere. Nye
bedrifter vil komme til, og eksisterende bedrifter vil omstille seg.
Vi har også et handlingsrom i den økonomiske politikken. De siste
ukene har myndighetene iverksatt kraftige finanspolitiske tiltak.
Samtidig er styringsrenten satt ned til null.
I tillegg har vi
solide banker som tåler tap og har kapasitet til å låne ut. Vi merker
oss nå at bankene har fulgt opp våre rentekutt og tilbyr rekordlave
utlånsrenter til husholdninger og foretak.
Tiltakene som er
iverksatt, kan ikke hindre at konsekvensene for økonomien blir store,
men tiltakene kan lette situasjonen for bedrifter og husholdninger.
De kan også motvirke at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå.
Takk for at dere
hørte på denne innledningen fra meg.
Møtelederen: Tusen
takk skal du ha, Olsen.
Da er det tid for
en felles spørsmåls- og svarrunde. Jeg gir først ordet til Elin
Rodum Agdestein fra Høyre, som er sakens ordfører.
Elin Rodum Agdestein (H): Tusen takk for en veldig god og
grundig innledning fra sentralbanksjefen.
Jeg har i hovedsak
tre spørsmål. Nå har du jo redegjort litt for det økonomiske bakteppet
og den alvorlige situasjonen som norsk økonomi er inne i. Spørsmålet
er: Hvis disse mørke skyene henger over oss i lang tid framover
og vi er i en situasjon hvor vi kan få et lengre tilbakeslag også
i internasjonal økonomi, er det grenser for hvor mye pengepolitikken
slik vi styrer den her i Norge, kan gjøre for å stabilisere økonomien og
bidra til vekst? Ser sentralbanksjefen at man kan komme i en situasjon
hvor man kan bli nødt til å benytte verktøy man normalt sett ikke
benytter? Eller vil finanspolitikken fortsatt være svaret?
Så var det litt
snakk om det lave rentenivået, og jeg oppfattet det sånn at det
ikke lå an til at man var i ferd med å tenke på en negativ rente,
og at situasjonen heller ikke får noen konsekvenser for inflasjonsmålet,
som man jo styrer etter. Men ser sentralbanksjefen at det kan være
en risiko for finansiell stabilitet med lav rente over tid, på den
måten at man kan ta for stor risiko på investeringer – altså gjøre
investeringer man ellers ikke ville ha gjort, og at prosjekter med
lav avkastning i for stor grad kan bli finansiert? Eller kan det
faktisk ligge noen positive muligheter i det, at man kan få finansiert
ting som man ellers ikke ville ha fått? Da tenker jeg særlig på grønne
prosjekter.
Så til slutt litt
om kapitalkravet til bankene: Kunne du ha sagt litt om det? I løpet
av 2020 skal bankene oppfylle et høyere krav til systemrisikobuffer,
det skal altså økes til 4,5 pst., og det i en situasjon hvor man
allerede har nedjustert kapitalbufferkravet til 1 pst. for å øke
tilgangen på kapital i markedet. Vil det gjøre det vanskeligere
for norske banker å oppfylle kravet til økt systemrisikobuffer i
løpet av 2020, slik du ser det?
Møtelederen: Da er det først
Eigil Knutsen fra Arbeiderpartiet og deretter Trygve Slagsvold Vedum
fra Senterpartiet.
Eigil
Knutsen (A): Takk til sentralbanksjefen for en god innledning.
Jeg har tre korte spørsmål:
Det første er litt
i fortsettelsen fra Agdestein om kapitalkravene til bankene. Det
gjelder den motsykliske kapitalbufferen, som er satt ned fra 2,5 pst.
til 1 pst. Hvis jeg har forstått det riktig, kommer ikke Norges
Bank med en ny vurdering av den før i første kvartal i 2021, slik
jeg så det av Finansdepartementets pressemelding. Spørsmålet mitt
er egentlig om det er aktuelt å ta en ny vurdering allerede til
høsten dersom det viser seg at denne økonomiske krisen blir mer
langvarig og dypere, f.eks. hvis en får en eskalerende handelskrig
på vei ut av denne krisen.
Det andre spørsmålet
gjelder næringseiendom, som har vært beskrevet som en finansiell
sårbarhet i norsk økonomi. Har sentralbanksjefen noen tanker om
hvorvidt de store rentekuttene nå forsterker eller forbedrer situasjonen
i næringseiendomsmarkedet, om det blir mer eller mindre sårbart
for norsk økonomi?
