Stortinget.no

Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens første nestleder, Øyvind Halleraker.

Utover Europautvalget var også næringskomiteen, energi- og miljøkomiteen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen invitert til å delta.

Til stede var: Øyvind Halleraker, Kristian Norheim, Elin Rodum Agdestein, Svein Roald Hansen, Liv Signe Navarsete, Marianne Aasen, Gunnar Gundersen, Nikolai Astrup, Ove Bernt Trellevik og Sveinung Rotevatn.

Fra næringskomiteen: Geir Pollestad, Øyvind Korsberg, Frank Bakke-Jensen, Line Henriette Hjemdal og Odd Omland.

Fra energi- og miljøkomiteen: Ingunn Gjerstad og Nikolai Astrup (også medlem i Europautvalget).

Fra kirke, utdannings- og forskningskomiteen: Marianne Aasen (også medlem i Europautvalget).

Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen, og næringsminister Monica Mæland.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: statssekretær Ingvild Stub, politisk rådgiver Benedicte Staalesen, ekspedisjonssjef Hege Skaara, avdelingsdirektør Per S. Sjaastad, seniorrådgiver Turi Bakke og rådgiver Gro Dahle, alle fra Utenriksdepartementet, og ekspedisjonssjef Steinar Undrum, avdelingsdirektør Randi Vesseltun og fagdirektør Siv Christin Gaalaas, alle fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Videre var komitésekretær Dag Stangnes til stede.

Som observatører deltok Margrethe Saxegaard, Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Per Nestande og Eric Christensen.

Dagsorden:

1.    Næringsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Kommisjonens høringsforslag (hvitbok) om endringer i reglene for kontroll med foretaks-sammenslutninger

  Høringsforslaget omfatter et forslag til endringer i reglene for overføring av saker mellom Kommisjonen og nasjonale konkurransetilsyn.

• Kommisjonens meddelelse om behovet for harmonisering på EU/EØS-nivå av nasjonal håndhevingskompetanse og tilstrekkelig grad av uavhengighet for nasjonale konkurransetilsyn

  Kommisjonens meddelelse legger opp til et nytt steg i utviklingen mot mer like nasjonale konkurranseregler i EU/EØS-området. Kommisjonen vurderer minimumskrav til uavhengighet for nasjonale konkurransetilsyn, harmonisering av sentrale saksbehandlingsregler og regler for å sikre effektiv etterforskning.

• Direktiv 2014/104/EU om privat håndheving av konkurransereglene

  Direktivet gjelder søksmål om erstatning for overtredelser av medlemsstatenes og EUs konkurranseregler.

• Forordning 391/2009 om felles regler og standarder for klasseselskap

  Rettsakten gjelder krav til arbeid som godkjent klasseselskap (RO) og omfatter bl.a. bøtelegging ved ROs brudd på kravene.

• De pågående forhandlingene om en transatlantisk handelsavtale mellom EU og USA

  Åttende runde i TTIP-forhandlingene fant sted 2.–6. februar i Brussel. Dette var første forhandlingsrunde etter at EU fikk ny Kommisjon 1. november 2014 og det planlegges ytterligere to forhandlingsrunder før sommeren. Parallelt med dette skal det avholdes sektorvise ekspertmøter om regulatorisk samarbeid.

2.    Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 20. mars 2015.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 5. mars d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

3.    EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2015

  Regjeringen vedtok 26. februar sitt arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2015. Det vil bli gjort nærmere rede for hovedelementene i programmet.

• Felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer/ERIC-forordningen

  Den 27. mars 2015 vil regjeringen legge fram en proposisjon der det bes om Stortingets samtykke til å ta ERIC-forordningen inn i EØS-avtalen. Forordningen er EUs verktøy for å forenkle samarbeid om drift og finansiering av forskningsinfrastrukturer mellom alle land som deltar i EUs rammeprogram for forskning.

• Horisont 2020

  Den 26. november 2014 la den nye Kommisjonen frem en melding om en investeringsplan for Europa. Den 13. januar 2015 fulgte Kommisjonen opp meldingen med et forslag til en forordning for å etablere et europeisk, strategisk investeringsfond (EFSI). Forslaget innebærer et kutt i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 på 2,7 mrd euro, om lag 3,5 pst. av budsjettet. Norge er med i Horisont 2020. Forslaget til forordning diskuteres i Rådet våren 2015.

• Forhandlingssituasjonen for fiskeriavtaler

  Vi står nå uten omforente kyststatsavtaler om forvaltningen av norsk vårgytende sild og kolmule. Det har heller ikke lykkes å inngå ad hoc avtaler for 2015 mens man forhandler om nye andeler/avtaler. Det eksisterer kun en forståelse om størrelsen på totalkvoten, men ingen enighet utover det om blant annet fordeling mellom partene. Mht makrell er det på plass en treparts-avtale mellom Norge, EU og Færøyene.

• Endring av EUs GMO-regelverk

  Europaparlamentet vedtok 13. januar 2015 et kompromissforslag som innebærer en forordning som endrer EUs utsettingsdirektiv for GMO. Vedtaket kom etter over fire års debatt. Endringen innebærer at medlemsstatene kan forby eller begrense dyrking av GMO basert på andre grunner enn helse- og/eller miljørisiko.

• Energi/klima

  Kort oppdatering om klimakvotesystemet og Kommisjonens melding om energiunionen.

4.     Eventuelt

Fung. leder: Velkommen til møte i Europautvalget. Klokken er slagen. Vi kalte inn med en ramme fram til kl. 18.00, men jeg har som stor ambisjon å bli ferdig før det, og aller helst før iallfall kl. 17.45. Så får vi se.

Det er utenriks- og forsvarskomiteen og næringskomiteen som er innkalt, og så er energi- og miljøkomiteen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen også invitert.

Vi har fire dagsordenpunkter. Det fjerde er eventuelt. Er det noe til eventuelt? – Det er det ikke. Da går vi til sak nr. 1.

Sak nr. 1

Næringsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Kommisjonens høringsforslag (hvitbok) om endringer i reglene for kontroll med foretaks-sammenslutninger

  Høringsforslaget omfatter et forslag til endringer i reglene for overføring av saker mellom Kommisjonen og nasjonale konkurransetilsyn.

• Kommisjonens meddelelse om behovet for harmonisering på EU/EØS-nivå av nasjonal håndhevingskompetanse og tilstrekkelig grad av uavhengighet for nasjonale konkurransetilsyn

  Kommisjonens meddelelse legger opp til et nytt steg i utviklingen mot mer like nasjonale konkurranseregler i EU/EØS-området. Kommisjonen vurderer minimumskrav til uavhengighet for nasjonale konkurransetilsyn, harmonisering av sentrale saksbehandlingsregler og regler for å sikre effektiv etterforskning.

• Direktiv 2014/104/EU om privat håndheving av konkurransereglene

  Direktivet gjelder søksmål om erstatning for overtredelser av medlemsstatenes og EUs konkurranseregler.

• Forordning 391/2009 om felles regler og standarder for klasseselskap

  Rettsakten gjelder krav til arbeid som godkjent klasseselskap (RO) og omfatter bl.a. bøtelegging ved ROs brudd på kravene.

• De pågående forhandlingene om en transatlantisk handelsavtale mellom EU og USA

  Åttende runde i TTIP-forhandlingene fant sted 2.–6. februar i Brussel. Dette var første forhandlingsrunde etter at EU fikk ny Kommisjon 1. november 2014 og det planlegges ytterligere to forhandlingsrunder før sommeren. Parallelt med dette skal det avholdes sektorvise ekspertmøter om regulatorisk samarbeid.

Statsråd Monica Mæland: Takk for at jeg får komme hit og orientere om noen viktige saker på mitt ansvarsområde.

Først til en maritim sak, forordningen om felles regler og standarder for klasseselskap. Forordning 391/2009 om felles regler og standarder for klasseselskap og inspeksjon av skip og direktiv 2009/15 er i all hovedsak en konsolidering av reglene i direktiv 94/57, som allerede er innlemmet i EØS-avtalen.

Regelverket har til hensikt å forsterke kontrollsystemet med de godkjente klasseselskap når de fra flaggstatens side er delegert myndighet til å sertifisere og kontrollere skip og mannskap i henhold til gjeldende regler.

