Møtelederen: Da ønsker jeg velkommen til åpen høring med forsvarssjefen og forsvarsministeren, og saken er Proposisjon 136 S for 2012–2013. Det vil først være anledning for forsvarsministeren og forsvarssjefen til å gi sine innledninger på inntil 15 minutter hver, og deretter åpnes det for spørsmål fra komiteen.

Før vi starter, vil jeg også bare gjøre oppmerksom på at det vil bli ringt til votering, antageligvis en gang mellom 14.30 og 14.45, men da avbryter vi bare høringa midlertidig, voterer og kommer tilbake igjen og fortsetter høringa, bare så alle er innforstått med det. Vi har satt av tidsrammen fram til kl. 16 for høringa, og jeg håper og tror at vi skal ha kommet godt i havn til da.

Da gir jeg ganske straks ordet til forsvarsministeren. Jeg bare minner også om at når man har snakket, må man skru av mikrofonen, for det påvirker lydanlegget i dette lille rommet ganske kraftig hvis det er flere mikrofoner på samtidig. Da kan klare svar bli nokså grøtete i referatet, og det er det vel egentlig ingen som ønsker.

Da gir jeg ordet til forsvarsministeren – vær så god.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Takk for det, komitéleder, og takk for anledningen til å få komme her til åpen høring i utenriks- og forsvarskomiteen. La meg først få presentere mine bisittere. Det er forsvarssjef Harald Sunde, kontreadmiral Elisabeth Natvig og i tillegg programdirektøren for F-35-programmet, Anders Melheim.

Det at komiteen inviterer til høring, betyr også at man er opptatt av å gå grundig inn i den investeringsproposisjonen som er viktig for Forsvaret, og som også er en direkte fortsettelse av det som var lagt frem i langtidsplanen.

Formålet med proposisjonen er å be om Stortingets godkjenning til oppstart av syv nye bygge- og anleggsprosjekter og å starte hovedanskaffelsen av kampfly. I tillegg fremmes en sak om videre utvikling av Forsvarets spesialstyrker, andre aktiviteter knyttet til kampflyprogrammet og til slutt en orientering om Logistikkprosjektet i LOS-programmet.

Det er som sagt én fellesnevner for alle investeringsprosjektene. De er alle viktige for å oppfylle de prioriteringene og den forsvarsstrukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av langtidsplanen våren 2012.

Først om kampflyprogrammet. Proposisjonens mest omfattende sak er anskaffelsen av F-35-kampfly. I tråd med det som ble lagt til grunn i langtidsplanen, kommer regjeringen nå tilbake til Stortinget med anbefaling om fullmakt til å bestille seks fly sammen med simulator og annet nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Dette har en samlet verdi på nesten 13 mrd. kr. Fire av disse flyene skal etter planen lande på Ørland i 2017. Dette vil for alvor markere starten på overgangen mellom F-16 og F-35.

I forslaget legger regjeringen også frem en plan for når vi skal anskaffe flyene. Som Stortinget tidligere er orientert om gjennom langtidsplanen, har regjeringen ønsket å fordele den økonomiske belastningen over flere budsjettår, samtidig som vi sikrer at Forsvaret får flyene på det tidspunktet vi trenger dem. Det har også vært viktig å legge et løp som samtidig sikrer den videre moderniseringen av andre deler av Forsvaret. Anskaffelsesplanen legger derfor opp til at vi får til sammen fire treningsfly i 2015 og 2016, og vi legger opp til å motta seks fly hvert år fra 2017 og til og med 2024.

Når jeg først omtaler kampflyanskaffelsen, er det naturlig å komme inn på et annet område som er omtalt i proposisjonen, og som også er svært viktig for oss, nemlig mulighetene for norsk industri innenfor F-35-samarbeidet. Vi har siden 2008 – altså lenge før vi har mottatt et eneste fly – fått kontrakter på over 2 mrd. kr for norsk industri. Vi jobber hardt for å få på plass flere kontrakter.

Flere av partnerlandene har nå uttrykt tydelig intensjon om å anskaffe APEX-ammunisjon til sine F-35-fly. Denne ammunisjonen skal som kjent produseres av Nammo på Raufoss. Alt ligger til rette for at Nammo kan bli en leverandør av ammunisjon til flere F-35-brukere og til en verdi av flere milliarder kroner.

Vi har også gjort store fremskritt i arbeidet med å få på plass det norskutviklede missilet Joint Strike Missile, eller JSM, på F-35. I tillegg til den støtten vi allerede har fått fra USA, har vi nå også fått den nødvendige godkjenningen fra resten av partnerskapet for å kunne foreta en integrasjon av JSM på F-35.

Forsvaret skal i forhandlinger med Kongsberg om den planlagte neste fasen av missilutviklingen, og regjeringen skal selvfølgelig tilbake til Stortinget om saken. Men mulighetene for å lykkes i disse bestrebelsene er nå bedre enn noen gang. Med et godt forhandlingsresultat og fortsatt vellykket utvikling ligger nå veien åpen for at vi vil få på plass dette missilet på våre nye kampfly. JSM er en god illustrasjon på kvaliteten og nivået i norsk forsvarsteknologi og representerer et stort salgspotensial i årene fremover.

Først til den videre utviklingen av Forsvarets spesialstyrker: Proposisjonen inneholder også en egen sak om videreutvikling av Forsvarets spesialstyrker. Regjeringen har siden 22. juli 2011 jobbet iherdig med å forbedre vår nasjonale beredskap. Mange tiltak har vært igangsatt, og vår beredskap i dag er betydelig styrket på flere områder. For ytterligere å styrke beredskapen, og for å videreutvikle Forsvarets spesialstyrker, har regjeringen besluttet følgende tre hovedtiltak:

• Regjeringen vil sette Marinejegerkommandoen på beredskap for å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterroroppgaver.

• Regjeringen foreslår å etablere en felles virksomhetsledelse for Forsvarets to spesialstyrkeavdelinger.

• Regjeringen fremmer forslag om ny bygningsmasse både i Bergen og på Rena til spesialstyrkemiljøet.

La meg si litt om disse tre tiltakene, først om beredskap:

Regjeringen vil med virkning fra 1. august 2013 sette Marinejegerkommandoen på nasjonal kontraterrorberedskap som på anmodning kan bistå politiet. Med utgangspunkt i MJKs maritime spesialkompetanse og kapasitet vil styrken også kunne yte håndhevelsesbistand til politiet.

Beredskapen skal ivaretas fra Bergen og kommer i tillegg til beredskapen som Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando ivaretar fra Rena. Tiltaket vil dermed totalt sett styrke Forsvarets evne til å bistå politiet i terrorbekjempelse.

Regjeringens andre tiltak er å etablere en felles virksomhetsledelse for spesialstyrkene. Dette vil innebære etablering av en driftsenhet i Forsvaret som samordner virksomheten og har ansvar for koordinering av styrkeproduksjon og støttevirksomhet. Etableringen av et felles virksomhetsområde legger til rette for helhetlig utvikling av spesialstyrkene og synergier mellom de taktiske enhetene på områder som beredskap, trening og øvelser. En felles ledelse vil også styrke evnen til helhetlig prioritering og ressursanvendelse, f.eks. felles anskaffelser.

De to taktiske spesialstyrkeavdelingene, FSK/HJK og MJK, vil fortsatt være lokalisert som i dag og opprettholde sin nære tilknytning til forsvarsgrenene, og seleksjon og styrkeproduksjon vil foregå i de to avdelingene, som i dag.

Regjeringens tredje tiltak er å fremme forslag til Stortinget om ny bygningsmasse både i Bergen og på Rena til spesialstyrkemiljøene.

Marinejegerkommandoen skal fortsatt lokaliseres i Bergen og på Ramsund. MJKs bygningsmasse på Haakonsvern skal opprustes, og det skal bygges undervisningsfasiliteter og lagre for avdelingens utrustning, kjøretøy og båter i tillegg til kontorer innenfor en kostnadsramme på 296 mill. kr. Dette skal etter planen stå klart ved årsskiftet 2016/2017.

For å ivareta spesialstyrkenes krav til de operative kapasitetene ved innsetting fra luften er det nødvendig å bygge nye fasiliteter på Rena. I det nye bygget vil det være plass for å rigge last som kan bli droppet fra fly, og det vil være rom for å oppbevare, pakke og tørke droppmateriell og fallskjermer. Prosjektet er foreslått gjennomført innenfor en kostnadsramme på 108 mill. kr.

Så til EBA-investeringer: I tillegg til de to prosjektene som jeg akkurat har omtalt i tilknytning til spesialstyrkene, legger regjeringen frem ytterligere fem forslag om investeringer i eiendommer, bygg og anlegg. Disse er alle viktige for Forsvarets videre utvikling og effektiv drift.

To prosjekter gjelder Bardufoss-området, der det blir foreslått å bygge nye hangarer, kontor og plasser for oppstilling av helikopter innenfor en kostnadsramme på 512 mill. kr og å fornye og øke kapasiteten til infrastrukturen i Rusta leir innenfor en kostnadsramme på 172 mill. kr.

