Presidenten: Hvis pressen nå kan trekke seg til side, så kan vi komme i gang.

Da går vi til neste sekvens, og det er hovedutspørrer Rigmor Kofoed-Larsen. Hun har en spørretid på 10 minutter. Vær så god.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF): I media har det vært mye fokus på advokatfirma BA-HRs notat med drøfting rundt spørsmål om aksjonæravtalen skulle ha forrang framfor vedtektene. Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsråden: Har det fra svensk side vært stilt spørsmål ved forholdet mellom vedtekter og aksjonæravtale? Har det vært hevdet at det skulle være noe problematisk i å gjennomføre aksjonæravtalen fordi stemmerettsreglene ikke var gjentatt i vedtektene?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Svaret er nei. Det har ikke vært problematisert fra svensk side verken i proposisjonen eller på annen måte. Jeg har derfor ikke – og vi har derfor ikke – oppfattet dette som noen utfordring eller som noe problem. Og, som jeg har nevnt en gang før, heller ikke fra Telenors styre og ledelse har dette vært problematisert.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF): Er det noe som kan tyde på at mekanismen i aksjonæravtalen ikke var tilstrekkelig? Og ville det fått konsekvenser for denne saken hvis stemmerettsreglene hadde stått i vedtektene?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Hvis jeg skulle svare kort, så er svaret nei, men hvis jeg skal svare litt lengre og forklare hvorfor, så er det fordi 4.3. b (i) og 4.5. a, som jeg her har vist til før, tar høyde nettopp for det som skjedde 18. desember. Så har vi da videre midler for å håndtere dette. Dette trådte i kraft senere.

Og la meg minne om en ting som jeg ikke har nevnt før i dag: Stemmerettsreglene har fra svensk side ikke vært problematisert. Det står ingenting om dette i den svenske proposisjonen. De har ikke problematisert det der, og styreleder Kark uttalte til Telecom Revy helt klart i september sin forståelse av dette, som var helt i tråd med den norske forståelse, slik at i sum var det ikke noen grunn for å tro at det der var ulik forståelse på norsk og svensk side.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF): Det har framgått i pressen at notatet fra BA-HR ikke ble journalført i departementet. Hva var grunnen til dette?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg synes nok at dette bør departementsråden få et utvidet ansvar for å svare på. Men før han som er ansvarlig for dette i departementet – håndteringen av dette – svarer, så må jeg si følgende: I prosessen som var intens, der vi kjøpte tjenester utenfra, fra økonomiske rådgivere, fra juridiske rådgivere, og der vi en natt, flere netter, måtte be om utredninger på øyeblikket, vurderinger på øyeblikket, kom en del av dette som håndnotater.

Så ber jeg om en viss forståelse for et viktig poeng, nemlig at selv om vi ajourførte dette og bokførte dette og journalførte dette fortløpende, så var det viktig at forhandlingsmotparten ikke kom i klemme eller ble kjent med vårt utgangspunkt.

Og det siste er: Husk på at Telenor er et aksjeselskap. Vi hadde med andre ord et utvidet ansvar for å tenke også i de baner.

Hvis noen oppfatter dette som en unnskyldning for at det ikke har vært fortløpende journalføring, så er det ikke det, men det er en forklaring før departementsråden får ordet.

Per Sanderud: Nå sa statsråden en god del om det, men jeg vil bare først presisere at vi følger selvfølgelig normale og regelfestede journalføringsrutiner og arkivrutiner. Vi journalfører ikke organinterne dokumenter, som det heter, altså de såkalte departementsinterne dokumenter. En rekke av de notatene som vi fikk fra de nærmeste rådgiverne, altså de som vi satt side ved side med under forhandlingene, de er ikke journalført. Vi er klar over at mange av dem burde vært journalført, og burde ha kommet inn i journalen på ordinær måte, men som statsråden sa, så måtte de da komme inn i journalen på en måte som gjorde at motparten ikke fikk kjennskap til dette. Det burde vært bedre, og vi varslet allerede før jul at vi burde ta en opprydding på dette, slik at det ble mer i stil og orden, men så skjedde det andre ting som gjorde at vi måtte prioritere noe annerledes.

Men jeg vil også legge til at da Stortinget bad om å få relevant materiale, gikk vi inn og plukket ut relevant materiale, selv om det da ikke var journalført. Vi satte til og med «unntatt offentlighet» på det. Det var ikke meningen at det skulle være en leserveiledning, men det kan virke som det nesten har virket sånn. Grunnen til at vi satte «unntatt offentlighet» på det, var at vi stod overfor uoversiktlige forhandlinger med Sverige, men så fikk vi en henvendelse, og da, ved en ny gjennomgang, nedgraderte vi dokumentene, slik at de da ble stilt til disposisjon for Stortinget. Men vi har et forbedringspunkt på dette området.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF): I intensjonserklæringen som ble undertegnet av statsrådene Dørum og Rosengren 20. januar 1999, ble bytteforholdet fastsatt til 40/60 for den norske og den svenske staten. Hvorfor hadde Norge da like mange styrerepresentanter som Sverige, og hvorfor var det da begrensninger etter hvert på formannens dobbeltstemme?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det var mange spørsmål. Men la meg bare si at noe av prinsippet er likeverdighet og balanse. Selv om det her var en 40/60 pst.-situasjon – Telia i verdi hadde et større innhold enn Telenor – var man enige om akkurat dette med likeverdighet og balanse. Jeg tror vi skal erkjenne at det man oppnådde i slutten av mars, å få 4–4 styremedlemmer fra aksjonærsiden og2–2 fra de ansattes side, reflekterer viljen og evnen hos de to nasjonene til å finne en løsning vi kunne leve med alle sammen.

Når det gjelder spørsmålet ellers, vet jeg ikke om dere som satt i forhandlinger den gang, vil reflektere noe over 20. januar-avtalen.

Per Sanderud: Det er bare det at det var helt sentralt for oss helt fra starten, og det var det også før det første bruddet, at vi skulle ha lik innflytelse i styrende organer. Det har vært en premiss fra norsk side, og den har vi fått avtalefestet.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF): Det har vært en vanskelig prosess underveis i disse forhandlingene, det har vi alle sett fra tid til annen, med usikkerhet og uro og stadige forsøk på omkamp og slike ting. Kan statsråden si noe om hva som var drivkraften bak dette, som gjorde at man virkelig stod på og gikk videre?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Da dette startet i sin tid – da må vi tilbake til 1997 – var det de to selskapene som hadde tatt initiativet og kjørt løpet videre. Så husker komiteen at i begynnelsen av 1998 ble prosessen stanset, og det ble en redegjørelse også da fra statsministeren i Stortinget, der han bl.a. avsluttet med at hvis det er et flertall i Stortinget som signaliserer at man skal gå videre, vil selvsagt Regjeringen gjøre det. Det var et stortingsflertall som signaliserte det, man gikk videre. Det ble et sammenbrudd selskapene imellom utpå vinteren samme året. Så skjedde det en gjenopptakelse senere i 1998, på høsten, man kom inn i den prosessen som vi tidligere i dag har beskrevet, via intensjonserklæringen pr. 20. januar.

Jeg tror at man på begge sider så et behov for å hente ut det vi kaller synergieffekter, økonomiske effekter, av to selskaper som naturlig burde og kunne gå sammen. Man så for seg den største industrielle sammenslutningen i Norden noensinne. Man så at begge nasjoner var tjent med dette. Dette var en god avtale for begge. Det var en god avtale for Norge. Vi hadde – og nå er jeg vel kanskje veldig åpen – fått det vi hadde bedt om gjennom avtaleprosessen. Med andre ord: Vi hadde ikke grunn til ikke å gå videre når kravene våre var imøtekommet, eller ønskene våre var imøtekommet. Men en avtale er ikke et ensidig pålegg eller en instruks. Dette er en forhandlingsløsning som både Norge og Sverige så seg tjent med. Og det er derfor jeg har gitt uttrykk for at det er med beklagelse jeg konstaterer at vi måtte avslutte prosessen i desember.

Dette ble en lang redegjørelse, men det er også en lang forklaring på dette.

Presidenten: Da er tiden omme. Er det noen tilleggsspørsmål til dette fra komiteen? Det kan jeg ikke se. Da går vi videre – hadde du tilleggsspørsmål, Inge Myrvoll?

Inge Myrvoll (SV): Ja, leder.

Statsråden sa at dette med aksjonæravtalen/stemmerettsreglene ikke hadde vært problematisert fra svensk side i prosessen. Hva er da bakgrunnen for den brevvekslingen som startet 26. august? Jeg har jo en viss følelse av at den brevvekslingen dreier seg om dette avtaleverket.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Når noen så at jeg smilte akkurat nå, er det fordi disse brevene var veldig omfattende. Dette startet egentlig med et brev fra Dag Detter, som er departementsråd i det svenske næringsdepartementet, til Eva Hildrum, som hadde en slik karakter og var så langt at det umiddelbart ble tatt opp til drøfting i departementet og brakt opp på statsrådsplan fordi – og nå kan jeg vel si det som vi har skrevet før – det egentlig innebar en omkamp, en stor omkamp som betydde endringer av vesentlige punkter i aksjonæravtalen, hvis det skulle gjennomføres. Det brevet ble det respondert på umiddelbart. Vi fikk en bekreftelse tilbake fra svensk side, at man selvfølgelig ville overholde avtalene så sant EUs godkjennelse kom i neste omgang – og den kom som kjent 13. oktober. Dette svarbrevet var undertegnet av den svenske statsråden. I mitt brev av 1. september gjennomgikk vi problemstillingene i detalj. Det ble før jul et visst problem rundt brevet av 23. september. Så kan jeg vel her og nå fortelle hvordan det brevet kom i stand. Brevet var egentlig ikke direkte linket opp imot våre brev i begynnelsen av måneden, men kom i stand som et resultat av et møte der Hermansen var innkalt til det svenske næringsdepartementet og den svenske næringsminister den 22./23., hvor det i løpet av kvelden da var en meget anstrengt situasjon, en situasjon som var helt på spissen – det var den perioden da det var nærmest brudd, må vi bare erkjenne. I løpet av den natten satt man i det norske næringsdepartement, departementsråden og …

Per Sanderud: Samferdselsdepartementet.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja, i det norske samferdselsdepartement satt departementsråden og lederen i Telenor. Det var løpende kontakt. Jeg hadde beredskap i Oslo-leiligheten. Det som stod for tur, var spørsmålet: Hva blir vegen videre? I løpet av natten ble det utformet et brev. Det brevet er statsråd Rosengrens reaksjon og svar på de vurderinger som ble gjort den natten. Innholdet i brevet var – nå sier jeg det diplomatisk – meget godt kjent, fordi det var fra norsk side ønsket og formulert i veldig stor grad. Derfor var det ikke noe problem for den norske samferdselsminister med én gang å svare på brevet – man kjente innholdet idet faksen kom over, og man kunne respondere med én gang og bekrefte at man var enig i innholdet. Det er kort den brevskrivningen som det nå er spurt om.

Presidenten: Jeg har et kort oppfølgingsspørsmål selv.

Statsråden sa her i sted at i forbindelse med den første sekvensen i denne sammenslåingen sa de at det var flertallet på Stortinget som i grunnen bad Regjeringen gå videre. Så bekreftet vel statsråden at den 20. februar – det var vel i 1998 hvis jeg ikke husker helt feil – så kom man til at man ikke ville gå videre. Ettersom jeg har forstått, forelå det den gangen en styreanbefaling fra Telenor om ikke å gå videre. Da sluttet jo flertallet opp om det og sa at det var greit, da stopper vi.

Og da kommer vi tilbake til det spørsmålet som var relevant her i sted: Når fikk statsråden beskjed om at styret i Telenor hadde anbefalt at man gikk på fisjon denne gangen?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Her må det antakelig være to forskjellige ting.

Altså: Det som skjedde i 1998, var følgende, etter de opplysningene jeg har fått: 17.–18. januar ble styret og ledelsen i Telenor …

Per Sanderud: 16.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: – OK, disse datoene står i protokollen, så det går vi tilbake til – da ble man informert om at Regjeringen ikke ønsket å gå videre. Jeg vet at Stortinget ble raskt kjent med Regjeringens beslutning før Dørum offentliggjorde den på en pressekonferanse, etter det jeg husker, 21. januar 1998. Allerede 22. januar 1998 holdt statsministeren en redegjørelse i Stortinget, og et klart flertall i Stortinget signaliserte at man skulle gå videre. Det gjorde man, man gjenopptok forhandlingene. Selskapene ble ikke enige, de brøt seg imellom, og dermed var prosessen kommet til en ende den gangen.

