Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren og næringsministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Takk for det, leder. Jeg begynner, og så overtar næringsministeren, og så fortsetter jeg med resten av redegjørelsen i de andre sakene etter det, sånn at dere får hele brexit i sammenheng. Og jeg ber om at det næringsministeren og jeg sier om brexit unntas offentlighet i referatet. Det har å gjøre med både forhandlinger og andre ting. Så hvis det er greit for komiteen, er det bra.

I forhandlingene om de framtidige forbindelsene mellom EU og Storbritannia, er det så langt avviklet så mange som åtte forhandlingsrunder. Og det er, som dere er kjent med, fortsatt grunnleggende uenighet om viktige spørsmål mellom EU og Storbritannia, som bl.a. regelverket for konkurransevilkår og statsstøtte og fiskeriforvaltning. Det er for så vidt ikke endringer i britisk posisjon når det gjelder offentlige anskaffelser, heller. Det ønsker de ikke å diskutere med EU, og det er jo en sak som er veldig viktig. …

Møtelederen: Nå falt du ut, utenriksminister. Det siste vi hørte var «veldig viktig».

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Det jeg sa, er at spørsmålet om offentlige anskaffelser er veldig viktig for EU, men det har ikke Storbritannia villet diskutere med EU.

Tida som gjenstår til å nå fram til en avtale mellom EU og Storbritannia, er nå veldig kort. Og den britiske regjeringas forslag om nasjonal lovgivning, Internal Market Bill, som kom 9. september, har selvfølgelig også bidratt til å kaste skygge over forhandlingene. Etter den britiske regjeringas eget utsagn bryter forslaget med forpliktelser i den inngåtte utmeldingsavtalen.

Storbritannias statsminister Boris Johnsen har erklært at 15. oktober i praksis er britenes frist for å komme fram til en avtale. EUs forhandlingsleder Barnier understreker på sin side at avtalen for EUs del må være ferdigforhandlet innen utgangen av oktober for å rekke ratifikasjon før årsskiftet. Så den neste måneden vil man kunne si er ganske avgjørende.

Mye taler for at forhandlingene vil foregå i alle fall til midten av oktober, om ikke lenger, og vi må forvente stor usikkerhet rundt forhandlingsprosessen utover høsten.

Også for Norges del begynner det å bli knapt med tid. Overgangsperioden utløper 31. desember i år, og dette er i praksis fristen for å få på plass nye avtaler både for EU, Storbritannia og Norge.

Det har vært mindre framgang enn vi skulle ha ønsket i forhandlingene om ny frihandelsavtale med Storbritannia. Dette skyldes primært forsinkelser og kapasitetsproblemer på britisk side. Blant annet kom, som dere er kjent med, britenes forhandlingsmandat først i slutten av august. I tillegg innbefatter, etter det vi vet, britenes mandat for forhandlingene med oss, at de i større grad enn forventet ønsker å knytte denne opp til framdriften i forhandlingene med EU. For britene handler dette om sekvens. De ønsker ikke å ha forhandlet avtaler med Norge som gjør at de signaliserer hvor langt de kan være villig til å gå med EU, og at de heller ikke ønsker å gi oss bedre vilkår enn det de gir EU. Så dette er et rekkefølgespørsmål, et sekvensspørsmål, for Storbritannia.

Næringsministeren vil straks redegjøre nærmere for status i frihandelsavtaleforhandlingene, men la meg understreke at vi holder fast ved målsettingen om en omfattende frihandelsavtale med Storbritannia, som viderefører mest mulig av det vi har i dag.

Vi er enige med britene om at vi forhandler med full kapasitet med sikte på å bli ferdig til 9. oktober, som er fristen for at Stortinget skal rekke å få seg forelagt avtalen til godkjenning. Dette ble bekreftet senest på et møte på forhandlingsledernivå med Storbritannia og våre EØS- og EFTA-partnere i forrige uke, altså 17. september.

Det er imidlertid sannsynlig at vi ikke kommer i mål til denne fristen. Det vil i så fall ikke være snakk om å stoppe eller ta pause i forhandlingene. Forhandlingene vil fortsette for fullt. Det er bare snakk om at det kan ta mer tid enn opprinnelig planlagt. Samtidig vurderer vi da reserveløsninger hvis det viser seg at vi ikke kommer i mål. Næringsministeren skal si mer om det.