Stortinget har tidligere sluttet seg til at det skal etableres et helikopterdetasjement på Haakonsvern. I denne proposisjonen foreslår regjeringen å starte opp et prosjekt innenfor en kostnadsramme på 275 mill. kr og omfatter bygging av hangarer, kontor og flyoppstillingsplasser.

Ved samme base holder Forsvarets logistikkorganisasjon til i eldre bygg som ikke tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Det blir derfor foreslått å bygge en ny kontorbygning innenfor en kostnadsramme på 112 mill. kr.

Det siste EBA-prosjektet som foreslås, er et prosjekt for å utbedre hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon. Nåværende rullebane har alvorlige skader og mangler. Utbedring er nødvendig for å opprettholde sikkerheten for personell og materiell og for å hindre ytterligere verdiforringing og risiko for driftsavbrudd. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 162 mill. kr.

Med dette som bakteppe er jeg og mine bisittere åpne for å besvare spørsmål fra komiteen.

Har forsvarssjefen noe spesielt å tilføye?

Harald Sunde: Nei, jeg synes innledningen var så fullstendig at vi kan bruke tiden til spørsmål.

Møtelederen: Takk for det. Da skal vi åpne for spørsmål fra komiteen.

I og med at vi har nokså god tid, tenker jeg at vi gjør det på den måten at den som får ordet til å stille spørsmål, får stille en bolk med spørsmål og umiddelbart få svar på dem. Så går vi over til neste spørrer etterpå. Da får vi det litt mer i sammenheng. Det er sjelden vi har såpass god tid på høringer, så da gjør vi et forsøk med det nå.

Vi begynner med Ivar Kristiansen – vær så god.

Ivar Kristiansen (H): Takk for informasjonen.

Det er i vesentlig grad flykjøp som er de store kostnadene i investeringsproposisjonen.

Mitt første spørsmål er: Hvilke andre land er like kjapt ute med en fast, ordinær innkjøpsbeslutning? Rams opp andre som er i samme situasjon

Så til mitt andre spørsmål: Man tar ikke høyde for at andre land utsetter dette, og at andre land også signaliserer at man går ut av intensjonsavtalen. Det omtales bare som en slags usikkerhet, som kompenseres ved at det sannsynligvis kan komme inn nye nasjoner som går til innkjøp. Kongressen i USA har nå en annen budsjettsituasjon, og man henviser til at man fortsatt vil ende opp med en produksjon på 3 000 enheter i tre forskjellige varianter. Hva slags begrunnelse og hva slags kvalitetssikring ligger til grunn for at man konkluderer som man gjør?

Så til mitt tredje spørsmål: Når man viser til flykjøp – i proposisjonen her en total utgift på 12,9 mrd. kr – og man understreker at det er ingen grunn til å tro at kostnaden i 2013-kroner er annerledes enn det vi har blitt informert om tidligere, hvorfor opererer man med en usikkerhetspost på nær 25 pst., altså at man har en usikkerhetspost på 3 mrd. kr? I enhver annen budsjettsammenheng i Stortinget – og jeg har ikke vært med så veldig mange år, men noen vil si for mange år – har jeg aldri opplevd maken til en så stor diversemargin i en start som dette.

Mitt fjerde spørsmål – hvis jeg får lov til å fortsette – går på utviklingen med å iverksette langtidsplanproposisjonens håndtering av Ørland og Evenes. Går utvikling og planlegging etter tidsmessig planlagt program, personellmessig planlagt program og økonomisk planlagt program?

Så til spørsmål fem …

Møtelederen: Det blir det siste i denne runden.

Ivar Kristiansen (H): Ja vel – da skal jeg lande på hjemmebane, i Bodø.

Jeg forstår at man bevilger 168 mill. kr til å flikke på rullebanen, denne gangen med et epoxyteppe. Er dette etter en sikkerhetsanbefaling, og er dette etter en anbefaling gitt av Luftfartstilsynets myndigheter? Jeg viser til at man nå i nyere tid i USA har vist til at den type dekke er forbundet med relativt stor fare. Jeg stiller spørsmål ved om det tilsier at man burde satse på denne type rullebanedekke.

Møtelederen: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen – vær så god.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Takk for det.

Jeg tror jeg skal begynne, og så skal jeg overlate ordet til direktøren for kampflyprogrammet. Jeg har bare lyst til å komme med noen betraktninger innledningsvis.

Vi er jo med i et program med en rekke andre land, og vi har vært med over lengre tid. Det er ingen endringer i de landene som er med. Selv om f.eks. Canada nå har tatt – jeg vil kalle det – en time-out, det er det de kaller det selv, for å gå noen runder med å gjøre den prosessen som vi gjorde, før nedvalget av kampfly, er de fremdeles med i kampflyprogrammet. Så vidt jeg vet, er vi land nr. 5 som bestiller fly. Det er en del andre som gjør dette parallelt med oss.

Til spørsmålet om vi på grunn av den økonomiske situasjonen som mange andre land opplever, burde tenke oss om en gang til: Det er selvfølgelig et synspunkt, men med all respekt må jeg si at jeg deler ikke det synspunktet. Selvfølgelig følger vi veldig nøye med på hva de andre landene gjør. Men det er fremdeles ikke noe som endrer på tallet, at vi kan se at ca. 3 000 fly vil bli produsert, og det er det vi forholder oss til. Om det skulle være noen endringer fra et år til et annet, er det også tatt høyde for det. Dette er jo en situasjon man må følge med på, for den økonomiske situasjonen i mange land er veldig krevende.

Det er satt av en usikkerhetspost, en usikkerhetsavsetning, og det er noe vi egentlig har snakket om hele tiden i forbindelse med kampflykjøpet. Det er mange forhold som kan komme inn, men det er ikke noe vi planlegger etter. Det er ikke en diversepost, sånn som det ble antydet, det er en usikkerhetsavsetning som skal kunne brukes dersom det skulle vise seg å være nødvendig. Ellers står vi ved de kostnadene som ble lagt frem for Stortinget i 2012.

Jeg tror jeg skal komme litt tilbake til Ørland og Bodø – forsvarssjefen kan komme tilbake til noe av det – og la sjefen for kampflyprogrammet kommentere det som går på kostnader og utviklingen i programmet. Han er tett på de andre landene som er deltakere i programmet.

Anders Melheim: Jeg skal begynne med det første spørsmålet, om partnernasjonene, og ramse opp dem.

Det er fire partnere som får fly før oss. To har fått det allerede. Det er britene og nederlenderne, henholdsvis tre til britene og to til nederlenderne – i henholdsvis 2011 og 2012. I 2014 vil Australia få to og Italia få tre. Når vi får våre første i 2015, blir vi partnerland nr. 5, etter planene. Disse planene ble bekreftet. De bekreftes formelt i styremøtene, som er to ganger i året. Undertegnede var på styremøtet uken før påske. Da ble denne leveranseplanen bekreftet. Alle nasjonene må bekrefte sine planer, og det er disse som ligger der i dag. I tillegg kan nevnes at utenom partnerne vil bl.a. Japan ha en bestilling inne allerede fra 2016. Slik sett er det bare tre nasjoner som får fly etter oss, henholdsvis Canada, Tyrkia og Danmark.

Kort om usikkerhetsavsetningen. Her er det egentlig bare å bekrefte det statsråden sa i sitt innlegg. Dette er ikke noen kronestykker man planlegger å bruke. Det er en usikkeravsetning – ikke noen kronestykker vi legger inn i de kostnadstallene vi har. Det er tidligere informert om at den totale usikkerheten for hele kostnadsrammen ligger på ca. 11 mrd. kr. Slik sett er det kun en funksjon av det omfanget vi nå har. Usikkerhetsavsetning gjelder både de fire første flyene og de første seks. En har altså en usikkerhetsavsetning på det vi totalt har gått til Stortinget med, inkludert denne proposisjonen. Det dreier seg om totalt ti fly, med tilhørende utstyr, som også er beskrevet i proposisjonen – type simulator, trening, logistikk, utstyr osv. Usikkerhetsavsetningen er en funksjon av det.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Så til Ørland og Evenes. Generalinspektøren for Luftforsvaret har nettopp lagt frem en omstillingsplan for de endringene som nå foreligger.

Jeg har lyst til bare å understreke at når det gjelder de politiske vedtakene, er det ingen endring. Det er det heller ikke fra generalinspektørens side. Det han kommer frem med, er at omstillingen er krevende. Jeg tror jeg skal gi ordet til forsvarssjefen når det gjelder akkurat det.

Harald Sunde: La meg først kommentere Ørland. Planen for utbygging av Ørland er i gang. Forsvarsbygg er i kontakt med kommunene og er i ferd med å etablere behovs- og funksjonsanalyser og skape grunnlaget for regulering og videre utbygging av Ørland.

Generalinspektøren for Luftforsvaret har utgitt sin omstillingsplan, som er drøftet og håndtert på hver av lokalitetene. La meg derfor konsentrere meg om det viktigste i denne omstillingsplanen, som gjelder forhold rundt Bodø hovedflystasjon og QRA lokalisert til Evenes. Stortingsvedtaket lokaliserte QRA-en til Evenes flystasjon. Iverksettingsbrevet fra departementet til Forsvaret beskrev en tidshorisont for denne etableringen innen 2016.

