Møtelederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Det var hyggelig at det
var noen som ville være igjen og høre på.
Regjeringa ønsker å videreutvikle samarbeidet
med EU innenfor klima, miljø, energi, industri og grønn omstilling
gjennom å etablere en grønn allianse med EU. En slik allianse vil
være et rammedokument som åpner for helt konkret samarbeid innenfor
viktige temaer som f.eks. batteri og grønn industri.
Norge, EU og EUs medlemsland skal de neste
tiårene bruke store ressurser på å utvikle verdikjeder for mer bærekraftig
og grønn økonomi. Her ligger det veldig mange viktige muligheter
for norsk næringsliv til å skape arbeidsplasser i Norge. En grønn
allianse med EU vil gi et politisk rammeverk for dette forsterkede
samarbeidet og vil kunne være viktig for å sikre norske selskapers plass
i de nye grønne verdikjedene som bygges opp i Europa.
Vi vil være det første landet i Europa som
EU inngår en slik avtale med. Det vil også legge til rette for et
styrket samarbeid med tredjeland. Det blir ikke minst viktig i oppfølgingen
av støtten til utviklingsland for å sikre utslippskutt og omstilling
i verden også utenfor Europa. Formålet er å kutte utslipp, ivareta
miljøhensyn og skape arbeidsplasser i Norge gjennom grønn omstilling
og grønt industripartnerskap.
Kommisjonspresident von der Leyen var før påske på
besøk i Norge. Hun bekreftet at det var politisk vilje til å inngå
en grønn allianse med Norge.
Den neste setningen ber jeg om at unntas offentlighet
inntil videre: Nå tyder alt på at dette faller på plass, og at enighet
kan oppnås.
EU lanserte tidligere i år sin grønne industriplan, som
et tilsvar på utfordringene fra USAs Inflation Reduction Act. Planen
skal sørge for at EU har tilgang til teknologi og kritiske råvarer
som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet, og gi insentiver
for at nøkkelindustri skal bli værende i EU.
Som en konkretisering av planen la Europakommisjonen
fram to forslag til rettsakter i midten av mars. Begge initiativene
skal bidra til økt selvforsyning i EU og redusere unionens importavhengighet.
Forordningen om nullutslippsindustriene, Net-Zero Industrial Act, skal
legge til rette for en utvikling av økt industriproduksjon i Europa
innenfor nøkkelsektorer som er avgjørende for avkarbonisering. Her
snakker vi om sektorer som f.eks. sol- og vindkraft, batteri, elektrolyse,
biogass og karbonfangst og -lagring. Vi har betydelige næringsinteresser
innenfor flere av sektorene og verdikjedene. Utviklingen av EUs
regelverk følges derfor nøye fra norsk side.
Kommisjonen foreslår bl.a. en målsetting om
at EU skal kunne produsere 40 pst. av det de trenger av vindturbiner
og andre såkalte netto null-teknologier, som er de teknologiene
som er definert i forordningen. Det foreslås også å øke EUs kapasitet
for karbonfangst og -lagring til totalt 50 millioner tonn CO2-fangst
innen 2030.
Forordningen om kritiske råmaterialer handler
om å sikre tilgang til kritiske råmaterialer som er avgjørende for
å bygge ut grønn teknologi og digitalisering i stor skala. Innenfor
en liste med kritiske råmaterialer foreslår Kommisjonen konkrete
måltall for EUs utvinningskapasitet, prosesseringskapasitet og gjenvinning.
I tillegg skal ikke mer enn 65 pst. av EUs årlige forbruk av hvert
enkelt strategiske råmateriale komme fra et enkelt tredjeland. Flere
av de komponentene må da komme fra EU-området selv.
Norge har veldig gode muligheter for industriutvikling
innenfor mineraler. Regjeringa jobber med å ferdigstille en egen
mineralstrategi. Vi følger derfor utviklingen i EU veldig nært på
dette området. Vi har mange av de mineralene som blir etterspurt
når man nå ønsker at flere mineraler skal være utviklet i vår region.