Saken reiser prinsipielle spørsmål når det gjelder EFTAs overvåkingsorgan, ESAs, kompetanse etter EØS-avtalen samt regelverkets forhold til Havrettskonvensjonen.

Forordningen åpner for at kommisjonen kan bøtelegge klasseselskap ved gjentatte og alvorlige brudd på gjeldende regelverk.

Kommisjonen mener at ESA bør få myndighet til å ilegge bøter. En eventuell utvidelse av ESAs kompetanse til å ilegge bøter for klasseselskap reiser spørsmål om forholdet til Grunnloven.

Det Norske Veritas – nå DNV GL – er det eneste norske klasseselskapet som omfattes av regelverket. De ble i sin tid godkjent av kommisjonen via Danmark, og vil derfor i henhold til regelverket fortsatt behandles av EUs institusjoner.

Det anses lite sannsynlig at det i framtiden vil komme en norsk søknad om godkjenning av klasseselskap.

En eventuell myndighetsoverføring vil være på et bestemt og avgrenset saksområde der det ikke er noen berørte norske virksomheter, og vil sannsynligvis kunne anses å være lite inngripende i Grunnlovens forstand.

Sakens behandling har tatt tid, primært i påvente av behandlingen av to lignende saker: det europeiske flysikkerhetsbyrået, EASA, og pediatrisaken.

I tillegg fikk FNs sjøfartsorganisasjon IMOs vedtak i 2013 av regelverk om kontroll av arbeid utført av klasseselskap ved delegert myndighet fra maritime administrasjoner, og kode om flaggstaters implementering av internasjonal rett, direkte betydning for vår vurdering av forordningen.

EU-kommisjonen mente at det er motstrid mellom EU og IMO-krav. Saken har reist spørsmål relatert til prinsippet om flaggets suverene jurisdiksjon på skip i eget register sett opp mot virkeområdet i EUs regelverk, og grensen for Norges EØS-forpliktelser.

Vi har tolket EUs standpunkt til å være i strid med flaggstatsprinsippet som nedfelt i Havrettskonvensjonen.

Det har vært stor intern strid i EU, og et kompromiss ble først inngått i EU-rådet i desember 2014.

Vi foretar nå en grundig gjennomgang av dette sett opp mot våre internasjonale forpliktelser, og saken vil bli behandlet i regjeringen i løpet av våren.

På konkurranseområdet vil jeg nevne noen problemstillinger som henger sammen, og som viser at det er fare for at EØS-avtalen gradvis vil avvike fra regelverksutviklingen i EU.

Statsråd Helgesen berørte disse spørsmålene i sitt innlegg for Europautvalget 10. desember i fjor, og jeg skal nå utdype og oppdatere.

Som kjent er et grunnleggende formål med EØS-avtalen å ha like – homogene – regler for det indre marked, som man finner i EU. Konkurranseretten, artiklene 53–57, er en av avtalens sentrale deler.

I 2004 reformerte EU både håndhevingen av kartell- og misbruksforbudene, og fusjonsregelverket. Ved gjennomføringen av disse endringene i EØS-avtalen oppsto flere mindre ulikheter mellom EU-retten og EØS-avtalen. Disse forskjellene har spilt liten praktisk rolle i tiden som har gått, men kan nå få større både praktisk og politisk betydning.

Den såkalte desentraliseringsreformen, der håndhevingen av EU-traktatens kartell- og misbruksforbud i 2004 ble desentralisert til nasjonale konkurransemyndigheter, ble – på grunn av politisk motstand i EU – ikke gjennomført i EØS-avtalen.

Kommisjonens posisjon den gang var at EØS-avtalen ikke åpnet for desentralisering. EFTA-siden gjennomførte likevel en slik reform innen EFTA.

Det praktiske resultatet er at mens europeiske konkurransetilsyn samarbeider om etterforskning av saker som berører flere land, kan vårt konkurransetilsyn verken få slik hjelp eller gi slik hjelp der et mulig lovbrudd har virkning både i Norge og i ett eller flere EU-land.

Grunnen til at dette problemet nå bør få oppmerksomhet i Europautvalget, er at denne forskjellen mellom EU og EØS lett kan tenkes å bli betydelig større når og hvis EU følger opp meddelelsen fra i sommer om behovet for harmonisering av nasjonal håndhevingskompetanse og uavhengighet for nasjonale konkurransetilsyn.

Som europaministeren nevnte her i desember, legger meddelelsen opp til et nytt steg i utviklingen mot like konkurranseregler i EU/EØS-området.

Kommisjonen vurderer minimumskrav til uavhengighet for nasjonale konkurransetilsyn, harmonisering av sentrale saksbehandlingsregler, bl.a. sanksjons- og utmålingsregler, og regler for å sikre effektiv etterforskning.

Dersom kommisjonen holder fast ved sitt utgangspunkt fra 2004, kan imidlertid forskjellen mellom EU og EØS bli større når nye direktiver blir innført.

Vi vet at det ikke planlegges slike forslag i 2015, men vi vet også at det arbeides med flere initiativ som kan fremmes i denne kommisjonens mandatperiode. Alle dreier seg om harmonisering av den nasjonale håndhevingen av EUs konkurranseregler.

Og dersom kommisjonen fastholder sin posisjon om at desentralisert nasjonal håndheving ikke er mulig under EØS-avtalen, vil det naturlige være å komme til samme konklusjon når det gjelder nye direktiver.

I så fall vil dagens nokså ubetydelige regelforskjell vokse til å bli større og viktigere.

Det første steget mot en slik utvikling – eller mot å finne en god løsning – kan ligge i implementeringen av det nylig vedtatte direktivet om såkalt privat håndheving av konkurransereglene.

Direktivet harmoniserer en rekke privatrettslige og prosessuelle regler for å gjøre det enklere å fremme erstatningskrav fra kunder og andre som påføres tap ved f.eks. kartellvirksomhet.

Det følgende bes unntatt fra referatet. Dette gjelder en pågående dialog og forhandlinger med kommisjonen.

Også dette direktivet bygger på en forutsetning om at EU-konkurransereglene håndheves nasjonalt. Og kommisjonen har tydelig indikert at den mener direktivet er EØS-relevant og skal inn i EØS-avtalen. EFTA-landene er invitert til å delta sammen med EU-medlemmene i dialog om hensiktsmessig gjennomføring av direktivet i nasjonal rett.

Jeg vurderer det slik at dersom kommisjonen aksepterer innlemmelse av dette direktivet i EØS-avtalen, har de også implisitt akseptert at EØS-avtalen forutsetter desentralisert håndheving – med andre ord det motsatte av hva kommisjonen mente i 2004.

Vi kan selvsagt ikke forskuttere dette. Hva kommisjonen endelig mener, når disse spørsmålene er behandlet ikke bare i generaldirektoratet for konkurranse, men også i kommisjonens juridiske tjeneste og eventuelt utenrikstjenesten, er det for tidlig å si.

EFTA-landene har så langt – uformelt – signalisert at de anser direktivet for å være EØS-relevant og akseptabelt, selv om det har enkelte sivilprosessuelle bestemmelser som tradisjonelt ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde.

En viktig forutsetning er imidlertid at EU aksepterer at direktivets bestemmelser om virkningen av andre lands myndighetshandlinger for behandlingen av erstatningskrav får tilsvarende virkning i EØS.

Dette gjelder artikkel 9.2 om at endelig vedtak i en konkurransesak fra et annet EU-land skal legges til grunn av domstolene som bevis i en erstatningssak, og artikkel 10.4 om virkninger på foreldelsesfristen av at etterforskning i et annet land er igangsatt.

Her kan ulike mellomløsninger tenkes i form av tilpasningstekster ved innlemmelsen i EØS-avtalen. Dette vil måtte vurderes nærmere når dialogen med kommisjonen har kommet noe lenger.

Vi har en god dialog med kommisjonen om dette. Vår prioritering er først å få direktivet om privat håndheving innlemmet i EØS-avtalen, med best mulig aksept for at de to bestemmelsene jeg nevnte, også gjelder i forholdet mellom EFTA-land og EU-land.

