Europautvalget - Møte i Europautvalget onsdag den 23. september 2020 kl. 11

Dato: 23.09.2020
Møteleder: Anniken Huitfeldt

Søk

Innhold

Møte i Europautvalget onsdag den 23. september 2020

Formalia

Møteleder: Anniken Huitfeldt (utenriks- og forsvarskomiteens leder)

Næringskomiteen var innkalt til å delta.

Helse- og omsorgskomiteen og justiskomiteen var invitert til å delta.

Fra regjeringen møtte utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Iselin Nybø.

Videre var utenriks- og forsvarskomiteens sekretær, Eivind Homme, til stede.

Det ble ikke foretatt opprop av de tilstedeværende.

Møtelederen: Da ønsker jeg hjertelig velkommen til det andre digitale møtet i Europautvalget. Med oss i dag har vi næringsminister Iselin Nybø og utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Vi er tre til stede her, men de aller fleste er med digitalt. Da er det også lettere for å oss å notere hvem som er til stede. Det vil sekretariatet gjøre, så vi gjennomfører ikke opprop for den som måtte savne det.

Næringsministeren og utenriksministeren skal redegjøre for brexit sammen, og næringsministeren skal orientere om en ESA-sak om bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven. Næringskomiteen er derfor innkalt til å møte. Utenriksministeren skal videre orientere om Norges samarbeid med EU under covid-19-pandemien, om Hviterussland, selvfølgelig, og om valg av ny generalsekretær i OECD og WTO, samt den siste utviklingen i WTO.

Helse- og omsorgskomiteen og justiskomiteen er invitert til å delta på bakgrunn av covid-19-punktene, som utenriksministeren skal snakke om.

Er det noen kommentarer til denne dagsordenen bortsett fra det som er kommet fram før møtet? Vi noterer oss formelt nå at Svein Roald Hansen ønsker å ta opp en sak under Eventuelt. Jeg aner ikke innhold, men han sa den er spennende!

Er det andre ting? – Det er det ikke.

Saknr. 1

Næringsminister Iselin Nybø sammen med utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil etter planen redegjøre for følgende: – Status for brexit og forhandlingene om Norges fremtidige forhold til Storbritannia Næringsministeren og utenriksministeren vil redegjøre for status i forhandlingene om en ny frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia, samt for forhandlinger med Storbritannia på øvrige områder. Utenriksministeren vil også komme inn på forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren og næringsministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Takk for det, leder. Jeg begynner, og så overtar næringsministeren, og så fortsetter jeg med resten av redegjørelsen i de andre sakene etter det, sånn at dere får hele brexit i sammenheng. Og jeg ber om at det næringsministeren og jeg sier om brexit unntas offentlighet i referatet. Det har å gjøre med både forhandlinger og andre ting. Så hvis det er greit for komiteen, er det bra.

I forhandlingene om de framtidige forbindelsene mellom EU og Storbritannia, er det så langt avviklet så mange som åtte forhandlingsrunder. Og det er, som dere er kjent med, fortsatt grunnleggende uenighet om viktige spørsmål mellom EU og Storbritannia, som bl.a. regelverket for konkurransevilkår og statsstøtte og fiskeriforvaltning. Det er for så vidt ikke endringer i britisk posisjon når det gjelder offentlige anskaffelser, heller. Det ønsker de ikke å diskutere med EU, og det er jo en sak som er veldig viktig. …

(Lyd mangler.)

Møtelederen: Nå falt du ut, utenriksminister. Det siste vi hørte var «veldig viktig».

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Det jeg sa, er at spørsmålet om offentlige anskaffelser er veldig viktig for EU, men det har ikke Storbritannia villet diskutere med EU.

Tida som gjenstår til å nå fram til en avtale mellom EU og Storbritannia, er nå veldig kort. Og den britiske regjeringas forslag om nasjonal lovgivning, Internal Market Bill, som kom 9. september, har selvfølgelig også bidratt til å kaste skygge over forhandlingene. Etter den britiske regjeringas eget utsagn bryter forslaget med forpliktelser i den inngåtte utmeldingsavtalen.

Storbritannias statsminister Boris Johnsen har erklært at 15. oktober i praksis er britenes frist for å komme fram til en avtale. EUs forhandlingsleder Barnier understreker på sin side at avtalen for EUs del må være ferdigforhandlet innen utgangen av oktober for å rekke ratifikasjon før årsskiftet. Så den neste måneden vil man kunne si er ganske avgjørende.

Mye taler for at forhandlingene vil foregå i alle fall til midten av oktober, om ikke lenger, og vi må forvente stor usikkerhet rundt forhandlingsprosessen utover høsten.

Også for Norges del begynner det å bli knapt med tid. Overgangsperioden utløper 31. desember i år, og dette er i praksis fristen for å få på plass nye avtaler både for EU, Storbritannia og Norge.

Det har vært mindre framgang enn vi skulle ha ønsket i forhandlingene om ny frihandelsavtale med Storbritannia. Dette skyldes primært forsinkelser og kapasitetsproblemer på britisk side. Blant annet kom, som dere er kjent med, britenes forhandlingsmandat først i slutten av august. I tillegg innbefatter, etter det vi vet, britenes mandat for forhandlingene med oss, at de i større grad enn forventet ønsker å knytte denne opp til framdriften i forhandlingene med EU. For britene handler dette om sekvens. De ønsker ikke å ha forhandlet avtaler med Norge som gjør at de signaliserer hvor langt de kan være villig til å gå med EU, og at de heller ikke ønsker å gi oss bedre vilkår enn det de gir EU. Så dette er et rekkefølgespørsmål, et sekvensspørsmål, for Storbritannia.

Næringsministeren vil straks redegjøre nærmere for status i frihandelsavtaleforhandlingene, men la meg understreke at vi holder fast ved målsettingen om en omfattende frihandelsavtale med Storbritannia, som viderefører mest mulig av det vi har i dag.

Vi er enige med britene om at vi forhandler med full kapasitet med sikte på å bli ferdig til 9. oktober, som er fristen for at Stortinget skal rekke å få seg forelagt avtalen til godkjenning. Dette ble bekreftet senest på et møte på forhandlingsledernivå med Storbritannia og våre EØS- og EFTA-partnere i forrige uke, altså 17. september.

