Stortinget.no

Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.

Transport- og kommunikasjonskomiteen, næringskomiteen, finanskomiteen og justiskomiteen var invitert til å delta.

Til stede var: Anniken Huitfeldt, Øyvind Halleraker, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Svein Roald Hansen, Liv Signe Navarsete, Marianne Aasen, Gunnar Gundersen, Nikolai Astrup, Geir S. Toskedal og Sveinung Rotevatn.

Fra transport- og kommunikasjonskomiteen: Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad, Sverre Myrli og Karianne O. Tung.

Fra finanskomiteen: Sigurd Hille.

Fra næringskomiteen: Odd Omland og Ove Bernt Trellevik.

Fra regjeringen møtte EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet:

Fra Utenriksdepartementet: politisk rådgiver Benedicte Staalesen Nilsen, avdelingsdirektør Niels Engelschiøn, avdelingsdirektør Per Sjaastad, seniorrådgiver Jan Ole Gudmundsen, seniorrådgiver Turi Bakke, seniorrådgiver Gro Dahle og seniorrådgiver Rune Bjaastad.

Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: avdelingsdirektør Katarina de Brisis og seniorrådgiver Thomas Nortvedt.

Fra Samferdselsdepartementet: underdirektør Ingeborg Kjærnli og seniorrådgiver Karin Skyllingstad.

Videre var utenriks- og forsvarskomiteens sekretær, Dag Stangnes, og transport- og kommunikasjonskomiteens sekretær, Trine Hagen, til stede.

Fra Stortingets administrasjon deltok Margrethe Saxegaard, Jeanette Berseth, Stein Iversen, Per Nestande og Eric Christensen.

Dagsorden:

1. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner vil etter planen redegjøre for følgende:

• Digitalt indre marked
  Koordinering og innspill til kommende EU-regelverk.

        2. Samferdselsminister Solvik-Olsen vil redegjøre for følgende:

• Elektronisk kommunikasjon
  • Den pågående revisjonen av rammeverket for elektronisk kommunikasjon – status og norske innspill.
  • Ekombyrået BEREC – status for arbeidet med norsk deltakelse.
• Transport
  • EUs nye luftfartsstrategi – med hovedvekt på forslaget som omhandler ubemannede luftfartøyer (droner).
  • EUs kommende vegpakke – revisjon av eurovignettdirektivet og regelverket om kabotasje i vegtransporten.
  • ITS – bruk av smarte løsninger i transportsektoren.
  • Jernbanepakke IV – status i EU og kobling til jernbanereformen.

         3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 5. februar 2016.

            Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 28. januar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

         4. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Arbeidsprogrammet for 2016

  Presentasjon av regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2016.

  • EØS-midlene
    • Den nye avtaleperioden 2014-2021 (forsinket undertegning).
    • Suspensjonen av EØS midlene til Ungarn opphevet.
• EUs finanstilsyn

  Status for tilknytning til EUs finanstilsyn. Prop. S for første pakke vil ventelig sendes Stortinget i mars.

• EUs indre markeds strategi

  Kort orientering om strategiens innhold og betydning for Norge.

  • Migrasjon

    Kort orientering om Kommisjonens grenseforvaltningspakke og prosessen fremover.

          5. Eventuelt

Lederen: Jeg vil ønske den nye EU- og EØS-ministeren Elisabeth Aspaker hjertelig velkommen til Europautvalget. Vi skal få et godt samarbeid de neste årene.

På det siste møtet var det så pass mange spørsmål om miljø at vi ba europaministeren om at miljøvernministeren kom til dette møtet. Jeg vil avkrefte myten om at miljøvernministeren nektet å komme til dette møtet, men det var andre saker av stor betydning som måtte avgjøres raskt. Derfor er det kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, som koordinerer arbeidet med digitalt indre marked, og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som er innkalt til dette møtet.

Finanskomiteen, næringskomiteen og justiskomiteen er informert om møtet og invitert til å delta under statsrådenes orienteringer.

Da går vi først til godkjenning av dagsordenen.

– Er det noen som har kommentarer til dagsordenen?

Svein Roald Hansen har en sak under Eventuelt, og det gjelder oppdatering av Schengen notatdatabase. Det er ifølge regjeringens EØS-notat.

Da starter vi med sak nr. 1, og kommunal- og moderniseringsministeren vil orientere om digitalt indre marked, koordinering og innspill til kommende EU-regelverk – vær så god.

Sak nr. 1

Kommunal- og moderniseringsminister Sanner vil etter planen redegjøre for følgende:

• Digitalt indre marked
  Koordinering og innspill til kommende EU-regelverk.

Statsråd Jan Tore Sanner: Takk for invitasjonen.

Jeg ønsker å benytte anledningen til å gjøre kort rede for den videre oppfølgingen av kommisjonens strategi for digitalt indre marked, kalt DSM, Digital Single Market.

Statsråd Helgesen gjorde rede for strategien og Norges oppfølging så langt i Europautvalget 22. oktober i fjor.

Vi har i vårt arbeid etter dette vært særlig opptatt av å identifisere områder som har størst betydning for innbyggere og næringsliv i Norge, og formidle prioriteringer til kommisjonen, slik at den får best mulig grunnlag for å innrette tiltakene innenfor de 16 ulike initiativene som ligger i DSM. Som EU er også vi opptatt av målsettingen om et fungerende digitalt indre marked og en økonomi som i større grad høster gevinster av digitaliseringen, noe som kan skape nye jobber og sikre vekst.

Siden lanseringen av strategien i Brussel 6. mai i fjor har kommisjonen gjennomført 14 åpne offentlige konsultasjoner.

Fra norsk side har vi bl.a. gitt innspill til høringer om digitale forbrukerkontrakter, grensekryssende pakkelevering, audiovisuelle medietjenester og plattformer på Internett. Samferdselsministeren vil redegjøre for oppfølgingen av elektronisk kommunikasjon.

Jeg vil trekke frem høringen om såkalte online plattformer som særlig interessant:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for samordningen av den nasjonale IKT-politikken og koordinerer arbeidet med vår nasjonale oppfølging av DSM-strategien. Høringssvaret vi leverte 6. januar i år, var et resultat av et arbeid der flere departementer bidro.

Med online plattformer mener kommisjonen en virksomhet som bruker Internett til å tilby tjenester eller produkter til to eller flere markeder, typisk å koble kjøpere og selgere. De fleste vil sikkert kjenne igjen eksempler som hotels.com, finn.no, Google, Airbnb, Uber, Netflix og Spotify. Mange online plattformer har vokst seg store på verdensbasis, og flere av disse har også stor utbredelse i Norge.

Nordmenn er ofte tidlig ute med å ta i bruk flere digitale tjenester, som f.eks. Spotify og Netflix, og i slutten av 2015 viser undersøkelser at over halvparten av oss har tilgang til Spotify.

Sosiale medier utgjør også en viktig del av hverdagen til svært mange. Faktisk bruker nordmenn i gjennomsnitt 2,6 sosiale medier hver. Facebook er størst; hele 82 pst. nordmenn er ukentlige brukere.

Online plattformer som f.eks. finn.no, Etsy, Netflix, iTunes og Amazon har skapt nye markeder innen salg av varer og tjenester. Det er ikke tvil om at enkelte av disse tjenestene utfordrer etablerte forretningsmodeller og øver press på nasjonale markeder. Det gjør også tjenester som tar sitt utgangspunkt i den mye omtalte delingsøkonomien, som f.eks. Airbnb og Uber.

Mange av disse tjenestene er globale, og ett land kan neppe regulere dem på egen hånd. Det betyr derfor mye for Norge at kommisjonen nå ser nærmere på dette. Vi følger derfor prosessen tett og bidrar aktivt i kommisjonens arbeid.

Et overordnet vurderingstema i høringen om online plattformer er om gjeldende reguleringer passer, eller om disse må suppleres med spesielle reguleringer. I innspillet til kommisjonen mener vi at det er for tidlig å konkludere om behovet for ny regulering.

Det er ikke enkelt å definere presist akkurat hva en online plattform er. I tillegg til å tilby forskjellige varer og tjenester er de også basert på forskjellige forretningsmodeller og utfordrer ulike regulatoriske regimer. Det gjør det utfordrende å mene noe generelt om hvordan de bør reguleres.

Derfor har vi sagt i vårt innspill at vi må ha mer faktakunnskap om hvordan dagens reguleringer passer til ulike plattformer, før vi går inn for nye, særskilte reguleringer. Vi trenger også mer kunnskap nasjonalt. Finansministeren vurderer nå en utredning av den såkalte delingsøkonomien og mulige virkninger den har i Norge.