Vi forsøker å få dette på plass så raskt at også EU-landene får tid til å sikre slike virkninger når de skal ta direktivet inn i sine nasjonale regelverk. En usikkerhetsfaktor her er om Island deler våre vurderinger, eller om de vil arbeide for å unngå å ta direktivet inn i EØS-avtalen.

Det å få på plass en bedre løsning for et samarbeid om etterforskning av konkurransesaker mener jeg må avvente prosessen med implementering av direktivet.

Dersom direktivet tas inn i EØS-avtalen, vil vi forhåpentligvis ha satt en presedens som innebærer at også framtidige direktiver blir tatt inn, og at problemet med økende forskjeller mellom EU-retten og EØS-avtalen på dette området kan unngås.

Det tredje konkurransepolitiske temaet jeg vil nevne, er de utfordringer fra EFTA-siden som reises ved kommisjonens forslag til nye regler om overføring av fusjonssaker fra nasjonalt nivå til behandling i kommisjonen. Statsråd Helgesen var innom også dette før jul. Heller ikke her kan vi vente noe politisk initiativ til oppfølging av hvitboken i år.

Hvitbokens mest kontroversielle spørsmål er om fusjonskontrollen skal utvides til også å gjelde minoritetserverv, slik bl.a. vår egen konkurranselov gjør.

Hovedproblemet for EFTA-landene er imidlertid om reglene om overføring av fusjonssaker gir oss like rettigheter og plikter som EU-landene har. Helt konkret ser konsekvensene av selve hvitboken, i fravær av tilpasninger, ut til å bli at EFTA-landenes konkurransemyndigheter ikke på noen måte vil kunne initiere en overføring av en sak fra seg selv til kommisjonen.

Forskjellen mellom reglene for EU-landene og EFTA-landenes konkurransemyndigheter i slike situasjoner ser ut til å kunne øke dersom hvitbokens forslag blir fremmet og vedtatt.

Det kanskje viktigste rent prinsipielt er at dersom en sak behandles nasjonalt i et EU- og et EFTA-land, og EU-landet ber kommisjonen ta saken, skal ikke EFTA-landet kunne motsette seg overføringen, slik et EU-land ville kunne gjort.

Det siste vil innebære at EFTA-landene vil miste vedtakskompetanse etter sin nasjonale konkurranselov, uten å kunne motsette seg dette. Det er ikke akseptabelt for oss, selv om denne typen spørsmål veldig sjelden vil oppstå i praksis.

I uformell dialog med kommisjonen har vi fått positive signaler om at de forstår EFTA-landenes syn på disse tingene, og at problemene kan unngås gjennom ulik tilpasning når reglene eventuelt blir vedtatt og skal tas inn i EØS-avtalen.

Denne saken er, dersom vi ikke finner gode løsninger, også viktig for konkurransereglene i EØS-avtalen, fordi økende forskjeller i regelverket svekker EØS-avtalens nyttefunksjon.

Det følgende kan nå refereres.

Oppsummert vil jeg si at vi har noen utfordringer på konkurranseområdet som kanskje virker tekniske, og som hver for seg slett ikke er politisk viktige.

Men dersom trenden med små forskjeller mellom EU og EØS får lov til å bli større og bety at nye politiske initiativer i EU ikke blir en del av EØS-avtalen, er det grunn til bekymring.

Som påpekt prioriterer vi disse sakene, og det er flere positive trekk ved den dialogen vi har med kommisjonen, men jeg mener det er viktig at Stortingets europautvalg er orientert om disse utfordringene.

Til slutt vil jeg orientere om en sak det er mye oppmerksomhet rundt og som regjeringen følger nøye med på, nemlig TTIP.

EU og USA har nå gjennomført åtte forhandlingsrunder om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap. Ifølge rapporter fra Brussel beveger forhandlingene seg framover på flere områder, selv om noen av de vanskeligste spørsmålene rundt markedsadgang og regelutvikling ennå ikke er kommet på bordet.

Det er fortsatt vanskelig å vurdere hva utfallet av forhandlingene blir, og når en avtale vil komme i havn. Det vi vet, er at Norge vil bli påvirket av en TTIP-avtale.

EU og USA er våre viktigste handelspartnere, og Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.

En avtale vil kunne få både positive og negative konsekvenser for Norge. Økt vekst og kjøpekraft som følge av TTIP vil være gunstig for norsk økonomi.

Det er samtidig sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk sjømateksport vil bli forverret, siden Norge ikke har tollfrihet for sjømat til verken EU eller USA.

Norge og EU har i dag et samarbeid om regelverksutvikling gjennom EØS-avtalen. Det er viktig at TTIP ikke svekker Norges stilling når EU skal utarbeide nytt regelverk.

Norge og EU er tjent med å finne felles løsninger som sikrer et fortsatt velfungerende indre marked.

Både EU og USA har uttrykt forståelse for at EØS- og EFTA-landene kan bli særlig berørt av en TTIP-avtale. EU-kommisjonen har stilt seg positiv til en dialog med Norge og de andre EØS-landene om områder om TTIP-forhandlingene som berøres av EØS-avtalen.

Det er også opprettet en handelspolitisk dialog med USA sammen med de andre EFTA-landene hvor TTIP er blant temaene på agendaen. To møter er avholdt, og det neste møtet finner trolig sted i juni.

Vi har ikke tatt stilling til hvordan Norge skal forholde seg til en ferdigforhandlet TTIP-avtale, men vil arbeide for å sikre samlede norske interesser på en best mulig måte.

Regjeringen vil ta initiativ til nye utredninger for å skaffe et bedre beslutningsgrunnlag når man skal vurdere de ulike veivalgene for Norge.

Vi følger forhandlingene svært nøye, innhenter relevant informasjon og formidler norske interesser overfor EU og USA. Regjeringen vil også framover bidra til åpenhet om de vurderinger regjeringen gjør om TTIPs konsekvenser for Norge og mulige norske veivalg.

Takk for meg.

Fung. leder: Takk til Monica Mæland.

Da foreslår jeg at vi tar en spørsmålsrunde, slik at statsråden eventuelt kan gå etter den. Først Svein Roald Hansen.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringene, selv om de er krevende teknisk. Men jeg forstår at det er tidlig i fasen, så det er kanskje håp om å få litt mer klarhet senere i dette med konkurransereglene.

Jeg har i grunnen bare en oppfordring i forbindelse med TTIP og at man følger prosessen tett. Statsråden sa at man ville vise åpenhet. Jeg tror det er klokt om man, slik man gjør det i andre typer frihandelsavtaler, har dette såkalte WTO-utvalget, altså at man har kontakt med dem som måtte bli berørt, underveis, organisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og NGO-er, slik at de kan ha et godt grunnlag den dagen man kommer dit hen at man må ta stilling til hva man skal gjøre hvis, og når, TTIP-avtalen er på plass.

Fung. leder: Takk skal du ha. Jeg foreslår at vi også tar Odd Omland og Liv Signe Navarsete – det er de som har tegnet seg – før statsråden får svare.

Vær så god, Odd Omland.

Odd Omland (A): Takk for orienteringene.

Når det gjelder TTIP, var ikke statsråden innom norsk landbruk og utfordringer der. Jeg vet ikke om hun kunne sagt noe mer om hva regjeringen ser som de største utfordringene i forhold til TTIP og norsk landbruk.

Fung. leder: Takk for det. Da var det Liv Signe Navarsete. Vær så god!

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for ei god orientering om til dels komplekse område.

Eg vil òg spørje om TTIP. Kan statsråden seie litt meir om denne investor-stat tvisteløysinga og korleis arbeidet med det står no? Det er det eine. Det andre er: Kom det noko ut av den siste forhandlingsrunda når det gjeld mattryggleik?

Fung. leder: Takk for det.

Da kan jeg ikke se at det er flere som har tegnet seg til næringsministerens innlegg, så da kan statsråden svare. Vær så god!

Statsråd Monica Mæland: Takk for det.

Oppfordringen fra Hansen skal vi følge, og den følger vi. Vi har møter med berørte organisasjoner. Det skal vi også ha i fortsettelsen. I tillegg må vi tenke andre måter å kommunisere på og ha en dialog knyttet til dette på, som kan bli en viktig sak for Norge. Derfor er vi tjent med både å ha en åpenhet og en løpende debatt, og at flest mulig er best mulig informert.