På andre områder er situasjonen mindre komplisert. Det er noen områder der det ikke vil være like prekært å avklare det avtalemessige grunnlaget før utløpet av året. Forskningssamarbeid er et sånt eksempel – det er ikke kritisk at nye ordninger ikke er på plass 1. januar 2021. Her avventer vi hvilke løsninger EU og Storbritannia kommer fram til, og ikke minst hvorvidt britene vil delta i Horisont Europa eller ikke.

På andre områder er det kommet, eller i ferd med å komme på plass, nye ordninger, f.eks. på veitransport. Der er det inngått en bilateral avtale med Storbritannia, og når det gjelder fiskeriforvaltning, har vi forhandlet ferdig og parafert en bilateral rammeavtale med Storbritannia.

På andre områder igjen finnes det stort sett gode reserveløsninger. For eksempel er det på sivilrettslig samarbeid forhandlet ferdig en avtale om anerkjennelse og fullbyrdelse av sivile og kommersielle dommer, som kommer til anvendelse hvis Storbritannia ikke blir part i Luganokonvensjonen innen overgangsperiodens utløp. Et annet eksempel er luftfart, der vi primært ønsker å knytte oss til de løsningene EU og Storbritannia måtte få på plass. Av tidshensyn følger vi likevel et bilateralt spor i tillegg med en bilateral luftfartsavtale og en bilateral avtale om flysikkerhet. Dersom de nye avtalene ikke skulle være på plass innen overgangsperiodens utløp, kan den bilaterale luftfartsavtalen, som tidligere ble utarbeidet for bruk i et såkalt «no deal-scenario, eventuelt brukes.

I tillegg kan jeg nevne ytterligere ett område som berører norske borgeres interesser, nemlig trygd og helse. Vi er i dialog med Storbritannia om nye avtaleløsninger. Samtidig har vi mulighet til å søke enighet med britene om at den gamle bilaterale trygdeavtalen, som opprinnelig er fra 1957, kan videreføres for en midlertidig periode etter 1. januar, fram til nye avtaler er på plass.

– Da gir jeg ordet videre til næringsministeren.

Statsråd Iselin Nybø: Takk for at jeg får anledning til å orientere dere om forhandlingene om en frihandelsavtale med Storbritannia.

– Jeg må bare forsikre meg om at dere hører meg.

Statsråd Iselin Nybø: Det er bra.

Som utenriksministeren var inne på, står vi overfor forsinkelser i prosessen. Det kommer jeg tilbake til, men jeg vil først bare redegjøre litt for status i forhandlingene.

Forhandlingene om en omfattende frihandelsavtale er nå i en intens og krevende fase, men jeg er fornøyd med at vi er på et konstruktivt spor. EØS/EFTA-statene og Storbritannia er enige om at målsettingen er å videreføre vilkårene for handelen i størst mulig grad. På mange områder er det likevel ikke mulig å videreføre dagens tette økonomiske samarbeid. Nye handelshindringer vil derfor bli innført 1. januar 2021. Det vil ikke lenger bli fri bevegelse av varer, tjenester, investeringer og personer mellom Storbritannia og Norge.

Selv om frihandelsavtalen ikke kan erstatte EØS-avtalen, blir den veldig viktig. Storbritannia er vår viktigste handelspartner etter EU. Å handle kun på WTO-vilkår, som vil være alternativet uten en frihandelsavtale, vil føre til redusert eksport og import av varer og tjenester, svekkede verdikjeder mellom norske og britiske virksomheter, lavere verdiskaping og færre arbeidsplasser i Norge – bare for å nevne noe.

Frihandelsavtalen vil dekke varer, herunder opprinnelsesregler, handelsfasilitering, handelstiltak, tekniske handelshindre og mattrygghet. Videre vil avtalen inneholde bestemmelser om handel med tjenester og investeringer, herunder finansielle tjenester, gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, midlertidig personbevegelser, telekommunikasjonstjenester og sjøtransport.

Det vil også bli inntatt kapitler om handel og bærekraftig utvikling, immaterialrett, konkurranse, digital handel, rettslige spørsmål og små og mellomstore bedrifter.