Det er imidlertid sannsynlig at vi ikke kommer i mål til denne fristen. Det vil i så fall ikke være snakk om å stoppe eller ta pause i forhandlingene. Forhandlingene vil fortsette for fullt. Det er bare snakk om at det kan ta mer tid enn opprinnelig planlagt. Samtidig vurderer vi da reserveløsninger hvis det viser seg at vi ikke kommer i mål. Næringsministeren skal si mer om det.

På andre områder er situasjonen mindre komplisert. Det er noen områder der det ikke vil være like prekært å avklare det avtalemessige grunnlaget før utløpet av året. Forskningssamarbeid er et sånt eksempel – det er ikke kritisk at nye ordninger ikke er på plass 1. januar 2021. Her avventer vi hvilke løsninger EU og Storbritannia kommer fram til, og ikke minst hvorvidt britene vil delta i Horisont Europa eller ikke.

På andre områder er det kommet, eller i ferd med å komme på plass, nye ordninger, f.eks. på veitransport. Der er det inngått en bilateral avtale med Storbritannia, og når det gjelder fiskeriforvaltning, har vi forhandlet ferdig og parafert en bilateral rammeavtale med Storbritannia.

På andre områder igjen finnes det stort sett gode reserveløsninger. For eksempel er det på sivilrettslig samarbeid forhandlet ferdig en avtale om anerkjennelse og fullbyrdelse av sivile og kommersielle dommer, som kommer til anvendelse hvis Storbritannia ikke blir part i Luganokonvensjonen innen overgangsperiodens utløp. Et annet eksempel er luftfart, der vi primært ønsker å knytte oss til de løsningene EU og Storbritannia måtte få på plass. Av tidshensyn følger vi likevel et bilateralt spor i tillegg med en bilateral luftfartsavtale og en bilateral avtale om flysikkerhet. Dersom de nye avtalene ikke skulle være på plass innen overgangsperiodens utløp, kan den bilaterale luftfartsavtalen, som tidligere ble utarbeidet for bruk i et såkalt «no deal-scenario, eventuelt brukes.

I tillegg kan jeg nevne ytterligere ett område som berører norske borgeres interesser, nemlig trygd og helse. Vi er i dialog med Storbritannia om nye avtaleløsninger. Samtidig har vi mulighet til å søke enighet med britene om at den gamle bilaterale trygdeavtalen, som opprinnelig er fra 1957, kan videreføres for en midlertidig periode etter 1. januar, fram til nye avtaler er på plass.

– Da gir jeg ordet videre til næringsministeren.

Statsråd Iselin Nybø: Takk for at jeg får anledning til å orientere dere om forhandlingene om en frihandelsavtale med Storbritannia.

– Jeg må bare forsikre meg om at dere hører meg.

Møtelederen: Vi hører deg.

Statsråd Iselin Nybø: Det er bra.

Som utenriksministeren var inne på, står vi overfor forsinkelser i prosessen. Det kommer jeg tilbake til, men jeg vil først bare redegjøre litt for status i forhandlingene.

Forhandlingene om en omfattende frihandelsavtale er nå i en intens og krevende fase, men jeg er fornøyd med at vi er på et konstruktivt spor. EØS/EFTA-statene og Storbritannia er enige om at målsettingen er å videreføre vilkårene for handelen i størst mulig grad. På mange områder er det likevel ikke mulig å videreføre dagens tette økonomiske samarbeid. Nye handelshindringer vil derfor bli innført 1. januar 2021. Det vil ikke lenger bli fri bevegelse av varer, tjenester, investeringer og personer mellom Storbritannia og Norge.

Selv om frihandelsavtalen ikke kan erstatte EØS-avtalen, blir den veldig viktig. Storbritannia er vår viktigste handelspartner etter EU. Å handle kun på WTO-vilkår, som vil være alternativet uten en frihandelsavtale, vil føre til redusert eksport og import av varer og tjenester, svekkede verdikjeder mellom norske og britiske virksomheter, lavere verdiskaping og færre arbeidsplasser i Norge – bare for å nevne noe.

Frihandelsavtalen vil dekke varer, herunder opprinnelsesregler, handelsfasilitering, handelstiltak, tekniske handelshindre og mattrygghet. Videre vil avtalen inneholde bestemmelser om handel med tjenester og investeringer, herunder finansielle tjenester, gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, midlertidig personbevegelser, telekommunikasjonstjenester og sjøtransport.

Det vil også bli inntatt kapitler om handel og bærekraftig utvikling, immaterialrett, konkurranse, digital handel, rettslige spørsmål og små og mellomstore bedrifter.

Vi ønsker å videreføre dagens markedsadgang for offentlige anskaffelser, herunder forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Offentlige anskaffelser er imidlertid ikke omfattet av Storbritannias mandat, men vi arbeider for at det skal endres.

På flere områder har forhandlingene kommet langt. Vi begynner å se konturene av et endelig resultat for bl.a. konkurranse, handelsfasilitering, handelstiltak og flere rettslige spørsmål.

Det har vært forsinkelser på britisk side, og på grunn av det har forhandlingene om tjenester og investeringer ikke kommet så langt som jeg hadde håpet. Jeg mener likevel at det vil være mulig å oppnå et godt resultat. Det ligger bl.a. an til at vi får mer omfattende regler om maritime transporttjenester, gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og telekommunikasjonstjenester enn det vi vanligvis får i våre frihandelsavtaler. Det vil være positivt for næringslivet, universiteter og for norske studenter i Storbritannia.

Forhandlingene er også, som ventet, utfordrende på noen områder, ikke minst er det tilfellet når det gjelder forhandlinger om tollsatser.

Selv om vår målsetting om full frihandel for sjømat framstår som urealistisk, tror jeg vi kan oppnå bedre vilkår for næringen enn den har i dag. Storbritannia krever, kanskje ikke overraskende, bedret markedsadgang for landbruksvarer. …

(Her ble lyden borte)

Møtelederen: Unnskyld, statsråd, dette var et punkt som var veldig vesentlig, og du falt ut i den siste delen om landbruk. Det var kanskje noe av det viktigste du skulle si, så jeg tror du må gjenta det.

Statsråd Iselin Nybø: Det var det bra du sa. Vi spoler tilbake.

Jeg sa at Storbritannia krever, kanskje ikke overraskende, bedret markedstilgang for landbruksvarer. Vi jobber nå med å komme fram til en løsning som medfører bedre vilkår for sjømatnæringen, samtidig som vi ivaretar de sensitive landbruksinteressene.