Samtidig trekker vi frem konkrete utfordringer knyttet til plattformene:

For det første mener vi at mange av disse plattformene ikke gir tilstrekkelig informasjon til brukerne om tjenester som tilbys. Et eksempel kan være der man benytter underleverandører, som f.eks. en reiseportal. Spørsmålet er da hvem man skal forholde seg til om flyet ikke går, hotellet er dårligere enn forventet, eller leiebilen ikke står klar.

Derfor kan det være aktuelt å kreve at slike plattformer gir bedre informasjon, dvs. er mer åpne og forståelige for brukerne. Brukerne må få kunnskap om vesentlige sider ved de kjøpene de foretar på Internett.

For det andre mener vi at kommisjonen bør vurdere å utarbeide retningslinjer eller reguleringer som sikrer teknisk samspill, såkalt interoperabilitet, mellom plattformer.

I dag kvier mange brukere seg for å flytte fra en plattform til en annen på grunn av ulemper med å tilpasse den nye tjenesten til egne, personlige preferanser. Det kan f.eks. være et hinder for å gå fra en musikkstrømmetjeneste til en annen at du ikke kan «ta med deg» spillelister og andre personlige tilpasninger du har. Bedre teknisk samspill vil kunne sikre større valgfrihet blant brukerne og samtidig styrke konkurransen mellom disse aktørene.

For det tredje er vårt innspill klart på at ansvar for ulovlig innhold fra tredjeparter ikke skal ligge på plattformtilbyderne.

Det betyr at det er problematisk om internettleverandører, såkalte ISP-er, skal holdes direkte ansvarlig for at noen bruker sin nettilgang til å laste opp musikk uten tillatelse fra dem som har skapt musikken, eller om videotjenesten YouTube skal holdes direkte ansvarlig for videoer som kanskje bryter med bestemmelser i åndsverkloven.

Begge deler skal selvfølgelig håndteres som de ulovlighetene som de er. Samtidig kan verken ISP-ene eller videoplattformene fungere son et privat internettpoliti.

For det fjerde: Norge støtter EUs arbeid med å tilrettelegge for mer utveksling av data over landegrensene i Europa.

Vi mener likevel det er viktig at det er etablert klare retningslinjer for hvilke typer opplysninger som kan utveksles, hvor data kan lagres, og hvordan det gis tilgang til disse dataene.

Norge skal bidra til et digitalt fellesmarked i Europa, men på en måte som sikrer forsvarlig tilgang til data og ivaretar personvernet. Det skapte en viss usikkerhet da EU-domstolen i fjor slo fast at den såkalte Safe Harbor-beslutningen var ugyldig. I ettertid har man jobbet med å komme frem til ny enighet mellom EU og USA, og vi er nå kjent med at man har kommet frem til en enighet, men vi kjenner ikke til detaljene i hva det skal være. Det betyr at man nå kan få en avklaring etter den usikkerheten som beslutningen om å gjøre Safe Harbor-beslutningen ugyldig skapte.

I høringssvaret vi har gitt, trekker vi også frem arbeidet med en norsk strategi for skytjenester og hvilke erfaringer dette har gitt oss.

Felles europeiske krav til bl.a. standarder og sertifiseringer kan gjøre det enklere for både offentlige og private virksomheter å ta i bruk skytjenester på en sikker og forsvarlig måte. Det igjen kan bidra til mer kostnadseffektiv IKT-drift.

I vårt innspill til kommisjonen gir vi også en første tilbakemelding på hvordan vi mener den såkalte delingsøkonomien bør vurderes i et reguleringsperspektiv. Vi peker bl.a. på at det ikke nødvendigvis finnes én delingsøkonomi som kan reguleres. Vi er nødt til å se på mangfoldet i det som kalles delingsøkonomien. Viktige spørsmål vil være å legge til rette for betaling av skatter og avgifter, ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter, forbrukerbeskyttelse, men det er også naturlig å undersøke hvordan slike nye forretningsmodeller kan bidra til å skape flere arbeidsplasser.

I oktober 2015 lanserte kommisjonen sin strategi om et oppgradert indre marked. Denne strategien og strategien for digitalt indre marked overlapper på enkelte områder. Strategien for et indre marked inneholder bl.a. et mål om en felleseuropeisk agenda for delingsøkonomien. Dette innebærer bl.a. at kommisjonen vil utrede og evaluere områder der eksisterende regulering ikke strekker til, og i tillegg følge delingsøkonomiens utvikling nøye.

Vi støtter denne tilnærmingen fordi vi mener det er nødvendig å hente inn kunnskap og informasjon før eventuelle reguleringer foreslås. Vi er sikre på at delingsøkonomien vil bli diskutert og debattert også mye i tiden fremover.

For å oppsummere kort:

Et digitalt indre marked er viktig for vekst, omstilling og økt konkurransekraft i Europa.

Vi vil selvsagt bidra – i samarbeid med berørte parter i Norge og med likesinnede land i Norden og Europa.

Norge deltar bl.a. i programmet CEF-Digital, Connecting Europe Facility, som skal utvikle digital infrastruktur for kommunikasjon i det indre markedet. Vi kan også øve innflytelse på EUs utvikling gjennom deltakelse i slike programmer.

Samtidig er det også viktig at vi utformer våre innspill til EUs prosesser i lys av de prioriteringer og vurderinger vi gjør i arbeidet med vår nasjonale IKT-politikk.

Vi jobber i dag med en stortingsmelding om en ny digital agenda. Her ser vi også til de prosessene som foregår i Europa.

Lederen: Tusen takk.

Da går vi over på spørsmålsrunden. Det er først Svein Roald Hansen.

Svein Roald Hansen (A): Takk for en bred orientering om et komplekst tema. Det var nesten til å få forstand av det statsråden sa, så det skal han ha ros for.

Jeg kunne ikke oppfatte at det var noen problemstillinger han ønsket avklaringer av i dette forum. Jeg har tidligere reist spørsmålet om ikke dette er så omfattende og komplekst at det burde egne seg for den såkalte europameldingen, som forrige europaminister lanserte som en ny kommunikasjonsmåte til Stortinget. Nå sier statsråden at de arbeider med en stortingsmelding, men det virker som om det går så pass kjapt for en del av disse tingene nedi Brussel at det er kanskje en for treg måte å få avklaring av en del problemstillinger på. Spørsmålet er: Når vil regjeringen komme til Stortinget med noen problemstillinger den bør ha Stortingets avklaringer av i sine innspill?

En ting til: Statsråden sa at man støtter EUs arbeid for mer utveksling av data på en forsvarlig måte, også av hensyn til personvern. Det reiser jo et tema som heter datalagringsdirektivet. Da det forsvant fra jordens overflate, sa statsministeren at man ville komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av lovgivningen i Norge på det punktet for å se om det er noe av det som blir rammet av den dommen i Tyskland, og som vil ramme den lovgivningen som var utarbeidet i Norge. Det har vi til nå ikke sett snurten av. Vi står med gammel lovgivning på dette området, som jeg tror de fleste vil si ikke er god nok, verken den ene eller andre veien. Når vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med en lovgivning på det feltet som er oppdatert og i tråd med de behovene man har, både når det gjelder personvernet og de andre hensynene som lå til grunn?

Sveinung Rotevatn (V): Takk for ei god orientering.

Eg har éin kommentar, og det er at det er positivt at regjeringa har gjeve innspel til at ISP-ar ikkje skal kunne haldast ansvarleg for ulovleg innhald. Då lurer eg litt på korleis regjeringa ser det opp mot dei endringane som vart gjorde i den norske åndsverklova nyleg, der ISP-ar nettopp kan påleggjast å sperre tilgang til ulovlege nettsider, noko som også skjedde etter ein dom i Oslo tingrett i haust. Ser regjeringa det som to vesensforskjellige ting, eller er det berre at ein ikkje meiner at dette ikkje skal regulerast på EU-nivå?

Lederen: Flere har ikke har bedt om ordet. Da gir jeg ordet til statsråd Jan Tore Sanner – vær så god.

Statsråd Jan Tore Sanner: La meg ta det siste først. Det som ligger i den norske beslutningen er at de kan holdes ansvarlig etter en domstolsavgjørelse, og det er noe annet. Det vi ikke ønsker, er at plattformer som for eksempel You Tube skal opptre som et internettpoliti. Der må man holde dem som er ansvarlig ansvarlig, og vi mener at man ikke skal gå inn å pålegge disse plattformene å opptre som et internettpoliti. Dette er viktige og alvorlige problemstillinger, men spørsmålet er da hvem som skal holdes ansvarlig.

