Møtelederen: Da har jeg fornøyelsen av å gi ordet til finansministeren.

Statsråd Jan Tore Sanner: Tusen takk.

Jeg takker for anledningen til å få orientere om den siste utviklingen innen EUs finansmarkedsregulering og status for innlemming av aktuelle saker i norsk rett. Jeg vil også orientere om betydningen av brexit på finansmarkedsområdet, og til slutt vil jeg si noe om aktuelle EØS-saker på skatte- og avgiftsområdet.

Finansmarkedsområdet er ett av mange områder hvor EØS-avtalen er svært viktig for norsk økonomi. Avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked for finansielle tjenester. Vårt finansmarked er særlig dypt integrert med markedene ellers i Norden. Og et velfungerende indre marked er derfor av stor betydning for Norge.

Mye av EUs finansmarkedsregulering bygger på internasjonale anbefalinger. Som følge av denne reguleringen har finansnæringen i Europa blitt mer robust. Både banker og forsikringsselskaper har måttet bygge opp soliditet de siste årene. Det gir trygghet i den tiden vi nå er inne i. Også norske finansforetak har måttet styrke seg de siste årene, selv om de hadde et bedre utgangspunkt enn bankene etter finanskrisen.

Felles regelverk bidrar til likere rammebetingelser i EØS. Det er positivt for norsk næringsliv, som får bedre og bredere adgang til kapital. Det er også positivt for det norske finansmarkedet, som må levere bedre tjenester når de blir utfordret av utenlandske aktører på tradisjonelle hjemmemarkeder. Samtidig sikrer felles regler at de utenlandske aktørene tilfredsstiller de krav til soliditet og forsvarlig drift som er avgjørende for kundenes trygghet og stabiliteten i finanssystemet vårt. I tillegg kan norsk finansnæring tilby slike tjenester i hele Europa.

For at det felles regelverket skal fungere, er det viktig at det praktiseres likt på tvers av landegrenser. Dette er et viktig formål bak opprettelsen av de europeiske finanstilsynsmyndighetene. Godt samordnet tilsynspraksis gjør at finansforetak ikke kan skaffe seg kortsiktige konkurransefordeler eller etablere seg i EU-land med svakt tilsyn. EUs finanstilsynsmyndigheter legger også til rette for at nasjonale finanstilsyn ...

(Lyden falt ut.)

Møtelederen: Da må vi stoppe opp. Jeg tror du må si det siste en gang til.

Statsråd Jan Tore Sanner: Er vi tilbake nå?

Møtelederen: Det høres slik ut. Kan du gjenta den siste setningen?

Statsråd Jan Tore Sanner: Det kan jeg gjøre.

EUs finanstilsynsmyndigheter legger også til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS lærer av hverandre og slutter seg til beste praksis. Dette er en viktig arena også for det norske Finanstilsynet for å styrke sin kompetanse og påvirke hvordan felles regler skal praktiseres.

Stortinget samtykket til EØS-løsningen for tilknytning til EUs tilsynsmyndigheter i 2016. Samtykket innebar overføring av myndighet på noen avgrensede områder til EFTAs overvåkingsorgan, ESA.

EU fortsetter arbeidet med å styrke reglene om tilsyn med finansmarkedene på europeisk nivå, og har nylig revidert forordningene om EUs finanstilsynsmyndigheter og om EUs systemrisikoråd. Revisjonen har virket i EU siden 1. januar i år. Formålet med revisjonen var å styrke tilsynsmyndighetenes fullmakter og virkemidler for å samordne tilsynspraksis i Europa og bekjempe hvitvasking av penger og finansiering av terror.

Tilsvarende vil en innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen gi ESA noe økte fullmakter på hvitvaskingsområdet. Det mener jeg er positivt fordi hvitvasking, som vi har sett flere eksempler på den siste tiden, ikke er et nasjonalt fenomen, men noe som ofte skjer gjennom transaksjoner over landegrenser.

Også innenfor enkelte andre avgrensede områder kan myndighet bli lagt til ESA. Dette gjelder f.eks. for foretak som driver ulike former for transaksjonsregistre. Et eksempel på dette kommer i forordningen om verdipapirisering, der EUs verdipapirtilsynsmyndighet gir konsesjon til og fører tilsyn med registre for registrering av verdipapiriseringstransaksjoner i EU.