Så kan jeg selvfølgelig bruke litt tid på å beskrive hva som så skjedde utover i 1998, men …

Presidenten: Ikke for å avbryte, men mitt spørsmål gikk på om det ikke forelå en styreanbefaling fra Telenor om at man burde bryte forhandlingene da?

Per Sanderud: Nå snakker du om 1998?

Presidenten: 1998, ja.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja, det er såpass langt tilbake, at da er det rimelig at embetsverket prøver å huske – du spør om 1998.

Per Sanderud: I 1998 – jeg har ikke datoer og slikt på dette – forelå det, slik jeg husker det, en anbefaling fra Telenors styre om at man skulle avslutte forhandlingene.

Presidenten: Spørsmålet mitt gikk på – da vi kom frem til desember i 1999 – om det ikke da forelå en styreanbefaling fra de norske styremedlemmene i Telenor om å bryte?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Riktig. Og det var det, leder, jeg hadde behov for å følge opp. Det var en løpende kontakt med de norske styremedlemmer i det nye selskapets styre, og de gav en muntlig tilråding – som ble nevnt for Karl Eirik Schjøtt-Pedersen tidligere i dag – som hadde flere punkter i seg, der primærpunktet var at man tilrådde en frivillig oppløsning. Og ordet «frivillig» i denne sammenheng var veldig vesentlig både for den norske og svenske side.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Oppfatter jeg det riktig, at denne tilrådingen fra de norske styremedlemmene i det nye selskapet kom den 14. desember, eller før Hofstad gikk ut offentlig?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: De tidspunktene som det her refereres til, kan jeg ikke stadfeste, fordi her må det jo også undersøkes klokkeslett. Men det som er viktig å få fram, er at redegjørelsene som ble gitt til stortingsrepresentanter – eller parlamentariske ledere, for å være korrekt – inneholdt rekkefølgen på denne prosessen. Men bare for igjen å slå fast: Vi har fra Regjeringens side, fra departementets side, ikke gjort annet enn det vi har fått tilråding om hele tiden, slik at den samlede styretilråding er fulgt opp fra Regjeringen side.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Mitt poeng er …

Presidenten: Vær veldig kort nå, så får vi heller ta det opp på slutten. Vær så god!

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Mitt poeng er at de norske styremedlemmene i det nye selskapet gav et råd til Regjeringen om prinsipalt å søke frivillig oppløsning. Etter at dette rådet var gitt, fortsatte Regjeringen arbeidet med å prøve å berge selskapet, bl.a. ved at man, gitt alle andre ting på plass, var åpen for å endre ledelsen.

Mitt poeng er da at det Regjeringen her gjorde, var at Regjeringen valgte å gå videre for å forsøke å berge selskapet, mens styremedlemmene på det tidspunktet allerede hadde gitt råd om at man burde søke en frivillig fisjon.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja, leder, det kan jeg verken avkrefte eller bekrefte, men det jeg kan si, er at vi har fulgt de råd som hele tiden har blitt gitt. Men husk nå på et vesentlig punkt, nemlig at det var styret og ledelsen selv som hadde arenaen fra den 19. oktober. Det er ikke slik at eierne fritt kunne gå inn og håndtere ledelsen etter den 19. oktober. Da var det et selskap, da var den nye fusjonen en realitet. Og det betydde at de var en egen enhet, ledelsen var intakt, så jeg er ikke så sikker på at jeg forstår spørsmålet. Men hvis det dreier seg om om vi ville gå inn og overprøve styret, så er svaret at det kunne vi ikke gjøre. Men vi har fulgt de råd i håndtering av saken som vi har fått fra en samlet delegasjon norske styremedlemmer i selskapet.

Presidenten: Ja, da går vi videre med spørsmål, og neste hovedspørrer er Jorunn Ringstad fra Senterpartiet. Hun har en spørretid på 10 minutter. Vær så god!

Jorunn Ringstad (Sp): Eg har behov for litt avklaring med omsyn til ei problemstilling som vi har vore innom tidlegare i dag. Det er vel slik å forstå at vedtektene er bindande for styremedlemmene, mens aksjonæravtalen er bindande for aksjonærane, eller eigarane.

Kva slags mekanismar – om statsråden kan gjenta det – kunne då eigarane bruke for å sikre seg at aksjonæravtalen vart oppfylt?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Først og fremst tok vi høyde for dette i forbindelse med at vi la fram proposisjonen, og da henvisningen til 4.3 b (i) og 4.5 a. Dermed hadde vi sikret oss at de vedtak som skulle fattes bl.a. når det gjelder forretningsområdet – og jeg må jo også nevne når det gjelder administrerende direktør, som ligger innenfor det samme området – var ivaretatt. Så sikret vi oss, gjennom oppfølgingen av notatet fra våre rådgivere i august, at vi hadde en mekanisme for kontakt med våre styremedlemmer i det nye selskapet, og vi sikret oss at vi hadde en kontakt med den nye formannen i selskapet. Med andre ord: Vi fulgte de råd som var gitt – for å gjenta det – for også å kunne ta høyde for en situasjon, hvis den skulle oppstå, der vi måtte be om at 4.5 a ble effektiv, altså en instruksjonssituasjon. Vi hadde med andre ord både vurdert aksjonæravtalen, vedtekter og det jeg nå har beskrevet, og for oss var det vesentlig at aksjonæravtalen var overordnet vedtektene.

Jorunn Ringstad (Sp): Har det frå dei advokatfirma som har vore rådgjevarar undervegs, vorte stilt spørsmål ved dei mekanismane som var innebygde i aksjonæravtalen, eller kan ein konkludere med at mekanismane har det aldri vore stilt spørsmål ved? Er det sånn å oppfatte det – slik at det er tolkinga som har vore problemet og ikkje sjølve mekanismane?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg vet ikke at det har vært stilt spørsmål ved mekanismene. Derfor har jeg hele tiden vært av den mening, vi har vært av den mening, og jeg mener våre rådgivere har vært av den mening, at det er tolkningen som eventuelt er problemet. Med andre ord har vi vært i den situasjon at de råd som vi har gitt videre også til Stortinget der det måtte være behov for det, har vært fulgt opp fra vår side hele tiden. Vi har handlet i tråd med både de juridiske og økonomiske råd som er gitt, og som det ikke har vært stilt spørsmål ved.

Jorunn Ringstad (Sp): Den avtalen som vart inngått, omfatta jo ganske store verdiar, det var ein ganske omfattande avtale. Eg har lyst til å gå litt bort frå det som går på det reint spissfindig juridiske som det har lett for å bli veldig mykje av, og spørje statsråden kva som har vore dei vanskelegaste punkta å få gjennomslag for i forhandlingane om den avtalen som låg på bordet.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Hvis vi går tilbake til starten, er det klart at delingsspørsmålet har vært et problem. 60-40 har vandret fram og tilbake. Vi har, som jeg har beskrevet en gang før, hatt problemer med å få forståelse for at det skulle være to-to på arbeidstakersiden, hvor man fra svensk side har henvist til at aksjeloven sier at de har rett til tre, og der vi måtte finne en mekanisme for å inkludere de tre i det totale tallet på fire. Vi har møtt noen utfordringer når det gjelder forholdet mellom styreleder og konsernsjef. Da minner jeg om at akkurat det spørsmålet var noe av det som var problemet første gangen det ble brudd. Det er ikke til å legge skjul på at selskapene hadde problemer med å få avklart innen fristen – til tross for at eierne la press på – lokaliseringen av forretningsområdene, og at vi da måtte finne den mekanismen som har vært mye omdiskutert i dag. Så jeg stikker ikke under stol at det har vært utfordringer, noen har brukt ordet «omkamp». Jeg mener vi ikke har gått på de skjærene som det ble henvist til i stad at vi kunne ha gått på. Vi unngikk skjærene, men vi har oppnådd én ting, nemlig å komme i mål med de kravene som er stilt, og de forutsetningene i forhandlingene som er lagt til grunn. Og vi har hele tiden hatt med oss, og sikret oss, at styret og ledelsen i Telenor var innforstått med det som skjedde.

Jorunn Ringstad (Sp): Vil du då seie det slik at det ikkje har vore sett fram krav eller vilkår frå norsk side som ein ikkje har fått innfridd på ein tilstrekkeleg god måte sett frå norsk side?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Leder, jeg må være ærlig og si at vi har kommet i mål med våre krav. La meg si det sånn: Ingen har beskyldt den norske siden for ikke å ha gjort en god jobb. Ingen har beskyldt den norske siden for ikke å ha fått i stand en god avtale. Denne avtalen er til gunst for både Norge og Sverige, så svaret på spørrerens spørsmål er at vi hadde ingen grunn til ikke å undertegne avtalen da de siste punktene falt på plass. Da var vi egentlig i mål. Det er det korte svaret på spørsmålet.

Jorunn Ringstad (Sp): Når det gjeld intensjonsavtalen, dersom vi går tilbake til den, så var, som du òg har vore inne på tidlegare i dag, intensjonen og meininga at lokaliseringa av forretningsområda skulle vere på plass på eit tidlegare tidspunkt enn det som verkeleg skjedde. No viste det seg at fristen for å få på plass lokaliseringa av forretningsområda greidde ein ikkje å halde, og der har vi litt av problemstillinga. Men var det frå selskapa si side gjeve signal om at dei meinte at dei skulle greie å få på plass denne fordelinga av forretningsområda – det som dei to eigarane ikkje fekk på plass – slik intensjonsavtalen føreset?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Noe av skuffelsen – tidsmessig – var at man innen 20. mars ikke hadde fått på plass forretningsområdene i forhold til det vi hadde forventet at selskapene greide, og etter det ønske og press som var lagt fra eiernes side på at det skulle skje. Derfor var det viktig å finne en mekanisme som kunne bringe oss videre, men samtidig ivareta den forretningsmessige siden av dette og sikre balanse og likeverdighet landene imellom. Derfor fikk vi inn disse spesialreglene i aksjonæravtalen. Jeg tror at grunnene til at man ikke kom i mål innen 20. mars, kan ha vært flere, men hovedgrunnen var nok at disse tolv forretningsområdene som det til slutt ble, var utfordrende i seg selv. Man trengte litt mer tid for å utrede dette. Dette skulle fremlegges som en innstilling fra den nye administrasjonen i selskapet. Med andre ord: Jeg stikker ikke under stol at det var knyttet utfordringer til å lokalisere forretningsområdene.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg forstår, òg ut frå det som har vore sagt etter at oppløysinga var eit faktum, at det frå norsk side heile tida berre har vore peika på det som har vore problematisk når det gjeld å etterleve det som står i vedtektene og spesielt aksjonæravtalen, slik at Regjeringa ikkje har gått inn på det som går på sjølve lokaliseringsspørsmålet, men at det er oppfølginga av aksjonæravtalen som har vore statsråden og Regjeringa sitt viktige punkt her.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er riktig. Og når jeg svarer så kort, er det fordi at etter at det kom inn i aksjonæravtalen hvordan man skulle håndtere lokaliseringen av forretningsområdene, ble det overlatt til styret å gjøre jobben. Vi hadde mekanismer hvis ikke styret greide dette, men det ville være uriktig av eierne å gripe inn overfor en styreprosess som så klart er beskrevet i aksjonæravtalen. Og jeg gjentar gjerne at da vi hadde passert 19. oktober, var ansvaret lagt på styrets skuldre og på ledelsen i selskapets skuldre for å gjennomføre sammenslutningsprosessen. Det ville være en inngripen i deres rettigheter og deres plikter hvis vi skulle ha prøvd da, hvis det ikke var en grunn til å styre prosessen. Men vi hadde altså sikkerhetsmekanismer hvis man ikke greide jobben fra styrets side, og det var de sikkerhetsmekanismer som vi fra norsk side tok i bruk etter 8. desember.

Presidenten: Da var tiden ute.

Har vi noen tilleggsspørsmål? Inge Myrvoll, vær så god.

Inge Myrvoll (SV): Ja, Ringstad spurte om det noen gang var sådd faglig tvil om at mekanismene i aksjonæravtalen var tilfredsstillende, og da svarte statsråden at det kjente han ikke til.

I dette notatet frå BA-HR av 26. august står det at det til en viss grad er «en innbygget motstrid mellom bestemmelsen i punkt 4.5 om instruksjon av styremedlemmer og forutsetningen i punkt 1.1 om ikke-intervensjon fra aksjonærenes side».

Lenger ute i det samme notatet står det:

«Lojalitetsplikten rekker så langt det er mulig i henhold til gjeldende rett. Idet noen av de alternative løsningene skissert nedenfor innebærer en instruksjon av styremedlemmer fra aksjonærenes side, og idet det kan være noe uklart i hvilken grad dette er tillatelig etter gjeldende rett, kan man ikke utelukke at en «vrang» part vil benytte seg av en slik argumentasjon.»

