Møtelederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister Espen Barth Eide: God morgen! Jeg vil i
dag gjerne informere utvalget om fire viktige prosesser. Jeg vil
begynne med at det har vært en svært positiv utvikling i forhandlingene
om EØS-midler og markedsadgang for fisk og sjømat. For det andre
vil jeg snakke om en forordning om felles regler og standarder for
organisasjoner som skal inspisere og besikte skip. For det tredje
vil jeg redegjøre for status med hensyn til Norges deltakelse i
EUs arbeidsmarkedsbyrå og oppfølgingen av EUs minstelønnsdirektiv
og for det fjerde for status i arbeidet med å innlemme klimadelen
av Klar for 55-pakken i EØS-avtalen og for nasjonal gjennomføring
av klimakvoteregelverket.
Først vil jeg si noen ord om møtet i EØS-rådet,
som ble holdt den 20. november. Det var et godt møte. Som dere kjenner
til, er dette vårt øverste samarbeidsorgan for dialog med EU-siden.
Vi drøftet situasjonen i Ukraina og Midtøsten i tillegg til saker
av felles interesse under EØS-avtalen. Det var en ganske god runde
om hvordan EØS-avtalen på mange måter blir viktigere i en verden
som avglobaliseres, og der man ser regionalisering og «homeshoring»
og «friendshoring» i mye større grad. Det er bred enighet mellom
EFTA/EØS-siden og EU om at det gjør EØS-avtalen enda viktigere å
ta vare på.
Arbeidet med å redusere etterslepet i innlemmelse av
rettsakter i EØS-avtalen går framover. Vi har redusert etterslepet
av eldre rettsakter med 30 pst. bare i høst, og det er jeg veldig
glad for. Dette er et arbeid som kommer til å gå videre med stor
kraft framover, og som vi jobber med på tvers av alle departementene.
Et godt stykke arbeid er gjort, men vi må fortsette innsatsen for
å sikre et likeartet regelverk i hele EØS-området.
Vi hadde også en diskusjon om EUs strategi
for økonomisk sikkerhet, en strategi som i lys av dagens geopolitiske
kontekst ser på hvordan vi best kan verne våre åpne økonomier og
vår samhandling, samtidig som vi minimerer de eksterne risikoene
som utfordrer oss. Det er f.eks. hele spørsmålet om «de-risking»
opp mot Kina, som vi har diskutert i andre sammenhenger.
Jeg vektla framtidige initiativer og tiltak
med å inkludere og ta hensyn til EØS/EFTA-landene og vår tilknytning
gjennom EØS-avtalen, for det er ikke alltid helt åpenbart for EU-landene.
De er enig når vi sier det, men vi må minne om det underveis.
La meg ta den første saken jeg nevnte innledningsvis.
Det er status for forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang
for fisk og sjømat. Dette har det vært jobbet intenst med i over
15 måneder. Det har vært krevende forhandlinger. Det har vært gjenstand
for mange runder i Europautvalget, men som mange kanskje har fått
med seg, ble det altså enighet i slutten av forrige uke.
Det er enighet mellom Kommisjonen og Norge,
Island og Liechtenstein om en ny periode med EØS-midler og om en
ny avtale om markedsadgang for norsk sjømat til EU. Jeg har hatt
flere møter med visepresident Maros Sefcovic. Vi samordnet oss også
godt mellom Island, Liechtenstein og Norge, og jeg fikk et slags
uformelt forhandlingsmandat av dem for å sluttføre dette med Sefcovic.
Vi hadde noen runder hvor vi nærmet oss kraftig og ble enige om
et par alternative landingssoner, og så landet vi på den som jeg
anså som den best oppnåelige av disse innenfor et krevende felt.
Vi satte oss også som mål å bli ferdig i løpet av november, og det
ble vi – på novembers aller siste dag. Avtaletekstene ble parafrasert
torsdag kveld i forrige uke, som altså var dagen før 1. desember.
Forhandlingene har vært krevende, og partene
har måttet redusere sine ambisjoner underveis, begge veier. EU har
redusert sine forventninger til beløp ganske kraftig, og vi har
i noen grad måttet redusere våre forventninger til markedsadgang
for sjømat. Resultatet er uansett en balansert totalpakke gitt den
situasjonen vi var i. Jeg har også lyst til å minne om, fra forrige
møte, at vi var svært opptatt av at dette burde lande på denne siden
av jul. Vi går som kjent inn i en periode med valg til Europaparlamentet,
som etter hvert vil avstedkomme en ny Kommisjon. All erfaring tilsier
at der, som i enkeltland, er det slik at den siste perioden før
et valg blir veldig preget av valgkampmodus. Nå har Belgia presidentskapet, men
til høsten er det Ungarn. Det var en lang rekke grunner til at det
var viktig for Norge og de andre EØS/EFTA-landene å komme i mål.
Dette var et synspunkt som Kommisjonen delte. Det er på ingen måte
slik at vi tror det var noen fordel å utsette dette noe lenger.
Resultatet er altså en balansert totalpakke.
Norge, Island og Liechtenstein vil bidra med
totalt 3 268 millioner euro, altså 3,268 milliarder, over sjuårsperioden
2021 til 2028. Etter dagens kurs er dette i overkant av 38 mrd. kr.
Også denne gangen blir EØS-midlene delt mellom en EØS-ordning og
en norsk bilateral ordning. Fordelingen er nærmere bestemt 1 805 millioner
euro i EØS-ordningen, altså «EEA grants», og 1 463 millioner euro
i den norske bilaterale ordningen. Norges totale andel vil som før
være rundt 97 pst., mens Island og Liechtenstein bidrar med resten.
Mottakerland vil være de 15 minst velstående
medlemslandene i EU, som i dag. Det er altså de samme landene som
i den forrige avtalen. Vi regner med at den interne fordelingen
mellom de 15 mottakerlandene kommer på plass i løpet av denne uken.