Det er en rekke regelverksprosesser på gang i EU innen finansielle tjenester. Blant annet er det varslet revisjoner av sentralt finansmarkedsregelverk som verdipapirmarkedsregelverket og Solvens II-regelverket for forsikringsforetak.

I tillegg har EU-kommisjonen lagt frem nye handlingsplaner og strategier for hvitvasking: kapitalmarkedsunionen, digital finans, folkefinansiering og detaljhandelsbetalinger. Mange av disse skal oppnås gjennom justeringer av eksisterende regelverk. For områder som folkefinansiering og digital finans, er det også foreslått nye regelverk bl.a. for kryptoeiendeler og cybersikkerhet. Parallelt med utvikling av regelverk foregår det en diskusjon i EU om utvikling av tilsynsfunksjoner. Innenfor hvitvaskingsområdet må dette arbeidet bl.a. ses i lys av de betydelige problemene som har vært i flere store europeiske banker. Regjeringen følger arbeidet i EU nøye og vil komme tilbake til eventuelle konkrete forslag når de foreligger.

En annen viktig sak for Norge er arbeidet med innskuddsgarantidirektivet. Innskudd i norske banker er garantert av Bankenes sikringsfond opp til 2 mill. kr per innskyter per bank. Garantien sikrer at kundene kan få utbetalt innskudd dersom bankene skulle få økonomiske problemer. Innskuddsgarantidirektivet ble vedtatt i EU i 2014 med et felles harmonisert dekningsnivå i innskuddsgarantiordninger på 100 000 euro. Dette er omtrent halvparten av det norske nivået på 2 mill. kr. Norsk rett er, med unntak av dekningsnivået, i samsvar med direktivet, men direktivet er så langt ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Regjeringen har over lang tid arbeidet overfor EU for å kunne videreføre det norske garantinivået når direktivet tas inn i EØS-avtalen. Nå er regelverket om innskuddsgarantiordningen under evaluering i EU. I denne prosessen argumenterer vi for at dekningsnivået for garanterte innskudd bør være høyere enn dagens 100 000 euro. I USA er det f.eks. omtrent dobbelt så høyt, 250 000 dollar. Regjeringen vil holde Stortinget oppdatert om utviklingen i saken.

Både Norge og EU er opptatt av hvordan finansmarkedene kan bidra i kampen mot klimakrisen. Omstillingen til lavutslippsøkonomi vil kreve store investeringer som ikke kan tas av staten alene. Finansmarkedene spiller en nøkkelrolle i å kanalisere privat kapital til gr nne og bærekraftige investeringer. I tillegg innebærer klimaendringer nye risikoer som aktører i finansmarkedene må håndtere.

(Lyden falt ut.)

Møtelederen: Nå forsvant du igjen.

Statsråd Jan Tore Sanner: Ja vel, er jeg tilbake igjen nå?

Møtelederen: Nå er du tilbake!

Statsråd Jan Tore Sanner: Så fint!

Omstillingen til lavutslippsøkonomien vil kreve store investeringer som ikke kan tas av staten alene. Finansmarkedene spiller en nøkkelrolle i å kanalisere privat kapital til grønne og bærekraftige investeringer. I tillegg innebærer klimaendringer nye risikoer som aktørene i finansmarkedene må håndtere.

Kommisjonen la i 2018 frem en handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst. Regjeringen har stilt seg bak målene i handlingsplanen og sluttet seg i mars til Kommisjonens internasjonale nettverk for bærekraftig finans.

Da EUs grønne giv, Green Deal, ble lansert, varslet Kommisjonen at den ville legge frem en oppdatert handlingsplan for bærekraftig finans. Finansdepartementet har gitt innspill til Kommisjonens arbeid med planen, som er ventet lagt frem før årsskiftet.

Vi er i gang med gjennomføringen av nytt EU-regelverk på dette området, og i april i år ble forordningen om klimareferanseverdier gjennomført i norsk rett. Finanstilsynet skal i desember gi en vurdering av behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre en forordning om klassifiseringssystem, en såkalt taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet. Formålet er å etablere en felles forståelse av hvilke alternativer som kan regnes som bærekraftig etter EUs langsiktige klima- og miljømål. Taksonomien vil danne grunnlaget for fremtidige standarder og merkeordninger for finansielle produkter og er ment å gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer. Den skal også gi selskaper incentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige. Regjeringen har også bedt Finanstilsynet vurdere behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre en forordning om bærekraftsrelatert rapportering i finanssektoren og vil sende forslag til Finanstilsynet på høring når det foreligger.