Altså med andre ord: Kjenner statsråden til at BA-HR på det tidspunktet sier at det ikke er sikkert at dette sikkerhetsnettet er godt nok, at mekanismene vil fungere, fordi det er tvil om at det er «tillatelig etter gjeldende rett»?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg kjente til brevet, helt greit, men det er ikke helt slik å forstå som det nå er referert.

Det som er viktig i denne sammenhengen, er at BA-HR påpeker at sikkerhetsmekanismer må bygges opp for å ta høyde for at slike situasjoner kan oppstå, og de sikkerhetsmekanismer ble bygd opp. De ble bygd opp på den måten at vi først hadde et møte med de norske styrerepresentantene 1. september, vi gjennomgikk hele komplekset, vi hadde så møter med Kark, som styreformann, så sent som like før møtet 8. desember, det var organiserte møter på embetsplan så sent som 6. desember. Med andre ord: Mekanismene var intakt, ikke bare i forhold til 4.3 b og i forhold til 4.5 a, men også i forhold til oppfølgingsmekanismer.

Når det henvises til disse brevene, er det ikke slik at dette er kommet som innspill fra tilfeldige advokater eller er kommet oss i hende på eget initiativ. Dette er våre rådgivere, der vi har bedt om problematisering på en rekke punkter, og da må jeg si at dette er noe av forklaringen på at noe av dette i utgangspunktet var unntatt offentlighet. Vi skal jo gjennom oppløsningsforhandlinger nå, og da vil vi gjerne hindre at for mye av rådgivningsnotatene er offentlig før det riktige tidspunktet. Derfor står det i brevet til komiteen da dette ble oversendt, at man burde vurdere også denne siden i forhold til oppløsningsforhandlinger.

Men svaret på Inge Myrvolls spørsmål er klart, jeg var orientert om det som stod der, men det har altså en litt annen vinkling.

Presidenten: Er det andre tilleggsspørsmål?

Stensaker, vær så god.

Christopher Stensaker (Frp): Hva mener statsråden kunne ha skjedd hvis man hadde ventet med fusjonen inntil forretningsområdene hadde vært på plass? Altså, hvis man hadde ventet til det hadde vært på plass, hvilke tanker har han om det som da ville ha skjedd?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det blir jo selvfølgelig helt hypotetisk.

Grunnen til at dette ikke var så enkelt, var at det var satt en deadline på åtte uker fra intensjonserklæringen ble underskrevet og til man skulle være i havn. Denne fristen var utsatt, eller man hadde overskredet den. Det betydde med andre ord at man måtte få en avklaring. Og når avklaringen på forretningsområdene ikke var kommet innen 20. mars, måtte man ta et standpunkt til hvordan man skulle gå videre – skulle man skrinlegge hele prosessen med den argumentasjon at man ikke ble enige på forretningsområdesiden, eller skulle man finne en løsning på dette og bringe det i havn senere, altså underveis? Man valgte, som sagt, det siste.

Jeg ser jo klart at det som hadde vært mulig å løse på forhånd, burde ha vært løst på forhånd. Men så kommer vi altså til et punkt der vi må erkjenne at man fra selskapenes side til tross for press fra eierne ikke hadde blitt enige, og man valgte den andre løsningen, eller den løsningen som ligger i aksjonæravtalen, og som ivaretar akkurat det området som Stensaker nå spør om.

Presidenten: Statsråd, viser ikke det behovet for de sikkerhetsbestemmelser som BA-HR beskriver i brev av 26. august, at det som Stortinget fikk seg forelagt, ikke var sikkert nok?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det vil jeg nok måtte avvise. Grunnen til det er at vi hadde behov for dobbeltsikring, vi hadde behov for å få klart hvordan vi kom videre. I 4.3 b (i), som jeg har sitert før i dag, og i 4.5 a står det hvilke muligheter og instrumenter vi har til å handle. Så bad vi BA-HR om å klargjøre hvordan dette kunne sikres å bli gjort i praksis. Denne mekanismen bygde vi opp utover høsten etter at avtalen var i havn, og det fungerte. Det betyr med andre ord at når vi var i den situasjon – og da minner jeg om at 4.3 b (i) er en midlertidig stemmerettsregel, den skulle bare fungere til paritet var oppnådd – at vi ikke hadde muligheter til å få den inn eller så det tjenlig å få den inn i vedtektene, begge deler var vurdert, da valgte man å gjøre det på den måten, for selskapet skulle børsnoteres. Etter at paritet var oppnådd, etter at det var oppnådd likeverdighet og nedsalg mellom aksjonærene og det skjedde en delprivatisering, så ville denne delen av paragrafen ikke lenger ha verdi. Det er derfor det står «inntil paritet er oppnådd». Den ville altså ha en maksimal levetid på 18 måneder.

Presidenten: Flere tilleggsspørsmål? Det er det ikke. Da går vi videre til Inge Myrvoll, som har en spørretid på inntil 10 minutter.

Inge Myrvoll (SV): Jeg skal begynne med en direkte oppfølging av den runden vi hadde nå. Statsråden svarte på spørsmål om tvil om mekanismene i aksjonæravtalen at han ikke kjente til at det har vært sådd tvil om det – hvoretter statsråden sier at han kjenner til brevet av 26. august. Poenget er at aksjonæravtalen skal regulere forholdet mellom eierne, og eierne er de eneste som kan sørge for at den blir satt ut i livet, for aksjonæravtalen er ikke bindende for styret i selskapet.

Så står det i notatet fra BA-HR følgende:

«Lojalitetsplikten rekker så langt det er mulig i henhold til gjeldende rett. Idet noen av de alternative løsningene skissert nedenfor innebærer en instruksjon av styremedlemmer fra aksjonærenes side, og idet det kan være noe uklart i hvilken grad dette er tillatelig etter gjeldende rett ...»

Så sier han at han ikke kjenner til noen innsigelser mot mekanismene, når det er tvil om at dette kan gjøres etter gjeldende rett. Da må jeg si at han går langt med å trekke konklusjoner.

Hva mener statsråden med at han ikke kjenner til innsigelser da?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det som står der, kjenner jeg meget godt til. Det er jo det jeg har prøvd å si. Det vi ikke kan instruere styremedlemmene om, er hva de skal mene. Og hvis vi er misfornøyd med styremedlemmene, kan vi skifte dem ut. Det er jo det 4.5 a bl.a. gir grunnlag for. Jeg må i tillegg minne om at et vesentlig antall av styremedlemmene, noen av disse sitter til og med i det svenske næringsdepartement, hadde vært med og forhandlet fram avtalen. De visste godt hva som stod både i 4.3 b (i) og i 4.5 a. Man visste med andre ord hva intensjonene var fra eiernes side, man visste hva formålet var, og man visste hvilke mekanismer som eksisterte. Det samme kan vi si om et par på norsk side som i høyeste grad visste om både mekanismer og reaksjonsmuligheter.

Inge Myrvoll (SV): Ja, leder, jeg ville i hvert fall betraktet det som står her som en innsigelse, men det skal bli interessant å lese referatene fra denne høringen.

Statsråden har sagt at dette er den største industrielle operasjonen på nordisk plan noensinne, og det har han sagt to ganger. Der er jeg enig med ham, og det er da viktig at ting er på plass på en solid måte.

Han svarte på et direkte spørsmål at han er veldig fornøyd med avtalen og hadde ingen innsigelser, for like etterpå å erkjenne at det var en skuffelse at de forretningsmessige områdene ikke var plassert da man inngikk avtalen. Det har vært framstilt som at det har vært gode forhandlinger, samtidig som man har følt at det har vært rimelig mye krig før aksjonæravtalen ble inngått, og etter hvert kommer det også fram at det har vært mye krig etter at dette var behandlet i Riksdagen og i Stortinget. Jeg registrerte at statsråden her sa at noen har kalt det «omkamp», og sjøl kalte han det «omkamp» etter at brevet fra Detter kom i august. Det lå an til en stor omkamp. Så sier han når han omtaler brevvekslingen i september, at det var en meget anstrengt situasjon – for deretter i oktober å utsette reisen for å få avtalen endelig på plass. Med andre ord var det konflikter hele tida.

Har ikke statsråden på noe tidspunkt følt at denne prosessen hang i en veldig tynn tråd?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg først si, leder, at en del av de premissene som nå er gjengitt, kan jeg ikke gå god for, men det spiller ikke så stor rolle. Men det som er poenget og spørsmålet, vil jeg gjerne svare på. Det er klart at når man forhandler om en industriell avtale av flere hundre milliarders karakter, skulle det bare mangle at det ikke var motsetninger underveis, at det var ulike interesser, og at man måtte ha en god del runder på dette. Husk på at her var det flere parter inne, her var selskapene Telia og Telenor med sine sterke interesser i høyeste grad inne på forhandlingssiden, og her var to nasjoner, representert med sine respektive eiere, inne. Jeg ville si at selv om undrenes tid ikke er forbi, så er det klart at det ville ha vært et under over alle under hvis man ikke hadde møtt på motstand, hvis man ikke hadde hatt ulike interesser, og hvis man ikke underveis hadde måttet finne løsninger på utfordringer.

Når man har holdt på i over to år, hvis man tar forløpet med seg, så er det klart at man har vært igjennom ulike forhandlingssituasjoner, ulike prosesser. Jeg legger ikke skjul på – og det har man fra svensk side heller ikke lagt skjul på – at dette var en utfordrende situasjon. Jeg mener at vi har taklet den. Jeg mener at det vi la på bordet og kom i mål med den 19. oktober, kan brukes i framtiden som et godt utgangspunkt i nordisk sammenheng. Så erkjenner vi at selve sammenslutningsprosessen stanset opp, og det beklager jeg.

Inge Myrvoll (SV): Til tross for de meget konfliktfylte prosessene både før og etter vi fikk dette til behandling, var det nær sagt en rosemalt situasjon som ble framstilt i proposisjonen. På det tidspunktet kjente departementet til for det første den entydige juridiske konklusjon om at et styrevedtak i selskapet som ikke er bygd på de stemmerettsreglene som står i aksjonæravtalen, ville være selskapsmessig ugyldig – det ønsker man ikke å fortelle Stortinget – og man hadde også et samstemt juridisk råd som sa at man ikke kunne ta inn stemmerettsreglene i vedtektene. Samtidig hadde man hatt en juridisk behandling av disse stemmerettsreglene. Jeg har ikke noe problem med å lese fra side til side, det har jeg ofte opplevd at man er nødt til å gjøre; sjøl om det ikke er av trykketekniske grunner, skal man greie det allikevel. Altså: Partene skal gjøre alt de kan for å endre vedtektene for å eliminere en slik motstrid, en skal sørge for at bestemmelsen i denne avtalen implementeres i vedtektene. Så sier statsråden her at han anser det ikke for å være noen motstrid. Altså: Når man har stemmerettsregler som man på juridisk grunnlag ikke kan ta inn i vedtektene, for da kan ikke selskapet registreres i Sverige, regler som man har i aksjonæravtalen, så sier han at her er ikke noen motstrid. Jeg må be statsråden definere begrepet «motstrid» for meg.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: For det første registrerer jeg at kanskje noen av de kraftigste motstanderne av avtalen nok kan være noen av dem som ønsker den på plass, og som hadde ønsket at den likevel kom på plass, og det gleder meg. Jeg registrerte at det var en stor overvekt i Stortinget som fant ut at de utfordringer om lå i avtalen fremdeles, de sikkerhetsmekanismer som lå i avtalen fremdeles, var akseptable og var mulig å håndtere. På det tidspunktet man la fram proposisjonen, var de problemer som er redegjort for i dag, løst. Vi hadde mekanismer for hvordan vi skulle håndtere dette. Det var ett punkt som vi måtte avvente alle sammen, og det var EUs behandling. De valgte å bruke den lange behandlingsmåten. Det betydde at vi ikke kom i mål med endelig undertegnelse og signering av aksjonæravtalen før 19. oktober. I mellomtiden oppstod det en del utfordringer, som jeg har beskrevet før i dag. Disse utfordringene gikk også på fremdrift. Jeg kan derfor ikke se at det som er tatt opp fra Myrvolls side, influerer på selve avtalen og proposisjonen som ble presentert for Stortinget.

Inge Myrvoll (SV): Leder, jeg registrerer at statsråden prøver å bruke opp min taletid på å snakke om andre ting enn det spørsmålene dreier seg om, og jeg kan godt skjønne det.

