Møtelederen: Da
skal utenriksministeren ha en ganske omfattende redegjørelse, så
det er fint hvis man kan tegne seg allerede nå, så jeg klarer å
styre møtet fram mot Stortingets møtestart.
Vær så god, utenriksminister.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg skal prøve å fatte
meg i noenlunde korthet, men likevel være innom det som er oppgitt
i den annoterte dagsordenen.
Den 1. mars hadde
klima- og miljøministeren, olje- og energiministeren, samferdselsministeren
og jeg et felles møte med Europakommisjonen om den grønne given.
EUs delegasjon ble ledet av første visepresident, Frans Timmermans,
som dere godt vet, har ansvaret for den grønne given.
Det er både en
vekststrategi og en sektorovergripende plan for å gjøre Europa til
verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Jeg er veldig
glad for, som jeg tror jeg har sagt i utvalget før, at fokuset på
pandemihåndtering ikke har dratt oppmerksomheten bort fra klimaambisjonene
og at arbeidet, som vi veldig tydelig ser, fortsetter med full styrke.
Formålet med møtet
var å identifisere satsingsområder av gjensidig interesse og ikke
minst synliggjøre at Norge er en veldig relevant partner for EU
i dette arbeidet. Vi har både forskningsmiljøer, teknologi, næringsliv
og kunnskap som kommer til å gi viktige bidrag til et klimanøytralt
Europa.
Samtalen dreide
seg bl.a. om CO2-avgifter
og andre klimavirkemidler. Det dreide seg om sirkulærøkonomi med
vekt på både batterier, elektrifisering av transport og grønn skipsfart
og karbonfangst og -lagring. Hydrogen som en mulig langsiktig løsning
på avkarbonisering av energisektoren ble også diskutert, i tillegg
til havvind. Og der omtaler EU Norge som et foregangsland.
Vi tok opp to
andre saker som er viktige for norsk kraftbransje og norsk næringsliv.
Den første gjelder kriteriene for bærekraftige investeringer i henhold
til EUs nye klassifiseringssystem, den såkalte taksonomien, som
vi som sitter i dette Teams-møtet er noen av de få som enten får
hjertebank eller andre ting av. For Norge er det veldig viktig å
sikre at regelverket innebærer en likebehandling av sektorer og
næringer som er av betydning for oss, inkludert at vannkraft ikke
får strengere kriterier enn andre fornybare energikilder som sol
og vind.
Den andre saken
dreier seg om forslag om en grensejusteringsmekanisme, ofte omtalt
som karbontoll, som er varslet fra Kommisjonen innen juni. Formålet med
mekanismen er å motvirke at den ambisiøse klimapolitikken EU har,
i særdeleshet EUs kvotesystem, skal føre til karbonlekkasje ved
at industrivirksomhet i EU legges ned og erstattes av virksomhet
utenfor EU som har en mindre ambisiøs politikk.
Bedrifter i Norge
deltar som kjent i EUs kvotesystem på lik linje med bedrifter i
EU. Det er fortsatt uklart, og det kom også fram på møtet vi hadde
med Kommisjonen, hvordan en sånn mekanisme ville bli utformet og hvordan
Norge og norske virksomheter vil bli berørt. Men det er viktig for
Norge at en sånn mekanisme utarbeides og utformes i tråd med WTO-reglene
og andre internasjonale forpliktelser.
I begge sakene
viste Kommisjonen stor vilje til å lytte og åpnet også for nye møter
og konsultasjoner framover, hvor vi kan få lagt fram norske posisjoner
i større detalj. Det mener vi er viktig, og det følger vi nå opp.
Den globale dimensjonen
ved Europas grønne giv er også viktig for Norge. Når USA nå tydelig
gjeninntrer i det globale klimaarbeidet, kan det skape en sunn konkurranse,
industriutvikling og energiomstilling, og ikke minst virke gjensidig
forsterkende. Vi forventer at klima og grønn omstilling vil ta en
stadig større plass på den internasjonale arenaen framover og stå
helt sentralt i EUs relasjoner både med USA og Kina, i forholdet
til Storbritannia og i EUs partnerskaps- og utviklingspolitikk mer
generelt.