Når det gjelder Hansens spørsmål, takker jeg for komplimenter om en bred orientering det var mulig å bli klok av. Dette er vanskelige problemstillinger. Derfor er vi veldig opptatt av også å få frem hva det betyr konkret for innbyggere og for næringsliv. La meg ta et eksempel på det: Den problemstillingen som har vært mye diskutert i EU, er spørsmålet om geoblokking. Hva betyr det? Jo, det betyr at de fleste av oss som er vant til å se på Dagsrevyen på iPad, blir ganske irritert når vi kommer til Stockholm og ikke kan se på den samme dagsrevysendingen via egen iPad. Dette er en av problemstillingene som diskuteres i EU, hvor det må skje en avveining mellom ulike interesser: den enkelte innbyggers interesse av å kunne ha tilgang og hensyn til åndsverkrettigheter og andre ting som gjør at dette må balanseres. Dette er sentrale problemstillinger i EU for å skape et indre marked på det digitale området.

Så er jeg helt enig i at dette er et forum som kan være egnet til å foreta viktige avklaringer og komme med innspill til regjeringens arbeid. De innspillene vi har gitt så langt, bygger på politikkområder hvor vi oppfatter at det er bred politisk enighet – enten det handler om forbrukerbeskyttelse eller om et åpent europeisk marked. De ulike hensynene oppfatter vi er godt forankret, så dette har vi gitt innspill på i første omgang. Men vi er beredt til å komme tilbake hvis det er reelle problemstillinger som krever politiske avklaringer, og da kan dette være et egnet forum å få innspill til regjeringens arbeid fra.

I tillegg kommer det, som jeg også redegjorde for, en ny digital agenda, som legges frem for Stortinget i løpet av våren. Det handler selvsagt mye om nasjonale problemstillinger, men også om de felles europeiske. Det vil også gi Stortinget en god mulighet til å drøfte dette.

Når det gjelder den videre oppfølging av datalagringsdirektivet, har regjeringen sagt at vi vil avvente det videre arbeidet med en lovproposisjon med forslag til en endret norsk lagringslov til det rettslige handlingsrommet er avklart i EU-domstolen. Det betyr at vi først må få avklart handlingsrommet før vi kan komme tilbake til Stortinget. Men også på dette området vil det være naturlig å ha tett dialog med Stortinget.

Lederen: Da sier vi tusen takk til kommunal- og moderniseringsministeren.

Sak nr. 2

Samferdselminister Solvik-Olsen vil redegjøre for følgende:

• Elektronisk kommunikasjon
  • Den pågående revisjonen av rammeverket for elektronisk kommunikasjon – status og norske innspill.
  • Ekombyrået BEREC – status for arbeidet med norsk deltakelse.
• Transport
  • EUs nye luftfartsstrategi – med hovedvekt på forslaget som omhandler ubemannede luftfartøyer (droner).
  • EUs kommende vegpakke – revisjon av eurovignettdirektivet og regelverket om kabotasje i vegtransporten.
  • ITS – bruk av smarte løsninger i transportsektoren.
  • Jernbanepakke IV – status i EU og kobling til jernbanereformen.

Lederen: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen – vær så god.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen: Jeg beklager at jeg kom inn sent, men jeg kom akkurat tidsnok.

Jeg har saker om elektronisk kommunikasjon og transport.

Jeg begynner med elektronisk kommunikasjon. Der lanserte kommisjonen i september 2015 en varslet revisjon av felles europeisk rammeverk for elektronisk kommunikasjon, kalt ekompakken. Det er ett av i alt 16 tiltak under kommisjonens strategi for det digitale indre marked. Det er ulike områder som f.eks. tilgangsregulering, frekvensforvaltning, nye kommunikasjonstjenester, leveringspliktige tjenester og institusjonell oppbygging og forvaltning som skal håndteres der. Deres forslag til revidert regulering vil trolig bli lagt fram i løpet av 2016 og vil først være på plass en gang i 2018–2019. Det vil få betydning for norske regelverk, og vi har jobbet og jobber tett inn mot EU. Vi sendte et innspill i desember i fjor til kommisjonen, og vår nasjonale kommunikasjonsmyndighet deltar aktivt i revisjonen gjennom sitt arbeid i BEREC.

Våre sentrale tilbakemeldinger er at vi må sikre fortsatte investeringer i nettverk og tjenester for å møte brukernes og næringslivets behov. Vi må ha generell regelverksforenkling, vi må ha fleksibilitet både når det gjelder den nasjonale situasjonen og når det gjelder fleksibilitet i regelverk for å møte framtidig utvikling og deregulering gjennom å fjerne regulering som ikke lenger er nødvendig. Altså – vi må sikre at regelverket her gjør det mulig for nye aktører, små aktører også, å konkurrere, og at dette ikke blir et regelverk som kun ivaretar de få store europeiske eksisterende aktørene. Vi samarbeider godt med de nordiske landene, Estland, Storbritannia og Belgia om dette, og har levert et overordnet innspill sammen i januar i år.

Den andre saken på dette området, er norsk deltakelse i BEREC, altså den regulatoriske myndigheten. Der har det vært en konflikt som har vedvart over mange år om Norges status der. Vi har ønsket å ha fulle deltakerrettigheter i BEREC, uten stemmerett, mens EU mener at dette er regulert allerede og at vi nærmest får være tilhørere. Det har vært litt problematisk fordi det har vært litt avhengig av hvem som styrer møtene om vi faktisk får lov til å være inne og med på alt som skjer, eller om vi blir kastet på gangen. Det har gjort at det reviderte rammeverket for elektronisk kommunikasjon fra 2009 ikke har blitt tatt inn i EØS-avtalen, siden vi ikke har blitt enig om det.

Jeg tror mine forgjengere, en sitter også her, har diskutert dette med kommisjonen, og vi har vært der mange ganger og diskutert dette. Vi hadde et møte med kommissær Oettinger om saken i slutten av 2015. Da fikk vi positive tilbakemeldinger. Det gjør at vi mener at det nå er fornuftig at vi prøver å få til en avtale. Selv om BEREC-forordningen nå er uforandret, er alle signalene fra EU at dette vil bli endret ved neste revisjon av regelverket, som gjelder ekompakken. Derfor legger vi opp til at vi nå aksepterer forordningen sånn som den ligger så lenge EU har gitt en tydelig innstilling på at dette vil bli endret ved neste forordning. Det er en tilnærmet skriftlig enighet, selv om den ikke er undertegnet med stempel på og alt dette. Men signalene fra EU er veldig tydelig der de forstår vårt ønske og at dette vil ordne seg. Derfor tror og håper vi at dette blir en sak som vi får løst i løpet av 2016. Det er bra, for da får Nkom bedre tilgang inn i aktiviteten som BEREC har, og det er viktig både for norsk sikkerhetsarbeid på området og for norske aktører.

Så over til transportområdet. Der er luftfartspakke, veipakke, ITS og jernbanepakke. EU har lagt fram en luftfartsstrategi. Den omfatter bl.a. droner. Vi har innført et eget regelverk på området fra 1. januar i år for å ha et regelverk i det hele tatt på droneområdet, men det er en fordel om alle land i Europa får et felles regelverk i bunnen. Det vil bety bedre muligheter for norske aktører til å utvikle næringen og ta del i det markedet som sannsynligvis blir veldig stort utenfor landet.

Det EU gjennom EASA-ordningen ønsker å legge til rette for, er at alle droneoperasjoner, alt fra leketøysdroner til de største dronene, skal komme inn under et felles regelverk. I dag er det vel en grense for droner fra 150 kg og oppover. Når vi ser på det omfanget som droner kan få, og som det til dels allerede har, ser vi at luftfarten allerede sier at dette er en utfordring, spesielt ved bruk mot flyplasser. Man kan også tenke seg hva dette betyr hvis en har en haug med droner som svever rundt og der en plutselig får motorproblemer og disse begynner å falle ned i trafikkerte gater o.l. En opplevde under brannen i Lærdal at droner som filmet der, kunne være en utfordring for brannhelikoptrene. Derfor er det i utgangspunktet fornuftig å tenke at en har et regelverk som gjelder alle.

Vår tilnærming her er at vi skal ha et regelverk som også er så pass fleksibelt at i og med at vi ikke vet hvor droneteknologien er om fem år, ei heller om to år for den saks skyld, må det ikke være sånn at det umuliggjør en utvikling av bransjen både når det gjelder tjenestetilbud og den teknologiske siden, men at det er en viss fleksibilitet samtidig som en får en regulering som er forutsigbar for alle.