Vi ønsker å videreføre dagens markedsadgang for offentlige anskaffelser, herunder forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Offentlige anskaffelser er imidlertid ikke omfattet av Storbritannias mandat, men vi arbeider for at det skal endres.

På flere områder har forhandlingene kommet langt. Vi begynner å se konturene av et endelig resultat for bl.a. konkurranse, handelsfasilitering, handelstiltak og flere rettslige spørsmål.

Det har vært forsinkelser på britisk side, og på grunn av det har forhandlingene om tjenester og investeringer ikke kommet så langt som jeg hadde håpet. Jeg mener likevel at det vil være mulig å oppnå et godt resultat. Det ligger bl.a. an til at vi får mer omfattende regler om maritime transporttjenester, gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og telekommunikasjonstjenester enn det vi vanligvis får i våre frihandelsavtaler. Det vil være positivt for næringslivet, universiteter og for norske studenter i Storbritannia.

Forhandlingene er også, som ventet, utfordrende på noen områder, ikke minst er det tilfellet når det gjelder forhandlinger om tollsatser.

Selv om vår målsetting om full frihandel for sjømat framstår som urealistisk, tror jeg vi kan oppnå bedre vilkår for næringen enn den har i dag. Storbritannia krever, kanskje ikke overraskende, bedret markedsadgang for landbruksvarer. …

(Her ble lyden borte)

Møtelederen: Unnskyld, statsråd, dette var et punkt som var veldig vesentlig, og du falt ut i den siste delen om landbruk. Det var kanskje noe av det viktigste du skulle si, så jeg tror du må gjenta det.

Statsråd Iselin Nybø: Det var det bra du sa. Vi spoler tilbake.

Jeg sa at Storbritannia krever, kanskje ikke overraskende, bedret markedstilgang for landbruksvarer. Vi jobber nå med å komme fram til en løsning som medfører bedre vilkår for sjømatnæringen, samtidig som vi ivaretar de sensitive landbruksinteressene.

Som jeg sa er regjeringens målsetting å framforhandle en omfattende frihandelsavtale. Vi er opptatt av at vår avtale ikke gir norske bedrifter dårligere vilkår enn EUs avtale. Jeg mener det er en realistisk målsetting. Gitt status i forhandlingene nå må vi forberede oss på at dette sannsynligvis ikke vil være oppnåelig hvis avtalen skal tre i kraft 1. januar 2021. Det skyldes bl.a. at forhandlingene kom sent i gang både på grunn av manglende kapasitet og manglende mandat på britisk side. Storbritannias mandat innebærer at de vil forhandle en lignende avtale med oss som den de forhandler med EU. Det er positivt for målsettingen om å sikre norsk næringsliv minst like gode vilkår som EUs næringsliv på det britiske markedet, men det medfører også forsinkelser i framdriften.

Vi har diskutert med Storbritannia å anvende «no deal»-vareavtalen, som ble framforhandlet i forbindelse med et potensielt «no deal»-utfall, med nødvendige tilpasninger fram til frihandelsavtalen kan tre i kraft. Selv om det medfører at vi i en tidsavgrenset periode vil stå uten særskilte regler på området som tjenester og investeringer, handel og bærekraftig utvikling og konkurranse, vil en sånn løsning være i vår interesse. Anvendelsen av «no deal»-vareavtalen i en begrenset periode, vil sikre at handelen mellom Storbritannia og Norge kan fortsette så upåvirket som mulig etter 1. januar 2021 og fram til en frihandelsavtale kan tre i kraft.

Vi er tjent med å sikre en så god avtale som mulig. Da bør vi bruke den tiden vi trenger for å komme fram til et resultat som er i tråd med målsettingen vår. Det vil også gjøre det mulig å se hen til et eventuelt resultat mellom EU og Storbritannia. Regjeringen vurderer nå spørsmålet om en plan B-løsning.

– Det var det jeg hadde så langt.

Møtelederen: Da ville utenriksministeren kanskje si noe mer?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Det er litt opp til komiteen. Vi kan jo godt ta det som dreier seg om brexit nå, og så kan jeg fortsette på de andre temaene etterpå hvis det er interesse for å stille spørsmål om brexit nå.