Generalinspektøren for Luftforsvaret har tilskrevet meg og pekt på tre viktige områder i sin plan som er krevende. Det ene er videreføringen av fasevedlikeholdet på Bodø hovedflystasjon. Det andre er videreføring av spesialverkstedene på Bodø hovedflystasjon. Det tredje er tiden for etablering av QRA på Evenes. Dette har vi behandlet og vurdert konsekvensene av dersom noen av forutsetningene skulle endre seg. Bekymringen ligger i at omstillingen har en risiko for tap av kompetanse ved at personell i vedlikeholdsorganisasjonen slutter. Det sier seg selv at å drifte vedlikehold på tre steder samtidig – i henhold til en slik omstillingsplan – er mer krevende enn to. Generalinspektørens bekymring er tidspunktet for etableringen av QRA på Evenes. Denne anbefalingen er framsendt til statsråden og behandles nå i Forsvarsdepartementet.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg har lyst til å understreke at jeg nettopp har fått den. Derfor har jeg ikke ferdigbehandlet den.

Det siste spørsmålet gjaldt epoxybelegget på Bodø hovedflystasjon. Siden jeg ikke er spesialist på veidekke, må jeg gi ordet til kontreadmiral Elisabeth Natvig.

Elisabeth Natvig: Takk skal du ha, statsråd.

Jeg er vel heller ikke spesialist på veidekke, men vi har fått en anbefaling fra Forsvarsbygg om å legge epoxybelegg der. Det er gode erfaringer med det, bl.a. fra Flesland og Evenes. Det er en løsning som skal være «midlertidig» i 10–15 år framover. Ut fra den kost–nytte-vurderingen som er gjort, er det en anbefalt løsning, hvor også Avinor og Bodø kommune har vært med på prosessen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Da håper jeg at jeg har svart på de fem spørsmålene fra representanten Kristiansen.

Møtelederen: Takk for det. Da gir jeg ordet til Snorre Serigstad Valen.

Snorre Serigstad Valen (SV): Takk for det, leder.

Jeg har også en del spørsmål, men de er knyttet til ulike temaer. Kanskje jeg skal ta ett tema nå og så tegne meg igjen, for å få det litt systematisert? – Takk.

Da tar jeg temaet kampfly først. Det var en dokumentar på tv for et par uker siden – «Brennpunkt» – som skapte mye oppmerksomhet og en del bekymringer hos mange. Kampflyprogrammet var veldig aktivt på sosiale medier under sendingen og svarte på mange av påstandene som kom, osv. Mye av det som ble omtalt i dokumentaren, er mindre relevant for Norge. Anskaffelsesprosessen i Canada er en helt annen, og de politiske konfliktene der er ikke nødvendigvis særlig relevante for oss. Jeg har likevel lyst til å spørre, siden det har vært en del uro.

Det første jeg lurer på, er hvilke garantier vi har for at kampflyanskaffelsen ikke blir dyrere enn antatt, om vi føler oss trygge på at kampflyene vil fungere som forutsatt, og at måloppnåelsen er den vi forutsatte da Stortinget valgte å gå for F-35.

Så lurer jeg på om forsvarsministeren kan si noe mer om gjenkjøp. I hvilken størrelsesorden kan vi forvente å få på plass gjenkjøpsavtaler? Jeg skjønner at forsvarsministeren ikke kan komme med noen tall, men hvor er det vi legger oss her? Det vil jeg gjerne vite.

Til slutt – det er vel kanskje mest naturlig at forsvarssjefen svarer her. Under behandlingen av langtidsplanen i fjor ble det klart at vi tar en større del av anskaffelseskostnadene over Forsvarets budsjett enn det Forsvaret selv kanskje kunne ha tenkt seg. Noe av rasjonale bak dette er at flyet, om det fungerer som antatt, dekker en del kapasiteter som våre kampfly tidligere ikke har gjort. Kunne vi få noen kommentarer til det? Hvilke funksjoner i det norske forsvaret er det F-35 skal fylle som F-16 ikke har gjort? Er det grunn til å tro at det fortsatt vil være tilfellet når vi får flyet ferdig levert og ferdig utviklet?

Møtelederen: Takk for det. Da gir jeg igjen ordet til forsvarsministeren.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Kanskje jeg skal begynne med å kommentere «Brennpunkt»-dokumentaren. Det var en dokumentar som vi fikk mulighet til å se igjennom på forhånd, og som vi egentlig ikke kjente oss veldig igjen i når det gjaldt realiteter. Derfor var det – for å si det veldig diplomatisk – nødvendig å korrigere en del av de påstandene som kom. Det hadde jeg fått noe anledning til, men jeg hadde ikke sett dokumentaren da jeg kommenterte det.

Blant annet brukte man der en dokumentar fra Canada – store deler av programmet var tatt fra den. Jeg vet ikke om Anders Melheim vil kommentere det mer?

Anders Melheim: Jeg kan bare kommentere at vi har hatt en vesentlig annerledes – som du selv også påpeker – nedvalgsprosess enn det Canada har hatt.

Jeg har i løpet av programmet også hatt dialog med Canada og min kanadiske kollega. De har også henvendt seg til Norge og fått en del støtte i den prosessen de nå er inne i – sett hen til hvordan vi har gjort nedvalgsprosessen, og tatt med seg en god del av det inn i sitt arbeid.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: La meg bare si litt om den. Da vi gjorde den nedvalgsprosessen i min forrige periode som forsvarsminister, var vi veldig nøye på at det var en prosess som vi måtte dokumentere til punkt og prikke, nettopp fordi vi var nokså sikre på at et så stort kjøp og en så stor investering ville det kunne bli stilt spørsmål om i ettertid. Nettopp derfor har det jo vært ekstern kvalitetssikring etter hver eneste prosess i kampflyprogrammet. Alle prosesser som har vært tatt, har vært kvalitetssikret, så i alle disse tingene vil jeg si at vi har hatt en prosess som vi absolutt står inne for. Det har jeg også lyst til å understreke i forhold til det Brennpunkt-programmet.

Så til spørsmålet om det blir dyrere enn antatt. Vi har ingen grunn i dag til å se at det skal bli dyrere enn det som er sagt til Stortinget i 2012, og de beregningene som er kommet frem der. Det er altså ingen ting som tilsier det. Så vil jeg si at Stortinget selv har skaffet seg ganske godt handlingsrom her. For vi har ikke bestilt 52 fly en bloc som så skal leveres. Vi har sagt at det er det vi skal ha, og det er det vi skal ta høyde for, men Stortinget skal jo år for år gi denne fullmakten til bestilling. Så jeg vil si at Stortinget har skaffet seg ganske god kontroll med hele denne prosessen.

Når det gjelder gjenkjøp, må jeg si at ambisjonene våre er store. For nettopp den ammunisjonen som produseres på Nammo, er det flere som er interessert i. Men det er vel også litt naturlig at man ikke går til bestilling før man ser at alt er der og fungerer. Når det gjelder JSM, er det selvfølgelig også noe vi har veldig store ambisjoner om at flere land skal kunne ta i bruk. Jeg har da lyst til å referere det den forrige amerikanske forsvarsministeren sa til meg. Det var nettopp det at USA ville støtte oss i å få til den integrasjonen som vi nå har fått støtte av i styret i programmet, nettopp fordi, som han sa, at flere land skal kunne ta i bruk dette missilet. Vi merker at det er stor oppmerksomhet rundt det og stor interesse for det – både JSM og NSM – og det er jo bra for industrien.

Jeg vet ikke om du har noe mer til disse første punktene?

Anders Melheim: Jeg kan kanskje kommentere spørsmålet om flyet vil virke. Det kommer jo fram mange påstander, ordet «papirfly» og en del andre ting. Bare for å understreke det, så sitter vi veldig tett på programmet. Fra høsten av vil vi ha ti norske som sitter inne i programmet i USA, og vi følger utviklingen både på kapasiteter og hva vi skal forvente. Vi har jo norske krav inn i programmet, og de følges nøye av oss hele veien, og vi har ingen indikasjoner på at ikke de norske kravene vil være på de flyene vi får levert på Ørland i 2017. Flyene har i dag 6 000 timer i lufta, og etter restruktureringen i 2010 viser man nå en framdrift på testpunktene – både på flygning og hva de skal gjennomføre i testprogrammet sitt – som faktisk ligger foran testprogrammet. Så sånn sett er det i veldig god rute med tanke på at dette flyet vil virke og være der til å kunne gjøre det det skal gjøre allerede fra 2017, når vi begynner å trene og øve med dem på Ørland.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Så kan forsvarssjefen svare på de neste spørsmålene.

Harald Sunde: Når det gjelder den første delen – hvilken rolle dette flyet fyller ut over den kapasitet vi i dag har med F-16 – er det definert i grunnlaget for flyvalget. Dette er jo en helt annen generasjon kampfly, som er et kampsystem for hele Forsvaret på tvers av alle forsvarsgrener. Det er vel egnet til støtte til landoperasjoner, luft-luftoperasjoner og luft-overflate – altså støtte til sjøoperasjoner. I tillegg til dette har den nye sensorer, og den har et kommunikasjonssystem som ligger i framtiden og er en kapasitet vi ikke kan sammenlikne med F-16. Det er en ny generasjon for framtiden.