EU har satt en frist fram til 23. mai for å
komme med innspill til de to forordningene. Vi går fra norsk side
nå grundig gjennom teksten for å se hvilke konsekvenser og muligheter
de to forordningene medfører. De to forordningene er merket EØS-relevante
fra Kommisjonens side. På EØS/EFTA-sida vil vi på vanlig måte gjøre
våre vurderinger av dette spørsmålet.
Nå skal jeg snakke litt om fisk. For ordens
skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at fiskeriavtalene jeg skal orientere
om, ikke gjelder fiske i nordlige farvann og fiskevernsonen ved
Svalbard. Det orienterte jeg om på forrige møte. I den saken foregår
det fortsatt en intens dialog med EU.
EU og Norge forhandler hver høst om en bilateral fiskeriavtale
for det kommende året. Denne avtalepakken omhandler for det første
bytte av fiskekvoter og adgang til å fiske i hverandres soner i
Nordsjøen, for det andre om gjensidig adgang for norske, svenske
og danske fartøyer til å fiske på felles fiskeribestander i Skagerrak, og
for det tredje om naboskapsavtalen med Sverige, som gir svenske
fartøyer adgang og noen begrensede fiskekvoter i norsk sone, altså
sør for 62 grader nord.
Det er veldig sterkt ønskelig for begge parter
at avtalene blir konkludert i god tid før årsskiftet. Forhandlingene
om årets fiskeriavtaler startet i oktober i fjor, men partene ble
først enige 17. mars. Aller helst skulle vi blitt enig mye tidligere,
men det har vært viktig å sikre at avtalen med EU er balansert og
ivaretar norske interesser.
Det gjelder, som jeg sa, forhandlinger om kvotebytte.
Det kan være krevende fordi Norge og EU har ulike interesser. Det
var tilfellet for årets avtale, særlig når det gjelder norske fartøyers
adgang til å fiske den fiskearten som heter kolmule, en torskebestand
som gyter utenfor de britiske øyene og ligner en del på torsken.
Det handlet altså særlig om norske fartøyers adgang til å fiske
kolmule, og samtidig om EUs fartøyers adgang til å fiske på bunnfiskebestander
i norsk økonomisk sone i Nordsjøen. Det var spørsmål hvor partene
lenge sto langt fra hverandre, men forrige måned kom vi fram til
et tilfredsstillende resultat fra norsk side. Med kvotebyttet på plass
kan norske fiskere starte å fiske på kvotene vi nå har byttet til
oss, og det er gledelig.
Brexit har ført til endringer på fiskeriområdet.
Erfaringen fra de siste to årene viser nok at det kan ta tid å finne
fram til gode prosesser.
Fjorårets ministerkonferanse i Verdens handelsorganisasjon
ga gode resultater, men vi mangler fortsatt et fullt fungerende
tvisteløsningssystem i organisasjonen. Årsaken er at USA har blokkert
utnevnelser av medlemmer til ankeorganet. USA har begrunnet dette
med at de mener ankeorganet har gått for langt i sin tolkning av enkelte
WTO-regler. De fleste av de øvrige WTO-medlemmene, inkludert Norge,
deler kort sagt ikke denne oppfatningen. Lenge viste USA ingen vilje
til å gå i dialog om situasjonen, men de siste månedene har USA
begynt å engasjere seg. Det har medført en bred diskusjon om hvordan
tvisteløsningsordningen i WTO kan forbedres.
Det er langt fram til en løsning med et fullt
fungerende system, men dialogen er vesentlig mer konstruktiv nå
enn for noen år siden. Samtalene foregår i uformelle fora i Genève,
men det rapporteres til WTOs tvisteløsningsorgan. Dette organet
ledes nå av Norges WTO-ambassadør, Petter Ølberg.
