Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.
EFTA/EØS-delegasjonen, finanskomiteen, energi- og miljøkomiteen, næringskomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen var invitert til å delta.
Til stede var: Anniken Huitfeldt, Kristian Norheim, Sylvi Graham, Knut Arild Hareide, Per Sandberg, Kåre Simensen, Bård Vegar Solhjell og Christian Tybring-Gjedde.
Fra EFTA/EØS-delegasjonen: Marianne Aasen, Irene Johansen, Ove Bernt Trellevik, Hans Andreas Limi og Sveinung Rotevatn.
Fra finanskomiteen: Hans Olav Syversen, Svein Flåtten, Gjermund Hagesæter, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Truls Wickholm.
Fra energi- og miljøkomiteen: Ola Elvestuen, Marit Arnstad, Åsmund Grøver Aukrust, Heikki Eidsvoll Holmås og Eirik Milde.
Fra næringskomiteen: Øyvind Korsberg, Tor Bremer, Ingunn Foss og Knut Storberget.
Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen og finansminister Siv Jensen.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Fra Utenriksdepartementet: statssekretær Ingvild Stub, politisk rådgiver Benedicte Staalesen, avdelingsdirektør Anders Erdal, avdelingsdirektør Per Strand Sjaastad, seniorrådgiver Lisbeth Strand, rådgiver Gro Dahle og seniorrådgiver Else Underdal. Fra Finansdepartementet: statssekretær Jon Gunnar Pedersen, avdelingsdirektør Erling G. Rikheim, avdelingsdirektør Alexander Behringer og fagdirektør Elisabeth Bjerkestrand.
Videre var komiteens sekretær, Margrethe Saxegaard, til stede.
Som observatører deltok Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte, Marit Halleraker og Morten Løkken.
Dagsorden:
- Finansministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
- Deltakelse i EUs finanstilsyn
- Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 24. oktober 2014.
Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 8. oktober d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter. - EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
- EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030
Det vil bli orientert om regjeringens holdning til det foreslåtte rammeverket for EUs klima- og energipolitikk mot 2030, som skal behandles av Det europeiske råd 23.-24. oktober. Etter konsultasjoner med de mest berørte aktørene i Norge, er det utarbeidet en oppdatert norsk posisjon. - Ny Kommisjon – Elementer av betydning for Norge
Den nye Kommisjonen skal etter planen tiltre 1. november. Påtroppende kommisjonspresident Jean-Claude Juncker legger opp til en omorganisering av kommisjonskollegiet, der syv visepresidenter får koordineringsansvar for større politikkområder. - 2014-forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk
Det vil bli gitt en kort oppdatering om status. - TTIP – Forhandlinger om et handels- og investeringspartnerskap mellom EU og USA
EU og USA startet forhandlinger om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap i fjor sommer, og gjennomførte den syvende forhandlingsrunden i begynnelsen av oktober. Det meldes om fremgang på flere områder. - Deltakelse i BEREC – Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon
Formålet med sammenslutningen er å sikre lik praktisering av regelverket på telekommunikasjonsområdet. EØS/EFTA-statene arbeider for best mulig deltaker-rettigheter i sammenslutningen, i tråd med praksis i EØS-samarbeidet.
- Eventuelt
Lederen: Grunnen til at dagens møte måtte framskyndes, var saken om EUs finanstilsyn som regjeringen måtte konsultere oss om før onsdag. Møtet som skulle vært på onsdag, måtte framskyndes. Jeg vet at det har skapt en del praktiske problemer for noen, men sånn må vi av og til gjøre.
Sak nr. 1
Finansministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
Deltakelse i EUs finanstilsyn
Statsråd Siv Jensen: La meg innledningsvis be om at referatet fra denne redegjørelsen ikke offentliggjøres før etter at EFTA/Ecofin-møtet er avholdt i morgen.
Europautvalget har blitt orientert om tilsynsbyråsaken og arbeidet med å finne en EØS-tilpasning tidligere både fra EØS- og EU-ministeren og fra undertegnede, senest i møtet 23. september. Statsråd Helgesen redegjorde der for den intensiverte felles innsatsen fra EØS/EFTA og EU-siden for å finne mulige løsninger før nåværende europakommisjon etter planen går av 1. november.
