Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.
Utover Europautvalget var også energi- og miljøkomiteen og næringskomiteen invitert til å delta.
Til stede var: Anniken Huitfeldt, Elin Rodum Agdestein, Sylvi Graham, Svein Roald Hansen, Liv Signe Navarsete, Marit Nybakk, Per Sandberg, Bård Vegar Solhjell, Marianne Aasen, Gunnar Gundersen, Jørund Rytman, Geir S. Toskedal og Irene Johansen.
Fra energi- og miljøkomiteen: Ola Elvestuen, Steinar Reiten, Oskar J. Grimstad, Odd Henriksen, Per Rune Henriksen og Heikki Eidsvoll Holmås.
Fra næringskomiteen: Ingunn Foss, Odd Omland og Ove Bernt Trellevik.
Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen, olje- og energiminister Tord Lien og klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet: ekspedisjonssjef Hege Skaara, avdelingsdirektør Per. S. Sjaastad, avdelingsdirektør John Mikal Kvistad, seniorrådgiver Turi Bakke og seniorrådgiver Bjørn Erik Brustad, alle fra Utenriksdepartementet, og avdelingsdirektør Johan Vetlesen, seniorrådgiver Ragnar Semundseth og politisk rådgiver Elnar Remi Holmen, alle fra Olje- og energidepartementet, og avdelingsdirektør Agnethe Dahl, avdelingsdirektør Vidar Vik og seniorrådgiver Dag Svarstad, alle fra Klima- og miljødepartementet.
Videre var komitésekretær Dag Stangnes til stede.
Som observatører deltok Margrethe Saxegaard, Erik Eriksen og Eric Christensen.
Dagsorden:
- Olje- og energiministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
• Norge og EUs energiunion
EUs energiunion vil påvirke Norge, både som stor leverandør av energi til EU og direkte gjennom EØS-avtalen. Fokuset på energiforsyningssikkerhet har også gjort at EU ønsker et enda tettere samarbeid med Norge.
• Aktuelle direktiver i EØS-prosess
Det vil gis en kort orientering om status for 3. energimarkedspakke.
2. Klima- og miljøministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
• Klimaforhandlingene
• Felles oppfyllelse av klimamålene for 2030 sammen med EU, herunder norsk innspill til pågående høringer i EU
• EUs kvotesystem
• Litt om EUs energipolitikk sett ift klimapolitikken
• Det grønne skiftet og grønn konkurransekraft,
inkludert EUs satsing på sirkulær økonomi
3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 11. juni 2015.
Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 3. juni d.å.,
samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
4. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
• Kommisjonens forslag til Migrasjonsagenda
• EØS-rådsmøtet 18. mai
• Forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang for fisk
• EUs strategi for det digitale indre marked
• EUs strategi for bedre regelverksutforming
• Direktiv om enkeltpersonselskap med begrenset ansvar
5. Eventuelt
Sak nr. 1
Olje- og energiministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
• Norge og EUs energiunion
EUs energiunion vil påvirke Norge, både som stor leverandør av energi til EU og direkte gjennom EØS-avtalen. Fokuset på energiforsyningssikkerhet har også gjort at EU ønsker et enda tettere samarbeid med Norge.
• Aktuelle direktiver i EØS-prosess
Det vil gis en kort orientering om status for 3. energimarkedspakke.
Lederen: Da starter vi med energisakene. Da er det olje- og energiministeren som skal snakke, men først gir jeg ordet til statsråd Vidar Helgesen. Vær så god.
Statsråd Vidar Helgesen: Klima- og energipolitikken er som kjent et av fem satsingsområder i regjeringens europapolitikk. Vi har etter at regjeringen tiltrådte sett en rask og omfattende utvikling av EUs politikk på området, og en rekke beslutninger av stor betydning for oss er fattet. Det henger sammen både med oppmerksomheten om klimaspørsmålet og med den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og omfatter bl.a. klima- og energirammeverket 2030 og energiunionen.
Vi ser en veldig stor dynamikk i EUs politikk- og regelverksutforming. Vi regner med at klima- og energispørsmål må forventes å forbli høyt på dagsordenen i EU også etter klimatoppmøtet i Paris i desember.
Vi har som kjent fulgt utviklingen tett og fortløpende tilkjennegjort våre holdninger og posisjoner for å ivareta sentrale norske interesser. Og vi har besluttet, med bred politisk støtte, å forsterke og utdype samarbeidet med EU på klima- og energisektoren.
EU har fastlagt rammene for sin klima- og energipolitikk mot 2030, og for energiunionen, og går nå over i en fase preget av utforming av regelverk og tiltak for gjennomføring og finansiering. Dette ses i lys av EUs strategi for bedre regelverksutforming, som jeg kommer tilbake til senere. Dette er veldig viktige prosesser for oss, og det blir viktig for oss å søke å påvirke i en tidlig fase.
I arbeidet med ny klimaforpliktelse for 2030 vedtok vi å gå i dialog med EU om felles oppfyllelse av forpliktelsene. Kommisjonen har ønsket beslutningen vår velkommen, og vi er i gang med samtaler om en avtale som kan undertegnes når EU har sine gjennomføringsregler klare. Det er viktig for oss å medvirke i utviklingen av disse reglene, som også kommer til å gjelde for oss.
Vi arbeider også for å følge opp EUs indre energimarked, som utgjør et helt sentralt element i energiunionen. I energiunionen tydeliggjøres erkjennelsen av et økende behov for helhetlige løsninger. Klima- og energipolitikken må være sektorovergripende, og tiltak og regelverk på ett område må ses i sammenheng med andre. Dette er naturligvis også tilfellet i Norge, og regjeringen legger derfor stor vekt på et bredt samspill mellom departementene, med alle berørte aktører i nærings- og organisasjonsliv og ikke minst med Stortinget. Vi vil se nærmere på de erfaringene vi har gjort så langt i dialogen med EU og hvordan vi best innretter vårt arbeid framover.
Lederen: Tusen takk. Da gir jeg ordet til olje- og energiministeren. Vær så god.
Statsråd Tord Lien: Takk for muligheten til å orientere Stortingets europautvalg om hvordan vi jobber med noen av de viktigste sakene på energifeltet knyttet til vårt forhold til EU. Det gjelder først og fremst, som EU/EØS-ministeren nevnte, Norges forhold til arbeidet med EUs energiunion og vårt arbeid med tredje energimarkedspakke.
Først noen ord likevel om det overordnede bildet. Det er slik at vi må anerkjenne at EUs energipolitikk er viktig for Norge. EU er vårt suverent viktigste marked for olje og gass – praktisk talt all vår gass går til EU og en betydelig del av oljen. Vi er også fullt integrert i det europeiske elmarkedet. Det gjør både at det nye regelverket vil angå oss direkte gjennom EØS-avtalen, og det har selvfølgelig også noe å si for markedsdimensjonen for norsk kraftproduksjon og kraftdistribusjon.
Det er også slik at det er klart at Norge også er viktig for EU. Samtidig som de er vårt marked, er vi en viktig leverandør av energi til EU. Det gjelder selvfølgelig først og fremst gass, men i større og større grad ser vi at EU fokuserer på vår rolle som krafteksportør.
Vi har mange felles interesser med EU i utviklingen av et effektivt energisystem. Samtidig er det slik at vi har svært ulike energisystemer – veldig ulike energisystemer, der EU-land nå i dag jobber målrettet og hardt for å erstatte dyre og til dels upopulære og klimautfordrende energikilder som kull og atomkraft, har vi et betydelig og økende overskudd av fornybar energi i vårt energisystem. Det gjør at vi har to vidt forskjellige utgangspunkt, selv om vi har mange felles interesser.
Det ble allerede i fjor sommer klart at EU etter all sannsynlighet kom til å starte et omfattende arbeid med en energiunion. Siden den gang har vi fulgt dette arbeidet tett.
Den 25. februar i år la kommisjonen fram en skisse for arbeidet videre med energiunionen. Nå er det nok slik at det vil bli jobbet med operasjonaliseringen av dette i tiden framover. Energiunionen bygger på fem dimensjoner eller pilarer:
Den ene handler om økt energisikkerhet, basert på solidaritet og tillit mellom landene i EU.
Den andre handler om et integrert europeisk energimarked – altså et effektivt energimarked som grunnlag for alt det andre.
Den tredje handler om økt satsing på energieffektivisering.
Den fjerde handler om avkarbonisering av økonomien.
Den femte handler om forskning, innovasjon og konkurransekraft.
Innenfor dette unionsarbeidet foreslås det totalt 15 tiltak og 43 initiativer for å gi utviklingen i EUs energi- og klimapolitikk den strategiske retningen kommisjonen ønsker. Energi omtales nå som den femte frihet.
Det legges opp til at man går videre med dette arbeidet basert på et mål om ett europeisk marked, men da via regionalt samarbeid mellom medlemslandene i EU. Der er selvfølgelig Norge med bl.a. sammen med de landene vi har tett tilknytning til i dag, i nord, men også inn mot det nordvesteuropeiske fastlandet og Tyskland. Sterkere integrering av energisystemene vil være viktig for målsettingen og måloppnåelsen til EU. Nye styringssystemer eller governance-systemer for energiunionen står sentralt, og vil være viktige verktøy for å nå 2030-målene om reduserte klimagassutslipp, økt fornybar produksjon og energieffektivisering.
