Fung. leder: Da gir jeg ordet til fiskeriminister Per Sandberg.

Statsråd Per Sandberg: Takk skal du ha. Jeg må først få lov til å si at jeg er veldig glad for å få lov til å møte i Europautvalget. Jeg håper det blir en mer positiv opplevelse enn min grilling i Europaparlamentet forrige uke, som var en ekstremopplevelse, for å si det mildt. Jeg er her for å snakke om brexit og konsekvensene det måtte ha for norsk fiskeriforvaltning og markedsadgang, og snøkrabbe, som har utviklet seg til å bli en mildt sagt utfordrende sak for Norge og forholdet mellom Norge og EU.

Når det gjelder brexit og fiskeriforvaltningen, er det fiskeriforvaltningen som er mitt ansvarsområde. Da er spørsmålet om et Storbritannia utenfor EU vil endre måten vi samarbeider på i dag i vår forvaltning av felles fiskebestander. Vi må nå etablere et mye bredere bilateralt forhold til Storbritannia på fiskerisektoren, samtidig som vi skal videreføre, styrke og bedre det samarbeidet vi allerede har med EU.

Storbritannia blir en betydelig fiskerinasjon i Nordøst-Atlanteren når landet nå går ut av EU, og et nytt samarbeid om fiskeriforvaltning blir selvfølgelig helt sentralt i vårt arbeid med brexit. Dette gjelder spesielt for forvaltningen av fellesbestandene våre i Nordsjøen og kyststatsforhandlingene om de pelagiske bestandene, kolmule, norsk vårgytende sild og makrell. Norge vil også være åpen for å få på plass et nytt avtaleverk for de pelagiske bestandene, som også inkluderer Storbritannia som selvstendig part etter brexit.

Norske fartøy fisker på flere arter i det som er EU-farvann, og EU-fartøy gjør det samme i våre farvann. Dette adgangsregimet er i dag regulert i den årlige bilaterale avtalen med EU fra 1980, så vidt jeg husker. Uten en ny avtale mellom alle de tre partene etter brexit faller denne adgangen til hverandres farvann umiddelbart bort, og det er dette vi nå søker å unngå, slik at man ikke får et vakuum. For å være best mulig forberedt til det arbeidet som skal gjøres, besluttet jeg i fjor høst å etablere en arbeidsgruppe bestående av representanter fra departementet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, som skal gjennomgå og utrede en rekke problemstillinger, herunder kartlegge fiskemønster til den norske flåten i dag, og det i seg selv er en utfordring. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for å vurdere hva som er Norges viktigste interesser i denne prosessen. Det er også viktig å involvere næringen i dette arbeidet, og derfor har vi invitert dem til å delta i en såkalt referansegruppe, som er et godt dialogforum, og som kan bidra med viktige innspill og erfaringer fra næringen til forvaltningen. Dette arbeidet er allerede godt i gang, og det er gode tilbakemeldinger fra næringen i så måte.

Jeg har også lagt vekt på å etablere god kontakt med både EU og Storbritannia på politisk nivå. Derfor har brexit vært et tema når jeg har møtt mine motparter i Storbritannia og EU. I tillegg har embetsverket mitt en meget god dialog med sine kollegaer i Storbritannia og i EU. Det hadde vi for øvrig før brexit ble aktuelt.

Vi har allerede hatt besøk av embetsverket i London og Edinburgh. Norge er det eneste landet rundt Nordsjøen som ikke er medlem i EU og er dermed heller ikke en del av EUs felles fiskeripolitikk. Vi har derfor gitt Storbritannia presentasjoner og utforminger av innholdet i våre viktigste lover, slik som havressursloven, deltakerloven og fiskesalgslagsloven. Så nå er det dypstudier av disse lovene i Storbritannia.

På mange områder skal Storbritannia starte på nytt. For eksempel er det slik at det er EU-kommisjonen som har enekompetanse til å forhandle med tredjeland som Norge. Når Storbritannia trer ut, må de føre alle forhandlingene med de andre landene i Nordøst-Atlanteren selv. Så de har en bratt lærekurve.