For finansnæringen, særlig i EØS- og EFTA-landene, men også i EU, er det svært viktig at vi finner en løsning på denne saken. En løsning innebærer bl.a. at vi kan fortsette å ta inn nytt EU-regelverk i EØS-avtalen som sikrer homogene rammebetingelser for finansnæringen i hele EØS-området. For EU er opprettelsen av finanstilsynsmyndighetene et viktig tiltak for å begrense risikoen for fremtidige finanskriser. EU-siden er opptatt av at det ikke blir for store forskjeller mellom tilsynene i EU og tilsynene i EØS/EFTA-området.
For EØS/EFTA-landene er det viktig å bevare topilarstrukturen i EØS-avtalen med to adskilte overvåkingsorganer og to domstoler. Samtidig er det viktig at tilsynsmyndighetene i EØS- og EFTA-landene får delta så tett som mulig i arbeidet i EUs tilsynsorganer.
Jeg regner med at vi i Luxembourg i morgen i forbindelse med det årlige møtet mellom EUs og EFTAs finans- og økonomiministre blir enige om hvordan vi skal løse denne krevende saken. Løsningen det ser ut til å bli politisk enighet om, bygger på følgende prinsipp: EFTAs overvåkingsorgan tar de formelle bindende beslutningene rettet mot nasjonale myndigheter og mot foretak i EØS/EFTA-området, basert på utkast fra den relevante tilsynsmyndigheten i EU. EFTAs overvåkingsorgan og de nasjonale tilsynsmyndighetene i EØS/EFTA-landene skal få delta «to the fullest extent possible without voting rights», som nå er formuleringen, i EUs tre finanstilsynsmyndigheter. Samtidig skal EUs finanstilsynsmyndigheter få delta «to the fullest extent possible without voting rights», altså den samme formuleringen, i arbeidet i EFTAs overvåkingsorgan på dette området. Det samme skal gjelde for forberedende organer i begge pilarer.
EUs finanstilsynsmyndigheter kan rette anbefalinger, ikke bindende vedtak m.v., også til nasjonale myndigheter og foretak i EØS- og EFTA-landene.
EU ønsket opprinnelig en enpilarstruktur, der EUs finanstilsynsmyndigheter skulle kunne treffe bindende vedtak rettet mot finansinstitusjoner i EFTA-landene. Det har vært svært viktig for meg å holde på topilarstrukturen i EØS-avtalen. EU-siden aksepterer nå dette der det skal treffes bindende vedtak. EUs finanstilsynsmyndigheter, EBA, EIOPA og ESMA, har store sekretariat med til sammen flere hundre personer med særskilt kompetanse innenfor henholdsvis bank-, forsikrings- og verdipapirområdet. Det er selvsagt ikke aktuelt å bygge opp EFTAs overvåkingsorgan tilsvarende. Beslutningene som fattes av EFTAs overvåkingsorgan, skal – som nevnt – baseres på utkast utarbeidet av EUs finanstilsyn, og representanter fra EU-tilsynene skal kunne delta i møter der EFTAs overvåkingsorgan treffer vedtak rettet mot nasjonale tilsynsmyndigheter eller enkeltinstitusjoner i EØS/EFTA-landene. Nasjonale tilsyn i EØS-/EFTA-landene skal kunne delta i arbeidet i EUs finanstilsyn og også bidra med tilsynskompetanse til EFTAs overvåkingsorgan. Dette samarbeidet skal gi EU-siden mulighet til å følge beslutningene i EFTA-pilaren og gi EFTAs overvåkingsorgan tilgang til tilsynskompetanse. Samarbeidet innebærer også at vårt finanstilsyn får delta i møter og diskusjoner i EU-tilsynene, noe som er viktig for å sikre homogen regelverksetterlevelse og lik tilsynspraksis i hele EØS-området.
Løsningen innebærer, som nevnt, at vi på enkelte områder overfører myndighet til EFTAs overvåkingsorgan til å treffe bindende vedtak rettet mot norske foretak på finansområdet. EUs medlemsland har på samme måte overført myndighet på enkelte områder til EUs finanstilsynsmyndigheter. Den myndigheten som vi skal overføre til EFTAs overvåkingsorgan, regnes i Grunnlovens forstand som mer enn lite inngripende. Dette følger av arten av myndighet som overføres, og avgrensningen av denne. Myndigheten til å treffe bindende vedtak er i mange tilfeller mest et ris bak speilet for å forhandle frem løsninger som de nasjonale tilsynsmyndighetene ellers ville kunne blokkere. Noe av kompetansen er på områder der vi ikke har hatt noe behov for eget tilsyn fordi vi har få eller ingen slike foretak i Norge. Det er f.eks. kredittvurderingsbyråer og transaksjonsregistre.
