Møtelederen: Jeg gir ordet til justis- og beredskapsministeren.

Statsråd Astri Aas-Hansen: Takk for denne muligheten til å komme hit og orientere om viktige saker om Norges samarbeid med EU på innenriks-, justis- og Schengen-feltet. Jeg var nylig i Brussel og deltok i rådsmøtet for justis- og innenrikssaker der flere av de temaene jeg vil orientere om nå, ble diskutert. Jeg ønsker å legge det opp slik: Jeg vil først gi en kort statusoppdatering om gjennomføring av pakten om migrasjon og asyl og nye løsninger for asyl- og migrasjonshåndtering, i tillegg til status for innføringen av inn- og utreisesystemet EES. Så vil jeg bruke noe mer tid på de pågående forhandlingene om det nye grense- og visumfondet, BMV, og om ønsket om bedre samarbeidsmuligheter for norsk politi med Europol. Deretter vil jeg orientere dere om pågående prosesser knyttet til sikkerhet, beredskapsunionsstrategien og nytt forordningsforslag for EUs ordning for sivil beredskap, UCPM.

Først til pakten om migrasjon og asyl: Regelverkene i EUs pakt om migrasjon og asyl gir en helt nødvendig reform av det europeiske asyl- og migrasjonssystemet. Vi er bundet av deler av regelverket. Å implementere pakten er et omfattende arbeid for de europeiske landene og EUs byråer. Norge er i rute med å gjennomføre regelverkene og proposisjon vil bli lagt fram for Stortinget om de relevante regelverkene.

For å øke antallet returer av utreisepliktige utlendinger fra Schengen-området og forhindre sekundærmigrasjon i Europa har EU-kommisjonen lagt fram forslag til ny returforordning. Denne ligger nå til vurdering i EU-parlamentet. Asyl- og migrasjonspolitikken i både Norge og EU forutsetter at vi har en effektiv returpolitikk. Norge har derfor aktivt støttet Kommisjonens forslag og deltatt i forhandlingene om å gjøre regelverket enda mer effektivt.

Regjeringen er opptatt av at Norge spiller en aktiv rolle i utviklingen av nye og innovative løsninger på migrasjonsfeltet. Vi har derfor tatt en lederrolle i en nordisk gruppe for å utforske muligheten for en nordisk modell for sentre, eller andre ordninger i land utenfor Schengen. Dette arbeidet er i oppstartsfasen, men jeg er opptatt av god framdrift, slik at vi raskt kan komme fram til konkrete mulige initiativer. Hva slags ordning vi kommer fram til, vil trolig avhenge av avtalen vi kan få på plass med tredjeland.

EU arbeider nå med å fjerne hindre i sitt regelverk for å åpne for at medlemsstatene i større grad kan utforske flere muligheter for løsninger med tredjeland. Som medlem av Schengen-samarbeidet deltar Norge, som nevnt, aktivt i forhandlingene om et nytt returregelverk som bl.a. vil regulere retursentre utenfor Schengen.

Kommisjonen lanserte sin første visumstrategi i januar i år, og hovedfokuset er å bruke visuminstituttet for å ivareta indre sikkerhet i Schengen-området. Strategien er viktig for Norge fordi den er Schengen-relevant, men også fordi flere av tiltakene som nevnes, har vært etterspurt av Norge i ulike sammenhenger. Vi utarbeider nå en nasjonal visumstrategi og er i sluttfasen av dette arbeidet.

Kommisjonen har også nylig presentert sin første femårige asyl- og migrasjonsstrategi som gir helhetlig retning på migrasjons- og asylarbeidet. Strategien synes å samsvare godt med regjeringens veivalg, spesielt i lys av arbeidet med en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk som er identifisert i regjeringens plan for Norge.

Så Entry/Exit System: Det felleseuropeiske grensekontrollsystemet EES skal etter en periode få gradvis innføring og anvendes i Schengen-området fullt ut fra 10. april i år. Norge er godt i rute til fristen og anvender allerede systemet for de aller fleste reisende. EES er en sentral komponent i arbeidet for å styrke den indre sikkerheten i Schengen-området, og det er viktig at innføringen skjer som planlagt. Som eksempel: I perioden for gradvis innføring av systemet har det i Schengen-landene samlet blitt avdekket over 4 000 personer som ikke forlot Schengen-området som forutsatt.

Så til finansieringsinstrumentet BMV: EU jobber nå med sitt flerårige budsjett for perioden 2028–2034. Som en del av dette er det fremmet forslag til, og det forhandles om, en finansieringsordning for Schengen-området for europeisk helhetlig grenseforvaltning og den felles visumpolitikken. Som Schengen-land har Norge over tid deltatt i flere finansieringsordninger under EUs langtidsbudsjett og benyttet midler mottatt under ordningene til bl.a. å innføre nye digitale systemer for grensekontroll og tiltak på grensen mot Russland. Vi deltar i forhandlingene om den Schengen-relevante rettsakten.

