Statsråd Frank Bakke-Jensen: Med tanke på rettsaktene så ligger linken der, hvis man er interessert i å fordype seg i det. Og så er jeg helt enig i at hvis vi vurderer at det er noe vi vil informere om likevel, legger vi det til i rettspakken.

Den 29. mars informerte den britiske regjeringen formelt om at de ønsker å tre ut av EU. EU på sin side vedtok 29. april sine retningslinjer for utmeldingsforhandlingene. Dato for britisk uttreden av EU er satt til 29. mars 2019. Jeg kommer til å bruke litt tid på litt prosesser og hvordan vi har posisjonert oss for å si litt om hvor langt vi har kommet i dette nå. For noen av dere blir det antakelig litt repetisjon fra tidligere, men jeg skal prøve å si det så spennende at det blir interessant for dere også.

EUs retningslinjer omfatter selve utmeldingsforhandlingene og ikke forhandlinger om det framtidige forholdet til Storbritannia. Man vil fra EUs side være innstilt på å se på det framtidige forholdet når det er oppnådd tilstrekkelig framgang i utmeldingsforhandlingene. Partene står per i dag et stykke fra hverandre når det gjelder spørsmålet om hvorvidt man innen utgangen av to år også skal komme til enighet om framtidige handelspolitiske forhold. Det som er sikkert, er at to år uansett ikke gir partene mye tid til å bli enige. Forhandlingene vil dessuten for alvor først starte etter det britiske parlamentsvalget 8. juni.

Fra EUs side er synet slik at det er nedfelt i retningslinjer fra sist helg at forhandlingene om det framtidige forholdet først vil kunne avsluttes når Storbritannia har blitt et tredjeland, og det vil forhandles i henhold til de prosedyrene som EUs traktater setter for EUs avtaler med tredjeland. For regjeringen er det viktig å sikre et velfungerende EØS-samarbeid etter brexit, samtidig som vi vil søke et best mulig samarbeid med Storbritannia.

Norge og EU er enige om at EØS/EFTA-landenes interesser er viktige for helheten i det indre markedet, og vi skal derfor ha en tett dialog med EU i forhandlingene framover.

Som tidligere sagt til denne komiteen, er vårt handelspolitiske forhold til Storbritannia regulert gjennom EØS-avtalen inntil britisk uttreden av EU og EØS. Men vi er opptatt av å gjøre det vi kan for å unngå et avtalemessig tomrom etter brexit. Det er etablert en bilateral handelspolitisk dialog med britene. Første møte ble avholdt i Oslo før jul i fjor. Meningen var at neste møte skulle finne sted i London i begynnelsen av juni, men dette vil nå sannsynligvis skje senere på grunn av det britiske valget. Vi er enige med britene om å arbeide med et nytt avtaleverk oss imellom så snart forholdene ligger til rette for det. Og: Britene legger vekt på at de vil være fullt ut EU-medlemmer og respektere EU-reglene, som de selv har vært med på å bestemme, til den dagen de er ute.

Ettersom Storbritannia ønsker å gå ut av det indre marked, og dermed også ut av EØS, vil det bli krevende for oss å opprettholde et like tett handelspolitisk samarbeid og tilgang til det britiske markedet som i dag etter at de har forlatt EU. For Norge er målet å framforhandle et dyptgripende og omfattende avtaleverk med britene, innenfor EØS/EFTA-fellesskapet eller alene. Vi vil velge det som gir best mulig samarbeid.

Så vil jeg knytte noen kommentarer til de nærstående forhandlingene. Hovedfokus i utmeldingsforhandlingene ser ut til å ville være på budsjettspørsmål og britenes økonomiske forpliktelser, grensespørsmål og borgernes rettigheter.

EU ønsker også å sikre klarhet når det gjelder handel med varer som allerede er på markedet, før dato for britisk uttreden. Øvrige spørsmål, som f.eks. handel med tjenester, ønsker EU å komme tilbake til senere. I den sammenhengen vil jeg gjerne si et par ord om arbeidsdelingen på EU-sida og vår kontakt for å sikre best mulig inngrep.