Så var andre del av spørsmålet hvilke konsekvenser dette har hatt budsjettmessig, ved at den reelle tilleggsbevilgningen er lavere enn den forventning eller den skisserte ramme for tilleggsbevilgningene. Denne differansen er på 11,7 mrd. kr. Vi har gått igjennom hele prosjektporteføljen som ligger inne både i langtidsplanleggingen, i strukturutviklingen og de godkjente og framtidige prosjekter. Der har vi prioritert de 190 planlagte prosjektene basert på operative leveranser, personellets sikkerhet, prioriterte strukturelementer og hvilke styrkemål Nato gir oss. Ved denne gjennomgangen har vi tatt ut 11 prosjekter fordi disse prosjektene ikke lenger er tilpasset den struktur som ble vedtatt i Proposisjon 73 S for 2011–2012. Så har vi redusert ambisjonene i 19 prosjekter av tilsvarende grunn. Et godt eksempel her er jo den nye 2. bataljon til Brigade Nord, som nå får en annen type materiell, og det er 16 prosjekter som er utsatt i tid. Det dreier seg i hovedsak om å skifte ut kapasiteter hvor vi kan forlenge levetiden på materiellet noe. I sum gir dette, slik vi ser det nå, en balanse rundt denne differansen på 11,7 mrd. kr. Men jeg må understreke at 5,7 mrd. kr av dette er skjøvet ut utenfor tidshorisonten 2021.

Møtelederen: Da blir det votering straks i Stortinget. Jeg foreslår at vi avbryter her, og kommer vi tilbake hit så fort voteringen er ferdig. Da er det Tom Staahle som begynner med spørsmålene.

Høringen ble avbrutt kl.14.37.

-----

Høringen ble gjenopptatt kl. 15.10

Møtelederen: Da foreslår jeg at vi starter opp igjen. Jeg beklager den lille forsinkelsen, som skyldtes at voteringsanlegget i stortingssalen slo seg helt vrangt i dag, slik at dette tok mye lenger tid enn planlagt.

Men vi går raskt videre. Neste spørsmålsstiller er Tom Staahle, vær så god.

Tom Staahle (FrP): Takk for det, leder.

Noen har vært litt inne på de problemstillingene som jeg hadde tenkt å ta opp, men jeg har to spørsmål rundt F-35. Vi er jo forholdsvis tidlig i utviklingsfasen av dette programmet, det er fortsatt noe som skal gjøres her, og det vil sikkert også skje modifiseringer i produksjonsløpet i årene som kommer. Ser man at det vil kunne få noen konsekvenser kostnadsmessig utover de tallene som ligger i proposisjonen i dag? Det var det ene.

Det at det finnes andre partsnasjoner som utsetter tidspunktet for anskaffelsene, gjør jo at produksjonslinjen sannsynligvis også vil gå over noe lengre tid. Ser man at det vil få noen konsekvenser når det gjelder Norges rolle i dette programmet?

Så kom jeg på det tredje og siste spørsmålet, og det er egentlig en forlengelse av det som står i proposisjonen. Det er jo kjent at USA vurderer å gjøre noen reduksjoner i forsvarsbudsjettet. Det sies i proposisjonen at det er uklart i hvilken grad F-35-programmet vil bli rammet av de kuttene. Har man siden dette ble skrevet, gjort ytterligere betraktninger rundt det, og hvilke konsekvenser dette vil få for oss? Takk.

Møtelederen: Takk for det.

Da er det forsvarsminister Strøm-Erichsen, vær så god.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg kan begynne, og så kan forsvarssjefen og Anders Melheim fylle ut.

Det er for så vidt riktig at vi har vært med i utviklingsfasen av dette flyet, vi er deltakere i programmet, og vi har også bestilt fly, men, som det ble sagt her, som nummer fem. Vi er altså det femte landet som får levert, så sånn sett er vi midt i linjen. Vi har jo også presentert kostnadssykluser på flyene osv. Men hele poenget er at vi også er nødt til å bestille fly som gjør at vi har den operative kapasiteten som forsvarssjefen mener er forsvarlig i forbindelse med utfasingen av F-16. Så her er det hele tiden en balanse mellom å få operativ kapasitet på F-35 samtidig som vi faser ut F-16, og alt henger jo egentlig sammen med det.

Som jeg sa i sted, er det ingenting vi kan se nå, eller som vi er kjent med nå, som vil påvirke kostnader. Det som vil kunne påvirke kostnader, som kan gjøre det, er jo selvfølgelig hvis det skulle bli store endringer. Men per i dag er det eneste vi får av forsikringer fra USA, enten det er fra forsvarsministeren eller andre, at de følger opp det programmet. Og det som det var snakk om tidligere, at de kanskje skulle redusere produksjonen med f.eks. 10 pst. i 2013 – av 30 fly ville det vært 3 fly, og det ville ikke gitt de store utslagene.

Men man skal alltid være åpen for at det kan komme noe som vi ikke ser i dag, men vi har ikke verken grunnlag for eller kunnskap til å si noe mer om det.

Anders Melheim: Jeg kan bare fylle ut på det første spørsmålet ditt, når det gjelder modifikasjoner og dette med kostnadene. Dette er jo et begrep som ofte blir kalt «concurrency», det at du både produserer og leverer fly – denne måten å gjøre det på.

Jeg kan bare bekrefte at det siste vi fikk derifra, var formelt på styremøtet før påske, hvor alle programdirektørene var samlet. Kurvene på kostnader for både fly og motor viser at de nå går nedover i tråd med det som var forutsatt i programmet, sånn at vi har gode tall også på den siden når det gjelder dette som går på modifiseringer som skjer i utviklingsfasen fram til 2017. Takk.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Forsvarssjefen vil gjerne si noe.

Harald Sunde: Ja, to korte kommentarer.

Den ene kommentaren går på en kostnadsramme, altså 2013-kroner, på 62,6 mrd. kr. Etter at Kongressen strammet inn programmet, har vi ingen indikasjoner på at denne kostnadsrammen står i fare, slik ting ser ut nå.

Litt til det totale antall fly: Amerikanerne har jo selv en produksjon på 3 000 maskiner. En viktig forutsetning for det er jo at F-35 i det amerikanske forsvaret skal erstatte en rekke fly, ikke bare F-16 som hos oss, slik at behovet for produksjon av F-35 er størst i USA.

Møtelederen: Takk for det.

Da har jeg tegnet meg selv til noen spørsmål også. Jeg kommer til å ta dem ett etter ett, slik at jeg får et svar etter hvert spørsmål.

Bare for å få det klart – for nå er det flere som har vært inne på anskaffelsesprosessen, prisen og tida – statsråden er altså helt klar på at den norske anskaffelsen er i rute, og at den er innenfor de kostnadsberegningene som tidligere er satt? Jeg ber bare om en bekreftelse på det.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ja, vi har ikke noen andre opplysninger enn det som ble gitt til Stortinget for ett år siden, og det som står i proposisjonen her når det gjelder kostnader og hva de inkluderer. Vi har ikke grunnlag for å si noe annet enn det.

Møtelederen: Så da tolker jeg det som et ja – alt er i rute, og alt er innenfor de rammene som er gitt?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Vi har verken hørt, sett eller lest annet, så med den kunnskap vi har per i dag, har vi ikke noe grunnlag for å si at det er endringer i disse kostnadene. Dette er jo noe som vi også følger opp, som Anders Melheim sa, fra rett før påske.

Møtelederen: Da tolker jeg det som en bekreftelse.

Jeg vil også bare spørre: Deler Finansdepartementet den oppfatning at vi nå kjøper oss inn på riktig tidspunkt?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er jo Forsvarsdepartementet som har hatt ansvar for kampflyanskaffelsen i utgangspunktet, og som også har en mening om når vi må få disse kampflyene for å få dem til riktig tid i forbindelse med utfasing av F-16.

Finansdepartementet har jo hele tiden vært inne i denne prosessen, også når vi har hatt ekstern kvalitetssikring. Jeg vet ikke om forsvarssjefen eller Anders Melheim vil si litt om akkurat det?

Anders Melheim: Ja, jeg kan bare si at i forkant av og fram til proposisjonen, har det vært gode dialoger. Vi har tett dialog også med Finansdepartementet, og det er simulert ulike typer anskaffelsesløsninger. Det har også vi fra departementet gjort mange ganger. Den anskaffelsesplanen vi nå har kommet ned på, er vurdert ut fra både økonomi og ut fra – kanskje det viktigste – operative hensyn, utfasing av F-16, omstilling i Luftforsvaret, osv. Den totaliteten er grunnen til at vi har kommet fram til den anskaffelsesplanen.

Det finnes anskaffelsesplaner som rent kronemessig kan slå ut annerledes. Anskaffelsen lå opprinnelig, tilbake i tid, på tolv fly hvert år, og det å trekke denne anskaffelsen noe ut i tid, er også en fordyrelse, som det også er opplyst om. Men det er klart at når det gjelder både økonomi, operative forhold, utfasing av F-16, omstilling i Luftforsvaret – alt dette sett under ett – er dette det mest optimale, og det er presentert for Finansdepartementet.