Når det gjelder Omlands spørsmål om landbruk, er det slik at Norge tradisjonelt har offensive interesser og defensive interesser, og landbruk er erfaringsmessig en defensiv interesse. Men det er klart at vi importerer begrenset, og vi eksporterer begrenset. Så det de fleste har vært opptatt av, er kanskje andre områder enn landbruk som blir berørt sterkt av dette, f.eks. fisk, som jeg nevnte. Utover det har ikke vi gjort oss noe annet enn generelle betraktninger på dette området, slik vi kan ha på andre handelsavtaler vi inngår.

Til Navarsete: ISDS er jo et tema i forhandlingene knyttet til TTIP. Det vet vi det er. Vi vet at dette er noe som er vanskelig. Men vi kjenner jo ikke detaljene, og vi vet ikke hvor langt man er kommet i innholdet i disse.

Når det gjelder Norge, har vi ikke inngått avtaler med denne type mandat siden 1990-tallet. Vi jobber nå med bilaterale investeringsavtaler, og ISDS er en del av det. Hele poenget her er å beskytte seg mot urimelige virkninger, ikke mot et lands myndighet til, på en suveren måte selvfølgelig, å styre over sine egne beslutninger.

Dette er vanskelige spørsmål som vi må diskutere, og vi skal ha en åpenhet også rundt de bilaterale investeringsavtalene når vi fremmer et forslag knyttet til det. Vi vet jo at disse investeringsavtalene etterspørres av næringslivet, og da er et av de viktige elementene ISDS.

Når det gjelder mattrygghet, vet vi ikke om det har vært et tema i forhandlingsrunden nå. Det vi vet, er at EU har vært svært tydelig på at de ikke kommer til å senke sine krav knyttet til dette.

Fung. leder: Takk for det.

Da kan vi «entledige» næringsministeren, som det heter i Bergen, hvis hun ønsker det.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 20. mars 2015. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 5. mars d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsaktene.

Fung. leder: Sak nr. 2 er aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 20. mars. Det er sendt ut i et stort omfang til orientering. Er det noen som ønsker ordet til dem? Vær så god, Svein Roald Hansen.

Svein Roald Hansen (A): Jeg har bare et spørsmål knyttet til dette med å styrke samarbeidet og koordineringen om grensekryssende helsetrusler. Det ene er om dette samarbeidet åpner for at innkjøp av medisiner også vil omfatte oss, slik at vi kan ha mulighet til å være med på det.

Det andre er: Når EU-kommisjonen kan fatte gjennomføringsrettsakter på mange områder, vil de i så fall også omfatte Norge og de to andre EFTA-landene?

Fung. leder: Kan du bare henvise til hvilke sider de er referert på i dokumentene?

Svein Roald Hansen (A): Nei, jeg kan ikke det, for jeg har det på iPad-en, og der er det ikke sidetall. Jeg regner med at statsråden har det klart for seg.

Fung. leder: Da har sikkert statsråden kontroll på det.

Vær så god, Vidar Helgesen.

Statsråd Vidar Helgesen: Statsråden venter på å få kontroll over det!

Fung. leder: Da foreslår jeg at vi tar statsrådens orientering først. Kan det aksepteres, Svein Roald Hansen? – Da gjør vi det.

Vær så god, Vidar Helgesen.

Sak nr. 3

EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2015

  Regjeringen vedtok 26. februar sitt arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2015. Det vil bli gjort nærmere rede for hovedelementene i programmet.

• Felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer/ERIC-forordningen

  Den 27. mars 2015 vil regjeringen legge fram en proposisjon der det bes om Stortingets samtykke til å ta ERIC-forordningen inn i EØS-avtalen. Forordningen er EUs verktøy for å forenkle samarbeid om drift og finansiering av forskningsinfrastrukturer mellom alle land som deltar i EUs rammeprogram for forskning.

• Horisont 2020

  Den 26. november 2014 la den nye Kommisjonen frem en melding om en investeringsplan for Europa. Den 13. januar 2015 fulgte Kommisjonen opp meldingen med et forslag til en forordning for å etablere et europeisk, strategisk investeringsfond (EFSI). Forslaget innebærer et kutt i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 på 2,7 mrd euro, om lag 3,5 pst. av budsjettet. Norge er med i Horisont 2020. Forslaget til forordning diskuteres i Rådet våren 2015.

• Forhandlingssituasjonen for fiskeriavtaler

  Vi står nå uten omforente kyststatsavtaler om forvaltningen av norsk vårgytende sild og kolmule. Det har heller ikke lykkes å inngå ad hoc avtaler for 2015 mens man forhandler om nye andeler/avtaler. Det eksisterer kun en forståelse om størrelsen på totalkvoten, men ingen enighet utover det om blant annet fordeling mellom partene. Mht makrell er det på plass en treparts-avtale mellom Norge, EU og Færøyene.

• Endring av EUs GMO-regelverk

  Europaparlamentet vedtok 13. januar 2015 et kompromissforslag som innebærer en forordning som endrer EUs utsettingsdirektiv for GMO. Vedtaket kom etter over fire års debatt. Endringen innebærer at medlemsstatene kan forby eller begrense dyrking av GMO basert på andre grunner enn helse- og/eller miljørisiko.

• Energi/klima

  Kort oppdatering om klimakvotesystemet og Kommisjonens melding om energiunionen.

Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder.

La meg først knytte noen ord til regjeringens nylig vedtatte arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2015.

Dette arbeidsprogrammet ble vedtatt i slutten av februar og danner et viktig utgangspunkt for regjeringens arbeid med EU- og EØS-saker i inneværende år. Det er et program som gjelder for hele statsforvaltningen.

Det skiller seg fra tidligere år ved at det er et kortere, mer fokusert og mer politisk fremoverskuende dokument med tydelig angitte prioriteringer og målsettinger for regjeringens europapolitikk.

Programmet bygger på de prioriteringene og retningslinjene som er angitt i regjeringens europastrategi for inneværende stortingsperiode. Det innebærer at de fem prioriterte satsingsområdene i strategien for norsk europapolitikk danner utgangspunktet også for arbeidsprogrammet for 2015. Disse fem satsingsområdene er: økt konkurransekraft og verdiskaping, bedre kvalitet i forskning og utdanning, en ambisiøs klima- og energipolitikk, en helhetlig migrasjonspolitikk og økt trygghet og sikkerhet.

På disse områdene vil regjeringen gjøre en særlig innsats for å medvirke i utviklingen av europeisk politikk og fremme norske interesser. Det vil her være særlig viktig å komme med innspill og forslag i god tid før EU fatter sine vedtak, mens det ennå er en reell mulighet til å påvirke utfallet. Arbeidsprogrammet angir hvordan regjeringen konkret ønsker å medvirke til utformingen av EUs politikk og regelverk. Utgangspunktet for de angitte tiltakene er naturlig nok EUs egne planer og målsettinger for 2015, slik dette bl.a. har kommet til uttrykk gjennom kommisjonens arbeidsprogram for 2015. Det er godt samsvar mellom EUs og våre egne prioriterte satsingsområder, noe som bør danne et godt grunnlag for aktiv medvirkning fra norsk side.

Juncker-kommisjonens planer preges i høy grad av behovet for å skape ny vekst, økte investeringer og høyere sysselsetting i Europa. Dette vil være det sentrale politiske spørsmålet i Europa i årene fremover. Som ledd i dette er spørsmål som digital agenda, energiunionen og forberedelsene til klimatoppmøtet i Paris høyt prioritert. I tillegg vil migrasjonsspørsmål og arbeidet med en strategi for indre sikkerhet stå sentralt.

