Statsråd
Siv Jensen: Takk for anledningen til å orientere om arbeidet
med å innlemme rettsakter på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen.
EØS-avtalen er viktig for oss. Jeg
viser bl.a. til det som er sagt i regjeringens strategi for samarbeidet
med EU, som ble lagt frem 9. mai, og til utenriksministerens redegjørelse
i Stortinget for en uke siden og debatten sist torsdag.
Kravene til nasjonalt regelverk for
finansielle tjenester utgjør en viktig del av EØS-avtalen. Etter
finanskrisen i 2008 var det bred enighet om at finansreguleringene måtte
forbedres, og det internasjonale samarbeidet om reguleringene ble
styrket. Vi er fra norsk side enig i at det er viktig med et godt
regelverk for finanssektoren. EU har fulgt opp det internasjonale
samarbeidet i bl.a. G20, Financial Stability Board, IMF og Basel-komiteen
for banktilsyn med omfattende utvikling av sitt finansmarkedsregelverk.
EØS-avtalen er som kjent basert på
at relevante rettsakter innlemmes etter at de er vedtatt i EU. Siden innlemmelsesprosessen
nødvendigvis tar noe tid, vil det alltid være et visst etterslep
av vedtatte rettsakter som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen.
Etterslepet på finansmarkedsområdet går imidlertid nå utover dette.
En årsak er at det tok tid å forhandle frem en EØS-tilpasning til
EUs finanstilsynssystem. En annen årsak er det økte omfanget av
og kompleksiteten i EUs nyere finansmarkedsregelverk.
Da EØS-avtalen ble undertegnet i
1992, inneholdt den 45 rettsakter for finansielle tjenester. I perioden
fra ikrafttreden i januar 1994 til og med august 2016 ble det tatt
inn ca. 135 nye rettsakter for finansielle tjenester. Etter at tilsynsbyråsaken
ble løst sommeren 2016, har innlemmelsestakten økt. Fra september
2016 til og med mars 2018 er det tatt inn om lag 80 rettsakter.
Etterslepet av rettsakter på finansområdet som er vedtatt av EU, men
ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, har samtidig økt kraftig fra
2013, da det var om lag 30 utestående rettsakter, til om lag 300
utestående rettsakter nå. Dette viser hvor omfattende EØS-regelverket
for finansielle tjenester har blitt. Som nevnt er dette i stor grad
en konsekvens av en erkjennelse etter finanskrisen i 2008 av at finansmarkedene
må reguleres bedre.
På møtet i EØS-komiteen i slutten
av denne uken ligger det, som dere ser av materialet, an til at
vi tar inn ca. 20 rettsakter som vil redusere etterslepet tilsvarende. Samtidig
har Rådet og Parlamentet til behandling flere forslag fra Kommisjonen
til nye rettsakter som det også vil være aktuelt å innlemme når
de er vedtatt. Sen innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen skaper
bl.a. unødvendig usikkerhet og merarbeid for næringslivet. Det kan
i verste fall føre til utestengelse fra markedet selv om tilsvarende
regelverk er gjennomført nasjonalt. Etter tett kontakt med kommisjonen
på finansområdet fra sommeren 2014 til våren 2016 om innlemmelsesarbeidet
særlig knyttet til finanstilsynsbyråsaken ble det vinteren og våren
2017 dessverre vanskeligere for EFTA-siden å få møter og tilsvarende
svakere fremdrift i arbeidet med utkast til EØS-komitébeslutninger.
For å få bedre fremdrift i innlemmelsesarbeidet
tok jeg derfor, sammen med mine kolleger fra Island og Liechtenstein,
i september og november opp med visepresident i Kommisjonen Valdis
Dombrovskis at innlemmelse forutsetter tett samarbeid mellom EU
og EFTA-siden, og at begge sider må prioritere dette arbeidet høyt. Dette
har resultert i jevnlige møter mellom EFTA og EU for å diskutere
utkast til EØS-komitébeslutninger og bedre utvikling i innlemmelsesarbeidet.
Derfor kommer det nå flere beslutninger fra EØS-komiteen om innlemmelse
av finansrettsakter.