Møtelederen: Så da tolker jeg det dit hen at Finansdepartementet også syns det å framskynde anskaffelsen av den første hovedbolken er den beste løsninga?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det vil jeg svare på. Dette er jo en sak som vi har behandlet i regjeringen, og som regjeringen vil legge frem for Stortinget. Dette er jo noe vi står bak, og når regjeringen står bak det, står også Finansdepartementet bak det.

Det har hele tiden vært problematisert at det ville gjøre selve anskaffelsen noe dyrere, men her er det så mange andre faktorer som også skal inn, opplæring av piloter, utfasing av F-16 osv., og ikke minst hensyn til resten av Forsvaret, at vi skal kunne ha en frihet til også å bruke penger på investeringsbudsjettet til andre formål enn kampfly. Derfor er denne planen lagt. Det er mange hensyn som er tatt, og dette er det som regjeringen har besluttet.

Møtelederen: Da har jeg også et spørsmål til forsvarssjefen: Medfører det riktighet at Generalinspektøren for Luftforsvaret har anbefalt at Bodø beholder QRA-en ut F-16s levetid?

Harald Sunde: Som en del av brevet fra Generalinspektøren for Luftforsvaret, anbefaler han videreføring av QRA på Bodø utover 2016, og videreføring av fasevedlikehold og spesialverksteder på Bodø.

Møtelederen: Hvordan vurderer forsvarssjefen den løsninga rent faglig?

Harald Sunde: Det reduserer den usikkerhet som vi lever med når det gjelder tap av kompetanse på vedlikeholdssiden.

Møtelederen: Da har jeg et siste spørsmål som er knyttet til et helt annet tema, nemlig spesialstyrkene, som vi for så vidt ikke har vært så mye inne på ennå.

Jeg vil gjerne at forsvarssjefen utdyper noe hva han mener er de største operative gevinstene man kan vinne ved å gjøre relativt store omorganiseringer av spesialstyrkemiljøet?

Harald Sunde: La meg først si at gjennom Proposisjon 73 S og den videre utviklingen av Forsvaret er det viktig at vi har ett forsvar, og det betyr at vi har et utviklet og moderne forsvar som er knyttet sammen i nettverk. Det betyr at de kapasiteter vi stiller, går på tvers av forsvarsgrener og domener, sånn som sjøoperasjoner, landoperasjoner, luftoperasjoner, og vi har derfor også etablert et cyberforsvar. Denne kompetansen må derfor sys sammen slik at vi for framtiden har en mest og best mulig utvikling av de kapasiteter vi trenger. Dette har vi gjort i cyberforsvaret, dette har vi gjort i FLO, dette har vi gjort i Forsvarets sanitet, og anbefalingen går på å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å ha en enhetlig styrkeproduksjon, for å ha en materiellanskaffelse hvor vi får mest mulig ut av både materiellanskaffelsene, av teknikk, taktikk og operasjoner, av økonomi, en bedre økonomisk styring gjennom egne budsjetter og rapporteringsansvar, gjennom like sikkerhetsbestemmelser for å ivareta personellets sikkerhet og rammer og gi synergier i dette.

Spesialstyrker i dag kalles fullspekter spesialstyrker. Det betyr at en landavdeling også trenger maritime innslag og vice versa. Dette vil sikre at vi kan utvikle et kompetansenivå i våre særdeles gode spesialstyrker også i tiden foran oss.

Møtelederen: Dette er bare et oppfølgingsspørsmål til forsvarsministeren. I proposisjonen er det jo veldig overfladisk behandlet hvilke konsekvenser dette vil få, altså både de økonomisk-administrative konsekvensene og hvordan tilknytningen til forsvarsgrenene vil være når man får et felles ledelseselement osv. Kan forsvarsministeren utdype nærmere både hvilken beredskap MJK er tenkt satt på, hvilken fordeling det skal være mellom FSK og MJK, og hvilken økonomisk beregning ligger til grunn for det som nå gjøres?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vil komme med en kommentar, og det er å være veldig presis på at det er én felles virksomhetsledelse dette dreier seg om, slik at jeg vil ikke si at det er en stor omorganisering. Det er et tydelig uttrykk for at vi satser på spesialstyrkene og kommer til å satse på spesialstyrkene og spesialstyrkemiljøene fremover. Det er det første.

Likeledes skal vi utvikle det som er den spisseste kapasiteten vi har i Forsvaret, som også forsvarssjefen sa, men når det gjelder detaljene om hvordan denne beredskapen skal legges opp, tror jeg forsvarssjefen må komme tilbake til det.

Når det gjelder den tilknytningen vi skal ha til forsvarsgrenene, vil jeg si at det er nettopp derfor det er særdeles viktig å bygge nye fasiliteter til MJK på Haakonsvern. De er veldig avhengig av å være i nærheten av Sjøforsvaret, slik at den nærheten og det samvirket med Sjøforsvaret som de har i dag, er helt avgjørende, og kanskje de trenger det mer enn egentlig FSK trenger sin tilknytning til Hæren.

Men begge trenger dette samvirket, fordi en del av beredskapen for begge nettopp dreier seg om beredskapen på sjøen. Så jeg tror forsvarssjefen skal få si litt mer om hvordan vi tenker oss denne beredskapen. Når det gjelder kostnadene, vil vi komme tilbake til det i forbindelse med budsjettet.

Møtelederen: Jeg bare spør: Beredskapen skal gjelde fra 1. august?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ja.

Møtelederen: Ok. Det er da i dette budsjettåret?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ja.

Møtelederen: Nettopp.

Harald Sunde: Beredskap er den kapasitet avdelingen har, og da satt på en kort tilgjengelighet slik at den kan komme til å settes inn i både militære operasjoner og håndhevelsesbistand til politiet. Det som er viktig, er at vi utvikler kapasiteten til alle våre spesialstyrker slik at vi kan løse både militære oppgaver og håndhevelsesbistand til politiet i et bredere omfang enn hva vi gjør i dag.

Operasjonen i Afghanistan har utviklet spesialstyrkene og spesialstyrekoperasjoner betydelig. Derfor har også spesialstyrker fra Hæren og Sjøforsvaret operert i Afghanistan. Tilsvarende ble det i 1982 gitt en oppgave til Forsvarets spesialkommando om håndhevelsesbistand til politiet i offshore-/oljeinfrastrukturen langs land. Siden den gang har dette økt i omfang både på land og ute i sjøen. Ved å gi alle spesialstyrkene både beredskap og utviklet kapasitet til å løse disse oppgavene, vil vi ha en bedre beredskap, vi vil ha flere til å støtte politiet dersom noe skulle skje i terrorsammenheng i olje- og gassinfrastrukturen, vi kan håndtere beredskap knyttet til avdelingene i et bredere spekter, og vi har flere spesialstyrker som kan løse disse oppgavene.

Møtelederen: Takk for det.

Da er det Sverre Myrli.

Sverre Myrli (A): Jeg har også et spørsmål om spesialstyrkene. For å si det – uten å overdrive – vakte det litt støy. Det var litt støy underveis i denne prosessen, og vi fikk en god del henvendelser også her på huset. Med den løsningen som nå ligger her, og som det er redegjort for i proposisjonen, har jeg et spørsmål til forsvarssjefen: Er det nå – jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg – ro i rekkene, er det nå en modell som forsvarssjefen oppfatter at det er aksept og forståelse for i Forsvaret, som presenteres?

Spørsmål nr. 2: Så vidt jeg kan skjønne – muligens med forbehold for at alle nynorskorda i proposisjonen ikke er helt klargjørende for meg – så forstår jeg at den nye sjefen skal bli en sjef på det som vel på forsvarsspråket kalles nivå 2, altså en egen sjef under forsvarssjefen, på samme nivå som generalinspektørene. Spørsmålet mitt er: Har det vært vurdert om sjefen i stedet for å ligge under forsvarssjefen og forsvarsstaben bør ligge under Forsvarets operative hovedkvarter, FOH?

Møtelederen: Takk for det – Harald Sunde.

Harald Sunde: Dette er en god faglig løsning. Løsningen er utredet av fjerde avdeling i Forsvarsdepartementet, under rollen som langtidsplanleggingsavdeling for Forsvaret. Prosessen har vært inkluderende, og selve prosessen er drøftet med arbeidstakerorganisasjonene, og de har vært med i hele prosessen. Det har vi også fått en skriftlig tilbakemelding på.

Alle beslutningspunktene gjennom denne utredningen er blitt fattet i Forsvarets ledergruppe, hvor både generalinspektørene og de andre nivå 2-sjefene sitter, inklusiv fagsjefene i Forsvarsstaben. Dette er den beste faglige anbefaling vi kan komme med for å utvikle spesialstyrkene til morgendagens krav.

Spesialstyrkene i Norge er svært gode. Spesialstyrkene høster stor anerkjennelse fra våre allierte samarbeidspartnere, og de har et kompetansenivå som overskrider det kompetansenivået som finnes i den enkelte forsvarsgren. Hærens spesialstyrker trenger maritim kompetanse. Det høstes fra Sjøforsvaret. Sjøforsvarets spesialstyrker trenger landkompetanse, både i de spesialgrener som finnes i Hæren, slik som operasjoner i tettbebyggelse på land, framrykking etc. For at disse spesialstyrkene kan utvikle seg i framtiden, trenger de en overordnet ledelse, slik at denne kompetansen kan videreutvikles for morgendagen.