De overordnede retningslinjene for forhandlingene ble vedtatt sist lørdag, den 29. april, av Det europeiske råd, som består av stats- og regjeringssjefene i EU, og er EUs øverste politiske organ. Rådet for den europeiske union, eller bare Rådet, består av fagministre og representerer medlemslandene, men på mer operativt nivå enn Det europeiske råd. Ministrene vil på grunnlag av de overordnede retningslinjene fra stats- og regjeringssjefene i helgen vedta mer konkrete forhandlingsdirektiver. Det forventes at det vil skje 22. mai.

Forslagene til forhandlingsdirektiver har i forkant blitt utarbeidet av Kommisjonen. Kommisjonen vil ha en sentral rolle i å føre forhandlingene på vegne av unionen.

Da vi er et EØS-land og medlem av det indre marked, er Kommisjonen et sentralt kontaktpunkt for Norge. Den 29. mars var det møte med Kommisjonens forhandlingsteam på embetsnivå i Brussel. Det er enighet oss imellom om å holde tett kontakt framover. Det har også, ved vår ambassadør til EU, vært nær kontakt med den påtroppende lederen for Rådets arbeidsgruppe, som skal følge forhandlingene fra medlemslandenes side, samt med det maltesiske formannskapet.

Vi er enige med EU-sida om å fortsette denne dialogen både gjennom EU-strukturene og bilateralt mellom Norge og EU der det er formålstjenlig. Brexit vil stå på dagsordenen for møtet i EØS-rådet 16. mai. Her møter både representanter for Kommisjonen og Rådet fra EU-sida. Jeg deltar for Norge på EØS/EFTA-sida, sammen med Islands og Liechtensteins utenriksministre.

EU-parlamentet har ingen formell rolle i selve forhandlingene, men skal godkjenne både utmeldingsavtalen og den framtidige avtalen mellom Storbritannia og EU – altså, uten parlamentets samtykke, ingen avtale. Det har derfor vært tett kontakt med parlamentet fra Kommisjonen, Rådet og Det europeiske råds side i forbindelse med utformingen av EUs retningslinjer for forhandlingene. Fra norsk side er det derfor nyttig med kontakt om brexit i Europaparlamentet, f.eks. gjennom partigruppene.

Det er viktig å fokusere på de deler av forhandlingene som har særlig betydning for norske interesser. I den fasen vi går inn i nå, vil det først og fremst være borgernes rettigheter og handel med varer. Det blir viktig å sikre at de løsninger som framforhandles for EU-borgere, også kan gjelde for EØS/EFTA-borgere, dersom vi finner det hensiktsmessig for oss å slutte oss til disse løsningene. Dette har vi spilt inn overfor både EU-sida og Storbritannia. Gitt at EU ønsker å inkludere spørsmål knyttet til handel med varer i utmeldingsavtalen, blir dette også et viktig område for Norge, Island og Liechtenstein, siden vi er medlemmer av det indre marked.

Som jeg sa innledningsvis, ventes forhandlingene å starte opp for alvor først etter det britiske valget. Mye vil derfor være ukjent ennå, bl.a. hvordan britene organiserer seg etter valget. Arbeidet i London med brexit er i dag lagt til et eget departement, men det gjenstår å se hvordan den britiske regjeringen – de fleste forventer forsterket mandat til Theresa May – vil se ut. Uansett er det viktig for oss å være forberedt og å få anledning til å diskutere hva brexit kan komme til å bety for oss, med alle berørte parter.

Derfor er det viktig at vi har Stortingets europautvalg som arena for dette temaet. Så legger regjeringen vekt på å ha kontakt også med andre samfunnsaktører. Neste torsdag, 11. mai, inviterer næringsministeren, fiskeriministeren og jeg til et møte med norsk næringsliv, slik at vi kan orientere om status slik regjeringen vurderer den, og vi kan få innspill og kommentarer fra næringslivet. Det blir mye brexit-relatert arbeid på oss i tida som kommer, og vi vil ha dette høyt på agendaen framover – også på neste møte i Europautvalget.