Det tredje spørsmålet
handler om oljepris og oljeinvesteringer. Sentralbanksjefen påpekte
helt korrekt at oljeinvesteringene var på vei ned før koronakrisen
og før oljeprisfallet, men med det kraftige oljeprisfallet vi nå
har sett i 2020, er det ytterligere kraftig nedgang i oljeinvesteringene.
Kan sentralbanksjefen si noen ord om oljeinvesteringenes betydning
for fastlandsøkonomien i Norge, og hvordan de bidrar til kapasitetsutnyttelse
av økonomien og eventuelt ikke bidrar til kapasitetsutnyttelse når
de uteblir?
Møtelederen: Da
gir jeg ordet til Trygve Slagsvold Vedum.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Jeg skjønner at det er mange
spørsmål og mye å notere, så jeg skal prøve å være konsis på to
hovedspørsmål.
Det ene er at
ifølge sentralbankloven skal det være stabilitet i pengepolitikken.
Jeg skjønner det er en krevende oppgave å gjennomføre akkurat nå.
Men hvor stor betydning har det at vi har egen valuta, kontra at
vi hadde måttet følge samme valutakurser som Tyskland og eurosonen?
Jeg synes det er viktig å få fram fordelene og ulempene, alt ettersom,
rundt det å ha egen valuta. Det er et høypolitisk spørsmål, og jeg
vil gjerne høre hva sentralbanksjefens vurdering av det å ha muligheten
til å ha en egen pengepolitikk.
Det andre spørsmålet
er at vi har en gjeldsgrad i Norge som er høy, og det omtales i
meldingen at den historisk sett er svært høy for husholdningene,
to til tre ganger snittinntekt. Nå har sentralbanken bidratt med
å sette styringsrenten kraftfullt ned. Hvordan er marginene for
norske banker kontra hvis en sammenligner markeder i Danmark, Finland
eller Sverige? Er marginene for norske banker høyere, eller er situasjonen
i norsk bankvesen at også næringsaktører får en stor effekt av den
nedsettelsen av styringsrenten raskt? Er det en annen situasjon
i andre nordiske land? Vi får så mange innspill. Blant annet går
innspillene på at i andre nordiske land er bankene raskere til å
følge etter. Hva er din vurdering av det?
Møtelederen: Da gir jeg ordet til Aleksander Stokkebø fra
Høyre.
Aleksander
Stokkebø (H): Litt i forlengelsen av det Slagsvold Vedum
var inne på – spørsmålet gjelder utviklingen i husholdningenes gjeldsbelastning
under koronakrisen: Kan du knytte noen kommentarer til det? Hvilken
virkning anslår dere at den reduserte renten vil ha på befolkningens gjeldsopptak?
Og ikke minst: Hvordan vurderer du den totale gjeldsbelastningen,
som allerede før korona var rekordhøy, i norsk økonomi? Så et siste
spørsmål: Hvordan vurderer en markedet for forbrukslån og usikker
kreditt – er en bekymret for at veksten vil øke, eller vil det være
mer måtehold på dette området framover?
Møtelederen: Da er det Ola
Elvestuen fra Venstre.
Ola
Elvestuen (V): Takk for innledningen fra sentralbanksjefen.
Vi er en åpen
økonomi, og smitteverntiltakene har jo gitt en internasjonal effekt
med en dyp lavkonjunktur – ikke bare her, men også internasjonalt.
Vi ser at det er en historisk dyp lavkonjunktur. Samtidig har vi
flere kriser. Vi er i en klimakrise, som må håndteres, med store
endringer de nærmeste årene. Vi har en naturkrise, som må håndteres,
med store endringer. Og vi skal også nå FNs bærekraftsmål med tiltak både
her og internasjonalt.
I den diskusjonen
har det vært en egen debatt nå omkring ansettelse av ny leder i
Statens pensjonsfond utland og en diskusjon om pengeplasseringer
i skatteparadiser. Vi har en undersøkelse fra tidligere, av Jørgen
Juel Andersen fra BI, som har sett på hvordan bistand fra Verdensbanken
sammenfaller med pengestrømmer inn i skatteparadiser. Mitt spørsmål
er: Gitt diskusjonen om både ansettelsen i Statens pensjonsfond utland
og situasjonen med pengestrømmer, at der det er større innsats inn
mot utviklingsland, går det også en større pengestrøm til skatteparadiser,
hvordan vil Norges Bank med sine virkemidler forsterke innsatsen
mot skatteparadiser? Og hvor viktig anser du det er å bekjempe skatteparadiser
i utviklingen av verdensøkonomien for å nå bærekraftsmålene, for
å få en bedre kontroll med hvordan pengestrømmene går, og også at det
blir bidrag til fellesskapet, som vi ønsker?