Vårt viktigste budskap til nå har vært at ingen av de to andre, Storbritannia eller EU, må regne med å kunne gjøre opp seg imellom og eventuelt sende en regning til Norge. Det er ikke et alternativ, og de må derfor involvere Norge på en god måte, og vi må derfor søke å unngå at det oppstår et vakuum. Vi har avtalt et møte med Storbritannia og EU i juni på embetsnivå for videre dialog om samarbeid. Det blir utfordrende å få på plass et nytt og godt avtaleverk mellom tre parter, men vi skal være optimister, og jeg tror vi skal få det på plass.

Når det gjelder markedsadgang, er Storbritannia en av Norges største handelspartnere både for varer, tjenester og investeringer. Eksporten til Storbritannia utgjør litt under en femtedel av Norges samlede eksport av varer og tjenester. I 2105 eksporterte Norge 140 000 tonn fisk til en verdi av nærmere 5 mrd. kr til Storbritannia. Storbritannia skiller seg litt ut fordi de er et stort konsummarked, hvor fisk har en sterk posisjon, særlig hvitfisk som torsk, sei og hyse – det er da «fish and chips», ikke overraskende kanskje, men vi har også en stor markedsandel for laks, nærmere 40 pst. i Storbritannia.

For første gang ser vi at vi skal gjennom en prosess der et land skal tre ut av EU. Det innebærer selvfølgelig at eksisterende handelsstrømmer vil bli berørt. EØS-avtalen sikrer i dag nulltoll for alle varer mellom Norge og EU, som kjent med unntak av landbruk og sjømatprodukter. Norges interesser er å opprettholde best mulig adgang til det britiske markedet og best mulig handelspolitisk samarbeid med Storbritannia. Vi mener også at Storbritannia er opptatt av – og det føler vi på gjennom de samtalene vi har hatt – å hindre nye tollbarrierer mellom Norge og Storbritannia.

Norge ønsker en mulighet til å bli inkludert i disse felles løsningene, når det gjelder permanente ordninger, og hvis det skulle falle på plass noen overgangsordninger mellom og EU og Storbritannia på områder som berører det indre marked for handel. Norge er på grunn av sin integrasjon i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen ikke en regulær tredjepart. Vi har en tett dialog med EU om de delene av de kommende forhandlingene som berører det indre marked, inkludert det som måtte bli overgangsordninger. Vi har en løpende politisk dialog med Storbritannia, og vi står klar til å diskutere konkret vårt framtidige samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det. Det er en viss utfordring. I og med at vi ikke er en klar tredjepart, kan vi ikke drive formelle forhandlinger. Så kan man kalle det uformelt, de samtalene og dialogen man har, men det er helt nødvendig for å skape minst mulig vakuum når dette skal skje. Det er imidlertid stor usikkerhet til hvordan disse skilsmisseforhandlingene vil forløpe, og hvordan den etterfølgende avtalen mellom EU og Storbritannia vil se ut. Det er nok kanskje der de største utfordringene ligger for Storbritannia.

I de uformelle kontaktene vi har hatt med Storbritannia, har vi understreket flere ganger at det ikke må oppstå et sprik i vårt avtalemessige forhold. Dette gjelder både ved eventuelle overgangsordninger mellom EU og Storbritannia og forholdet til eventuelle framtidige frihandelsavtaler mellom Storbritannia og Norge. Dette har vi fått tilbakemeldinger om at britene er enig i, men de er også innforstått med at de ikke kan inngå noen bilaterale handelsavtaler før de er helt ute av EU.