Så til noen av EØS-sakene som kommer. EØS-komiteen vil 5. mai 2017 beslutte å innlemme forordninger om legemidler til barn og tre tilknyttede forordninger i EØS-avtalen. Dette omtales som pediatripakken.

Formålet med et eget regelverk om legemidler til barn er å sikre bedre dokumentasjon av sikkerhet og effekt og å øke tilgjengeligheten av legemidler spesielt beregnet på barn. Utprøving på barn er mer krevende og risikabelt og medfører høyere kostnader for industrien. Dette skal kompenseres ved at patentbeskyttelsestida kan forlenges med seks måneder for legemidler som er prøvd ut til barn.

En av forordningene innebærer en oppdatering av hvilke forpliktelser i forbindelse med markedsføringstillatelser som kan møtes med økonomiske sanksjoner. Etter EØS-komiteens beslutning vil kompetansen til å ilegge slike sanksjoner overfor legemiddelforetak med hovedkontor i Norge overføres til ESA. Lovavdelingen i Justisdepartementet har vurdert denne myndighetsoverføringen som lite inngripende.

Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil kreve lovendring og ha budsjettmessige konsekvenser. I tillegg inneholder den elementer av myndighetsoverføring og anses for å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke er derfor nødvendig. Det vil fremmes en lov- og samtykkeproposisjon for Stortinget når rettsaktene er inntatt i EØS-avtalen.

Så til Frontex. Siden juni 2015 har Norge bidratt til Frontex felles operasjoner Triton og Poseidon med to fartøy. Justis- og beredskapsdepartementet har inngått kontrakt om innleie av et nytt fartøy, Olympic Commander, som overtar for Siem Pilot når kontrakten med dette fartøyet går ut i mai. Kontrakten gjelder ut året, med opsjon på fire forlengelser à tre måneder.

Det er fremdeles et stort antall migranter som prøver å ta seg over Middelhavet. Fra operasjon Triton startet og fram til i dag, har Siem Pilot tatt om bord 33 000 migranter. Det tas ikke sikte på å bidra med noe nytt fartøy til operasjon Poseidon etter at kontrakten med redningsskøyta Peter Henry von Koss løper ut i juni.

Videre vil jeg orientere om forhandlingene om videreutvikling av Schengen informasjonssystem, kalt SIS. SIS er et helt sentralt virkemiddel i den daglige håndhevelsen av Schengen-regelverket. Det er et register med faktiske informasjoner om personer og gjenstander som alle Schengen-land har tilgang til og kan registrere meldinger i. Kommisjonen la i desember 2016 fram forslag til tre rettsakter for videreutvikling av SIS: én om bruk av SIS til politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker, én om bruk av SIS i grensekontroll og én om registrering i SIS av nasjonale beslutninger om retur av tredjelandsborgere.

Forhandlingene om forslagene pågår nå i EUs rådsarbeidsgrupper, hvor Norge deltar med full tale- og forslagsrett.

Vi har særlig tatt til orde for ikke å innføre et krav om at hvert land må ha en nasjonal kopi av SIS-databasen. I 2013 ble landene gitt en valgmulighet mellom å arbeide direkte mot den sentrale basen og ikke ha en nasjonal kopi, eller å opprette en slik for å søke og registrere opplysninger i den. Norge valgte, sammen med tre andre land, å ikke opprette en nasjonal kopi, og vi har gode erfaringer med det. Å skulle etablere en nasjonal kopi, slik Kommisjonen foreslår nå, vil koste ca. 20 mill. kr og kreve mye arbeid.

Vi har reist spørsmål til enkelte forslag i rettsaktene som innfører nye funksjoner, som at det i selve rettsaktene gis regler om tekniske spesifikasjoner og IT-arkitektoniske krav til SIS, da vi mener at dette vil hindre en effektiv teknisk utvikling av systemet. Dersom teknisk utvikling først kan tas i bruk etter formelle regelendringer i SIS, vil det forsinke en utvikling i bruk av systemet. Vi har også gitt innspill på andre områder, som bl.a. saksbehandlingsrutiner.

Det er laget egne regler om databeskyttelse og personvern i SIS. Disse er i overensstemmelse med EUs personvernreform, og reglene lever opp til norske bestemmelser på dette området.