Det er klart at dette, hvis det var lagt på bordet, i hvert fall hadde styrket vår kritikk av avtalen, som vi syntes var for dårlig slik den lå, og det vi kjente til den gangen. Det ville ha styrket vår kritikk av denne avtalen og kanskje også ført til at andre hadde vært litt mer kritiske. Poenget, det jeg prøvde å spørre om, er: Hvordan kan departementet vurdere sånn at disse vurderingene når det gjelder selskapsjusen, og dette med at man ikke greide å implementere stemmerettsreglene i vedtektene – når man sier at det skal man påse skal skje hvis det er en motstrid – ikke var interessant for Stortinget, at det ikke var relevante opplysninger? Jeg har store problemer med å skjønne hvordan departementet kunne ha de vurderingene, og jeg har ennå ikke hørt noen definisjon av begrepet «motstrid», og det var det spørsmålet mitt dreide seg om.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er bare å henvise til overskriften – for ikke å bruke opp andres taletid. Altså: «Motstrid», står det i overskriften. Motstrid betyr motstrid mellom aksjonæravtale og vedtekter – i 9.8. Noen annen definisjon er det ikke på det. Og det var ingen motstrid. Det er bare det vi kan konstatere.

Inge Myrvoll (SV): Når det ikke var tillatelig å ta de reglene som stod i aksjonæravtalen, inn i vedtektene, for da ville ikke selskapet kunne bli godkjent etter svensk rett, så var det ingen motstrid?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er jo derfor det ikke er motstrid.

Presidenten: Tiden er omme, beklager.

Er det noen tilleggsspørsmål til dette?

– Jeg har ett. Det var sagt at SV kanskje var motstander av avtalen. Det var ikke Høyre – det går på denne vanntette løsningen som var skissert her. Mitt poeng er at den på ingen måte var problematisert. Ser statsråden kanskje at hvis Høyre hadde fått den problematisert, ville Høyre gått for privatisering først?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er, leder, en hypotetisk tankegang som jeg ikke kan bedømme, men som bare Høyre selv kan bedømme. Jeg har ikke gått inn på hvilke partier som var imot eller ikke imot – det leser vi bare av innstillingen. Det jeg har prøvd å si, er at i vurderingene rundt avtalen var det som Regjeringen mente og mener, relevant og ikke løst lagt på bordet. Det var valgt sikkerhetsventiler og sikkerhetsmekanismer for å løse uløste problemer som oppstod. Jeg er nødt til igjen å henvise til 4.3 b (i) og 4.5 a. Og så står det klart i avtalen, og det er hjertet i det hele, at i konflikt er aksjonæravtalen overordnet vedtekter og gjelder fullt ut. Dette er viktig å understreke fra meg, for det var jo derfor vi etablerte aksjonæravtalen. Det hadde ikke vært grunn for å gjøre det hvis vi mente at svensk aksjelovgivning eller norsk aksjelovgivning ivaretok alle interesser. Jeg ber om forståelse for at det kan være ulikt syn på aksjonæravtalens betydning, men både fra svensk eierside og fra norsk eierside er den ansett for å være avgjørende og av stor betydning. Der er det ikke uenighet i det hele tatt mellom svensk og norsk side.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Leder, statsråden gir et generelt bilde av at Regjeringen har vurdert hva Stortinget har behov for å vite, snarere enn å gi Stortinget den informasjonen så Stortinget selv kunne vurdere hva som var viktig.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Til en viss grad kan vi si at vi måtte gjøre et skjønnsutvalg – hvor mye vi ville sende over av tvil, tro og betenkeligheter eller tilrådinger undervegs. Husk på at dette er håndnotater, dette er tilrådinger, dette er vurderinger i forhandlinger, og disse forhandlingene hadde pågått over lang tid. Det kan godt være at noen ville finne at andre tilrådinger undervegs var vel så viktige, vel så gode og vel så avgjørende.

Så er det henvist til notatene av 6. august og 26. august. Dette var notater som kom i ettertid, og som selvfølgelig da ikke kunne være med i proposisjonen. Men statsministeren har redegjort for sammenhengen i dette i en meget utfyllende og god redegjørelse, som bl.a. svarer på noen av de spørsmålene som tidligere i dag er reist fra Myrvolls side, og som har vært nøye gjennomgått og vurdert undervegs.

Min konklusjon er derfor at fra vår side var det viktig å gi Stortinget tilstrekkelige, relevante opplysninger for å fatte nødvendige vedtak, og vi mener at vi har gjort dette i beste forståelse med Stortingets reglement og etter den mulighet vi hadde til å vurdere materialet og eventuelle konflikter som kunne oppstå.

Presidenten: Da går vi videre med hovedspørsmål. Nå er det May Britt Vihovde fra Venstre. Hun har en spørsmålstid på 10 minutter. – Vær så god.

May Britt Vihovde (V): Eg har lyst til å starta litt med det som var temaet nå. Det blei jo sagt i debatten i Stortinget at denne avtalen var komen på plass ikkje på grunn av Regjeringa, men trass i Regjeringa, i og med at ein viser til at Regjeringa vel hadde vore litt lunken i forhold til å gå inn i desse forhandlingane. Då blir mitt spørsmål: Følte Regjeringa og statsråden undervegs at det var viktig å få på plass ein avtale same kva?

Så er det òg blitt sagt etterpå at på grunn av Regjeringa sin påståtte motstand mot å inngå ein fusjonsavtale mellom Telia og Telenor har Regjeringa kanskje sabotert avtalen. Eg har lyst til å få vite statsråden sitt syn på dette. Statsråden har jo sagt at han synest avtalen var veldig god, trass i at Regjeringa var motstandar av forhandlingane i utgangspunktet.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg vil gjerne svare på det, for noen kunne jo ha hatt den mistanken at det ikke var forhandlet maksimalt og lagt ned både energi og vilje i prosessen. Det må jeg sterkt avvise. Og som jeg nevnte i stad, er det fra Regjeringens side, fra alle sakkyndiges side, vurdert slik at avtalen er en god avtale – en god avtale for Norge og en god avtale for selskapene. Og, la meg si det sånn: Det er gjort en god jobb av embetsverket i det minste for å få dette i havn, så får politikerne vurdere sin rolle.

Når det gjelder uttalelser i Stortinget om at dette er skjedd på tross av Regjeringen og ikke på grunn av Regjeringen, er det sikkert en uttalelse som falt i forbindelse med behandlingen i fjor sommer, og jeg finner ikke grunn til fra min side i det hele tatt å kommentere det. Jeg bare registrerer at den jobben Regjeringen ble pålagt i 1998, har den gjort. Den har stått på, den har arbeidet sammen med Telenors styre og ledelse og fått et resultat som vi kunne anbefale for Stortinget. Det er ingen motsetning – og det er viktig å få med seg – mellom rådet fra Regjeringen til Stortinget og det rådet som Telenors styre og ledelse har gitt i den forbindelse, og det tror jeg kom fram i ulike seminarer og orienteringer som ble holdt før avtalen ble behandlet i Stortinget, bl.a. fra Telenors ledelse overfor flere av stortingsgruppene her i huset.

May Britt Vihovde (V): Då vil eg gå litt tilbake til aksjonæravtalen, og det som går på stemmerettsreglane. Det blei jo stilt spørsmål til statsråden om det frå svensk side var tatt opp spørsmål vedkomande stemmerettsreglane. Det har vore fokusert på omgrep som «lokalisering»/«relokalisering», altså innhaldet der på ein måte denne paragrafen skal brukast. Men har det i denne prosessen vore reist spørsmål frå svensk side på det å ha ein instruksjonsrett – altså aksjonærens instruksjonsrett overfor sine styrerepresentantar?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg prøvde å se litt på om embetsverket hadde fått slik innsigelse eller hørt om det. Det er ikke kjent for meg, og jeg har ikke sett det.

May Britt Vihovde (V): Statsråden samanlikna på ein måte Telenors styre i dag med Statoils. Kan styrevedtaket av 8. desember samanliknast med f.eks. at styret i Statoil gjer eit vedtak som er i strid med generalforsamlinga i Statoil?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Nå vil det være farlig å gå inn i andre selskapers styre og reglement og detaljbeskrive det. Vi har noe i Norge som heter § 10-plan etc., så her vil jeg holde en balansert fremstilling. Men det jeg sa i stad og prøver i si nå, er at det er ikke uvanlig med det samme regelverk og det samme system i selskaper i Norge som i dette svensk-norske fellesselskapet som vi prøvde å danne.

May Britt Vihovde (V): Då har eg lyst til å gå litt inn på det som skjedde dei siste dagane, altså etter styret sitt vedtak den 8. desember. BA-HR skriv i notatet av 13. desember at usemje fører til at aksjonæravtalen fell bort, men at selskapet vidareførast. Det har vore stilt spørsmål om frivillig oppløysing, eller at ein frå norsk eigar si side stod opp og sa at vi går frå aksjonæravtalen fordi ein frå svensk side ikkje har oppfylt sin del. Kva økonomiske konsekvensar kunne det fått? Og kva hadde skjedd om ein på ein måte frå norsk side einsidig hadde sagt opp aksjonæravtalen?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Etter min vurdering ville det ha vært det verste som kunne skje at vi ensidig hadde sagt opp aksjonæravtalen og var bundet av det øvrige regelverk. Det er nemlig – og det har relevans til det vi har snakket om i dag – i aksjonæravtalen at vår sikkerhet ligger. Vår sikkerhet når det gjelder styrerepresentasjon, vår sikkerhet når det gjelder bestemmelse av forretningsområder etc., alt dette ligger jo i aksjonæravtalen. En oppsigelse av aksjonæravtalen ville da ha betydd at vi bare hadde vært underlagt vanlig svensk aksjelovgivning, vi ville ha blitt en minoritetseier – 40 pst.–60 pst. Vi ville ikke hatt de sikkerhetsmekanismer som ligger inne i aksjonæravtalen. Det er derfor jeg har vært såpass sterk i min beskrivelse av aksjonæravtalen og sagt at den er hjertet i hele systemet. Dersom den faller, faller den øvrige kroppen egentlig også sammen. Vi ville fra norsk side ikke være tjent med en ren svensk aksjelovgivning. Da hadde vi ikke tatt høyde for det som var våre interesser. Derfor kom også aksjonæravtalen på plass, og det ville således ikke være noen løsning i Norges interesse ensidig å si opp aksjonæravtalen.

May Britt Vihovde (V): Litt om det som går på økonomi, fordi det har blitt snakk om kva det har kosta at denne fusjonen ikkje kom i hamn, men òg kva det ville ha kosta dersom det einsidig frå norsk side hadde blitt brot. Det har jo vore harde tak undervegs, som statsråden har gjort greie for. Har på ein måte det med økonomi vore i «bakhovet», som eg ville seia det på min dialekt?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg tror det vil være umulig å anslå slike tall, og det ville uansett være anslag. Når jeg i tillegg smilte litt, er det fordi slike tall ville være viktige å ha i hodet, men ikke sagt i de forhandlinger vi nå står foran. Sagt med andre ord: Vi ser for oss en prosess der vi har behov for å ha tenkt gjennom akkurat det det nå spørres om, og konkludert på det området. Men vi har ingen konkrete svar verken i embetsverket eller i politisk ledelse som tilsier tallsvar på dette.

Presidenten: Er det noen som har noen tilleggsspørsmål til dette?

– Jeg selv har ett, og det går litt på historiebeskrivingen i forbindelse med Vihovdes innlegg. Man kunne sitte igjen med det inntrykk at det var flertallet på Stortinget som hadde ført disse forhandlingene videre. Jeg vil gjerne at statsråden bekrefter at etter februar 1998 er det Regjeringen selv som har ført denne saken i alle faser.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det kan bekreftes at målet hadde Stortinget signalisert i januar 1998. Så ble det et sammenbrudd i februar, eller senere på vinteren iallfall, uten å gå inn på datoene. Så er det riktig at selskapets ledelse tok opp kontakten igjen på forsommeren i 1998. Så er det riktig at denne ble videreført utover høsten og orientert om. Så er det riktig at man hadde – det var vel 20. januar – intensjonserklæringen i en pressekonferanse med daværende samferdselsminister Dørum i Norge og næringsminister Björn Rosengren i Sverige. Så er det riktig at det ble satt en åtteukers ramme for når man burde være i mål med avtaleverket. Dette fikk man en del problemer med. En del av utfordringene ble løst i sluttfasen. Som jeg har beskrevet tidligere i dag, greide vi å få på plass stemmerettsreglene på forretningsområdene, for forretningsområdenes lokalisering. Dette kom på plass 25. mars. De siste punktene kom på plass før underskriving 30. mars, for det var enda en del småpunkter som måtte på plass, og vi var avhengig av at EU godkjente dette i forhold til konkurranselovgivning og regelverk.

