Europautvalget - Møte i Europautvalget torsdag den 10. desember 2020 kl. 8:30

Dato: 10.12.2020
Møteleder: Anniken Huitfeldt

Søk

Innhold

Sak nr. 5

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil etter planen redegjøre for følgende: Møter under EØS-rådet 18. november Utenriksministeren vil orientere fra møtet i EØS-rådet og møtet med EFTAs rådgivende organer. Kommisjonens meldinger om et felles europeisk utdanningsområde (EEA) og et felles europeisk forskningsområde (ERA) Kommisjonen har i høst lagt fram meldingene om et felles europeisk utdanningsområde (European Education Area, EEA) og et felles europeisk forskningsområde (European Research Area, ERA). Målet med meldingene er å utforme en politikk for det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeidet. Meldingene skal også tydeliggjøre hvordan utdanning, forskning og innovasjon skal bidra inn i grønn og digital omstilling. Norge deler i stor grad EUs ambisjoner og prioriteringer, og programmene Horisont Europa og Erasmus+ blir viktige verktøy for å gjennomføre EUs ambisjoner. Meldingene blir dermed også viktige for Norges samarbeid med EU. Kommisjonens Consumer Agenda 2020–2025 Kommisjonen har i høst også lagt fram en ny forbrukerstrategi, Consumer Agenda 2020– 2025. Strategien understreker at Europa har et svært høyt forbrukervernnivå, og at EUs framtidige forbrukerpolitikk skal støtte opp om de europeiske grønne og digitale omstillingene. EUs langtidsbudsjett og norsk deltakelse i EUs programmer 2021–27 Det er oppnådd enighet om størrelsen på EUs langtidsbudsjett og mekanismen for gjenopphenting etter covid (Next Generation EU) mellom EUs Råd og Europaparlamentet, som blant annet øker totalbeløpet til EU-programmene med 15 milliarder euro, men Ungarn og Polen har foreløpig blokkert godkjenning. Vedtak i EØS-komiteen om innlemmelse av programmene i EØS-avtalen må fattes innen sommeren 2021, med forbehold om Stortingets samtykke.

Talere

Møtelederen: I denne saken skal utenriksministeren redegjøre for de punktene som er oppsatt. Det må kanskje bli litt fortere enn det hun hadde tenkt, men det klarer du vel? – Vær så god.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg skal prøve å være så rask jeg bare kan, og så må dere heller stille spørsmål hvis det trengs utdypende forklaringer på en del områder.

Jeg vil nevne først noe viktig: Litt avhengig selvfølgelig av hvordan det går med forhandlingene mellom EU og Storbritannia, er vi også forberedt på å innlemme nødvendige beredskapsrettsakter i EØS-avtalen før utgangen av året. Foreløpig ser det ut til at det kan gjelde et fåtall rettsakter, f.eks. om veterinær- og plantesanitære tiltak og finansielle tjenester. Men vi kan ikke helt utelukke at andre kan komme til som følge av prosessen mellom Storbritannia og EU, og rettsaktene vil i så fall behandles på skriftlig prosedyre, og vi vil på vanlig måte konsultere Stortinget.

Så vil jeg henvise til at vi hadde møte i EØS-rådet 18. november, digitalt som vi også hadde sist. Det viktigste med de møtene nå er at de faktisk blir avholdt, og det er viktig både for å diskutere utestående saker og for å få vurderinger av enkelte områder, også fra EUs side.

Jeg skal nøye meg med å nevne en ting i denne sammenheng, og det er at vi fortsetter å pushe på for å få tatt ned etterslepet av rettsakter. På EØS-komiteens møte på fredag, i morgen, er planen at 82 rettsakter skal innlemmes. Det vil si at vi da er nede på et etterslep på ca. 506 akter. Vi har også sekondert en medarbeider fra EFTA-sekretariatet til EAS for å bistå med å få ned etterslepet. Så har jeg nevnt det som en sak.

Så gjelder det den saken som jeg også skal orientere om, om felles utdanningsområde og felles forskningsområde. Jeg vil bare si at Kommisjonen publiserte der 30. september to meldinger, en om EUs politikk for forskning og innovasjon og en om politikk for utdanning. Begge disse meldingene prioriterer en grønn giv og digitalisering, mobilitet for forskere, for studenter, elever og andre. Det er et viktig poeng i meldingene og ikke minst videre utvikling av høyere utdanning. Det er ingen overraskelse når jeg sier at Erasmus+ og Horisont Europa er viktige virkemidler i denne sammenheng.

Samarbeidet med EU er veldig viktig for Norge for at vi skal nå våre egne mål om bærekraft og forskning og utdanning av høy kvalitet. Vi trenger samarbeidet med Europa. Det framkommer ganske tydelig i den stortingsmeldinga som nettopp er lagt fram, om en verden av muligheter.

Vi må benytte vår stemme til å påvirke EUs politikk på dette området, og Kunnskapsdepartementet har derfor med innspill fra mange aktører innenfor kunnskapssektoren utarbeidet norske synspunkter på de to meldingene og kommer til å delta aktivt videre i oppfølgingen innenfor rammene av EØS-avtalen.

Så er det spørsmålet om Kommisjonens Consumer Agenda. Man kan vel trygt si at forbrukernes adferd og forventninger er i endring. Økt forbrukermakt er nøkkelen til at forbrukerne skal kunne bidra til gjenoppbyggingen etter pandemien og i de grønne og digitale skiftene. Det er noen av budskapene i Consumer Agenda, som ble publisert 13. november.