En annen del av dette er personvernhensyn og respekt for eiendom o.l. En ser for seg at ved bruk av droner vil en gjennom kamera og annen teknologi lett kunne begynne å spionere både på naboen og alt mulig. Der må det være tydelig regelverk som gjør om at det ikke er fritt fram. Spesielt kan en begynne å tenke seg at hvis en begynner med mikrodroner, som er små og lette med mikrokameraer, kan spion- og paparazzibransjen få en ganske morsom framtid teknologisk sett, men derfor er det viktig at det reguleres. Det blir ikke tatt opp i noen grad i dette regelverket her, så der må det gjøres en jobb.

Den kommende veipakken er et område som omhandler veiprising, sosiale aspekter i veitransportsektoren og markedsadgang. For oss er det spesielt de sosiale aspektene i veitransportsektoren vi bruker mye tid på. Det handler om kabotasjekjøring og sosiale rettigheter. Det er noe jeg opplever det har vært stort engasjement for i Stortinget. Vi har vært i Brüssel flere ganger og diskutert dette både med den forrige og den nåværende kommissæren. Vi opplever at det generelt er et ønske om liberalisering av området. Og jeg opplever at dagens kommissær er mer restriktiv på dette området enn den forrige. Den forrige var veldig ideologisk og var for fri konkurranse på alle områder, men han kom da også fra Estland og så store fordeler for østeuropeisk transportnæring. Dagens kommissær opplever jeg, selv om hun er mer østlig enn vestlig, ser behovet for at en skal ha mer sosialt ordnede forhold i denne bransjen. Derfor fokuserer en på å skape bedre klarhet i regelverket og mer effektiv håndhevelse av bestemmelsene. En legger ikke opp til å ha flere restriksjoner, men en ønsker at det skal være mer transparens og tydelighet på hva de ulike aktørene holder på med. Det gjelder f.eks. det at en ikke skal kunne opprette et postkasseselskap for å kunne si at en har tilstedeværelse i et marked der en opererer, men at en er reelt etablert der.

Vi har i vår kontakt med kommisjonen sagt at vi ønsker å ha strengere regler på dette – ikke strengere regler i den forstand at vi skal nekte transport over grensen, men strengere regler i den forstand at vi skal ha ordnede forhold. Nå er det blitt allmenngjøring av tariffer på dette i Norge. I vår samtale med Bring for bare en uke siden sa de at det lønnsmessig nå er ingenting å hente for Bring i å bruke utenlandske selskaper i transportoppdrag til Norge. Men mange av deres transportoppdrag går selvsagt i utlandet og der har man ikke den samme allmenngjøringen og derfor har de en stor europeisk del i selskapet og ikke bare en norsk.

I vårt arbeid har vi sagt at vi må få bedre statistikk innenfor godstransportkabotasje. Der er det veldig uenighet mellom det som EU oppgir og det som bransjen oppgir, om hva som er kabotasjenivåene. Vi vil ha bedre statstikk for persontransportkabotasje, lik den som er på godstransport. Bussnæringen i Norge påpeker i dag at kabotasjeomfanget er mye større enn det som statistikken gir til kjenne. Vi vil ha en felles definisjon av hva som menes med midlertidig kabotasje innenfor persontransport. Vi har gjort noen innstramminger, og vi ønsker en begrensning på 30 dager sammenhengende og 45 dager totalt i løpet av et år. I dag når vi treffer bussnæringen, sier de ofte at de opplever at det kommer utenlandske busser som driver nærmest chartertrafikk for cruisefarten langs kysten og opererer i Norge hele sommeren, og så er de ute igjen. De har ikke en gang med seg passasjerer inn til landet.

Vi ønsker en vurdering av om kabotasjetransport kan kreves registrert i et register, og at man må ha med passasjerer inn i landet for å få lov til å utføre kabotasjetransport. Vi har mange land som registrerer enkelte elementer i transportoppdrag i elektroniske registre, og med dagens teknologi burde det ikke være umulig å få dette til. Jeg mener at det er viktig at vi ikke hemmer konkurransen, men vi skal sikre at konkurransen foregår i ryddige former og med forutsigbare og like vilkår.

Vi har spilt inn dette til kommisjonen, og vi har hatt møte med flere andre EU-lands ambassadører. Hvis vi ikke får gehør for dette gjennom kommisjonens arbeid, vil vi gjøre et eget arbeid for å se hvilket handlingsrom vi har innenfor det lovverket som finnes for å gjøre våre innstramminger og lage tydeligere regelverk.

Så til ITS – intelligente transportsystem: Det har et stort potensial for næringslivet når det gjelder å utvikle produkter og tjenester, men også med tanke på å utvikle gode transportløsninger i byene. Det kan være alt fra å utvikle apper og liknende som gir informasjon til de reisende, til å ta i bruk digitale løsninger for å gi informasjon til førere, eller rett og slett gjøre kjøretøyene mer selvstendige. Her skjer det store endringer innenfor EU, og det skjer store endringer innenfor ITS. Det å få et felles teknologisk rammeverk og standarder mener vi er viktig. Det kan ikke være sånn at biler som kjører i Norge, har en annen systembase i bunnen enn biler som kjører i Sverige. Eller at biler lagd i Europa er annerledes enn biler lagd i USA og Japan. Det vil gjøre det vanskelig og lite fornuftig å ha handel på tvers av grensene. Vi kommer til å delta i et uformelt EU-rådsmøte i Amsterdam i april, der temaet er «smart solutions for sustainable mobility» med særlig vekt på nettopp ITS. Vi legger opp til at vi får snakket godt om dette både med nederlenderne og med de kommende formannskapslandene for at vi skal være tidlig ute. Vi kommer også til å jobbe med dette på nasjonal basis framover.

Til slutt jernbanepakke IV: Det er også et politikkområde der det har vært lange diskusjoner og dragninger i EU. Der prøver de nå å komme til enighet mellom rådet og parlamentet om den politiske delingen av jernbanepakke IV før påske, men det er ennå for tidlig å si om de vil lykkes. Når vi reiser rundt og besøker ulike regjeringsråd, får vi veldig ulike synspunkt på hvordan landene ser på dette. Det er åpenbart at store land og små land og Øst-Europa og Vest-Europa har litt ulikt syn på hva som er fornuftig og ikke. Det de legger opp til og forhandler seg i retning av, er at det vil være fri tilgang til jernbanenettet for å utføre persontransport med jernbane hvis en kan vise at den konkurransen ikke ødelegger økonomien i det offentlige markedet – det markedet som en politisk sier at i hvert fall den og den tjenesten vil en ha. Det vil i utgangspunktet måtte avholdes konkurranse ved offentlig kjøp av persontransport, men det blir en viss handlefrihet med tanke på hvordan man innretter konkurransen, og det kan være adgang til direkte tildeling av kontrakter om offentlige kjøp.

I stort sett alle land er det sånn – selv i Sveits der en har 60–70 ulike statlige og offentlige selskap – at en tildeles kontrakter med en gitt varighet, men så lenge en gjør jobben greit, får en fornyet den. I andre land, som Tyskland, er det en del direkte tildelinger og rundt 30 pst. av markedet er basert på konkurranse. Så har man England der stort sett alt er konkurranseutsatt, men likevel basert på bestillinger fra staten. Så det er mange ulike system her som kommer litt i konflikt med hverandre, og som gjør at det er ulike interesser.

Mitt inntrykk er at vi har funnet gode retninger på den jernbanereformen vi er i gang med. Vi har et overordnet statlig eierskap til jernbanen med den reformen som det legges opp til. Vi har tydeligere ansvarsfordeling, men konkurranse og anbud blir tatt i bruk i større grad akkurat som vi har på fergetrafikk, innenfor flyruter, på lokal kollektivtrafikk og liknende.

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for interessant informasjon på mange viktige område.

Eg har eit spørsmål knytt til BEREC og det fyrste punktet på lista. Det har vore ei lang sak knytt til rammeverket frå 2009. Kan du seie litt meir tydeleg kva EU har lova å endre – kva er det heilt konkret ein har lova og korleis har ein lova det? Får ein det skriftleg nedfelt, eller er det sånn at ein no vil underteikne og så håpe at munnleg lovnad står seg over tid ved neste krossveg? Det hadde vore greitt og fått litt meir kjøt på det beinet.