Fokus nå vil være bilaterale forhandlinger for å avklare prioriteringen
for de enkelte mottakerlandene. I alt 183 millioner euro er øremerket
for å bistå mottakerland med særskilte utfordringer som følge av
Russlands angrep på Ukraina, f.eks. ved at de har mottatt store
mengder flyktninger fra Ukraina.
EØS-midlene skal også fremme og beskytte felles kjerneverdier,
som rettsstat og demokrati, som jo er en økende utfordring også
i deler av vårt kontinent. Vi skal dessuten samarbeide om den grønne
omstillingen, bidra til sosial inkludering, beredskap og motstandsdyktige
samfunn og skape og bygge videre på muligheter for europeisk samarbeid
for norske partnere. Programområdene dekker i hovedsak samme temaer
som tidligere, men er i større grad knyttet til de tre nevnte hovedtemaene.
Norge vil fortsette samarbeidet innenfor områder som grønn omstilling
og innovasjon, forskning og utdanning, helse, kultur, justissektoren,
asyl, migrasjon og integrering, beredskap, lokal utvikling og sosial
dialog. Dette er områder hvor norske aktører har særlig kompetanse,
og der det er store muligheter for godt samarbeid med aktører i
mottakerlandene.
Norge vil også videreføre støtten til sårbare
grupper, inkludert rombefolkningen. Støtten til sivilt samfunn økes
ved at 10 pst. av midlene settes av i et eget fond som skal forvaltes
uavhengig av myndighetene i mottakerlandene. Samarbeidet med internasjonale
organisasjoner som Europarådet, OECD og EUs byrå for fundamentale
rettigheter vil videreføres. Fremme av kvinners rettigheter, likestilling
og digitalisering vil være tverrgående hensyn.
Dette er altså den neste sjuårsperioden, så
vi har et godt grunnlag for veien videre.
Enigheten omfatter også en ny sjuårig avtale
om eksport av norsk sjømat til EU. Vårt utgangspunkt her var betydelige
forbedringer i markedsadgangen til EU. Det var det vanskelig å få
fullt gjennomslag for. Resultatet ble uansett tolv tollfrie kvoter
for viktige sjømatprodukter. Totalvolumet på kvoten er det samme
som i den forrige avtalen, men volumet er justert mellom kvotene med
en målsetting om bedre å reflektere endringer i handelen og aktørenes
behov. Viktige kvoter ble videreført på pillede reker og ulike typer
sild. Dessuten fikk vi nå mindre tollkvoter som vi ikke har hatt
tidligere, bl.a. på skallreker, bearbeidet laks og røkelaks.
Vi fikk imidlertid ikke videreført tollfrie
kvoter på makrell. EU var ikke villig til dette på grunn av uenigheten
om forvaltning av makrell, som altså forhandles separat. Markedsadgang
og forvaltning er to helt forskjellige problemstillinger, og det
var viktig for oss å opprettholde skillet mellom disse.
Vi fikk heller ikke til en enighet om en midlertidig løsning
for eddikmarinert sild i perioden fra 1. januar fram til avtalen
kan anvendes. Dette produktet vil derfor møte en tollsats på 20 pst.
i denne mellomperioden. Årsaken til det er at EU ikke har etablert
en ny såkalt autonom tollfri kvote fra januar 2024. Dette halvfabrikatet eksporteres
til EU-land, og den høye tollsatsen kan berøre et betydelig antall
arbeidsplasser. Vi håper derfor at ventetiden til den nye tollfrie
bilaterale kvoten kan åpnes, blir kort, og at det er mulig å videreføre
produksjon og eksport når den tid kommer, forhåpentligvis ikke altfor
langt inn i 2024.
Nytt i denne avtalen er at det blir etablert
en ordning hvor ubenyttet kvotevolum kan benyttes inntil to år etter
avtaleperiodens utløp, dvs. fram til 30. april 2030. Dette er en
klar forbedring i forhold til den forrige avtalen ettersom det vil
bli betydelig bedre mulighet til å utnytte kvotene fullt ut. For
å understreke det: Det er altså ikke økte kvoter, men det er mer
sannsynlig at de blir brukt i sin helhet. Det har av og til har
vært vanskelig å utnytte dem fullt ut innenfor det opprinnelige
tidsrom.
Avtalen med EU innebærer også videreføring
av ordningen med transitt for EU-fartøyers fangst gjennom Norge.
Det er etter mitt syn svært viktig og svært
bra at vi har klart å lande forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang.
En eventuell utsettelse ville vært svært negativt for norske interesser.
Vi hadde da stått i fare for å tape både kunnskap og kompetanse
samt markedsadgangen for sjømat gjennom de nye tollfrie kvotene.
Før avtalene kan tre i kraft, må de imidlertid godkjennes i Stortinget,
i Europaparlamentet og i EUs 27 medlemsland, og naturligvis også
av parlamentene i Island og Liechtenstein. Det tas sikte på at en
stortingsproposisjon kan bli framlagt så tidlig som mulig neste
år. Vi har tett dialog med EU-kommisjonen om viktigheten av at de tollfrie
kvotene trer i kraft så raskt som mulig. Målet er at avtalene kan
tas i bruk i løpet av første halvår 2024, men vi vet av erfaring
at de formelle prosessene kan ta en del tid.
Den andre saken jeg gjerne vil orientere om,
er en forordning om felles regler og standarder for organisasjoner
som skal inspisere og besiktige skip. EØS-komiteen vil ventelig
innlemme forordningen i EØS-avtalen denne uken, altså den 8. desember.
Forordningen skal forsterke kontrollsystemet med godkjente klasseselskap som
fører tilsyn med skip på vegne av nasjonale sjøfartsadministrasjoner.
Den gir kommisjonen myndighet til å ilegge godkjente klasseselskap
økonomiske sanksjoner ved grove og gjentatte brudd på regelverket
i form av overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt.