Etterslepet er imidlertid som nevnt
fremdeles for høyt. For både bank- og verdipapirområdet er det i
hovedsak ett viktig spørsmål som gjenstår å avklare, før vi kan
få innlemmet et stort antall rettsakter. Dette gjelder et ønske
fra et EFTA-land om større fleksibilitet enn det EUs regelverk gir
til EUs medlemsland på et avgrenset område.
Spørsmålet er parallelt for to råds-
og parlamentsdirektiver. Når vi får løst dette, forventer vi å kunne
innlemme om lag 150 rettsakter som henger nært sammen med de to
nevnte direktivene. Dette vil i så fall halvere etterslepet. Jeg
har tett kontakt både med mine EFTA-kollegaer og med Kommisjonen
for å bidra til en løsning så raskt som mulig.
I møter med Kommisjonen legger vi
også vekt på å formidle at vi på viktige områder, som f.eks. kapitalkrav for
banker, allerede har nasjonalt regelverk som i det vesentlige er
i tråd med kravene i EUs regelverk, selv om EU-rettsaktene som regulerer
dette, ennå ikke er innlemmet. Det samme gjelder for EUs omfattende
nye regelverk på verdipapirområdet. Da det i desember i fjor viste
seg at vi ikke ville få tatt beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse
av MiFIF II/MiFIR-regelverket før dette trådte i kraft i EU 3. januar
2018, fastsatte Finanstilsynet med hjemmel i gjeldende verdipapirhandellov
og børslov forskrifter som speiler EUs nye regelverk i norsk rett.
Vi la i dette forskriftsarbeidet stor vekt på hensynet til at det
norske verdipapirmarkedet fortsatt skulle kunne fungere godt i en
mellomfase frem til innlemming, slik at norsk næringslivs tilgang
til kapital ikke skulle bli vanskeliggjort.
EUs nye regelverk bygger videre på
forrige generasjons EU-regelverk fra 2004, som ble gjennomført bl.a. ved
gjeldende verdipapirhandellov fra juni 2007. Dette er nærmere beskrevet
i Prop. 77 L for 2017–2018 om endringer i verdipapirhandelloven
og oppheving av børsloven mv, som ble fremmet 10. april. Lovforslaget og
finanskomiteens innstilling skal behandles i Stortinget senere denne
uken.
Stortinget vedtok i mars i år lov
om bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv.,
altså innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker, basert på forslag
i Prop. 159 L for 2016–2017. Loven trer i kraft 1. januar 2019.
Lovreglene gjennomfører EUs innskuddsgarantidirektiv med unntak
for nivået på bankinnskuddsgarantien. Innskuddsgarantidirektivet er
ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Både mine forgjengere, Kristin
Halvorsen og Sigbjørn Johnsen, og jeg har siden før EU i 2009 vedtok
totalharmonisering av nivået på bankinnskuddsgaranti, hatt grundige
diskusjoner med vedkommende kommissær i EU-kommisjonen, med medlemmer
i Rådet og med medlemmer av Parlamentet om muligheten for å få et
permanent unntak. EU-kommisjonen har i det siste signalisert mulig
enighet om en overgangsordning utover 2018. Island har foreløpig
ikke avklart hvordan de vil stille seg til innlemmelse av innskuddsgarantidirektivet.
Det er derfor for tidlig å si noe nærmere om mulige EØS-løsninger.
Men jeg har og vil fortsatt ha nær kontakt med EU-kommisjonen og
EFTA-kollegaene med sikte på å finne en best mulig løsning.
Til EØS-komiteens forestående møte
ligger det for det første an til at vi får tatt beslutning om innlemmelse av
22 kommisjonsrettsakter som utfyller råds- og parlamentsforordningen
om europeisk markedsinfrastruktur, kalt EMIR. EMIR ble innlemmet
ved beslutning i EØS-komiteen 30. september 2016. Stortinget vedtok
i desember 2016 en lovregel om gjennomføring av EMIR i norsk rett
ved henvisning. Vi utsatte ikrafttredelsen av lovregelen i håp om
også å få innlemmet og gjennomført de utfyllende kommisjonsrettsaktene,
slik at regelverket kunne tre i kraft samlet våren 2017. Det viste
seg imidlertid at prosessen særlig på EU-siden tok lengre tid. Vi
satte derfor EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av selve EMIR-forordningen
og lovregelen om norsk gjennomføring i kraft 1. juli 2017. Vi forbereder nå
forskrift om gjennomføring av de 22 kommisjonsrettsaktene med hjemmel
i verdipapirhandelloven § 13-1 med sikte på ikrafttredelse 1. juli
2018.