Vi fikk godkjenningen den 13. oktober. Så sier regelverket at disse avtalene skulle endelig signeres i løpet av et visst antall dager. Dette skulle etter enighet mellom Norge og Sverige ha vært gjort den 18. oktober. Så oppstod de problemene i uken før som jeg beskrev for en stund siden, knyttet til forholdet mellom Kark og Hermansen når det gjaldt posisjoner, relasjoner og ansvarsområder, knyttet til ansattes representasjon, som vitterlig stod i aksjonæravtalen, og en avklaring som var nødvendig på åpningsbalansen. Derfor ble vi i tråd med råd fra Telenors styre og ledelse enige om at statsråden ikke skulle reise til Stockholm – dette var da konferert med Regjeringen – den 18. for å signere. Så ble det fra svensk side anmodet sterkt om å gjøre dette, for tingene ville kunne bringes på plass i løpet av den nærmeste tiden. Vi reiste til Sverige og undertegnet natt til den 19. – eller kl. 06 om morgenen den 19., for å være korrekt. Da var fusjonen en realitet. Sammenslåingsprosessen fortsatte. Den fikk en brå slutt, eller skal vi si: Styrevedtaket den 8. desember var utløsende for den konklusjonen statsministrene i Norge og Sverige måtte trekke den 16. desember. Dette er tross alt en kort beskrivelse av noe som har engasjert embetsverket i to land over flere år, og også politikere.

Presidenten: Vi går videre. – Jeg spurte bare om dere hadde drevet den på egen kjøl, og svaret er ja.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja.

Inge Myrvoll (SV): Egentlig fikk du stilt spørsmålet nå, for du stilte jo et ja – nei-spørsmål, og jeg oppfattet ikke at du fikk svar på det.

Presidenten: Vi går videre. Ingen flere tilleggsspørsmål?

Neste er Sverre Myrli, Arbeiderpartiet. Han har en spørsmålstid på 20 minutter. – Vær så god.

Sverre Myrli (A): Takk for det. Tidligere i dag har det vært mye diskusjon om styret i det nye selskapet i henhold til svensk lovgivning kunne fatte lovlige vedtak i strid med aksjonæravtalen, basert på de innspillene departementet hadde fått fra sine juridiske rådgivere. Jeg skjønner at statsråden prøver å legge mindre vekt på de innspillene. I en oppfølgingsrunde ble statsråden konfrontert med hva han egentlig mente, uten at det ble særlig klarere. Du brukte tidligere i dag begrepet juristene «strides» om dette. Har det på noe som helst tidspunkt vært tvil om styremedlemmene kunne fatte lovlige vedtak som var i strid med aksjonæravtalen?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det jeg har prøvd å si gang på gang, er at dette spørsmålet ikke er juridisk spissfindighet. Det avgjørende er om man hadde tatt høyde for det fra Regjeringens side i prosessen. Det hadde vi. Vi hadde tatt høyde for at den eventualitet kunne oppstå at styret ikke fulgte aksjonæravtalen. Da hadde vi sikret oss at eierne kunne bruke og skulle bruke instruksjonsrett, slik det står i 4.5 a. Dette ble det skrevet brev om til den svenske næringsministeren og også tatt direkte opp med ham. Det brevet har vi aldri fått svar på. Det betyr med andre ord at om den muligheten, som det nå også sies at juristene kan strides om, skulle oppstå, hadde Regjeringen tatt høyde for det. Det er det jeg har prøvd å si.

Sverre Myrli (A): Jeg trur ikke det er nødvendig å gå videre på det.

Da du tok over som samferdselsminister og kom inn i bildet og arbeidet var godt i gang med svenskene om å slå sammen Telenor og Telia, framstilte du tidligere i dag samarbeidsklimaet som godt, og at prosessen var godt i gang. Er det riktig oppfattet?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Nei, det er ikke riktig oppfattet.

Sverre Myrli (A): Så allerede på det tidspunktet var det problemer i forhold til svenskene?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja.

Sverre Myrli (A): Du sa tidligere i dag at «tilliten ble borte» mellom partene utover året. Ville du ta så sterke ord i bruk allerede på det tidspunktet, tidlig på vinteren/våren.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Nei. Og jeg har ikke sagt at «tilliten ble borte», jeg har sagt at tilliten ble borte etter at man ikke var villig til å følge aksjonæravtalen da vi påpekte dette etter styrevedtaket 8. desember. Jeg har ikke snakket om tilliten tidligere – jeg har snakket om utfordringer tidligere. Men det var klart at tilliten til muligheten for å komme videre ble borte etter at aksjonæravtalen ikke ble fulgt etter 8. desember.

Sverre Myrli (A): På spørsmål tidligere i dag om hva møtene mellom deg og Rosengren i oktober både på Gardermoen og Arlanda dreide seg om, sa du at man anstrengte seg «for å få selskapet på skinnene» igjen. Er det riktig oppfattet at du sa det?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja, noe annet ville jo være uansvarlig.

Sverre Myrli (A): Så da anstrengte dere dere «for å få selskapet på skinnene» igjen, sjøl om du nå i stad sa at på det tidspunktet var tilliten mer eller mindre borte?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja, hvis vi hadde fått en bekreftelse på akkurat det vesentlige punktet at aksjonæravtalen ville bli fulgt, ville det vært helt uansvarlig av eierne ikke å få selskapet på skinnene igjen.

Sverre Myrli (A): Var det noe utover året, før vi kom så langt som til det som skjedde utover høsten, f.eks. ved Stortingets behandling og de merknadene og vedtakene som stortingsflertallet gjorde, som forandret noe på Regjeringas opplegg?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Nei, jeg kan ikke peke på noe. Avtalen som ble lagt fram for Stortinget, og som hadde vært undertegnet 30. mars og ble presentert i proposisjonene både i Norge og Sverige omkring midten av april og behandlet her i juni, ble fulgt opp. Og la meg nå minne om at de rammene som lå i avtalen, og som ble presentert for Stortinget, også binder en statsråd. Det er ikke slik at en statsråd eier selskapet personlig. Han disponerer en rolle på vegne av samfunnet, på vegne av storting og regjering, og handler etter de rammer han får gitt.

Sverre Myrli (A): Poenget mitt er at hvis det allerede tidlig i prosessen var «skjær i sjøen», for å bruke et begrep som har vært brukt tidligere i dag, var det muligheter for å informere Stortinget f.eks. i stortingsdebatten som var 3. juni, da Stortinget behandlet spørsmålet om sammenslåing av Telenor og Telia.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja, det er helt klart. Men vi gikk aldri på de skjærene. Vi ikke bare unnvek skjærene, men vi fikk en veldig god, anbefalt avtale. Det er henvist til noen notater i dag – gang på gang. Disse notatene har vært ledd i forhandlingene undervegs. Men når løsningen på de problemstillinger som notatene omhandler, er gitt – og her finnes mange flere notater tilbake i tiden enn bare det, der løsningen og problematiseringen er gjort – mener vi at vi ikke hadde grunn til noe annet enn å gå videre. Det ville – som jeg sa i stad – være uansvarlig ikke å gjøre det.

Sverre Myrli (A): Men det var altså godt kjent at det kunne bli problemer hva gjaldt lokaliseringa av de ulike forretningsenhetene. Så vidt jeg erindrer, sa du tidligere i dag at Norge allerede i arbeidet med intensjonsavtalen prøvde å få inn at vedtak om de ulike forretningsenhetene skulle være på plass. Stemmer det?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Nei, i alle fall har ikke jeg svart det, for da var jeg heller ikke med i prosessen. Men Sanderud kan i så fall bekrefte det. Jeg har et annet oppfølgingssvar, for det er nok sikkert et annet punkt man henger det spørsmålet på. Hvis det er mulig å svare på det, Sanderud?

Per Sanderud: Bare for å repetere spørsmålet: Spørsmålet var om vi før intensjonserklæringen drøftet lokaliseringsspørsmål?

Sverre Myrli (A): I arbeidet med intensjonserklæringa, ja.

Per Sanderud: Det kan jeg nesten ikke erindre om vi gjorde. Slik jeg husker det, var ambisjonen å bli ferdig med lokaliseringsspørsmålet før avtalen ble undertegnet 30. mars. – Nå ser jeg litt på Eva Hildrum.

Eva Hildrum: Jeg kan bekrefte det. Selskapene hadde nok arbeidet med lokaliseringsspørsmålet før intensjonserklæringen. Men på et tidspunkt overtok på en måte eierne forhandlingene, og på det tidspunktet gikk ikke vi inn i den type selskapsspørsmål. Jeg mener det er helt riktig at det skulle gjøres av selskapene selv mellom intensjonserklæringen og sammenslutningserklæringen.

Per Sanderud: Det jeg husker helt klart, selvfølgelig, er at vi aldri har drøftet konkret lokaliseringsspørsmål – hvis det lå i spørsmålet. Det har ikke eierne gjort.

Presidenten: Ville statsråden følge opp?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Siden dette knyttes til intensjonsavtalen så klart, avstår jeg her.

Sverre Myrli (A): Burde ikke da den situasjonen at lokaliseringa av de ulike forretningsenhetene kunne medføre store problemer, noe historia i ettertid har vist, vært ei problemstilling som hadde vært høgere på dagsordenen på et tidligere tidspunkt?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jo, jeg tror rett og slett at det har vært på dagsordenen bestandig. Det måtte nødvendige avklaringer til over hvilke forretningsområder som var aktuelle, men man hadde i intensjonsavtalen fastsatt en ramme på åtte uker. Da disse åtte ukene var overskredet, man hadde passert 20. mars og man ikke hadde fått nødvendige avklaringer, ble altså spørsmålet: Skulle vi stanse opp, skulle dette skrinlegges, eller skulle vi finne praktiske løsninger på å komme videre? Så fant man den sikkerhetsmekanismen som står i 4.3 b (i), i 4.5 a, og så kunne man gå videre, og så anbefalte vi Stortinget å gå videre, og Regjeringen har som sagt hele tiden hatt tro på at dette var en avtale som var gunstig for både Norge og Sverige.

Sverre Myrli (A): I punktet i aksjonæravtalen som har blitt gjentatt flere ganger i dag, punkt 4.3, om stemmerettsreglene, står det om de så mye omtalte reglene at de skal gjelde bl.a. ved relokalisering av datterselskaper og forretningsenheter. Hvis det er så klart som statsråden hevder at det var, at dette skulle tas i bruk ved etableringen, ved fastsettelsen av lokaliseringen av de ulike enhetene, hvorfor er da begrepet «relokalisering» og ikke «lokalisering» brukt?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Dette området er det brukt mye plass på i statsministerens redegjørelse før jul. La meg først, for jeg får ikke så lang taletid nå, henvise til den og si at den redegjørelsen er meget utfyllende og gir svar akkurat på disse spørsmålene. Men det er et område som helt usannsynliggjør at ikke dette var tilfellet. For jeg spør: Om man sa at dette ikke var meningen, ville det vært logisk at man krevde bare simpelt flertall ved lokalisering og så krevde man spesielt flertall eller kvalifisert flertall ved relokalisering i senere omgang? Det er ikke logisk etter mitt syn. I tillegg eksisterte det jo avdelinger i de selskapene som allerede var, både i Telia og Telenor. Flytting av dette, endret lokalisering, endring i hovedkontor eller ledelse er etter mitt syn en relokalisering. Dette bygde avtalen på.

Sverre Myrli (A): Poenget mitt her er at mye av det vi har vært gjennom her i dag og tidligere, kan bære preg av at mange har pratet litt forbi hverandre og vurdert ulike sider på forskjellige måter, og kanskje det dermed hadde vært klarere hvis begrepet «lokalisering» hadde blitt brukt i stedet for relokalisering. Det er vel ikke unaturlig at de to ordene kan forstås på forskjellige måter, litt avhengig av hvem som leser aksjonæravtalen.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Hvis jeg får respondere på det, kan det være at noen føler det slik, men da er regelen at er det uklarheter, går man tilbake til den engelske teksten og hva den inneholder, og forholder seg til den i denne sammenheng. Men la meg gjenta noen viktige ting i denne sammenheng, nemlig at dette står i selve avtalen. Det ble presentert i vår proposisjon til Stortinget helt klart og tydelig for at det ikke skulle være tvil. I tillegg hadde vi i forbindelse med utarbeiding av proposisjonen konsultert på forhånd også svensk side. Vi sendte ut en pressemelding 30. mars mens vi var i Stockholm, som helt klart beskriver denne prosessen. Denne visste man meget godt om, den var kjent allerede under underskrivingen i Stockholm. Innholdet var presentert av begge pressemeldingene mens vi var der. Vi hadde med andre ord tatt høyde for at det ikke skulle være noen misforståelse på dette punkt, og den svenske proposisjonen har heller ingen problematisering av dette. Det er derfor vi – eller jeg – er litt uforstående til at vi fra norsk side skulle ha problematisert noe som overhodet ikke var noe problem, ikke på svensk side, ikke reagert på i forhold til pressemeldingen, ikke reagert på da vi sendte 50 eksemplarer av proposisjonen over til Sverige, og ikke reagert på heller da vi hadde den tekniske gjennomgangen.

