Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dato: 28.04.2022 Møteleder: Ine Eriksen Søreide
Innhold
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 29. april 2022. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 21. april d.å., med endelig liste med omtale av rettsakter som kan bli innlemmet på EØS-komiteens møte 29. april.
Møtelederen: Er det noen som har noe til rettsaktene?
Trine Lise Sundnes (A): Jeg har aller først et spørsmål knyttet til titandioksid og aktivitetsplikten eller tilbaketrekkingen av middelet i norske næringsmidler. Sist tok jeg opp spørsmålet om alginat, og denne gangen er det titandioksid. Jeg har et spørsmål om hvordan myndighetene har tenkt å føre tilsyn. Hva er næringens tilnærming til at man nå trekker tilbake titandioksid og da må finne andre erstatninger som har samme egenskaper som dette?
Så har jeg et spørsmål knyttet til det som handler om bygningsenergidirektivet. Det gjelder de vurderingene som er med i EØS-notatet, for der er det noe som ikke er tatt med, og det er rett og slett konsekvensene av at dette er EØS-relevant og det faktum at EU har vedtatt et oppdatert direktiv i 2018. Hvilke konsekvenser vil det innebære at dette 2010-direktivet, med endringene fra 2018, oppheves?
Møtelederen: Jeg har ikke registrert noen flere spørsmål, så da kan utenriksministeren svare.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Når det gjelder det første spørsmålet, kan jeg eventuelt komme tilbake til det, men er det en forutsetning når det gjelder disse rettsaktene – er ikke det et annet spørsmål som vi kan komme tilbake til ved en senere anledning?
Trine Lise Sundnes (A): Det var rett og slett bare et spørsmål for å utdype hva dette innebærer.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Det var altså et generelt spørsmål.
Når det gjelder spørsmålet som er knyttet til innlemmelse av bygningsenergidirektivet, har Norge på to områder eksisterende virkemidler. Det har vært viktig å sikre at Norge kan videreføre disse, og det er her vi har forhandlet fram norske tilpasninger. Den første tilpasningen sikrer at Norge kan beholde sin metode for beregning og fastsettelse av energikrav i bygg, og den tilpasningen ivaretar dagens regulering i en byggteknisk forskrift. Den andre tilpasningen sikrer at Norge kan fortsette å bruke en ordning med digital selvangivelsesløsning for energimerking av boliger, som et alternativ til at den energimerkingen skal gjennomføres av en ekspert. En innlemmelse av dette direktivet i EØS-avtalen vil ikke legge vesentlige føringer for norsk energipolitikk eller virkemiddelapparat.
Møtelederen: Det var ingen andre som hadde noe til rettsaktene, og da kan vi si at de er gjennomgått.