Norge har engasjert seg i disse viktige spørsmålene i dialog med EU og vil aktivt fremme norske syn og vurderinger, bl.a. når det gjelder energiunionen, klimakvoteregelverket og digital agenda. I slutten av februar overleverte jeg et brev fra kommunal- og moderniseringsministeren og meg selv til kommissærene Oettinger og Ansip med innspill til arbeidet med å utvikle et digitalt indre marked. I innspillet ble det lagt særlig vekt på viktigheten av et fleksibelt og fremtidsrettet digitalt indre marked som legger til rette for økt verdiskaping. Det omfatter tiltak som kan styrke tilliten til grensekryssende e-handel og skytjenester, innføring av grensekryssende digitalt førstevalg for forbrukere og næringsdrivendes kontakt med det offentlige, fremme universell utforming av IKT-løsninger, modernisering av opphavsrett og personvern samt utvikling av et felles europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon for å sikre en sikker og solid infrastruktur. Det ble også understreket at det er viktig at EFTA-landene gis tilfredsstillende deltakerrettigheter i EUs telekombyrå BEREC.

Vi har også viktige forhandlingsprosesser med EU i 2015. Dette dreier seg, som vel kjent, bl.a. om nye EØS-midler for perioden 2014–2019. Jeg ber om at det følgende unntas offentlighet. Status er at det fortsatt er stor avstand mellom partene i forhandlingene når det gjelder nye EØS-midler. Det er imidlertid kontakt mellom partene både på arbeidsgruppe- og forhandlingsledernivå. EU har ikke justert sitt krav når det gjelder økningen i det generelle bidraget til et nivå som muliggjør større fremdrift i forhandlingene. Vi har understreket fra norsk side at det må være en rimelig sammenheng mellom det EU ber EØS/EFTA-landene bidra med til samhørighet, og det EU selv gjør på samme område. Det er ikke tilfelle per i dag. Når det gjelder kravet om et særskilt bidrag til ungdomsledighet utenfor de etablerte kriteriene for EØS-midlene, er det her bevegelse fra EUs side som kan lede til en omforent løsning.

Det videre kan refereres.

Vi forhandler også om markedsadgang for sjømat og om handel med landbruksprodukter. Regjeringen har også tatt initiativ til en avtale om norsk tilslutning til EUs klimaforpliktelse. Forhandlingene om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP, kan, som nevnt av næringsministeren, få vesentlig betydning for Norge, selv om vi ikke selv er part i forhandlingene.

Europeisk politikk og regelverk er stadig i endring, og det har viktige konsekvenser for Norge. Vi må søke å påvirke utviklingen gjennom å delta på de arenaer vi har, og skape nye arenaer og muligheter. Europapolitikken er et nasjonalt lagarbeid. Vi håper at arbeidsprogrammet for 2015 kan være et godt grunnlag for det lagarbeidet og for en åpen debatt om den europeiske utviklingen slik den påvirker Norge.

EØS-komiteen forventes å treffe beslutning den 20. mars om å ta ERIC-forordningen inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke. Forordningen er EUs verktøy for å forenkle samarbeid om drift og finansiering av forskningsinfrastrukturer mellom alle land som deltar i EUs rammeprogram for forskning. ERIC er en ny selskapsform. Innlemmelse av ERIC-forordningen er viktig for å sikre fullverdig norsk deltakelse i det omfattende europeiske samarbeidet om forskningsinfrastrukturer. EU legger til rette for samarbeid om større forskningsinfrastrukturer for å sikre kvalitet og effektivitet i forskningen og for å fordele ansvar og kostnader ved etablering. ERIC vil lette samarbeidet mellom Norge og EU-land.

Regjeringen vil etter beslutningen i EØS-komiteen legge frem en proposisjon der vi ber om Stortingets samtykke til å ta ERIC-forordningen inn i EØS-avtalen. Forordningen legger en begrenset myndighet til EU-domstolen til å løse med bindende virkning visse tvister som involverer et ERIC etablert i Norge. Myndighetsoverføringen er å anse som lite inngripende. Stortingets samtykke kan derfor gis etter Grunnloven § 26 annet ledd. I proposisjonen varsles det også at vi til høsten vil legge frem en lovproposisjon for å regulere ERIC som organisasjonsform i Norge.

I november i fjor la den nye kommisjonen frem en melding om en investeringsplan for Europa for å bidra til å sette fart på investeringene i EU-lands økonomi. Den ambisiøse planen har som mål å utløse 315 mrd. euro i investeringer i løpet av en treårsperiode. I meldingen foreslår kommisjonen å vri bruken av eksisterende virkemidler og fond, slik at de forsterker målsettingene for vekst og sysselsetting. Meldingen fikk tilslutning i Rådet i desember.

I januar fulgte kommisjonen opp meldingen med et forslag til en forordning for å etablere et europeisk fond for strategiske investeringer, EFSI. Forslaget utdyper bl.a. hvordan kommisjonen ønsker å vri noe av ressursene i EUs budsjett. Et av programmene som kommisjonen vil overføre penger fra, er EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020. Forslaget innebærer et kutt i Horisont 2020 på 2,7 mrd. euro, om lag 3,5 pst. av det samlede budsjettet til Horisont 2020. Forslaget til forordning diskuteres nå i Rådet.

Horisont 2020 er verdens største internasjonale forskningsprogram. Norge deltar i programmet som assosiert medlem. Det vil i praksis si at norske fagfolk og bedrifter har lik tilgang til midlene som lyses ut, som EUs medlemsland, og at norske eksperter og delegater deltar i de komiteene som følger opp utlysninger og videreutvikling av programmet, dog uten stemmerett. Regjeringen har høye forventninger om at norske fagmiljøer, offentlig sektor og næringsliv er aktive i prosjekter under Horisont 2020, og arbeider aktivt med en bred norsk mobilisering til programmet. I likhet med mange medlemsland synes vi det er synd at kommisjonen ser seg nødt til å kutte i budsjettet til Horisont 2020. Samtidig har vi forståelse for behovet for å øke vekst og sysselsetting i Europa og støtter tiltak som vil øke investeringene i europeisk økonomi.

Vi legger til grunn at forslaget til kutt i Horisont 2020 får konsekvenser for det norske økonomiske bidraget. Det vil si at når budsjettet til Horisont 2020 reduseres, reduseres også størrelsen på det norske bidraget. Norges bidrag til Horisont 2020, før kuttforslaget, er på om lag 17–18 mrd. kr i hele programperioden.

Forslaget innebærer også at 3,3 mrd. euro skal overføres fra EUs infrastrukturprogram Connecting Europe Facility-program, CEF, til EFSI. Dette fører bl.a. til at CEF Digital, det vil si den digitale infrastrukturdelen av CEF-programmet hvor Norge deltar, og som skal sikre enklere grensekryssende utveksling av data innen EØS-området, får en reduksjon i budsjettet på 100 mill. euro, eller i underkant av 3 pst. Det totale norske bidraget til CEF Digital er tidligere beregnet til ca. 270 mill. kr, men vil reduseres tilsvarende. Kuttet i CEF Digital påvirker ikke tilgjengelige midler i 2015 og sannsynligvis heller ikke i 2016.

La meg så berøre forhandlingssituasjonen for fiskeriavtaler.

I de multilaterale kyststatsforhandlingene om forvaltningen av kolmule og norsk vårgytende sild er det, etter krav fra henholdsvis EU og Færøyene, åpnet for nye drøftelser om andelsfordelingen mellom partene. Vi møter EU sammen med de andre berørte kyststatene Island, Færøyene og Russland i forhandlingene om sild, mens Russland møter som observatør i forhandlingene om kolmule. Det er utarbeidet omforente rapporter om sonetilhørighet for begge bestandene som grunnlag for andelsdiskusjonene. Siden i fjor høst er det gjennomført tre forhandlingsrunder mellom kyststatene. Så langt står imidlertid partene ganske langt fra hverandre.

Partene har brukt mye tid på å drøfte mulige adhocavtaler for 2015, og man har derfor ikke kommet særlig lenger i drøftelsene om ny andelsfordeling. For 2015 har partene kun kommet frem til en felles forståelse om størrelsene på totalkvotene for kolmule og norsk vårgytende sild. Norges mål i disse forhandlingene er å få på plass avtaler som inkluderer samtlige berørte kyststater. Det er slik vi sikrer bærekraftig forvaltning for alle delte bestander. Men vi ønsker ikke å inngå kyststatsavtaler for enhver pris. Slike avtaler må være balanserte og ivareta partenes ulike legitime interesser.