Sverre Myrli (A): Men ettersom selskapa sjøl, så lenge de førte forhandlingene, ikke klarte å få på plass vedtak om lokalisering av de ulike forretningsenhetene, er det kanskje ikke så rart at nettopp det samme spørsmålet, lokalisering av de ulike forretningsenhetene, kunne ha blitt problematisk da eierne overtok forhandlingene.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg si det slik: Jeg er veldig glad for at vi aldri overtok den rollen. Når jeg sier det med et smil, er det fordi vi ville ha vært nødt til å finne en løsning om dette ble brakt opp på eiernivå i neste omgang. Det kunne jo også ha skjedd at vi ble nødt til fra eiersiden å skifte sol og vind til slutt og fatte en beslutning om så galt hadde gått, eller hvis det hadde gått den veien. Grunnen til at det ble lagt på styrenivå, var nettopp at vi skulle legge til grunn en forretningsmessig vurdering, likeverdighet mellom nasjonene, vi skulle også sikre oss at lokalisering av forretningsområdene skjedde av – i gåseøyne iallfall – et profesjonelt styre og en profesjonell ledelse. Det er det vi har bygd på hele tiden. Jeg er ikke av dem som tror at politikere – meg inkludert – skulle være bedre til å foreta lokalisering av forretningsområdene enn styret i selskapet eller ledelsen i selskapet. Derfor var det naturlig at det lå der.

Sverre Myrli (A): Spørsmålet var jo mer om en kunne ane at det ville bli problematisk å komme til enighet om lokaliseringa. Er det slik å forstå med det du nå sa og det du sa tidligere i dag, at det ikke var noen som helst tvil verken på norsk side eller på svensk side om at de spesielle stemmerettsreglene skulle gjelde ved lokalisering av forretningsenhetene?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er ikke en tvil som er kommet oss til kjenne når det gjelder innhold, verken i svensk proposisjon eller i norsk proposisjon. Tvert imot har vi beskrevet hvordan dette er å forstå, så hvis det er det spørsmålet det går på, kan jeg ikke se det.

Sverre Myrli (A): Hvis det hele tida har vært klart både på svensk side og norsk side, vil jeg stille et spørsmål videre, og jeg tillater meg å sitere et par linjer fra næringsminister Rosengrens tale i Riksdagen 20. desember:

«Man har alltså skrivit in ett stycke i propositionen där man säger att beslut som gäller affärsområdena skal fattas på så sätt att man har minst en av vartdera lands styrelseledamöter med. Detta står icke i avtalet. Detta har vi också förtydligat i de brev som fanns. Detta har också min kollega talat om, och sagt att så icke ska vara fallet.»

Har statsråden noen kommentarer til det?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg har bare den kommentaren at det står i avtalen. Det står under 4.3 b (i), som vi har henvist til flere ganger i dag. I tillegg har vi fra norsk side lagt dette inn i proposisjonens tekst for å være sikre på at det ikke kunne misforstås. Denne proposisjonsteksten er kjent også på svensk side.

Men la meg føye til, for at dette ikke skal bli et prinsipprytteri og juridiske spissfindigheter: En aksjonæravtale er en helhet. Det betyr at det skal være vilje til stede for å oppfylle den. Den bygger på tillit. Den bygger på likeverdighet i denne sammenheng, og den er juridisk bindende for begge parter. I denne avtalen står det jeg har sitert før i dag, og skulle noen være i tvil om at den norske oversettelsen er korrekt, så vil den engelske teksten gi grunnlag for beslutningen.

Sverre Myrli (A): Hvilke brev kan det være som Rosengren her viser til?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Leder, jeg ber om forståelse for at jeg ikke har hørt talen. Jeg har heller ikke lest talen. Jeg har ikke sett hvilke brev det er henvist til, så jeg kan ikke svare på det. Jeg vet ikke.

Sverre Myrli (A): Så det er ingen brev fra eksempelvis den svenske næringsministeren til Norge hvor dette er tatt opp?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ikke som jeg er kjent med.

Sverre Myrli (A): Og det kan altså ikke være slik at det er språkproblemer, at man eventuelt ikke forstår hva svenskene på svensk har skrevet – det er flere ganger blitt henvist til den engelske versjonen når det gjelder avtalen. Det er altså ikke kommet brev fra Rosengren som kunne antydet noe slikt?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg kan ikke skjønne det. Jeg mener jeg er bedre i svensk enn i engelsk.

Sverre Myrli (A): Det høres betryggende ut, men det har jo tydeligvis ikke vært avgjørende i denne saken.

Er det da også feil det Rosengren har sagt til Riksdagen, at hans kollega – og da regner jeg med at det er den norske samferdselsministeren han henviser til – har sagt det samme, at det som her er nevnt, ikke skal være tilfellet?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det har jeg ingen kommentarer til.

Presidenten: Er det noen tilleggsspørsmål til dette? – Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, deretter Gunn Olsen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Statsråden sa i sitt svar til Myrli at gitt at man fikk på plass forståelsen av aksjonæravtalen, så ville det være – jeg tror han omtrent brukte ordrett – uansvarlig av eierne ikke å få selskapet på skinnene igjen. Det skjedde da bl.a. gjennom det lange møtet på Gardermoen 15. desember – jeg tror dere satt sammen i fem timer – og så i denne telefonsamtalen den 16. desember som det ble referert til. Men så er da – etter det jeg kan se – det eneste nye som har kommet fram under denne høringen, at de norske styremedlemmene i selskapet forutsetningsvis 14. desember har rådd Regjeringen til å søke å oppnå en frivillig oppløsning. Er ikke det et uttrykk for at de norske styremedlemmene oppfatter at tilliten til selskapets framdrift er så tynnslitt at selv om man når fram, så ser de ikke at det er grunnlag for å gå videre? Jeg registrerer at ifølge Aftenpostens aftenutgave 14. desember uttaler Arnfinn Hofstad, som var norsk nestleder i selskapet:

«Hvis vi ikke nå står på krav om oppløsning av fusjonen, kan vi komme til å sitte med skjegget i postkassen.»

Likevel gikk altså statsråden videre og mente det var uansvarlig å ikke prøve å få selskapet på skinnene igjen. Er ikke dette en veldig klar bekreftelse på at den strategi Regjeringen fulgte de siste dagene før det brøt sammen, var i strid med det ønsket som de norske styremedlemmene hadde?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg si det slik – så kan administrasjonen eventuelt følge opp – at det å ikke vurdere å få selskapet på skinnene igjen, ville vært uansvarlig. Grunnen til det er at vi måtte vurdere hva alternativene var. Vi har før på spørsmål redegjort for oppsigelse av aksjonæravtalen. Ville det i seg selv være noen hjelp eller redning for Norge? Svaret er nei. Jeg har redegjort for at det ville være en ytterligere belastning, det ville være et ytterligere problem. Da var voldgiftspørsmålet noe vi måtte vurdere. Ville Norge være tjent med å bruke år, sannsynligvis, på voldgift i forhold til Sverige i denne sammenheng? Dette var etter mitt syn ingen tjenlig løsning. Jeg har beskrevet hvilke følger slike ting ville ha for selskapet Telenor, som i en slik situasjon antakelig måtte på børs med en rettssak og erstatningssak hengende over seg. Det nordiske samarbeid ville lide under dette i mange år, og min vurdering – og også Regjeringens og selvfølgelig statsministerens vurdering, slik han har redegjort for i desember – var en frivillig oppløsning i tråd med rådene fra våre representanter i styret, men husk nå på at dette er fire representanter av et totalt styre på tolv, deres råd var lik det som jeg nå har referert.

Så det er ikke slik at man ikke vurderte alternativer, heller ikke at man ikke vurderte alternativer i dialogen med våre styrerepresentanter. Jeg vil vel mene – som vi har prøvd å si flere ganger – at vi har innhentet alle ulike vurderinger som tenkes kunne, for å danne oss et helhetlig bilde og ivareta selskapets og norske interesser.

Gunn Olsen (A): Statsråden sa i sitt første svar til Sverre Myrli at han hadde sendt av gårde et brev som han aldri hadde fått svar på. Kan statsråden presisere det?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja, det brevet er brevet av 13. desember, som går på instruksjon av styremedlemmene. Det andre brevet – det er to brev – er brevet av 14. desember, der jeg bad Rosengren bekrefte at han ville instruere sine styremedlemmer når det gjaldt det tillyste styremøtet 17. desember, der Hermansens stilling ville bli satt på dagsordenen, og der innkallingen da var i ferd med å gå ut. Og det var helt bevisst gjort straks vi fikk høre om det, for å hindre at man skulle komme i en situasjon der man misforstod at det var krevd at man skulle bruke 4.5 a.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Ja, statsråden sier at man har fått mange råd, og det har man utvilsomt fått, men noen råd er kanskje viktigere enn andre. Og innebærer ikke de rådene som kom samstemmig fra de norske styremedlemmene, at styremedlemmene sa at nok er nok, dette selskapet har ingen mulighet til å gå videre – hvilket jo også viste seg til slutt – mens Regjeringen like fullt prøvde å få det på skinnene igjen?

Hvis Regjeringen hadde lyktes og faktisk gjort endringer i selskapets ledelse, ville det ha blitt desto vanskeligere å få til en frivillig fisjon sammen med svenskene. Da er bare mitt ene poeng – statsråden kan ha en annen vurdering av det – at jeg synes det er veldig vanskelig å se det annerledes enn at de siste par dagene var Regjeringens strategi avvikende fra det råd som de norske styremedlemmene samstemmig hadde gitt. Det opplyste for så vidt heller ikke statsministeren i sin redegjørelse til Stortinget.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Svaret er nei. Vi har aldri gått på tvers av de rådene vi har fått, og det har også statsministeren redegjort for i sin redegjørelse. Men hvis man teller dager og klokkeslett – og her var det orienteringer som var gitt om forløpet i prosessen mot slutten, både til parlamentariske ledere og fraksjonsledere som også var inne til orientering. Det betydde med andre ord at Norge var nødt til å ivareta sine interesser, altså både selskapets interesser, Telenors interesser og statens interesser. Det er klart at da 23 toppledere i Telenor den siste helgen gikk ut og bad om at avtalene ble skrinlagt, og at man gikk til oppløsningsforhandlinger, eller at man ikke gjennomførte prosessen videre, talte det sterkt i Regjeringens vurdering og konklusjon. Det er ikke slik at ting er uavhengig av hverandre. Vi var bundet av en avtale, og i diskusjonen rundt fiasko eller ikke fiasko skal man huske på et vesentlig punkt, nemlig at den 19. oktober var fusjonen en realitet. Etter det var vi bundet av de avtalene vi hadde inngått, det regelverket som var på plass. Selv om sammenslåingsprosessen ble stanset 16. desember, betydde det ikke at vi kunne oppheve de avtalene vi hadde inngått. Det er den prosessen vi er inne i nå, og som tar tid. Det har konsekvenser i skattelovgivningssammenheng etc., for selskapet var etablert. Vi hadde kommet i mål. Vi hadde gjort det vi var utfordret til å gjøre. Nå er vi inne i oppløsningsprosessen. Med andre ord – det var ikke å hoppe av et tog som om vi fritt kunne velge hvor og når, men vi måtte følge og må følge spillereglene. Vi er slett ikke i mål med oppløsningsprosessen. Det er viktig å ha for seg i diskusjonen rundt ansvar, og ansvar har Regjeringen hele tiden tatt i denne sammenheng, både på norsk og svensk side. Det er derfor jeg ber om at komiteen leser nøye det siste utdrag av telefonsamtalen med min svenske kollega, der vi løftet opp saken på statsministerplan, for da så vi ingen annen utvei enn at det skjedde, at det ble tatt direkte statsministerkontakt, og at man tilrådde frivillig oppløsning. Dette ble statsministrene enige om. Det var det vi gikk til Stortinget med, og vi hadde dermed noe å arbeide videre med i oppløsningssammenheng.

Presidenten: Flere oppfølgingsspørsmål? – Det har jeg ikke sett. Nå har vi en spørsmålsrunde igjen pluss avslutningsrunden, men hvis statsråden ønsker en pause, kan vi ta det.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden er villig til å fortsette hvis komiteen er villig til å fortsette.

Presidenten: Da går vi videre. Neste hovedspørrer er Jan Sahl.

Jan Sahl (KrF): Jeg skal fatte meg nokså i korthet. Det er vel slik at det er spurt om det meste nå, men jeg har to spørsmål som jeg gjerne vil bringe fram her.