Møtelederen: Da er det Kari
Elisabeth Kaski fra SV.
Kari
Elisabeth Kaski (SV): Takk for innledningen fra sentralbanksjefen.
Jeg har også tre
spørsmål.
Det første knytter
seg til det som flere har vært inne på i omtalen av gjeldsoppbyggingen
i norske husholdninger. Mitt spørsmål er egentlig mer helt konkret,
om boligmarkedet og om hvilken risikovurdering sentralbanken har
av boligmarkedet i dag i lys av lav rente og gjeldsoppbygging.
Videre omtaler
meldingen bankenes markedsfinansiering og deres, på mange måter,
avhengighet av verdipapirer. Ser sentralbanken om det er noen risiko
knyttet til bankenes mulighet for å skaffe finansiering, og at det
markedet opprettholdes i dagens situasjon?
Det siste spørsmålet
er om det har vært en diskusjon i lys av det lave rentenivået nå
om ytterligere tiltak eller andre virkemidler som vi har sett i
andre land, f.eks. kvantitative lettelser eller den type mekanismer.
Møtelederen: Da er det Sivert
Bjørnstad fra Fremskrittspartiet.
Sivert
Bjørnstad (FrP): Utsiktene for norsk økonomi er jo sterkt
avhengig av den globale situasjonen, og nå må vi vel si at det er
en veldig uavklart situasjon, særlig mellom USA og Kina, med tanke
på handel. Så har vi jo nullrente, og utsiktene er ikke at man går
noe lavere enn det, så på mange måter kan man vel si at man har
brukt opp mange av de pengepolitiske virkemidlene. Hvilke virkemidler
står vi da igjen med hvis handelskrigen blusser opp i løpet av kort
tid? Vi vet jo bl.a. at det er en nært forestående valgkamp i USA,
som kan akselerere den utviklingen.
Møtelederen: Da
har vi fått stilt spørsmålene, og da kan du svare, vær så god.
Øystein
Olsen: Takk. Jeg har notert så godt jeg kan. Jeg skal forsøke
å svare på alle spørsmål som har kommet, og dersom jeg ikke skulle
svare fyllestgjørende eller miste noe, minn meg på det igjen.
Jeg skal forsøke
å ta spørsmålene i den rekkefølgen de kom. Det er en viss sammenheng
her og en viss overlapp mellom spørsmålene.
De første spørsmålene
gjaldt lengden på tilbakeslaget. Det er et veldig relevant spørsmål.
Jeg viser da ikke bare til Norges Banks siste oppdaterte prognoser
og analyser fra mai i år. Der beskrives usikkerheten i bildet fremover,
både internasjonalt og for Norges del, og alle andre prognosemakere
er på en måte i samme båt. Alle er enige om at tilbakeslaget blir veldig
kraftig, både her hjemme og også internasjonalt. Det er en historisk
nedgang som har blitt mye kraftigere enn finanskrisen – i inneværende
år og trolig inn i neste år. Usikkerheten om hvor lenge dette vil
vare, er betydelig. Det avhenger veldig mye av hvordan smitten og
pandemien utvikler seg. Vi er ikke helseeksperter. Vi bygger rimeligvis
på de offisielle analysene som myndighetene står bak, og som hele
tiden er i utvikling, og det er læring også på den siden. Og helsemyndighetene
her hjemme erkjenner jo at usikkerheten er betydelig.
Når det gjelder
tilbakeslagets lengde i de scenarioene vi presenterer i våre oppdaterte
prognoser, kan det gå omtrent som vi skisserer, hvor veksten kommer
tilbake neste år. Vi har et tilsvarende scenario for internasjonal
økonomi. Veksten kan komme tilbake allerede i 2021, men særlig hvis
smitten blusser opp igjen, og hvis en viss åpning av samfunnet og økonomiene
som synes helt nødvendig i mange land, samtidig som pandemien overhodet
ikke er over, har nådd et metningspunkt eller brenner ut – det er
ulike betegnelser på dette – risikerer vi at pandemien kommer tilbake,
og at det kan bli verre – at nedgangen kan bli dypere på kort sikt
og mer langvarig enn det vi ser for oss i det alternativet som vi
i vår rapport kanskje tror mest på eller håper mest på.