Så til snøkrabbe: Vi har registrert at snøkrabbe fra høsten 2016 har stått høyt på agendaen i forholdet mellom Norge og EU. Snøkrabbe er en sedentær art, og det er i henhold til FNs havrettskonvensjon – ingen tvil. Dette innebærer at kyststaten har suverene rettigheter til denne arten på hele kontinentalsokkelen med tanke på både utforskning og utnyttelse av ressursene. Andre stater kan altså ikke høste snøkrabbe i Barentshavet uten eksplisitt samtykke fra den relevante kyststaten. Det vil si enten Norge eller Russland. Høsting av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel er forbudt med mindre dispensasjon er gitt. Slik dispensasjon er ikke gitt til noe fartøy som fører flagg under EUs medlemsstater. Derfor var det for oss alle en overraskelse at EU for 2017 åpnet for lisensiering av EU-fartøy til snøkrabbefangst i områdene rundt Svalbard og Barentshavet. Dette er et helt klart brudd på havretten. Det er Norge som kyststat som har eneretten til å forvalte og utnytte naturressursene på norsk kontinentalsokkel. Dette inkluderer også fangst av snøkrabbe. All snøkrabbefangst på norsk sokkel forutsetter eksplisitt samtykke fra Norge. Per i dag foreligger det ikke noe slikt samtykke for fartøy fra EUs medlemsland. Vi ser også svært alvorlig på at et latvisk fartøy i januar startet fangst i dette området, til tross for at norske myndigheter gjentatte ganger hadde opplyst om at norsk samtykke til den type fangst ikke foreligger. Fartøyet ble oppbrakt av Kystvakten, og saken følges nå opp på vanlig måte av politi og påtalemyndigheter. Fra norsk side forventer vi at alle aktører følger gjeldende regelverk i norsk jurisdiksjonsområde.

Dersom fartøy fra EUs medlemsland ønsker å fangste snøkrabbe i norske områder, må dette skje innenfor rammen av en avtale mellom Norge og EU. Der har vi flere ganger tilbudt snøkrabbe som en del av kvotebyttet mellom Norge og EU, og vi er nå i en pågående dialog om akkurat det. I snøkrabbesaken har EU også aktualisert spørsmålet om tolkning av Svalbardtraktaten – og nå beveger jeg meg litt inn på ditt område.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Kom igjen, bare du holder samme gode tonen som i EU-parlamentet.

Statsråd Per Sandberg: Svalbardtraktatens likebehandlingsregler om fiske gjelder bare i territorialfarvann ved Svalbard. Ingen av traktatens bestemmelser gjelder på kontinentalsokkelen, altså utenfor 12 nautiske mil. Det følger av Svalbardtraktatens klare ordlyd. Det kommer ut av forhandlingshistorikken, og det kommer også ut av alminnelige regler om traktattolkning at traktaten ikke er relevant for snøkrabbefangst på sokkelen rundt Svalbard.

Så er det sånn at enkelte land i EU-parlamentet, merket jeg, har et annet syn på denne saken, men Norge har, uansett hva man måtte si, enekompetanse etter havretten og Svalbardtraktaten til å regulere fangsten også i de områdene der traktatens likebehandlingsregler gjelder. Derfor ble overraskelsen desto større da Rådet gjorde det det gjorde. Jeg synes selvfølgelig det er beklagelig at denne saken har blitt et forstyrrende element i vårt samarbeid med EU. Vi har derfor tilbudt EU igjen en kvotebytteavtale når det gjelder snøkrabbe. Fra norsk side er vi forhandlingsvillig, og jeg ser gjerne at vi kommer til en løsning med EU.

Så skal jeg gjenta det jeg var så klar på i EU-parlamentet, som kanskje provoserte noen land: Vi er overhodet ikke rede til å fire på viktige prinsipielle spørsmål når det gjelder Norges rett til å regulere utnyttelsen av ressursene på norsk sokkel. Her mener vi at vi må være fast og konsistente i vårt syn på Svalbardtraktaten, og vi vil søke en løsning som ivaretar dette.

Fung. leder: Takk til statsråd Sandberg.

Den første inntegnede er Kåre Simensen, vær så god.

Kåre Simensen (A): Takk for orienteringen.