Jeg tror også det er viktig å ha med seg i dette bildet at pandemien har ganske dramatisk endret både reise- og forbruksvanene våre, og det har også vært en markant økning i svindel og villedende markedsføring på nett. Vi har sett veldig tydelig betydningen av samarbeid om tilsyn og håndheving og at det finnes institusjoner som kan bistå forbrukerne. Denne strategien varsler om forslag til regler som skal sikre at forbrukerne får mer informasjon om produkters levetid, miljøegenskaper, reparerbarhet og andre oppgraderingsmuligheter.

Under pandemien har Kommisjonen og tilsynsnettverket samarbeidet med de store internettplattformene. Store mengder ulovlig markedsføring og ulovlige produkter er fjernet fra nettsidene, og Kommisjonen kommer også til å fremme forslag om å styrke forbrukernes stilling i møte med ny teknologi, plattformer og netthandel.

Strategien tar også opp ulike former for forbrukeres sårbarhet. Det varsles tiltak bl.a. i form av støtte til lokale informasjonstjenester for forbrukere som mangler digitale ferdigheter eller utstyr, og informasjonstiltak rettet mot ulike grupper. Vi vet godt at rettigheter er ganske lite verdt hvis man ikke har et effektivt tilsyn og håndheving av muligheten for behandling av forbrukerklager. Kommisjonen vil sette opp en EU E-lab, en verktøykasse som skal styrke nasjonale myndigheters etterforskning og håndheving. Norge har mye å bidra med på det feltet, og i første omgang vil vi jobbe for å utarbeide en respons til strategien sammen med de andre EØS- og EFTA-statene.

Når det gjelder EUs langtidsbudsjett, er det fortsatt ikke enighet om det. Som kjent blokkerer Ungarn og Polen fortsatt en endelig enighet. Vi regner med at dette blir et diskusjonstema på møtene i dag og i morgen, og kan kanskje håpe at det blir en løsning på dette spørsmålet i nær framtid.

Det er verdt å merke seg at EU nå vurderer å gå videre med gjenoppbyggingsfondet, altså Next Generation EU, uten Ungarn og Polen. Det er noe man kan merke seg. Det er en diskusjon om det er rettsstatsprinsipper og kondisjonalitet det går på. Men vi vet at det diskuteres intenst i EU nå om dagen, og håper at det skal kunne bli en enighet til slutt.

Så to helt korte saker til slutt. Som vi tidligere har diskutert her i utvalget, vil polske provinser, fylker og kommuner med erklæringer mot såkalt LHBTI-ideologi avskjæres fra å motta EØS-midler. Derfor tenkte jeg jeg skulle oppdatere. Til nå har vi avslått og stanset to prosjekter basert på juridiske vurderinger. Det er for oss nokså åpenbart at dersom fylker eller kommuner med sånne erklæringer står som prosjektansvarlige, stoppes disse prosjektene umiddelbart. Hvis andre offentlige enheter i de samme kommunene som eier prosjektene, står som prosjekteiere, gjøres det en juridisk vurdering av omfanget og av kontrollen. Er det stor kontroll, vil prosjektene stanses.

Så kan det være andre situasjoner hvor det ikke er så aktuelt. Det kan f.eks. være interkommunale selskap som besitter små eierandeler, hvor det ikke er like naturlig å gjøre det, og det kan ikke minst være, som jeg har nevnt som eksempel tidligere, sivilsamfunnsorganisasjoner i de samme fylkene og provinsene som vi ønsker å støtte. De vil selvsagt ikke rammes av at vi har denne politikken. Vi har også informert polske myndigheter om det.

Den neste lille saken – den er ikke så liten, den er ganske stor – er det viktig å informere om. Det er at EU mandag denne uka vedtok å innføre et nytt sanksjonsregime mot alvorlige menneskerettighetsovergrep. Det kommer til å bli et veldig viktig verktøy for å reagere mot fysiske og juridiske personer, inkludert både statlige og ikke-statlige aktører, som er involvert i det som anses å være grove menneskerettighetsovergrep over hele verden. I tråd med regjeringsplattformen kommer Norge til å slutte opp om dette sanksjonsregimet. Det er foreløpig ikke listeført noen under det nye regimet. Det kom på mandag, så det er relativt ferskt, men regjeringa tar sikte på før jul å fremme for Stortinget en ny sanksjonslov. Det som er mye av poenget med den sanksjonsloven, er å kunne gi hjemler til regjeringa til å gjennomføre de såkalte tematiske sanksjonsregimene til EU i norsk rett, og det omfatter i tillegg til disse menneskerettighetssanksjonene også restriktive tiltak mot bruk og spredning av kjemiske våpen og EUs restriktive tiltak mot cyberangrep. I dag finnes det nemlig ikke hjemmel til å gjennomføre disse tematiske sanksjonsregimene fullt ut i norsk rett, og det er fordi dagens forskriftshjemmel er begrenset til tiltak rettet mot tredjestater eller rørsler og ikke rettet mot fysiske eller juridiske personer uten tilknytning til en bestemt stat eller en bestemt bevegelse. Så den oppdateringen regjeringa nå gjør, er rett og slett utrolig viktig for å kunne favne også disse sakene.

Når det gjelder spørsmålet om programsamarbeid, er det sånn at vedtak i EØS-komiteen om innlemmelse av programmene i EØS-avtalen må fattes før sommeren 2021. For at vi skal kunne delta fra starten, må vi i løpet av vårsesjonen fremme proposisjoner om forhåndssamtykke til deltakelse i det enkelte program, men vi forventer ikke at disse programmene skal vedtas i EU før i februar eller mars. Det betyr at Stortinget kommer til å få ganske knapp tid til å behandle samtykkeproposisjonene, men vi kommer på vanlig måte til å holde tett kontakt med Stortinget om saken.

Møtelederen: Er det noen som har spørsmål og kommentarer? – Det er det ikke.