Behovet for bedre og mer sammenlignbar informasjon om klimarelaterte forhold står sentralt i mye av EUs regelverksarbeid. Kommisjonen har varslet en gjennomgang av kravene til store foretaks klimarapportering med mål om å sikre at investorer har nødvendig informasjon om bærekraften ved investeringer. Det er ventet at Kommisjonen vil fremme forslag til en EØS-relevant forordning i begynnelsen av 2021.

Norge er involvert i EUs arbeid med bærekraftig finans på flere måter. Finansdepartementet følger Kommisjonens arbeid tett og har sammen med Klima- og miljødepartementet observatørstatus i EU-landenes ekspertgruppe for bærekraftig finans. I mars 2020 sluttet Norge seg til Kommisjonens internasjonale nettverk for bærekraftig finans, hvor bl.a. Kina, India, Canada og Sveits også deltar.

Etterslepet på finansmarkedsområdet brukes som begrep på antall rettsakter som er vedtatt i EU, men som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. I tiden etter finanskrisen er det blitt lagt ned et omfattende internasjonalt arbeid for å styrke regulering av tilsyn med finansmarkedene og finansforetak. Dette har medført en betydelig økning i EU-regelverket på finansmarkedsområdet. Siden dette nødvendigvis tar noe tid, vil det alltid være et visst etterslep av vedtatte rettsakter som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Etterslepet på finansmarkedsområdet har imidlertid i flere år vært betydelig. Én årsak er det økte omfanget av EUs nyere finansmarkedsregelverk. En annen årsak er at det tok tid å forhandle frem en EØS-tilpasning til EUs finanstilsynssystem. I denne perioden stanset innlemmingsprosessen opp for en rekke regelverk.

Norge arbeider aktivt med de to andre EØS-landene Island og Liechtenstein og Kommisjonen for å redusere etterslepet. Denne innsatsen har båret frukter. I mars 2018 var etterslepet på 327 rettsakter, mens det nå er nede i rundt 100. Regjeringen arbeider for at etterslepet skal reduseres ytterligere.

Regjeringen jobber også med å sikre norske interesser i forbindelse med brexit. Som kjent trådte Storbritannia ut av EU og dermed også ut av EØS-avtalen 31. januar i år. Dagens EØS-betingelser blir videreført i overgangsperioden, som utløper 31. desember.

På finansmarkedsområdet betyr det at Storbritannia ikke vil ha tilsvarende adgang som i dag til markeder i EU/EØS etter overgangsperioden. Ved overgangsperiodens slutt vil Storbritannia etter finansmarkedsregelverket bli ansett som et tredjeland. Norske verdipapirforetak og finansforetak i Storbritannia må ha tillatelse fra og vil være underlagt tilsyn av britiske myndigheter. Tilsvarende vil britiske foretak i Norge måtte ha tillatelse og være underlagt tilsyn fra Finanstilsynet.

EU har etablert et system der tredjeland kan bli vurdert som regulatorisk ekvivalent, eller likeverdig med EU. Disse vurderingene innebærer at aktørene vil kunne få tilgang til det europeiske markedet på noen avgrensende områder. Storbritannia har etablert et tilsvarende system, hvor aktører fra andre land kan få tilgang til det britiske markedet. Systemet med ekvivalensbeslutning er EØS-relevant. EUs beslutninger overfor Storbritannia vil etter EØS-avtalen også gjelde for Norge. For Norge har det vært viktig å sikre at Storbritannia gir oss og de andre EØS-landene tilsvarende behandling som EU. Dette vil begrense negative virkninger av Storbritannias uttreden. Jeg er glad for at dette nå ser ut til å komme i orden. I de to ekvivalensbeslutningene Storbritannia har truffet overfor EU til nå, er alle EØS-landene inkludert. Det er en god nyhet.