Vi skal også overføre noe kompetanse til i særlige tilfeller å treffe generelle vedtak. Det handler om å forby visse spareprodukter og forby shortsalg av finansielle instrumenter. Overføring av slik myndighet fra norske myndigheter til en overnasjonal myndighet som vi er med i, som EFTAs overvåkingsorgan, forutsetter samtykke fra Stortinget med tre fjerdedels flertall, jf. Grunnloven § 115.
Denne fremgangsmåten ble også brukt da vi overførte myndighet på konkurranseområdet til EFTAs overvåkingsorgan ved inngåelse av EØS-avtalen. Norge har flere ganger senere overført myndighet på forskjellige områder fra nasjonale myndigheter både til EFTAs overvåkingsorgan og til EU-organer. Stortinget har samtykket i dette, men fordi den myndigheten som har vært overført i disse tilfellene har vært ansett som lite inngripende, har samtykkene vært innhentet etter den alminnelige traktatinngåelsesprosedyren i Grunnloven § 26 annet ledd.
Etter politisk enighet mellom EUs og EØS/EFTA-landenes finans- og økonomiministre om prinsippene for EØS-tilpasning til EUs tilsynsstruktur, blir neste steg å utarbeide konkret tilpasningstekst for innlemmelse av de aktuelle rettsaktene i EØS-avtalen. Vi vil også fremme en proposisjon hvor vi ber om samtykke fra Stortinget til å innlemme disse rettsaktene.
Enighet om løsning av denne saken gjør det også mulig for oss å forberede innlemmelse i EØS-avtalen og det store antallet rettsakter på finansmarkedsområdet som til nå har stått på vent inntil vi har en løsning for tilsynsbyråsaken. Per i dag utgjør det om lag 90 rettsakter. Når så mange rettsakter gjelder for EU-landene, men står på vent for innlemmelse i EØS-avtalen, blir det stadig større sprik mellom forpliktelsene og rettighetene EU-landene imellom, og de forpliktelsene og rettighetene som Norge, Island og Liechtenstein har overfor EUs medlemsland og hverandre. Markedet i EØS-området er derfor ikke lenger homogent. Selv om vi i stor grad ensidig har innarbeidet nye EU-regler i norsk lov, har ikke dette vært nok for å sikre norske bedrifter sikker tilgang til EU-markedet, og til å hindre økende usikkerhet hos markedsaktørene om deres rammebetingelser. Uten en løsning nå ville situasjonen kunne bli enda mer krevende, og en slik usikkerhet for aktørene kan påvirke lokaliseringsvalg. Blant annet Finans Norge og Oslo Børs har i sine vurderinger lagt vekt på risikoen for en utvikling mot et mer fragmentert norsk finansmarked som fjerner seg fra norsk næringsliv, og understreket viktigheten av å finne en løsning.
Jeg har derfor lagt stor vekt på å finne en politisk løsning på denne krevende saken. Jeg regner med at informasjon om at vi har politisk enighet om en løsning, kan offentliggjøres i morgen.
Statsråd Vidar Helgesen: Jeg har bare noen bemerkninger i oppfølging av finansministerens innlegg.
Først vil jeg få takke utvalget for velviljen vist i å fremskynde møtet på grunn av utviklingen i finanstilsynssaken. Som finansministeren pekte på, har regjeringen i likhet med den forrige regjeringen nedlagt et omfattende arbeid for å finne en løsning i denne saken over lang tid. Det har vært avgjørende for oss å sikre topilarsystemets integritet. Den løsningen vi har kommet frem til, er etter vårt skjønn meget god.
Finanskrisen har vist at det er gode grunner for overnasjonalitet på akkurat dette området. Gjennom å finne en løsning der vi sikrer en enhetlig praksis i Europa, men uten at beslutninger overfor norsk aktører legges til EU-organer, ivaretar vi viktige interesser til norsk finansnæring og til norsk næringsliv og husholdninger som er avhengig av norsk finansnæring. Vi unngår en fragmentering av EØS-samarbeidet for finansielle tjenester, og vi ivaretar den felles interessen vi har i å bevare finansiell stabilitet og velfungerende markeder.