Kommisjonen har foreslått at den nye finansieringsordningen skal ha et budsjett på 15,4 mrd. euro, mot 6,4 mrd. euro for inneværende periode, perioden 2021–2027. Økningen reflekterer bl.a. viktigheten av å ha kontroll på hvem som oppholder seg i Schengen-området i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

Størrelsen på det norske bidraget må fastlegges gjennom en tilleggsavtale. Et svært foreløpig anslag vil være et samlet norsk bidrag på om lag 4,7 mrd. kr i perioden 2028–2034. Det er ennå ikke klart om Norge også vil omfattes av andre finansieringsmekanismer for Schengen-området. Dette kan medføre at det norske bidraget vil øke. Det er ennå ikke mulig å anslå andelen Norge vil motta i støtte under den nye finansieringsordningen. Det er imidlertid klart at Norge også i neste ordning vil være netto bidragsyter. Vi vil betale mer inn i ordningen, enn det vi kan få tilbake. At andre medlemsstater gjennom bistand fra finansieringsordningen styrker sin ivaretakelse av den felles yttergrensen, innebærer samtidig en klar fordel for Norge, bl.a. ved redusert ulovlig migrasjon, redusert sekundærmigrasjon og reduksjon i alvorlig grensekryssende kriminalitet.

Så er det Europol, den viktigste internasjonale samarbeidspartneren for norsk politi. Norge har en samarbeidsavtale med Europol fra 2001. Norsk politi har ikke direkte søketilgang til Europols databaser, slik som medlemslandene har. Kripos må derfor anmode om utlevering av informasjon hver gang det er behov for det. Ifølge Kripos er dette et forsinkende element i norsk politis arbeid med bekjempelse av alvorlig kriminalitet. Vi kan heller ikke bearbeide data direkte i registrene sammen med eksperter fra medlemslandene. Begge deler bidrar til å svekke politiets evne til raskt å identifisere trusler, til effektivt å bekjempe kriminalitet og til å bidra med relevant informasjon til pågående internasjonale etterforskninger. Dette er særlig kritisk i saker som omhandler terrorisme, organisert kriminalitet og cyberkriminalitet, hvor tid kan være en avgjørende faktor. Europol-forordningen i EU tillater ikke slik direkte søketilgang for tredjeland.

Kommisjonen skal imidlertid legge fram forslag om endring i forordningen i år, og regjeringen prøver derfor å påvirke Kommisjonen til å foreslå endringer i forordningen som kan åpne for at Norge og de andre Schengen-tilknyttede landenes personell i Europol kan søke direkte. Vi forsøker også å kunne sekundere personell til Europol, noe som ikke er mulig i dag. Vi har konsentrert arbeidet om Kommisjonen fordi det er de som skal utforme og legge fram forslaget. Så langt har vi fått positive tilbakemeldinger for våre ønsker, og jeg har et godt håp om at de vil nå fram. Når forslaget foreligger, vil vi rette innsatsen mot medlemslandene og Europaparlamentet for å få deres støtte i forhandlingene i Rådet og Europaparlamentet. Norge deltar ikke i forhandlingene, da Europol-forordningen faller utenfor de avtaler vi har med EU. Lykkes vi med å få endret Europol-forordningen som vi ønsker, vil vi antakelig måtte reforhandle vår avtale med Europol.

Som dere skjønner nå som den prosessen går over fra Kommisjonen til medlemslandene og Europaparlamentet, og fordi dette er noe jeg anser at det er tverrpolitisk enighet om fordi det gjelder alvorlig grenseoverskridende kriminalitet som kan ramme Norge, håper og tror jeg – uavhengig av hvilken partitilknytning en har – en vil bruke sine kontakter, sine møter og sine partier ellers i Europa og i Europaparlamentet til at vi sammen jobber for at Norge får denne muligheten i Europol. Norsk politiet sier at dette er noe av det aller viktigste de kan få på plass, for å bli enda mer effektive i sin kriminalitetsbekjempelse.