Det ene gjelder det som skjedde i det siste styremøtet den 8. desember, og som vel her er betegnet som at man tok høyde for at det verste kunne komme til å skje. Det ble fattet et vedtak som er blitt hevdet å være et gyldig vedtak, men det kan i alle fall ikke være tvil om at det ikke er et lovlig fattet vedtak i henhold til aksjonæravtalen?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Vedtaket den 8. desember er ikke i henhold til aksjonæravtalen. Jeg kan gå litt lenger. Jeg kan si at det er i strid med aksjonæravtalen, og der velger jeg å stanse.

Jan Sahl (KrF): Der velger statsråden å stanse, men jeg vil allikevel stille spørsmål videre: Kan det at man la opp til et slikt vedtak, tolkes som noe annet enn at den svenske styreleder og eventuelt regjering styrte mot oppløsning av selskapet?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det vil jeg ikke svare på.

Jan Sahl (KrF): Til slutt ønsker jeg å stille følgende spørsmål til statsråden: Hva slags kommentarer har statsråden til at det gjennom media har vært stilt spørsmål ved om informasjonsplikten overfor Stortinget i denne saken er overholdt?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det at en statsråd i media blir beskyldt for ikke å ha overholdt informasjonsplikt eller har feilinformert, er en stor belastning. Det er det alvorligste en statsråd egentlig kan bli beskyldt for. Hvis den beskyldningen gjentas i dette hus, er det så alvorlig at ut fra min vurdering betyr det at det er noe en statsråd ikke kan leve med, når et flertall måtte gjøre noe sånt, eller hvis det gjøres noe sånt. Jeg har sterkt understreket at fra Regjeringens side har det vært lagt mye vinn på ikke bare å informere Stortinget korrekt, men også å informere Stortinget fortløpende og tilstrekkelig og å gi relevant informasjon, slik at Stortinget hadde nødvendig informasjon til å fatte sine vedtak. Det betyr med andre ord at vi har hele tiden i prosessen, slik statsministeren redegjorde for i desember, lagt vekt på informasjonsplikten til Stortinget. Uten at det skal tillegges avgjørende vekt, må jeg nok si at etter mine år i Stortinget er dette et område jeg er veldig opptatt av. Det betyr med andre ord at informasjonsplikten til Stortinget er noe som ligger i bakhodet på en stortingsrepresentant som går til regjeringskontorene. Hvis det er tilstrekkelig svar på spørsmålet, vil jeg sette pris på det.

Når jeg svarte på det forrige spørsmålet at jeg ikke hadde noen kommentar, er det fordi et slikt spørsmål eller en slik vinkling er det ikke riktig av meg å svare på. Jeg kan ikke vurdere hvilke beveggrunner som ligger til grunn for det som skjedde i desember, 8. desember for å være nøyaktig. Jeg registrerte at det skjedde. Jeg beklager at det skjedde. Det er i strid med aksjonæravtalen, etter norsk vurdering, det som skjedde, og det har ikke noen gang underveis vært gitt innsigelser fra den andre siden, at aksjonæravtalen på dette punkt ikke skulle følges, eller var slik å forstå.

Presidenten: Eirin Faldet til oppfølging, vær så god.

Eirin Faldet (A): Statsråden har ivret for at denne avtalen skulle bli så god som mulig. Det har han ved flere anledninger understreket. Men statsråden kom selv inn på dette med nordisk samarbeid. Tror statsråden at dette bruddet i samarbeidet vil få konsekvenser for det nordiske samarbeidet i tiden framover?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Leder, nå er sikkert ikke jeg den rette til å bedømme dette. Men dette har vært med i Regjeringens vurdering – helt klart – og i Regjeringens tanker da man konkluderte på hvordan man skulle avrunde prosessen. Og det er i mine tanker når vi nå skal videreføre forhandlingene og komme til en konklusjon andre vegen igjen.

Det er viktig for Norge at disse ting som vi har drøftet i dag og redegjort for i dag, ikke legger føringer som er til skade for oss på lang sikt, verken i Sverige eller i Norge.

Jeg vil igjen understreke at avtalematerialet som ligger på bordet, prosessen som er gjennomført, og resultatet som er der, er et meget godt grunnlag å bygge videre på. Jeg beklager at vi ikke kom videre i sammenslåingsprosessen, men jeg tror at selve materialet og prosessen inntil da kan være et grunnlag å bygge videre på. Og så har jeg den tro og det håp at vi greier å lykkes videre i neste runde, om ikke akkurat slik vi redegjør for i dag, så på tilsvarende områder, og jeg ser for meg at vi på næringslivssiden har store utfordringer foran oss.

Presidenten: Sverre Myrli – deretter Inge Myrvoll.

Sverre Myrli (A): For et øyeblikk siden sa du – og jeg trur sitatet er omtrent ordrett: «Vi er slett ikke i mål med oppløsningsprosessen.» «Slett ikke» – er det slik at vi av ordbruken kan forvente oss at den prosessen som nå skal skje framover, blir problematisk? Er det slik å forstå med de ordene statsråden valgte? Har vi flere skjær i sjøen i tida som kommer?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Leder, vi har utfordringer foran oss. Det er klart at et selskap var etablert, en rekke ting var på plass, og lov og regelverk gjaldt. Nå har vi passert et årsskifte. Dette kan ha konsekvenser for selskapet. Det kan ha konsekvenser for skattelovgivningen. Det er slike ting som vi nå tar høyde for i arbeidet som går videre. Det må ikke stikkes under stol at det embetsverk i departementet som har gjort en kjempejobb i de to årene som har gått, der oppgavene har vært konsentrert om et fåtall personer, har en voldsom belastning i forhold til den jobben som nå skal gjøres for å løse de oppgaver som Regjeringen har lagt på departementene, det svenske næringsdepartement og det norske samferdselsdepartement, og som er redegjort for i Stortinget i desember. Det er det som lå i mitt utsagn i stad.

Inge Myrvoll (SV): Jeg skal prøve å være presis i mitt spørsmål. Statsråden snakket veldig mye om hvor opptatt han var av dette med informasjonssvikt og feilinformasjon og hvilken betydning det hadde i forholdet mellom statsråd og storting. Dersom min forståelse av 9.8 er korrekt, med andre ord at det er en motstrid mellom stemmerettsreglene i aksjonæravtalen og i vedtektene – altså det at den ikke er implementert, hvis det innebærer en motstrid – er da statsråden enig i at i så fall er Stortinget feilinformert, ettersom vi er informert om at motstrid skal tas inn i vedtektene, og vi er ikke informert om at man hadde vurdert dette og ikke tatt det inn i vedtektene?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er nok litt i tvil om jeg forstod spørsmålet, men la meg heller si det sånn …

Inge Myrvoll (SV): Skal jeg prøve en gang til?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja, gjerne det.

Inge Myrvoll (SV): Min forståelse er følgende: Det er en motstrid, jf. 9.8, mellom stemmerettsreglene i aksjonæravtalen og vedtektene. Man har forsøkt å vurdere å implementere aksjonæravtalens stemmerettsregler i vedtektene og funnet ut at det er juridisk uholdbart, for selskapet ville da ikke kunne bli registrert i Sverige. Dersom det kan oppfattes som en motstrid, er Stortinget feilinformert, for i 9.8 står det at ved eventuell motstrid skal partene sørge for å få det implementert, og vi er ikke orientert om at man ikke har sørget for det i dette tilfellet. Man har faktisk vurdert det, men ikke gjort det.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Nei, men leder, der tror jeg bare at vi skal holde fast på det vesentlige punktet som overskygger alt, nemlig at aksjonæravtalen går foran vedtekter uansett. Det er det som er hele prinsippet i 9.8, og det kan ikke bortforklares. Det står på trykk, og det kan ikke etter mitt syn leses annerledes. Det står helt klart at aksjonæravtalen går foran.

Presidenten: Et lite oppfølgingsspørsmål fra meg også. Det kan nok kanskje virke som om – igjen tilbake til hovedpoenget – at det liksom er svenskenes skyld alt sammen. La oss nå få avklart litt iallfall knyttet til den oversettelse som er av 4.3 b. Det er jo tydelig at svenskene har oversatt den med «härunder», og dere har oversatt den med «inkludert». Svenskene har tolket det slik at forretningsplan og konsernbudsjett, herunder, og så kommer punktene – dette med reorganisering, restrukturering osv. – at det kun er når det gjelder de to områdene at denne avtalen skal gjelde. Er det helt umulig å tolke den slik? Eller for å si det slik: Har dere forståelse for at svenskene har tolket den slik?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg si følgende: Det er ikke fra min side – og jeg tror aldri jeg har sagt det i dag – lagt noe entydig eneansvar på svensk side. Når en aksjonæravtale ikke følges, må man finne ut: Hvem er det som ikke har fulgt den? Det har jeg sagt. Det andre jeg har sagt, er: Når det gjelder tillit, er det flere parter inne i bildet. Tillit er vekselvis, den.

Når det så gjelder punktet som det er referert til, vil den engelske teksten være utgangspunktet i enhver tvilssituasjon. Det står også i avtalen. Men for at vi fra norsk side ikke skulle etterlate tvil, verken hos Stortinget, i befolkningen eller hos våre svenske kollegaer – og heller ikke hos Telenor og Telia – om hva dette etter norsk syn betydde, skrev vi det i tillegg inn i selve proposisjonsteksten, slik at det er kommet i tillegg hos oss for å rydde enhver tvil av veien. Vi kan heller ikke registrere at man fra svensk side noen steder har problematisert dette i det hele tatt, og det har ikke vært problematisert i ettertid før vi kom til krisesituasjonen, eller det som utløste krisesituasjonen.

Men så er det riktig at den som har sittet nærmest, Per Sanderud, i dette tilfellet får lov til å kommentere det, hvis det tillates.

Per Sanderud: Jeg vil gjerne føye til at dette ble vel innforhandlet på et møte i Sverige 25. mars. Jeg var da forhandlingsleder på norsk side, og jeg forhandlet inn den realiteten. Det er helt åpenbart at den realiteten ble kommunisert over bordet. Så er det da juristenes oppgave å utforme dette i riktig og korrekt juridisk språkbruk. Dette kan da bekreftes både av de som møtte fra det norske departementet, BA-HR og Thommessen Krefting Greve Lund. Jeg tror det var noen til stede fra administrasjonen i Telenor, jeg tror ikke styrerepresentanter fra Telenor var til stede. Så kan det også bekreftes av vår økonomiske rådgiver, som heter Jan Werner, som var fra Merrill Lynch. Det må ha vært en kollektiv blackout på norsk side hvis vi skal ha misforstått at vi nå hadde blitt enige om den realiteten. Jeg vil bare føye til det.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg registrerer at statsråden i sitt svar på spørsmål fra Myrvoll sier at det sentrale punktet er at aksjonæravtalen går foran vedtektene. Men er ikke problemet her at styret ikke er bundet av aksjonæravtalen, mens styret ville ha vært bundet av vedtektene hvis man hadde tatt punktet inn i vedtektene?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er riktig at hvis det hadde vært tatt inn i vedtektene etter svensk aksjelovgivning, ville det overfor styret hatt en ekstra effekt. Men i dette tilfellet har det en ekstra effekt, og det er derfor jeg flere ganger har prøvd å si at jeg går ikke inn i de juridiske vurderingene. Men dette er jo knyttet til at de samme styremedlemmer selv, flere av dem, har sittet og forhandlet fram det resultat som Per Sanderud nettopp har gjort rede for. De var meget godt kjent med det, de visste hvordan det skulle håndteres og behandles, slik at man kan ikke skjule seg bak ukunnskap. Men jeg syns det er riktig at Per Sanderud får lov å følge det opp.

Per Sanderud: Hvis det var blitt tatt inn i vedtektene, unngår man likevel ikke muligheten for en tolkningstvil. Det er jo det spørsmålet dreide seg om: Hvilken tolkning har man av ordlyden? Enten det står i vedtektene eller i aksjonæravtalen, så kan det være tolkningstvil. Vi mener at vi har sydd opp et system gjennom aksjonæravtalen som er vanntett. Og som statsråden har sagt mange ganger i dag, mener vi fortsatt at den mekanismen har fungert etter de forutsetningene som var lagt til grunn.

Jeg vil også føye til at et selvfølgelig utgangspunkt når det gjelder aksjonæravtaler, er at styremedlemmer lojalt følger dem opp. Så det er jo i eksepsjonelle tilfeller at slike situasjoner som vi nå snakker om, vil opptre. Slike situasjoner kan du også få i 100 pst. statlige aksjeselskap. Hvis styret fatter vedtak der, kan det oppfattes som bindende overfor tredjemann, som i hvert fall kan være problematisk å få omgjort i etterkant, selv om man da har disse vedtektene som selvfølgelig har en annen status overfor styret, som vi hele tiden har sagt.