Skulle dette skje,
med tanke på politikkrespons, for spørsmålene gikk også videre,
om pengepolitikkens rolle, hvor mye krutt det er igjen i sentralbanker,
hva med finanspolitikkens rolle, ikke bare i Norge, men også internasjonalt
– da er hovedsvaret at verktøykassen ikke er helt tom. Sentralbanker
har definitivt lært av de krisene vi har hatt de siste 10–15 årene,
og reagerer massivt.
Det er et mulig
handlingsrom med rente under null. Det er iverksatt kvantitative
tiltak, som det kalles, hvor sentralbanker bidrar til å stabilisere
finansmarkeder, bidrar til at andre markedsrenter kommer enda lenger
ned, ved å kjøpe opp verdipapirer ganske massivt. Der er ikke løpet
helt kjørt, men med det nivået vi befinner oss på i utgangspunktet,
både at renten er veldig lav, rundt null, og noen steder under null
– allerede i utgangspunktet – og hvor sentralbanker fra før av har ekspandert
sine balanser veldig kraftig, sier det seg selv at det ærlige svaret
er at det passer veldig dårlig med en forsterket krise i tider som
dette, med hensyn til pengepolitikkens rolle.
Finanspolitikken
er litt annerledes, og helt annerledes i Norge, for vi har et betydelig
handlingsrom der, som naturlig brukes i tider som dette. Andre land
har slett ikke det samme handlingsrommet. Handlingsrommet finanspolitisk
varierer veldig på tvers av land. Noen stater og land har veldig
høy gjeld. Andre land har et handlingsrom som i prinsippet kan utnyttes.
Men så er det også slik, ikke minst i vårt nærområde, Europa, at
selv om landene i sum har et handlingsrom i finanspolitikken, vanskeliggjøres
en veldig aktiv finanspolitikk her av at det tross alt er nasjonalstater
som rår over sin egen politikk på dette området. Så det er en viktig
del av bakteppet med tanke på det økonomiske handlingsrommet.
Jeg kan gå videre
til negative renter og vedvarende lave renter, som var neste spørsmål,
og spesielt hva slags effekter det kan ha for finansiell stabilitet.
Igjen et veldig relevant spørsmål, som dere vil vite vi har vært
opptatt av lenge, spesielt i Norges Bank, vil jeg si.
Det er litt ulike
syn på hvor vanskelig det er med vedvarende lave renter. Internasjonalt
har rentene ligget på et veldig lavt nivå nå i mer enn ti år. Det
betyr at det er nullpris på kreditt. Det betyr at det frister å
stimulere til risikotaking i aksjemarkeder, hvor man søker høyere
avkastning der den måtte finnes, og det er en risiko for at den
reelle risikoen som ligger i den type alternativer, ikke hensyntas
i tilstrekkelig grad. Det jeg mener å påpeke, er at ja, lave renter
over tid, vedvarende lave renter, særlig i en situasjon da veksten
kommer tilbake igjen, markedet går opp igjen, det skjer en ny gjeldsoppbygging,
boligmarkedet kommer på bena igjen, er en stor utfordring. Det er
i hvert fall vårt syn. Så vi er veldig komfortable med den nye forskriften
vi har fått for pengepolitikken, hvor akkurat dette hensynet, nemlig
til finansiell stabilitet, også er noe vi har et blikk på.
I den situasjonen
vi er i nå, er vi et godt stykke unna å mene at lave renter er et
problem. Nå er det snarere motsatt. Nå er vi i Norge bekymret for,
og situasjonen er sikkert slik i en rekke andre land også, at det
voldsomme tilbakeslaget fører til at kredittveksten avtar, at pessimismen
rår, at eventuelt banker strammer til, slik at man får en forsterket
nedgang. Det er stor forskjell på vurderinger av finansiell stabilitet
i dagens situasjon, hvor det er behov for veldig ekspansiv pengepolitikk,
egentlig uten å være altfor bekymret for det som kommer senere når
økonomien normaliseres, for da er det viktig igjen å holde blikket
på de utfordringene og mulige problemene som knytter seg til vedvarende
lave renter.
Så var det flere
spørsmål knyttet til kapitalkrav til bankene. Det er et helt sett
med kapitalkrav her som er stablet opp på hverandre. På toppen ligger
denne motsykliske kapitalbufferen, som har som del av sitt formål
– det ligger i navnet egentlig – at den skal kunne variere. Den
kan settes opp når situasjonen tilsier det, men den skal også kunne
settes ned gitt at det er behov for å motvirke spesielt at bankene
er urimelig tilbakeholdne i sin låneaktivitet.
Da er jeg litt
tilbake til det vi for vår del har gjort. Vi hadde en kapitalbuffer
da vi gikk inn i mars i år, en motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 pst.