Norge og EU står
samlet i synet på behovet for å mobilisere klimafinansiering og
sikre økte globale ambisjoner for utslippskutt. Norge og EU vil
også fortsette å jobbe for å fremme globale ambisjoner på områder
som biologisk mangfold, kjemikalier og avfall, inkludert redusert
plastforurensning i havet og redusert avskoging.
Så til spørsmålet
om forhandlingene om Norges framtidige forhold til Storbritannia,
og jeg ber om at det jeg nå skal si, unntas offentlighet i referatet.
Når det gjelder
frihandelsavtalen, jobber vi for at den skal kunne tre i kraft i
løpet av 2021 og på den måten sikre næringslivet like konkurransevilkår
som eller bedre konkurransevilkår enn sine konkurrenter. Nå er vi inne
i siste fase av forhandlingene. Målet er å ferdigstille innen påske,
slik at avtalen kan oversendes Stortinget for behandling i vårsesjonen.
Men det er viktigere med en god avtale enn en rask avtale. Vi har
som kjent en midlertidig avtale om varehandel som vil fungere inntil en
ny avtale er på plass.
På fiskeriområdet
har Storbritannias uttreden av EU og handelsavtalen mellom EU og
Storbritannia satt Norge i en vanskelig posisjon, både når det gjelder
soneadgang og muligheten til å forhandle om andeler. Som vi tidligere
har signalisert, har vi utsatt undertegning av en trilateral fiskeriavtale
mellom EU, Norge og Storbritannia. De bilaterale forhandlingene
med henholdsvis EU og Storbritannia pågår imidlertid fortsatt.
I september 2020
fikk vi på plass en rammeavtale for fiskeri med Storbritannia som
la et godt grunnlag for videre samarbeid. Forhandlingene om kvoter
og soneadgang for 2021 bærer imidlertid bud om at det kan bli krevende
i praksis. Vi håper på et godt samarbeid med Storbritannia, men
ser samtidig at det kan bli utfordringer når vi ikke alltid har
sammenfallende interesser på alle områder.
For den norske
flåten er det spesielt britisk økonomisk sone som er viktig. Britiske
fiskere har ikke samme interesse i å fiske i norsk sone, og de har
avtale om adgang til å fiske i EU-sonen allerede. De tre fiskeriavtalene vil
henge nært sammen, bl.a. fordi verdien av en fiskekvote også avhenger
at hvor kvoten kan fiskes. Vi ønsker derfor en bedre forståelse
av hva avtaler om adgang til å fiske i hverandres soner og kvotebytte
konkret vil innebære for norske fiskere før trepartsavtalen med
EU og Storbritannia kan undertegnes.
Når det gjelder
utdanningssamarbeidet, har Storbritannia som kjent valgt å ikke
delta videre i Erasmus-programmet. Erasmus favner brorparten av
dagens norsk-britiske utdanningssamarbeid på alle nivåer. Kunnskapsdepartementet
har derfor en nær dialog med sine britiske motparter om vilkårene
for å sikre det bilaterale samarbeidet framover, inkludert behovet
for en intensjonsavtale på utdanningsfeltet.
Så om EUs kvotefastsettelse
i fiskevernsonen ved Svalbard. Jeg ber om at også dette unntas offentlighet.
Like før årsskiftet
fastsatte Norge i tråd helt ordinær praksis torskekvoter for tredjeland
i fiskevernsonen ved Svalbard. Det har Norge gjort siden etableringen
av fiskevernsonen i 1977. Norge valgte den gangen å ikke etablere
en full økonomisk sone eller et generelt forbud mot at utenlandske
fartøy fisker i sonen uten etter avtale med lisens. Jeg går ikke
nærmere inn på historien her, for jeg regner med at den er kjent.