Som jeg sa er regjeringens målsetting å framforhandle en omfattende frihandelsavtale. Vi er opptatt av at vår avtale ikke gir norske bedrifter dårligere vilkår enn EUs avtale. Jeg mener det er en realistisk målsetting. Gitt status i forhandlingene nå må vi forberede oss på at dette sannsynligvis ikke vil være oppnåelig hvis avtalen skal tre i kraft 1. januar 2021. Det skyldes bl.a. at forhandlingene kom sent i gang både på grunn av manglende kapasitet og manglende mandat på britisk side. Storbritannias mandat innebærer at de vil forhandle en lignende avtale med oss som den de forhandler med EU. Det er positivt for målsettingen om å sikre norsk næringsliv minst like gode vilkår som EUs næringsliv på det britiske markedet, men det medfører også forsinkelser i framdriften.

Vi har diskutert med Storbritannia å anvende «no deal»-vareavtalen, som ble framforhandlet i forbindelse med et potensielt «no deal»-utfall, med nødvendige tilpasninger fram til frihandelsavtalen kan tre i kraft. Selv om det medfører at vi i en tidsavgrenset periode vil stå uten særskilte regler på området som tjenester og investeringer, handel og bærekraftig utvikling og konkurranse, vil en sånn løsning være i vår interesse. Anvendelsen av «no deal»-vareavtalen i en begrenset periode, vil sikre at handelen mellom Storbritannia og Norge kan fortsette så upåvirket som mulig etter 1. januar 2021 og fram til en frihandelsavtale kan tre i kraft.

Vi er tjent med å sikre en så god avtale som mulig. Da bør vi bruke den tiden vi trenger for å komme fram til et resultat som er i tråd med målsettingen vår. Det vil også gjøre det mulig å se hen til et eventuelt resultat mellom EU og Storbritannia. Regjeringen vurderer nå spørsmålet om en plan B-løsning.

– Det var det jeg hadde så langt.

Møtelederen: Da ville utenriksministeren kanskje si noe mer?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Det er litt opp til komiteen. Vi kan jo godt ta det som dreier seg om brexit nå, og så kan jeg fortsette på de andre temaene etterpå hvis det er interesse for å stille spørsmål om brexit nå.

Møtelederen: Da går vi til talerlisten, og det er Svein Roald Hansen først – vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen.

Er det slik å forstå at siden britene kobler oss på EU-forhandlingene, hvis det blir «no deal» med EU, blir det «no deal» med oss også, og da må vi over på plan B, som næringsministeren avsluttet med? Jeg antar da at den plan B er å anvende de «no deal»-vareavtalene som er inngått. Men så er spørsmålet: Hva med de avtalene som gjelder personer som er bosatt og arbeider i Storbritannia, og vice versa her i Norge? Vil de også tre i kraft i et slikt tilfelle, eller står de uten noen rettigheter?

Et tredje spørsmål: Det virker som om forberedelsene til tollhåndtering i Storbritannia ligger noe tilbake, for å si det mildt. Det sies vel at importen kan gå greit, men eksporten kan bli kaotisk med lange køer. Er det noen forberedelser blant norske eksportører til Storbritannia, slik at de er forberedt på hva det er de møter?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for veldig nyttige orienteringer.

I forlengelsen av det første som Svein Roald Hansen stilte spørsmål om: Én ting er Storbritannias utgangsposisjon om at de bør være forsiktig med å vise kort og inngå avtale med Norge når det er uavklart med EU, men hva hvis prosessen drar ut i tid når det gjelder EU? Det er tross alt slik at britene har pågående forhandlinger med andre land, og de inngår overenskomster med andre land, og hva er tidsperspektivet her når det gjelder Norge? Jeg oppfatter av noe av det som ble sagt, at en vil fortsatt videreføre forhandlinger med sikte på en sluttføring. Er det slik å forstå fra norsk side, eller ser en for seg at prosessen vil dra ut i tid, og at en vil være fullstendig avhengig av en løsning i forholdet mellom EU og Storbritannia?

Så et spørsmål til næringsministeren: Når hun sier at Storbritannia krever bedre markedsadgang på landbruk, hva er det konkret britene da ber om sammenliknet med dagens situasjon innenfor EØS, og hvordan forholder Norge seg til det i dialog med EU? Per i dag har vi et rammeverk innenfor EØS-avtalen som har åpnet for ganske betydelig import av både landbruksvarer og landbruksprodukter fra EU som en helhet. Hvis vi da gir konsesjoner til Storbritannia, burde en jo redusere tilsvarende for det øvrige EU-området. Er det noen kommentarer til akkurat det?

Så blir det sagt at en tar sikte på å videreføre flest mulig bestemmelser både for tjenester, offentlige anskaffelser og andre ting. Betyr det at det ikke ligger an til at en vil gå lenger på noen områder enn der dagens regelverk gjelder, eksempelvis på tjenesteområdet, at maks er at en eventuelt viderefører dagens regler, eller er det snakk om at det også er press for ytterligere liberalisering på noen tjenesteområder, utover det som en er forpliktet av i dag gjennom EØS-avtalen, i et eventuelt bilateralt forhold til Storbritannia?

Det siste spørsmålet, som er litt i forlengelser av det, når en nevner digital handel eller e-handel som stikkord: Det pågår jo prosesser i andre fora. Hva er det som konkret ligger på bordet der? Er det posisjoner som går lenger i å liberalisere på slike områder enn dagens situasjon?

Steinar Reiten (KrF): Jeg takker også for gode orienteringer. Mitt spørsmål går til næringsministeren. Det handler om det som ble sagt om landbruk.

Spørsmålet er om Norges posisjon er at en forhandler om tollfrie kvoter for landbruksprodukter innenfor rammen av den nåværende artikkel 19-kvoten. Der har en faktisk i teorien en mulighet til å få en situasjon der Storbritannia og EU blir enig seg imellom om at EU skal beholde sine kvoter innenfor artikkel 19-regelverket, og at britene dermed skal forhandle om netto økning i våre avgitte kvoter. Er Norge offensiv overfor EU når det gjelder å signalisere at en regner med at artikkel 19-kvotene skal videreføres status quo, og at det ikke blir en netto økning av tollfrie importkvoter inn til Norge?

Møtelederen: Da er det Guro Angell Gimse.

