Statsråd Frank Bakke-Jensen: Dynamikken som de siste årene har preget EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, fortsetter. EUs globale strategi i 2016 ga unionen økt ansvar for å håndtere sikkerhetsutfordringer internt og eksternt. I kjølvannet av strategien har EU iverksatt en rekke nye forsvarsinitiativ, inkludert EUs forsvarsfond, EDF, permanent strukturert samarbeid, PESCO, og forsvarsplanleggingssystemet CARD.

Det er sterke drivkrefter bak utviklingen. Det dreier seg om økte eksterne utfordringer, inkludert Russland i øst, terrortrussel og migrasjon fra syd. Med i bildet hører også brexit og en noe økt avstand over Atlanteren. EU står i tillegg overfor interne utfordringer, inkludert nasjonalisme og populisme.

Norge støtter at EU tar en større sikkerhetspolitisk rolle i samarbeidet med NATO. Vi ønsker å knytte oss så tett som mulig til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det har vi gjort i flere år i form av sikkerhetspolitisk dialog og deltakelse i EU-operasjoner, samt i European Defence Agency. Framover inkluderer det også muligheten til å kunne delta i EDF og PESCO.

Den nye EU-kommisjonen under von der Leyen tiltrer på et tidspunkt hvor EU står overfor en ny geopolitisk virkelighet. Den er preget av tunge aktører som USA, Kina og Russland. Von der Leyen er opptatt av at Europa forblir relevant og har signalisert at Kommisjonen skal spille en større geopolitisk rolle. Signalene fra den nye EU-ledelsen tyder også på at man vil ha fortsatt fokus på forsvarsområdet. Dette ses gjennom Kommisjonens etablering av et nytt generaldirektorat med ansvar for forsvarsindustri og romfart. Forsvarssamarbeidet ses mer i sammenheng med det indre marked, og Kommisjonen får en sterkere rolle på forsvarsområdet.

Alt dette får konsekvenser for oss. Det blir viktig å komme i inngrep med den nye EU-ledelsen, inkludert Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet. Vi tar framover også sikte på å styrke det sikkerhetspolitiske samarbeidet med EU. Dette inkluderer å avholde felles årlige sikkerhetspolitiske seminarer, samt årlige sikkerhetspolitiske konsultasjoner mellom EU og Forsvarsdepartementet på lik linje med det UD allerede har.

Parallelt med kontakten med Brussel vil vi prioritere dialogen med nærstående EU-land som Tyskland, Frankrike, Nederland, Danmark, Finland, Sverige og de baltiske landene. Tyskland blir spesielt viktig som EU-formannskapsland høsten 2020.

Etableringen av European Defence Fund fra 2021 er en sentral del av den nye dynamikken. Norge har sterke interesser i et tett samarbeid med EU på dette området. Og spørsmålet om Norges eventuelle deltakelse i EDF vil ha stor oppmerksomhet i 2020. EDF har betydning for norsk forsvarsindustri, norsk forsvarsforskning, våre forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser så vel som norsk europapolitikk. Regjeringen ønsker at Norge skal ha mulighet til å delta i fondet gjennom EØS-avtalen. Kommisjonen har foreslått en ordning som betyr at Norge kan delta, men dette er ikke endelig avklart fra EUs side.

Programmets budsjettmessige størrelse er heller ikke klart, og diskusjonene om EUs budsjett vil ventelig pågå gjennom store deler av 2020. Kommisjonen har foreslått et budsjett på 13 mrd. euro for EDF-perioden 2021–2027, mens forslaget som ligger på bordet fra EUs formannskap er på 6 mrd. euro.

Vi vil også videreføre samarbeidet med European Defence Agency om utvikling, anskaffelse og drift av forsvarskapabiliteter. EDA er en viktig arena for samarbeidet med allierte i forskning og tidlig utvikling av kapabiliteter. Norge bidrar aktivt i EDAs forsknings- og teknologiprogrammer, i størrelsesorden 40–50 mill. kr årlig, inkludert bidraget fra norsk forsvarsindustri.

Så til PESCO: EU er godt i gang med iverksettingen av PESCO og over 40 samarbeidsprosjekter er godkjent. PESCO er forbeholdt medlemslandene, men tredjeland vil unntaksvis kunne delta i enkeltprosjekter. Spørsmålet om vilkårene for deltakelse fra tredjeland er imidlertid uløst grunnet i første rekke krav fra Hellas og Kypros om å holde Tyrkia utenfor.

Regjeringen har som mål at Norge skal kunne delta i PESCO. Vi har identifisert et halvt dusin prosjekter som er relevante og ser fram til en snarlig løsning av tredjelandsspørsmålet.

EU er også i ferd med å etablere en mekanisme for årlige vurderinger av medlemslandenes kapabilitetsbehov, Coordinated Annual Review on Defence, CARD. CARD er ment som en del av et helhetlig forsvarsplanleggingssystem, omfattende både av fastsettelse av mål, identifisering av mangler og utvikling av kapasiteter via EDF og PESCO. CARD kan likevel ikke måle seg med NATOs forsvarsplanleggingsprosess. Norge deltar ikke i CARD, og målestokken for norsk forsvarsplanlegging vil være NATO.

