Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Takk for at vi kunne
avholde møtet på denne måten. Da krigen startet, var utenriks- og
forsvarskomiteen her i New York – nå er det omvendt og jeg er i
New York. Det gjør at vi kan ha fortløpende informasjonsutveksling
i en tid som krever raske avgjørelser.
Putins angrepskrig mot Ukraina er nå inne i
sin sjuende måned. Den opprinnelige russiske planen for angrepet
på Ukraina besto av fem hovedelementer.
Det ene var luftlandeoperasjon mot Kyiv med
helikoptre. Det andre var å omringe Kyiv med bakkestyrker, bl.a.
med angrep – som dere husker – fra belarusisk territorium. Det tredje
var avskjæring og binding av Ukrainas militære styrker ved frontlinjen
i Donbas, slik at de ikke hadde noe annet de kunne gjøre – de skulle
binde Ukrainas militære styrker der. Det fjerde var et angrep fra
Krym mot Odesa i vest og Mariupol i øst med bakkestyrker og støtte
fra landgangsoperasjoner fra både Svartehavet og Azovhavet. Den
landgangsoperasjonen ble det aldri noe av. Det femte var «den femte
kolonne», som besto av spesialstyrker og sabotører inne i Kyiv,
som skulle ta ut president Zelenskyj og hans regjering.
Vi kan konstatere at Russland mislykkes fullstendig med
nærmest alle disse målsetningene – ikke minst på grunn av iherdig
ukrainsk motstandskamp.
Det er stor usikkerhet knyttet til styrkeforholdene på
bakken, men vi har sett at Ukraina har klart å frigjøre store deler
av Kharkiv. Dette understreker hvor avgjørende vår støtte er. Likevel
er det ingenting som tyder på at Russland vil gi seg eller endre
kurs. Med gårsdagens kunngjøring eskalerer Russland krigen ytterligere.
Vi må derfor ta høyde for at krigen blir langvarig.
Vi kan ikke endre geografien – Russland er
og blir vår nabo. Vårt naboforhold var vanskelig etter Russlands
invasjon i Krym, og etter angrepet 24. februar har det blitt radikalt
forverret. Vårt bilaterale samarbeid er nå nedskalert til et minimum.
Vi kan ikke samarbeide som før med det sittende regimet i Russland.
Som Russlands nabo må Norge bevare mekanismer for
å unngå utilsiktet eskalering i våre nærområder. Putins regime vil
kunne vare lenge. Men den politiske situasjonen i Russland vil også
kunne endre seg som en følge av utviklingen til Putin. Uansett vil
Russland være en krevende nabo vi må håndtere framover.
Norge har sluttet seg til EUs restriktive tiltak
mot Russland, med enkelte nasjonale tilpasninger. Forbudet mot havneanløp
fra russiske fartøy rammer fartøy på 500 bruttotonn eller mer som
seiler kommersielt i internasjonal fart. Forbudet er begrenset til
havner i Fastlands-Norge. Det er gjort unntak for russiske fiskefartøy. Det
norske unntaket for fiskefartøy innebærer at slike fartøy kan anløpe
norske havner uavhengig av størrelse. I EU er det bare fiskefartøy
som ikke er sertifisert under relevante internasjonale konvensjoner,
som går klar av forbudet. Unntaket er gitt fordi det vil hegne om
en bærekraftig fiskeriforvaltning i Barentshavet. I europeisk sammenheng
har Norge en helt unik geografi. Det forutsetter felles forvaltning
sammen med Russland av den viktige torskebestanden i Barentshavet.
Færøyene har innført tilsvarende unntak for fiskefartøy som det
norske.
Vårt samarbeid med EU og andre europeiske land
er helt avgjørende når det gjelder både responsen overfor Russland
og vår støtte til Ukraina.
Sanksjonene er et av våre viktigste virkemidler.
Den siste sanksjonspakken ble gjennomført i norsk rett 26. august
2022. Sanksjonene har bl.a. til hensikt å påføre Russland økonomiske
kostnader for sine aggressive handlinger mot Ukraina. Sanksjonene
blir stadig strengere og har kraftig innsnevret muligheten for å
drive handel med Russland. Det er ingen tvil om at disse sanksjonene
rammer Russland økonomisk, noe vi nok vil se enda tydeligere om
en stund.
Vi har ikke opplysninger om en ny sanksjonspakke fra
EU mot Russland nå. Det kan endre seg fort i lys av utviklingen
i Ukraina. Det innebærer en stor økonomisk risiko for bedrifter
som fortsetter å handle med russiske aktører.
Hva gjelder bistand til Ukraina har Norge bidratt med
massiv støtte i form av våpen og militært utstyr, humanitær bistand
og driftsstøtte. Vi vil nå trappe opp denne innsatsen. Ukraina ligger
an til å bli vår største bistandsmottaker i overskuelig framtid.