Guro Angell Gimse (H): Mitt spørsmål bortfalt.

Møtelederen: Da er det ikke flere som ønsker ordet, og jeg gir ordet til utenriksministeren først, og så kan hun styre hvem som skal svare.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Da skal jeg først forsøke å svare på de spørsmålene som kom fra Svein Roald Hansen. Når det gjelder det spørsmålet om de som er bosatt og arbeider i de respektive land, er det slik at den avtalen vi har med britene, sikrer de som har benyttet seg av disse rettighetene innen 31. desember, som vi har diskutert før. Hvis en f.eks. i dag flytter til Storbritannia og bosetter seg, vil en nyte godt av de rettighetene som er. Dette har vært viktig for oss for å sikre at de som allerede er i Storbritannia, og de som eventuelt flytter dit i løpet av perioden før 31. desember, nyter de rettighetene, og motsatt for de som kommer til Norge og bosetter seg her. Det er ivaretatt gjennom de avtalene vi allerede har inngått.

Spørsmålet om eksportører osv. tenker jeg at det kanskje er best at næringsministeren svarer på. På en del områder er det sånn at skulle det bli en «no deal» mellom EU og Storbritannia, er det ikke nødvendigvis gitt at det påvirker resultatet for vår del. Vi kan også framforhandle avtaler med Storbritannia uten av de skulle bli enig med EU. På den annen side er det flere områder som jeg har nevnt, der det er interesse fra vår side for å koble oss på eventuelle løsninger de finner. Så tror jeg vi kan si i dette rom og i dette format – det er kanskje litt vanskelig å si om digitale møter at vi er i dette rom – at det heller ikke er tvil om at noen tolker det britene gjør med «Internal Market Bill», som et forhandlingsutspill og en forhandlingsstrategi. Andre sier at det er en bevisst måte å komme fram til en «no deal» med EU på, fordi det er det som av mange blir ansett som selve leveransen på brexit. Så her spriker oppfatningene av hva som egentlig ligger bak, og hvor stort press som ligger på partene for å komme fram til en avtale. Men det er ikke per nå så veldig sannsynlig at det kommer en avtale mellom EU og Storbritannia som gjør at de kan ha en ny avtale som trer i kraft allerede fra 1. januar. Overfor oss har britene signalisert veldig tydelig, og det går inn på det første spørsmålet til Gjelsvik, at de både kan og ønsker å fortsette forhandlingene med oss. Om vi ikke skulle bli enig fram til den fristen vi har satt, fortsetter forhandlingene med uforminsket styrke.

Jeg tror det er greit å være klar over at på de aller fleste felt i disse forhandlingene er det både god aktivitet og framdrift. Unntakene er særlig knyttet til tjenester og investeringer, som næringsministeren var inne på. Det er også en del andre vanskelige spørsmål, men som jeg nevnte, er det flere andre områder der forhandlingene går godt, og der forskjellene egentlig er ganske små. Det er stor interesse på begge sider for å komme fram til enighet.

Det betyr at vi er ikke helt avhengig av hvordan prosessen mellom EU og Storbritannia går. Vi fortsetter forhandlingene og ser hva mulighetene er for eventuelt å kople oss på andre områder som de blir enige om.

Da har jeg svart på de spørsmålene som gikk til meg, og så overlater jeg ordet til næringsministeren.

Statsråd Iselin Nybø: Jeg er usikker på om jeg fikk med meg alle spørsmålene, men jeg skal gjøre et forsøk. Så har jo også utenriksministeren vært inne på en del av det.

Når det gjelder EU-koblingen mellom forhandlingene våre om en frihandelsavtale og forhandlingene som Storbritannia har med EU, er det ingen formelle hindringer for å fortsette og ferdigstille forhandlingene selv om det skulle bli et «no deal»-scenario mellom Storbritannia og EU. Det er klart at disse to forhandlingene ser hen til hverandre, i alle fall for noen områder. Men det er ingen formelle hindringer for det, og vi jobber selvstendig med vår frihandelsavtale. Det må det ikke være noen tvil om.

Vi må forvente at vi må bruke et «no deal»-scenario lenger enn hvis avtalen mellom Storbritannia og EU hadde gått sin gang. Ved en «no deal»-vareavtale vil det kun inntas regler knyttet til varehandelen mellom Norge og Storbritannia, og det vil medføre at bl.a. handel og …

(På grunn av tekniske problemer med videooverføringen av møtet i Europautvalget var det ikke lydopptak i deler av møtet og følgelig ikke mulig å utarbeide et fullstendig referat. Dette gjelder slutten av sak nr. 1, spørsmål og svar under sak nr. 2 og sak nr. 3.)

Sak nr. 2

Næringsminister Iselin Nybø vil etter planen redegjøre for følgende:

ESA-saken om bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven Næringsministeren vil gi en oppdatering i saken, som utenriksministeren orienterte om på møtet i Stortingets europautvalg 4. februar i år.

Statsråd Iselin Nybø: (Dette er skrevet fra manus levert i ettertid og er ikke kontrollert mot framføringen.)

Jeg ønsker å oppdatere dere om situasjonen knyttet til EFTAs Overvåkingsorgans (ESA) søksmål for EFTA-domstolen knyttet til norske, påståtte brudd på EØS-avtalen og jeg ber om at saken unntas offentlighet.

ESA åpnet 15. mai 2014 formell sak mot Norge om krav i blant annet aksjeloven, allmennaksjeloven og finansforetaksloven om tilknytningskrav for daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer. ESA vurderte at kravene brøt EØS-avtalens regler om fri etableringsrett for fysiske personer og selskaper, samt fri bevegelighet for arbeidstakere.

I november 2019 sendte Nærings- og fiskeridepartementet et forslag til endringer i aksjelovgivningen og finansforetakslovgivningen på offentlig høring. Høringsforslaget skulle imøtekomme enkelte av ESAs anførsler. Departementets vurdering var at endringsforslaget ville ligge innenfor det nasjonale handlingsrommet, og at ESA ville anse at norsk rett etter endringen ville være i samsvar med EØS-avtalens bestemmelser.

I desember 2019 mottok imidlertid departementet varsel om at ESA ville stevne Norge i saken. De foreslåtte lovendringene ble derfor stilt i bero, i påvente av en avgjørelse i saken. Utenriksministeren orienterte Europautvalget om varselet 4. februar 2020.