Norge valgte i
stedet å opprette en fiskevernsone hvor fisket reguleres når det
er nødvendig for å beskytte og forvalte bestandene på en hensiktsmessig
måte. Fisket etter torsk er derfor regulert, og Norge valgte å legge til
rette for videreføring av allerede etablerte fiskemønstre. Norske
fartøy kan derfor fiske i fiskevernsonen innenfor den nasjonale
norske kvoten, som er avtalt med Russland, og det samme gjelder
russiske fartøy. De fisker innenfor den russiske kvoten som er avtalt
oss imellom.
For det andre
så Norge på fiskeriaktiviteten i tiårsperioden forut for opprettelsen
av fiskevernsonen og ga på det grunnlaget kvoter til tredjeland
som hadde fisket der. EU, som allerede den gangen hadde en felles
fiskeripolitikk, fikk en samlet kvote basert på medlemslandenes
totale fiske, og av EU-landene sto Storbritannia for nær halvparten.
Dette er kvoter som er regulert ensidig fra norsk side og av disse
historiske årsakene ikke inngår i en avtale med de aktuelle partnerne
og ikke blir kompensert gjennom slike avtaler. Det er heller ikke
kvoter Norge er forpliktet til å videreføre.
Da Storbritannia
ved årsskiftet gikk ut av EU, var det nødvendig på nytt å vurdere
torskekvoten som til da hadde blitt gitt til EU. Vi valgte å trekke
Storbritannias historiske fiske fra torskekvoten som vi ga til EU,
og dette ble meddelt til EU både i et uformelt møte på forhånd og gjennom
de vanlige diplomatiske kanalene da forskriften var vedtatt. For
oss var det derfor veldig overraskende da EU den 29. januar i år
offentliggjorde sin årlige kvoteforordning for fiske i fremmede
farvann, hvor de har gitt seg selv en torskekvote i fiskevernsonen
ved Svalbard som er langt høyere enn den Norge har fastsatt i forskrift
og meddelt til EU. Vi mener det er uakseptabelt. Det er bare Norge
som kan regulere og tildele kvoter i fiskevernsonen. EUs opptreden
er en krenkelse av norske rettigheter og et brudd på EUs forpliktelser
etter havrettskonvensjonen. Det har ført til protester fra norsk
side, både gjennom diplomatiske kanaler og på politisk nivå. Vi
har gjort det klart overfor EU at ethvert fiske utover Norges kvotetildelinger
vil være et ulovlig fiske, og at det vil bli håndhevet av Kystvakten
på alminnelig måte.
At Norge og EU
har ulikt syn på den geografiske rekkevidden av enkelte av Svalbardtraktatens
likebehandlingsbestemmelser, er vel kjent. Det kan imidlertid ikke legitimere
EUs opptreden i denne saken. Norge har uansett enekompetanse til
å regulere fangsten også i områder der traktatens likebehandlingsregler
gjelder.
Kontrollen med
ressurser i våre maritime områder er av fundamental nasjonal interesse.
At noen tar loven i egne hender, setter en veldig uheldig presedens.
Det er ødeleggende for våre interesser, men det undergraver også
grunnlaget for ansvarlig ressursforvaltning.
Saken har også
betydning utover det. Svalbardtraktaten har, som dere vet, rundt
45 parter, inkludert parter som Russland, Kina og for så vidt Nord-Korea.
Man kan jo lett tenke seg hvor kaotisk og potensielt farlig det
vil bli, bl.a. for stabiliteten i Arktis, dersom alle disse partene
følger EUs eksempel og tar seg til rette i fiskevernsonen. Det er
derfor viktig at Norge står samlet og er tydelig i dette spørsmålet.
Jeg syns det er veldig beklagelig at denne saken har blitt en del
av vårt ellers usedvanlig gode samarbeid med EU, men dette er et
for viktig spørsmål til at vi er villig til å fire på det.