Energiunionen var selvfølgelig et viktig tema på energirådsmøtet i EU tidligere denne uken. Og det er en stor og økende fokusering på forbrukernes stilling og investeringsmiljøet i energisektoren.
Ministrene pekte også denne gangen på at EU må redusere sin energiavhengighet og øke energiforsyningssikkerheten. Og det er nok slik at det er å forvente at energiunionen også kommer opp igjen som et tema når stats- og regjeringssjefene møtes på EU-toppmøtet i desember.
Vi har ved en rekke anledninger formidlet våre synspunkter til EU-siden, bl.a. på høynivåkonferansen om energiunionen i Riga i februar. Jeg har hatt møter med både EU-kommisjonens visepresident Sefcovic og klima- og energikommissær Arias Cañete om dette, og vi publiserte også et non-paper med våre synspunkter på energiunionen i februar. Det ble også publisert online i Norge. Statsministeren har også sendt brev om samme tema til Donald Tusk på vegne av Norge. Vi har selvfølgelig diskutert dette i våre mange møter med EUs klima- og energikommissær, seneste sist uke da kommissæren var i Norge.
Vi er enig med EU om at et velfungerende og effektivt energimarked med god infrastruktur, kombinert med et stramt kvotesystem for utslipp av klimagasser, er den beste måten å sikre de aller fleste målsettingene i energiunionen på, herunder forsyningssikkerhet og reduserte CO2-utslipp.
Gass- og energisikkerhet er sentralt for energiunionen. Diversifisering av gassforsyningen som er blitt aktualisert på grunn av den politiske situasjonen utenfor Europa, gjør dette enda viktigere. Infrastrukturbygging og effektive og velfungerende markeder er det aller viktigste for både å sikre diversifisering og å styrke energiforsyningssikkerheten i Europa. Det har vi kommunisert til EU.
Jeg tror vi må anerkjenne at mange av våre venner i Europa, ser Norge som en del av EU, mens andre er opptatt av å redusere importen av gass. Vi dekker i dag 1/3 av EUs gassimport, og vi er dermed selvfølgelig svært viktig for EUs forsyningssikkerhet hva gjelder tilgang på energi. Jeg mener at Norge har en felles interesse med EU i å styrke forsyningssikkerheten i hele Europa for naturgass, bl.a. gjennom etablering av økt og bedre infrastruktur.
Vi har også kommunisert at det er viktig at det arbeidet EU nå gjør, ikke skaper usikkerhet på gassens rolle i et framtidig europeisk energisystem. Det vil gjøre det vanskeligere å løfte tunge, viktige infrastrukturinvesteringer på norsk sokkel, som EU på lang sikt vil være avhengig av for å sikre sin energiforsyning.
Det er ingen tvil om at store utslippsreduksjoner er nødvendig for at EU skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Et bredt spekter av ulike teknologier må bidra for at dette målet skal nås.
Det europeiske kvotesystemet bør fortsatt være hovedvirkemiddelet i energi- og klimapolitikken. Et stramt kvotesystem gir incentiver til å redusert bruk av kull i kraftverk, til investering i fornybar energi, energieffektivisering og utvikling av nye teknologier som karbonfangst og -lagring.
Jeg har lyst til å si at vi har vært veldig tydelig overfor EU på at en videreutvikling av karbonfangst og -lagring er avgjørende. Fossile energibærere vil bli brukt i lang tid framover, og vi er glad for at CCS, karbonfangst og -lagring, er en del av energiunionsarbeidet. Det er fortsatt slik at vi må understreke dette poenget overfor EU også i tiden framover. Dette er noe Europa må løfte sammen for å klare. Vi har bedt og vil fortsette å be EU-kommisjonen om å styrke arbeidet med karbonfangst og -lagring.
Leder, jeg vet ikke hvor lenge jeg skal snakke …
Lederen: Det er greit nå! (Munterhet i rommet)
Er det noen som har spørsmål og kommentarer? – Liv Signe Navarsete, vær så god.
Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa.
Eg lurer på om du kan seie litt om forholdet til norsk lov og kva grunngjevinga er for at regjeringa meiner at ei tilslutning til energiunionen vil vere lite inngripande – om det er det regjeringa meiner.
Og korleis vil oljeministeren og europaministeren – det hadde vore interessant å høyre begge – handtere utvida fullmakter til energiunionen gjennom det arbeidet som ein no legg opp til? Korleis tenkjer ein å handtere det?
Det siste spørsmålet er: Noreg dekkjer 1/3 av EUs gassimport – altså me er ein stor eksportør, mens EU elles stort sett er nettoimportør. Er det gitt at Noreg og EU har same interesser, og samanfallande interesser, i og med at me er ei stormakt på eksport, mens EU er ein nettoimportør?
Per Rune Henriksen (A): Jeg vil ned på konkretiseringen av samarbeidet. Når det gjelder forholdet til ACER – hva er grunnen til at vi ikke har blitt enige på det punktet?
Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Jeg har tre spørsmål til statsråd Lien.
Jeg følger deg helt på alt det du sier helt fram til du begynner å snakke om gass for å erstatte kull. Så vidt jeg kan forstå er det ingen ting og ingen prognoser som tyder på at kvoteprisene vil være høye nok til at gass kan erstatte kull fram mot 2030. Er det sånn at Tord Lien har en annen informasjon eller har en annen oppfatning enn det?
Så kommer det andre spørsmålet. Energieffektivisering ses på som helt sentralt for å nå klimamålene. Norsk gass brukers i all hovedsak til oppvarming i EU. Derfor vil behovet for gass isolert sett reduseres ved energieffektiviseringsgrepet i EU. Synes Tord Lien at det er bra med energieffektiviseringsgrep i EU, og hvordan ser han på betydningen for det for norsk gasseksport?
Det siste spørsmålet er: Har regjeringen tenkt å implementere energieffektiviseringsdirektivet?
Ola Elvestuen (V): Jeg vil si noe i forlengelsen av det Holmås sier.
Alle er enige om at hvis gass erstatter kull, er det bra klimapolitikk. Og statsråden understreker at det viktigste virkemiddelet er kvotesystemet. Men i dag fungerer kvoter med så lave priser at det i liten grad gir den effekten vi ønsker, nemlig at kullet erstattes med gass. Det vil ta lang tid før man får en reduksjon på kvotene, slik at det slår inn.
Så jeg lurer på: Har man andre politikktiltak, eller hva gjør man for å påvirke sånn at gass faktisk kan erstatte kull? Da må det gjøres politiske vedtak i EU-landene hvis det skal gi en reell effekt. Hvis ikke, blir det som nå, at den fornybare energien som vi i dag ser utvikles, i stor grad ikke reduserer kullutslippene, men reduserer utslippene fra gasskraftverk, for det er de som utkonkurreres.
Svein Roald Hansen (A): Jeg går ut fra at hvis vi skal være med i, tilsluttes eller hvordan det nå skal bli, EUs energiunion, blir det en egen avtale som ligger utenfor EØS-avtalen. Så dette er noe Norge gjør der vi ikke er avhengig av å bli enige med Island og Liechtenstein, selv om selvsagt en del, som den tredje energimarkedspakke, vil være EØS-relevant. Da lurer jeg på om dette kunne vært en god kandidat for en europamelding? Som Navarsete var inne på, berører dette ganske omfattende sett av problemstillinger. Jeg forsøkte meg på Digital Agenda, men her skal regjeringen lage en egen stortingsmelding, og det er greit. Men vi venter stadig på europaministerens tanke om en litt slank europamelding, som jo vil gi Stortinget et bedre grunnlag til å tenke gjennom og drøfte dette enn disse muntlige orienteringene.
Lederen: Da er det ikke inntegnet flere talere, og jeg gir ordet til olje- og energiministeren. Vær så god.
Statsråd Tord Lien: Med all mulig respekt for Stortinget, og det vet dere jeg har mye av, skal jeg prøve å svare på dette så godt som mulig. Det gikk fort.
La meg begynne med tilknytningen til EUs energiunion, som bl.a. representanten Navarsete stilte spørsmål om. Det er ikke nødvendigvis slik at det kommer til å bli én sak vi må ta stilling til. Det er snakk om totalt 15 tiltak og 43 initiativ. Noen av disse initiativene vil være godt innenfor rammen av det som er etablert av avtaler mellom Norge og EU, gjennom EØS-avtalen, allerede, men vi kan ikke nå utelukke at det vil være prosesser her som må forankres bredere i tiden som kommer. Men det er altså for tidlig å si.