Det ligger videre an til å innlemme
en kommisjonsforordning som utfyller solvensdirektivet. EU-kommisjonen
fastsetter hvert kvartal en forordning om tekniske forutsetninger
for beregning av forsikringsselskapers avsetninger det aktuelle
kvartalet. Forordningen det ligger an til å innlemme nå, gjelder
forrige kvartal. Finanstilsynet og forsikringsselskapene håndterer
dette selv om forordningen ikke blir innlemmet i det aktuelle kvartalet,
men vi samarbeider med EFTA-kollegene for å få raskere innlemmelse
av denne typen saker.
EØS-komiteen skal også treffe vedtak
om budsjettlinje 12 02 01 for 2018. De tre EØS/EFTA-landene har
siden 2004 bidratt med midler til EU-kommisjonens indre marked-arbeid.
Bidraget beregnes etter en fastsatt fordelingsnøkkel. På området
finansielle tjenester er beløpet Norge skal bidra med for 2018,
fastsatt til 73 336 euro. Bidraget er hensyntatt i statsbudsjettet
for 2018 og dekkes over Finansdepartementets budsjett på kap. 1602.
Jeg har fått opplyst at representanten
Svein Roald Hansen på møtet den 19. mars stilte spørsmål om hvorfor
fire rettsakter som kort kan kalles EuVECA og EuSEF nivå 1 og nivå
2, altså EU-regler om henholdsvis venturekapitalfond og fond som
skal bidra med kapital til Social Entrepreneurship, ikke ble tatt
inn i EØS-avtalen før 23. mars i år. EFTA-siden var klar til å innlemme
de nevnte rettsaktene tidligere. Kommisjonen har imidlertid lagt
vekt på at vi skulle prioritere innlemmelse av sentrale rettsakter
på bankområdet og forsikringsområdet før vi tok inn rettsakter på
verdipapirområdet, også der vi hadde ferdig utarbeidet utkast til
EØS-komitébeslutning.
Så må jeg også legge til at gjennomføringen
av disse rettsaktene i norsk rett krever lovendring. Etter vanlig praksis
må vi derfor i etterkant av EØS-komitébeslutningene fremme en proposisjon
med forslag om samtykke og nødvendige lovregler, og det vil jeg
komme tilbake til.
Sigbjørn
Gjelsvik (Sp): Her var det ganske mye, så jeg skal prøve
å fatte meg i korthet.
Når det gjelder Prop. 77 L, kommer
vi, som finansministeren sier, tilbake til den i salen senere i
uken.
Jeg har et spørsmål til det som ble
sagt om innskuddsgarantidirektivet. Det ble vist til at Kommisjonen er
åpen for en mulig overgangsordning. Hva er statusen når det gjelder
permanente løsninger for den norske innskuddsgarantien og nivået
på den?
Så viser finansministeren til at
det har vært en lang prosess når det gjelder implementering av regelverk
på finansområdet, bl.a. fordi det er en omfattende mengde. Men så
oppfattet jeg også at finansministeren sa at det var utfordringer
knyttet til tilpasningen til EUs finanstilsyn. Da har jeg et spørsmål:
Er det noe i det som en jobber med, som utfordrer de vedtak som
allerede er gjort på det området?
Så har jeg et siste spørsmål når
det gjelder videreutvikling på finanstilsynsområdet. Det har jeg
stilt finansministeren spørsmål om før også. Bare helt kort: Jeg
vet ikke om det er finansministeren eller utenriksministeren som
er rette vedkommende når det gjelder det møtet som var i EØS-rådet
i forrige uke, men der ble det vist til synspunkt som er gitt fra
EØS/EFTA-siden. Er det kun det som går på utviklingen for at en
skal få en beslutning inn i Executive Board, der Norge og EFTA-landene
ikke sitter, som det er uttrykt et synspunkt på, eller er det også
andre sider ved det materielle innholdet som en fra norsk side har
markert motstand mot eller har kommentarer til?