For å unngå brå
omveltninger i etablerte fiskemønstre som følge av brexit har Norge
for 2021 ensidig fastsatt en kvote på 5 500 tonn torsk til Storbritannia
i fiskevernsonen. Kvoten ble tilbudt med en klar forutsetning om
at dette ikke betydde at vi ville tildele Storbritannia gratis torskekvoter
i fiskevernsonen i årene framover.
For Norge er vår
viktigste handelspolitiske prioritering, i tillegg til EØS-avtalen,
å sikre det multilaterale systemet og WTO. Norsk økonomi og norske
arbeidsplasser trenger et velfungerende internasjonalt handelsregelverk
som sikrer tilgang til markedene for våre varer og tjenester. Det
har de senere årene vært en økende vilje til å bryte internasjonale
kjøreregler for handel og manglende reell vilje til å løse en fastlåst
situasjon i WTO. Flere WTO-medlemmer har under pandemien innført
restriktive krisetiltak som har berørt handel, selv om det også
er gjennomført en rekke tiltak for å lette på handelen. Økt bruk
av proteksjonistiske tiltak har også bidratt til å skade norske
næringslivsinteresser. Det har vi sett også i andre land.
Det multilaterale
handelssystemet må både styrkes og moderniseres for å møte det som
er dagens utfordringer, men det er fortsatt ganske langt unna en
felles forståelse blant WTOs 164 medlemmer om hva det innebærer,
og hvilket omfang reformer skal ha. Trump-administrasjonen hadde
en ganske annen oppfatning av hva WTO-reform burde innebære, enn
veldig mange medlemsland. Det var en av flere grunner til at krisen
i organisasjonen ble fordypet. Derfor er det veldig positivt at
den nye amerikanske administrasjonen har signalisert at de ønsker
å innta en lederrolle multilateralt, inkludert i Verdens handelsorganisasjon,
og ikke minst jobbe aktivt med reform. Vi ønsker sammen med andre medlemmer
å engasjere USA i konstruktive diskusjoner om hvordan vi kan få
WTO ut av den krisen som nå er. Vi er imidlertid forberedt på at
handel ikke nødvendigvis vil stå øverst på den nye administrasjonens
agenda. Hovedfokuset kommer nok til å være på nasjonal økonomisk
gjenoppbygging etter pandemien. Det kommer til å være på miljø og
klima og også arbeidstakeres rettigheter. På mange måter blir også
forholdet, særlig når det gjelder handelspolitikken til Kina, helt
sentralt for USA, og det kommer til å bli vanskelig framover.
Utfordringene
til tross for skiftet i USA kommer til å være mange og komplekse.
Men det er veldig positivt at Ngozi Okonjo-Iweala fra Nigeria ble
valgt til ny generaldirektør i februar og tiltrådte stillingen 1.
mars. Det er et historisk valg. Hun er den første kvinne, hun er
den første afrikaner som leder WTO eller forløperen GATT. Hun har
skissert et veldig ambisiøst program for å skape framdrift i arbeidet
i WTO med konkrete resultater til ministermøtet. Det er i veldig
sterk grad i tråd med de norske prioriteringene vi har. Vi ser veldig
fram til samarbeidet med den nye generaldirektøren.
Det skal også
velges ny generalsekretær til OECD. OECD er, som dere vet, veldig
viktig for Norge. Den neste generalsekretæren må bidra til å sikre
et veldig godt samspill mellom et sterkt og velfungerende sekretariat og
ikke minst medlemslandenes ønsker. Det å bygge bro mellom medlemslandene
er ikke en enkel oppgave, men det er en oppgave for den nye generalsekretæren. Valget
står nå mellom to gode kandidater. Det er Mathias Cormann fra Australia
og Cecilia Malmström fra Sverige. Begge vil ha evne og kapasitet
til å fornye OECD etter 15 år med samme generalsekretær. Vi vet
ikke ennå hvilken av de to kandidatene som hadde fått flest stemmer
i den siste runden som gikk på mandag. Det kommer ikke til å bli
kjent før på et møte som skal være mellom kl. 14 og 16 i dag, så
jeg kan dessverre ikke bringe nyheter til Europautvalget om dette
nå. Men det kommer senere i dag.