Møtelederen: Da går vi til talerlisten, og det er Svein Roald Hansen først – vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen.

Er det slik å forstå at siden britene kobler oss på EU-forhandlingene, hvis det blir «no deal» med EU, blir det «no deal» med oss også, og da må vi over på plan B, som næringsministeren avsluttet med? Jeg antar da at den plan B er å anvende de «no deal»-vareavtalene som er inngått. Men så er spørsmålet: Hva med de avtalene som gjelder personer som er bosatt og arbeider i Storbritannia, og vice versa her i Norge? Vil de også tre i kraft i et slikt tilfelle, eller står de uten noen rettigheter?

Et tredje spørsmål: Det virker som om forberedelsene til tollhåndtering i Storbritannia ligger noe tilbake, for å si det mildt. Det sies vel at importen kan gå greit, men eksporten kan bli kaotisk med lange køer. Er det noen forberedelser blant norske eksportører til Storbritannia, slik at de er forberedt på hva det er de møter?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for veldig nyttige orienteringer.

I forlengelsen av det første som Svein Roald Hansen stilte spørsmål om: Én ting er Storbritannias utgangsposisjon om at de bør være forsiktig med å vise kort og inngå avtale med Norge når det er uavklart med EU, men hva hvis prosessen drar ut i tid når det gjelder EU? Det er tross alt slik at britene har pågående forhandlinger med andre land, og de inngår overenskomster med andre land, og hva er tidsperspektivet her når det gjelder Norge? Jeg oppfatter av noe av det som ble sagt, at en vil fortsatt videreføre forhandlinger med sikte på en sluttføring. Er det slik å forstå fra norsk side, eller ser en for seg at prosessen vil dra ut i tid, og at en vil være fullstendig avhengig av en løsning i forholdet mellom EU og Storbritannia?

Så et spørsmål til næringsministeren: Når hun sier at Storbritannia krever bedre markedsadgang på landbruk, hva er det konkret britene da ber om sammenliknet med dagens situasjon innenfor EØS, og hvordan forholder Norge seg til det i dialog med EU? Per i dag har vi et rammeverk innenfor EØS-avtalen som har åpnet for ganske betydelig import av både landbruksvarer og landbruksprodukter fra EU som en helhet. Hvis vi da gir konsesjoner til Storbritannia, burde en jo redusere tilsvarende for det øvrige EU-området. Er det noen kommentarer til akkurat det?

Så blir det sagt at en tar sikte på å videreføre flest mulig bestemmelser både for tjenester, offentlige anskaffelser og andre ting. Betyr det at det ikke ligger an til at en vil gå lenger på noen områder enn der dagens regelverk gjelder, eksempelvis på tjenesteområdet, at maks er at en eventuelt viderefører dagens regler, eller er det snakk om at det også er press for ytterligere liberalisering på noen tjenesteområder, utover det som en er forpliktet av i dag gjennom EØS-avtalen, i et eventuelt bilateralt forhold til Storbritannia?

Det siste spørsmålet, som er litt i forlengelser av det, når en nevner digital handel eller e-handel som stikkord: Det pågår jo prosesser i andre fora. Hva er det som konkret ligger på bordet der? Er det posisjoner som går lenger i å liberalisere på slike områder enn dagens situasjon?

Steinar Reiten (KrF): Jeg takker også for gode orienteringer. Mitt spørsmål går til næringsministeren. Det handler om det som ble sagt om landbruk.

Spørsmålet er om Norges posisjon er at en forhandler om tollfrie kvoter for landbruksprodukter innenfor rammen av den nåværende artikkel 19-kvoten. Der har en faktisk i teorien en mulighet til å få en situasjon der Storbritannia og EU blir enig seg imellom om at EU skal beholde sine kvoter innenfor artikkel 19-regelverket, og at britene dermed skal forhandle om netto økning i våre avgitte kvoter. Er Norge offensiv overfor EU når det gjelder å signalisere at en regner med at artikkel 19-kvotene skal videreføres status quo, og at det ikke blir en netto økning av tollfrie importkvoter inn til Norge?

Møtelederen: Da er det Guro Angell Gimse.

Guro Angell Gimse (H): Mitt spørsmål bortfalt.