Som følge av EØS-avtalens topilarsystem vil
den myndighet som forordningen legger til kommisjonen på EU-siden,
legges til ESA i EFTA-pilaren, og Stortingets samtykke innhentes
derfor etter Grunnloven § 26 andre ledd. Grunnloven har som kjent
en forutsetning om at statsmaktens kompetanse bare skal utøves av
nasjonale statsorganer, men etter konstitusjonell praksis kan likevel
Stortinget etter Grunnloven § 26 annet ledd med alminnelig flertall
samtykke til myndighetsoverføring som er lite inngripende.
Det er i dag ingen norske foretak som vil falle
inn under ESAs bøtleggingskompetanse. Myndighetsoverføringen er
av en så begrenset og reelt sett lite praktisk karakter at den vurderes
å være lite inngripende. ESAs myndighet til å ilegge økonomiske
sanksjoner vil gjennomføres ved lovendring i lov om skipssikkerhet,
og fordi gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever lovendring,
tas det konstitusjonelt forbehold i tråd med EØS-avtalens artikkel
103.
Det tas sikte på at proposisjonen ellers vil
legges fram for Stortinget våren 2024.
Som kjent er et stort klasseselskap, som også
er et av Europas største, DNV, for lengst involvert i dette og godkjent
for lenge siden, og det er godt integrert også i det europeiske
systemet.
Jeg vil gjerne gå videre og orientere utvalget
om to saker på min kollega arbeids- og inkluderingsministerens saksområde.
Det første gjelder status med hensyn til Norges deltakelse i EUs
arbeidsmarkedsbyrå, altså European Labour Authority, ELA.
ELAs overordnede formål er å bidra til mer
effektivt myndighetssamarbeid mellom medlemslandene om grensekryssende
arbeid og bedre informasjon om regelverket på dette området. ELA
kan ikke fatte vedtak som binder medlemslandene, og norsk deltakelse
innebærer ingen myndighetsoverføring til ELA. Styrket myndighetssamarbeid
på europeisk nivå er en viktig faktor i arbeidet med å bekjempe
sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Norge deltar allerede
i programmer og samarbeidsfora som er lagt inn under ELA. Dette
gjelder bl.a. EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid.
Norge deltar allerede med observatørstatus i ELAs styre. Full deltakelse
i ELAs operative aktiviteter krever at ELA-forordningen innlemmes
i EØS-avtalen.
Regjeringen mener det er viktig at Norge deltar
i ELA i så stor utstrekning som mulig, og at forordningen derfor
skal innlemmes i EØS-avtalen. Det legges altså opp til at forordningen
innlemmes på møte i EØS-komiteen den 8. desember. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
arbeider parallelt med hvordan forordningen skal gjennomføres i
norsk rett. Dette krever Stortingets samtykke. Jeg vil sammen med
arbeids- og inkluderingsministeren komme tilbake til dette når saken
er ferdigbehandlet i EØS-komiteen.
Regjeringen følger i tillegg opp en annen viktig
sak, nemlig EUs minstelønnsdirektiv, som EU vedtok i oktober i fjor.
Norge har etter en rettslig vurdering konkludert med
at dette direktivet ikke er EØS-relevant. De øvrige EØS/EFTA-landene
kom våren 2023 til samme konklusjon, altså ikke EØS-relevant. Dette
ble formidlet til Europakommisjonen i oktober 2023. Europakommisjonen
har deretter gitt tilbakemelding på sitt syn, som er at de anser
minstelønnsdirektivet til å være EØS-relevant, og har bedt om en
redegjørelse for vurderingen fra EØS/EFTA-statene. EØS/EFTA-statene
har nå fulgt opp dette og sendt over en samlet redegjørelse for
EØS-relevansvurderingen til Europakommisjonen.
La meg være tydelig på at innlemmelse av rettsakter i
EØS-avtalen forutsetter at alle parter er enige om at en rettsakt
skal tas inn. Så lenge vi ikke er det, vil direktivet om minstelønn
heller ikke bli tatt inn i EØS-avtalen.
Jeg har tidligere orientert utvalget om arbeidet
med å innlemme Klar for 55-pakkens klimregelverk i EØS-avtalen og
gjennomføring av klimakvoteregelverket nasjonalt. Dette er en proposisjon
som ble framlagt av meg som tidligere klima- og miljøminister i
begynnelsen av oktober. Da som nå var det viktig å komme i mål før 1. januar.
Arbeidet med dette er i rute. Her er også Stortingets rolle avgjørende,
og jeg minner om at Islands parlament også må samtykke til innlemmelse
i EØS-avtalen. Med vedtak om EØS-innlemmelse den 8. desember som
planlagt, vil EUs forsterkede klimakvoteregelverk gjelde i Norge
og hele EØS-området fra 1. januar neste år.
Dette er usedvanlig viktig. Dette sikrer like
konkurransevilkår. Det sparer oss for kostbare overgangsordninger
og hindrer at Norge blir en frihavn for å unngå kvoteplikt. Skipsfart
underlegges derfor kvoteplikt, helt i tråd med næringens eget ønske.
Karbonprising er jo en av de mest treffsikre måtene å fremme omstilling
på, og norsk maritim næring – som er stor og teknologisk avansert
– vil få en rekke muligheter til å posisjonere seg godt ettersom
alternative drivstoff blir mer attraktive når utslipp blir dyrere
også i skipsfarten, slik det blir i andre sektorer.
Innlemmelse av det forsterkede regelverket
vil være på plass før søknadsfristen tidlig i februar for hydrogenauksjonen.
Dette er et felt vi tror det er et stort potensial for norsk næringsliv
å ta del i, og det er ganske betydelige midler som stilles til rådighet
hvis man vinner i konkurransen om denne hydrogenauksjonen. Jeg kan også
skyte inn her at i de pågående klimaforhandlingene i FN er tematikken
hydrogen, ren hydrogen og alternative drivstoff veldig høyt på dagsordenen.