Som statsministeren annonserte i juli, foreslår
vi å støtte Ukraina med ytterligere 10 mrd. kr for 2022 og 2023.
Foruten militært utstyr, driftsstøtte og humanitær bistand vil dette
også innebære støtte til innkjøp av gass til vinterens fyringssesong.
Vi vil også bidra til gjenoppbygging. Denne pakken blir lagt fram
for Stortinget i høst. Implementeringen vil vi koordinere tett med ukrainske
myndigheter og våre europeiske partnere.
Norge bidrar med bistand til Ukraina og nabolandene
gjennom EUs ordning for sivil beredskap. De norske leveransene er
legemidler og medisinsk utstyr.
Nesten 1 300 pasienter fra Ukraina er nå evakuert via
naboland og til de landene som deltar i EUs ordning med å evakuere
pasienter for behandling. Norge har i den sammenheng åpnet for å
ta imot 550 pasienter fra Ukraina til Norge. Vi har gitt tilbud
til 293. Med de tre som ankommer Norge i dag, er det kommet 84 pasienter
til Norge for behandling.
Flere europeiske land kan ta imot pasienter
fra Ukraina, men mangler transportkapasitet. Det er derfor et stort
behov for å transportere pasienter med alvorlig sykdom og krigsskader
fra Ukraina via naboland og øvrige europeiske land. Fra norsk side
bidrar vi med to ulike flykapasiteter her.
Norge har så langt stått for flytransport av
284 pasienter til øvrige land som deltar i EUs medevac-operasjon.
Dette utgjør om lag 20 pst. av alle de evakuerte pasientene i dette
europeiske samarbeidet. Vi har også levert den første av fem spesialbygde
ambulansebusser til bruk i pasienttransport i og fra Ukraina.
Det norske tilbudet, som altså inkludere behandling
av pasienter i Norge, flyevakueringskapasiteter og ambulansebusser
og norske eksperter som bistår EU i koordinering av den medisinske
evakueringen, gjør Norge til en vesentlig bidragsyter i EUs arbeid
med å evakuere og behandle pasienter fra Ukraina.
Energisikkerhet er en nøkkel for å begrense
europeisk sårbarhet. Europa må bevege seg bort fra avhengighet av
russisk energi. Samtidig sliter mange land med utilstrekkelig egen
kraftproduksjon. Norges rolle som stabil og trygg energileverandør
til Europa er viktigere enn noen gang.
Krigen, og særlig den drastiske reduksjonen
i russiske gassleveranser, skaper på kort sikt en energikrise i
Europa. Selv om økt pris betyr økte inntekter fra energieksport,
har dette en stor kostnad også for Norge – i første omgang med økt
strømpris som rammer norske forbrukere og bedrifter, men en resesjon
i Europa vil på sikt kunne ramme norsk næringsliv hardt. Den høye
prisen på gass fører til høyere strømpriser. EU har varslet en rekke
tiltak for å få strømprisen ned. Det er helt nødvendig for å skjerme
Europa fra brutale økonomiske tilbakeslag og sikre et bærekraftig
prisnivå gjennom vinteren. Det er i norsk interesse at dette lykkes.
Derfor har statsministeren og Europakommisjonens president blitt
enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere muligheten
for å stabilisere det europeiske energimarkedet.
Jeg vil foreslå at olje- og energiminister
Terje Aasland deltar på et senere møte i Europautvalget, slik at
vi kan diskutere energispørsmål mer i detalj.
Vi vet ikke når eller hvordan denne krigen
vil ende. I Norge må vi ta inn over oss at Europa er i endring.
For å ivareta egne interesser er det viktig å opprettholde tett samarbeid
med våre europeiske samarbeidspartnere.
WTOs ministerkonferanse ble et gledelig lyspunkt for
multilateralt samarbeid. I juni oppnådde vi enighet mellom 164 medlemmer
om flere viktige temaer. Dette hadde de færreste forventet gitt
den geopolitiske situasjonen.
Pakken det ble enighet om, inkluderer flere
områder som er viktige for Norge. Særlig avtalen om fiskerisubsidier
har lenge vært høyt prioritert. Avtalen forbyr noen grunnleggende
former for skadelige fiskerisubsidier.
Andre viktige leveranser innebærer:
-
midlertidig unntak – «waiver» – for
patenter på covid-19-vaksiner fra TRIPS-avtalen
-
beslutning om å unnta Verdens matvareprogram fra eventuelle
eksportrestriksjoner
-
erklæring om viktigheten av et velfungerende handelssystem
for global matvaresikkerhet
-
slutterklæring som bl.a. igangsetter en reformprosess av
WTO. Dette innebærer reetablering av en fungerende tvisteløsningsmekanisme
innen 2024. Den omtaler også kvinners økonomiske stilling og miljø.
For å komme i mål måtte mange kompromisser inngås.