Det er det normale taket for den bufferen i henhold til regelverket.
Gitt den situasjonen som tegnet seg i mars, var vi veldig klare
på at det var behov for å stimulere til utlånsaktivitet og å hindre
at bankene gjorde det motsatte. Vi satte den motsykliske kapitalbufferen
markant ned, til 1 pst. Så det er også svaret på noen av de spørsmålene som
gikk på andre deler av kapitalkravene – systemrisikobufferen f.eks.
Generelt har norske
banker tilpasset seg kravene på en god måte, og de er godt rustet
også til å tilpasse seg de nye endringene i kapitalkravene samlet
sett. De har fått denne lettelsen i motsyklisk kapitalbuffer. Om
mulige tiltak fremover på det samme feltet: Det er slik at i henhold
til regelverket og retningslinjene skal Norges Bank vurdere nivået
på den motsykliske kapitalbufferen hvert kvartal. Så det vil si
at vi kommer ikke til å vente til 2021, hvis det lå i spørsmålet.
Den neste rapporten fra vår side kommer i juni i år. I hver pengepolitiske
rapport gjennom dette året og inn i neste år vil vi vurdere nivået
på motsyklisk kapitalbuffer og gi råd til Finansdepartementet i
så måte.
Det var et spørsmål
om næringseiendom fra representanten Knutsen, mener jeg, om hva
slags syn vi har på det. Mitt svar her blir en variant av det generelle
bildet jeg ga før 12. mars og etter 12. mars. Inn i dette året var
næringseiendom en av de sektorene vi hadde størst bekymringer for
når det gjaldt finansiell stabilitet. Nå er bildet litt annerledes.
Nå er det en generell bekymring for at vi får en bevegelse andre veien
med hensyn til både aktivitet og i og for seg kredittilførsel til
fornuftige prosjekter. Jeg tror jeg skal stoppe der når det gjelder
akkurat det feltet. Men det er stor forskjell på våre vurderinger
nå i synet på kredittgivning og på finansiell ubalanse både i husholdningssektoren,
boligmarkedet og også i deler av næringslivet.
Det var også et
spørsmål om boligmarkedet spesifikt fra representanten Kaski, mener
jeg. Vi var ikke like bekymret for boligmarkedet, men vi hadde en
betydelig bekymring for næringseiendomsmarkedet, som jeg akkurat
har redegjort for. Vi var ikke like bekymret for utviklingen i boligmarkedet.
Nå snakker jeg om situasjonen før 12. mars igjen. Men husholdningenes
gjeld i Norge er på et veldig høyt nivå. Boligprisveksten inntil
for et par år siden var sterk. Boligprisnivået var og er i og for
seg på et høyt nivå. Så vi har i alle rapporter om finansiell stabilitet
fremhevet det som et risikofelt.
Prisveksten i
boligmarkedet de siste to årene har dempet seg. Vi hadde vært mer
bekymret hvis den prisveksten hadde fortsatt og vært veldig sterk
de siste par årene. Og gjeldsveksten i husholdningssektoren før
denne krisen satte inn, hadde dempet seg. Det er riktig å si at
bekymringene våre for boligmarkedet var dempet i forkant. Så skifter
det litt fortegn igjen når dette voldsomme sjokket treffer økonomien.
Skulle vi få en sterkere nedadgående bevegelse i boligpriser, aktivitet
og låneopptak, ja da skifter bekymringene våre fortegn sett i forhold
til stabilitet i økonomien i litt videre forstand.
De to andre spørsmålene
fra representanten Kaski gjaldt begge bankenes situasjon og i og
for seg muligheten for sentralbanker, inklusiv Norges Bank kanskje,
til å vurdere alternative virkemidler. Vi er bankenes bank, vi er
sentralbanken, og vi var og er veldig opptatt av bankenes finansieringssituasjon.
Det var bakgrunnen for de tiltakene vi iverksatte i mars. De var
ganske massive. Bankene kan låne så mye de vil til gitte betingelser,
selvfølgelig, men det er et ganske rimelig lån i sentralbanken,
opp til ett års løpetid. Det virket, det fungerte og bidro vesentlig
til å ta ned det som jeg har beskrevet som høye kredittpåslag i
finansieringsmarkedene til mer normale nivåer som vi har nå. Vi
følger veldig nøye med på dette. Det er vår rolle. Dersom det skulle
oppstå nye utfordringer, dersom likviditeten skulle strammes inn,
dersom påslag og det vi kaller kredittpremier, stiger til unormalt
høye nivåer, vil vi definitivt vurdere andre tiltak, inklusiv tiltak
som vi så langt ikke har iverksatt, men som vi er godt kjent med
at de andre sentralbankene har hatt i en verktøykasse som er utvidet.