Så vil jeg avslutningsvis
si at i går publiserte regjeringen sitt arbeidsprogram for samarbeidet
med EU i 2021. I årets utgave av arbeidsprogrammet står samarbeidet innenfor
helseområdet sentralt, siden håndteringen av covid-19 har vært og
kommer til å være en hovedsak både for EU og Norge. Samtidig beveger
EU seg også på andre områder som angår oss. Det er naturlig igjen
å avslutte der jeg startet, med den grønne given. Det er også andre
områder som trekkes fram i arbeidsprogrammet denne gangen. Én ting
er deltakelsen i forsvarsfondet, EDF, samarbeidet på migrasjons-,
justis- og politifeltet, felles interesse i samarbeid for EUs nære
nabolag og også velfungerende rettsstater og sterke sivilsamfunn.
Så for dem som har noe tid til overs, selv om jeg ikke tror så mange
har det akkurat nå, er det fullt mulig å lese arbeidsprogrammet
og sånn sett få en ganske grei belysning og gjennomgang av både
bredden og ambisjonsnivået i samarbeidet med EU.
Da stopper jeg
der.
Møtelederen: Takk.
Da er det Barth
Eide først.
Espen
Barth Eide (A): Jeg har lyst til å takke utenriksministeren
for en veldig grundig og god redegjørelse om utrolig viktige ting,
og alle de temaene henger nært sammen, som utenriksministeren også
understreket. EU er nå verdens absolutte klimaleder, og jeg hører til
dem som blir litt ekstra varm om hjertet når noen sier taksonomi.
Jeg skjønner at det foreløpig er en mindretallsposisjon, men det
kan jo endre seg.
Det er veldig
bra at også de særlige spørsmålene vi har ønsket at regjeringen
skulle reise om vannkraft, har blitt tatt opp, for der er det rett
og slett en del norsk kompetanse jeg tror Kommisjonen ville ha godt
av å bli kjent med, rett og slett fordi vår vannkraft er litt annerledes konstruert
enn elvekraft på kontinentet f.eks. Så det er viktig at det følges
opp.
Til det med grensejusteringsmekanisme
eller Carbon Border Adjustments har jeg to kommentarer. Det ene
er naturligvis at det er viktig at regjeringen sørger for at Norge
kommer på innsiden. Det skulle bare mangle. Det ville være svært
ubehagelig å være på feil side av den grensemuren, men det er jeg
ikke så veldig bekymret for, for hele logikken er at det skal straffe
land som ikke driver med karbonfrysing. Det gjør jo vi, så hvis
dette gjøres ordentlig, burde det ikke være en trussel mot oss.
Derimot ville det vært et stor framskritt for verden. Jeg merket
meg at John Kerry, Bidens klimautsending, var hos Timmermans i går
og diskuterte dette. Det er mye som tyder på at det kan bli en enighet
mellom EU og USA. Den nye generaldirektøren Okonjo-Iweala har selv
sagt at hun egentlig ikke ser at det er noe prinsipielt i veien med
dette i forhold til WTO, så lenge det utformes på en rettferdig
og uforutsigbar måte og ikke blir skjult proteksjonisme, men er
innrettet mot det som er formålet, nemlig at en vare som er produsert
med høye karbonutslipp i et land som ikke priser karbon, må ilegges
en avgift som tilsvarer det det ville kostet å lage den i det landet.
Men hvis en innfører et karbonprisingssystem, slipper man unna.
Da er det etter mitt syn ikke et proteksjonistisk tiltak lenger.