Målsettingen som ligger bak dette, energieffektivisering, forsyningssikkerhet, et effektivt og godt velfungerende marked i Vest-Europa, mener jeg er målsettinger vi kan dele og som vil tjene norske interesser, og som vil tjene arbeidet for å få til en kostnadseffektiv reduksjon av klimagassutslipp fra det totale europeiske energikonsumet. Så når det gjelder det som ligger veldig nært norske interesser, som er godt innenfor det som er etablert gjennom EØS-avtalen og kanskje andre avtaler mellom Norge og EU, kan en ikke utelukke at når EU skal operasjonalisere dette, må vi se på hvordan vi skal jobbe videre med disse spørsmålene.
Jeg har lyst til å si litt når det gjelder spørsmålene om gasseksport. Nesten all vår gassproduksjon i Norge er tett knyttet til det europeiske markedet. Vi har bygd vår gassproduksjon tett integrert med det europeiske gassystemet. Det skjønner de aller fleste som jobber med denne typen spørsmål i Europa, at blir det produsert mer gass fra Salten i nord og sørover, havner den gassen i de europeiske markedene – i et fritt, åpent marked med flere produsenter og flere konsumenter i begge endene av infrastrukturen.
Så til spørsmålet om gassens rolle i Europa. Det er viktig å ha med seg nå at Europa importerer gass fra fire kilder i stort. Det er fra Russland, fra Nord-Afrika – Algerie først og fremst – og fra Midtøsten. Midtøsten produserer utelukkende LNG, mens det er en stor grad av gassrør fra de tre andre kildene.
Situasjonen er som den er i Øst-Europa. Og forholdet mellom Russland og Ukraina tror jeg ikke jeg skal gå så mye inn på. I Algerie, eller i Nord-Afrika, ser vi at kapasiteten for eksport vil gå ned, og EUs egen produksjon går betydelig ned. Så selv om EUs gasskonsum skulle holde seg på dagens nivå – og det er det ingen ting som tyder på, alt tyder på at EUs gasskonsum vil øke med både et strammere klimaregime og økt økonomisk vekst i Europa – vil det være betydelig plass for all den gassen vi kan produsere. Så det bekymrer meg ikke i det hele tatt.
Til spørsmålet om ETS kan vi gjerne si at vi kunne godt ha ønsket at vi strammet inn tidligere enn 2020. Det mener jeg klimaministeren kan svare bedre på enn meg, men etter 2020 tyder alt på at det blir en innstramming. Og jo høyere den innstrammingen blir, jo mer konkurransedyktig blir norsk gass.
Til representanten Henriksen: Vi har nå sammen med våre venner i EFTA oversendt til EU et forslag til løsning som vi mener er godt innenfor det mandatet vi har fra Stortinget for hvordan vi mener at en tilknytning til ACER kan løses. Det er ingen tvil om at det fra kommisjonens side, fra klima- og energikommissæren, er stor interesse for å få Norge inn. Det er heller ingen tvil om at vi har en betydelig egeninteresse av å være med der. Vi jobber videre med å finne en løsning på hvordan vi skal knytte oss til ACER som står seg innenfor de rammene Stortinget har gitt regjeringen. Den prosessen er ikke landet ennå, men nå ligger initiativet i kommisjonen, ikke i Norge.
Lederen: Da sier jeg tusen takk til olje- og energiministeren.
Aktuelle direktiver i EØS-prosessen – har du redegjort for det?
Statsråd Tord Lien: Det som er viktigst, er spørsmålet representanten Henriksen tar opp, som jeg forsøkte å svare på. Vi har lenge hatt tett dialog med kommisjonen om dette. Vi må bare anerkjenne at det er viktig at Norge finner en tilknytning til ACER. Men nå handler det om hvordan vi skal videreutvikle effektive energisystemer i Europa. Det arbeidet pågår, men initiativet ligger nå hos EU. Vi holder fullt trøkk på den saken.
Lederen: Tusen takk. Da er det naturlig at olje- og energiministeren forlater møtet ettersom han er ferdig med sine saker. Vi sier tusen takk for en god redegjørelse.
Sak nr. 2
Klima- og miljøministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
• Klimaforhandlingene
• Felles oppfyllelse av klimamålene for 2030 sammen med EU, herunder norsk innspill til pågående høringer i EU
• EUs kvotesystem
• Litt om EUs energipolitikk sett ift klimapolitikken
• Det grønne skiftet og grønn konkurransekraft, inkludert EUs satsing på sirkulær økonomi
Lederen: Da gir jeg ordet til klima- og miljøministeren for å redegjøre i saken.
Statsråd Tine Sundtoft: Global oppvarming er en utfordring som krever globale løsninger. Ikke noe enkeltland kan løse dette alene. Det er nå svært høy internasjonal aktivitet for å kunne bli enige i Paris i desember om en ny internasjonal klimaavtale. Avtalen skal omfatte alle land og gjelde fra 2020.
Norge er aktiv i de internasjonale forhandlingene. Vi arbeider for en avtale som er ambisiøs og forpliktende samtidig som den får en bred deltakelse.
Jeg var nylig i Berlin i den såkalte Petersberg-dialogen. Der tok jeg sterkt til orde for å ha et mer konkret mål om netto nullutslipp innen 2050.
Norge er villig til å påta seg en forpliktelse på minst 40 pst. reduksjon i 2030 sammenliknet med 1990. Vi har foreslått at målet gjennomføres i en felles oppfyllelse med EU. Jeg samarbeider godt med EU og kommisjonen og organiserte nylig – den 17. mai – et møte med klimakommissær Arias Cañete, der vi diskuterte felles budskap fram mot Paris med andre progressive land.
En av de store klimasakene denne våren har vært behandlingen av Meld. St. 13 for 2014-2015 om Norges klimaforpliktelser for 2030. Ideen om en felles oppfyllelse av klimamålene, sammen med EU, har blitt tatt svært godt imot både i Norge og i EU – både fra kommisjonen og de medlemsstatene vi har vært i kontakt med.
Vi deltar fullt ut i EUs kvotesystem. En avtale om felles oppfyllelse må også omfatte utslippene som ikke er omfattet av kvotesystemet. Det viktigste spørsmålet er kanskje fastsettelsen av et norsk mål for reduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor.
En annen sentral problemstilling vil være adgangen til fleksibilitet i gjennomføring av målet, det vil si i hvor stor grad et lands utslippsmål i ikke-kvotepliktig sektor, kan oppfylles gjennom reduksjoner i andre EU-Land. Begge disse problemstillingene avhenger av reglene i innsatsfordelingsbeslutningen, hvor kommisjonen forventes å legge fram et forslag til regelverk tidlig i 2016.
Et tredje viktig regelverk gjelder bokføring av opptak og utslipp i skog og på andre arealer. Dette er spesielt viktig for Norge som er rikt på skog. Sist, men ikke minst er spørsmålet om hvilken form avtalen med EU skal ha.
Mandag 1. juni møtte jeg Arias Cañete igjen her i Oslo. Det var et uformelt møte, og første anledning til å drøfte spørsmål rundt felles oppfyllelse av 2030-målene politisk etter Stortingets behandling av meldingen.
I møtet med Arias Cañete tok jeg opp behovet for å forklare for omverdenen hva en felles oppfyllelse innebærer. Arias Cañete ønsket forslaget om felles oppfyllelse velkommen og var åpen for at vi nå arbeider sammen for å utforske alternativer for å kunne forklare felles oppfyllelse til andre land. Innad i EU arbeider man nå på spreng for å bli ferdig med revisjonen av kvotesystemet med sikte på å legge fram forslag til beslutning i høst. Videre var Arias Cañete særlig opptatt av å videreføre det gode samarbeidet mellom Norge og EU fram mot Paris for å sikre en ambisiøs og bindende avtale. EUs syn er at Paris-avtalen først bør tre i kraft når den omfatter forpliktelser fra de store utslippslandene, slik at den omfatter en betydelig andel av de globale utslippene.
Når det gjelder våre venner i EFTA, har Liechtenstein i sitt innspill til Paris-møtet tatt på seg et mål om 40 pst. utslippsreduksjon, men legger ikke opp til en felles oppfyllelse sammen med EU og Norge. Island har inngått en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimamålene for 2020, men har ikke tatt stilling til om de ønsker å oppfylle klimamålene for 2030 sammen med EU.
Kommisjonen vil legge fram lovforslag om kvotesystemet i høst og planlegger å legge fram lovforslag om mål for ikke-kvotepliktig sektor tidlig i 2016. I beste fall kan de sentrale beslutningene i EU tas i 2016, men det kan ta lengre tid. Vårt ønske er å ha en så parallell behandling av Norge som mulig, men tidsløpet kan bli noe lenger enn vi så for oss ved behandlingen av meldingen. Uformelle sonderinger på embetsnivå vil fortsette. Formelle forhandlinger kan først finne sted når kommisjonen har fått godkjent et formelt forhandlingsmandat. En endelig avtale med EU vil være avhengig av både framdriften i EUs egne prosesser og hvor tett Norge kan bli knyttet til disse prosessene. Det vil kunne drøye helt til 2017 eller 2018.
Regjeringen vil engasjere seg aktivt i å påvirke utformingen av EUs regelverk fordi det også vil berøre oss. Vi tar sikte på å sende innspill til EUs konsultasjoner om regelverket nå i juni.