Møtelederen: Da er det ikke flere som ønsker ordet, og jeg gir ordet til utenriksministeren først, og så kan hun styre hvem som skal svare.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Da skal jeg først forsøke å svare på de spørsmålene som kom fra Svein Roald Hansen. Når det gjelder det spørsmålet om de som er bosatt og arbeider i de respektive land, er det slik at den avtalen vi har med britene, sikrer de som har benyttet seg av disse rettighetene innen 31. desember, som vi har diskutert før. Hvis en f.eks. i dag flytter til Storbritannia og bosetter seg, vil en nyte godt av de rettighetene som er. Dette har vært viktig for oss for å sikre at de som allerede er i Storbritannia, og de som eventuelt flytter dit i løpet av perioden før 31. desember, nyter de rettighetene, og motsatt for de som kommer til Norge og bosetter seg her. Det er ivaretatt gjennom de avtalene vi allerede har inngått.

Spørsmålet om eksportører osv. tenker jeg at det kanskje er best at næringsministeren svarer på. På en del områder er det sånn at skulle det bli en «no deal» mellom EU og Storbritannia, er det ikke nødvendigvis gitt at det påvirker resultatet for vår del. Vi kan også framforhandle avtaler med Storbritannia uten av de skulle bli enig med EU. På den annen side er det flere områder som jeg har nevnt, der det er interesse fra vår side for å koble oss på eventuelle løsninger de finner. Så tror jeg vi kan si i dette rom og i dette format – det er kanskje litt vanskelig å si om digitale møter at vi er i dette rom – at det heller ikke er tvil om at noen tolker det britene gjør med «Internal Market Bill», som et forhandlingsutspill og en forhandlingsstrategi. Andre sier at det er en bevisst måte å komme fram til en «no deal» med EU på, fordi det er det som av mange blir ansett som selve leveransen på brexit. Så her spriker oppfatningene av hva som egentlig ligger bak, og hvor stort press som ligger på partene for å komme fram til en avtale. Men det er ikke per nå så veldig sannsynlig at det kommer en avtale mellom EU og Storbritannia som gjør at de kan ha en ny avtale som trer i kraft allerede fra 1. januar. Overfor oss har britene signalisert veldig tydelig, og det går inn på det første spørsmålet til Gjelsvik, at de både kan og ønsker å fortsette forhandlingene med oss. Om vi ikke skulle bli enig fram til den fristen vi har satt, fortsetter forhandlingene med uforminsket styrke.

Jeg tror det er greit å være klar over at på de aller fleste felt i disse forhandlingene er det både god aktivitet og framdrift. Unntakene er særlig knyttet til tjenester og investeringer, som næringsministeren var inne på. Det er også en del andre vanskelige spørsmål, men som jeg nevnte, er det flere andre områder der forhandlingene går godt, og der forskjellene egentlig er ganske små. Det er stor interesse på begge sider for å komme fram til enighet.

Det betyr at vi er ikke helt avhengig av hvordan prosessen mellom EU og Storbritannia går. Vi fortsetter forhandlingene og ser hva mulighetene er for eventuelt å kople oss på andre områder som de blir enige om.

Da har jeg svart på de spørsmålene som gikk til meg, og så overlater jeg ordet til næringsministeren.

Statsråd Iselin Nybø: Jeg er usikker på om jeg fikk med meg alle spørsmålene, men jeg skal gjøre et forsøk. Så har jo også utenriksministeren vært inne på en del av det.

Når det gjelder EU-koblingen mellom forhandlingene våre om en frihandelsavtale og forhandlingene som Storbritannia har med EU, er det ingen formelle hindringer for å fortsette og ferdigstille forhandlingene selv om det skulle bli et «no deal»-scenario mellom Storbritannia og EU. Det er klart at disse to forhandlingene ser hen til hverandre, i alle fall for noen områder. Men det er ingen formelle hindringer for det, og vi jobber selvstendig med vår frihandelsavtale. Det må det ikke være noen tvil om.

Vi må forvente at vi må bruke et «no deal»-scenario lenger enn hvis avtalen mellom Storbritannia og EU hadde gått sin gang. Ved en «no deal»-vareavtale vil det kun inntas regler knyttet til varehandelen mellom Norge og Storbritannia, og det vil medføre at bl.a. handel og …