Utenriksdepartementet mottok stevning i saken fra EFTA-domstolen 12. juli i år. Hovedspørsmålet i saken er hvilket handlingsrom som ligger i EØS-avtalen på foretakslovgivningens område.

Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet vil i samråd med Regjeringsadvokaten gå nærmere inn på ESAs anførsler og sende et tilsvar til EFTA-domstolen innen fristen 8. oktober 2020.

Takk for oppmerksomheten.

Sak nr. 3

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 25. september 2020. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 16. september d.å. med endelig liste med omtale av rettsakter som kan bli innlemmet på EØS-komiteens møte 25. september.

Møtelederen:

(Referat foreligger ikke på grunn av tekniske problemer med lydopptaket.)

Svein Roald Hansen (A):

(Referatet foreligger ikke på grunn av tekniske problemer med lydopptaket.)

Sigbjørn Gjelsvik (Sp):

(Referatet foreligger ikke på grunn av tekniske problemer med lydopptaket.)

Møtelederen:

(Referatet foreligger ikke på grunn av tekniske problemer med lydopptaket.)

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide:

(Referatet foreligger ikke på grunn av tekniske problemer med lydopptaket.)

Statsråd Iselin Nybø:

(Referatet foreligger ikke på grunn av tekniske problemer med lydopptaket.)

Møtelederen:

(Referatet foreligger ikke på grunn av tekniske problemer med lydopptaket.)

Sak nr. 4

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil etter planen redegjøre for følgende:

Norges samarbeid med EU under covid-19-pandemien EØS-området anses på grunn av økonomisk integrasjon og mellommenneskelig kontakt på mange måter som et felles «smittevernområde». Smittevernfaglige hensyn tilsier at grensene ikke kan være like åpne som før mens pandemien varer, men tiltak bør være koordinerte og basert på en felles situasjonsbeskrivelse, være ikke-diskriminerende og forholdsmessige. Norge deltar aktivt i diskusjonen innen Schengen med sikte på koordinering. De samme betraktningene ligger til grunn for samarbeidet med EU om felles innkjøp gjennom såkalte Joint Procurement Agreements. Norge søker også sammen med EU å styrke COVAX-mekanismen for global, rettferdig fordeling av vaksiner.

Situasjonen i Hviterussland Situasjonen i Hviterussland etter presidentvalget 9. august er spent. Norge fordømmer bruk av vold, arrestasjoner og andre virkemidler for å slå ned på fredelige demonstranter og bringe opposisjonen til taushet. Som medlem av OSSE og andre internasjonale organisasjoner har Hviterussland forpliktelser som landets myndigheter nå bryter. Sammen med likesinnede land arbeider vi for at hviterussiske myndigheter skal stanse sikkerhetsstyrkenes voldsbruk, løslate alle pågrepne og gå i dialog med opposisjonen. Vi arbeider også for at menneskerettighetsbrudd relatert til valget etterforskes, og for at OSSE skal få anledning til å bidra til en løsning på den politiske krisen.

Valg av ny generaldirektør i WTO, status i WTO-forhandlinger, samt valg av ny generaldirektør i OECD Kunngjøringen fra WTOs generaldirektør Roberto Azevêdo om at han ønsket å tre tilbake, kom uventet. Begrunnelsen som ble gitt, var hensynet til systemets beste, ved at man kan få på plass en ny leder i god tid før den planlagte ministerkonferansen i juni 2021. Medlemmene vil bruke de neste månedene på å finne en etterfølger. Med dagens polariserte politiske klima vil valget bli en krevende oppgave. Utenriksministeren vil gi en kort orientering om valget av ny generaldirektør, samt forhandlinger i WTO. Hun vil også orientere om valget av ny generaldirektør i OECD.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: (Starten av innlegget er skrevet fra manus levert i ettertid.)

Som jeg har vært inne på tidligere er det et omfattende europeisk samarbeid om håndteringen av covid-19, og Norge deltar aktivt i dette samarbeidet. Det er for øyeblikket særlig to prosesser det er naturlig å omtale.

For det første, styrket samarbeid og samordning av tiltak blant EØS-landene. Det tyske formannskapet og Kommisjonen har startet en prosess for å styrke samordningen av covid-19-tiltak som berører ferdsel over grenser innad i EØS-området. Norge deltar i diskusjonen om denne, bl.a. i EUs politiske krisekoordineringsmekanisme IPCR. Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider tett i utarbeidelsen av norske posisjoner. Den nåværende rådsanbefalingen, som ikke er bindende, ble utviklet med norsk deltakelse.

(Under resten av innlegget forelå lydopptak og er et fullstendig referat.)

Det er nå sånn at oppmerksomheten rettes litt andre steder, og jeg tror vel vi uten å overdrive for mye kan si at det blir nok stadig tydeligere at det siste forslaget fra Kommisjonen til Rådets anbefaling egentlig gikk for langt i å forsøke å harmonisere disse tiltakene.

Prosessen tar bl.a. sikte på informasjonsdeling, samarbeid om risikovurderinger og mer enhetlig tilnærming til testing og karanteneregler. Det er selvfølgelig viktig for å fremme en mest mulig effektiv håndtering av pandemien i Europa, men det er et nøkkelpunkt for Norge at smittesituasjonen varierer fra land til land, og at karantenekrav og andre tiltak som begrenser fri bevegelse, inngår som ett av flere element i hvert enkelt lands egen covid-19-strategi. Det er derfor avgjørende at landene selv kan beslutte om tiltak og kriterier. Løsningene må respektere at helsespørsmål er en nasjonal kompetanse og ikke underlagt felles EU-politikk. Vi opplever at det er bred aksept for dette blant de fleste EU-land i diskusjonen, og så langt er vår vurdering at denne prosessen kan forventes å utvikle seg i en retning som bevarer tilstrekkelig nasjonal fleksibilitet på dette punktet.

For det andre: Vårt tette samarbeid med EU muliggjør at vi vil kunne sikre vaksiner til vår egen befolkning. Det gjør vi gjennom å knytte oss til EUs felles vaksineanskaffelser. Norge er omfattet av avtalen som Kommisjonen inngikk i august med AstraZeneca om kjøp av den såkalte Oxford-vaksinen, og avtalen som ble inngått i forrige uke med Sanofi og GlaxoSmithKline om deres felles vaksine. Kommisjonen har også kommet langt i diskusjonene med andre legemiddelfirmaer om vaksinekjøp.