Det jeg også vil legge vekt på, er de bredere aspektene knyttet til at et grunnleggende prinsipp er at EØS-samarbeidet skal videreutvikles i takt med utviklingen i EUs indre marked og for å sikre rettslig homogenitet og mest mulig like konkurransevilkår. Da EØS-avtalen ble inngått, var det nesten ingen byråer og tilsyn i EU. EØS- og EFTA-landenes deltakelse ble derfor ikke regulert i EØS-avtalen.
I dag utgjør EUs byråer og tilsyn et sentralt element i samarbeidet om det indre marked. Dette har også vesentlig betydning for EØS-samarbeidet. For å sikre et fungerende EØS-samarbeid må EØS/EFTA-landene ha en adekvat tilknytning til EUs byråer og tilsyn. Jo viktigere rolle og funksjoner som tillegges byrået eller tilsynet, desto mindre sannsynlig er det at samarbeidet på det aktuelle området kan videreføres hvis ikke EØS/EFTA-landene er tilstrekkelig tilknyttet. Få områder er viktigere enn finansmarkedsområdet i så måte.
En tilknytning til byråer og tilsyn gir også mulighet til medvirkning i EUs faglige og politiske utvikling på de aktuelle områdene, deltakelse i faglige nettverk samt tilgang til viktig informasjon og kunnskap som er avgjørende i det nasjonale gjennomføringsarbeidet.
Foruten EUs finanstilsyn forhandler EØS/EFTA-landene nå også om deltakelse i EUs energiregulatorbyrå ACER og telekommunikasjonsbyrået BEREC. Dette er også to svært viktige områder for norsk næringsliv og for Norge som helhet, hvor vi nedlegger omfattende arbeid for å få best mulig løsninger.
Regjeringen har vurdert mulige bredere implikasjoner og eventuelle presedensvirkninger av å åpne for myndighetsoverføring i finanstilsynssaken. EU har indikert at den løsning man finner på EØS/EFTA-landenes tilknytning til EUs finanstilsyn, etter deres oppfatning bør danne en viktig referanse når det gjelder EØS/EFTA-landenes tilknytning til andre byråer og tilsyn hvor man har liknende problemstillinger. Dette kan også være beslektede problemstillinger i et begrenset antall EØS-saker som berører f.eks. bøteleggingskompetanse eller annen myndighetsoverføring. Det er vanskelig likevel å si noe eksakt om mulige bredere implikasjoner en løsning i finanstilsynssaken kan ha, særlig fordi EUs byråer og tilsyn kan være vesentlig forskjellige når det gjelder roller, funksjoner og myndighet.
Norsk utgangspunkt må fortsatt være at hver EØS-sak må behandles ut fra sine egne premisser, og hva som etter en samlet vurdering best tjener våre interesser. Slik regjeringen ser det, er forhistorien til de foreliggende behovene i finanstilsynssaken – med en omfattende finanskrise som igjen utløste den verste økonomiske krisen i Europa på mange tiår – av en slik ekstraordinær karakter at det skal vanskelig gjøres å finne en sammenliknbar sak i overskuelig fremtid.
Marianne Aasen (A): Jeg har først lyst til å si at Arbeiderpartiet er glad for og positiv til at regjeringen og EU ser ut til å ha funnet en løsning på en sak som har vært krevende for Norge i forholdet til EU, men også for finansaktørene i Norge, og at det etter hvert har fått konsekvenser at vi ikke har fått disse reglene på plass. Det er veldig bra.
Det er også viktig og riktig at man har fått på plass en topilarmodell, som i realiteten egentlig har vært eneste mulighet for Norge i hvert fall. Så vi stiller oss positive til det.
Det var to ting jeg skulle ønske dere kunne utdype litt. Det ene er å understreke hvordan behandlingen blir i Stortinget. Det gikk fort da det ble ramset opp, og vi har ikke noen skriftlige papirer på det.
Det andre er at EFTAs overvåkingsorgan – nær sagt – selvfølgelig ikke skal bli like stort som tilsvarende på EU-siden, men likevel at vi forsikrer oss om at de har nok ressurser til å håndtere dette. For vi er i en situasjon nå hvor Norge ligger veldig langt ned på listen når det gjelder implementering på hele EØS-området. En gang var vi best i klassen, nå er vi overhodet ikke det – nå ligger vi veldig langt ned sammen med Island. Da må vi i hvert fall være sikre på at vi har nok ressurser til å få byråkratiske prosesser gjennom hele systemet, at ikke det er noe hinder, for det vil igjen gå ut over både forholdet til EU og norsk næringsliv.