Det er en oppfordring til å oppføre seg i tråd med Parisavtalens
forpliktelser. Jeg tenker at det er viktig, og det er egentlig mitt
innspill, at Norge engasjerer seg i den dialogen også i WTO. Det
er faktisk i vår interesse nå som vi strammer til i fellesskap med
vår egen karbonprising i Norge, at vi ikke blir utsatt for den karbonlekkasjen
fra de landene som ikke gjør dette ordentlig. Så det vil jeg bare
gi varm støtte til.
Møtelederen: Da
er det Svein Roald Hansen, og deretter Sigbjørn Gjelsvik. Jeg ber
de inntegnede om å fatte seg i korthet.
Svein Roald Hansen (A): Jeg har et spørsmål vedrørende forhandlingene
med Storbritannia om vår nye handelsavtale, og det gjelder opprinnelsesreglene.
Det er litt detaljert,
men i avtalen mellom Storbritannia og EU har de blitt enige om at
bildeler fra EU kan regnes som britiske, når det gjelder opprinnelsesreglene.
Hvis vi oppnår det samme i vår avtale, altså at norske bildeler
kan regnes som britiske, vil det da gjelde bare eksport til Norge,
eller vil det også gjelde britenes eksport av biler til Europa?
Det har jo en viss betydning for bildelerindustrien vår.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp): For det første gir vi full støtte
til at Norge skal vise fasthet overfor EU når det gjelder den beskrivelsen
som utenriksministeren gir når det gjelder fisk.
Så til taksonomi.
Når det gjelder Espen Barth Eide og meg: Det banker nok litt forskjellige
steder i kroppen når en hører det. Men til det som blir tatt opp,
til at vannkraft er én ting – jeg registrerte ikke helt hva som var
status på det – men det er også andre ting. Hele poenget med taksonomien
er jo at en skal vri investeringer i en bestemt retning. Dersom
en får en løsning som gjør det vanskeligere for oss å bidra til
en omstilling i retning av eksempelvis å satse mer på skogbruk,
treforedling – det har jeg spurt finansministeren om allerede –
er det andre ting enn vannkraft som en nå jobber med? Og hva er
status på de områdene som er viktige for Norge?
Så bare kort til
det som Espen Barth Eide nevnte når det gjelder karbongrensejusteringsmekanisme.
Jeg er bare opptatt av i arbeidet der – vi har en jo et viktig regime
knyttet til CO2-kompensasjonsordning, som nå er blitt forlenget,
og som en fortsatt jobber med detaljene i, hvordan det vil forholde
seg inn i dette i framtiden? Det er jo ganske viktig for de virksomhetene
i Norge som er omfattet.
Så bare et spørsmål
til slutt når det gjelder handelsavtaleforhandlinger med Storbritannia.
Ligger det på noen områder an til mer omfattende liberale regler
mellom Norge og Storbritannia enn det som har gjeldt gjennom EØS?
Og hva er status med tanke på landbruk?
Emilie Enger Mehl (Sp): Det var bare veldig kort om utenriksministeren
kan kommentere status på landbruket i forhandlingene som er med
Storbritannia, sånn som Sigbjørn Gjelsvik tok opp. Jeg ser at det
har vært ytret stor bekymring fra Bondelaget bl.a. knyttet til om
man vil gi innrømmelser på landbruk. Det hadde vært fint om utenriksministeren
kunne kommentere de bekymringene litt nærmere.
Møtelederen: Da er det Audun Lysbakken, og så Torgeir Knag
Fylkesnes.
Audun Lysbakken (SV): Jeg skulle bare si at jeg har strøket
meg.
Møtelederen: Da er det Torgeir Knag Fylkesnes.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg har eit spørsmål knytt til
fiskevernsona. Kor trygg er ein på at det står seg i havretten?
Er ein heilt trygg på det? Det er det eine.
Det andre er om
spørsmålet om fiskevernsona frå norsk side eller frå EU si side
har vore tema i frihandelsavtaleforhandlingane, eller har ein halde
dette heilt utanfor.
Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Først spørsmålet og
kommentaren til Espen Barth Eide. Jeg er enig i dine påpekninger,
og jeg tenker også at det er veldig positivt at Kerry var hos Timmermans
og besøkte Brussel i går, for det er også starten på et veldig viktig
samarbeid den veien. Vi kommer til å fortsette å engasjere oss i
disse diskusjonene i WTO. Jeg skal ha en samtale med den nye generaldirektøren
nå i løpet av noen få dager. For oss er det selvfølgelig viktig
at dette faktisk er forenlig med WTO-regelverket. Det har vi lagt
som en forutsetning hele veien, og jeg syns også det er veldig positive
toner fra henne at dette ser ut til å være kompatibelt og i tråd
med regelverket. Vi kan heller ikke komme i en situasjon der vi
plutselig er på kollisjonskurs på det feltet, på det som i utgangspunktet
er et positivt tiltak for å hindre at industri i Europa skiftes
ut med mer forurensende industri andre steder.
Så til Svein Roald
Hansens spørsmål. Svein Roald Hansen har helt rett i at det er et
ganske teknisk spørsmål, så jeg skal prøve å svare på det uten at
det blir for teknisk. Det er som Svein Roald Hansen sier, at den
avtalen som er inngått mellom EU og Storbritannia, inneholder opprinnelsesregler.
Det betyr at man kan tillate helt fri bruk av deler fra både EU
og Storbritannia når man produserer biler. Og det er biler som er
aktuelt i dette tilfellet. Det kalles visstnok bilateral kumulasjon. Så
er det sånn at denne avtalen tillater ikke såkalt diagonal kumulasjon,
dvs. at man f.eks. kan ha den samme frihet for bruk av bildeler
fra Norge, for å relatere det til det som var spørsmålet. Bildeler
fra Norge kan ikke fritt brukes i produksjon av britiske biler som
eksporteres fra Storbritannia. De norske bildelene vil være tredjelandsmateriale.
Det betyr ikke at man ikke kan bruke norske bildeler, det betyr
bare at det må holdes innenfor en kvote på 45 pst. av såkalte tredjelandsmaterialer.
Hvis de norske materialene er innenfor det, er det helt ok. Da kan
bilene eksporteres til EU.
Vi har jo ikke
avsluttet forhandlingene med Storbritannia, som kjent. Vi legger
til grunn at opprinnelsesreglene i avtalen vi skal inngå, vil inneholde
muligheter for kumulasjon. Det er situasjonen nå, og det betyr i prinsippet
en konkurranseulempe for norske leverandører i den avtalen som er
inngått allerede mellom EU og Storbritannia, for vi er en stor eksportør
av bildeler, så det er en utfordring. Den forbyr ikke bruk av norske bildeler,
det er bare at det må inngå sammen med eventuelle andre lands komponenter
i en 45 pst. avgrenset del. Jeg håper det var noenlunde svar på
spørsmålet. Hvis ikke, får Svein Roald Hansen ringe meg etterpå,
så skal jeg utdype det nærmere.
Så til Sigbjørn
Gjelsviks spørsmål. Jeg er selvfølgelig også helt enig i det som
sies knyttet til fisk, og det er derfor vi står veldig tydelig på
det.
Så tenker jeg
at Espen Barth Eide og Sigbjørn Gjelsvik sikkert kan fortsette diskusjonen
om taksonomien og hvilken begeistring eller manglende begeistring
man får for den. Tanken med taksonomien er også at man skal hindre
grønnvasking. Det er en veldig viktig side av dette. Som Espen Barth
Eide helt riktig var inne på, er vår vannkraft av en ganske annen
karakter enn det som betegnes som vannkraft i Europa. Jeg opplevde
på det møtet vi hadde med Timmermans, at det var en genuin og oppriktig
interesse for å forstå både den norske vannkraften og for så vidt
annen fornybar energi bedre, og sånn sett ikke bidra til å legge
unødvendige hindringer eller ulemper i veien.