Selv om vi så langt ikke er kommet i mål med avtalene, er vi fra norsk side rede til å bidra konstruktivt for å finne løsninger både når det gjelder norsk vårgytende sild og kolmule. Vi vet likevel av erfaring at fordeling av fiskebestander er både vanskelig og tidkrevende. Det vil derfor bli en utfordring å komme til enighet.

For makrell er det på plass en trepartsavtale mellom Norge, EU og Færøyene. I løpet av 2015 vil partene igjen forhandle om en makrellavtale som inkluderer alle partene, det vil si også Grønland og Island samt fjernfiskenasjonen Russland.

EUs reform av fiskeripolitikken har åpnet opp for et desentralisert, regionalt samarbeid mellom medlemslandene. For eksempel kan medlemslandene rundt Nordsjøen utarbeide og fremme forslag om fiskerireguleringer for dette området til kommisjonen. Foreløpig er Norge ikke med på dette regionale samarbeidet. Kompetansen til å forhandle med Norge ligger fremdeles hos kommisjonen. Vi arbeider for å få en tilknytningsform til dette regionale samarbeidet på operasjonelt plan.

Så til spørsmålet om endring av EUs GMO-regelverk.

Rådet vedtok 2. mars å endre utsettingsdirektivet for genmodifiserte organismer. Endringen gir medlemsstatene økt fleksibilitet i spørsmålet om GMO-dyrking. Tidligere var det bare anledning til å forby eller begrense dyrking dersom det forelå en vitenskapelig godt begrunnet risiko for helse og/eller miljø. Etter lovendringen kan dyrking begrenses eller forbys basert på andre grunner enn helse- og/eller miljørisiko, for eksempel lokale tradisjoner, landbruks- og miljøpolitikk, sosioøkonomiske forhold og sameksistens.

Norge har allerede innlemmet EUs utsettingsdirektiv i EØS-avtalen og gjennomført det i norsk rett gjennom genteknologiloven. Fra før har den norske genteknologiloven mer omfattende vurderingskriterier enn EUs utsettingsdirektiv. Genteknologiloven pålegger myndighetene å vurdere også etiske sider, samfunnsmessige følger og bærekraftig utvikling ved fremstilling og bruk av GMO. Gjennom en tilpasning i EØS-avtalen er Norge sikret retten til å vedta forbud mot en direktivgodkjent GMO dersom den strider mot norsk lov. En GMO som er forbudt etter direktivet, er imidlertid også forbudt i Norge.

Norske myndigheter vil nå se nærmere på om genteknologiloven allerede tar høyde for endringen som er gjort i direktivet. Saken vil bli diskutert og vurdert av Spesialutvalget for miljøsaker.

Så til den viktige diskusjonen i EU om energi og klima.

Kvotesystemet er EUs viktigste virkemiddel for å redusere klimagassutslippene. I etterkant av finanskrisen har det bygget seg opp et betydelig overskudd av klimakvoter. Overskuddet bidrar til å senke prisen på kvoter og svekker dermed incentivene til omstilling og teknologiutvikling. Kvotesystemet har ingen mekanisme for å tilpasse kvotemengden til varierende etterspørsel. Kommisjonen har foreslått at det fra 2021 innføres en markedsstabiliserende reserve. Kvoteoverskuddet flyttes ut av markedet og inn i en reserve. Kvotene slippes gradvis tilbake inn i markedet etter hvert som etterspørselen bygger seg opp. Europaparlamentets miljøkomité stemte over dette forslaget i februar og foreslo bl.a. at innføringen av reserven fremskyndes til 2018. Saken skal behandles i Rådet senere i vår. Norge foretrekker at kvoteoverskuddet reduseres gjennom en permanent sletting av kvoter, men vi støtter også innføringen av denne markedsstabiliserende reserven. Klima- og miljøministeren skrev i slutten av februar under på en uttalelse fra Green Growth Group hvor en rekke EU-medlemsland og Norge tar til orde for at innføringen av reserven fremskyndes til 2017.

Kommisjonen fremmet 25. februar to meldinger – én om veien til klimakonferansen i Paris i desember 2015 og én om strategien for en europeisk energiunion. I meldingen om veien til Paris redegjør kommisjonen for EUs visjoner for klimaavtalen som skal fremforhandles i Paris. Meldingen bekrefter EUs posisjon som en førende kraft i arbeidet med å motvirke menneskeskapte klimaendringer og inkluderer detaljert informasjon og fakta om EUs klimaforpliktelse på minst 40 pst. reduksjon innen 2030. EUs mål om minst 40 pst. reduksjon skal gjennomføres i sin helhet i EU, det vil si uten kjøp av internasjonale kvoter. EU signaliserer at dersom utfallet av forhandlingene skulle tilsi et høyere ambisjonsnivå for EU, kan EU ville åpne for kjøp av internasjonale kvoter. EU vil ha en avtale hvor forpliktelser om utslippsreduksjoner er juridisk bindende. På klimaområdet er EU et eksempel til etterfølgelse for andre land. Norge deler de fleste av perspektivene om utforming av klimaavtalen i Paris. Dette gjelder ønsket om bred deltakelse, ambisiøse utslippsreduksjoner og en dynamisk avtale som øker innsatsen over tid. Meldingen svekker på ingen måte forutsetningene for et godt samarbeid med EU om felles oppfyllelse av våre klimaforpliktelser.

Kommisjonen la også frem en melding om EUs energiunion, der kommisjonen tar grep for å etablere en helhetlig og langsiktig energipolitikk for EU. EUs energipolitikk er naturligvis viktig for Norge. EU er vårt viktigste marked for olje og gass. Vi er fullt ut integrert i det europeiske elektrisitetsmarkedet, og mye av regelverket berører oss direkte gjennom EØS-avtalen. Samtidig skisseres tiltak som del av energiunionen hvor vi på vanlig måte må vurdere om disse faller inn under EØS-avtalen. Dette gjelder særlig de EU-politiske målsettingene samt virkemidler for å sikre EUs forsyningssikkerhet.

Regjeringen har fulgt denne prosessen tett. Norske synspunkter har blitt formidlet til EU-siden ved en rekke anledninger, bl.a. gjennom et skriftlig innspill og på en høynivåkonferanse om energiunionen i Riga i februar, der olje- og energiministeren var en av hovedtalerne. Den videre utviklingen av energiunionen blir et sentralt tema på EU-toppmøtet 19. mars sammen med forholdet til Russland og situasjonen i Ukraina. Statsministeren har i dag sendt et brev om energiunionen til rådspresident Tusk hvor hun redegjør for norske synspunkter.

Hovedbudskapet er at et velfungerende og effektivt energimarked med god infrastruktur – kombinert med et stramt kvotesystem for utslipp av klimagasser – er den beste måten å sikre forsyningssikkerheten og redusere utslippene. Norge mener initiativer knyttet til felles gassinnkjøp er et steg i feil retning. Olje- og energidepartementet har for øvrig lagt EUs melding om energiunionen ut på høring.

Kommisjonen forventes i løpet av året å legge frem et konkret forslag til utforming av EUs kvotesystem for perioden etter 2020. Kommisjonen har i den forbindelse bedt offentligheten om innspill. Norge arbeider med å bearbeide eksisterende norske posisjoner og tar sikte på å utforme et overordnet innspill innen fristen 16. mars. Norge mener som nevnt at overskuddet av kvoter må reduseres, helst gjennom permanent sletting av kvoter, men som nevnt stiller Norge seg også positiv til innføringen av en markedsstabiliseringsreserve. Det er også viktig for Norge at tildelingen av vederlagsfrie kvoter holdes på et så lavt nivå som nødvendig, samtidig som man tar hensyn til faren for karbonlekkasje. Norge vil også spille inn at kvoteregelverket bør forenkles.

Fung. leder: Takk skal du ha.

Jeg vet ikke om du har svarene på de to spørsmålene knyttet til rettsaktene. – Så tar vi det først.

Statsråd Vidar Helgesen: Til det første spørsmålet: Vi legger til grunn at Norge vil delta i alle sider av EUs beslutning vedrørende grensekryssende helsetrusler, inkludert eventuelle kjøp av og samarbeid om medisiner og medisinsk utstyr.