Øyvind Halleraker (H): Takk for gode orienteringer. Mitt spørsmål gjelder en ting som du ikke sa så veldig mye om, men som står på dagsordenen vår – eurovignettdirektivet som har vært til revisjon noen ganger. I disse dager opplever vi at storbyene våre innfører differensiert betaling for miljøbelastning, og eurovignettdirektivet går nettopp på muligheten for å beregne betaling for såkalte eksterne påførte kostnader for samfunnet. Jeg kunne tenke meg å få høre litt om hvordan det går med framdriften på det direktivet – om vi spiller inn noe fra norsk side.

Sverre Myrli (A): Takk for orienteringen og takk for interessante opplysninger om arbeidet med jernbanepakke IV, som mitt spørsmål dreier seg om.

Det gjelder det som har vært den store diskusjonen mellom kommisjonen og parlamentet og medlemslandene og for så vidt andre aktører også, om jernbanetrafikken/persontrafikken må konkurranseutsettes eller anbudsutsettes, eller om det fortsatt vil være mulig med direkte tildeling. Slik jeg tolker det som det nå ser ut til å være enighet om, er hovedregelen at trafikken skal anbudsutsettes, men det er så mange unntak og så mange ting som nå listes opp, at jeg vil anta at for et land som Norge er det fullt mulig å videreføre det systemet vi har hatt og har ved tildeling av jernbanekontrakter. Det henvises nå til at det både skal tas hensyn til struktur og geografiske forhold, skal tas hensyn til størrelsene på kontraktene og skal tas hensyn til om det er spesielle omstendigheter. Jeg må vel i grunnen si at det norske jernbanenettet i europeisk sammenheng er såpass lite at jeg vil tro at på mange av disse områdene vil vi i Norge kunne fortsette med den politikken som vi har ført. At regjeringen og stortingsflertallet ønsker en annen politikk må vi ha respekt for – det er noe annet. Stortinget har gitt sin tilslutning til at all jernbanetrafikk på sikt skal konkurranseutsettes. Men slik jeg nå tolker det, er det ikke EU som krever at vi skal gjør det – det er et politisk ønske i Norge. Jeg vil gjerne ha en kommentar på det. Slik jeg tolker det, ser det ut til at vi har full mulighet til å videreføre den politikken vi har i dag, hvis det hadde vært flertall for det.

Spørsmål nr. 2 gjelder noe som står i sakspapirene som jeg fått til møtet i dag om at Norge har stilt spørsmål ved «om Samferdselsdepartementet fortsatt kan ha ansvar for både NSB og Jernbaneverket». Da er spørsmålet mitt: Er det egentlig noen tvil om det når vi ser hvordan andre land – store jernbaneland i Europa – har organisert seg, hvor mange av landene gjerne har forskjellige enheter, men hvor ett departement har ansvaret for alt som har med jernbane å gjøre? Spørsmålet er rett og slett: Er det noen tvil om at Samferdselsdepartementet fortsatt kan ha ansvaret for NSB og Jernbaneverket?

Ove Bernt Trellevik (H): Takk til ministeren for det gode initiativet overfor kommisjonen når det gjeld vilkår for transportnæringa.

Du nemner at dersom kommisjonen seier nei, vil ein sjå på kva slags moglegheiter ein har her heime innafor EØS-regelverket og kva handlingsrom me har. Korleis er prosessen hos kommisjonen – når kan ein vente å få noka tilbakemelding derifrå?

Svein Roald Hansen (A): Jeg vil også gi støtte til de signalene man gir i EU når det gjelder veipakken og kabotasje og de tingene – det er viktig at man får ordnede forhold og det er viktig å få allianser på det.

Så er det et spørsmål under luftfartsstrategien: Innebærer det som ligger der nå en ytterligere kompetanse eller myndighetsoverføring til EASA? Det har vært et tilbakevendende tema i disse problemstillingene.

Så er det jernbanepakken: Så vidt jeg forstår, er det tre rettsakter nå som omfatter den tekniske delen som er ferdigforhandlet. Ligger det der noe mer myndighetsoverføring til dette europeiske jernbanebyrået? Der har vi fått informasjon tidligere. Samferdselsministeren sendte i mars 2014 to konkrete innspill til jernbanebyrået, bl.a. at det ikke skal være noen tvil om at de nasjonale sikkerhetsmyndighetene har rett til å delta i møter. Er de tingene avklart?

Lederen: Da gir jeg ordet til statsråd Solvik-Olsen for å svare.

Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at vi også har en lang sak med statsråd Aspaker, som skal ha et kvarters innledning, så ta det litt kjapt.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen: Takk.

Til BEREC, som Navarsete tok opp: Grunnen til at vi mener at vi har kommet et godt skritt videre, er at vi har arbeidet med å få ferdigstilt en EØS-komitébeslutning om en tilpasningstekst, hvor EØS/EFTA-landene inntil videre forblir observatører i BEREC, mens det samtidig blir en felles erklæring med EU-siden som sier noe om forventningene om endringer av BEREC-forordningen gjennom revisjon av ekompakken. Så det er en skriftlig greie som alle partene står bak, og som EU har vært med og spilt inn. Derfor opplever jeg at de har vært proaktive i å finne en felles tekst, og at det ikke har vært noe som vi har måttet dra dem med i hele veien. Det er også i tråd med de signalene som kommissær Oettinger ga til oss tidligere. Jeg opplever at vi har møtt en helt annen vilje til å finne en løsning med ny kommissær enn det har vært tidligere. Og når vi får de skriftlige innspillene fra EU-siden, mener vi at det er god grunn til å tro at ved neste revisjon blir dette løst. Det er grunnen til at vi tar disse skrittene videre.

Til Halleraker om Eurovignett-direktivet: Det vi har per nå, er at kommisjonen foreslår flere endringer i direktivet. Det legges opp til at medlemsland skal få mulighet til å få ekstrainntekt for køprising, samtidig som de skal få et større rom for å internalisere eksterne kostnader. Og det er vel egentlig i tråd med det som Halleraker spurte om. Så ønsker de å få en forenklet beregning av komponenten tilknyttet disse kostnadene.

Så er det en diskusjon om det skal være obligatorisk øremerking av inntekter, og den type ting. Der er det stor uenighet blant medlemslandene. Det er en del ting som må på plass før vi vet nøyaktig hvor man ender opp. Og så vurderer de om de skal utvide direktivets virkemåte til å omfatte lette private kjøretøy. I dag gjelder det tunge godskjøretøy over 10,5 tonn.

Så til Myrli. Hvor jernbanepakken ender opp, blir veldig interessant, for fra ulike land opplever vi både entusiasme og veldig sterk motstand. Derfor er det hele veien et forbehold om at når jeg melder tilbake nå, er det ut fra hvor mange som ønsker det skal ende i en avtale, men det er langt fra sikkert at man blir enig. Vi har observert slike runder tidligere, der mange sier at det kommer ikke til å skje, og så er det andre som tror det skjer. Derfor blir det veldig spennende å følge forhandlingene.

Vi opplever at muligheten til å ha både NSB og Jernbaneverket innenfor Samferdselsdepartementet, men med tydelig atskilte roller, er der. Så lenge man kan vise at det er vanntett skott mellom dem, vil de altså kunne ligge under samme departement. Om det er der vi ender opp, vet vi ikke. Samtidig mener jeg at de endringene som ligger i jernbanereformen som Stortinget har vedtatt, vil være fornuftige uavhengig av hva EU gjør. Her er det viktig å understreke at med den jernbanereformen som vi gjennomfører i Norge, er det fortsatt fullt eierskap av jernbanen på statens hender, men det er organisert på en annen måte. Akkurat som jeg nevnte for ferje, buss, fly og hurtigbåter vil det være mer innslag av private aktører og statlig eide aktører som vinner konkurransen om hvem som skal utføre oppdragene.

Når det gjelder det som Hansen tok opp, med myndighetssituasjonen, mener vi at det at vi får felles regelverk for EU, ikke betyr at man avstår myndighetssiden her. Det er mer som for EASA, at de bidrar med en koordinerende rolle som alle spiller inn til. Og så kan det godt hende at det er reguleringer der som jeg ikke synes veldig om, men det betyr ikke at vi avstår hvem som har den reelle myndigheten.

