Statsråd Lubna Boby Jaffery: God morgen,
alle sammen. Det er veldig hyggelig å få lov til å komme hit for
å snakke om aktuelle EØS-saker på Kultur- og likestillingsdepartementets
område.
Jeg kommer til å snakke mest om opphavsrett,
men vil helt til slutt også si litt om medie- og likestillingsfeltet.
Den 8. desember i fjor vedtok EØS-komiteen
at to nye opphavsrettsdirektiver skal tas inn i EØS-avtalen, selvsagt
med forbehold om Stortingets samtykke. Det gjelder nett- og videresendingsdirektivet
og digitalmarkedsdirektivet. Dette er to direktiver som kommer til
å bli viktig for kunstnerøkonomien og for kunstnernes hverdag og
store deler av kultursektoren. Kunstnernes rettigheter styrkes på
flere områder, og spesielt gjelder dette i møte med ny teknologi
og grensekryssende tjenester.
Kulturprodukter både skapes og brukes over
landegrenser. Det er derfor viktig at vi får på plass samme reguleringen
som i EU. Jeg mener direktivene sikrer en bedre balanse i reguleringen.
I Norge reguleres opphavsrett av åndsverkloven. En grunntanke med
loven er at opphavsretten skal stimulere til kreativ produksjon og
nye kulturprodukter i samfunnet. Åndsverkloven er dermed både en
kulturlov og en viktig næringslov. Regulering av opphavsrett er
i stor grad harmonisert på EU-nivå gjennom EØS-avtalen, for dette
har også virkning hos oss. Norge har allerede gjennomført tolv rettsakter på
dette området.
Den teknologiske utviklingen gjør også at reguleringene
må oppdateres. I 2015 lanserte Europakommisjonen en strategi for
et digitalt indre marked, DSM-strategien. Både nett- og videresendingsdirektivet
og digitalmarkedsdirektivet ble vedtatt i 2019, som en oppfølging av
denne strategien. Begge direktivene krever endringer i åndsverkloven.
Et forslag til gjennomføring er nå på høring, og høringsfristen
er 15. mars, og alle berørte aktører får anledning til å uttale
seg om forslaget.
Nett- og videresendingsdirektivet regulerer
opphavsrettslige spørsmål i forbindelse med distribusjon av radio-
og fjernsynsprogrammer. Direktivet skal gjøre det lettere å klarere
beskyttet materiale i slike programmer. Formålet er å øke tilgangen
til kringkastingsprogrammer fra andre EØS-land, samtidig som rettighetshaverne
skal sikres betaling. Direktivet inneholder veldig tekniske regler.
I hovedsak vil det være kringkastere, tv-distributører og rettighetshaverorganisasjoner
som blir berørt, og som kommer til å ha meninger om dette i høringen.
Jeg vil nå si litt om digitalmarkedsdirektivet.
Dette direktivet er i hovedrettsakten på opphavsrettsområdet under
DSM-paraplyen.
Digitalmarkedsdirektivet, eller DSM-direktivet
som det også blir kalt, inneholder de mest omfattende samlede endringene
i EUs opphavsrettsregulering på nesten 20 år. Formålet er mer harmonisering
av reglene om opphavsrett i det indre markedet. Direktivet berører
flere sider av digital og grensekryssende bruk av beskyttet materiale.
Bestemmelsen som kanskje har fått størst oppmerksomhet,
er artikkel 17 om plattformansvaret. Store tech-selskaper som formidler
brukertilpasset innhold, som f.eks. YouTube og Instagram, pålegges
her et større ansvar for å klarere innholdet med rettighetshaverne. Dette
ansvaret har det tidligere vært usikkerhet om.
Formålet med bestemmelsen er å lukke det såkalte verdigapet,
tap rettighetshavere påføres når delingsplattformer gjør verk tilgjengelig
uten å betale for innholdet. Dette er en viktig bestemmelse, og
jeg vet at norske rettighetshavere har store forventninger til denne reguleringen.
Håpet er at vi skal få se økte betalingsstrømmer fra teknologigigantene
til rettighetshaverne.
I direktivet er det også flere kontraktsbestemmelser. Disse
tar sikte på å styrke rettighetshavernes posisjon ved forhandlinger
om bruk av rettigheter. Blant annet innføres det en opplysningsplikt
om bruk og en rett til å kreve avtalejustering hvis bruken viser
seg til å bli mer lønnsom enn forventet.
Videre gis opphaver en rett til å si opp avtalen
dersom rettighetene ikke brukes innen rimelig tid. I tillegg inneholder
direktivet bl.a. regler om bruk i undervisning, i arkiv, i bibliotek-
og museumssektoren, regler om avtalelisens, enerett for pressepublikasjoner
og alternativ tvisteløsning. Overordnet er det rettighetshaversiden
som kommer styrket ut gjennom bestemmelsene i direktivet.