Jeg har lyst til å gå direkte på spørsmålet om snøkrabbestriden. Den dommen som er avsagt i Øst-Finnmark tingrett, ble omtalt i Nordlys i går. Den sa at overenskomster med fremmede stater går foran norsk lovgivning. Men andre ord: De ga den tråleren som var hentet inn, tillatelse til å fiske med den begrunnelsen. Da er mitt spørsmål: Det du her sier om at kyststaten har suverene rettigheter, kontra den dommen som Øst-Finnmark tingrett har avsagt, hvorfor kan jussen trumfe det du sier om kyststatens suverene rettigheter? Jeg vet at den dommen er anket, og det er en prosess der, men det er interessant med tanke på hva Øst-Finnmark tingrett brukte som begrunnelse for å slippe båten fri.

Fung. leder: Jeg foreslår at vi samler opp spørsmålene, men dette er et så pass spesifikt spørsmål at vi tar det for seg. Er det greit, Sandberg?

Statsråd Per Sandberg: Dessverre blir det bare et kort svar i og med at politi og påtalemyndigheten jobber med denne saken. Så blir det litt arrogant av meg å si at kompetansen på havretten og det som går på kyststatsforhandlinger – jeg skal ikke si at den er mangelfull, men vi er rimelig sikker på at når dommen er anket, vil dette nok bli bredere vurdert i en annen instans og kanskje også få et annet resultat.

Kåre Simensen (A): Jeg regnet med det.

Fung. leder: Da gir jeg ordet til Ingrid Heggø.

Ingrid Heggø (A): Det er litt i same bane som med snøkrabbe, og det gjeld måten EU opptrer på her. At det no er forhandlingar om kvotebyte mellom Noreg og EU, betyr det at EU godtek eller erkjenner at Noreg har ein spesiell rett her, og innrømmer noko?

Ove Bernt Trellevik (H): Takk for ei god utgreiing.

Du nemnde at EU ikkje kan senda rekninga til Noreg for EU–brexit-forhandlingane. Då tolkar eg det slik at dei på ein måte ikkje kan forringa vår skjøre marknadstilgang til EU for fisk i forhandlingane, og dei kan heller ikkje påverka kvotane til Noreg, altså at forhandlingane mellom Storbritannia og EU ikkje påverkar våre kvotar. Byggjer du det på noko «statement» frå EU eller frå Storbritannia, eller kor har du det frå, at dei ikkje kan senda rekninga til oss? Kor trygge kan me vera på det?

Sylvi Graham (H): Jeg takker fiskeriministeren for en god innledning, og jeg er helt enig i at det er viktig for oss å få et avtaleverk med England. Jeg kunne tenke meg å spørre: England selv strever jo i den andre enden med framdriftsvekslingen, mellom det å bli ferdig skilt og det å forhandle på nytt. Som fiskeriministeren sa, kan ikke England inngå en avtale før de er ferdig skilt. Hvor problematisk er dette for oss, og hvordan vil den tidshorisonten i verste fall kunne se ut, før vi signerer avtaler for så mye som vi tross alt handler med England?

Statsråd Per Sandberg: Først til Heggø om spesiell rett: Jeg skal være litt forsiktig med å dra noen konklusjoner i det hele tatt. Men vi søker – og det er også et svar på de andre spørsmålene her når det gjelder snøkrabbe – å være våkne for at det kan handle om mer enn snøkrabbe.

For å dra litt om prosessen her, uten at jeg skal spekulere for mye, startet denne prosessen da Russland stengte Smutthullet for snøkrabbe. Da var det noen latviske fartøy som var inne i Smutthullet og høstet snøkrabbe, som man leverte til Norge. Da Russland stengte, mistet disse fartøyene fangstmuligheter, de mistet råstoff til sin industri i Norge. Jeg tror nok, og det fikk jeg en følelse av da jeg var i Europaparlamentet, at det er sterke bindinger mellom næringen og myndighetene i Latvia og Polen. Det gjenspeiler seg også i parlamentet ut fra de reaksjonene jeg fikk der. Og uten at jeg skal dokumentere det på noen som helst slags måte, er det altså eierforhold i Polen og Latvia som går på behovet for å ha råstoff, altså snøkrabbe.

Det er store verdier i snøkrabben i dag, men i framtiden vil det være betydelig høyere verdier i den. Det er klart at hvis man utfordrer de rettighetene som ligger på sokkelen, er det klart at det er større verdier man snakker om i framtiden – kan være.