Det må ikke herske tvil om at Marinejegerkommandoen skal være i Bergen. Det må ikke herske tvil om at Forsvarets spesialkommando skal være på Rena. På Rena er det investert flere milliarder kroner i infrastruktur til disse, og nå investerer vi ytterligere til bygg og anlegg for Marinejegerkommandoen i Bergen. Grunnen til at det ikke er gjort tidligere, er at det er fattet vedtak om at Marinejegerkommandoen nå er på to steder: Haakonsvern og Ramsund. Tidligere var Marinejegerkommandoen kun i Ramsund, med en mindre del i Bergen.

Det er ingen som skal trekke denne kompetansen bort fra verken Hæren eller Sjøforsvaret. Vi skal videreutvikle denne kapasiteten, slik at den blir enda bedre for militære operasjoner og for støtte til det sivile samfunn gjennom håndhevelsesbistand til politiet.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg har bare lyst til å legge til akkurat når det gjelder prosessen: Etter at jeg fikk anbefalingen fra forsvarssjefen, har jeg hatt flere møter med ledelsen for de to spesialavdelingene, og også med tillitsvalgte har jeg hatt flere møter. Så jeg vil si at vi har hatt en veldig grundig prosess også etter at denne saken har kommet til departementet.

Så har jeg lyst til også å understreke dette med beredskapen: Når vi øker beredskapen med Marinejegerkommandoen, gir det oss en helt annen fleksibilitet i forhold til å ha en tilstedeværelse i Bergen, og også å utvikle bedre kapasitet i Nord-Norge, ikke nødvendigvis ved å endre på det som er utdanningen i dag, for den skal være i Ramsund, sånn som deler av utdanningen til marinejegerne, men det gir oss noen perspektiver på sikt både i forhold til Evenes og det å se de ulike styrkene i nord, slik som det også er omtalt i langtidsplanen.

Harald Sunde: Hvis jeg kan føye til – jeg beklager at jeg ikke svarte på representanten Myrlis spørsmål om å legge denne ledelsen under Forsvarets operative hovedkvarter: Denne ledelsen skal stå for budsjett og resultatstyring av denne virksomheten og synliggjøre og kunne muliggjøre prioritering av denne styrken. Det betyr styrkeproduksjon, teknikk, taktikk, operasjoner, materiell, sikkerhet, økonomi og synergier. Denne styrkeproduksjonen ligger altså på dette 2. nivå – DIF-nivå – slik som sjef Cyber, generalinspektører, sjef FLO, sjef Forsvarets sanitet.

Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter er styrkebruker. Når vi løser et konkret operativt oppdrag, gis styrkene til sjef FOH. Sjef FOH har ikke økonomisk styringsansvar eller kompetanse til videreutvikling av disse kapasitetene i egen organisasjon.

Rent kommando- og kontrollmessig er det de samme regler for spesialstyrker som for alle andre styrker. De gis til sjef FOH.

Møtelederen: Jeg vil bare forsikre meg om at jeg oppfattet statsråden riktig når hun sa at spørsmålet om marinejegerne og Ramsund også gir muligheter på Evenes.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg trodde forsvarssjefen ville kommentere det med den arktiske innsatsstyrken, men vi kan komme tilbake til det.

Det er klart at vi ser for oss at det ikke vil være behov for mindre beredskap i fremtiden, det vil være behov for mer beredskap. Det vil være behov for å ha en bevissthet i forhold til å ha denne type beredskap på et eller annet nivå også i Nord-Norge. Det at vi har den tilstedeværelsen på Ramsund som er i dag, det at vi kommer til å få Evenes som QRA for F-35, at vi har en kystjegerkommando i Harstad, gir også en mulighet til å se på en samlet form for beredskap – ikke ved å flytte på noen, men ved å tenke hvordan vi også skal kunne ha en best mulig beredskap i nord.

Møtelederen: Da er det Laila Gustavsen.

Laila Gustavsen (A): Jeg skal tilbake til kampflyprogrammet – det blir litt springende spørsmålsstilling her. Vi vet at kronprinsen i dag er og besøker Lockheed Martin som en del av Team Norge, det har vi fått med oss. Men det var ikke det som var poenget.

Du snakket om i stad, forsvarsminister, at vi bestiller fly som land nr. 5. Så har vi jobbet veldig mye fra norsk side rundt integrering av JSM, og der er vel status, som det står i proposisjonen, at partnerlandene nå har akseptert at JSM på en måte blir «standardvåpen» på F-35. Spørsmålet mitt er egentlig hvor mange av de fem landene som har bestilt fly, som også har bestilt våpen, og da mener jeg ikke nødvendigvis norsk. Har de tatt stilling til en type våpen på flyet? Og når i tilfelle skal de bestemme seg for det?

Det andre går på industrikontrakter. Det står i proposisjonen at det er til nå inngått kontrakter til en verdi av om lag 2,2 mrd. kr. Så vet vi at ambisjonen i hele levetiden for programmet er 60–70 mrd. kr. Hvordan vil forsvarsministeren karakterisere den summen i forhold til målsettingen, hvis du skjønner hva jeg mener. Er vi i rute i forhold til det antall kontrakter som er ute, som vi konkurrerer om? Hvordan vil dere si norsk industri klarer seg i konkurransen om de helt konkrete oppdragene sett i lys av de to summene 60 mrd. kr og 2,2 mrd. kr?

Møtelederen: Forsvarsminister Strøm-Erichsen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg skal begynne.

Det som er veldig gledelig, er at vi har kommet inn i forhold til dette integreringsløpet når det gjelder JSM. Det er usedvanlig viktig at vi klarer å få plass i programmets utviklingsfase for å få denne integrasjonen til. Det er helt avgjørende for at både vi og andre skal kunne bruke våpnene sånn som vi ønsker, og sånn som spesifikasjonen er.

Så når det gjelder industrikontraktene, er det slik at noe vil utløse veldig mye penger, og det som vil utløse den største verdien, er ammunisjon fra Nammo og fra Kongsberg. Kanskje Anders Melheim kan si mer om hvordan vi ligger i rute, særlig om hvordan de andre landene har bestilt. Mitt inntrykk er, vil jeg si, at det er svært stor interesse for de norske våpnene. Men her må man jo jobbe. Det er ingenting her som kommer flytende på en fjøl. Her må man virkelig fortsette å jobbe for å få til disse kontraktene.

Men kanskje Anders Melheim vil si litt mer om akkurat det?

Anders Melheim: Jeg kan utdype litt sånn sett og ta det siste spørsmålet ditt i forhold til disse industrikontraktene. Det jobbes ganske iherdig fortløpende med dette. Det er klart at vi har fått 2,2 mrd. kr i dag, for så vidt uten at man formelt har endelig tegnet hovedkontrakten på noe fly ennå, og det er jo et bra resultat i så måte. Det er høye ambisjoner på det. Den tilbakemelding vi får om norsk industri, er veldig positiv i forhold til den kvalitet Norge leverer på bred front. Det nevnes også som regel både Kongsberg og Nammo.

For å ta det siste, i forhold til APEX-ammunisjonen, er det andre nasjoner. Sågar som når vi melder inn, hver nasjon, hva vi har av krav, er det også andre nasjoner, bl.a. Australia, som har sagt et «must have» – det var meldt inn et krav om at de skal ha APEX på sine. Vi har lyktes – de er ett hakk foran i forhold til utviklingen, de er inne i utviklingsfasen. Det betyr at hvis det løpet går, vil den innen utgangen av 2017 være tilgjengelig og kvalifisert for kjøp. Da vil det faktisk være andre nasjoner som kanskje sågar kjøper den før vi kjøper den selv. Det er stor interesse for den ammunisjonen som produseres av Nammo på Raufoss.

Hva gjelder ditt første spørsmål, for å ta det, i forhold til JSM, og som statsråden understreket, den viktige milepælen vi nådde nå før påske for å få den plassen for integrasjonen: Det er klart at våpenpakkene til alle landene, og også Norge, når de store beløpene på våpenanskaffelsen kommer, kommer helt i slutten av perioden, og det gjør den for alle land. Sånn sett har ikke de noen formell forpliktelse i dag, og det er ingen nasjoner som sånn sett har forpliktet sitt system og gått fram og sagt at vi skal ha den. Men det er stor interesse også for den.

Jeg kan nevne spesielt Australia, som har vært veldig interessert i JSM. Våre folk, både på myndighetssiden og ikke minst fra Kongsberg, var ikke for lenge siden i Australia og la fram tekniske presentasjoner osv. Det er stor interesse fra min australske kollega med hensyn til videre utvikling på JSM, uten at man på en måte har «signet» seg opp og lagt inn i programmet at man har en kjøpsbit på den. Men det er veldig positivt, det vi ser.

Møtelederen: Da er det Eva Kristin Hansen.