Videre over til European Defence Action Plan. Den 30. november 2016 lanserte Kommisjonen en handlingsplan for forsvar, European Defence Action Plan, EDAP. Planen har til hensikt å styrke Europas forsvarsevne og forsvarsindustri gjennom å stimulere til økt forskningsinnsats på forsvarsområdet og mer effektive anskaffelser av forsvarsmateriell.

Som en del av EDAP skal det forberedende tiltaket for forsvarsforskning – Preparatory Action on Defence Research, heretter kalt PA – gi Kommisjonen et grunnlag for å vurdere eventuell framtidig støtte til forsvarsforskning i EU. PA er berammet fra 2017 til 2020. Kommisjonen legger opp til å bruke 90 millioner euro mellom 2017 og 2020, hvorav 25 millioner i 2017.

På bakgrunn av norske initiativer overfor Kommisjonen har Norge som eneste ikke-medlem fått anledning til å delta i det forberedende arbeidet til PA. Det legges opp til at PA innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31, som omhandler samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter. Som deltaker i PA kan norsk industri og norske forskningsinstitusjoner konkurrere om utlyste midler, knytte nasjonale og internasjonale kontakter og nettverk og styrke sin konkurransedyktighet på det europeiske forsknings- og forsvarsmarkedet.

Deltakelse i programmet vil øke norsk erfaring, kompetanse og konkurransedyktighet på det europeiske forsknings- og forsvarsmarkedet i framtida, inkludert eventuelle framtidige midler til forsvarsforskning i EU. Kostnadene for deltakelse i PA 2017 vil bli dekket innenfor Forsvarsdepartementets vedtatte budsjett. Forsvarsdepartementet planlegger å delta i PA også i 2018 og 2019.

Dette er første gang EU bidrar finansielt til forsvarsforskning i Europa. Det må tolkes som et signal om at det er politisk vilje i EU til å satse på europeisk forsvarssamarbeid og en konkurransedyktig og innovativ europeisk forsvarsindustri for å sikre at Europa, også i årene som kommer, skal kunne dekke sine behov for militært materiell fra egen industri.

Så til EUs regelforenklingsplattform, REFIT. Høsten 2016 ble Norge invitert til å delta i EUs regelforenklingsplattform, REFIT. Den 19. april deltok vi derfor på møtet og holdt et innlegg om økt bruk av digitalisering for bedre regulering.

Det arbeides nå videre med forslag knyttet til teknologinøytralitet og elektronisk lagring og hvordan digitalisering kan bidra til arbeidet med regelverksforenkling. NFD vil følge arbeidet i plattformen. Vi har gitt konkrete innspill og eksempler på hvordan vi har klart å legge til rette for bruk av digitale løsninger i Norge. Disse er blitt godt mottatt. Det er store forskjeller mellom EUs medlemsland når det gjelder bruken av digitale løsninger, og Norge ligger et godt stykke foran flere land. En god dialog med EU er derfor viktig for å kunne påvirke utviklingen på feltet.

Fung. leder: Takk til statsråden. Da har jeg inntegnet Svein Roald Hansen, vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringene. Jeg har to kommentarer og noen spørsmål

Når det gjelder brexit, er det bra at man legger opp til kontaktmøter med næringslivet – og andre, går jeg ut fra – etter hvert som vi går nedover. Jeg tror, når forhandlingene kommer i gang på EU-siden, at EU vil utvise en betydelig åpenhet. Det tror jeg det er viktig at vi også gjør, at regjeringen gjør det.