Vi vil alltid hensynta spesielle trekk ved norsk økonomi og norske
finansieringsmarkeder. Bankenes rolle er annerledes enn i mange
andre land, og finansieringsmarkedene er ulike. Jeg sier ikke at
vi nødvendigvis skal kopiere andre, men vi følger definitivt veldig
nøye med.
Jeg går litt tilbake
i kronologien i forhold til spørsmål. Det var et spørsmål fra representanten
Knutsen om oljepris og investeringer og om betydningen for norsk
økonomi. Vi har kvantitative analyser som kan illustrere dette nærmere,
men la meg eventuelt få lov til å komme tilbake til det. Men det
generelle svaret er jo at med det nivået som oljeinvesteringene har
kommet opp på – vi snakker her om de siste tiårene, og først er
det den voldsomme ekspansjonen i oljesektoren – så har oljeinvesteringene
og aktiviteten generelt i petroleumsnæringen vært en hovedmotor
for norsk økonomi i flere tiår. Det har gått litt opp og ned. Helt
frem til i fjor var det igjen en ganske god vekst i oljeinvesteringene.
Det var igjen en veldig stimulans til økonomien de siste årene.
Og når da fortegnet snur, og vi regner nå med en nedgang i petroleumsinvesteringene
på – jeg tror det er – 9 pst. i inneværende år og et enda sterkere
fall neste år, så er det en betydelig utfordring for den totale
makroøkonomien.
Så det korte svaret
er: Ja, oljeinvesteringene – gitt det nivået de er på – er av veldig
stor betydning for norsk økonomi. Vi får en nedgang i år som er
betydelig. Derfor er det så viktig å prøve å bidra til at det ikke
skjer en tilsvarende nedgang andre steder, i andre investeringer,
i foretakssektoren. Det er det vanskelig for sentralbanken å motvirke,
egentlig, men vi kan gjøre situasjonen litt lettere for enkelte,
som jeg sa innledningsvis.
Da er jeg litt
tilbake til boligmarkedet: Det at lave renter stimulerer boligmarkedet
i dagens situasjon, og også låneopptak i husholdningssektoren: Igjen
– i en normal situasjon med en brukbar eller en god vekstøkonomi
ville det vært en bekymring, eller iallfall en avveining som vi
måtte foreta, men nå er det jo noe av hensikten med å sette renten
ned og få enda lavere renter, at vi kan bidra til å opprettholde
nivået på andre investeringer når vi får denne nedgangen i oljesektoren.
Representanten
Slagsvold Vedum hadde også et spørsmål om gjeldsgraden i husholdningssektoren,
som jeg er litt usikker på om jeg egentlig har besvart. Hørte jeg
riktig, så stilte du også spørsmål om marginene i norske banker,
situasjonen i norske banker i forhold til utlandet. Det generelle svaret
er at norske banker er robuste. De er mer robuste og har høyere
og bedre lønnsomhet enn i veldig mange andre land. Det er situasjonen,
som jeg berørte også kort innledningsvis, og det skal vi være veldig
glad for. De har tilpasset seg disse nye kapitalkravene på en god
måte, og selv inn i den vanskelig situasjonen vi er i nå i økonomien,
har de opprettholdt en god lønnsomhet – og sånn sett gode marginer,
som bakgrunn for den gode lønnsomheten.
Det første spørsmålet
har jeg ikke glemt. Det er et bredt spørsmål om betydningen av en
egen valuta. Jeg har svart på dette før, om det å ha en egen valuta
generelt versus å være medlem av en union. Det er et stort og bredt
spørsmål, og når politikere skal vurdere det, er det mange sider
ved det, f.eks. et eventuelt medlemskap i euroen, som man må ta
hensyn til. Men det jeg har svart før, og som jeg vil gjenta her,
er: Når eurolandene har gått sammen om en felles valuta, er det
helt åpenbart at for et enkeltland som Norge, som er en ganske spesiell
økonomi, som har oljen, og som er annerledes enn veldig mange andre
land, er det isolert sett en fordel å ha en egen valuta når økonomien
blir utsatt for et sjokk. Det er helt åpenbart. Da har man et virkemiddel,
eller en buffer. Man har en viktig variabel for lønnsomhet og for
økonomisk utvikling generelt, som justeres og tilpasser seg. Så
det er ingen tvil om at når vi bare tenker på oss selv, og spesielt
i situasjoner hvor vi blir utsatt for sjokk, er det rent økonomisk
ingen tvil om at det er en fordel å ha en egen valuta. Og det skal
vi sånn sett være ganske fornøyd med i tider som dette, og også
med det oljeprisfallet vi hadde i 2014.