Irene Johansen (A): Takk for redegjørelsen. Jeg er også positiv til at det nå er funnet en løsning.
Det jeg imidlertid lurer på, er: Den løsningen har vært framme også tidligere, men ettersom jeg har forstått, blitt avvist av EU. Hva skyldes det at de nå er positive til den løsningen? Det er mulig det er feil oppfatning, men jeg har i hvert fall forstått det sånn at den løsningen har vært framme, men ikke vært aktuell tidligere. Jeg vil gjerne høre litt om det.
I tillegg lurer jeg på om dere kunne si litt mer om forholdet mellom EFTAs overvåkingsorgan, nasjonale tilsynsmyndigheter og EUs finanstilsyn, spesielt med tanke på å treffe bindende vedtak. Hvordan er forholdet mellom alle disse myndighetene tenkt i praksis?
Det siste jeg lurer på, er om dette er en løsning som alle EØS-landene tilsynelatende er enige om. Hvordan skal man løse det med tanke på behandlingen videre med myndighetsoverføring osv.?
Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Et sentralt spørsmål på løsningen som er funnet, er hvorvidt ESAs beslutninger vil besluttes som et rent sandpåstrøingsorgan for innstillingen som kommer fra EUs finanstilsyn, eller om dette er selvstendige vurderinger som gjøres i forkant av at en beslutning fattes.
Kan statsråden svare på hva som er tilfellet?
Marit Arnstad (Sp): Senterpartiet tar til etterretning den orienteringen som nå er gitt. Jeg kunne tenkt meg at finansministeren kanskje klargjorde litt hvordan behandlingen av saken i Stortinget vil bli – det gikk litt raskt. Betyr det at det vil være en full behandling etter Grunnloven § 115, slik at det blir en reell behandling med spørsmål om tre fjerdedels flertall i Stortinget? Kan vi få det klargjort, for det er litt viktig med tanke på de senere sakene som kan komme, bl.a. når det gjelder ACER og BEREC?
Dersom det er tilfelle, har vi igjen debatten om det er riktig for Norge å overføre den typen myndighet på overnasjonalt vis, for det er ikke tvil om at vi her overlater noen myndighetsområder fra Norge til et internasjonalt organ, og i realiteten gir vi det organet også en mulighet til å bestemme hvilken holdning norske myndigheter skal ha til sin egen finansnæring. I Senterpartiet ser vi det som svært vanskelig, men jeg synes kanskje det vanskeligste med saken – for finanstilsyn er en ting i seg sjøl – er at den kommer som den første av flere meget krevende saker når det gjelder overføring av mulig myndighet til tilsyn og byrå. Da tenker jeg særlig på ACER, fordi en kan sjølsagt si at både finanspolitikk og energipolitikk er internasjonal, men det er samtidig svært viktige nasjonale interesser vi her snakker om. Når det gjelder ACER, er det også et spørsmål der denne saken kan gi en viss presedens, og det er også etter Senterpartiets mening ganske viktig.
I den forbindelse har jeg egentlig et spørsmål: Jeg vet at Justisdepartementets lovavdeling har utført en vurdering av suverenitetsavståelsen når det gjelder ACER. Den er unntatt offentlighet. Er det noen som helst mulighet for at Stortinget kan få tilgang til de vurderinger som lovavdelingen har gjort når det gjelder akkurat det spørsmålet?
Hans Olav Syversen (KrF): Det er positivt at man nå ser en mulighet for en løsning på en sak som har versert lenge. Samtidig indikerer behandlingsmåten at man står overfor noe som er litt nytt ved at den – så vidt jeg skjønner – må inn i Stortinget etter en annen paragraf enn tidligere, og at det krever tre fjerdedels flertall i Stortinget.
Jeg er litt opptatt av følgende: Når norske myndigheter skal gi et svar på hvordan Norge stiller seg, hva er det man svarer på? Er det regjeringens holdning, eller tar man nå en runde og antar hva partiene kommer til å stemme i en slik situasjon?