Regjeringen vil følge Kommisjonens arbeid med fortolkning av EUs forsvars- og sikkerhetsanskaffelsesdirektiv. Vi vil også være oppmerksom på eventuelle initiativ fra Kommisjonen i forbindelse med etablering av EDF, som vil kunne få betydning for praktiseringen av direktivet.

For å bedre evnen til å lede operasjoner, har EU etablert Military Planning and Conduct Capability, MPCC. Målet for MPCC i dag er å lede militære treningsoperasjoner, men etter hvert også regulære operasjoner. Med om lag 60 personer er MPCC likevel ingen konkurrent til NATOs SHAPE. Norge deltar per i dag ikke i EU-operasjoner, og våre bidrag ute er i NATO og koalisjonen. Fra norsk side vil vi vurdere mulighetene for igjen å delta med begrensede bidrag i EU-ledede militære operasjoner. Tidlig og relevant informasjon fra EU er i denne forbindelse viktig.

Så til samarbeidet mellom EU og NATO: Det er viktig at utviklingen i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området bidrar til å styrke det transatlantiske samarbeidet. EUs forsvarsinitiativer må derfor utvikles på en åpen og inkluderende måte overfor NATO og allierte land som ikke er medlemmer av EU. Dette er viktig for å hindre duplisering og konkurranse mellom de to organisasjonene.

Samarbeidet mellom EU og NATO er langt tettere enn for få år siden. Vi kommer samtidig ikke utenom at vi i dag står overfor visse utfordringer. Det skyldes utspill fra europeisk side knyttet til etablering av en europeisk forsvarsunion o.l. som på amerikansk side oppfattes å være i strid med NATO. Det skyldes imidlertid også en mer ideologisk holdning fra USA til EU og skepsis mot særlig EDF, som ses på som proteksjonistisk.

I denne situasjonen er det viktig å bidra til en ytterligere utdyping av samarbeidet EU–NATO. Grunnlaget for det har vi gjennom en rekke forslag til samarbeid. Sentralt her er tiltak for å øke militær mobilitet i Europa, hvor vi i dag bidrar aktivt.

EU og Storbritannia går nå i forhandlinger om Storbritannias langsiktige forhold til unionen, hvor også forsvarsområdet inngår. Storbritannia har strategiske kapasiteter som er verdifulle for EUs operasjoner, og EU er opptatt av at Storbritannia fortsatt skal ha muligheter til delta i CSDP-aktiviteter. Inntil avtalen foreligger, har imidlertid EU inntatt en restriktiv holdning til tredjeland, og det merker også vi.

Fra norsk side har vi interesse av at partene kommer fram til en forhandlet løsning på forsvarsområdet. Det er viktig at Storbritannia opprettholder sin rolle i europeisk sikkerhet. Regjeringen vil følge forhandlingene om Storbritannias framtidige deltakelse i CSDP og vurdere eventuelle ytterligere muligheter og utfordringer.

Norges samarbeid med EU på forsvarsområdet må også ses i sammenheng med flernasjonale samarbeidsordninger i Europa, hvor nære EU- og NATO-land er med. Slike mindre regionale samarbeidsfora er av økt betydning. De mest sentrale er det britiskledede Joint Expeditionary Force, det tyskledede NATO Framework Nations Concept samt Northern Group og NORDEFCO. Norge deltar også i det franske European Intervention Initiative. Vi vil i 2020 også prioritere deltakelse i disse ordningene som utfyller NATO og EU.

I sum står vi overfor en dynamikk på forsvarssiden i EU som er relevant også for Norge. Vi ønsker å knytte oss så nært som mulig til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, og framover innebærer det også muligheter for å kunne delta i EDF og PESCO. Sett med norske øyne er det samtidig viktig å se ting i perspektiv. Norge er ikke medlem av EU, og EU vil uansett ikke ta ansvar for kollektiv sikkerhet. Det vil ta tid før EUs nye forsvarsinitiativ gir konkrete resultater. Norges sikkerhetsgarantier er i første rekke NATO og større allierte. Som liten alliert utenfor EU har vi også grunnleggende interesse av at samarbeidet internt i Europa og over Atlanteren forblir tett. Det vil vi bidra til.

Møtelederen: Takk for det. Er det kommentarer eller spørsmål til Frank Bakke-Jensen? – Marianne Marthinsen, vær så god.

Marianne Marthinsen (A): Tusen takk for redegjørelsen. Jeg har to spørsmål.

Det ene er knyttet til EDF og eventuell norsk deltakelse, hvor forsvarsministeren forteller at Kommisjonen har lagt fram et forslag som han stiller seg positiv til, men at vi venter på endelig avklaring. Kan man si noe mer om når en sånn avklaring er forventet å komme, og hva som er prosessen som leder fram til denne avklaringen? Hvilke instanser er det som skal inn i mellomtiden her?