Derfor er noen viktige spørsmål skjøvet på til senere. Dette reflekteres
bl.a. i fiskerisubsidieavtalen og TRIPS-«waiver», så det er en del
uklarheter også nå.
Fiskerisubsidieavtalen vil i utgangspunktet
automatisk utløpe etter fire år dersom man ikke har oppnådd enighet
om gjenstående forhandlingsområder. Innen seks måneder skal det
forhandles om utvidelse av TRIPS-«waiver». Spørsmålet som gjenstår,
er om legemidler og diagnostikk skal omfattes.
Andre områder oppnådde ikke enighet i det hele tatt:
Det ble ingen enighet om et nytt arbeidsprogram for landbruksforhandlingene,
heller ikke i spørsmålet om handelsvridende støtte til offentlige
matvarelagre.
Samlet sett har likevel den enigheten som ble
oppnådd i WTO, utvilsomt hatt stor betydning. Multilateralt samarbeid
og det regelbaserte handelssystemet er under voldsomt press. Mange
mener at WTO som forhandlingsarena nå ble reddet. Vi må bruke denne
muligheten godt. Vi skal gjøre vårt for å ferdigstille de utestående forhandlingene.
Forhandlingene med EU om en ny periode med EØS-midler
og markedsadgang for sjømat startet opp 16. juni. Kommisjonen redegjorde
for sitt utgangspunkt for forhandlingene, men framla ikke noe konkret
pengekrav.
Fra norsk side ble det framhevet at EØS-midlene
har hatt positiv effekt. Det har skjedd en utjevning av sosiale og
økonomiske forskjeller. Videre ble det understreket at nye bidrag
må gå til å fremme og beskytte verdier som rettsstat, demokrati
og sivilsamfunnet. Når det gjelder sjømat, ble det fra norsk side
pekt på at EUs tollregime er komplekst og byråkratisk, og at vi
forventer en betydelig forbedring i markedsadgangen.
Vi hadde opprettet to arbeidsgrupper, én for
EØS-midlene og én for markedsadgang for sjømat. De to arbeidsgruppene
har nå startet det tekniske arbeidet. Det legges opp til at neste
møte på forhandlingsledernivå blir senere i høst. Når det gjelder
detaljene framover knyttet til forhandlingene, tar jeg sikte på
å orientere Stortinget gjennom den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen
etter hvert som forhandlingene blir mer konkrete.
Regjeringas arbeidsprogram for EU- og EØS-saker for
perioden 2022–2023 ble lagt fram 11. juli. Arbeidsprogrammet konkretiserer
hvordan regjeringa vil fremme norske interesser i samarbeid med
EU i tida som kommer. Vi slår fast at vi vil videreføre det nære
samarbeidet med EU om sikkerhet og forsvar, og vi vil stå opp for
demokratiske verdier og et åpent samarbeid i Europa.
EFTA-domstolen avga 1. juni 2022 en rådgivende
uttalelse i en skattesak for Oslo tingrett. Uttalelsen konkluderer
med at en norsk skatteregel som har som formål å motvirke overskuddsflytting
i flernasjonale konsern, er i strid med EØS-avtalen. Staten mener
at den norske skatteregelen er i tråd med EØS-avtalen, og at det er
gode og tungtveiende grunner for at uttalelsen ikke skal legges
til grunn. Utvalget orienteres om saken fordi det er sjelden staten
anfører at rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen ikke skal legges
til grunn. Dersom resultatet for norske domstoler i siste instans
blir at uttalelsen fra EFTA-domstolen ikke skal legges til grunn,
er det høy risiko for at ESA kan gå til traktatbruddsøksmål mot
staten.
Saken for tingretten gjelder et søksmål fra
et selskap i et flernasjonalt konsern mot staten representert ved skatteetaten.
Dersom EFTA-domstolens uttalelse blir stående, vil Norges mulighet
til å bekjempe aggressiv skatteplanlegging svekkes. Hovedforhandling
i Oslo tingrett er berammet 29. til 30. november.
Til slutt vil jeg orientere om en sak når det
gjelder likestilling. Europaparlamentet og Rådet ble i sommer, etter
ti år, enige om regler for jevnere kjønnsfordeling i bedriftsstyrer.
Det er ventet at reglene vil bli formelt vedtatt nå i høst. Ifølge
reglene skal begge kjønn være representert med minst 40 pst. i styrer
i børsnoterte selskaper innen 2026. Det er en positiv og viktig
utvikling. Her har Norge ligget i front. Jeg tror vi er mange som
vil mene at EU har sett til Norge for inspirasjon.
Forslagets EØS-relevans og behovet for eventuelle justeringer
i det norske regelverket vil foretas når forslaget blir endelig
vedtatt. En foreløpig vurdering fra norsk side er at norsk rett
allerede oppfyller direktivets krav om kjønnsbalanse.