Siden EU bruker sin krisemekanisme, ESI, til å delfinansiere vaksinekjøpene – det er et instrument Norge ikke deltar i – har Sverige tilbudt seg å kjøpe vaksinene på vegne av Norge basert på betingelser avtalt mellom Kommisjonen og selskapene og så videreselge disse vaksinene til oss. Det jobbes med å sikre parallellitet mellom EUs medlemsland og Norge i framtidige avtaler.

Samtidig vil vi delta i den felleseuropeiske innsatsen EUs medlemsland og EØS-statene gjør med å sette COVAX i stand til å sikre tilgang til covid-19-vaksiner for alle land. Norge vil sammen med Island bidra med 64 mill. kr til denne fasiliteten, som tilsvarer opsjoner på to millioner vaksinedoser. I tillegg bidrar vi med det samme beløpet – altså 64 mill. kr – for å sette fasilitetene i stand til å starte innkjøp av tilsvarende antall vaksinedoser til lavinntektsland.

Så til Hviterussland, der protestene fortsetter med storstilte demonstrasjoner i helgene. Sikkerhetsstyrkene arresterer et stort antall demonstranter hver uke, og streikene fortsetter ved større statsbedrifter, men synes ikke å ha økt i omfang, sannsynligvis fordi myndighetene har utsatt streikende arbeidere for et betydelig press.

Den politiske situasjonen er fastlåst, og bortsett fra nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj er alle de sentrale medlemmene av dette koordineringsrådet enten blitt arrestert eller tvunget i eksil, og myndighetene viser ingen vilje til dialog med opposisjonen.

Vi har fra norsk side vært tydelige og konsekvente. Vi har lagt fram våre forventninger til hviterussiske myndigheter både i direkte samtaler og i fellesskap med nærstående land. Ved flere anledninger har vi også sluttet oss til felles uttalelser i både nordisk, nordisk-baltisk og EU-regi.

Sammen med våre partnere og allierte fordømmer vi valgfusket, vi fordømmer volden og undertrykkelsen av fredelige demonstrasjoner, og vi oppfordrer myndighetene til å innlede en dialog med opposisjonen for å stabilisere situasjonen og bidra til en politisk løsning.

Vi har inntatt en aktiv rolle blant vestlige land, bl.a. gjennom statsministerens besøk til Litauen og det faktum at hun var den første statslederen – bortsett fra den litauiske presidenten – som møtte presidentkandidat Svetlana Tikhanovskaja.

Vi jobber nå videre først og fremst for at Hviterussland skal leve opp til sine internasjonale forpliktelser og godta tilbudet fra det albanske OSSE-formannskapet og det påtroppende svenske formannskapet om å besøke Minsk. OSSE kan spille en positiv tilretteleggerrolle mellom partene i Hviterussland, men det forutsetter altså en holdningsendring hos myndighetene i Minsk. Videre har vi sammen med 16 andre land støttet et initiativ for at OSSE gjennomfører en uavhengig granskning av menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland. Dette er den såkalte Moskva-mekanismen, som komiteen kjenner godt fra før.

Vi kommer til å fortsette å ta opp Hviterussland-spørsmål ved enhver anledning som vurderes som formålstjenlig, og vi var blant landene som gikk inn for at Hviterussland ble gjenstand for en hastedebatt i FNs menneskerettighetsråd i den pågående sesjonen. Det hviterussiske folk krever jo frie og rettferdige valg, og det er ikke et valg mellom øst og vest. Vi må selvfølgelig også unngå at dette blir brukt i en geopolitisk sammenheng av Russland.

Utenriksdepartementet har tett kontakt med norske menneskerettighetsorganisasjoner om situasjonen i Hviterussland, og vi er også i dialog med disse organisasjonene om muligheten for å styrke innsatsen vår for menneskerettigheter i Hviterussland. En forutsetning for oss er at vi ivaretar sikkerheten til lokale menneskerettighetsaktivister.

I tillegg er vi i tett kontakt med EU når det gjelder andre mulige tiltak, bl.a. restriktive tiltak mot hviterussiske myndighetspersoner. Dette er et regime vi har vært tilsluttet siden 2006, så det er altså et spørsmål om å utvide dette med flere navn på lista.

Diskusjonen gikk i EU på mandag. Der ble det ingen enighet. Man skulle egentlig komme tilbake til dette i slutten av uka, på statsledermøte i EU. Det er nå utsatt en uke fordi rådspresidenten har vært i nærheten av en covid-smittet livvakt. Dermed er det utsatt en uke, men det er altså foreløpig ingen enighet, og det skyldes særlig at Kypros blokkerer dette spørsmålet fordi de kobler det til sanksjoner eller restriktive tiltak mot Tyrkia. Så her er det foreløpig ingen enighet om denne lista, men vi fortsetter selvfølgelig å holde tett kontakt med EU om dette.

Når det gjelder programsamarbeidet med EU i neste langtidsperiode, 2021–2027, kommer regjeringa i statsbudsjettet i oktober til å legge fram det foreløpige forslaget til hvilke EU-programmer Norge skal delta i i neste periode. Jeg sier foreløpig, og det kommer også til å stå i proposisjonen, fordi kostnaden for norsk deltagelse ikke kommer til å bli endelig avklart før EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det forventes å skje i høst, men inntil da er det ikke mulig å si med sikkerhet hvor store kostnader det blir for norsk programdeltagelse, og det må vi vite før vi sier endelig ja til ulike programmer.

Så til WTO. Som dere er kjent med, gikk WTOs generaldirektør, Roberto Azevêdo, av ett år før tiden, altså nå i august. Det er vel ingen hemmelighet at WTO er utsatt for et betydelig press og ikke tjent med en lang periode uten leder. Det kommer til å bli brukt mye tid de nærmeste månedene på å finne hans etterfølger, altså en ny generaldirektør, men det er heller ingen tvil om at den polariserte debatten som er om handel globalt, også gjør at det er krevende å rekruttere til denne stillingen. Det er ganske ulike visjoner om hva som bør være organisasjonens rolle framover, men samtidig har vi vært veldig klare på at en sterk, politisk tung og samlende leder er det organisasjonen trenger. Handelspolitisk erfaring mener vi må være en grunnplanke i dette.