Så til EU-ledede operasjoner, hvor jeg oppfatter forsvarsministeren dit hen at han uttrykker et ønske om at vi igjen skal ha norsk deltakelse i relevante operasjoner. Dette blir kanksje et litt svevende spørsmål, men jeg prøver allikevel: Er det et generelt ønske, eller har forsvarsministeren noe spesifikt i tankene når han sier det?

Hårek Elvenes (H): To korte spørsmål: Er Norge fortsatt det eneste tredjeland som er invitert med i forskningsdelen av dette samarbeidet?

Spørsmål nummer to: Det vil jo påløpe en kostnad etter hvert å delta i dette samarbeidet. Det har versert noen beløp i media. Hvor mye sannhetsgehalt det er i det, vet jeg ikke, men er den kostnaden en kostnad som må tas over forsvarsbudsjettet, og eventuelt, hvor synlig kommer det til å bli?

Ingjerd Schou (H): Takk for redegjørelsen.

NATO er jo Norges første forsvarsallierte. Kan du si noe om de praktiske konsekvensene det kan eller vil ha for vår forsvarspolitikk at Storbritannia går ut av EU?

Møtelederen: Det var jo enkle og oversiktlige spørsmål. Det er kanskje litt i overskrifts form, men meget relevant. Vær så god, statsråd.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Til Marianne Marthinsens veldig gode spørsmål, særlig det siste, er svaret at vi er generelt interessert i å være med hvis operasjonene er relevante. Vi har ikke tenkt på noe, men vi har tidligere vært med på EU-operasjoner, og det kan dukke opp ting som gjør at det vil være relevant. Akkurat dette området preges nå av en diskusjon mellom EU og NATO om å finne sine roller, hvordan man skal gjøre det. Vi tror det vil være lurt å si at vi kan være interessert i å delta på begge sider. Rent faglig kan det være slik at det er EU, kanskje gjennom juridisk lov, politidelen, som Norge kan bidra sammen med, mens forsvarsdelen kommer sammen med NATO. Vi har bare sagt at det er en viktig diskusjon, det å bli enig om hvilke roller man skal ha, og så registrerer vi at det kan være operasjoner styrt fra begge.

Når det gjelder prosessen med EDF, er det innstillingen fra Kommisjonen, og så skal det vedtas i EU hvordan man skal gjøre det. Dette er et arbeid som har gått sent av mange grunner. For det første er det forstyrrende i forhold til brexit-forhandlingene, så man vil ikke vise noen kort der. Tyrkia og de tumultene som har vært der nede, har vært problematisk i dette spørsmålet. Det er derfor vi har insistert overfor EU på at vi er et EØS-land. Vi har en spesiell rolle i forhold til det indre marked. Derfor er det naturlig at vi behandles særskilt i så måte. Det er et argument vi har fått forståelse for, og så får vi se hvor lang tid EU eventuelt bruker på tredjelandsspørsmålet.

Når det gjelder kostnad, er det som sagt ikke sagt noe. Med det høyeste anslaget, hvis jeg ikke husker helt feil, vil en EØS-andel for Norge ligge på mellom 325 mill. kr og 375 mill. kr per år, som er det høyeste anslaget. Men vi vet jo ikke hva budsjettet vil bli, men vi ser for oss at vi eventuelt skal kunne delta med en EØS-andel, slik som vi gjør med det andre.

De kostnadene må tas av statsbudsjettet. Det kan være en del av den forskningspotten vi bruker totalt mot EU, eventuelt spilles inn fra Forsvarsdepartementet. Det har vi heller ikke tatt stilling til. Vi har vært opptatt av å vise vår posisjon og interesse for å få til den delen.

Storbritannia ut av EU er vel et av de mest dynamiske områdene å diskutere politikk, også på forsvars- og sikkerhetsområdet. Det blir viktig for Storbritannia å posisjonere seg på de områdene hvor de kan posisjonere seg, i en tid der de skal være i harde forhandlinger om andre ting. Det blir viktig for dem å være en del av den europeiske sikkerhets- og forsvarsfamilien. Vi opplever at Storbritannia er frampå og vil være med på de samarbeidsarenaene som finnes. Den ene tingen jeg nevnte her, om forsvars- og sikkerhetsdirektivet, er et konkret eksempel der Storbritannia hittil har sagt at det ikke er noe problem, mens de nå, når uttredenen er et en realitet, sier at dette må være viktig for dem å få sett på. Så jeg tror at vi vil oppleve at når det kommer kunnskap på bordet, vil det endre posisjonene, men i de samtalene jeg har hatt med de tre britiske forsvarsministrene jeg har rukket å bli kjent med den tida jeg har sittet, har de sagt én ting. Alle er like åpne om at Storbritannia må ut, og at dette kommer til å gå krute godt, og så er de like tydelig på at de skal være en viktig bidragsyter, forsvar er viktig, lange tradisjoner, store styrker, og dette er et viktig samarbeid. Så det blir ikke der vi kommer til å møte veldig mye kvist, tenker jeg, når vi skal forholde oss til britene.

Møtelederen: Da er det svart på det, og det er ikke flere tilleggskommentarer.

Da erklærer vi oss ferdig med sak nr. 1.