EØS-avtalen har også betydning for skatte- og avgiftsområdet. Jeg vil gjerne bruke anledningen til å orientere om utviklingen i noen viktige saker for oss. Kommisjonen arbeider med en revisjon av energiskattedirektivet. EUs energiskattedirektiv ble vedtatt i 2003 og fastsetter harmoniserte minstesatser for beskatning av ulike energiprodukter i EU. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen, men direktivet har likevel betydning for norske avgifter på energivarer via statsstøtteregelverket.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, mener f.eks. at reduserte avgiftssatser og avgiftsfritak i avgifter på energivarer, må være i overensstemmelse med energiskattedirektivet for at de skal anses som forenlig med EØS-avtalen. Dette har bl.a. praktisk betydning for elavgiften, grunnavgiften på mineralolje og CO₂-avgiften på mineralske produkter. Eventuelle endringer i energiskattedirektivet kan dermed få betydning for handlingsrommet for norsk avgiftspolitikk.

Kommisjonen arbeider også med en såkalt CO₂-grensetilpasningsmekanisme. Formålet med denne mekanismen skal være å forhindre at EUs ambisiøse klimapolitikk fører til utflytting av industri til land med lavere klimaambisjoner enn EU. Kommisjonen har så langt vært lite konkret på hvordan en slik mekanisme eventuelt skal utformes, men har antydet at mekanismen kun skal omfatte enkelte sektorer, har som formål å redusere risikoen for karbonlekkasje, skal bidra til at importprisene bedre reflekterer utslipp av klimagasser ved produksjon av varene og skal være i tråd med WTO-reglene og andre internasjonale forpliktelser.

Norge deltar gjennom EØS-avtalen i EUs indre marked. Vår klimapolitikk er også integrert med EUs klimapolitikk bl.a. gjennom deltakelse i EUs kvotesystem for bedrifter. En eventuell CO₂-grensetilpasningsmekanisme i EU kan dermed også ha betydning for norsk politikkutforming.

Avslutningsvis vil jeg gi en oppdatering av arbeidet med å forlenge merverdiavgiftsfritaket for elbiler. I desember 2017 godkjente ESA flere fritak i skatte- og avgiftssystemet for elbiler, inkludert forlengelse av merverdiavgiftsfritak for elbiler og elbatterier. Regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjett for 2021 å videreføre fritaket for elbiler i merverdiavgiften. Dette forutsetter at merverdiavgiftsfritaket notifiseres på nytt og godkjennes av ESA innen utløpet av 2020. Finansdepartementet er i løpende dialog med ESA om saken. En prenotifikasjon ble sendt til ESA i mai 2020, og Finansdepartementet har også oversendt en evaluering av ordningen til ESA i juli.

– Takk så langt.

Møtelederen: Dette var en meget fyldig gjennomgang. Jeg har tegnet meg selv, og i tillegg har Gjelsvik bedt om ordet.

Jeg vil bare spørre om det vanligvis er et problem at de norske bankene har en større risikodekning.

Statsråd Jan Tore Sanner: Den som snakker, må nesten ta av mute.

Møtelederen: Dette er det sekretariatet som styrer, så jeg føler meg fri for eventuell kritikk. Det viktige er at dere hører. Hva hørte dere?

Statsråd Jan Tore Sanner: Ingen ting.

Møtelederen: Ok, da kan vi begynne med rosen og si at dette var en meget interessant og fyldig redegjørelse av finansministeren. Det er sjelden vi har så mange interessante og vidtrekkende temaer på tallerkenen. Særlig det med grønn tollmur er veldig spennende, men jeg skal ikke gå inn på det. Jeg skal stille et meget konkret spørsmål. Ventes det å gi store, uoverstigelige problemer å beholde denne innskuddsgarantien, som jo kan se ut som en overoppfyllelse av forbrukerrettigheter? Er det minimumsnormer, eller ønsker man ikke at noen banker kan bruke det som en konkurranseparameter? Kan vi bli presset til å måtte godta en lavere innskuddsgaranti enn det vi har?

Statsråd Jan Tore Sanner: Skal jeg svare fortløpende, eller skal jeg samle opp?

Møtelederen: Jeg tror det er effektivt hvis vi først hører hva Gjelsvik har på hjertet. Så kan du vurdere å ta noen spørsmål. – Gjelsvik, vær så god.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for en grundig orientering om mange viktige saker.

For det første til det finansministeren nevnte om nye fullmakter til ESA bl.a. knyttet til hvitvasking og verdipapirisering: Litt mer konkret, hva vil de nye fullmaktene innebære? Jeg tolker det slik at det her vil være snakk om en ny myndighetsoverføring. Hvor omfattende blir det vurdert å være, og hva slags prosess har en for videre behandling av det?