Så til de to EU-direktivene om fysisk og digital motstandsdyktighet, CER-direktivet og NIS2-direktivet: De er sentrale i regjeringens arbeid med å sikre samfunnets motstandsdyktighet på sivil side. Direktivene stiller krav til offentlige og private virksomheter om å utarbeide risikovurderinger, etablere grunnleggende sikkerhetstiltak og varsle ved hendelser. Gjennomføringen av direktivene er omtalt i totalberedskapsmeldingen, hvor det uttales at samfunnssikkerhetsinstruksen skal gjennomgås som del av arbeidet, og at grensesnittet til sikkerhetsloven skal vurderes. Direktivene utfyller hverandre og forutsetter en koordinert nasjonal gjennomføring. Vi jobber nå med å utarbeide forslag til en ny lov som vil gjennomføre CER-direktivet og legger opp til at NIS2-direktivet vil gjennomføres ved endringer i digitalsikkerhetsloven.

Den nye lovens foreløpige arbeidstittel er lov om samfunnssikkerhet, samfunnssikkerhetsloven – når det gjelder CER-direktivet og gjennomføringen av det. Loven vil kunne utgjøre en ramme for regulering av samfunnssikkerhet i bredt, både det som følger av direktivforpliktelsen og det vi nasjonalt ønsker å regulere særskilt. De to direktivene er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen og er dermed del av regjeringens etterslepsliste. Det å ta direktivene inn i EØS-avtalen er en prioritert oppgave som vi samarbeider med Utenriksdepartementet og andre berørte departementer om.

I EUs forslag til langtidsbudsjett framgår det at EU-kommisjonen foreslår tre strategiske hovedprioriteringer som skal prege samtlige programmer – konkuranseevne, sikkerhet og motstandskraft. Beredskap skal være integrert i alle tiltak, programmer og initiativer i EU. I mars 2025 fremmet EU beredskapsunionsstrategien. Den favner bredt og inkluderer bl.a. risikovurdering og varsling, beskyttelse av kritisk infrastruktur, sivilt-militært samarbeid og forsyningssikkerhet. Implementering og oppfølging av strategien vil skje gjennom finansiering av EUs programmer og gjennom vedtak av nye rettsakter. I oppfølgingen av beredskapsunionsstrategien har Kommisjonen så langt fremmet forslag til forordning om EUs ordning for sivil beredskap, UCPM, strategi for lagerbeholdning av kritiske varer, strategi for medisinske mottiltak og EUs demokratiskjold.

Medlemslandene forhandler om forslagene parallelt med forhandlinger om langtidsbudsjettet. Beredskapsunionsstrategien samsvarer med sentrale målsettinger i regjeringens plan for Norge, nasjonal sikkerhetsstrategi og totalberedskapsmeldingen. Samtidig utvikler EUs sikkerhets- og beredskapsarbeid seg fort. Norsk oppfølging må derfor sikre at vi kan bidra, påvirke og unngå at vi blir koblet av viktige områder som har betydning for norsk sikkerhet og beredskap. Norske myndigheter er invitert til å delta på en beredskapskonferanse i regi av Kommisjonen i løpet av mars. Det forventes at vi der får vite nærmere om status for beredskapsunionsstrategien i EU.

Som nevnt fremmet Kommisjonen forslag til ny forordning for UCPM. Dette skjedde i juli 2025. Den gir nye rettslige rammer, og ifølge Kommisjonen er bakgrunnen for endringene at dagens kriser er langt mer komplekse og langvarige enn tidligere. I tillegg bygger forslaget på erfaringer fra bruk av UCPM i Ukraina. Forordningsforslaget innebærer bl.a. en styrking av krisehåndteringskoordineringen på unionsnivå uten å utfordre at beredskap og krisehåndtering er nasjonal kompetanse. Virkeområdet foreslås utvidet til også å omfatte helseberedskapstiltak. Forordningen er merket som EØS-relevant. Dagens UCPM er tatt inn i EØS-avtalen gjennom protokoll 31.

Parallelt med forhandlinger i EU gjøres det også vurderinger av forordningsforslaget for Norges del, og jeg kommer gjerne tilbake for en nærmere orientering når forhandlingene i EU er avsluttet.

Helt avslutningsvis: I den såkalte Saga Subsea-saken konkluderte EFTA-domstolen i sin rådgivende uttalelse 19. februar med at vikarbyrådirektivet gjelder for sjøfolk, og at EØS-avtalen gjelder på norsk kontinentalsokkel. Saken går nå tilbake til Høyesterett, og Høyesterett vil ta endelig stilling til spørsmålene. I Justisdepartementet og i regjeringen ser vi nå på konsekvensene av EFTA-domstolens uttalelse, og jeg kommer om kort tid tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om saken og om statens syn i saken for Høyesterett.

Det var det jeg ønsket å orientere om – takk for oppmerksomheten.

Møtelederen: Statsrådens oppfordring om å bruke våre parlamentariske kanaler når det gjelder sikkerhet og Europol, er notert. Jeg kan også nevne at under utenriks- og forsvarskomiteens besøk i Brussel i januar møtte vi Ursula von der Leyen. Hun understreket at beredskap er gjennomsyret i alt Kommisjonen nå gjør.