Sist jeg deltok her i Europautvalget redegjorde jeg for de lave kvoteprisene i EUs kvotesystem og konstaterte at EU ikke hadde kommet til enighet om hvilke grep som burde tas for å styrke kvotesystemets betydning for omstilling og utvikling av grønn teknologi.
Kommisjonen foreslo at det fra 2021 innføres en markedsstabiliserende reserve som innebærer at overskuddet av kvoter flyttes ut av markedet og deretter gradvis tilbake når etterspørselen øker. Det er nå politisk enighet i EU om at reserven skal bli operativ fra 2019.
Kommisjonens forslag til endringer i kvotesystemet forventes lagt fram allerede før sommeren. Norge leverte høringsinnspill 25. mars i år. I høringen tok Norge først og fremst opp behovet for å øke effekten av kvotesystemet ved å gi et høyere og mer stabilt prissignal til markedet. Dette har vi også jobbet for gjennom Green Growth Group. Sammen med klima- og miljøministre fra åtte andre land fra Green Growth Group-nettverket undertegnet Norge i februar en erklæring. I erklæringen understrekes betydningen av en innstramming i EUs kvotehandelssystem. Norge vil fortsette samarbeidet med de mest klimaambisiøse EU-landene gjennom Green Growth Group. Jeg deltar på ministermøtene i det vi kaller GGG i forkant av EUs egne miljøministermøter. Dette gir oss tilgang på tidlig informasjon og tett dialog med våre viktigste samarbeidspartnere.
Regjeringen tar også sikte på å levere høringsinnspill på andre områder av EUs klimapolitikk. EUs kvotesystem er en sentral del av Norges klimapolitikk og vil fortsette å være det nå som vi arbeider for en felles oppfyllelse sammen med EU. Det som er nytt med felles oppfyllelse, er at en større del av EUs klimapolitikk vil bli direkte relevant for Norge. Kommisjonen har nå satt i gang høringer henholdsvis om utforming av EUs innsatsfordelingsbeslutning etter 2020 og om håndtering av utslipp og opptak av skog og andre landarealer.
Statsråd Helgesen og jeg organiserte et dialogmøte om dette 1. juni i år, der vi inviterte en rekke norske organisasjoner til å gi sine innspill til de to høringene. Jeg registrerte en svært positiv holdning til en felles oppfyllelse av klimamålet sammen med EU. Jeg legger opp til at Norge skal levere innspill til EU på begge høringene innen fristen 18. juni.
Som vi allerede har vært innom, er EUs energipolitikk også viktig for Norge. Utviklingen av en energiunion er høyt på dagsordenen i EU. Norske synspunkter på utviklingen av en energiunion har vært spilt inn fortløpende skriftlig og ved deltakelse i EUs uformelle ministermøter. Fra Norge legger vi bl.a. vekt på at velfungerende energimarkeder, kombinert med et stramt kvotesystem for utslipp av klimagasser, er den beste måten å redusere utslippene på. Vi mener at skal vi lykkes med klimapolitikken, må vi spille på lag med energipolitikken og vi må spille på lag med Europa.
Både EU og Norge har som utgangspunkt at gjennomføringen av klimatiltak må ses som ledd i en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Det grønne skiftet og grønn konkurransekraft i Norge er nært knyttet til det grønne skiftet i resten av Europa. Norge og EU har felles interesser.
Ved felles oppfyllelse med EU vil Norge kunne trekke på bredere erfaringer og samarbeide tettere om gjennomføring av omstillingen til å bli et lavutslippssamfunn. Felles løsninger og felles markeder vil forenkle omstillingen. I tillegg til klimapolitikken er EUs satsing på en mer sirkulær økonomi en sentral del av det grønne skiftet i EU. Jeg kommer nærmere tilbake til det.
Nødvendige omstillinger for å opprettholde produksjon, sysselsetting og balanse i utenriksøkonomien vil kunne bli krevende, ikke minst fordi Norge har et høyt kostnadsnivå. Det er gjort flere grep for å styrke arbeidet med klima- og miljøhensyn i Statens pensjonsfond utland. Stortinget har vedtatt å innføre et nytt adferdsbasert kriterium for å utelukke selskaper basert på deres klimagassutslipp. Stortinget har i tillegg vedtatt et produktbasert kriterium for å utelukke gruveselskaper og kraftprodusenter med vesentlig del av sine inntekter og virksomhet knyttet til kull som brukes til energiformål. Arbeidet med å ruste Norge for en lavutslippsframtid mot 2050 må understøtte og ikke hindre omstillingen som følge av en avtagende aktivitet i petroleumssektoren. Regjeringen starter nå et arbeid med en overordnet strategi for grønn konkurransekraft. Strategien vil søke å svare på hva de store grepene for å utvikle grønn konkurransekraft bør være i Norge. Strategien skal analysere hvilke tilleggsutfordringer og muligheter norsk næringsliv kan bli stilt overfor når globale utslipp av klimagasser reduseres. En politikk for grønn konkurransekraft må legge til rette for en gradvis omstilling mot lavutslippsløsninger, samtidig som vi opprettholder vekstevne og effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det er det som utgjør kjernen i det grønne skiftet.
Vi vil sende tydelige og forutsigbare politiske signaler til næringslivet og ikke minst investorer. Vi vil sette langsiktige mål som stimulerer til utvikling, innovasjon og bedre utnyttelse av ressurser i hele verdikjeden. EUs begrep for dette er sirkulær økonomi. 28. mai lanserte Europakommisjonen den offentlige høringen for sirkulær økonomi.
Jeg tror jeg stopper der.
Lederen: Tusen takk. Da har representanten Henriksen bedt om ordet – vær så god.
Per Rune Henriksen (A): Det er som statsråden var inne på, en helt annen framdrift enn det vi hadde sett for oss da klimamålene ble forhandlet i Stortinget, og da har jeg to spørsmål:
I hvilken grad vil den – skal vi si – langtrukne prosessen få en negativ innflytelse på den norske konkrete klimapolitikken i Norge – hvilke tiltak vi kan iverksette og framdriften på dem?
Det andre handler om hvordan innspillene til EUs prosess blir forankret i Stortinget. Vi går snart fra hverandre her på Stortinget og skal ikke møtes igjen før i oktober. Det vil være nyttig å høre hvordan statsråden har tenkt å forankre de norske posisjonene i Stortinget.
Elin Rodum Agdestein (H): Takk for orienteringen. Jeg har egentlig ikke noe spørsmål, men mer en kommentar og oppfølging av ministerens orientering.
Vi registrerer at det er veldig stor aktivitet på norsk side i dialogen med sentrale aktører EU. Det ligger veldig store ambisjoner i et signal fra Norge om netto utslipp innen 2050. Samtidig er det viktig at vi gjennom denne dialogen kan finne felles europeiske løsninger på klimautfordringene og en utvidelse av utslippsmålene som Stortinget har sluttet seg til. Jeg vil gi honnør til regjeringen for aktiviteten. Det er veldig positivt at Norge er så aktivt med på å gi innspill til det regelverket som nå utformes i EU. Det ble nevnt av olje- og energiministeren at karbonfangst og -lagring skal inn og hvordan vi videreutvikler kvotehandelssystemet. Hva med ikke-kvotepliktig sektor? Ikke minst er det viktig å understreke hvor stor betydning det har at norsk næringsliv får samme rammevilkår som resten av Europa i denne sammenhengen.
Jeg synes også det er veldig positivt at regjeringen er åpen og har prosesser med norske aktører og organisasjoner, som får anledning til å gi innspill til de norske posisjonene og innspillene i høringen med EU.
Bård Vegar Solhjell (SV):Eg har to spørsmål:
Først: Viss ein ny avtale med EU no vert inngått i 2017–2018, vil det kome etter at forslaget til ny nasjonal transportplan vert laga i regjeringa og vedteke i Stortinget, for det vil skje hausten/våren 2016–2017, viss eg ikkje tek feil. Nasjonal transportplan legg alle føringar for transportpolitikken i dei fem første åra og relativt sterke bindingar nesten heilt fram til 2030. Korleis vil regjeringa ta høgde for det når dei skal lage ein nasjonal transportplan før dei har inngått ein endeleg avtale med EU knytt til våre klimamål? Har de reflektert over det? Det vil krevje eit ganske omfattande arbeid på førehand.
Det andre er: Kan vi føle oss heilt trygge på at det vil vere ei einigheit i 2017–2018, eller vil det her òg vere risiko for at det kan gå lengre tid?
Liv Signe Navarsete (Sp): Mitt fyrste spørsmål er identisk med Solhjell sitt fyrste: Kva vil dette bety for norsk transportplan og dei miljømåla som skal setjast der?
Det andre er ganske enkelt: Har me no sett oss på eit somletog som vil gjere at norsk miljøpolitikk berre vil dra ut, og at me ikkje kan ta våre eigne avgjerder? Eller vil dette vere med og dra oss framover? Det kan høyrast ut på orienteringa som om det ikkje er noko hurtigtog me har sett oss på saman med EU i desse forhandlingane.