Til det andre spørsmålet: Gjennomføringsrettsakter vil bli innlemmet i EØS-avtalen hvis dette fremstår som naturlig og hensiktsmessig. Men fordi EUs beslutning innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 og ikke i avtalens vedlegg, står vi relativt fritt i vurderingen av mulig innlemmelse.

Fung. leder: Takk for det. Da åpnes det for spørsmål.

Marianne Aasen – vær så god.

Marianne Aasen (A): Jeg har spørsmål om Horisont 2020. Det gjelder det kuttet i overføringene fra et investeringsfond til Horisont 2020. Det jeg lurer på – det er et veldig konkret spørsmål – er hvor stort kutt det vil bli, og hvor mye penger det er snakk om i norske kroner som vi ikke skal legge inn i potten. Hvilket år vil det gjelde fra? Gjelder det årets budsjett, eller gjelder det neste års budsjett? Hva er de ulike beløpene? Vil det komme opp i revidert, eller når er det Stortinget vil få en orientering om hvordan regjeringen vil håndtere de forskningsmidlene? – Det var de første spørsmålene jeg hadde.

Det andre spørsmålet handler om noe som står i den teksten vi har fått tilsendt, men som ikke er nevnt. Det gjelder flyktning- og migrasjonspolitikken. Når Europa står overfor en formidabel dramatisk flyktningsituasjon, som ikke handler om tradisjonell migrasjon, men som handler om en voldsom krig i Syria, lurer jeg på om regjeringen har dialog med EU om det. Så vidt jeg kan se av de punktene som er satt opp her, og som EU foreløpig har varslet at de skal ta opp i mai, er det kanskje fortsatt litt tradisjonelt. Vi skal ha felles migrasjonsregler og den type ting – samordning istedenfor på alvor å ta inn over oss den situasjonen som er, hvor det er mange millioner mennesker i realiteten som har reell flyktningstatus, antakeligvis, og som man ikke klarer å håndtere. Hva er da Norges posisjon når man er i dialog med EU om dette?

Fung. leder: Jeg foreslår at vi gjør det på samme måte som etter næringsministerens redegjørelse, at vi tar spørsmålene først og at statsråden samler opp og svarer til slutt.

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for en grundig redegjørelse. Det var spesielt interessant å bli oppdatert på utviklingen i forhandlingene om størrelsen på EØS-bidraget og likedan om klima- og energipolitikken i EU.

Jeg vil gjerne følge opp et spørsmål jeg hadde i forrige møte i Europautvalget, og det gjelder situasjonen i Hellas etter valget. Regjeringspartiet gikk til valg på en helt annen linje enn den innstrammingspakken som ligger til grunn for gjeldsavtalen mellom Hellas, EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbank. Nå er gjeldsavtalen mellom Hellas og EU forlenget med fire måneder, og det jobbes med et justert reformprogram. Jeg har to spørsmål knyttet til det: Hvordan vurderes følgene for EU-samarbeidet dersom en skulle komme i den situasjonen at Hellas ikke klarer å levere etter disse fire månedene? Og hva er statsrådens vurdering av spørsmålet rundt Hellas' tilknytning til euroen?

Nikolai Astrup (H): Jeg har noen spørsmål. Når det gjelder kvotesystemet i Europa, ble det referert til at Europaparlamentet har fattet et vedtak om å fremskynde implementeringen av den markedsstabiliserende mekanismen til 2018, og at vi har tatt initiativ til at den skal fremskyndes til 2017. Er det noen indikasjoner på hva Rådet mener om fremskyndelse? Og kan vi forvente at det som er blitt vedtatt i Europaparlamentet, blir stående? – Det var den første saken.

Den andre saken gjelder EUs energiunion. Det har vært hevdet at EUs energiunion kan få konsekvenser for det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Kan statsråden kommentere om det er riktig eller ikke.

Den tredje saken gjelder GMO – genmodifiserte organismer. Jeg har forstått at EU-forordningen om fôr og mat ikke er blitt innlemmet i EØS-avtalen på grunn av Island, og den har ligget der ganske lenge. Er det noen indikasjon på om Island vil innlemme den i nær fremtid, og i så fall hvor lang tid forventer vi at det kommer til å ta?

Geir Pollestad (Sp): Jeg har tre spørsmål og noen kommentarer.

Først til regjeringens arbeidsprogram om forholdene i europeisk luftfart. Luftfartsnæringen er en stor næring i Norge og sysselsetter mye folk. Det står i arbeidsprogrammet at en vil følge opp med innspill og bidrag i den prosessen. Vi har nå bak oss en streik, og det var veldig ulike meninger om i hvilken retning dette skulle gå. Mitt spørsmål er kort og godt om regjeringen opplever at en har en klar formening om hva som er Stortingets syn på utviklingen innenfor luftfarten?

Det andre spørsmålet gjelder avsnittet Trygge og velinformerte forbrukere. Der trekker en fram noen få ting, bl.a. et regelverk for matproduksjon og identifisering av tilsatt sukker i mat. Der har nylig Stortinget fattet et vedtak om at en ønsker opprinnelsesmerking av meieriprodukt og bearbeidede kjøttvareprodukter. Er dette noe en også har med inn i denne prosessen?

Det tredje spørsmålet er kanskje en litt rar sak å spørre om, men det gjelder om regjeringen på noen som helst måte har fått noen reaksjoner fra EU-siden på Stortingets vedtak i statsbudsjettet om å fjerne subsidiene til selnæringen?

Kristian Norheim (FrP): Jeg har et spørsmål knyttet til energiunionen og ikke minst til den felles innkjøpsordningen for gass sett i lys av den Russland-skapte Ukraina-krisen, som på en måte har gått fra vondt til verre. Spørsmålet mitt blir igjen aktualisert nå ved at Tusk tar det opp. Han har tidligere vært en av dem som virkelig har drevet dette frem og ønsker å få dette til. Spørsmålet mitt er: Ser man for seg at dette er så reaktualisert at det kan komme til å bli aktuell politikk? Sannsynligvis ikke, men hva kan alternativene til dette være for å beholde intensjonene eller for å følge opp de intensjonene som ligger bak for å skape økt energisikkerhet? Og har Norge spilt noen rolle i å løfte frem mulige alternativer?

Liv Signe Navarsete (Sp): Eg har nokre spørsmål. Fyrst til forhandlingane om marknadsadgang for fisk og artikkel 19. Du gjekk veldig raskt forbi dei. Betyr det at det ikkje er nokon framgang i forhandlingane – er det ingen ting å melde innhaldsmessig? Når forventar ein at EU kjem med sine krav? Og korleis vert Stortinget involvert når det gjeld Noregs mottilbod til EU?

Til regjeringas arbeidsprogram: Dette er knytt opp til same temaet eigentleg. Her skriv regjeringa at

«Målet er å sikre sjømatnæringen best mulig markedsadgang for fisk».

Samtidig skriv ho om landbruksprodukt at

«Regjeringen vil bidra til en avtale som ivaretar Norges samlede interesser på en best mulig måte.»

– Her kan det liggje ei viss tolking i korleis ein ordlegg seg på dei ulike områda. Kan statsråden klargjere kva regjeringa meiner med det når det gjeld desse to områda og dei ulike måtane å ordleggje seg på?

Så skriv regjeringa på side 7 at ho vil bidra med forslag overfor EU-kommisjonen om EU-reglar som kan gjerast enklare, eventuelt slettast. Det er interessant, for EU har mange reglar for å seie det mildt. Kan statsråden utdjupe litt om det er nokon konkrete reglar ein tenkjer på i den samanhengen?

Fung. leder: Det var mange spørsmål. Du kan svare i den rekkefølge du selv ønsker.

Statsråd Vidar Helgesen: Takk for det, og takk for mange interessante spørsmål. Jeg tror jeg tar dem noenlunde kronologisk.

Først til spørsmålet fra Aasen om Horisont 2020. De midlene som vi mener må kuttes tilsvarende i det norske bidraget, vil bli, som for ubrukte norske programmidler, tilbakeført til statskassen. Mest sannsynlig vil ikke det være aktuelt før i 2016, slik vi nå vurderer det.