Så har jeg også et spørsmål til innskuddsgarantien. Det var litt dårlig linje på slutten av orienteringen om det, men jeg oppfattet det slik at en nå er i en prosess for fortsatt å argumentere for den norske grensen på 2 mill. kr., at det fortsatt er Norges posisjon. Kan du si noe om framdriften i den prosessen med revisjon i EU og når en kan forvente noen nærmere avklaring av spørsmålet?

Et siste spørsmål er knyttet til denne CO₂-grensemekanismen. I hva slags grad blir den prosessen koblet mot det regelverket som Norge er en del av i dag, som er en CO₂-kompensasjonsordning som jo har vært en pågående prosess, og der i hvert fall hoveddelen av den ordningen for de fleste bransjer og bedrifter blir videreført? Hvordan står den ordningen seg? Blir den tatt opp til diskusjon i forbindelse med det arbeidet og i så fall i hva slags format?

Statsråd Jan Tore Sanner: Kan du gjenta spørsmål to?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Spørsmål to gikk på innskuddsgarantiordningen. Jeg oppfattet orienteringen slik at den norske posisjonen er fortsatt å stå på vår eksisterende ordning på 2 mill. kr. Så spørsmålet er hva slags framdrift det er i arbeidet med denne revisjonen i EU av deres regelverk, som du nevnte, og når kan en forvente en avklaring av saken?

Møtelederen: Da kan vi konstatere at flere ikke har meldt seg. Vi antyder en strek her og gir ordet til finansministeren.

Statsråd Jan Tore Sanner: Jeg kan bekrefte at det er svært mange prosesser på gang. Som jeg var inne på i min innledning, ser vi nå under koronakrisen hvor viktig det har vært at EU har hatt tydelige regler overfor bankene og godt tilsyn. En av bekymringene for mange har vært at det som er en helsekrise som slår ut i økonomien, etter hvert skal utvikle seg til en ny finanskrise. Så det at man etter finanskrisen har tatt tak, fått tydeligere regler, større grad av soliditet, bedre tilsyn, skal vi være glad for, selv om selvsagt alle må erkjenne at det også er noen dilemmaer i dette.

Når det gjelder det som går på den CO₂-problematikken som knytter seg til EUs regler versus tredjeland, er dette fortsatt helt i startfasen. Det er selvsagt en bekymring i EU for at en mer ambisiøs miljøpolitikk i EU skal føre til at man får flytting av industri fra EU-området og til land som har mindre ambisiøse mål. Nettopp for å unngå dette og å sikre at vi kan kombinere både konkurransekraft og en ambisiøs miljøpolitikk, diskuterer man slike mekanismer, men det er ikke konkretisert, og vi vet heller ikke i hvilken grad vi vil bli en del av dette. Men det er grunn til å tro at det vil kunne være relevant for oss, i og med at vi også er med i EUs kvotemarked.

Når det gjelder spørsmålet om tilsyn og dette EFTA-benet med ESA knyttet opp mot hvitvasking og verdipapirisering, har vi fortsatt ikke fått konkretisert hvordan dette skal være, hva som vil bli EØS-relevant, og hvordan det skal implementeres. Vi vil selvfølgelig jobbe ut fra at det topilarsystemet som vi har, er noe vi også kan videreføre, men dette er en kontinuerlig diskusjon, og vi skal selvsagt ivareta norske interesser i de samtalene.

Når det gjelder innskuddsdirektivet, er realiteten at dette har vært en diskusjon helt siden 2010. Så kom innskuddsdirektivet i 2014, og vi har holdt fast ved den norske posisjonen om at vi skal ha en garanti på 2 mill. kr. Når vi nå øyner håp, er det fordi EU har startet en evaluering av direktivet. I det arbeidet argumenterer vi sterkt for den norske posisjonen og ønsker å holde fast ved den. Vi viser da bl.a. til at USA har en grense på 250 000 dollar, som er omtrent det dobbelte av det EU har. Vi øyner håp, men vi er langt fra i mål, og vi holder fast ved den norske posisjonen på 2 mill. kr.

Møtelederen: Utmerket, takk for det. Da kan vi lukke sak nr. 1 og bevege oss over til sak nr. 2.