Svein Roald Hansen (A): Bare en liten oppfølging av det Per Rune Henriksen sa om forankring i Stortinget. Når man skal gi innspill 18. juni og man har hatt dialogmøter – hvilket er veldig bra – hvorfor har man ikke i dette møtet orientert om de innspillene man har tenkt, for å få forankring? Det er jo først og fremst det disse møtene skal være til. Vi har fått en bred og overordnet orientering – det er bra – men jeg savner de konkrete innspillene regjeringen har tenkt å legge fram 18. juni.
Lederen: Da er det ikke flere på talerlisten, så jeg gir ordet til statsråden.
Statsråd Tine Sundtoft: Takk skal du ha.
Vi legger opp til at innspillene til EU vil være basert på de føringene som er gitt i Meld. St. 13 for 2014–2015 – Stortinget vil bli orientert om eventuelt nye posisjoner – og forankret i Stortinget gjennom ordinære prosesser. Vi spiller ikke inn noe til EU som ikke er forankret i Stortinget gjennom den stortingsmeldingen.
Så til spørsmålet om at det nå er en annen framdrift enn det vi la opp til. Det er derfor en orienterer om det. Det vil ikke påvirke vår politikk fram til 2020 – den ligger fast. Vi jobber hver dag med å tette gapet når det gjelder klimagassutslipp. Når det gjelder avtalen etter 2020 – det at det først kommer på plass i eventuelt 2017 eller 2018, er ikke til hinder for at vi gjør maksimalt fram til 2020.
Jeg føler absolutt ikke at vi har satt oss på noe somletog. Det nære samarbeidet vi nå har med EU i oppløpet til Paris, er kanskje det aller viktigste vi kan gjøre for global klimapolitikk, og EU har sagt at de ønsker aktivt å få på plass en avtale med Norge. Men det sier det seg selv at EU først må få på plass sin fordeling i ikke-kvotepliktig sektor før vi kan gå inn og reelt sett forhandle. Men som jeg også sa i min redegjørelse, er det uformelle forhandlinger og samtaler med EU på dette.
Så til spørsmålet om Nasjonal transportplan. Det er et viktig spørsmål, for vi trodde at dette skulle være på plass før NTP-en skal vedtas. Men vi vet nå at det er sannsynlig at vi får et ganske klart krav når det gjelder Norges utslipp i ikke-kvotepliktig sektor og hvor det sånn noenlunde vil ligge – som jeg sier, vil det være nærmere 40 enn 0, når vi vet at det i snitt skal fordeles 30 pst. i EU. Vi vet hvor stor andel av våre klimagassutslipp som kommer fra transportsektoren, og hvor det nå også er et ganske tydelig flertall i Stortinget nettopp for å legge disse klimagassutslippsmålene til grunn for utarbeidelsen av NTP-en. Det er ganske klart gjennom hele den prosessen at transport må ta en stor andel av reduksjonen. Selv om vi ikke vet nøyaktig prosent, ligger det tydelige nok føringer til å utarbeide en god Nasjonal transportplan.
Lederen: Da er det ikke inntegnet flere talere til sak nr. 2, og vi sier tusen takk til klima- og miljøvernministeren. Og ingen kommer til å baksnakke medlemmer av energi- og miljøkomiteen som forlater dette møtet nå!
Sak nr. 3
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 11. juni 2015
Lederen: Da går vi over til sak nr. 3, som er aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 11. juni. Der har lista kommet. Er det noen som har noen kommentarer til denne? Svein Roald Hansen, vær så god!
Svein Roald Hansen (A): Det gjelder direktivet om ny mat. Det er vel det direktivet som har ligget lengst i køen for å bli implementert, siden 1997, så sånn sett er jo det bra. Men i Europautvalgets møte 4. mai sa statsråden at man forhandlet om tilpasningstekst. Det står det ikke noe om i det som foreligger her, men EU-rådsmøtet har orientert om at det finnes en tilpasningstekst som innebærer at man skal ha såkalt kopivedtaksprosess, slik vi har med REACH og legemidler. Det er det ene – det er litt mangelfullt det som legges fram for Stortinget.
Det andre er at man, i motsetning til REACH og legemidler, nå tydeligvis har valgt ikke å ta forbehold om Stortingets godkjenning. Hva er grunnen til det, når man har gjort det ved to tidligere anledninger med kopivedtaksprosedyre?
Liv Signe Navarsete (Sp): Det gjeld òg matforordninga. Spørsmålet vert jo: Kva har endra seg sidan februar, då statsråden snakka om eigen tilpassingstekst? Kva er det som har skjedd i mellomtida som gjer at ein ikkje snakkar om det no? – altså at EFTA-landa no skal gjere papirvedtak og så gjere same vedtak igjen om 30 dagar. Ordninga med kopivedtak flyttar i realiteten avgjerdsmynde frå vårt embetsverk, frå våre fagstyresmakter, til EU sine fagstyresmakter. Det er tredje gongen me gjer det. Det kan avteikne seg eit system der norsk forvalting vert forplikta til å følgje avgjerder i EU.
Eg vil gjerne høyre statsråden sine tankar om det – om ein er i ferd med å lage eit nytt system der Stortinget ikkje vert høyrt, og der ein rett og slett lagar eit kopivedtak som forpliktar norsk forvalting.
Dette er jo ei veldig viktig sak. Slik eg oppfattar det, vil det kunne bety at me skal importere mat frå tredjeland utan at Mattilsynet kan setje ned foten på grunnlag av forhold i Noreg – sjølvsagt òg med betraktningar kring helsetilstanden til det norske folk knytt til dette. Det er ei veldig viktig sak, og eg vil gjerne høyre ei tydeleg grunngjeving for kvifor Stortinget ikkje skal involverast i ei sak som er så viktig for norsk folkehelse.
Bård Vegar Solhjell (SV): Eg skal vere kort sidan det er i den same gata. Eg var òg veldig overraska over at det ikkje er teke eit slikt atterhald, så eg vil gjerne forstå kvifor. Og så lurer eg òg på, litt presist: Kva er det som har endra seg sidan den siste runden?
Lederen: Da gir jeg ordet til statsråd Helgesen. Vær så god!
Statsråd Vidar Helgesen: La meg først si at dersom utvalgets oppfatning er at ny mat-saken er mangelfullt opplyst i det skriftlige materialet som er oversendt Stortinget i forkant av dagens møte, er jeg lei for det. Jeg kan forsikre om at vi legger stor vekt på å belyse innholdet og konsekvensene av nytt EØS-regelverk på best mulig måte.
Når det gjelder innholdet i ny mat-forordningen, er det for så vidt ingenting som har endret seg siden februar. Den tilpasningsteksten som helseministeren da refererte til, er den samme som nå er oppnådd.
Saken er altså at de ny mat-produktene som så langt er godkjent i EU, gjør at vår vurdering er at det er lite sannsynlig at Norge vil ha avvikende synspunkter i de helsemessige vurderingene. Det er et fagområde som anses å være lite kontroversielt – dette i motsetning til sakene om godkjenning av genmodifisert mat, som er et langt mer komplekst område. Saken nå er at ny mat-spørsmålene er løsrevet fra spørsmålene om genmodifisering. Da de hang sammen, var det veldig vanskelig å få en fortgang i dette. Det er derfor dette har tatt så lang tid. Men nå er de altså løsrevet fra de genmodifiserte og behandles separat.
Ny mat-produkter er altså næringsmidler, som f.eks. eksotiske frukter, dyr eller matvarer, som inneholder kolesterolsenkende stoffer, og som lenge har inngått i kostholdet i enkelte land utenfor EU. Det vi altså har gjort, er å fremforhandle en tilpasningstekst som fastslår at når kommisjonen godkjenner et ny mat-produkt, skal EØS/EFTA-landene foreta en tilsvarende beslutning innen 30 dager. Hvis det oppstår uenighet mellom partene om forvaltningen av dette regelverket, kommer de generelle tvisteløsningsmekanismene i EØS-avtalen til anvendelse. I så måte er det ikke snakk om noe nytt system.
Ny mat-regelverket innebærer ikke overføring av nasjonal vedtaksmyndighet til et internasjonalt organ, verken til EU eller til ESA. Det er vår vurdering at innlemmelse av dette regelverket i EØS-avtalen heller ikke er en sak av særlig viktighet. Videre krever ikke regelverket lovendring, og det er heller ikke budsjettmessige konsekvenser. Det er bakgrunnen for at vi har lagt til grunn at det ikke er nødvendig å innhente Stortingets samtykke.
Det er riktig at ny mat-løsningen sammenfaller med den løsningen som gjelder ved godkjenning av nye legemidler, men vi mener likevel at sakene ikke er sammenlignbare, fordi spørsmålet om legemidler er et mer komplekst spørsmål. Det berører vesentlige samfunnsmessige, næringsmessige og til dels etiske spørsmål, mens ny mat-regelverket må anses å være av relativt mindre betydning.
Den direkte årsaken til at regelverket for legemidler ble lagt frem for Stortinget, var for øvrig at den saken hadde budsjettmessige konsekvenser.