Det er ingen tvil om at det er et veldig stort potensial for utvikling av
dette også fra norsk side, og da vil dette passe godt inn.
Sammen med Island fortsetter vi nå dialogen
med EU-kommisjonen om og på eventuelt hvilke vilkår Norge skal delta
i den forsterkede innsatsfordelingsordningen om skog- og arealbruksforordningen.
Der er det altså ikke noe nytt å melde i dag. Vi har prioritert
å få kvotesystemet på plass, og det ligger det an til at vi får
til i første omgang.
Sammen klimakvotesystemet utgjør disse en helhet som
skal bidra til at EU og Norge når felles klimamål for 2030. Rettsaktene
må ses i sammenheng, ikke minst gjelder det dem vi nå arbeider videre
med. Vi skal ikke legge skjul på at det vil bli krevende, både for
Norge så vel som for EU. Regjeringen vil holde utvalget orientert om
utviklingen i arbeidet med innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket
framover. Ikrafttredelse av rettsaktene etter innlemmelse i EØS-avtalen
forutsetter naturligvis også samtykke fra Stortinget.
Møtelederen: Takk til utenriksministeren
så langt.
Det åpnes opp for spørsmål og kommentarer.
Per Olaf Lundteigen (Sp): ELA, European
Labour Authority, har fra norske myndigheter blitt beskrevet som
«European Labour Agency», eller Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået.
Det er en spesiell oversettelse. Det står Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået
på europalov.no, mens det i Danmark brukes det vi mener er korrekt,
nemlig Den Europæiske Arbejdsmarkedsmyndighed.
Det utenriksministeren beskriver nå, er det
som står i innkallingen vår:
«Utenriksministeren vil orientere om
status i arbeidet med forordningen om EUs arbeidsmarkedsmyndighet,
European Labour Authority.»
Myndighet og byrå er to forskjellige ting.
Utenriksministeren sier at det ikke innebærer noen myndighetsoverføring
til ELA å gå inn på forordningen. Betyr det da at det bare er en
navneendring vi står overfor? Hva er nytt? ELA skal jo drive med
informasjon, tilsyn og megling. Kan utenriksministeren utdype nærmere,
eksempelvis når det gjelder megling, hva forordningen innebærer
på det punktet?
Det siste gjelder det at kommisjonen nå har
sendt et dokument om ELA på offentlig høring, med høringsfrist 5. januar
kommende år. Kan utenriksministeren forklare litt mer hva det er
som ligger i det dokumentet som er på offentlig høring til 5. januar?
Ove Trellevik (H): Takk for utgreiinga
så langt. Utanriksministeren nemnde klimakvotelova og endringane
der som kjem til å gjelda maritim sektor, og at det er positivitet
for dette i næringa. Det er det, men det er eit kvoteunntak for
skip på under 5 000 dødvekttonn. Med den særnorske CO2-kvoteavgifta
som me har i Noreg, er det krevjande dersom det ikkje kjem endringar
i den delen av avgiftssystemet. Utanriksministeren snakkar om at
det skal verta like konkurransevilkår ved innføring av kvotesystemet.
Er det slik å forstå at ein då også vil sjå på den særnorske CO2-kvoteavgifta
for fartøy under 5 000 dødvekttonn?
Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg
har to kommentarer – først til bruken av EØS-midler. Utenriksministeren
ramset opp en hel del grupper som skulle få penger. For det første
er detaljorienteringen ganske spesiell, at man er så detaljert på
hvem som skal få disse pengene. Jeg skjønner at begge sider bidrar.
Men det er grupper som hele tiden blir mer avhengig av overføringer.
For alle gruppene som er nevnt her, om det er romfolk eller andre,
er jo målet å få dem til å bli uavhengig av offentlig hjelp. Hvis
man fortsetter med dette, vil de bare bli enda mer avhengig av offentlig
hjelp. Vi har jo sett det i Norge og andre land for øvrig. Målet
må vel være å få disse i aktivitet, ikke i passivitet. Det var bare en
kommentar til det.
Og når det gjelder klimakommentarene, vil dette potensielt
svekke Europas konkurranseevne, for det gjelder jo ikke globalt.
Jo flere restriksjoner man legger på Europa, jo mindre konkurranse
vil det bli for resten av verden, som ikke bryr seg særlig om hva
EU og EØS driver med. Dessuten har vi ikke så stor andel av klimagassutslippene
som vi tilsynelatende tror vi har. Det forringer norske bedrifter
og europeiske bedrifter, og jeg synes det er ganske bekymringsfullt
hvis man fortsetter på den galeien der.
Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for god
orientering. Eg har eit spørsmål knytt til orienteringa om Klar
for 55-pakka. Utanriksministeren nemnde at Noreg på rådsmøtet no
i november orienterte EFTA om at ein har jobba med å redusere etterslepet
av direktiv. Det går fram av referatet frå rådet sitt møte i mai
at EU-sida spesielt bad EFTA-landa prioritere framdrift på energi
og klima. Det blei sagt i det møtet frå Europakommisjonens visepresident
at
«In the area of energy, we have seen
very little progress. (…) I would ask you to prioritise this area.»
Når ein no har begynt å ta igjen etterslepet,
gjeld det også på energi- og klimasida? Er ein også i ferd med å kutte
etterslepet der?
Og eit par konkrete spørsmål på sentrale forordningar
på klima og energi frå mi side: Eg oppfattar at det er uavklart
om ein vurderer CBAM som noko som skal innførast i Noreg. Kan utanriksministeren
seie noko meir om framdrifta på dei avklaringane? Tilsvarande med energieffektiviseringsdirektivet,
for der er vel det siste vi veit at regjeringa vurderer om det skal
innlemmast i EØS-avtala. Så om utanriksministeren kan seie noko
generelt om framdrifta – og spesifikt på CBAM og energieffektivisering?