Jeg kan jo nevne at det nå jobbes med regelverk for offshore helikopter-sikkerhet. Det er noe som vi i utgangspunktet er veldig positive til blir gjort, for vi opplever at det har vært veldig varierende kvalitet på regelverket. I Norge har en fokusert veldig sterkt og hatt veldig godt resultat på sikkerheten på offshore helikopter-virksomhet. Det som EU kommer med, er langt bedre enn det som har vært i de ulike nasjonalstatene og i EU før, men vi er fortsatt i tenkeboksen på om vi vil implementere det regelverket i Norge – hvis vi opplever at det likevel er svakere enn det som vi har etablert sammen med næringen her hjemme.

Kan Trellevik gjenta spørsmålet sitt?

Ove Bernt Trellevik (H): Det var litt om prosessen hos kommisjonen på det med kabotasje og kva tid ein kan forventa det.

Kan eg berre hengja på eit lite spørsmål til? Når du snakka om helikoptersikkerheit – det er jo ulikt regelverk i Nordsjøbassenget på ulike sikkerheitsfaktorar på offshorebåtar og rescuebåtar, og slike ting…

Lederen: Vi har tre minutter igjen!

Ove Bernt Trellevik (H): Kan du seia noko om det går føre seg eit slikt arbeid òg?

Lederen: Fatt deg i korthet, statsråd, for Aspaker har et stort ansvar etter deg.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen: Jeg er usikker på når EU kommer i mål på kabotasjesiden, men det er et ganske aktivt arbeid fra mange land som vi har kontakt med i hvert fall, og vi jobber ofte inn mot Finland, Danmark og Frankrike på kabotasjesiden. Men vi vet at frontene er veldig steile mellom både Vest-Europa og Øst-Europa. Derfor tør jeg ikke si noe mer om framdriften der. Men jeg kan si at vi senere i dag skal ha et møte med norske aktører, både transportnæringen og fagbevegelsen, for å diskutere videre innspill fra norsk side.

Lederen: Tusen takk. Da har alle fått svar på spørsmålene sine, og vi går til sak nr. 3, som er aktuelle rettsakter.

Sak nr. 3

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 5. februar 2016.

Lederen: Er det noen som har kommentarer til lista? – Da er vi konsultert om det, og det er det viktigste ved dette møtet.

Sak nr. 4

1. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Arbeidsprogrammet for 2016

  Presentasjon av regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2016.

  • EØS-midlene
    • Den nye avtaleperioden 2014-2021 (forsinket undertegning).
    • Suspensjonen av EØS midlene til Ungarn opphevet.
• EUs finanstilsyn

  Status for tilknytning til EUs finanstilsyn. Prop. S for første pakke vil ventelig sendes Stortinget i mars.

• EUs indre markeds strategi

  Kort orientering om strategiens innhold og betydning for Norge.

  • Migrasjon

    Kort orientering om Kommisjonens grenseforvaltningspakke og prosessen fremover.

Lederen: Da vil EØS og EU-ministeren redegjøre for en del saker. Velkommen, og vær så god!

Statsråd Elisabeth Aspaker: Tusen takk, leder. Jeg ser fram til å samarbeide med Europautvalget.

EØS-avtalen er selve bunnplanken i vårt samarbeid med EU og bygger på en forutsetning om regelverkslikhet og dermed like vilkår for bedrifter og borgere i hele EØS-området. Det har derfor vært viktig for regjeringen å styrke arbeidet med å minske etterslepet av EU-rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Vi har truffet en rekke tiltak, og vi har kommet nærmere løsninger i en rekke utfordrende saker.

Regjeringen arbeider aktivt for å sikre norske interesser mens EØS-relevant politikk og regelverk er under utvikling i EU. Vi samarbeider også tett med EU for å finne løsninger på de problemer som Schengen-samarbeidet står overfor i lys av migrasjonskrisen. Dette gjenspeiles i arbeidsprogrammet for 2016, som er regjeringens viktigste arbeidsredskap for å føre en aktiv europapolitikk.

Jeg er glad for å kunne presentere regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2016 for dere her i dag. Programmet, som ble vedtatt av regjeringen i forrige uke, viser hva vi ønsker å prioritere i vårt arbeid med å fremme norske syn i utviklingen av europeisk politikk og EØS-relevant regelverk i det året som vi nå er inne i.

Arbeidsprogrammet bygger på de fem satsingsområdene i regjeringens EU-strategi og er i hovedsak en videreføring av arbeidet i 2015. På noen områder, slik som på migrasjonsfeltet, har imidlertid utviklingen gått så fort at nye tiltak og prioriteringer må legges inn.

Det er høy grad av samsvar mellom EUs planer og hovedlinjene i regjeringens strategi, særlig hva gjelder vekst, sysselsetting og innovasjon, utdanning og forskning, regelforenkling, klima- og energipolitikk og migrasjonsutfordringene i Europa. Dette samsvaret viser at Norge og EU i stor grad deler de samme utfordringene, og at vi må arbeide sammen for å løse dem.

Vi har utarbeidet et helhetlig og kortfattet program som fokuserer på konkrete målsettinger innenfor utvalgte prioriterte områder. Det er meningen at dokumentet skal benyttes aktivt i arbeidet overfor EU, og vi mener det er viktig å informere Stortinget om de aktuelle tiltakene.

På migrasjonsområdet vil Norge bidra til at alle land i Schengen-samarbeidet tar sin del av ansvaret for en effektiv og forsvarlig kontroll av yttergrensen, noe som er avgjørende for et velfungerende Schengen-samarbeid og for fri bevegelse innad i Europa. Vi vil delta i diskusjonene om Schengen-samarbeidets fremtid. Vi vil også styrke samarbeidet med EU om rask retur av mennesker som ikke har krav på beskyttelse, og prioritere europeisk politisamarbeid mot menneskesmugling. Regjeringen ønsker å videreføre og styrke bruken av EØS-midler på asyl- og migrasjonsfeltet.

Kommunal- og moderniseringsministeren har redegjort for digitalt indre marked og betydningen av det og norsk innsats for å påvirke det videre arbeidet i EU på det området.

Et annet sentralt tema i EU er fremleggelsen av en styrket regelforenklingsagenda. Vi vil sørge for at vårt arbeid med EU-regelverk blir tilpasset nye rutiner, og at vi bruker muligheten til å gi innspill når nye forslag utarbeides. Vi har videre ambisjoner om å bidra med konkrete forslag når EU gjennomgår eksisterende regelverk.

Gitt Norges posisjon som stor energileverandør og del av det indre marked vil regjeringen føre en tett dialog med EU om utviklingen av energiunionen. Et viktig tema vil være rollen til gass som sentral energibærer. Gass er viktig for energisikkerheten i Europa, gir reduserte utslipp når det erstatter kull, og kan balansere kraftsystemene når fornybarandelen øker.

EU har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst  40 pst. i 2030 sammenlignet med 1990. Norge har vedtatt tilsvarende mål for utslippsreduksjoner som EU, og regjeringen ønsker å inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene.

Dialogen med EU på det utenriks- og sikkerhetspolitiske feltet blir stadig viktigere for Norge, og regjeringen ønsker å bidra med norske perspektiver til arbeidet med EUs globale utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi, som skal ferdigstilles sommeren 2016.

I tillegg til selve hovedteksten inneholder arbeidsprogrammet også et vedlegg med oversikt over prioriterte EU- og EØS-saker i det enkelte departement.

Arbeidet med EØS-midlene blir også viktig i 2016. Forhandlingene om nye midler for perioden 2014–2021 ble sluttført i juli i fjor. Høsten ble brukt til å foreta en del tekniske avklaringer mellom partene, og det har vært betydelige forsinkelser – dessverre, får jeg si – i den interne beslutningsprosessen på EU-siden. Vi håper å ha avtalen signert i løpet av første halvår i år. Proposisjonen til Stortinget vil bli lagt fram så fort undertegningen i EU har funnet sted.

Fra norsk side ser vi nå fram til å starte formelle forhandlinger om innretningen på EØS-midlene med de 15 mottakerlandene. For regjeringen er det viktig at EØS-midlene anvendes best mulig i forhold til de konkrete sosiale og økonomiske utfordringene i det enkelte mottakerland – samtidig som de styrker bilaterale forbindelser mellom Norge og mottakerlandene. Vi ønsker at midlene skal stimulere til vekst gjennom innovasjon, forskning og utdanning og økt mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet. De skal styrke Europas energisikkerhet og bidra til en offensiv klima- og miljøpolitikk. Avtalen åpner i tillegg for å utvide politi- og justissamarbeidet mellom Norge og mottakerlandene, inkludert felles innsats for å håndtere Europas migrasjonsutfordringer.