Det bør være klart hvilke signaler som gis fra norsk side for hvilken backing man har for det man eventuelt kommer med. Jeg regner med at man selvfølgelig hører på det som sies, men vi har et begrenset materiale her til å ta stilling ut ifra, det må sies. Vi ser behovet, men jeg har lyst til å spørre: Dersom Norge ikke skulle akseptert det, hvilke konsekvenser ser finansministeren at det har for de næringer som faktisk blir berørt? Det er jo tross alt ikke slik at Norge ikke kommer til å ha en solid lovramme for de samme virksomheter, som mange vil si tilfredsstiller akkurat de samme behovene. En litt bredere vurdering hadde vært fint og å høre hvilke konsekvenser det vil få hvis man ikke skulle gå inn på denne anbefalte ordningen.
Lederen: Da gir jeg ordet til finansministeren.
Statsråd Siv Jensen: Takk for det, leder, og takk for spørsmål og gode kommentarer.
Dette har vært en veldig vanskelig sak. Det har vært en sak som både den forrige regjeringen og denne regjeringen har jobbet ganske intenst med for å prøve å finne en løsning på.
Vi har i løpet av dette året hatt veldig tett kontakt først og fremst med norsk finansnæring, som har dyttet veldig på for at vi skal klare å få en løsning på dette. Det er flere som har vært innom hvilke konsekvenser det får hvis vi ikke finner en løsning. Norsk finansnæring er i hvert fall helt entydig i sin tilnærming til dette. De ønsker at vi finner en løsning, og at vi får den raskt, bl.a. fordi det er 90 rettsakter som nå står på vent, og som vi ikke får implementert i regelverket. Det får store konsekvenser, ikke minst hva gjelder tilpasninger. Oslo Børs og børsdirektøren har også vært ute i det offentlige rom og signalisert betydningen av at vi finner en løsning på dette.
Så er det klart at noen av forholdene som disse spørsmålene regulerer, påvirker oss veldig lite, rett og slett fordi vi ikke har den typen virksomheter i Norge. Men på andre områder har det svært vesentlig betydning, og det er derfor vi også har jobbet på spreng for å klare å finne en løsning, helst før kommisjonsskiftet, for alle skjønner at det vil kunne forskyve en mulig løsning ganske langt frem i tid, og slik sett skape enda større utfordringer for finansnæringen. Og her er alle aktørene i samme båt. Enten du spør en liten lokal sparebank et eller annet sted i Norge, eller du spør de store tyngre aktørene, har de samme tilnærming til dette: Finn en løsning.
Samtidig har vi hatt ganske intense forhandlinger med EU-siden for å finne en løsning på dette. Jeg mener at vi nå har klart å finne en løsning som ivaretar de rammene vi selv er opptatt av fra norsk side med hensyn til EØS-avtalens topilarstruktur.
EU har nok signalisert litt ulike ting gjennom årene med hensyn til hva de har villet og ikke villet komme oss i møte på, men vi har hatt en bevegelse ganske nylig som har gjort at vi nå ser at dette lander.
Jeg har hatt veldig tett kontakt både med Liechtenstein og med Island også i denne prosessen, og det er full enighet blant EFTA-landene om at dette er en løsning som er ønskelig. Særlig Liechtenstein er ekstremt opptatt av at vi lander dette, for deres finanssektor er betydelig større, og de er mye mer sårbare for dette enn det Norge er.
På bordet ser dette nå ut til å være en god, omforent løsning som alle kan være enige om. Men det er selvfølgelig sånn at en mindretallsregjering ikke kan signalisere noe på vegne av Norge uten å ta nødvendige forbehold om Stortingets formelle behandling av dette. Det har vi gjort klart hele veien. Det kommer også jeg til å gjøre klart når jeg reiser ned til Luxembourg i kveld.
Alt vi signaliserer og gjør, gjøres med forbehold om Stortingets endelige behandling. Det vil, som jeg nevnte, bli lagt frem en proposisjon om dette til formell behandling i Stortinget. Det som er den formelle siden av dette, er spørsmålet om hva som er å anse som lite inngripende i forhold til Grunnlovens bestemmelser. Jeg tror det er hevet over tvil at fortolkningen av dette er at det må anses for å være mer enn lite inngripende, og det er nettopp derfor Grunnlovens § 115 kommer til anvendelse, i motsetning til § 26.
Man kan sikkert stille spørsmål ved om man ved tidligere korsveier også burde ha gjort samme øvelse. Det skal ikke jeg drøfte nå. Men vi mener i hvert fall at dette er riktig å gjøre av både formelle og praktiske grunner.