Og så eit konkret siste spørsmål om LULUCF-forordninga.
Det har kome ein proposisjon til Stortinget der ein ber om fullmakt
til å kjøpe skogkreditt og utsleppseiningar i EU. Er det slik at
regjeringa ser at det vil vere nok til å oppfylle LULUCF-forordninga,
eller vil det også måtte følgjast opp på andre måtar?
Ingrid Fiskaa (SV): Eg vil tilbake
til EUs «arbeidsmarkedsmyndighet», eller –byrå, alt ettersom. Eg
har to spørsmål, for me får her informasjon om at dei ikkje kan
fatta bindande vedtak osv. Då er mitt spørsmål eigentleg: Er det
noko som tyder på at dette byrået, eller denne myndigheita, vil
få meir mynde i framtida? Me har tidlegare sett i andre saker at
det som gjerne begynner med lite mynde, og noko som ikkje kan fatta
bindande vedtak, etter kvart kan det. Er det noko som tyder på at
me vil sjå ei liknande utvikling her? Det var det eine spørsmålet.
I bakgrunnsinfoen me fekk om desse rettsaktene, står
det:
«Partene i arbeidslivet blir holdt løpende
orientert om saken. Organisasjonen» – det skal sikkert stå «organisasjonene»
– «er i hovedsak positive til etableringen av ELA.»
Går det an å seia noko om det og om skepsisen
sidan det står «i hovedsak positive»? Det var to spørsmål til det.
Så har eg òg spørsmål til minstelønsdirektivet,
for det er veldig viktig at me ikkje får det inn i norsk rett. Eg lurer
på korleis dette kjem til å gå vidare. No har Noreg sagt at det
ikkje er EØS-relevant. Eg vil gjerne høyra grunngjevinga for at
det ikkje er det, og litt om prosessen vidare når det no er ei usemje.
Kva skjer då?
Nikolai Astrup (H): Takk for redegjørelsen.
Jeg har et spørsmål som går litt i samme gate
som Bjørlos spørsmål, men først til CBAM. Vi hadde møte i dette
organet i april. Da sa Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen skulle
komme tilbake straks EU hadde besluttet CBAM. Da ville regjeringen
komme tilbake og klargjøre sin posisjon om hvorvidt Norge skulle
ta del i dette eller ikke. Det skjedde to dager etter det møtet,
så vidt jeg kan erindre, men fortsatt er det helt uavklart hvordan
Norge har tenkt å forholde seg til dette. I mellomtiden er EU i
gang med å samle inn data fra de store industriene i Europa, men
da er 45 pst. av Europas aluminiumproduksjon utelatt. 40 pst. av
Europas silisiumproduksjon er utelatt fordi Norge ikke er en del
av dette. Når kan vi forvente at det kommer en avklaring på dette spørsmålet?
Det andre går på Ren energi-pakken. Er det
noen fremdrift fra regjeringens side der? Ren energi-pakken er jo
en pakke med åtte rettsakter, som også er viktig for å oppfylle
Fit for 55-ambisjonene. Mange av de rettsaktene har målsatte datoer.
De ble vedtatt i EU i 2019, og jo lenger vi venter, jo kortere tid
har vi på å gjennomføre det. Spørsmålet er når vi kan forvente at
det kommer noe fremdrift på det.
Så til det siste, om etterslepet, som også
Bjørlo nevnte: Utenriksministeren og jeg var nylig på samme møtet i
Brussel, og der omtalte utenriksministeren deler av dette etterslepet
– ordene som ble brukt, var vel at vi må rydde unna det som skyldes
latskap. Så vet jeg ikke om embetsverket ville brukt akkurat de
ordene, men hvilken del av etterslepet er det utenriksministeren
mener ikke er tatt inn på grunn av latskap?
Trine Lise Sundnes (A): Kunne du si noe mer om det annuleringssøksmålet
som Danmark har anlagt i forhold til minstelønnsdirektivet. Jeg
spør egentlig fordi det Danmark sier veldig tydelig, og det støttes
veldig opp av øvrige nordiske land, er at EU ikke har vedtakskompetanse
på det som handler om inntektspolitikken. Det vil potensielt kunne
få innvirkning på det arbeidet EU holder på med nå knyttet til et
minsteinntektsdirektiv. Kunne utenriksministeren si noe om den koblingen,
om mulig?
Så til ELA: Dette synes jeg er veldig bra.
Det handler om storrengjøringen i arbeidslivet. Det er jo sånn at
i forhold til nasjonalt tilsyn kommer vi for sent inn når useriøse
aktører er på ferde. Da har skaden allerede skjedd. Å koble oss
opp her vil potensielt kunne føre til at sårbare arbeidstakere har
tilgang til god informasjon før de begynner å jobbe i Norge. Så
dette synes jeg er veldig bra.
For øvrig i dialogen omkring myndighet versus
byrå er det veldig ofte en diskusjon i Brussel som egentlig handler
om sentralisering eller desentralisering av plassering av kontorene.
I denne sammenhengen er det en desentralisert plassering som i og
for seg er fint, at man sprer ulike kontorer ut på de ulike medlemslandene.
Hårek Elvenes (H): Utenrikskomiteen var for kort tid siden
i Polen. Da fikk vi bl.a. en innføring i polsk økonomi. Bruttonasjonalprodukt
per innbygger i Polen er snart på samme nivå som bruttonasjonalprodukt per
innbygger i Storbritannia. Vi fikk også høre om EUs betydning for
veksten i den polske økonomien.
Så står det her at Polen er det desidert største
mottakerlandet av disse EØS-midlene. Spørsmålet er, hvis det er
mulig å si noe om det, hvor lenge det vil vedvare, eller om det
er andre land som nå rykker framover i køen.
Møtelederen: Da skal utenriksministeren
få svare og kommentere på en lang rekke spørsmål.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Tusen takk for mange veldig
gode spørsmål – sentrale og viktige spørsmål.