Suspensjonen av EØS-midlene til Ungarn ble opphevet i desember. Det innebærer at Norge gjenopptar støtten til økonomisk og sosial utjevning i landet. Vi kom i en konstruktiv dialog med ungarske myndigheter etter sommeren 2015. Suspensjonen ble opphevet fordi ungarske myndigheter oppfylte betingelsene som Norge stilte til kontroll og anvendelse av EØS-midlene i Ungarn. Dette inkluderer også garantier for at ungarske myndigheter ikke skal blande seg inn i forvaltningen av den norske støtten til det sivile samfunn i Ungarn. Det er kort tid igjen for å gjennomføre programmer og prosjekter – altså i den perioden som er i ferd med å løpe ut. Vi er i dialog med ungarerne om hva det vil være mulig å realisere før fristene går ut. Det er grunn til fortsatt å følge med på ytringsfrihetens kår og politisk innblanding i sivilsamfunnets rammebetingelser i Ungarn i tiden fremover.

Som Stortinget er godt kjent med ble finansministrene i EØS/EFTA-statene og EU høsten 2014 enige om prinsippene for vår deltakelse i EUs finanstilsyn.

Regjeringen prioriterer denne saken høyt. Det har vist seg å ta lengre tid enn først antatt å bli enige om de konkrete tilpasningene til EUs regelverk som er nødvendige før innlemmelsen i EØS-avtalen kan finne sted. Det har vært påkrevd å løse en rekke kompliserte tekniske spørsmål. Den konkrete utformingen av de juridiske tekstene, innenfor rammen av den politiske enigheten, må i stor grad kunne karakteriseres som nybrottsarbeid. Det har derfor tatt tid å komme til enighet med kommisjonen om den endelige ordlyden i utkastene til de ni EØS-komitébeslutningene som inngår i den første pakken som skal presenteres for Stortinget. Dette gjelder de fire hovedrettsaktene om opprettelse av EUs finanstilsyn i tillegg til noen sentrale tilknyttede rettsakter. På enkelte punkter har det også i forkant av drøftelsene med kommisjonen vært til dels tidkrevende diskusjoner mellom EØS/EFTA-statene for å komme til enighet om hensiktsmessige løsninger.

Selv om det fortsatt gjenstår noen tekniske detaljer, er vi nå veldig nær en uformell enighet med kommisjonen om alle EØS-komitébeslutningene som skal inngå i pakke 1. Siste utkast ligger nå til gjennomgang på EU-siden. Den klare målsettingen nå er å sende samtykkeproposisjonen for denne pakken til Stortinget, slik at saken kan behandles i vårsesjonen. Stortinget vil i denne saken bli bedt om å gi et forhåndssamtykke før saken behandles i EØS-komiteen. Samtykkeproposisjonen omfatter de rettsaktene som krever tre fjerdedels flertall for Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 115.

Selv om prosessen har trukket ut i tid, er det fortsatt regjeringens ambisjon at lovproposisjon med forslag til nødvendige lovendringer i tilknytning til pakke 1 skal legges fram for Stortinget før sommeren. Vi vil i tillegg arbeide parallelt med å forberede innlemmelse i EØS-avtalen av det resterende relevante regelverket om finansielle tjenester så dette kan skje så raskt som mulig etter innlemmelsen av rettsaktene som inngår i pakke 1.

Alle berørte parter, inkludert vår egen finansnæring, har interesse av at det formelle kommer på plass så raskt som mulig. Vi og de øvrige EØS/EFTA-statene er enige om at det er i vår felles interesse å få brakt dette til en snarlig konklusjon.

Jeg vil i tillegg gjerne få legge til et par ord om forhandlingene om handelen med landbruksvarer, de såkalte artikkel 19-forhandlingene. Som kjent la partene på møtet 23. september i fjor fram sine respektive krav i forhandlingene. Regjeringen har fortsatt EUs krav til vurdering. Det er ikke avtalt dato for nytt forhandlingsmøte.

Som Stortinget er godt kjent med, foregår det for tiden viktige forhandlinger om betingelsene for Storbritannias fortsatte medlemskap i EU. Rådspresident Donald Tusk presenterte 2. februar sine forslag til en kompromissløsning som vil bli drøftet i Det europeiske råd 18.–19. februar. Det er å håpe at man kommer fram til en balansert løsning for alle parter. Jeg mener at Norge er tjent med at Storbritannia – vår fremste handelspartner – forblir medlem av EU, og dermed forblir en nær partner for Norge i det indre marked. Vi mener at fortsatt britisk medlemskap til syvende og sist også tjener Storbritannias og EUs interesser. I en tid med store sikkerhetsutfordringer i Europa er det viktig med et sterkt og samlet EU, mens et EU uten Storbritannia utvilsomt vil være et svekket EU. Men det er selvsagt opp til det britiske folk å avgjøre hva som er best for dem.

Kommisjonen la i oktober 2015 fram sine prioriteringer for videreutvikling av det indre marked: «Upgrading the single market – more opportunities for people and business». Strategien inneholder en rekke ulike tiltak på områdene delingsøkonomi, fri bevegelighet for varer og tjenester, offentlige anskaffelser og immaterielle rettigheter. Kommisjonen ønsker å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan selge sine varer og tjenester i hele EØS.

Strategien inneholder i hovedsak tiltak som kan gjennomføres uten regelverksendringer, men varsler også at kommisjonen vil fremme forslag til nytt eller endret EØS-relevant EU-regelverk på noen områder. Mange av tiltakene er planlagt gjennomført i løpet av 2016.

Norske innspill til strategien ble sendt kommisjonen i juli 2015 i form av en EØS/EFTA-kommentar.

Delingsøkonomi beskrives i et eget punkt i strategien. Kommisjonen påpeker et stort vekstpotensial. Samtidig fremheves det at nye forretningsmodeller kan utfordre eksisterende virksomheter, og vi må takle spørsmål knyttet til forbrukerbeskyttelse, arbeidstakeres rettigheter og skatt. Kommisjonen vil utforme en agenda for delingsøkonomien, som bl.a. vil inkludere en guide til hvordan eksisterende EU-regler får anvendelse på de ulike forretningsmodellene i delingsøkonomien.

Dette er tiltak vi bør ønske velkommen fordi de berører problemstillinger vi allerede diskuterer på nasjonalt nivå.

Et nytt tjenestepass skal gjøre det lettere å dokumentere overfor myndighetene i andre land at man oppfyller reglene som gjelder der. Dette skal i første omgang gjelde for forretningstjenester og byggsektoren.

Kommisjonen vil foreslå endrede regler for å notifisere nye nasjonale krav til tjenester eller tjenesteytere. Formålet er å sikre at nasjonale krav er i samsvar med indre markedslovgivningen.

Mange av tiltakene i strategien går på tvers av ansvarsområdene i departementsstrukturen. Den 30. november ble det derfor avholdt et møte på statssekretærnivå om hvordan denne kan følges opp på best mulig måte fra norsk side. Det er fortsatt uklart hvordan kommisjonen konkret vil følge opp sine initiativer i strategien. Det jobbes kontinuerlig med å innhente informasjon om hva de ulike tiltakene vil innebære.

Så hadde jeg tenkt jeg skulle si litt mer om migrasjon, men jeg tror jeg velger å stoppe her. Jeg viser til at justisministeren og innvandrings- og integreringsministeren vil komme til Stortingets europautvalg 27. april.

Lederen: Tusen takk.

Er det noen som ønsker ordet? – Trellevik, vær så god.

Ove Bernt Trellevik (H): Takk for utgreiinga.

I det heftet som me har fått utlevert, står det noko om marknadstilgangen for fisk. Så nemnde statsråden no at EØS-midlane var ferdig forhandla, artikkel 19- forhandlingane var ferdige, og så står det at ein vil framleis jobba for å sikra frihandel for sjømat til EU-marknaden. Eg opplever dette som veldig viktig og samtidig veldig krevjande. No har arbeidet til WTO med frihandel for fisk stoppa i Doha-runden, og det gjer at me må sjå oss betre om i EU når det ikkje er moglegheiter på andre marknader. I og med at Noreg har vald å forhandla sine frihandelsavtalar saman med EFTA – og det er veldig ofte avhengig av prosessane i EU – så går det veldig tregt. Korleis kan me få til meir på EU-området? Ser statsråden for seg desse prosessane framover?