Rekrutteringen til stillingen skjer ved konsensus, og nå er det fra sekretariatets side konsultasjonsrunder med medlemmene. Hvis alt går etter planen, vil prosessen være i havn i midten av oktober. Opprinnelig var det åtte kandidater. Nå er det – etter første valgrunde – fem kandidater igjen, fra henholdsvis Nigeria, Sør-Korea, Kenya, Saudi-Arabia og Storbritannia.

Når det gjelder forhandlinger i WTO, deltar Norge i pågående forhandlinger om både e-handel og fiskerisubsidier. Covid-19 har – som på de fleste andre områder – ført til noe oppbremsing av tempoet, men det testes nå ut ulike virtuelle møteformater for å få forhandlingene videre.

Så er det valg av ny generalsekretær i OECD. Der skal den nåværende generalsekretæren, Gurría, gi seg etter 15 år i stillingen, og det er frist fram til 1. november med å lansere kandidater. Til nå har seks land kunngjort sine kandidater. Det er Tsjekkia, USA, Australia, Canada, Sverige og Estland. Flere kan nok komme siden nominasjonsfristen først er i begynnelsen av november. Vi mener også her at den neste generalsekretæren må være både faglig sterk og lydhør overfor medlemslandene.

Så vil jeg avslutningsvis gi en kommentar til tredje postdirektiv, som er en av sakene på lista over rettsakter i dag. Direktivet ble, som Gjelsvik var inne på, vedtatt i EU i 2008 og er nå klart for innlemmelse i EØS-avtalen. Det er tredje ledd i en omfattende reform av markedet for posttjenester, og det har til formål å oppnå høyest mulig tjenestekvalitet gjennom konkurranse.

En ny norsk postlovgivning ble vedtatt i 2015. Stortinget vedtok da at tredje postdirektivs innhold og prinsipper ble gjennomført i den nye postlovgivningen. Innlemmelse i EØS-avtalen vil derfor ikke medføre behov for lov- eller forskriftsendring, og det er heller ikke økonomiske eller administrative konsekvenser knyttet til det.

Den største endringen tredje postdirektiv medførte for den norske postlovgivningen, var opphevelsen av Postens monopol på brevsendinger under 50 gram, noe som førte til full liberalisering av det norske postmarkedet. Direktivet etablerer et minimumsnivå av universelle tjenester for alle, såkalte leveringspliktige tjenester. Myndighetene gis i direktivet muligheter til å pålegge tiltak for å ivareta brukernes interesser eller å styrke konkurransen. I stor grad er det her snakk om tilgangsrettigheter, som til eksisterende infrastruktur eller deler av de leveringspliktige tjenestene. Direktivet stiller også krav om forbrukernes klagemuligheter, og at dette også skal omfatte posttjenester utenfor området for leveringspliktige tjenester.

Møtelederen: Tusen takk. Da har jeg en talerliste med Steinar Reiten, Jette F. Christensen, Geir Sigbjørn Toskedal og Sigbjørn Gjelsvik. Først Steinar Reiten – vær så god.

Steinar Reiten (KrF): Mitt spørsmål gjelder vaksinasjonsprogrammet og vaksinen mot covid-19.

For et par uker siden kunngjorde AstraZeneca at de hadde registrert mulige bivirkninger av den vaksinen de holder på å utvikle, som nå er i fase 3. Det er vel ikke alle som har satt seg like nøye inn i hva de bivirkningene gikk ut på, men det de hadde funnet, var symptomer som var forenlige med transvers myelitt. Det er en svært alvorlig betennelse i ryggraden som kan føre til varige lammelser, og det fins ingen behandling for de skadene som oppstår hvis en får det.

Så ble det sagt at dette skulle forelegges en uavhengig komité som skulle kvalitetssikre og avgjøre om en kunne gå videre med testingen. Jeg registrerte at etter bare to døgn var det kommet «go», sånn at AstraZeneca nå går videre med den vaksinen. Det gjør meg faktisk veldig bekymret, for her er det veldig mye som står på spill og enorme pengesummer.

Kan utenriksministeren forsikre oss om at Norge er på og sikrer at det ikke blir tatt snarveier når en nå er i forsøksfasen og en oppdager ting som kan vise seg å være potensielt veldig farlige bivirkninger? Det verste scenarioet vi kan se for oss, er at en starter massevaksinasjon, så får en den typen bivirkninger, og så går alt i stå med de konsekvensene det vil kunne få.

Møtelederen: Da er det Jette F. Christensen.

Jette F. Christensen (A): Jeg har to spørsmål, hvis det er greit – begge er om Hviterussland. Takk for redegjørelsen om situasjonen der.

Det ene spørsmålet mitt dreier seg om koordinering av de aktivitetene som skjer nå. Utenriksministeren nevner Norges rolle, OSSEs rolle, EUs rolle og Europarådet har også en rolle her og tar initiativ. Det skjer stadig en negativ utvikling der som gjør at det kan fordømmes fra ethvert kjøkkenbord hos enhver parlamentariker i hele Europa stadig vekk. Det er flott, men hvilken overordnet koordinasjon er det av alle disse initiativene? Det er det ene.

Det andre er: La oss si at det blir en løsning på dette snart – man må jo kunne tro det – hvilken rolle ser utenriksministeren for seg at Norge skal ta i støtten til det nye Hviterussland, som jeg håper er rett rundt hjørnet?

Møtelederen: Da er det Geir Sigbjørn Toskedal.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Jeg har bare lyst til å gi en kommentar og takke for en god redegjørelse om Hviterussland.

Dette er svært viktig for oss. Jeg hadde bare lyst til å opplyse om at det blir notert veldig tydelig i Hviterussland det statsministeren og utenriksministeren i Norge har gjort. Så har jeg lyst til å opplyse om at det er ca. 1 800 hviterussere i Norge og de prøver nå å organisere en forening. De er litt usikre på hvorvidt den skal politiseres eller bli en kulturorganisasjon, men nå våger hviterusserne å komme på banen, og det viser seg å være en interessant gruppe av akademikere og dyktige folk som har valgt å bosette seg her i Norge. Så jeg ville bare takke for innsatsen, vi følger daglig med fra Kristelig Folkeparti.

Så hadde jeg lyst til å nevne at hvis noen av disse opposisjonspolitikerne skulle velge å komme til Norge, at de blir behandlet på mildeste måte, slik at vi kan bistå dem.

Jeg er enig med Jette F. Christensen – vi håper at dette kan løses så fort som mulig, men jeg tror dessverre at det kan ta tid.