ELA står i hvert fall for European Labour
Authority. Så er vi i hvert fall enige om hva det heter på engelsk.
Det er egentlig det vi slutter oss til, og vi har observatørstatus.
Det er en helt krystallklar vurdering at det ikke er myndighetsoverføring,
og at det ikke kan gripe inn i medlemslandenes kompetanse eller
partenes autonomi. Derfor er det ikke snakk om myndighetsoverføring til
ELA. Men som Sundnes sier, og jeg kan egentlig svare på Fiskaas
og Sundnes’ kommentarer samtidig: Partene er i hovedsak støttende
nettopp fordi det er behov for internasjonalt samarbeid om opprydding
i arbeidslivet. Det er useriøse aktører som jobber på tvers av land,
og derfor må også myndighetene jobbe på tvers av land for å møte
det. Den delen er det stor støtte til.
Når vi har sagt «i hovedsak», er det fordi
man også der er opptatt av at det ikke tiltar seg en myndighet som kan
gripe inn i partenes autonomi. Det mener vi at det ikke gjør. Det
er klart at det er vanskelig å spekulere om framtiden, men om dette
fundamentalt endrer karakter, må vi komme tilbake til det da, men
det er ikke noe som ligger der nå, som tilsier at det skulle få
en inngripende myndighet på noen måte. Det er et samarbeid, og mye av
dette er også samarbeid mellom f.eks. arbeidsmarkedsetater på tvers
av land. En god del av det har vi vært med på i tidligere runder,
og det samles nå her. Det heter Authority, og det er ingen myndighetsoverføring
slik vi forstår det. Vi mener at det er et godt arbeid som det er lurt
å være med på hvis vi vil bekjempe useriøsitet i arbeidslivet.
Det vi ikke vil være med i, er minstelønnsdirektivet, som
er blitt tatt opp av flere, nå også av Sundnes. Det er helt riktig
at Danmark har utfordret hele direktivet og mener det ligger utenfor
EUs kompetanse, og dette er snakk om nasjonalstats kompetanse. Vi
i de nordiske landene er enige om at den nordiske arbeidslivsmodellen
er bedre. Den gjør det viktig å være fagorganisert. Vi har sterke
arbeidsgiverorganisasjoner og sterke arbeidstakerorganisasjoner
og en trepartsmodell som vi mener fungerer. Det er positivt og sympatisk
at man i land som ikke har det, forsøker å jobbe mot sosial dumping,
men det er viktig at vi tar vare på den måten vi har løst det på. Det
er en av grunnene til at vi juridisk mener at det ikke er EØS-relevant,
og også politisk ønsker å stå utenfor fordi vi mener at vi løser
det bedre på den måten vi gjør det hos oss. Det er vel hovedsvaret
på de spørsmålene som ligger der. Det som skjer med Danmarks rettslige
utfordring av direktivet, blir spennende å følge med på, også for
oss, og det er relevant for oss på sikt.
Til Trelleviks spørsmål: Bransjen har ønsket
velkommen at vi deltar på samme vilkår. Kvotesystemet ligger under
klima- og miljøministeren, men for å si det sånn: Det er rom for
å avstemme mot nasjonale ordninger, slik at konkurransen ikke blir
utilbørlig svekket. Akkurat hvordan det skjer for den skipskategorien
under 5 000 tonn, som for øvrig etter hvert skal bli en mindre kategori,
har jeg ikke full oversikt over nå, men det er i hvert fall mulig
å sørge for at så lenge man har det samme avgiftsnivået, kan man
gjøre andre avkortninger. Der må jeg vise til klima- og miljøministeren
for å se på hvordan det går videre.
Til Tybring-Gjeddes spørsmål, og det går også
inn mot spørsmålet fra Elvenes om Polen: Det er faktisk slik at
det som kalles «cohesion», altså at forholdet mellom de fattigere
og de rikere medlemslandene har bedret seg, at avstanden går ned.
Sånn sett har EU virket utjevnende. EUs egne ordninger som selvfølgelig
er de største, har hatt den effekten at de tidligere fattige medlemslandene
har blitt mindre fattige, og ikke bare mindre fattige, men deres
relative avstand til de rikere landene har blitt mindre. Det betyr
at EU-samarbeidet fungerer utjevnende. Slik sett vil det på sikt
være land som bør falle ut av disse ordningene. Det er jeg enig
i. Så er det en dialog med EU-siden om når man begynner å ta land
ut. Vi er ikke der ennå, og det har nok også å gjøre med at det er
grupper i disse landene, også i den rikere delen av de 15 og regioner,
hvor det fortsatt er behov for betydelige utjevningstiltak. Det
er vår måte å bidra på for alle de fordelene vi får, som jo er enorme,
av å delta i et regelstyrt indre marked. Der bidrar vi, og jeg mener
den måten vi har valgt siden år 2000 da disse samtalene begynte,
er en klok måte som gjør at vi er med og betaler for oss for den
fordelen vi får av å være med, og samtidig gjør vi det på en måte
hvor vi har stor innflytelse på at pengene brukes til noe vi anser
som fornuftig. Det mener jeg er riktig, og også de andre EFTA-landene
og EU-kommisjonen mener at dette er en riktig måte for oss å gjøre
det på. Hadde vi ikke hatt disse ordningene, hadde vi nok blitt
pålagt en annen måte å betale på, men dette er en ordning vi tok
initiativ til, og som vi ønsker å forvalte på en god måte.
Så til Tybring-Gjeddes spørsmål, som flere
var inne på, også Bjørlo, om CBAM. Det er en kobling her, for det er
riktig, isolert sett, at hvis rike land som vårt, land i EU og Canada
og andre nå har stadig økt vekt på karbonprising, gjør det selvfølgelig
en del produksjon dyrere, mens det i land som ikke gjør det, vil
være billigere. Det er grunnen til at man i EU og andre steder nå
snakker om å innføre CBAM, og EU har vedtatt innføring av CBAM.