Vi jobber også
– til spørsmålet fra Sigbjørn Gjelsvik – med CCS, som ett eksempel,
og det er også selvfølgelig andre ting på agendaen, men det er noe
av det vi jobber mest med nå, og som også ble nevnt i det møtet
vi hadde med kommisjonen.
Det legges ikke
opp til flere reguleringer i forholdet til Storbritannia enn det
vi hadde som EØS-medlem. Men det kan bli andre bestemmelser enn
det vi hadde, for nå er jo Storbritannia et nært tredjeland. Og
selvfølgelig blir det jo et annet grunnlag når vi ikke lenger har EØS-avtalen
som omdreiningspunkt.
Til spørsmålet
fra både Sigbjørn Gjelsvik og Emilie Enger Mehl om status på landbruk
er vi som sagt fortsatt inne i en intens forhandlingsfase. Derfor
kommer jeg ikke til å gå inn på enkeltelementer der, annet enn å
si at det er – akkurat som vi har forventet – gode diskusjoner, men
det er klart at det er også tøffe diskusjoner. Dette er en avtale
som skal regulere frihandel bredt – den skal regulere veldig mange
ting. Det betyr at avtalediskusjonene også er intense, naturlig
nok. Her er jeg også sikker på at næringsministeren, som har ansvaret
for forhandlingene, gjerne kommer tilbake til utvalget igjen når
det er ønsket fra utvalgets side.
Så til spørsmålet
fra Torgeir Knag Fylkesnes om hvor trygge vi er på at dette står
seg i havretten. Det er vi helt trygge på, og det er også fordi
dette har vi gjort siden 1977, siden fiskevernsonen ble opprettet.
Det er helt i tråd med havretten, og det er også helt i tråd med
Svalbardtraktaten. Vi hadde en ikke helt ulik situasjon i 2011,
hvis jeg ikke husker helt feil, hvor det også var en tilsvarende
situasjon knyttet til at EU tildelte seg egenkvoter. Dette har også
en viss forgrening til en annen sak utvalget er godt kjent med,
nemlig spørsmålet om snøkrabbe og snøkrabbefangst, der EU igjen
har drevet egenlisensiering av at EU-fartøy kan fangste snøkrabbe på
norsk sokkel. Det er på samme måte noe vi også har reagert sterkt
mot, som dere vet.
Møtelederen: Det
var veldig flott, da rakk vi alt sammen. Da har Torgeir Knag Fylkesnes
hånden oppe – ønsker du ordet igjen?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Ja, det var berre om det siste,
om konflikten rundt tildeling av kvoter i fiskevernsona, om det
har vore tema i forhandlingar om frihandelsavtalen mellom Noreg
og EU. Om det har vore tema frå norsk side eller frå EU si side,
om ein har kopla desse to tinga.
Møtelederen: Da
gir jeg ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg beklager, jeg skjønte
ikke helt spørsmålet. Vi har jo ikke noen frihandelsforhandlinger
med EU.
Møtelederen: Vil
du utdype, Torgeir Knag Fylkesnes?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Har det vore tema og andre diskusjonar
knytte til fastsetting av kvotar med f.eks. Storbritannia, om dette
har vore tema der?
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Som jeg sa i innlegget
mitt, har vi en trilateral avtale som nå egentlig er ferdig forhandlet,
men som vi avventer signering av, inntil vi får klarhet i de to
bilaterale sidene – både Norge-EU og Norge-Storbritannia. Så alle
de tre har for så vidt berøringspunkter, og derfor har vi avventet
den signeringen for at vi skal kunne både gjøre ferdig forhandlingene
på de to bilaterale og se sammenhengen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg lurte på om dette har forgreiningar
til andre forhandlingar med Storbritannia m.a. Men takk for svaret.