Eva Kristin Hansen (A): For å gjøre dette enda mer springende vil jeg tilbake til spesialstyrkene. Det var jo, som Sverre Myrli også var inne på, litt uro og støy rundt den prosessen, så jeg har lyst til å stille noen spørsmål til omstendighetene. For det er vel kjent at forsvarssjefen opprinnelig ønsket en sammenslåing, og at han anbefalte at spesialstyrkene skulle organiseres som en DIF, men uten et eget kapittelansvar, og at det ble anbefalt at man ikke skulle ha et eget kapittel fordi det ville begrense handlefriheten. Og da antar jeg at det er forsvarssjefens handlefrihet det er snakk om. Da er spørsmålet mitt, som jeg gjerne ønsker svar på: Synes forsvarssjefen det er krevende at Stortinget har denne type oppsyn med denne type saker?

Så har jeg litt lyst til å gå tilbake til den organiseringen som nå foreslås, og som ligger i proposisjonen. Jeg hører det forsvarssjefen sier om at det har vært en god prosess, og at det er ro i rekkene nå, men jeg mener å merke at det er litt uro rundt særlig det med løsrivelsen fra forsvarsgrenene, spesielt kanskje fra Marinejegerkommandoen i forhold til Sjøforsvaret. Har forsvarssjefen noen forståelse for denne uroen, eller mener han at det er tatt helt ut av løse lufta og er ubegrunnet?

Møtelederen: Sunde.

Harald Sunde: Vi har lang erfaring med omstilling i Forsvaret. Og omstilling er krevende fordi det betyr endring. Endring betyr også usikkerhet for arbeidssted og arbeidsplass osv. Jeg har selv, etter å ha hatt et allmøte med marinejegerne, gått tilbake til ledergruppen og kommet med et tilleggsråd, nettopp for å imøtekomme en stor bekymring ved Marinejegerkommandoen, at en endring av organisasjonen ville medføre kompetanse- og personelltap. Det tåler vi ikke nå, for landet trenger en robust kapasitet hos spesialstyrkene og en robust kapasitet til å komme på beredskap og med håndhevelsesbistand.

Det medfører feil at forsvarssjefen noensinne ikke ønsker å etablere et kapittel på DIF-nivå. Tvert imot er jo en av årsakene til å etablere et virksomhetsområde nettopp å synliggjøre budsjett og kostnader til spesialstyrkene i stedet for å ha de kostnadene inn i en forsvarsgrens budsjetter og være med på en intern konkurranse om pengene i forsvarsgrenene.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vil føye til litt.

Hvorfor gjør vi dette? For det er klart at det er flere måter å organisere det på. Hva oppnår man egentlig? Og hva er på en måte hensikten?

Jeg tenker at det som er viktig, er at vi fremdeles kan la de to miljøene utvikle seg med sitt særpreg. Men når vi skal ha begge miljøene på nasjonal beredskap, er det faktisk noen ting på systemnivå som må være felles. Det går også på utviklingen og prioriteringen av de to styrkene. For det er ikke gitt at man i to ulike forsvarsgrener prioriterer spesialstyrkene sine likt. Det har vi sett også historisk. Så dette er egentlig en prioritering for å få spesialstyrkene opp på et enda høyere nivå enn de er i dag, ikke minst for at vi skal kunne være helt trygge på at når vi setter dem på nasjonal beredskap, vet vi hva vi får, enten det er marinejegerne som er der, eller det er FSK.

Møtelederen: Da har vi vært igjennom alle som ønsket ordet én gang, og vi er nå på runde to. Jeg ber om at vi stiller relativt korte og konsise spørsmål, så vi rekker igjennom også dem som ønsker spørsmål i annen runde. Vi begynner med Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H): Jeg skal prøve å være kort. Jeg prøver å sammenholde informasjonen. Det er fjerde året vi sitter med samme tema, den tyngste investeringen i Fastlands-Norges historie gjennom tidene, og jeg har sett hvordan informasjonen har endret karakter. De samme adjektiv går på mange måter igjen, at vi er i rute, at kostnadene ligger fast osv., men tidsmessig har ting forskjøvet seg. Vi er i dag i den situasjonen at det hittil i planprogrammet er bestilt ti fly til sammen. Norge kommer nå med en bestilling på seks nye. Konklusjonen er nå at tallet 3 000 ligger fast.

Jeg sammenholder også dokumenter fra første runde med hensyn til industrikontrakter. Informasjon som gis i dag, er at alt ligger fast, at alt går som planlagt, at veien videre er åpen for JSM. Dette er sitater fra statsråden i dag. Skurrer det ikke litt når det også i proposisjonen på side 7 står:

«Arbeidet med å få på plass ei deling av kostnadane for integreringa av JSM med andre nasjonar, har vist seg svært vanskeleg.»

På side 8 står det:

«Det er generelt sett vanskeleg for norsk industri å få tilgang til den amerikanske marknaden for forsvarsmateriell.»

Sammenholdt med den informasjonen vi fikk for vel tre år siden, skulle vi ikke i dag ligge på vel 2 mrd. kr i kontrakter, og vi skulle vel ikke være blant de fremste i klassen på bestilling. Og skulle ikke den totale bestilling og prosedyreutvikling ha vært langt lengre kommet enn at vi ligger blant de fremste i klassen på bestilling av fly, og at man nå har en portefølje på 10–15 totale bestillinger av fly, eksklusiv treningsfly?

Møtelederen: Strøm-Erichsen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Når jeg sier at veien ligger åpen – jeg vet ikke om jeg har brukt det uttrykket, at veien ligger åpen. For jeg sa nettopp at det er klart at det er hardt arbeid som må til for at vi skal lykkes med disse industrikontraktene. Men det som er det positive i det, er nettopp det at det er stor interesse fra mange av de andre partnerlandene når det gjelder våpensystemene, både APEX-ammunisjon og JSM. Men det betyr ikke at noe kommer av seg selv. Det er det ingenting som gjør i dette programmet. Det har det ikke gjort i F-16-programmet. Men det har vist seg over tid at i F-16-programmet har gjenkjøp eller industrikontrakter kommet veldig godt ut.

Så er potensialet vårt veldig høyt. Det er selvfølgelig avhengig av de selskapene som står her og skal selge, altså både Kongsberg og Nammo. Men det som er viktig for oss å gjøre på myndighetsnivå, er nettopp å sørge for at vi får den integrasjonen i flyet, for det er jo faktisk fysisk tilpasning, og det er integrasjon som er både lang og komplisert. Det at vi har fått det inn på et så tidlig tidspunkt at når vi forventer å ha full operativ kapasitet på F-35, har vi det i henhold til den planen vi selv har lagt, er positivt, ikke minst i forhold til det potensialet som både Kongsberg og Nammo har for å få solgt sine strålende produkter.

Så er det også sånn at det er en fase igjen – og det beskriver vi også i proposisjonen – når det gjelder utvikling på JSM, og vi har også sagt at dette kommer vi tilbake til Stortinget med. For her hadde selvfølgelig det mest ideelle vært å få mange med seg i forhold til utviklingen. Det jobber vi med. Det har vi så langt ikke fått, som vi har sagt, men det jobber vi med, og det vil vi komme tilbake til Stortinget med. Jeg vet ikke om Melheim har noe mer å legge til?

Anders Melheim: Jeg kan bare ta en helt konkret sak i forhold til det med 2,2 mrd. kr. Det er jo også litt avhengig av hvor mange fly som produseres, og per i dag er vi på et relativt lavt produsert antall fly per år, ca. 30. Det er klart at dette tallet vil også få en konsekvens når man øker produksjonen hvert år. Opptrappingen av produksjonen kommer litt lenger ut, og da vil også dette tallet sånn sett skyte mer fart, hvis de norske bedriftene fortsatt er med og har konkurrert seg til dette gjennom dette «best value»-prinsippet. Så det er også en konsekvens av at det er lavere produksjon nå enn vi vil ha senere.

Møtelederen: Takk for det. Da er det Tom Staahle.

Tom Staahle (FrP): Jeg vil gå tilbake til Forsvarets spesialstyrker. Nå er vi i den uheldige situasjon at jeg har mange spørsmål og det er knapt med tid, så jeg bare varsler om at vi kommer til å sende inn skriftlige spørsmål også rundt dette temaet.

Men jeg har i hvert fall to konkrete spørsmål som jeg vil ha svar på nå i dag. Det første er bl.a. det representanten Myrli var inne på, dette med den støyen som oppsto ved første korsvei rundt det å samle disse to enhetene. Er det slik å forstå at den organisering som nå foreslås, egentlig bare er et steg på veien mot det forsvarssjefen opprinnelig ønsket? Det er nesten slik jeg leser det. Og i forlengelse av det: Hvis intensjonen med å opprette et eget virksomhetsområde er å synkronisere enhetene med hensyn til anskaffelser etc., etc., men at disse to enhetene allikevel skal være separate – sånn som det sies i proposisjonen – hvilke reelle synergier ser forsvarssjefen for seg både kostnadsmessig og personellmessig, og hvordan kan man eventuelt utnytte de besparelsene til nytt personell?

Møtelederen: Sunde.