Reguleringen av opphavsrett skal balansere
mellom rettighetshavernes interesser på den ene siden og brukerne
og samfunnets interesser på den andre. Et eksempel på hvor denne
spenningen kommer til syne og hvor det har vært litt debatt også
i Norge, er at artiklene 3 og 4 om såkalt tekst- og datautvinning.
Disse bestemmelsene vil bl.a. kunne få betydning for opptrening
av kunstig intelligens. For forskningsformål blir det en vid adgang til
å bruke beskyttet materiale, mens det for kommersielle formål kreves
at rettighetshaverne ikke har nedlagt forbud. Man kan altså reservere
seg. Blant rettighetshavere er det en bekymring for hvordan en slik
reservasjonsrett skal fungere i praksis. Jeg regner med at vi kommer
til å få belyst disse problemstillingene nærmere i høringen.
I forslaget som nå er på høring, behandles
også andre saker. Blant annet gjelder det oppfølging av anmodningsvedtakene,
som Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av ny åndsverklov,
i 2018. Alle disse vedtakene har berøringspunkter med digitalmarkedsdirektivet.
Samlet sett er det et omfattende høringsnotat. Dere må gjerne lese
det – det er på nærmere 400 sider.
Etter høringen vil det bli utarbeidet en Prop. LS,
og denne planlegger vi skal fremmes våren 2025.
Så vil jeg også si noe om to EØS-rettsakter
på medieområdet – endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle
medietjenester og forordningen om mediefrihet. Direktivet om audiovisuelle
medietjenester, også kjent som AMT-direktivet, regulerer innhold
og markedsføring i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester. Gjennom
endringsdirektivet fra 2018 oppdateres reglene i AMT-direktivet.
Det inneholder mange nye regler, bl.a. skjerpede krav til universell
utforming av programmer. Disse er også en mulighet for å kreve at
tilbydere av audiovisuelle medietjenester som f.eks. strømmeselskaper,
bidrar økonomisk til audiovisuelle produksjoner, også kjent som
medfinansiering. Endringsdirektivet er innlemmet i EØS-avtalen,
med forbehold om Stortingets samtykke. Regjeringen vil så snart
som mulig legge fram en proposisjon med forslag til gjennomføring.
En avgjørende forutsetning for demokratiet
i Europa, er uavhengige og frie medier. EU har derfor de siste årene
økt sine aktiviteter på mediefeltet og tilgrensende områder. Et
viktig initiativ er EUs forordning om mediefrihet, også kjent som
European Media Freedom Act, som det i desember i fjor ble oppnådd
enighet om. Formålet med forordningen er å sikre mediemangfold og medienes
uavhengighet. Det er ventet at forordningen blir formelt vedtatt
i løpet av våren, og forordningen vil deretter blir vurdert for
mulig innlemmelse i EØS-avtalen.
Helt til slutt vil jeg kort nevne noen EØS-saker
på likestillingsområdet. Det er et mål for regjeringen å styrke den
universelle utformingen av samfunnet. Tilgjengelighetsdirektivet
fra 2019 skal bidra til å sikre eldre og personer med funksjonsnedsettelser
tilgang til flere varer og tjenester. Direktivet innebærer felles
europeiske rammer på dette området, og dette er et viktig steg i
riktig retning for Europa. Et forslag til gjennomføring ble sendt
på høring i 2021. Prosessen med innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen
er stilt i bero i påvente av Island og Liechtenstein.
Regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk.
Likelønn handler i stort om økonomisk uavhengighet og frihet. Jeg
er derfor glad for at EU i mai i fjor fikk vedtatt et likelønnsdirektiv
med felleseuropeiske krav. Dette vil bidra til lik praktisering
av nøkkelbegreper for likelønn i Europa. Regelverket i Norge er
i stor grad i tråd med de kravene som stilles i direktivet. Vi vurderer
nå hvordan saken skal følges opp videre, og foreløpig er ikke direktivet
innlemmet i EØS-avtalen.
Vi følger også tett EUs arbeid med et direktiv
om å styrke håndhevingsorganene for likestilling og ikke-diskriminering.
Det å ha et reelt alternativ til domstolsbehandling i diskrimineringssaker
er viktig.
Gode Europautvalg – dette var et godt innblikk
i aktuelle EØS-saker på mitt bord. Oppsummert er det et bredt spekter
av både viktige og spennende EØS-saker, som vi akkurat nå jobber
med i departementet.