Det er for øvrig ikke slik at det ble endelig
vedtatt i april. Det var et viktig ministermøte i april, men det
var endelig i mål rett før sommeren. Poenget med CBAM, Carbon Border
Adjustment Mechanism, som betyr at man må betale en innkommende
avgift for de utslippene man ikke har betalt for hjemme, er at det
ikke er å forstå som en toll. Vi har nå avklart at det ikke er en
form for toll i WTO-sammenheng, det er altså en utvidelse av kvotesystemet.
Vi har gjort den vurderingen at det ikke juridisk sett er EØS-relevant,
men finansministeren kom i oktober ut med en pressemelding om at
vi nå jobber med å se på om det likevel vil være i norsk interesse å
tilknytte oss CBAM.
Så er det viktig å vite at når det gjelder
CBAM, er det ingen avgift som kreves 1. januar, det skjer først
om flere år. Det som skjer 1. januar, er at man begynner å samle inn
data. Så det er i motsetning til kvote. Nå er det til Astrup: Det
hadde vært svært dramatisk om vi ikke var med i ETS-utvidelsen,
for den har materiell effekt fra 1. januar, mens CBAM ikke har noen
annen effekt 1. januar enn at man begynner å samle inn data. Det
kan man i og for seg også gjøre frivillig, hvis man vil. Det er vel
i 2026 eller 2027 – jeg husker ikke om det er 1. juli 2026, eller
når det er – man faktisk vil begynne å kreve kvotene. Så det er
tid til koble seg på dette. Dette jobber vi med, for det krever
en avklaring.
Det er gode argumenter for å slutte seg til
CBAM, men vi skal være klar over at det også finnes argumenter som
må utredes grundig, med tanke på at vi jo ikke er i EUs tollunion.
Selv om dette ikke er toll – så det er avklart – er det samtidig
viktig å vurdere dette opp mot f.eks. frihandelsavtaler vi har med
tredjeland, som er annerledes enn de EU har, fordi de er inngått
i en annen sammenheng.
Dette er ikke bare enkelt, men regjeringen
vil komme tilbake til det når vi har kommet lenger i det arbeidet.
Vi er altså i gang med det, og det er finansministeren som leder
arbeidet med CBAM. Det står litt mer i den pressemeldingen han sendte
ut i forbindelse med at statsbudsjettet ble lagt fram – jeg tror
det var da.
Så til Bjørlo om hvilke rettsakter: Nå svarte
jeg på CBAM. Når det gjelder klima, er vi nå i framgang, bl.a. med
denne store ETS-utvidelsen som vi har lagt fram. Når det gjelder
energi, jobbes det intenst i Olje- og energidepartementet med dette.
Det er jo både det som heter Ren energi-pakken, og en del andre
ting som ligger der. Det er ikke avklart ennå. Jeg tror det vil
være lurt at olje- og energiministeren – eller energiministeren,
som det heter fra 1. januar – kommer til utvalget og redegjør for
status. Igjen er dette en sum av ting hvor noe allerede gjelder
i Norge, fordi en del av det som kommer i Ren energi-pakken – som
noen feilaktig kaller fjerde energimarkedspakke, som den altså ikke
heter – har allerede vært tilfellet i Norge siden 1990-tallet. Andre
ting er nye. Det er en rekke spørsmål som må vurderes der, som vi selvfølgelig
vil komme tilbake til utvalget med.
For øvrig jobber vi på tvers av departementene
med å identifisere etterslep. Vi har fått det ned med 30 pst. Det
er klart at man i stor grad har tatt det enkleste først. Når det
gjelder det jeg beskrev som latskap – jeg vedstår meg de ordene
– kan man også si det slik at man har ting som egentlig ikke var
spesielt problematiske, men som ikke har hatt den nødvendige prioritet.
Noe av det har ligget i mange år, gjennom flere regjeringer, og
det er egentlig vanskelig å se at det har vært spesielt store problemer
med det, men EØS-kompetansen er ikke så sterk i departementsstrukturen
som den burde vært. Det har mye å gjøre med at vi kunne enormt mye
om EØS i 1994, men mange av de som kunne det da, er i ferd med å
gå av med pensjon eller har gått av med pensjon. Vi har et eget
prosjekt om å styrke EØS-kompetansen igjen. Det har ikke alltid
fått den nødvendige prioritet mellom andre ting som har brent mer,
men nå har vi økt fokus på det. Maria Varteressian, som er nytilsatt
statssekretær, har et særlig fokus på å drive dette igjennom på
tvers av departementsstrukturen, slik at vi får unna mer av etterslepet.
Da tror jeg egentlig jeg har vært innom det
meste – Polen var en del av det jeg svarte på. Det er for øvrig
interessant at Polen har hatt en helt enorm økonomisk utvikling.
Det er sannsynligvis ingen andre land i EU som har tjent så mye
på å bli med i EU. Da er den utviklingen vi har sett de siste årene
i Polen, paradoksal, men nå ser det ut til å være lysere tider på
gang, så da tror jeg Polen igjen vil ta sete som en av de ledende
drivkreftene. Jeg husker at da Tusk sist var statsminister, opplevde
vi i stadig større grad at det var en fransk-tysk-polsk akse som ble
viktig, og det kan faktisk skje igjen nå. Jeg vil tro, med risiko
for å spekulere for langt fram, at en gang i framtiden er det et
av de landene som vil falle ut av listen over land som trenger støtte
fra oss.
Møtelederen: Takk til utenriksministeren.
Da åpnes det opp for en siste runde med oppfølging og
kommentarer. Først er det Bjørlo, så Fiskaa og så Lundteigen.
Alfred Jens Bjørlo (V): Heilt kort:
Det var eitt av spørsmåla mine som eg trur ikkje blei svart på.