Dette vet jo EU. Men jeg tror nok det kom som en overraskelse på Kommisjonen også. Dette var nærmest et benkeforslag i Rådet som plutselig fikk flertall. Så ble det også sagt da jeg var i Brussel, at dette kanskje ikke hadde skjedd uten brexit – uten å dra inn brexit for mye i denne sammenhengen der. Men når det gjelder disse rettighetene i kyststatsforhandlingene og sokkelen, har Storbritannia vært en av dem som faktisk har hatt en tyngde og vært en bauta for oss i disse sakene, men som nå har mye annet å holde på med – altså brexit, og de tok ikke denne saken i Rådet.

Det er klart at det handler om mye mer, tror jeg. Og det er ikke noe nytt at EU på ulike måter utfordrer disse rettighetene som Norge har. Og det ble også sagt. Det var en tysk representant i EU-parlamentet som sa at den eneste måten å løse dette på, er å gå til domstolene. Det prøver vi etter beste evne å unngå, selvfølgelig. Nå er det i hvert fall en dialog med Kommisjonen om å komme fram til en løsning.

Til Trellevik om regninger: Det handler om kvoter. Det er klart at vi har hatt en positiv utvikling de to siste årene der våre andeler har økt på enkelte områder, særlig på sild. Men fortsatt er det slik at i disse 3-fiskforhandlingene, er det Norge som har gitt litt på noen arter i forhold til andre. Men dette er bare et signal fra oss inn i dialogen.

EU og Storbritannia må ikke drive og forhandle med tanke på at de skal ha større andeler av Norge for å få dette til å gå i hop. Der setter vi ned foten. For det faktiske forhold er at når det gjelder sild f.eks., burde Norge hatt en andel på 76 pst., men vi har bare 67 pst. Så vi har opptrådt veldig konstruktivt i disse forhandlingene tidligere ved å gi og ta kvoter. Så regningen handler mest om at EU og Storbritannia skal få til en avtale seg imellom. Nå husker jeg ikke tallet på hvor stor andel av kvotene Storbritannia har i EUs totale kvoter, men det er vel over 20 pst. – Det sies bak meg her at det varierer fra fiskeslag til fiskeslag, men det er rundt 20 pst. Det er klart at hvis Storbritannia skal ha med seg alt ut av EU, tror jeg det er en større utfordring mellom Storbritannia og EU. Det er der vi sier at de ikke må dra inn våre andeler for å få denne avtalen til å gå i hop. Det har vi sagt fra om.

Nå kommer brexit litt senere her også, med EØS- og EU-ministeren. Men la meg peke på en utfordring hvis det skulle oppstå et vakuum her. Tenk bare på de veterinære avtalene vi har. Hvis vi ikke har på plass noe der før Storbritannia trer endelig ut, vil det være en katastrofe både for EU, Storbritannia og Norge. Da vil alt stoppe på grensen, uansett, også internt i EU. Så bare på det området vil det å få på plass intensjonsavtaler som lukker vakuumet, være veldig, veldig viktig. Tilbakemeldinger om det tror jeg både Storbritannia og EU forstår. Det er klart at når man har en forståelse av det, blir det enklere også, tror jeg, å få på plass resten av avtaleverket.

Så vil jeg si at vi har et godt forhold til Storbritannia, og historien viser også det. Men utfordringen etterpå er at når man skal drive årlige forhandlinger, blir det en ny part å forholde seg til. Det er komplisert nok som det er, ved at man skal forhandle med EU, Island og Færøyene, og så kommer det en ny art inn … nei, en ny part inn ... ja, en ny art også! (Munterhet i rommet) I forhandlingene kommer det nye arter inn som skal fordeles, så det blir komplisert nok i seg selv, tipper jeg!

Fung. leder: Da tar vi siste bolken. Vi må ha litt kontroll på tiden. Torgeir Knag Fylkesnes – vær så god.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Du svarte for så vidt på det første spørsmålet eg hadde om brexit, korleis det påverkar forhandlingane våre med EU. Det kan eg førestille meg er utfordrande.