Det var også et
spesifikt spørsmål om forbrukslån, som jeg har notert. Igjen: Et
område som finansmyndighetene har vært veldig opptatt av og bekymret
for, er utviklingen i forbrukslån, grupper av sårbare husholdninger,
sårbare personer. I tillegg vil jeg bare si at det har skjedd en
betydelig utvikling det siste året med etablering av et gjeldsregister,
og vi har fått en forskrift for låneopptak for personer, som også
inkluderer forbrukslån, som nå virker. Så det som har skjedd på
det feltet det siste året, er positivt. Jeg tror også det er slik
at etterspørselen etter forbrukslån vil være påvirket av den mye
vanskeligere situasjonen vi nå er inne i, i forhold til for et par-tre
måneder tilbake i tid.
Jeg vet det er
et spørsmål fra Ola Elvestuen som jeg ikke har svart på, men jeg
har mine egne notater her for å sjekke om det er noen andre spørsmål
som jeg ikke har svart på. Det var et spørsmål fra representanten
Bjørnstad om hvilke virkemidler vi står igjen med. Jeg kan gjenta
meg selv litt nå, men i rentesettingen har vi gjort mye. Vi har
ikke utelukket å gå ned, men har et spesielt blikk på finansieringsmarkedenes funksjonsmåte.
Så er det ikke
utelukket – og det har jeg allerede sagt – å vurdere andre virkemidler
i pengepolitikken, med erfaringer fra andre land, dersom situasjonen
skulle tilsi det i Norge. Vi følger nøye med. Selv om dette ikke
er sentralbankens ansvar, har vi i Norge fortsatt et handlingsrom
i finanspolitikken som ingen andre har, og som jeg er helt sikker
på at andre land misunner oss. Men det er altså ikke mitt bord å
vurdere handlingsrommet der fremover, men at det er muligheter der,
er helt klart. Men det er gjennomført kraftige finanspolitiske stimulanser,
og dere spesielt er veldig klar over hvor mye oljepengebruken, bruken
av oljeinntekter, har økt, og hvordan offentlige finanser har utviklet
seg gjennom denne krisen så langt.
Så til spørsmålet
til Ola Elvestuen, som var veldig omfattende. Alt henger sammen
med alt, det gjør det sikkert. Jeg er helt enig i det du sier; det
er en rekke utfordringer i det globale samfunnet, i verdenssamfunnet,
f.eks. klimakrisen, og det er også andre globale utfordringer som
er veldig viktige, både på miljøområdet og på andre felt.
Så er jeg også
enig i – og jeg har sagt det før, i den siste runden her, i diskusjoner
rundt ansettelsen av ny NBIM-sjef – at det er betydelige utfordringer
knyttet til skatteparadiser. Det er myndighetene klar over. Det
jobbes det med, og det er Norges Bank også bevisste på. Vi er spesielt
bevisste på det i de forventningene vi uttrykker til selskaper gjennom
NBIMs forventningsdokumenter. Alt dette er vi helt enig i. Men det jeg
også har prøvd å få frem, er, når vi tar et skritt tilbake, at vi
i ansettelsesprosessen av Nicolai Tangen var veldig nøye med å sjekke
ut og stille spørsmål rundt alle økonomiske forhold knyttet til
den personen – han er jo litt spesiell i så måte. Nicolai Tangen
har vært veldig åpen om sine økonomiske forhold hele veien. Han
har fra starten av vært helt åpen om at flere av AKO-fondene er
registrert bl.a. på Cayman. Det viktige for hovedstyret har i så
måte vært nettopp denne åpenheten, og en åpenhet i disse fondene
som sikrer at fondets investorer faktisk betaler skatt der de hører
hjemme. Informasjonen om AKO-fondenes investorer blir gitt til skattemyndighetene i
investorenes hjemland. Det er det vi har lagt vekt på i forbindelse
med Tangens kandidatur som oljefondsjef. Så vi har vært helt bevisst
på dette helt fra starten av. Det er det som har vært av betydning
for oss.
Så er det fortsatt
en viktig oppgave for myndighetene å utvikle og gjøre sitt til at
den generelle åpenheten i disse lukkede jurisdiksjonene, skatteparadisene,
forbedres, for det er definitivt behov for det. Men det er først
og fremst en oppgave for myndighetene.