Så har vi forholdet til Stortinget. Nå har brexit vært på dagsordenen i Europautvalget, og statsråden sa at det vil den fortsatt være, men jeg tror vi må tenke i retning av at man konkretiserer noen avveininger. Nå forstår jeg at regjeringen støtter det som har vært EUs posisjon på borgerrettigheter, at de skal videreføres. Det er vi enig i, men jeg kan ikke huske at det har vært avklart på en slik måte at regjeringen er sikker på å ha Stortinget i ryggen på det. Nå kan man si at dette gir seg selv, men det kan komme andre spørsmål hvor det er uklarhet, og hvor det vil være ulike synspunkter i Stortinget. Så jeg tror man må finne en form på det, og da tror jeg at man kanskje bør begynne å skriftliggjøre problemstillingene i forkant av møtet. Det tror jeg har vært snakket om noen ganger. Det er ikke alt man kan ta på øret gjennom en muntlig redegjørelse og nikke til, så jeg ber statsråden om at regjeringen vurderer det når forhandlingene kommer i gang. Det blir vel ikke før utpå høsten.

Så var det SIS. Jeg vet ikke nå om statsråden forventer at vi nikker til de standpunktene regjeringen har tatt. Det høres ikke problematisk ut for meg, men hvis ikke det er en sak som kommer til Stortinget for en endelig avgjørelse, tror jeg også her det hadde vært et eksempel på at man kanskje skulle hatt et ark med skriftliggjøring av problemstillingene på forhånd, fordi det er noen problemstillinger knyttet til personvern og slike ting, som statsråden sa var greit og innenfor – jeg stoler på det – men jeg ber om at man vurderer det til senere runder med tilsvarende problemstillinger.

Liv Signe Navarsete (Sp): Fyrst til brexit og det som Hansen tok opp om skriftleggjering. Eg synest det er ein for lettvinn sakshandsaming dersom ein berre skal ha munnlege utgreiingar i Europautvalet. Det må finnast ei anna form som gjer det mogleg for Stortinget å kunne diskutere dette breiare òg i gruppene. Eg sit her som den einaste frå mitt parti, og det er sikkert fleire som gjer det. Det å få munnleg informasjon rett over bordet og ta stilling til det synest eg rett og slett ikkje er ein god nok måte å handtere det på, så eg støttar veldig det som Hansen tok opp.

Så vart forsvarssamarbeidet nemnt, og der har eg to spørsmål. Det eine som vart nemnt, var kostnader. Det kunne vere greitt å få spesifisert kva for kostnader vi snakkar om. Det vert dekt innanfor budsjettet, ja, men kva kostnader er det med deltaking i PA i 2017, 2018 og 2019?

Så tenkjer eg det ville vere interessant å høyre litt om Danmark, som tek atterhald mot å delta i det forsvars- og sikkerheitspolitiske samarbeidet i EU. Kan eg spørje, sjølv om statsråden ikkje er forsvarsminister, om me kan få høyre litt meir om kvifor Danmark vel å ikkje vere med, mens Noreg er så ivrig etter å delta, som ikkje-medlem i EU, i og med at Danmark har ei anna haldning til det?

Så er det ei sak som ikkje vart nemnt, og det er energi og den tredje energimarknadspakka. I november la EU-kommisjonen fram den såkalla vinterpakka, som vil gje energibyrået endå meir mynde enn det har i dag. Eg vil spørje statsråden om kva for konsekvensar han meiner det vil få for Noreg når Noreg alt no skal vedta den tredje energimarknadspakka og gje EUs energibyrå mynde i Noreg gjennom ESA.

Det er òg eit viktigare spørsmål knytt til det, fordi at ESA sitt vedtak skal baserast på utkastet frå ACER, og der er det teke inn ein tilpassingstekst som seier at alle vedtak fatta av ESA, skal berre verte retta mot statlege myndigheiter. Ein gjev då inntrykk av at dette ikkje er suverenitetsavståing fordi det berre er slike som NVE, altså statlege myndigheiter, og ikkje direkte mot enkeltpersonar. Kor finn ein argumentasjonen i § 115 for den haldninga som regjeringa har, og korleis skal denne saka handterast i Stortinget vidare? Det kunne vere greitt å få høyre litt meir om den formelle behandlinga.

Morten Wold (FrP): Det gjelder Frontex og Middelhavsruten.

Vi så at i fjor druknet flere enn 5 000 mennesker, som bega seg ut på ferden over Middelhavet. Og de norske fartøyene redder mange. Disse kyniske menneskesmuglerne bruker stadig dårligere farkoster og lurer folk ut på den hasardiøse turen. Østerrikes innenriksminister har nå tatt til orde for å stenge Middelhavsruten. Jeg lurer på hva slags vurderinger en har gjort med tanke på dem vi henter opp, om det er riktig at de skal fraktes til Europa, eller om de kan fraktes tilbake til det stedet de la ut fra.