Når det gjeld snøkrabba, lurer eg litt på noko. Slik eg forstår det, går det føre seg eit arbeid for å etablere eit forvaltningsregime for snøkrabbar på norsk side, men ein ventar på utviklinga på russisk side, dei har et arbeid der. Dei har lagt opp til eit litt anna løp når det gjeld snøkrabbe. Dei har stengt den delen av havet for fiske, mens vi har eit dispensasjonssystem for norske båtar der dei utanlandske ikkje får lov til å delta.

Eg opplever at det er ei dirring i måten ein beveger seg inn i dette farvatnet på i starten. På den eine sida oppfattar ein EUs bevegelsar som ei form for aggressiv styrking av forhandlingsposisjonen, og på den andre sida opplever ein det som ei reell usemje om forståinga av traktaten og også korleis ein skal forstå havrett.

Spørsmålet mitt er eigentleg: Kva for ein av dei føtene står fiskeriministeren på? Er ein veldig trygg på at Noregs forståing held vatn dersom dette blir ein tvist, kjem opp i ein domstol? Eller er det slik at vi går inn i eit ulendt terreng her?

Geir Pollestad (Sp): Snøkrabbesaka er ei lita sak isolert sett, og så er ho ein del av noko større. Ei pragmatisk løysing her har nokre sider som kan slå inn på område der me treng prinsipielle løysingar.

Til domen – som vart nemnt – frå Aust-Finnmark tingrett seier statsråden at han er rimeleg sikker på at utfallet vil verta eit anna når saka kjem i høgare instansar. Mitt spørsmål er: Kva grad av tryggleik har statsråden for det han seier om kva reglar som gjeld – at han har rett? Er det tvillaust, er det mest sannsynleg eller er det sannsynleg? Og tilsvarande: Kva vurderingar gjer statsråden når det gjeld utfallet av saka? Ein ting er å ha rett, noko anna er å få rett. Korleis vurderer han moglegheitene der?

Fung. leder: Det blir spennende om vi får noen prosedyre her.

Svein Roald Hansen (A): Bare for ordens skyld vil jeg uttrykke støtte til regjeringens holdning når det gjelder snøkrabbe og at det er vårt ansvar å forvalte den.

Det er kanskje indirekte besvart, men jeg kan spørre direkte: Tror statsråden det blir lettere eller mer krevende framover når det gjelder både forvaltning og fordeling av kvoter og at en må forholde seg til Storbritannia og resten av EU. Det har jo vært noen tanker om at det skal bli lettere hvis vi kan slå oss sammen med britene mot EU. Jeg vet ikke om statsråden tør å gi noe uttrykk for om det vil bli enklere.

Når det gjelder nye arter, kan det jo til og med hende det blir en skotsk art her også. De får jo en diskusjon i Storbritannia om ikke skottene skal ha tilbake sine fiskeriressurser.

Fung. leder: Det er nok av utfordringer framover, statsråd Sandberg.

Statsråd Per Sandberg: Jeg kan prøve meg.

Når man sier at man føler at man er på trygg grunn, er det med bakgrunn i det som jeg har sagt – ordlyden i traktaten, ordlyden i kyststatdelene og historikken. Dette er ikke noe nytt, dette har vært et tema over flere år. Så skal man selvfølgelig aldri si aldri, men vi kan i hvert fall ikke ha som utgangspunkt at vi tror at vi kan gå på et tap. Ut fra det jeg har lest og det jeg får av mine fagfolk når det gjelder jusen, er vi rimelig trygge – med tanke på både kontinentalsokkelen, Svalbardtraktaten og kyststatdelen, men også det som går på historien i dette. Jeg skal være litt forsiktig, men min følelse er i hvert fall at Kommisjonen er i et annet spor i dette. Når det gjelder aggresjon, føler ikke vi noen aggresjon fra EU, men det var enkelte lands representanter i EU-parlamentet som overrasket meg. Uten å nevne navn, har sønnen til Lech Walesa fra Polen overrasket meg formidabelt. Han var i hvert fall direkte. Og det var to–tre andre representanter i parlamentet som var veldig tydelig på at Norge drev et rottekjør og tok seg til rette osv. osv. Men vi føler ikke at det er noen aggressivitet fra EU, og derfor er dialogen nå på plass mellom Kommisjonen og Norge med tanke på dette.