Det var om LULUCF-forordninga.
Ingrid Fiskaa (SV): Tilbake til minstelønsdirektivet: Eg
oppfatta ikkje kva du sa om vidare prosess. Kva skjer no framover?
Møtelederen: Da er
det Lundteigen. Hvis flere ønsker ordet, får de tegne seg mens Lundteigen
har ordet.
Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg forstår
nå at det er slutt på «agency» og byrå, og at det norske offisielle
nå er «authority» og myndighet. Så spurte jeg: Hva er nytt med den
forordningen? Eksemplet da var megling. Hva er nytt om det? Det
siste spørsmålet mitt var om den offentlige høringen om ELA, med
høringsfrist 5. januar. Hva er innholdet, hva er kjernen i det som
der skal høres?
Møtelederen: Da ser
det ikke ut til at det er flere, så da får utenriksministeren ordet.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg
tenker at hvis det gjelder navnet, kan det enkleste være å vise
til hva det heter på engelsk. Det er altså European Labour Authority
som er det engelske navnet. Man kan eventuelt se hen til dansk oversettelse
hvis man vil ha noe som ligner på norsk. Det viktige er jo hva som
skjer der. Hva som skjer den 5. januar, er jeg ikke helt sikker
på. Da må jeg nesten ha litt hjelp.
Frode O. Andersen: Det er en høring
om hvordan man ser for seg en eventuell framtidig utvidelse av autoriteten,
men det betyr jo ingenting for det som skal vedtas nå.
Utenriksminister Espen Barth Eide: Det er riktig, det er
en høring. Da skal man diskutere framtiden for dette feltet, men
det er jo ikke framtiden vi slutter oss til nå, det er det som ligger
på bordet i dag. Det er vanskelig å forskuttere hva det blir, men
jeg tror hovedsporet er litt det som Sundnes var innom. Det er en
stadig større erkjennelse av at det skjer mye sosial dumping, det
er mye unngåelse av arbeidsregelverk, og det kreves et tettere samarbeid
mellom statene, noe som bl.a. den europeiske faglige sammenslutningen
har vært veldig opptatt av å få til mer av. Dette har jo vært sterkt
drevet fram av partene, bl.a., at man skal ha sterkere fokus på det.
Det er det jeg tror det er å si om det.
Så til Fiskaa og hva som skjer videre – det
er riktig, det stemmer. Det er slik at i prinsippet kan prosedyrene i
EØS-avtalens artikkel 102 benyttes. I så fall skal EØS-komiteen
søke å løse uenigheten, og dersom det ikke lykkes, kan deler av
EØS-arbeidet suspenderes. Det har aldri skjedd – så langt. Det er
jo i ytterste konsekvens. Normalt løser vi dette gjennom samtaler
om tilpasning. Vi kommer til å jobbe for å få forståelse for vårt
syn, hvor vi heldigvis står sammen med de andre EFTA-landene. Dette
er en viktig sak for oss fordi vi er opptatt av at EØS-avtalen,
som gir store fordeler for norsk næringsliv, særlig i en tid hvor
verden avglobaliseres og formelle avtaler som dette blir viktigere,
samtidig ikke skal undergrave det vi har oppnådd i norsk arbeidsliv.
Dette blir en sak regjeringen prioriterer høyt, og dette kommer
vi helt sikkert tilbake til i årene som kommer. Jeg forstår vel egentlig
intensjonen i Fiskaas spørsmål, at hun er enig i at vi skal stå
på utsiden av dette. Så der er i hvert regjeringen og SV helt enige.
Dette kommer vi til å bruke energi på, og det skal mye til at det
endres, tror jeg.
Det siste var LULUCF. Det er krevende. Det
er bare å være helt ærlig på at det er krevende. Det er krevende ikke
bare for oss. Det er fem store skogland i EØS. Norge er ett av dem.
Det er også Sverige, Finland, Frankrike og Spania, og så er det
langt ned til nummer seks på listen. Ikke minst i de andre nordiske
skoglandene, som har samme type borealskog som oss, sliter man med
litt av de samme utfordringene.
I vårt og Finlands tilfelle er det slik at
beregningsmodellen for den inneværende perioden, altså den vi er forpliktet
av, og som går mot slutten, er veldig ugunstig for oss, mens den
kommende perioden, som er strengere for EU som helhet, men som har
en ny og mer realistisk referansebane, er veldig gunstig for oss.
Så i neste periode vil vi ha et stort overskudd på det som heter
skogkreditter, men et stort underskudd i denne perioden. Her har
vi, med mandat fra regjeringen, jobbet opp mot EU-kommisjonen, men
ikke konkludert. Dette er igjen klima- og miljøministerens område,
men jeg kjenner litt til det. Man har forsøkt å se om det finnes
en løsning som kan gjøre at man kan trekke til seg noe av det som man
får fra den gunstige perioden, i den nåværende, ugunstige perioden.
Det har vi foreløpig ikke fått gjennomslag for, så dette kommer
til å ta litt tid.
Dette er viktig. Det er like viktig som de
andre delene av forordningen, men det haster ikke på samme måte,
for vi har en løpende forpliktelsesperiode, og diskusjonen er jo
om tilslutning til neste periode. Det er der det må tas en beslutning.
Dette kommer vi sikkert til å snakke mer om, men jeg har ikke noe
mer å fortelle om når det gjelder denne perioden. Jeg kan si at
vi har kontakt med de andre landene som har litt lignende utfordringer
som oss, og det er ikke minst Finland, på innsiden av EU, som ser
litt av de samme utfordringene når tallene har kommet på bordet.
Møtelederen: Takk til utenriksministeren.
Når det gjelder sak nr. 1 på dagsordenen, Aktuelle rettsakter
for møtet i EØS-komiteen 8. desember 2023, ser det ikke ut til at
det er noen som ønsker ordet. Da er Stortinget konsultert.