Kåre Simensen (A): Jeg skal starte med å takke for orienteringen. Jeg synes det er interessant å få innblikk i de forhandlingene eller samtalene som foregår, bl.a. om brexit.

Jeg har spørsmål om at vi også har en gryende debatt i Norge, om Norge ut av EØS. Hvordan er den registrert i Europa, og blir den omtalt i det hele tatt? – Det var ikke det som egentlig var spørsmålet mitt, men det var et privat, nysgjerrig spørsmål.

Spørsmålet går på forsvarssamarbeidet og EDAP, som skulle gi et økt samarbeid for norsk forsvarsindustri. Har man noen erfaringer med i hvilken grad det har gitt økte leveranser for norsk forsvarsindustri? Dette er et område som kanskje er mer proteksjonistisk enn noen andre områder innenfor samarbeidet mellom land. Kan du si noe om det?

Og så har jeg et siste spørsmål om regelforenklingsplattformen. Jeg ser at regjeringen har vært veldig tydelig på at forenklingsområdet ikke må svekke standarder på områder som helse, miljø, forbrukervern og mattrygghet. Det er jeg for så vidt enig i, men arbeidslivsområdet sier man ikke noe om. Har man noen tanker om hvorfor man ikke også vil beskytte det vi har i Norge innenfor arbeidslivsområdet? Det er i hvert fall en debatt som er levende i Norge, og jeg synes også det skulle vært en klar føring overfor et regelforenklingsarbeid i EU, at det også er et så beskyttet område som det går an å bli for de standardene Norge har.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Til Hansen om brexit, informasjon og åpenhet: Jeg er helt enig – vi må informere så mye som mulig.

Vi prøvde å sette opp den forhandlingsarkitekturen som nå finnes så klart som mulig. Det var det vi prøvde å redegjøre for i redegjørelsen. Hvordan er dette satt opp på EU-sida? Hvordan matcher man det i Storbritannia? Hvor kan vi sette inn våre folk?

På EU-sida er vi kommet sånn passe på plass. Vi ser hvordan forhandlingene foregår, vi ser hvordan forhandlingsstrømmen går via Rådet og Kommisjonen, og hvor vi kan få den informasjonen vi trenger. På britisk side er det ikke mulig ennå – rett og slett fordi de la alt på vent i forkant av nyvalg. Vi vet ikke hvordan de organiserer det etterpå.

Så opplever vi i møter med de fleste EU-land at vi blir oppfattet som et europeisk land, et nært samarbeidsland. Vi får forsikringer stort sett overalt om at det er helt naturlig at vi skal holdes informert om det som er viktig for oss – senest i går der Spanias ambassadør til Norge forsikret oss om at det var helt naturlig for Spania at Norge, som et europeisk samarbeidsland, skal holdes tett informert.

På den andre sida får vi veldig mange spørsmål fra britisk side av faglig karakter. Per Sandberg har fått mange spørsmål når det gjelder fiskeriforvaltning. Husk på hvordan den har endret seg fra Storbritannia gikk inn i EU. EU har nå for en stor del adoptert den modellen vi bruker i norsk fiskeripolitikk, og Storbritannia skal bygge opp det forvaltningsregimet. Så for fagetatene har vi på mange felt gode kontaktpunkter for ting som skal løses i framtida, som grensespørsmål og borgernes rettigheter er alle opptatt av. Så det ligger der.

Jeg er helt enig i at vi skal informere så konkret som mulig. Det kan godt hende vi informerer i en annen form for redegjørelse eller skriftlig pakke til Europautvalget. Vi skal informere så godt som mulig. Det tror jeg vi alle er tjent med, at vi sitter med den samme kunnskapen framover.

Jeg mener vi har båret til bordet det vi vet og kan levere foreløpig – rett og slett fordi dette er en sak der forståelsen og ny forståelse kommer på bordet hver dag både på EU-sida, i Storbritannia og for oss som er EØS-land.