Harald Sunde: La meg først kommentere den støyen som har vært. Under utredningen har det vært utredet ulike alternativer. Et av alternativene var å fortsette slik som i dag. Det andre alternativet var å dele dette i to domener – i et rent sjø og et rent land. Det tredje var å bruke kompetanse i alle forsvarsgrenene og få dette inn i et virksomhetsområde.

Dette nedvalget ble tatt av Forsvarets ledergruppe, basert på solide utredninger, og valget falt på å etablere et virksomhetsområde for nettopp å kunne få en synergi av all den kompetanse som trengs for å utvikle spesialstyrkene inn i framtiden.

Underveis var det en bekymring for, og det oppsto en forståelse for, at avdelingene fysisk skulle slås sammen – og da på Rena. Det medfører ikke riktighet. Et av alternativene, som ble forkastet underveis, var å se på en ytterligere synergi som lå i å bygge Marinejegerkommandoen i Horten – Hæren på Rena, Etterretningstjenesten, C-130, helikopteret, ligger i et nærområde. Dette alternativet ble forkastet fordi det brakte for stor avstand til den maritime kapasiteten. Derfor ligger dette fast, at det er to taktiske avdelinger – en avdeling, Marinejegerkommandoen ved Haakonsvern og Ramsund, og Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando på Rena.

Det viktige er å kunne legge forholdene til rette, slik at kompetanse, kapasitet og videre utvikling skjer, slik at disse avdelingene også kan virke sammen i oppdrag. Det betyr at man må ha enhetlig kompetanse. Man må kunne utvikle og drive de samme teknikkene. Men man tar – når man utvikler disse – også selvfølgelig det beste fra hver av avdelingene. På den måten kan vi komme oss videre.

Spesialstyrkene er i økonomisk balanse. Dette betyr at det ikke er snakk om å rasjonalisere for å spare, men for å bygge en bedre operativ kapasitet.

Møtelederen: Takk for det.

Da har jeg tegnet meg selv til et spørsmål til slutt også. Jeg har i hvert fall ikke registrert flere, så da antar jeg at det er det siste spørsmålet.

Programvareutviklingen av F-35 er jo av mange framhevet som den største gjenstående risikoen, og det er mange elementer der som man for så vidt kunne nevne. Men jeg vil i denne sammenheng i utgangspunktet bare spørre om to ting. Det ene er knyttet til initiell operativ evne.

I USA skulle jo F-35 opprinnelig ha en initiell operativ evne i 2011. Så sier ikke lenger det amerikanske forsvarsdepartementet nå noe om når den skal være. Spørsmålet er om forsvarsministeren og Forsvarsdepartementet står fast på at den for Norges del vil kunne være der i 2019. Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet knytter seg til JSM. Når er det i så fall snakk om at integrasjonen skal skje? Det nevnes til stadighet blokk 4, men det er jo foreløpig ukjent når den vil inntreffe. Så spørsmålet er altså todelt, knyttet til både programvareutvikling og integrering av JSM.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Vi planlegger, etter å ha ingen indikasjoner på at vi ikke skal kunne klare det, å ha den initielle operative kapasiteten i 2019 – det er det som er planen – og full operativ kapasitet i 2024.

Når det gjelder JSM og integrasjonen – kan du svare på det?

Anders Melheim: Jeg kan ta det siste først – blokk 4. Den integrasjonen vil foregå i mange år. Sånn sett har vi satt et krav til å ha denne overflatekapasiteten ved utgangen av 2022, og integrasjonsløpet og neste trinn vil vare fram til 2017–2018, med tanke på det integrasjonsløpet som nå er lagt opp – blokk 4. Den er delt opp nå, etter vedtaket som var sist, i såkalt 4 A og 4 B, men det er en total blokkprosess for å få en ingeniørkapasitet til å jobbe med integrasjonen over såpass mange år. Da snakker vi iallfall om 17–18 år med hensyn til det. Den planen er lagt – og det har derfor vært viktig for Norge, og vi har jobbet intenst et år for å få det gjennombruddet, som jeg vil kalle det, som vi fikk nå – nettopp for at vi skal telle oss tilbake fra når vi har satt en operativ kapasitet. Og den har vært ved utgangen av 2022. Derav er det nå satt av ressurser i en såkalt blokk 4 B og ingeniørkapasitet til Norge, slik at vi skal nå det operative behovet.

Hva gjelder software, deler jeg din vurdering i forhold til at det er det området der det er størst utfordringer, og som er absolutt det som vi vil følge nøyest med på. Når det gjelder IOC på 2019 – våre – er det ingenting som gjør at ikke vi kan nå det ut fra blokkoppdateringen. De første flyene vi får på Ørland i 2017, skal ha den såkalte 3F software-en. Den vil du se at også general Bogdan har vært ute og sagt en del ting om. Den software som skal utvikles, er en kritisk faktor i forhold til 3F. Men, for å si det sånn, akkurat som med en oppgradering av Windows-programvaren: Vi trenger ikke 3F for å fly de flyene som kommer i 2017. Vi kan fortsatt gjøre det vi har planlagt å gjøre – trene og utdanne – om vi så bruker 3 i software-versjonen. Det er den største utfordringen, men det siste vi nå fikk for noen måneder siden, er i hvert fall positive signaler.

Møtelederen: Takk for det.

Da har vi noen minutter igjen, så da lar jeg de som nå har tegnet seg etterpå, få lov til å utnytte tida fram til kl. 16.00. Da er det Tom Staahle først.

Tom Staahle (FrP): Ja takk, leder.

Jeg har et spørsmål som også går på spesialstyrkeordningen. Jeg lurer på om at han ser at det bruddet med henholdsvis Hæren og Sjøforsvaret organisasjonsmessig, slik det er lagt opp til her, vil gi noen praktiske utfordringer, selv om dere sier at en skal opprettholde den forsvarsgrensevise tilknytningen. Jeg aner liksom at det ligger noe her som jeg ikke helt får taket på, og jeg lurer på om du kan utdype litt rundt det.

Møtelederen: Sunde.

Harald Sunde: Takk.

Kjernen for å gjøre dette er å gjøre våre spesialstyrker bedre og få dem inn i den utvikling som Forsvaret har for øvrig. Dette har vi jo gjort med Forsvarets logistikkorganisasjon. Tidligere var det Sjøforsvarets og Hærens og Luftforsvarets forsyningskommando, som i dag utgjør kapasiteter i FLO, men som støtter og er tett på forsvarsgrenene. Dette har vi gjort i cyberforsvaret. Når nå våre fregatter får seks helikoptre, opereres de av Luftforsvaret, for der er hovedkompetansen. Men de er jo på Haakonsvern, de integreres i våpensystemet fregatt, og hele kjernen i dette ligger i at spesialstyrkene har et høyere kompetansenivå enn hva som finnes i den enkelte forsvarsgren. Derfor må vi ha dette inn i en enhetlig utvikling.

Selvfølgelig skal de maritime kapasitetene utvikles også med synergier mot Sjøforsvaret, slik som vi gjør på andre kapasiteter – vice versa på land. Men vi må ha felles kompetanse som gjør at vi kan ivareta det kompetanseområdet dette innebærer.

Møtelederen: Da drister jeg meg også selv til et siste spørsmål, med det minuttet som er igjen.

Det henvises da til punkt 5.2 i proposisjonen om logistikkprosjektet i LOS-programmet. Medfører det riktighet at Forsvaret planlegger en betydelig aktivitetsreduksjon, eller til og med aktivitetsstopp, i forbindelse med innføringen av det fellesintegrerte forvaltningssystemet? Og hvis det stemmer, hvorfor er Stortinget ikke informert om det?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vet ikke hva aktivitetsstopp …

Møtelederen: I forbindelse med innføringen av FIF har det kommet diverse innspill til oss om at det vil medføre en sterk aktivitetsreduksjon, eller til og med aktivitetsstopp, i forbindelse med innføringen, fordi selve innføringen er såpass komplisert.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vil si at det viktigste nå er å få utviklet dette prosjektet. Det har jo – som vi har redegjort for her – vært forsinket. Leverandøren har rett og slett ikke klart å oppfylle de kravene som Forsvaret opprinnelig satte. Derfor har vi redegjort for hvordan det nå ligger an i løypen med hensyn til utvikling, og også det å holde seg til de kostnadene som vi nå har. Men jeg vet ikke om forsvarssjefen kan si noe mer om dette?

Harald Sunde: Nei, dette vil ikke medføre en stopp i utviklingen og innføringen av integrert forvaltningssystem, men det er en utfordring i den delen av LOS-programmet som Accenture nå har problemer med å utvikle. Dette har vi hatt på ekstern kvalitetssikring, hvor det pekes på sårbare områder hvor dette selskapet ikke har klart å levere på tid og kvalitet, og så er det gjort bestemte grep på det. Den eksterne kvalitetssikringen har også pekt på at Forsvaret som etat har hatt god kontroll på denne delen. Derfor har vi også framlagt en plan for å håndtere dette videre framover – fordi det sprenger kostnadsrammen, og det sprenger tidsrammen.

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere som har bedt om ordet, så da kan vi avslutte høringa ett minutt over tida. Jeg sier takk både til forsvarsministeren, forsvarssjefen og alle bisitterne.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Takk for at vi fikk komme.