Møtelederen: Takk for det. Da er det
åpent for spørsmål og kommentarer. Jeg hadde satt meg selv på lista,
men jeg venter litt, og så tar vi Bjørlo først. Vi kan ta en Høyre
mellom to Venstre, går det bra? – Det er fint.
Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for gode orienteringar. Det
er spennande og viktig det som skjer med tanke på det grøne industripartnarskapet,
eller grøn allianse, som blei fortalt om. Energi- og klimapolitikken
og industripolitikken heng jo ekstremt nært saman her, på alt vi
gjer, så det er eigentleg to spørsmål i tilknyting til det, til
forhold som går rundt det.
Det eine spørsmålet går på den pakka av «Fit
for 55»-tiltak som EU-parlamentet vedtok denne veka. Det gjekk ein
del på CBAM, som ein har fortalt om før, men òg andre viktige tiltak
det der blei einighet om, som nye sektorar inn i kvotesystemet,
utfasing av gratiskvoter for industrien, osv. Går det an å seie
noko om korleis regjeringa vil følgje opp dei andre industriretta
tiltaka EU-parlamentet vedtok?
Det andre spørsmålet går på vidare oppfølging
i Noreg av EUs fjerde energimarknadspakke, som òg heng nært saman
her. Statsministeren sa til Stortinget i mars at den ville Noreg
behandle utan opphald – eg trur han sa det – når den kom fram. Går
det an å seie litt meir om framdrifta for EUs fjerde energimarknadspakke?
Møtelederen: Bjørlo tok et av mine
spørsmål, så da skal jeg stille det andre. Det er knyttet til reformarbeidet
og tvisteløsningssystemet i WTO. Som utenriksministeren sier, er
dette et langt lerret å bleke, og det er en lang forhistorie også,
men jeg vil gjerne vite litt mer om hva amerikanerne nå beveger
seg på. Hva legger de fram til diskusjon? Det er veldig bra at det
er vår ambassadør i arbeidet som leder det arbeidet, men jeg er
veldig interessert i både hva amerikanerne nå legger på bordet,
hvilken mulighet det har til å oppnå en konsensus i WTO – for det
har også vært mye av problematikken – og om Norge kan akseptere
en løsning der man f.eks. ser for seg at man ikke har et totrinnstvisteløsningssystem,
men bare ett trinn, som amerikanerne lenge har ønsket.
Da er det Rotevatn.
Sveinung Rotevatn (V): Spørsmålet er om den grøne alliansen.
Det høyrest ut som dette går i eit godt spor no, og at ein nærmar
seg ein avtale. Det er jo kjempebra, men eg må innrømme at eg framleis
slit litt med heilt å skjøne kva dette er for noko. Så vidt eg forstår,
er det ikkje snakk om ein folkerettsleg forpliktande avtale eller
noko som gir nokon rettar.
Då er spørsmålet: Er dette i grunnen ei slags
politisk forplikting eller godviljeerklæring frå EU om å la oss
delta i grøne initiativ som ikkje er EØS-relevante? Er det det det
eigentleg er, eller er det noko anna?
Hårek Elvenes (H): Det er mulig at fiskeriministeren kanskje
er rette adressat for spørsmålet, men jeg prøver allikevel. I Barentshavet
kan man si man har hatt en vellykket fiskeriforvaltning. I Skagerrak
er det kanskje litt mer tvilsomt. Dagsrevyen hadde opptil flere saker
om dansk overfiske av kveite på norsk side, og nå ser jeg det blir
forbud mot grensekryssende fiske.
Er det noen slags samordning av kvoter i Skagerrak mellom
Norge og EU, særlig knyttet til den saken NRK hadde? Er det nok
å forby grensekryssende fiske, eller er det noe mer som ivaretar
bestanden?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det var til den bilaterale avtalen
på fiskeri. Det er mogleg at dette er teknisk, men kan du seie litt
om korleis kronekursen har påverka byteforholdet – for det kan jo
hende?