Møtelederen: Da er det Sigbjørn Gjelsvik.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Litt tilbake på jorda i Norge – det gjelder EUs tredje postdirektiv. Den saken har en lang historikk gjennom flere regjeringer. Det er velkjent hva som har vært Senterpartiets holdning til det. Det er riktig at det har blitt gjennomført endring i nasjonal lovgivning, men det var også en uenighet i Stortinget på det punktet, og vi er fortsatt uenige i at det direktivet skal tas inn i EØS-avtalen. Bare for å ha markert det også i møtet her.

Møtelederen: Da er det ikke flere som har tegnet seg. Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Til Steinar Reitens spørsmål først skal jeg selvfølgelig være veldig forsiktig med å uttale meg veldig bastant når det gjelder spørsmålet om godkjenning og legemiddelfaglige spørsmål. Men det er Det europeiske legemiddelbyrået som gir denne godkjennelsen til slutt, og den vil basere seg på de kliniske testene som gjøres og det arbeidet som gjøres nå. Jeg er veldig enig i det Steinar Reiten sier om at det er viktig å ha gode prosesser på dette, for det er jo ikke noen tvil om at denne vaksinen kommer til å bli til mye raskere enn det som er normalt for vaksineutvikling. Det stiller selvfølgelig ekstra store krav, og det var derfor også AstraZeneca stoppet den videre testingen da de oppdaget dette tilfellet. Nå har ikke jeg en detaljert innsikt i både hva sykdomstilfellet besto i og hva de fant ut, annet enn at det nå legges ned store ressurser fra industriens side og de tar også stort ansvar for dette. De har også alle interesse i at dette gjøres på en ordentlig måte, nettopp for å opprettholde tilliten til vaksinene.

Vi har ikke fått informasjon fra våre helsemyndigheter som skulle tilsi at det var uforsvarlig å starte opp igjen testingen, men som sagt, dette skal ikke jeg uttale meg veldig detaljert om annet enn at vi også som medlem av Det europeiske legemiddelbyrået til syvende og sist vil være med på denne godkjenningen og vi følger dette arbeidet veldig nøye. Det er både Helsedepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet som er i førersetet fra norsk side, og de følger prosessen veldig tett.

Så til spørsmålet fra Jette F. Christensen om Hviterussland. La meg si det sånn at vi har en situasjon hvor vi er opptatt av at dette ikke skal spilles inn i det store narrativet om øst versus vest. Jeg kunne sagt en del om russiske vurderinger knyttet til det, men jeg tror ikke jeg skal gjøre det i et åpent videomøte. Samtidig har det vært viktig for oss å sørge for en trinnvis tilnærming til dette – sagt på en annen måte: Hvis alle initiativ begynner i FNs sikkerhetsråd, lukker vi døren for potensielle dialogforsøk ganske raskt. Derfor har vi vært opptatt av først å signalisere en veldig klar politisk støtte til demonstrantene for frie og rettferdige valg. Vi har vært veldig opptatt av å ha den dialogen vi har med norske menneskerettighetsorganisasjoner og dermed deres partnere på bakken i Hviterussland for å se hva som eventuelt kan gjøres og ikke utsette dem for fare. Og vi har vært opptatt av å bruke særlig OSSE, men også Europarådet. Det handler i stor grad om å holde Hviterussland ansvarlig for regler og normer i organisasjoner de selv er med i.

Dette har vært en veldig viktig diskusjon i nordisk og nordisk-baltisk krets også. Svenskene som påtroppende formannskap i OSSE og albanerne som utgående formannskap har tatt dette felles initiativet som så langt ikke er helt avvist fra Minsk, men det er heller ikke akseptert. Dermed tok vi neste trinn på stigen og det var knyttet til Moskva-mekanismen, som vi mener er viktig å iverksette. Det skjedde for bare noen dager siden. Vi håper det også kan være et bidrag.

Hvis det er en løsning, vil jo vår særlige oppmerksomhet ligge på hvordan man kan støtte og styrke sivilsamfunnet og bidra til en fredelig runde med nye valg. Det er det som er det viktige her, at man får frie og rettferdige valg, og at det befolkningen i Hviterussland faktisk gir uttrykk for er, og ikke minst at resultatet blir, i tråd med det folk har stemt på. For oss vil det være det viktige. Dette er ikke noe Norge verken kan eller skal gjøre alene. Dette gjør vi best i nært samarbeid med våre europeiske partnere på samme måte som vi har gjort til nå. Men vi har et håp om at det skal være mulig å få til en overgang som gjør at det blir frie og rettferdige valg. Men når og hvordan er det altfor tidlig å si noe om ennå.

Så takker jeg for Geir Sigbjørn Toskedals innlegg. Jeg vet at det er et stort engasjement også fra bilen han kjørte i – for å si det sånn – og det er positivt. Og så noterer jeg selvfølgelig også det Sigbjørn Gjelsvik sier knyttet til den fortsatte uenigheten. Det er det selvfølgelig fullt og helt opp til Senterpartiet å vurdere, men jeg viser samtidig til at disse endringene som trengtes for postdirektivet, ble vedtatt av Stortinget i 2015, og det er det vi da legger til grunn.

Møtelederen: Da sier vi tusen takk til utenriksministeren. Vi går videre til neste sak.

Sak nr. 5

Eventuelt

Møtelederen: Da gir jeg ordet til Svein Roald Hansen, som har bedt om ordet.

Svein Roald Hansen (A): Takk for det. EU-kommisjonen har nå satt i gang en «review», som de kaller det, av regionalstøttereglene og de har nå en periode med innspill, og så skal de i løpet av neste år legge fram eventuelle forslag til endringer eller nye regler. Det er et ønske fra vår side at distriktsministeren kunne komme og redegjøre i neste møte i Europautvalget for hva regjeringen gjør av innspill til denne «review», og hvilke standpunkter eller hvilke ting man eventuelt ser for seg at de kan forsøke å forandre på i tråd med det som måtte være våre interesser.

Det var det hele.

Møtelederen: Ville utenriksministeren si noe?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Ikke annet enn at ønsket er mottatt, notert og vil bli videreformidlet.

Møtelederen: Tusen takk. Da er det ingen som har meldt flere saker, og da kan vi heve møtet. Jeg håper vi kan møtes fysisk neste gang.

Møtet hevet kl. 12.05