Når det gjelder innlemmelse av REACH-regelverket i EØS-avtalen, altså godkjenning av kjemikalier, ble det lagt frem for Stortinget både fordi det inneholdt en begrenset overføring av myndighet, og fordi saken hadde budsjettmessige konsekvenser.
Lederen: Solhjell har bedt om ordet.
Bård Vegar Solhjell (SV): Eg spør igjen, og det er fordi begge gongene det har vore liknande – samanliknbare – saker, har dei vorte vedtekne med atterhald om samtykke frå Stortinget og lagt fram for Stortinget, trass i at det ikkje har vore snakk om ei lovendring. Så eg vil gjerne høyre: Betyr dette ei praksisendring? Er det sånn at regjeringa no ser for seg at den typen overføring ikkje treng godkjenning av Stortinget, med mindre dei vurderer det som problematisk, og det har budsjettmessige konsekvensar?
Så er det denne typen myndigheitsoverføring, denne typen vedtak ein her snakkar om. I europautgreiinga vert det omtalt som ein av tre typar myndigheitsoverføring, der det formelt sett er snakk om eit eige vedtak, mens ein reelt sett ikkje har noko val, fordi det berre er snakk om at ein skal fatte eit eige likelydande vedtak i eige land. Den siste autoritative eksterne kjelda vi har til å vurdere det, tok nettopp opp spørsmålet om det er den måten ein skal stille seg til det på: som ein type myndigheitsoverføring. Eg synest ikkje statsråden gav eit særleg godt svar, og eg trur eg vil be regjeringa vurdere ein gong til om ein likevel skal leggje det fram for Stortinget.
Så vil eg gjerne høyre om det betyr at ein no vil leggje seg på ein praksis der ein legg opp til at liknande saker ikkje skal godkjennast av Stortinget.
Liv Signe Navarsete (Sp): Eg synest heller ikkje svaret var utfyllande, heller ikkje på kva som hadde forandra seg sidan februar, etter at ein hadde ein tilpassingstekst. Men det viktigaste her er den moglegheita Stortinget har til å drøfte ei sak som vert prøvd gjort veldig lita, men som for mange nok vil kjennast atskilleg større enn det som statsråden prøver å gje inntrykk av. Så eg vil òg sterkt oppfordre regjeringa til å leggje fram saka for Stortinget og gje oss moglegheit til å drøfte ho. Og så får Stortinget finne ut kor stor ein meiner saka er. Men nettopp det at det er i ferd med å verte ein praksis i ei myndigheitsoverføring som ikkje er formell, men som er reell, er éin grunn til at vi bør ta ein fot i bakken, nesten uavhengig av innhaldet, sjølv om eg meiner innhaldet er viktig. Ein bør ta ein fot i bakken og diskutere korleis ein legg fram slike saker, og korleis me behandlar dei vidare.
Svein Roald Hansen (A): Til de svarene som statsråden ga: Vi mener at denne type kopivedtak er en del av det topilarsystemet som vi har, og at grunnene til at de to andre ble lagt fram, har sammenheng med lovendring og budsjett, hvilket denne saken da ikke berører. Så for vår del får regjeringen vurdere om de likevel vil legge den fram, men vi kan nikke til at dette tas inn på møtet i morgen, med den tilleggsbemerkning at det hadde vært en fordel om disse opplysningene hadde ligget i sakspapirene, men det sa for så vidt statsråden seg enig i.
Lederen: Da gir jeg ordet til statsråden.
Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder.
Jeg vil understreke at dersom norske myndigheter skulle være uenig i kommisjonens godkjennelse av et ny mat-produkt, vil de generelle tvisteløsningsmekanismene i EØS-avtalen komme til anvendelse. Det er for så vidt ikke prinsipielt annerledes enn at dersom man skulle være uenig i en rettsakt fra EU, vil de generelle tvisteløsningsmekanismene i EØS-avtalen også komme til anvendelse. Det er altså ikke snakk om en myndighetsoverføring i dette tilfellet, men det er snakk om å bruke de mekanismene som finnes i EØS-avtalen, og den logikken som ligger i EØS-avtalen.
Dette er ikke noe varsel om en ny praksis, for der saker er av viktighet, og der de har budsjettmessige konsekvenser, vil vi naturligvis legge til grunn at vi innhenter Stortingets samtykke. Dette er en sak som vi ikke anser å ha så stor betydning.
Lederen: Da tar vi disse rettsaktene til etterretning, med de merknader som har kommet fram fra to av partiene.
Så gir jeg ordet til Navarsete, men kort. Vi begynner å få veldig dårlig tid til den siste delen, så jeg ber Navarsete være kort.
Liv Signe Navarsete (Sp): Kjem de tilbake til det de seier om enkeltpersonselskap med avgrensa ansvar, eller kjem det inn under denne bolken? Statsråden kjem tilbake til det? Ok, då kan eg vente.
Lederen: Da kan vi gå til sak nr. 4, hvor EØS og EU-ministeren vil redegjøre for punktene på dagsordenen. Vær så god!
Sak nr. 4
EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
- Kommisjonens forslag til Migrasjonsagenda
- EØS-rådsmøtet 18. mai
- Forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang for fisk
- EUs strategi for det digitale indre marked
- EUs strategi for bedre regelverksutforming
- Direktiv om enkeltpersonselskap med begrenset ansvar
Statsråd Vidar Helgesen: Da starter jeg med migrasjonsspørsmålet.
Kommisjonen la 13. mai i år frem dokumentet «Agenda for Migrasjon». Den agendaen inneholder tiltak og initiativ for å møte utfordringene med migrasjonspresset på Europa. Den inneholder en omfattende pakke av tiltak på bred front i flyktning- og migrasjonspolitikken. Noen av disse forslagene vil ha direkte konsekvenser for Norge gjennom vår deltakelse i Schengen- og Dublin-samarbeidet. Det gjelder f.eks. forslag knyttet til Frontex' rolle og mulig revisjon av Dublin-regelverket. Andre forslag vil ikke være bindende for oss, men vi kan bli invitert til å delta i diskusjoner og oppfølging. Det gjelder f.eks. relokaliserings- og gjenbosettingsmekanismene. Atter andre forslag er knyttet til tiltak i opprinnelses- og transittland for flyktning- og migrasjonsstrømmene. Her kan det være aktuelt for Norge å koordinere noen av våre egne tiltak med EUs innsats.
Jeg redegjorde under forrige møte i utvalget for de konklusjonene som ble truffet på EUs toppmøte, Det europeiske råd, den 23. april. Disse tiltakene vil være gjenstand for ytterligere diskusjoner i Det europeiske råd 25. og 26. juni sammen med kommisjonens forslag under Migrasjonsagendaen.
Nå vil kommisjonen, Europaparlamentet og medlemslandene diskutere forslaget. Norge vil ta del i diskusjonene om viktige aspekter av forslaget på embetsnivå og på politisk nivå, særlig gjennom vår Schengen-tilknytning.
Det er positivt at Kommisjonen tar for seg bredden i utfordringene migrasjonen gir, og at forslaget er handlingsorientert. Videre er det positivt at returspørsmål og en effektiv returpolitikk er fremhevet som svært viktig.
EU-byråer knyttet til den ytre grensekontrollen, Frontex, asylbehandling, EASO, og politisamarbeid, Europol, forventes å spille en enda viktigere rolle fremover. Norge støtter en styrking av disse byråene.
Møtet i EØS-rådet for inneværende halvår ble avholdt 18. mai 2015 i Brussel. Latvia, som nåværende formannskapsland i EU, ledet møtet.
Under møtet gjennomgikk man status for EØS-samarbeidet generelt samt aktuelle EØS-saker. Jeg understreket den store vekt Norge legger på EØS-samarbeidet, og at samarbeidet i stort fungerer godt. Samtidig erkjenner vi utfordringer knyttet til etterslepet i innlemmelse av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen, og hvordan dette kan svekke forutsigbarhet og konkurransevilkårene for norsk næringsliv. Jeg fremhevet at vi og EU-siden har et felles ansvar for å være løsningsorientert og sikre at samarbeidet fungerer effektivt.
Norge tok særlig opp store saker av betydning, som vår deltagelse i EUs finanstilsyn, EUs tredje energimarkedspakke, forhandlingene mellom EU og USA om en handels- og investeringsavtale samt våre forhandlinger med EU om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk for en ny periode. Det siste vil jeg omtale nærmere under neste punkt. Vi hadde også en diskusjon med utgangspunkt i EUs digitale agenda, et tema jeg også vil gjøre nærmere rede for senere i innlegget.
Under den delen av møtet som ble viet utenrikspolitisk dialog, diskuterte vi noen av våre felles utenrikspolitiske utfordringer knyttet til Russland og Ukraina, det østlige partnerskap samt Midtøsten og migrasjon. EU er en stor utenrikspolitisk aktør, og det er viktig for Norge å ha tettest mulig dialog også på dette området.
La meg så si noe om forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang for fisk, og jeg ber om at det unntas offentlighet.