Det andre spørsmålet gjeld dette med byteforholdet,
at det er sånn at ein byter med EU. Ein byter f.eks. torsk, som
er kystnær, med artar som er tilgjengelege for den delen av den
norske flåten som ikkje er kystnær. Ein tek frå den kystnære flåten,
og så får ein eit byteforhold som er til gunst for den havgåande
flåten. Er dette noko som har vore diskutert i dei bilaterale forhandlingane, korleis
ein skal kompensere det i den interne fordelinga av fiske på norsk
side?
Møtelederen: Da får utenriksministeren
svare – vær så god.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg tar det enkleste
spørsmålet først, fra Rotevatn: Svaret er egentlig ja. Det betyr
at vi skal kunne delta på områder som ikke er relevante i EØS-avtalen.
Det er en politisk villighetserklæring, så vi må gå inn i hvert
enkelt område, men det er klart at Norge har også en del produkter som
er veldig viktige for EU, når det gjelder både mineraler og spesielt
også på grønn industriomstilling. Det betyr at vi kan delta på disse
områdene, som er veldig viktig.
Når det gjelder fjerde energimarkedspakke,
er det til vurdering i regjeringa. Det er for tidlig å si noe om
regjeringas konklusjon på det området.
Bjørlo spurte om «Fit for 55». Vi jobber med
regelverket i denne pakken, men også her er det litt for tidlig å
si hvordan utfallet av våre vurderinger på de enkelte områdene vil
være. Vi jobber i et veldig høyt tempo nå, bl.a. for å kunne gi
innspill innen høringsfristen, som er 23. mai.
Når det gjelder dette spørsmålet om hvordan
ulike fiskearter byttes, kan jeg godt gå litt i detalj om det. For 2023
har Norge bl.a. byttet til seg 74 000 tonn kolmule fra EU, mot 9 150
tonn nordøstarktisk torsk. Det er disse fiskeartene som byttes mot
hverandre. Meg bekjent har det ikke vært påvirket av kronekursen.
Inkludert i byttet til Norge har det også vært
bestander av reker og blåkveite ved Grønland. Disse fiskeartene
ses da i sammenheng. I tillegg har norske fartøy fått adgang til
å fiske 150 000 tonn kolmule i EU-sonen, mens EU-fartøy har adgang
til å fiske 19 780 tonn NVG-sild i norsk økonomisk sone. Det blir
litt komplisert og teknisk, men det betyr at man ser de ulike artene
i sammenheng, og at man da gis kvoter på ulike områder. Akkurat
å kommentere det NRK-programmet, har jeg ikke nok kunnskap til,
så det må jeg nesten komme tilbake til. Jeg har ikke kunnskap om
akkurat de vurderingene.
Når det gjelder WTO, har USA foreløpig ikke
lagt fram noen konkrete forslag på bordet. De har kommet med tanker,
som jeg refererte til. Det som er viktig for oss, er å få i gang
helt konkrete diskusjoner på disse områdene. Det vi ønsker, er fortsatt
et totrinnssystem, der ikke ett land kan blokkere en avgjørelse.
Det er det som er viktig for oss. Vi har ikke fått noe helt konkret
på bordet, men det er sonderinger.
Møtelederen: Hårek Elvenes hadde en
oppfølging.
Hårek Elvenes (H): Igjen: Jeg har forståelse hvis du ikke
kan svare på stående fot, men svaret ditt reflekterte jo utveksling
av kvoter mellom det som fiskes utenfor Grønland, kontra det EU
kan fiske i Barentshavet, mens spørsmålet gjaldt Skagerrak og kvotereguleringen
der, for å beskytte bestander som er veldig nedfisket.
Møtelederen: Da kan utenriksministeren
få svare.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Dette handler jo om felles
fiskeribestander i Skagerrak. De forhandlingene som foregår med
norske, svenske og danske myndigheter, handler om de felles fiskeribestandene
i Skagerrak. Det er en del av det det forhandles om.
Møtelederen: Da har jeg ikke registrert
flere.