Liv Signe Navarsete (Sp): I motsetning til føregåande spørsmålsstillar oppfatta ikkje eg at artikkel 19-forhandlingane er avslutta. Eg oppfatta det slik at det vart sagt at ein hadde EUs krav til vurdering, og at neste møte ikkje er fastsett – stemmer ikkje det? Då er spørsmålet mitt om det går an å seie noko meir om EUs krav og korleis det går, og at ein ikkje held fram med å kople artikkel 19-forhandlingane til forhandlingane om betre tilgang for fisk til EU-marknaden. Eg vil tru at eg og føregåande talar kanskje har litt ulik tilnærming her.

Så eit anna lite spørsmål: Det står her at ein har bedt om ei ekstern konsekvensutgreiing for å kartleggje moglege konsekvensar for EØS-avtalen av TTIP. Når skal den utgreiinga vere ferdig?

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for orienteringen, og velkommen til Europautvalget til statsråden.

Innledningsvis nevnte statsråden etterslepet av rettsakter. Det har vært en gjenganger, og det er også en stor utfordring med manglende implementering av EU-regelverk i EØS-avtalen. Fra norsk side har vi redusert den backloggen vesentlig, men problemet ligger i stor grad på islandsk side. Spørsmålet blir da hvordan statsråden vil forholde seg vis-à-vis Island på det området.

Så er det spennende å høre hvilke synergieffekter statsråden nå ser mellom EØS-porteføljen og det nordiske, ettersom statsråden også er statsråd for nordisk samarbeid.

Lederen: Da har jeg et spørsmål til slutt.

Statsråden var inne på menneskerettighetssituasjonen i Ungarn. Det er viktig for Norge og EU å stabilisere situasjonen i våre nærområder. Vi var vitne til en krig på Balkan for 20 år siden. Så stabiliserte situasjonen seg, men nå ser vi at det i stor grad er ustabilitet og konkurranse om innflytelse fra land som Tyrkia og Russland, som kanskje ikke akkurat har pluralisme øverst på dagsordenen i sin tilnærming til disse områdene.

Jeg lurer på om Aspaker kan si noe om det og om hvordan dette er dagsordenen innen EU-samarbeidet, for det handler om stabilitet i våre nærområder.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Takk for gode spørsmål.

Først til Trellevik som spør om hvordan vi fortsatt kan jobbe for forbedret markedsadgang for fisk. Det er riktig, som det ble vist til, at vi har ferdig forhandlet forbedring av markedsadgang i fjor, parallelt med at vi forhandlet om EØS-midler. Det har man gjort de siste gangene man har forhandlet om EØS-midler. Da har man hatt parallell forhandling om fisk. Vi har ingen nærliggende forhandlinger med EU på dette området, bortsett fra at det er en ting som ble sortert ut under forhandlingene sist, som handlet om at vi har en liten skog av små tollsatser som egentlig bare genererer byråkrati, både i EU og på norsk side. Kommissær Vella samtykket i at det var noe man eksplisitt burde se på, uavhengig av forhandlingene da. Det står på agendaen og vil bli fulgt opp fra norsk side. Den type opprydding er også viktig. Så er det også rett, som representanten Trellevik sier, at det foregår mange prosesser på handelssiden. Noen står litt i stampe, andre er det betydelig framgang og bevegelse i. Det er klart at norsk fisk er utsatt når vi ser på den globale konkurransen som en av våre viktigste næringer utsettes for.

Navarsete spør om artikkel 19-forhandlingene og hva jeg kan si om dem. EØS-avtalen pålegger oss at vi med jevne mellomrom skal forhandle med EU om liberalisering av markedsadgangen fra EU-siden for landbruksvarer.

Den forrige avtalen som ble forhandlet, ble forhandlet i 2012. En har en forventning om at EØS-avtalens intensjon skal etterleves. Jeg kan ikke gå noe mer konkret inn på hva kravene fra EU-siden faktisk innebærer. Men vi vet jo alle om den diskusjonen som har vært etter innføringen av ostetoll, og de rundene vi har hatt om det som skjedde med regelendringer, satser, når det gjelder hortensia, så det er vel ingen hemmelighet at det er bakteppet for de forhandlingene vi skal igjennom nå.

Jeg har sagt det før at de blir krevende, men begge forhandlingspartene har et ansvar om å komme fram til det som kan være en akseptabel løsning.

Så spør Navarsete etter denne utredningen om konsekvensene av en TTIP-avtale. Den skal foreligge i september. Oppdraget er antakelig ikke tildelt ennå, for det har ligget ute til offentlig utlysning, men vi vil ganske snart beslutte hvem som får det oppdraget. Og september er deadline for den.

Representanten Rodum Agdestein påpekte at regjeringen har fokusert veldig på å få redusert etterslepet når det gjelder innlemmelse av EØS-rettsakter. Det er korrekt. Vi har en dialog med Island for å se på om vi kan bruke hurtigsporet for flere av de rettsaktene som ligger der og som skal inn i lovgivningen vår, inn i EØS-avtalen, men vi har også utvekslet eksperter mellom Norge og Island for å se på om vi kan bistå for at det kan bidra til at vi får speedet opp prosessene. Vi ser også på hvordan vi eventuelt kan bruke EFTA-sekretariatet på en bedre måte til å forberede prosessene som må gå i de respektive landene for at vi skal få rettsaktene implementert så raskt som mulig.

Anniken Huitfeldt stiller et veldig viktig spørsmål knyttet til vilkårene for menneskerettigheter og sivilsamfunn. Jeg kan dessverre ikke her og nå gi noe godt svar på i hvilke fora i EU dette står øverst på dagsordenen. Det kan jeg eventuelt komme tilbake til. Men det er klart at vi har et stort ansvar fra norsk side gjennom de bilaterale avtalene vi skal inngå med mottakerland for EØS-midlene og i andre sammenhenger for faktisk å bidra til å holde fanen høyt når det gjelder menneskerettigheter og bidra til at de verdiene vi ønsker å bygge våre demokratier på, blir respektert, og at vi er gode støttespillere enten innad i Europarådet eller i andre europeiske sammenhenger hvor dette er et tema på dagsordenen.

Lederen: Da er det ikke flere spørsmål til denne saken.

Sak nr. 5

Eventuelt

Lederen: Svein Roald Hansen – vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Regjeringen har en EØS-database hvor forslag til nytt regelverk osv. vurderes og kommenteres. Det finnes så vidt jeg forstår også en Schengen-database, men da jeg søkte på den i går, fant jeg noe fra 22. oktober 2011, deretter 13. oktober 2014 og så 4. desember 2014. Og hvis ikke man har gjemt det ekstra godt, så var det det siste jeg fant.

I november/desember i fjor ble det lagt fram et forslag til en revidering av våpendirektivet i EU som er Schengen-relevant. Både den svenske og den finske regjeringen har mange kommentarer og innvendinger mot det knyttet til privat eie av hel- og halvautomatiske våpen – det er nå så. Men jeg finner ikke spor av det på regjeringens hjemmesider.

Jeg venter ikke svar på dette nå, men oppfordringen er egentlig at Schengen-databasen bør oppdateres i likhet med EØS-databasen, særlig nå når vi ser at det er en del aktivitet i Schengen knyttet til migrasjonssituasjonen. Da vil dette området være viktig, og også at vi har mulighet til å se hva som er regjeringens vurdering av de ulike forslagene.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Da EØS-notat-databasen ble fornyet og oppgradert for en tid tilbake, ble det bestemt at vi skulle lage en tilsvarende database for notater om Schengen-relevante rettsakter. Vi har behov for god og oppdatert informasjon om Norges konkrete samarbeid på Schengen-området. Det er ikke blitt mindre, som representanten Hansen påpeker, i lys av det som nå skjer på migrasjonsområdet. Vi tenker at en slik notat-database er et viktig verktøy i informasjonsarbeidet.

Grunnet meget stor arbeidsbelastning når det gjelder migrasjons- og flyktningkrisen i fjor har det imidlertid av ressurshensyn så langt vært vanskelig å få utarbeidet og publisert Schengen-notater i databasen. Den gode nyheten er at målet nå er at vi i løpet av denne våren skal få Schengen-notatene publisert i notat-databasen, slik som i EØS-databasen. Det pågår nå kurs for saksbehandlere, og vi regner med at vi i løpet av denne våren skal få denne databasen opp å stå. Jeg er helt enig med representanten Hansen i at det er også en viktig måte å informere om disse prosessene på.

Lederen: Da hadde i hvert fall Aspaker en gledelig melding tilbake til saksbehandlere i embetsverket om at det som ligger i disse databasene faktisk blir lest!

Svein Roald Hansen (A): Ja, i hvert fall av én!

Lederen: Ja!

Da er det ikke flere saker under Eventuelt.

Møtet hevet kl. 9.45.