Vi holder dialogen i gang. Vi skal ikke ryke uenig om formen på informasjonen. Skal vi være uenig om noe, bør det være i sak.

Til Simensen og Navarsete om forsvarssamarbeidet: Vi vet ikke hvor mye det koster. Det vil komme som budsjettsak til Stortinget hvert år hva det vil koste oss å være med der. Vi har en stor forsvarsindustriell sektor i Norge, som mest sannsynlig vil ha mye å tjene på at EU ser på et samarbeid på denne sektoren.

Hva vi har tjent hittil, vet vi ikke, for dette er et samarbeid man etablerer i EU nå. Vi vet at vi har store industriprosjekt når det gjelder forsvarssamarbeid med enkelte europeiske land. Nå ser man en større organisasjon, en større enhet, som skal jobbe med det. Det tror vi vil være veldig bra.

Så om norske arbeidslivsregler: Vi har gitt innspill til EUs sosiale pilar – den man utarbeider nå. Der har vi et felles innspill, alle fem nordiske land, der vi beskriver den nordiske modellen, der vi beskriver hvordan vi ivaretar disse spørsmålene, der vi i høringsnotater har sagt at dette er en modell vi mener EU bør se på og jobbe videre med. Der inntar vi måten vi jobber med arbeidslivsspørsmål på, der inntar vi den måten vi jobber med arbeidslivskriminalitet på. Vi mener at vi har vektlagt måten vi tenker både i Norge og Norden i vår kommunikasjon til EU i disse spørsmålene.

Så var det Frontex: Dette er av de vanskelige spørsmålene. For det første er spørsmålet: Kan vi i utgangspunktet være prinsipielle når det ligger folk i sjøen? Mitt svar er nei. Da redder vi folk.

Det andre er: Skal vi ta dem til Europa, eller skal vi ta dem tilbake til Afrika? Det er ikke et spørsmål som bare er opp til Norge. Vi er en del av et europeisk samarbeid. Og vi skal være klar over at Spania, Italia, Hellas tar på seg store oppgaver med å yte humanitær bistand til disse personene.

Det har vært diskutert i Europa om det vil være lettere å etablere hjelp på Afrika-kysten. Det er også prosjekter av den sorten på gang. Men her er vi en del av et stort samarbeid mellom veldig mange land. Der tror jeg vi skal holde oss til de avgjørelsene som tas i fellesskap og være fornøyd med det.

Til tredje energimarkedspakke: Når ESA får kompetanse til å fatte vedtak overfor myndighetene, regnes ikke det å ha virkning overfor private. Det regnes ikke da som overføring av myndighet i henhold til Grunnloven §§ 115 og 26 annet ledd. Var det et godt nok svar, Navarsete?

Liv Signe Navarsete (Sp): Det var det svaret eg fekk!

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Ja, men jeg kan si det en gang til!

– Jeg håper jeg da har dekket spørsmålene.

Kåre Simensen (A): Jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål om EØS-debatten i Norge er registrert i EU.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Det er ikke veldig mange jeg møter som registrerer at vi har en EØS-debatt i Norge. Det er heller ikke veldig mange ute som det første de sier, er: Dere har en så merkelig vei til europeisk samarbeid. De er klar over at vi har hatt folkeavstemning, de er klar over at vi ikke er et medlemsland, men de mener at den innretningen vi har, er veldig god. Og vi ses på som en veldig pålitelig samarbeidspartner i de aller fleste møtene jeg har med europeiske politikere. Jeg tror EU-ambassadør Helen Campbell er den eneste som har uttrykt overfor meg at hun registrerer debatten, og vi har diskutert litt hvordan det går. Men ellers tror jeg europeiske politikere har mer enn nok med sine egne spørsmål. De synes antakelig at vi klarer oss greit her.

Fung. leder: Ja, da registrerte vi et ønske om noe mer skriftlig materiale i forbindelse med orienteringene, og det er tatt vel i mot, slik jeg registrerte det her fra møtelederbordet i alle fall. Så det kommer til å skje framover.