Forhandlingene har pågått i snart ett og et halvt år. Det er fortsatt stor avstand mellom partene i forhandlingene, selv om det har skjedd en viss tilnærming den senere tid.
EØS/EFTA-landene har nylig lagt frem forslag som innebærer at vårt bidrag i kommende periode vil følge utviklingen i EUs bevilgninger til tilsvarende formål, det vil si til sosial og økonomisk utjevning i EU. EU har respondert på dette ved å redusere sitt krav noe, men langt fra tilstrekkelig. Deres krav ligger fortsatt betydelig over den veksten de har i egne bevilgninger til tilsvarende formål. Det er avtalt møter på arbeidsnivå før sommeren. For Norge er det viktigere å få en god avtale enn at forhandlingene skal avsluttes raskt.
Parallelt med vårt nye forslag om finansielt bidrag har vi fremmet et revidert krav vedrørende markedsadgang for fisk og fiskeprodukter. Vi har gjort det klart at forbedret markedsgang på dette viktige området for Norge er en forutsetning for en løsning på spørsmålet om nye EØS-midler.
Så til EUs strategi for det digitale indre marked. Kommisjonen la 6. mai frem sitt forslag til det digitale indre markedet i EU. Det er et av de aller tyngste satsingsområdene i EU og anses å være meget viktig for å få europeisk økonomi på fote igjen. Strategien har tre hovedspor, såkalte pilarer. Disse er for det første å gi bedre tilgang til digitale varer og tjenester for bedrifter og forbrukere på tvers av landegrensene, og å få europeisk e-handel til å fungere i praksis. For det andre er det å tilrettelegge bedre for infrastruktur, sikkerhet og tillit mellom aktørene i markedet. Det krever robuste rammer for elektronisk kommunikasjon, personvern og informasjonssikkerhet. For det tredje er det å skape rammebetingelser som sikrer at europeisk industri og næringsliv øker sin produktivitet og utnytter vekstpotensialet gjennom digitalisering og smart bruk av data og Internett.
De tre hovedpilarene foreslås realisert gjennom 16 konkrete initiativer som skal gjennomføres innen 2016. Initiativene skal ikke forstås som en meny man kan velge mellom, men som en helhetlig tilnærming til å realisere det digitale indre marked.
Den 26. mai arrangerte regjeringen en stor konferanse om europeisk IKT-politikk. Der gikk man nærmere inn i den fremlagte EU-strategien. Som kommunal- og moderniseringsministeren opplyste på et tidligere møte i utvalget, jobber regjeringen med en stortingsmelding om en ny digital agenda. Vi vil legge stor vekt på fortsatt å bidra i diskusjonene på europeisk plan om utviklingen av det digitale indre markedet. Det er i betydelig grad ulike nasjonale regelverk på områder som elektronisk kommunikasjon, opphavsrett, informasjonssikkerhet og personvern. Slike digitale "grensehindre" hemmer vekst og verdiskapning. Det er en felles målsetting å bygge ned slike hindre og etablere et robust marked som bygger på en god balanse mellom de mange ulike og til dels kryssende samfunnshensyn på det digitale området.
Kommisjonen, ved første visepresident Frans Timmermans, presenterte 19. mai en strategi for bedre regelverksutforming. Dette er en svært viktig sak for den nye Kommisjonen, og det er grunn til å anta at dette arbeidet vil få høy prioritet i tiden fremover.
Hovedpoenget i Kommisjonens meddelelse er at man skal etablere bedre metoder for regelverksutforming, basert på grundige konsekvensanalyser og bedre og mer inkluderende høringsrutiner i alle delene av prosessen. På denne måten håper man å sikre hensiktsmessige og kvalitetsmessig bedre forslag til lovgivning. Det innføres også nye høringsrutiner for forslag Kommisjonen fremlegger for selve gjennomføringen av rammeregelverket i EU, det vil si under den såkalte komitologiprosedyren. Kommisjonen legger også opp til en klar styrking og nyorientering av sitt REFIT-program for gjennomgang og forbedring av allerede eksisterende lovgivning.
Hva kan så dette bety for Norge? Jeg vil spesielt trekke frem tre forhold:
For det første vil etablering av nye opplegg for høring bidra til enda større åpenhet og involvering rundt EUs regelverksarbeid. Det er viktig for våre ambisjoner om å komme tidlig inn i EUs politikk- og regelverksutforming. Vi kommer til å søke å utnytte de mulighetene som ligger i denne omleggingen.
For det andre: En styrking av analyse av behov for og virkning av nytt regelverk og initiativ i EU må forutsettes å gi et bedre regelverk i EU, både kvalitativt og kvantitativt. Dette vil ha direkte betydning for det regelverket Norge gjennomfører under EØS-avtalen. Det vil også kunne gi norske fagmyndigheter og kompetansemiljøer økte muligheter til å bidra i legging av de faglige premissene for nytt regelverk i EU.
For det tredje faller en klar styrking og nyorientering av REFIT-programmet sammen med regjeringens målsetting om å skape et enklere og mindre byråkratisk samfunn. Vi legger derfor opp til å være en aktiv og konstruktiv medspiller i dette arbeidet, og vi legger opp til en tett dialog med Kommisjonen om gjennomføringen av programmet.
Så til sist om direktivet om enkeltpersonselskap med begrenset ansvar. Kommisjonen foreslår å innføre en ny selskapsform for enkeltpersonselskaper med begrenset ansvar, det vil si at kapitaleieren i enkeltpersonselskapet ikke er personlig ansvarlig og kun risikerer å miste sitt innskudd i selskapet. Formålet med direktivet er å legge til rette for en selskapsform som passer for små og mellomstore bedrifter, og som gjør grenseoverskridende virksomhet mer tilgjengelig og mindre kostnadskrevende.
Direktivforslaget omfatter bestemmelser om bl.a. selskapsformen, krav til vedtekter, hjemsted, online registrering og et minimumskrav til aksjekapital på 1 euro.
Forslaget har møtt motbør. Det er reist spørsmål ved om bestemmelsene faktisk ivaretar små og mellomstore bedrifters behov, og om regler om svært lav aksjekapital og manglende kontrollmuligheter ved online registrering kan åpne for misbruk, manglende ivaretagelse av medarbeiderrettigheter, mangler i kreditorbeskyttelsen og kriminell virksomhet. Det argumenteres også for et vilkår om at foretakets hovedkontor må ligge i samme stat som den vesentligste del av virksomheten drives i, for å demme opp for mulighetene til at selskapet benyttes til sosial dumping og unndragelse fra skatt, arbeidslivsbestemmelser og lignende.
Norsk syn er at forslaget ikke må medføre utilsiktede effekter som opprettelse av «postkasseselskaper» og omgåelse av nasjonalt regelverk for lovlig virksomhet. Det gjelder bl.a. at vilkårene for registrering og valg av registreringssted samt kravene til stiftelse og drift gir foretaket en tilstrekkelig soliditet både økonomisk og rettslig.
Det vil i tiden fremover bli gjennomført trepartsforhandlinger mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen om direktivet.
Lederen: Da har Navarsete tegnet seg.
Liv Signe Navarsete (Sp): Til den siste saka fyrst. Det at ein kan opprette eit «postkasseselskap» med innskot på 1 euro, gjer at den som opprettar selskap, ikkje har spesielt stor risiko for å tape aksjekapitalen. Eg vil gjerne høyre litt meir om korleis ein tenkjer seg Noregs tilknyting til eit slikt selskap. I Sverige har det vore sterk motstand – og det er det vel framleis. Økokrim i Sverige åtvarar sterkt mot dette. Dei meiner at det vil vere særs godt lagt til rette for økonomisk kriminalitet – ein kan utnytte det til finansiering av terrorisme osv. – og det har jamvel gått så langt at Riksdagen har bedt regjeringa om å arbeide for betydelege endringar. Naboane våre i Sverige er rett nok medlem og me ikkje, men når eg høyrer på statsråden og utleggingane hans, kan ein jo stusse over om me er medlem eller ikkje; me skal iallfall vere med på alt og vel så det. Så det er jo interessant å høyre korleis ein meir konkret tenkjer seg dette direktivet behandla framover, og om det er tenleg for Noreg å vere med på dette når det òg vert sett spørsmålsteikn ved om det i det heile tener dei som det er tenkt å tene, nemleg dei små og mellomstore bedriftene.
Lederen: Hansen.
Svein Roald Hansen (A): Jeg vil bare understreke at den skepsisen som jeg opplever at statsråden ga uttrykk for, må man vedlikeholde, og man må samarbeide med dem som Navarsete pekte på – svensker og andre som er skeptiske – og også ha kontakt med partene i arbeidslivet om dette, for her tror jeg det er like stor uro på arbeidsgiversiden som det er på arbeidstakersiden.
Lederen: Johansen.