Presidenten: Jeg har et lite oppfølgingsspørsmål knyttet til det som vi spurte om i sted, om teksten og oversettelsen og slikt. I punkt 9.7, om ugyldighet, leser jeg faktisk forskjell i den norske og den svenske teksten. Jeg leser den svenske teksten slik at i den svenske oversettelsen skal en bestemmelse som ikke er gjennomførbar, bare bli ugyldig i den sammenheng hvor den ikke er gjennomførbar, ikke generelt, mens i den norske er en bestemmelse som ikke kan håndheves, ugyldig generelt, mens resten av avtalen gjelder. Jeg leser faktisk ganske stor forskjell på de der, og derfor er spørsmålet om det faktisk kan ha vært oversettelsesproblemer knyttet til det. Altså i den svenske er det slik at den som er ugyldig, den blir bare ugyldig hvor den ikke er gjennomførbar, men ikke generelt, mens den i den norske, der den ikke kan håndheves, altså er ugyldig generelt, men ikke selve avtalen.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det kan være at man kan lese tekstene forskjellig på norsk og svensk side, men den forpliktelse som ligger i avtalen om å legge den engelske grunnteksten – for å bruke et kjent begrep – til grunn, er avgjørende. Og i denne sammenheng kom vi aldri til en situasjon der det var finfortolkning av jusen som var utgangspunkt. Men spørsmålet var: Hvordan skal aksjonæravtalen tolkes og håndteres? Og det er på det punktet vi står igjen med det prinsipielle spørsmål, både mellom den norske og den svenske eier, mellom selskapene, innad i styret, innad i selskapets ledelse: Hvordan håndterer vi dette? Så det har på en måte gått ut over den juridiske fortolkning i denne sammenheng.

Per Sanderud: Skal jeg kommentere det?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det ville være ønskelig ...

Per Sanderud: Man blir jo hobbyjurist etter hvert av dette her. – Jeg er økonom av utdanning.

9.7 – så vidt jeg skjønner, er det vel ingen som bestrider at…

Presidenten: Vi behøver ikke det. Jeg kan ta spørsmålet skriftlig. Det er ikke nødvendig at man sitter her og tolker. Men jeg føler at det var en uoverensstemmelse som vi kan komme tilbake til.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Akkurat disse spørsmålene om oversettelse har vært reist en gang før, så det ville være rimelig at dette blir forelagt komiteen også i engelsk utgave slik at man kan kontrollere det. Det er vi innstilt på å gjøre.

Presidenten: Da er vi kommet til den generelle avslutningsrunden, og da er det slik at hvert parti får ordet til en kort oppfølging knyttet til saken, og det er ikke anledning til å stille oppfølgingsspørsmål deretter.

Da vil jeg starte, og så går vi i partistørrelse nedover, som vi kjenner til i dette hus.

For meg er det bare en oppsummering jeg er på jakt etter. Dere har sagt at dere på en måte hadde en ordning som dere mente var vanntett, og dere valgte da en løsning hvor aksjonæravtalen skulle ha gjennomslag foran vedtektene. De juridiske innvendingene mot denne løsningen var at man ikke kunne vedtektsfeste disse stemmerettsreglene, at styret da kunne fatte et gyldig styrevedtak i strid med aksjonæravtalen, og at det faktisk også var usikkert i hvor stor utstrekning man kunne instruere styremedlemmene. Så viser jeg til brevet fra BA-HR den 26. august, som da var formulert slik at de viser til at det var behov for en sikkerhetskommentar knyttet til nettopp dette, og at man får det forelagt og at Stortinget da faktisk er i den situasjon at det ikke var sikkert nok. Det er det som er BA-HRs konklusjon. Er dette riktig?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er ikke etter mitt syn den korrekte konklusjonen i og med at de håndnotater som BA-HR har utarbeidet, er fulgt opp fra Regjeringens og fra departementets side, og derfor er det slik statsministerens redegjørelse klart sier, tatt høyde for akkurat disse punktene. Med andre ord: Vi hadde etablert ordningene som BA-HR hadde påpekt. De punktene i 15. mars-notatet som er påpekt både når det gjelder styret, organisering etc., var oppfylt før det ble presentert for Stortinget.

Presidenten: Schjøtt-Pedersen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Gjennom denne høringen er det jo mange spørsmål som er stilt, men det mest sentrale er vel likevel at vi har fått avklart at før proposisjonen ble lagt fram for Stortinget visste Regjeringen at styret kunne treffe et gyldig vedtak i strid med aksjonæravtalen. Statsråden har hevdet at dette var ivaretatt på annen måte, men jeg kan ikke se at statsråden har påvist at Regjeringen på noen måte har informert Stortinget om denne problemstillingen. Likeså at før proposisjonen ble lagt fram for Stortinget, visste Regjeringen at stemmereglene i aksjonæravtalen ikke kunne tas inn i vedtektene. Statsråden har pekt på at Regjeringen ikke fant det hensiktsmessig å vedtektsfeste stemmereglene, men også her er det slik at statsråden ikke har påvist at Regjeringen på noen måte har informert Stortinget om denne problemstillingen.

Har statsråden noen ytterligere kommentar til det?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det som det er redegjort for fra Karl Eirik Schjøtt-Pedersens side, trenger en ganske sterk utfylling, for de punktene han påpekte, er det nettopp tatt høyde for, både i proposisjonen og i etterfølgende håndtering.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Men det er ikke det jeg spør om. Min konklusjon er at Regjeringen har ikke eksplisitt orientert Stortinget om disse to punktene.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Nei, for de var ingen utfordring. Det er helt rett det – helt rett.

Presidenten: Da er det Fremskrittspartiet. – Vær så god.

Christopher Stensaker (Frp): Det som gjenstår av spørsmål nå, er egentlig: Når en ser bort fra tap av eventuell synergieffekt av en ikke gjennomførbar sammenslåing, som det da har vært, er det gjort noen beregninger på hva oppløsningsprosessen vil koste den norske skattebetaler?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er ikke gjort. Det tar litt tid før vi er i mål. Dette er altså en prosess over to år før vi kom til det punktet der vi underskrev den 19. oktober, og vel to år i forhold til at vi den 16. desember måtte erkjenne at vi måtte innlede avslutningsforhandlinger. Det betyr med andre ord at den prosessen vi nå er inne i, tar litt tid. Den koster selvfølgelig litt penger. Disse målene som jeg har redegjort for før i dag, som Telenor og Telia satte opp da de innledet samarbeidet, som de har fulgt hele tiden, der de har vært en løpende del av prosessen, er det viktig å holde fast på var mål som man mente ville være riktig å oppnå og nyttig å oppnå, både for selskapene og for staten. Det betyr med andre ord at det kan diskuteres hvor store de verdiene som lå inne i prosessen, var. Vi ser for oss at det er milliardverdier som kunne utløses i en sammenslåingsprosess mellom Telia og Telenor. Telenor har nå et eget løp hvor de vurderer andre måter å løse sine utfordringer på, hvilke sammenslåinger som er aktuelle, og hvilken privatisering, delprivatisering som eventuelt er aktuell, hvilke samarbeidspartnere de skal ha. Med andre ord er det ikke mulig ennå å angi beløpenes størrelse. La meg igjen understreke: Det har vært sterkt ønskelig at dette prosjektet lyktes. Det har vært arbeidet ut fra slike standpunkter og med råd fra både faglige, juridiske og økonomiske rådgivere og råd fra Telenors styre og ledelse.

Presidenten: Kristelig Folkeparti.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF): Det virker som de fleste spørsmål nå har fått utførlige svar, så jeg har ingen flere spørsmål.

Presidenten: Senterpartiet.

Jorunn Ringstad (Sp): Berre eit kort spørsmål: Du har sagt at dei innvendingane som har kome frå dei juridiske rådgjevarane, er følgde opp på ein god måte. Vil du no i etterpåklokskapens tid seie at det var lite anna som kunne ha vore teke med i f.eks. aksjonæravtalen for å gjere klårare det som var intensjonane i avtalen?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg tror nok at aksjonæravtalen i seg selv er klar nok. Vi kommer til det punktet der ting skal fortolkes og forklares, hvis det er behov for det. Fra norsk side har vi gjort dette i proposisjonen, slik at vi har informert Stortinget om hvordan tolkningen er å forstå både fra Regjeringens side og fra de som forhandlet, og det er ikke kommet innsigelser fra svensk side på dette.

Hvis man spør om det kunne ha vært skrevet mer på enkelte avsnitt for å forklare ting, så kan det godt være. Det er ikke slik at jeg sitter her og sier at jeg er ufeilbarlig, at vi er ufeilbarlige, eller at det ikke kan være annen vurdering i Stortinget eller i politiske organ om hvor mye som skal tas med eller ikke.

Det som er viktig å holde fast på i denne sammenheng, er at vi har gjort et utvalg, vi har gjort en vurdering av alt som hadde relevans for at Stortinget kunne fatte sine vedtak. Det som var ryddet av veien, ville vi ikke plage Stortinget med; det som er borte, er borte.

Så er Stortinget presentert for utfordringer, og en av utfordringene Stortinget er presentert for, er forretningsområdenes lokalisering. Der har vi nemlig klargjort hvordan dette skulle fattes vedtak om, og det er nevnt konkret i proposisjonen.

For øvrig må jeg nok si at jeg føler at vi med rimelighet har gjort det som kunne forlanges for å problematisere, klargjøre og diskutere de problemstillinger som var reelle. Så hvis dette er tilfredsstillende svar, så er det ...

Presidenten: Da er det SV. Inge Myrvoll, vær så god!

Inge Myrvoll (SV): Jeg kan ikke dele oppsummeringa til statsråden der.

Jeg har – i motsetning til andre – en rekke spørsmål som jeg føler burde vært stilt, som ikke er stilt, samt en del spørsmål hvor svarene er meget uklare og upresise.

Jeg får først slutte meg til oppsummeringa til Schjøtt-Pedersen når det gjelder det som skjedde som burde vært med i proposisjonen. Så har jeg da valgt ut én problemstilling av dem som jeg ikke har fått svar på, og det er fordi statsministeren vektla det så mye i sin redegjørelse. Det går på brevvekslinga i august og september, hvor statsministeren sier at man får en bekreftelse fra Rosengren 30. august på at aksjonæravtalen og sammenslutningsavtalen fortsatt gjaldt. Jeg har studert brevet av 30. august, men jeg ser ikke at det er nevnt der. Kanskje statsråden kan vise hvor det er nevnt?

Så gikk man videre i brevvekslinga, og det gjaldt dette med stemmerettsreglene og spørsmålet vedrørende plassering av hovedkontor for de ulike forretningsområder. Statsråd Rosengren bekreftet at aksjonæravtalens regler skulle gjelde, i brev av 23. september. Hvor i brevet av 23. september står det? Jeg har jo skjønt at det brevet er skrevet med påholden penn av Samferdselsdepartementet i Norge, men til tross for det greier ikke jeg å finne at det står i det brevet. Så jeg vil gjerne ha det presisert, for da denne brevvekslinga startet – sa statsråden tidligere i dag – lå det an til stor omkamp. På det tidspunktet hvor det siste brevet fra Rosengren kom, var det en anstrengt situasjon. Den anstrengte situasjonen slutter med at samferdselsministeren erklærer seg enig i de synspunktene Rosengren gir uttrykk for – og så finner ikke jeg de synspunktene i brevene fra Rosengren som statsministeren oppsummerer i sin redegjørelse. Hvis statsråden kan vise meg hvor stemmerettsregler er omtalt osv. i Rosengrens brev, ville jeg satt pris på det.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det vil vi gjerne gjøre. Men siden det er henvist til fire brev, vil vi gjerne få lov til å svare på dette skriftlig, ikke minst fordi det her er flere spørsmål – regner jeg med – fra komiteen som krever en skriftlig oppfølging. Men jeg bare henviser til at Björn Rosengrens brev sa klart fra at man forholdt seg til inngåtte avtaler og henviste til godkjenningen i EU.

For øvrig vil vi gjerne få lov å komme tilbake til det som nå er referert fra Myrvolls side, og vi vil mer enn gjerne gi den nødvendige informasjonen og vurderingen hvis komiteen ønsker det.

Presidenten: Da er det Venstre. Vihovde, vær så god!

May Britt Vihovde (V): Eg har ikkje nokon spørsmål.

Presidenten: Er det flere spørsmål fra medlemmene av samferdselskomiteen til oppfølging her? – Det kan jeg ikke se.

Da vil jeg takke for høringen og for at statsråden med sitt følge møtte.