Så har vi ikke fått noe tilbud på noen slags måte, men de har svart fra Kommisjonen, og det har vi sagt at ikke er holdbart fordi det nærmest er status quo. Jeg tror nok det er langsiktig tenking fra EU med tanke på å utfordre de rettighetene som eksisterer. Det er vanskelig å spå noe om hvordan dette ender, men vi må i beste fall unngå at det blir noen sak for domstolen. I verste fall – eller i beste fall – hvis det skjer, får man endelig avgjort dette spørsmålet, sånn at en slipper å ri av spekulasjoner hele tiden. Det er en liten overraskelse, som jeg også sa i stad, at det er to–tre land med noen eierinteresser her som er aggressive. Det var gjengangeren også i korridorene i parlamentet i ettertid, etter at jeg var der og ble grillet.

Jeg må si at uansett spørsmålet om rettigheter, er det i hvert fall ingen tvil om at det er Norge som er regulator – ikke sant – og gir lisenser og dispensasjoner osv. Det er det Norge som gjør, og dermed er det så overraskende at man ga denne typen lisenser uten i det hele tatt å ha en dialog med Norge om dette. Uansett hva man måtte mene om loven og jusen osv., er det ingen som er uenige i at det er Norge som er regulator når det gjelder både Svalbardtraktaten og sokkelen og den problematikken. Det er man ikke i tvil om.

Ja, blir det lettere? Jeg skulle selvfølgelig hatt forhandlerne til å svare på det. Jeg tror det er litt avhengig av hva Storbritannia faller ned på – frihandelsavtale, EFTA/ EØS, egen avtale. Det er litt avhengig av det. Jeg tror alle må innse at det ikke blir noe lettere å forhandle om fordeling av ulike arter, for det kommer nye arter til også etter hvert. Så det blir ikke noe lettere å forhandle med flere parter inn enn det det er akkurat i dag. Nå har det gått veldig greit i de to siste forhandlingsrundene – det har vært veldig greit for Norges del. Det er noen andre utfordringer som går på litt proteksjonisme fra noen litt mindre land enn vårt, men når det gjelder EU, har det gått greit. Hvis jeg skal være konkret, vil jeg si at det blir vanskeligere, men at det blir vanskeligere betyr ikke at det er umulig. Det har vært vanskelig også tidligere med denne typen forhandlinger, og så blir det en større utfordring når en stor aktør som Storbritannia skal være en part i dette, og som blir en stor aktør i dette.

Hva var spørsmålet, Pollestad? Jeg har glemt det.

Geir Pollestad (Sp): Spørsmålet var om det var tvillaust, mest sannsynleg eller sannsynleg – om du kan gradera det.

Statsråd Per Sandberg: Alle tilbakemeldingene jeg får fra dem som bistår meg i dette i jusen i alle sammenhenger, sier at vi er på rimelig trygg grunn. Jeg tror at hvis EU på et eller annet tidspunkt hadde følt at de kunne vinne over Norge på dette området, hadde de gjort det på et tidligere tidspunkt. Dette er prosesser som er iverksatt av enkeltland i EU. EU sitter i en vanskelig situasjon, og jeg tror heller ikke EU har noen interesse av eller intensjon om å skape den typen misforhold eller dårlige relasjoner til en viktig handelspartner som Norge midt oppe i alle de andre utfordringene de har. Disse enkeltlandene har nok tatt Kommisjonen litt på senga, tror jeg.

Fung. leder: Da har vi brukt en del tid på dette spørsmålet, men det er selvfølgelig et viktig spørsmål som er oppe, så jeg syntes det var riktig å bruke såpass tid på det.

Da sier vi takk til fiskeriminister Sandberg og næringskomiteen. Hvis dere ønsker å sitte videre, så gjør gjerne det.