Migrasjonspolitikken er et veldig tungt tema i EU. Norge følger det tett – det er en av våre fem prioriteringer i Europa-strategien. Den retningen denne diskusjonen tar i EU nå, er interessant fordi den peker på en tiltakende forståelse – det er for så vidt naturlig nok – for alvoret i situasjonen. Den peker på noen løsninger som tidligere ikke har vært på bordet i samme grad, men den demonstrerer også hvor inadekvat EU-responsen er sett i forhold til dimensjonene i problemet. Vi har stor interesse av denne diskusjonen. Vi bidrar fra norsk side med synspunkter. Vi mener i denne debatten at en bedre byrdefordeling innenfor EU og Schengen-området vil være viktig. Vi er veldig opptatt av at Dublin-systemet må beskyttes og ikke undermineres. Og vi har også fra norsk side signalisert vilje til å bidra til EUs utviklingsfond og migrasjonsfond i opprinnelsesområdene. Vi ser også på å styrke det norske bidraget til Frontex og Triton-operasjonen, men har ikke avklart hvilke ytterligere bidrag det vil være aktuelt å komme med.

Så til spørsmålet om Hellas og forhandlingene med EU. Vi er glad for at eurolandene kom til enighet om et utgangspunkt for reforhandling av reform- og stabiliseringsprogrammet. Denne reformpakken som ble godkjent av de tre kreditorinstitusjonene, er ansett som et akseptabelt utgangspunkt for samtaler om et mer fullstendig og grundigere rammeverk. Man er i en slags ventefase nå. En av utfordringene i denne firemånedersfasen er at det er økende usikkerhet rundt hvor lenge den greske stat kommer til å klare seg finansielt uten ytterligere støtteutbetalinger i den nåværende situasjonen. Forlengelsen av denne avtalen med fire måneder innebærer ikke umiddelbar utbetaling av de gjenværende 7,2 mrd. euro i det eksisterende programmet, og det ligger store låneforfall i mars. Det er det som ligger til grunn for at finansministrene i eurogruppen denne uken uttrykte en viss bekymring og et ønske om at diskusjonene mellom greske myndigheter og institusjonene for å konkretisere de greske reformtiltakene nå snarest må starte hvis man skal få på plass en vellykket statusgjennomgang innen utgangen av april som planlagt, og at det må bli fremdrift i denne prosessen.

Nå er det åpenbart et politisk ønske å unngå en gresk utmeldelse av eurosamarbeidet. Det ville fortsatt innebære en viss risiko for eurosonens stabilitet, men det er mange analytikere som mener at sannsynligheten er mindre enn tidligere.

Fra norsk side følger vi dette tett. Det er av stor betydning for euroområdet. Det er også av stor betydning for solidaritet i Europa – på to måter: Hellas må få hjelp til å sikre bærekraftig vekst i produksjon og sysselsetting. Men Hellas kan heller ikke løpe fra forpliktelser de har tatt på seg med kostnader som i stor grad vil måtte bæres av skattebetalere i andre land.

Astrups spørsmål gjaldt kvotesystemet og om vi har indikasjoner om hva Rådet mener. I uttalelsen fra Green Growth Group, hvor mange av Rådets medlemsland deltar – ti er det vel – ligger det et sterkt signal om at det er tunge medlemsstater som har synspunkter på linje med Norge, men vi vet at dette er et område hvor meningene er delte. Det er vanskelig å si noe om hvor Rådet vil havne, og dette vil bli en tautrekking mellom ulike synspunkter både på energi- og klimaspørsmål.

Når det gjelder spørsmålet om energiunionens mulige konsekvenser for det nordiske elsertifikatmarkedet, er det et spørsmål som olje- og energiministeren får gi nærmere informasjon om. Jeg vil viderebringe det spørsmålet til ham.

Til spørsmålet om GMO og situasjonen på Island. Der er svaret det det har vært lenge, nemlig at det er vanskelig å si hvor lang tid Island vil bruke på å formulere en holdning i saken, men at vi må være forberedt på at det kommer til å ta noe tid. Det kan vel også tillegges at det gjelder ikke bare i GMO-saken.

Pollestad hadde spørsmål knyttet til arbeidsprogrammet. Når det gjelder vårt engasjement overfor kommisjonen på luftfartsområdet, ser vi der grunnlag for en bedre dialog enn under den forrige kommisjonen og kommissæren. Det vil selvsagt være med utgangspunkt i norsk luftfartspolitikk at vi går inn i de diskusjonene.

Når det gjelder de to andre matrelaterte forbrukerspørsmålene og Stortingets vedtak om fjerning av subsidiene i selnæringen, må jeg få be om å komme tilbake til representanten med svar.

Norheim hadde så et spørsmål om at innkjøpsmekanismen nå er brakt inn igjen i diskusjonen av presidenten. Jeg tror vi er relativt trygge på at det som ligger fra kommisjonen, er godt fundert i en forståelse av hvor medlemslandene totalt ligger hen, og en videreføring av hovedlinjene i EUs tilnærming på energiområdet, og at vi derfor ikke er veldig bekymret. Men i brevet som har gått fra statsministeren i dag, har vi forsterket språkbruken på det punktet, nettopp fordi saken har kommet i spill igjen. Vi har lagt vekt på at energisikkerhet først og fremst ivaretas gjennom forsterket infrastrukturutbygging, og at markedsbaserte løsninger er det beste utgangspunktet for å bidra til den nødvendige langsiktigheten for investeringer i infrastruktur samt i utbyggingen av det indre energimarked.

Til sist Navarsetes spørsmål om forhandlingene. Vi har et utgangspunkt for forhandlingene med EØS-midlene som er kjent for Europautvalget. Vi har, som jeg nevnte, noe bevegelse på dette spesielle kravet om en mekanisme for ungdomsarbeidsledighet, en viss bevegelse fra EU-siden – dette er da den delen som var unntatt offentlighet – mens vi ikke ser bevegelse når det gjelder totalkravet for nåværende EØS-ordning. Jeg har ikke sett noen bevegelse i det siste, og vi anser derfor at dette fortsatt kommer til å ta tid. Det er ikke så mye mer å rapportere om det. Tilsvarende, siden forhandlingene om EØS-midlene og forhandlingene om markedsadgang for fisk er innenfor samme forhandlingsarkitektur, er det vanskelig å få fremdrift der så lenge det ikke er særlig fremdrift i forhandlingene om midler.

Så til artikkel 19-forhandlingene om landbruk. Da vi hadde det første forhandlingsmøtet den 3. februar i Oslo, var beskjeden fra EU-siden at de behøvde mer tid. På den tiden trodde vi at det kunne medføre at forhandlinger ville starte opp rundt påske. Vi anser nå at det neppe er sannsynlig, og at EU-siden trenger ytterligere tid, men vi vet jo lite om hva som konkret går for seg bak dørene når EUs forhandlingsmandat defineres.

Vi har sagt at vi vil konsultere Stortinget løpende. Dette er forhandlinger som er regjeringens prerogativ, og det konkrete forhandlingsmandatet vil ikke nødvendigvis bli forelagt Europautvalget. Men løpende konsultasjoner vil være viktig. Vi vil selvsagt også ha et forhandlingsutgangspunkt med basis i norsk landbrukspolitikk. Jeg har tidligere redegjort for at dette vil være en forhandling hvor Norge stiller med defensive interesser, og at det er vanskelig i det hele tatt å identifisere noen offensive interesser å bringe inn i disse forhandlingene, og at vårt mål derfor er å holde norske skanser så godt det lar seg gjøre.

Fung. leder: Takk for gode svar. Et par stykker ble lovet svar i ettertid, og det regner jeg med blir fulgt opp.

Svein Roald Hansen (A): Leder, jeg forstyrret behandlingen av sak nr. 2. Bare for referatets skyld – at vi er sikre på at det refereres at vi har akseptert innlemmelsen av den pakken.

Fung. leder: Ja, det tror jeg vi gjorde. Men takk for påminningen.

Sak nr. 4

Eventuelt

Fung. leder: Ingen har bedt om ordet til Eventuelt, så da er møtet hevet.

Møtet hevet kl. 17.20.