Så skal jeg legge
til: Jeg var innom de forventningene vi har til selskapene. Vi redegjør
veldig nøye for våre standpunkter rundt og synspunkter på skatteparadiser
i våre forventningsdokumenter, og i en årlig rapport om ansvarlig
forvaltning redegjør vi for hvordan vi selv ser på våre egne investeringer,
og vi formidler de samme forventningene til de selskapene vi har
investert i. Og ja, det er grunn til å håpe og tro at det presset
vi har på selskaper gjennom dette, også kan ha en betydning over
tid når det gjelder utviklingen og åpenhet og andre forhold knyttet
til disse lukkede jurisdiksjonene, men jeg vil altså mene at det
brede sakskomplekset som lå i ditt spørsmål, er primært en myndighetsoppgave,
utover sentralbankens ansvar.
Hvis jeg har glemt
noe nå, ber jeg dere si fra.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Det er ikke så mange minutter igjen av denne bolken.
Jeg skal tillate meg å stille et lite oppfølgingsspørsmål fra mitt
hold, og det er vel det vi rekker hvis vi skal avslutte i tide.
Under kategorien
utsiktene for norsk økonomi pekte du på at aktiviteten vil øke.
Hva ligger til grunn for de analysene? Er det et helt åpent samfunn
fra juni og utover eller en gradvis åpning av samfunnet utover høsten?
Hvilken kontekst ligger bak den grafen? Jeg vil avslutte med det.
Øystein
Olsen: Dette har vi beskrevet i rapporten om oppdaterte prognoser,
fra mai i år. Det vi gjør, er å legge til grunn det vi oppfatter
som dagens hovedstrategi fra myndighetenes side, nemlig at smitteverntiltakene
er i ferd med å trappes noe ned, og at de vil bli trappet gradvis
ned videre gjennom sommeren og høsten på en slik måte at bunnen
i den økonomiske aktiviteten nås denne våren. Det vil si at det verste
er bak oss, at nedgangen er bak oss når vi kommer igjennom denne
våren, og at det deretter skjer en gradvis oppgang. Jeg vil svare
såpass generelt.
Vi har et ganske
avansert analyseapparat som vi benytter, og vi har veldig mange
dyktige folk og gode vurderinger rundt disse fremskrivningene, selvfølgelig.
Vi har også brukt mye tid på å studere helsescenarioene, men de
er ikke våre egne, vi bygger på myndighetenes. Vi søker å oversette
– kan man si – disse tiltakene, også i lys av det vi observerer
skjer og har skjedd, inn i dette analyseapparatet og inn i hele
rammen. Det ender opp i et sett med anslag som henger sammen.
Møtelederen: Da
er det egentlig bare litt over ett minutt igjen, så jeg vet ikke
om vi rekker å gå inn i et nytt tema og avslutte det. Med mindre
du har noen avsluttende bemerkninger til det du selv har tatt opp
i ditt innlegg i dag, kan vi avslutte.
Øystein
Olsen: Det jeg kunne bruke et halvt minutt på nå, hvis jeg
får det, er å komme med det som sentralbanksjefene kanskje gjør
til alle tider, når jeg nå kan snakke med og til finanskomiteen.
Jeg er helt trygg på at dere tenker de samme tankene selv. Når det
gjelder den voldsomme ekspansjonen i bruk av oljepenger og pengebruken,
tenker jeg for min del at nå er det tid og sted for å gjøre det
vi kan for å motvirke nedgangen, at dere gjør det. Dere har gjort
veldig mye for å motvirke nedgangen og hindre at ledigheten biter
seg fast, for å sikre økonomien til både bedrifter og husholdninger som
blir det vi kan kalle urettmessig rammet i tider som dette. Men
når ting normaliseres, er det veldig viktig – og det er det vi har
lagt til grunn i våre anslag, det vil dere kunne lese – at den bruken
av oljepenger, som nå er et godt stykke over retningslinjen i handlingsregelen,
gradvis bringes tilbake igjen. Når situasjonen normaliseres, bør
også finanspolitikken normaliseres. Dette er ikke noe nytt for dere,
men det er veldig vanlig for en sentralbanksjef å si noe sånt.
Møtelederen: Takk
skal du ha, det er mottatt. Da er denne bolken over. Takk for at
du kunne være med, og takk til alle spørsmålsstillerne så langt.
Øystein
Olsen: Takk skal dere ha.
Høringen ble avbrutt
kl. 11.16.