Irene Johansen (A): Takk for det, og takk for redegjørelsen. Jeg har et spørsmål som gjelder en sak som ikke er redegjort for i dag, men som jeg likevel vil spørre om, og det gjelder finanstilsynet og arbeidet med det. Jeg er kjent med at det har vært oppe på de siste rådsmøtene, og at det har vært referert til et arbeid som har vært mer rundt teknikaliteter. Men kunne du si litt om framdriften – om det fortsatt handler om det, eller om det er andre ting som gjør at dette ikke er ferdigstilt? Og hvis du ikke kan informere om det i dag, kunne vi kanskje fått det på neste møte?
Lederen: Agdestein.
Elin Rodum Agdestein (H): Takk, leder, og jeg vil også takke for orienteringen. Det er jo ingen tvil om at et velfungerende digitalt marked vil ha store effekter og kunne stimulere europeisk økonomi, samtidig som det som har med forbrukerrettigheter å gjøre, hensyntas.
Jeg kan nevne at «the Digital Single Market», som er tittelen på dette, var et av hovedtemaene på en samling i EPP, organisasjonen for konservative og kristeligdemokratiske partier i Europa, som for første gang holdt møte utenfor EU – i Oslo 1. til 2. juni. Da var det representanter fra 32 europeiske land til stede. Dette sier selvfølgelig noe om betydningen av temaet, men også om Norges betydning og interessen for Norge i Europa nå for tiden.
Når det gjelder REFIT og forenklingsprogrammet, som jo har stor betydning, lurer jeg på om statsråden kan si noe mer konkret om hvordan Norge medvirker her, og om hvordan prosessen legges fra norsk side for å sikre kvalitet i utformingen av programmet.
Jeg tenkte også å spørre – om det er tid for det – om statsråden til slutt kunne kommentere litt kort rundt situasjonen i Hellas nå, det var et tema som han var inne på i sin redegjørelse den 26. mai. På bakgrunn av den pressede situasjonen som landet er i, også på veldig kort sikt – de har gjeldsforpliktelser på vel 12 mrd. kr som forfaller nå på lørdag og den 19. juni – hvordan vurderer regjeringen situasjonen, og hvor langt man i EU er villig til å strekke seg for Hellas, for å beholde Hellas i EU og i eurosonen?
Lederen: Tusen takk. Jeg har tegnet meg selv. Jeg takker for en god redegjørelse og fatter selvfølgelig interesse for EUs strategi for bedre regelverksutforming. Jeg håper ikke regelverket for dette blir svært komplisert, men det er ikke det mitt spørsmål handler om. Det handler om markedsadgang for norsk fisk sammenlignet med den markedsadgangen som amerikanerne kan få gjennom TTIP-avtalen – kan statsråden redegjøre noe for det? Og spørsmål 2 er om europaministeren mener at det, i sammenheng med den situasjon at EU nå har vedtatt en del restriktive tiltak som vi har fulgt, har vært en ulempe for Norge å utenfor EU.
Vær så god.
Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder.
Til direktivet om enkeltpersonselskap med begrenset ansvar: Regjeringens skepsis er blitt mottatt, og det er godt å registrere at det er støtte til den skeptiske tilnærmingen. Vi vil videreføre og argumentere for vårt syn i denne sammenhengen.
Dette er for så vidt også et eksempel på at om dette direktivet skulle bli vedtatt i en form som ikke tjener Norge, vil det i og for seg ha relativt liten effekt om vi ikke tok det inn, for om arbeidsliv og næringsliv åpnes opp for betydelig kriminell virksomhet i det øvrige Europa, vil det også påvirke oss. Derfor er dette uansett et viktig tema for oss å følge med på og delta i diskusjonen om.
Til spørsmålet om finanstilsyn: Jeg kan ikke gå i detalj om de spørsmålene som diskuteres og hvor diskusjonen står, men når man skal følge opp den politiske enigheten fra i fjor, dreier det seg om detaljeringen av den og dilemmaene mellom topilar-logikken i EØS-avtalen og enhetlig tilsynsmyndighet – det er det som for så vidt var spørsmålet på det politiske nivået, og som det nå er spørsmål om hvordan skal etableres i det juridiske, tekniske og beslutningsmessige. Det er komplisert, men vi registrerer utålmodigheten, og vi er utålmodige selv – men vi er også veldig opptatt av at logikken i EØS-avtalen må respekteres.
Til Agdestein: Vi legger som sagt stor vekt på den nye strategien for bedre regelverk og styrkingen av REFIT-programmet, og vi tror også at dette er et område hvor vi har ting å bringe til bordet. Regjeringen har flere initiativ for forenkling og deregulering, for å ta tak i tidstyver i offentlig forvaltning osv., hvor vi registrerer interesse også i andre europeiske land for det vi driver med. Så vi kommer til å følge det tett.
La meg si om Hellas at det er en prosess vi følger med tiltagende bekymring, men det er jo også ofte slik at bekymringen særlig tiltar i tiden før man finner en løsning. Vi håper fortsatt sterkt at det vil finnes en løsning, men det krever altså en reformpakke på gresk side som er akseptabel for kreditorene.
Så til Huitfeldt om markedsadgang for fisk, knyttet til TTIP. Vår bekymring der er altså at hvis man får full frihandel med fisk mellom EU og USA med ingen tollbarrierer – hvilket er en ambisjon for TTIP-forhandlingene – og at det vil komme i tillegg til at kanadierne har fått en tilsvarende frihandelsavtale med EU, og at norske sjømateksportører vil møte tollbarrierer både i det europeiske, amerikanske og kanadiske markedet, vil det kunne bety en alvorlig svekket konkurransesituasjon for Norges nest største eksportnæring. Det er derfor vi er veldig opptatt av det og har bestemt at vi vil gjøre en konsekvensvurdering bl.a. av dette temaet.
Til spørsmålet om EUs restriktive tiltak og det at vi, for å opprettholde en enhetlig internasjonal linje, har valgt å slutte oss til disse: Det er åpenbart at det er et dilemma ikke å sitte ved bordet når så viktige ting, som berører både Norges næringsliv og Norges sikkerhet, diskuteres. Det er også en kjent sak at nasjonale interesser også målbæres i den typen diskusjoner, som da regelverket og de restriktive tiltakene ble utformet. Når man ikke sitter der, har man heller ikke muligheten til å artikulere sine nasjonale interesser.
Her er det også et spørsmål om kompetanse. Når det gjelder energisanksjonene, er det ingen tvil om at Norge har kompetanse, erfaring og kunnskap som kunne vært nyttig å ha med i diskusjonen når virksomhet i Arktis og i dyphavsområder skulle diskuteres. Dette var jo viktige temaer i EU-diskusjonen. Vi finner andre måter å gi andre del i vårt syn på, men det er ikke det samme som å sitte ved bordet.
Sak nr. 5
Eventuelt
Lederen: Da kan vi gå over på sak nr. 5, Eventuelt. Da har jeg én sak å ta opp under Eventuelt, og det handler om at den konsultasjonsmekanismen som Europautvalget er, fungerer godt, og den er fulgt opp av nåværende regjering på samme måte som det ble gjort under den forhenværende regjering. Det som kan være utfordrende, er at representanter ikke får forankret i sine grupper beslutninger som tas i forbindelse med de konsultasjonene og den støtten som gis, fordi man ikke har tilstrekkelig kunnskap i forkant av møtet om hva det skal konsulteres om.
Samtidig er jo dette en muntlig konsultasjonsordning, så jeg vil be statsråden fram til høsten vurdere om vi eventuelt kan få utkast til redegjørelse fra statsrådene i forkant av møtet, slik at vi vet hva vi skal bli konsultert om når vi kommer i møtet. Det vil også være uheldig for statsråden hvis han kommer i et møte og vi ikke kan si ja eller nei til et forslag. Hvis vi ikke kan gi noen reaksjon, fungerer ikke konsultasjonsmekanismen optimalt.
Men statsråden har også sine hensyn å ta, så jeg ber om at vi har en dialog om dette i tiden som kommer, slik at det fungerer etter hensikten. Men jeg vil understreke at jeg synes ordninga fungerer bra, og jeg vil også understreke at hvis det er kontroversielle saker, er det viktig at vi er orientert om dem på forhånd.
Er det andre kommentarer? – Solhjell.
Bård Vegar Solhjell (SV): Det er eit viktig tema som leiaren tek opp der, og det er freistande å seie at det hadde vore ein fordel om det var kjent på førehand, det òg, så hadde vi hatt moglegheita til å forankre det. Så eg lurer på om det hadde vore ein god idé å ta ein runde eller gjere ein førebudd gjennomgang av korleis Europautvalet fungerer, der òg dei andre partigruppene har moglegheit til å diskutere dette. Vi har diskutert det litt i gruppa vår, og det er ut frå det same perspektivet som leiaren tek opp. Når Europautvalet vert brukt meir – noko som er veldig positivt – når det kjem fleire saker hit, er behovet for førebuingar og skriftlegheit desto større, for at det skal verte ein reell mekanisme.
Lederen: Vi trenger ikke ta noen beslutning på dette i møtet, men dette er jo noe jeg kan ha en dialog med statsråden om i tida som kommer fram til høsten.
Da er det ikke inntegnet flere på Eventuelt, og da kan vi heve møtet.
Møtet hevet kl. 9.50.