Da åpner vi for spørsmål, og jeg kan begynne med et spørsmål: Statsråden nevnte retursentre utenfor Schengen. Kunne statsråden presisert hva man mener med retursentre – er det folk som sendes ut, eller er det behandling av asylsøknader eller annet?

Statsråd Astri Aas-Hansen: Det vi fra regjeringens side er åpne for, er å diskutere flere ordninger i tredjeland. Det kan være enklere transittordninger i forbindelse med retur til hjemland eller mer omfattende retursentre eller asylsentre i tredjeland. Dette med såkalt trygge tredjelandskonsepter finnes allerede i norsk rett. Internasjonale konvensjoner som Den europeiske menneskerettskonvensjon hindrer ikke at utlendinger kan bli returnert til et annet tredjeland enn hjemlandet, så lenge det kan skje på en måte som ikke innebærer brudd på menneskerettighetene.

Det som sies både hos oss og i EU og i andre europeiske land, er at det er naturlig å se på land utenfor Schengen-området for eventuelle ordninger. Det er for tidlig å si hvilke, men nå har EU gjennom vedtak før jul lagt det rettslige grunnlaget for at en kan se på ordninger i tredjeland. En kaller dette for innovative løsninger på migrasjonsfeltet. Dette er noe som det jobbes med både i EU og i enkeltland som Norge, og vi samarbeider med de andre nordiske landene.

Møtelederen: Takk til statsråden. Det er spørsmål fra både Geir Pollestad og Erna Solberg. Vi tar gjerne begge spørsmålene sammen.

Geir Pollestad (Sp): Sjølv om det var eit haleheng på slutten, har eg lyst til å kommentera denne Saga Subsea-saka litt. Det er jo ei dramatisk utviding av verkeområdet for EØS-avtalen at det òg gjeld norsk sokkel.

Statsråden gjorde litt greie for det rettslege sporet, den rettslege prosessen. Er det noko statsråden eller regjeringa kan seia om eit politisk spor, og korleis ein jobbar med denne saka? Eg antek at regjeringa meiner at dette ikkje er noko me ønskjer.

Erna Solberg (H): Jeg har to spørsmål. Det ene er om dette store, nye femårige programmet for Schengen. Innebærer det mer felles tiltak ved grensene, eller er det bare reallokering av penger mellom landene der de nasjonale myndighetene kommer til å ha kontroll?

Det andre spørsmålet dreier seg i og for seg også om disse returspørsmålene. Betyr det at vi nå legger alt vårt returarbeid inn i det felles returarbeidet som EU gjør, eller gjør vi fortsatt egne ting? Norge har jo før hatt bedre returavtaler enn EU.

Møtelederen: Da kan statsråden få svare.

Statsråd Astri Aas-Hansen: Jeg starter med det siste spørsmålet fra Solberg. Det er begge deler. Nå lager EU for sin del det rettslige grunnlaget for at en kan åpne for det. Som sagt, og som Solberg vet veldig godt, har vi allerede muligheter til dette i norsk rett. Her er en ikke kommet så langt at en kan si noe konkret om avtaler.

Fra norsk side er det viktig at vi både opprettholder de gode avtalene og det gode samarbeidet vi allerede har med andre land, og at vi også ser på muligheten til å forsterke det. Vi har disse diskusjonene også i nordisk sammenheng, for å se på om det vil være i vår felles interesse – særlig i norsk interesse, men også i felles interesse – at vi går sammen om dette. Det er den prosessen vi har tatt initiativ til, og som Norge er i «lead» på. Vi må hele tiden balansere hva det er som tjener oss best når det gjelder dette.

Så til Schengen: Hvordan disse Schengen-midlene skal allokeres, er ikke avgjort ennå. Det er noe en må komme tilbake til. I dag er det både nasjonale tiltak, og det er tiltak i regi av Kommisjonen. Med tanke på hvordan dette blir framover, er det naturlig å se at det vil bli en kombinasjon av begge deler, også i den nye langtidsperioden.

Så til Pollestad og Saga Subsea: Der er vi nå i den fasen at vi får en oversikt over både situasjonen knyttet til vikardirektivet spesifikt og også spørsmålet som går på kontinentalsokkelen, og har en vurdering av dette både internrettslig og også i lys av Norges posisjoner og Norges syn gjennom lang tid. Dette må jeg få komme tilbake til så snart vi har fått mer klarhet i det, også sammen med Regjeringsadvokaten.

Møtelederen: Vi takker justis- og beredskapsministeren så mye for orienteringen. Da går vi videre på dagsordenen.