Det som jeg synes er bra med løsningen, er at vi benytter et organ som er vel kjent i norsk sammenheng, nemlig EFTAs overvåkingsorgan. Selvsagt må det bygges opp mer kompetanse i organet, men det jeg forsøkte å vise, er at sammenliknet med disse tilsynsorganene på EU-siden, som er blitt enormt store, tror ikke vi behovet er like stort fra norsk side, men vi er nødt til å tilføre mer kompetanse for å sikre våre egne interesser i dette.
Til Heikki Holmås: Vi har lagt stor vekt på at det ikke skal være en sandpåstrøingsmekanisme, for da hadde jo ikke dette hatt noen mening. Frem til nå har finanstilsynene fra de respektive nasjonene vært deltakere i møtevirksomheten, og sånn sett har kunnet påvirke prosessen fra innsiden. Risikoen de løp, var at den muligheten ville forsvinne. Den blir nå fullverdig ivaretatt, riktignok ikke med stemmerett, men dog på en sånn måte at vi har den samme påvirkningsmuligheten.
Vi må også huske på at det norske finanstilsynet har stor kredibilitet i disse miljøene. Vi har tross alt hatt et litt annet utfall av finanskrisen enn mange andre land som nå er nødt til å ta disse grepene, fordi de ikke hadde de samme gode tilsynsfunksjoner som det Norge har hatt, ikke minst etter forrige bankkrise for mange år siden.
Slik sett mener vi at veldig mange forhold er ivaretatt på en god måte, innenfor kjente strukturer. Og det er altså ESA, som er et kjent organ fra norsk side, som får denne tilsynsmyndigheten, og det mener vi er viktig.
Til Arnstads spørsmål: Ja, det skal være en fullverdig behandling av dette i Stortinget. Men jeg synes det er mer betryggende å kunne reise og sluttforhandle dette etter å ha fått signaler fra partiene på Stortinget gjennom dette møtet, enn ikke å ha fått det. Men formelt sett skal Stortinget behandle saken, og vi tar forbehold om det.
Lederen: Da er det ikke inntegnet flere spørsmål. Ønsker Helgesen å svare på noe?
Statsråd Vidar Helgesen: Det var et par spørsmål jeg kanskje bør svare på. Det ene gjelder ESAs rolle og ESAs kapasitet. Det er klart at her må vi når en løsning er på plass, se på både kapasitet og kompetanse. Det er all grunn til å tro at saksmengden vil bli meget beskjeden, så det har jo ingen hensikt å bygge opp en kapasitet som da vil bli sittende uanvendt. Men det må være tilstrekkelig kapasitet. Det må også være klarhet i rollene, mellom ESAs rolle som uavhengig overvåkingsorgan og den rollen det nå får, ved at det faktisk kan fatte vedtak på finanstilsynsområdet.
Så til Arnstads spørsmål om mulig presedensvirkning og arbeidet med ACER. Jeg vil be om at dette unntas offentlighet. Vi er i forhandlinger om ACER. Det er et sentralt spørsmål i arbeidet med det indre energimarked, og, som Arnstad sier, er dette et spørsmål av stor nasjonal viktighet. Men det er også sånn at det er av stor nasjonal viktighet at vi er med i det indre energimarked; vi har store interesser av det. Og med ACER som byrå og dets vedtaksmyndighet er vi på noen måter i en parallell situasjon som med finanstilsynene.
Vi holder nå på ganske intenst å drøfte løsninger med EU-siden her, og grunnen til at Lovavdelingens vurdering ikke er offentlig, er at det har en viss betydning i forhandlingssammenheng. Men jeg kan si her at den løsningen som nå diskuteres mellom partene, vurderes av Lovavdelingen til å ligge innenfor Grunnloven § 26. Vi vil selvsagt komme tilbake til Stortinget når en løsning måtte være sluttført.
Lederen: Da sier jeg tusen takk til EU/EØS-ministeren og finansministeren. Finanskomiteens medlemmer er selvfølgelig hjertelig velkommen til å være til stede på resten av møtet, men det blir ingen hevede øyenbryn hvis dere forlater møtet når vi går videre på dagsordenen.
Sak nr. 2
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 24. oktober 2014
Lederen: Er det noen som har spørsmål eller kommentarer til disse rettsaktene? – Det er det ikke.
Sak nr. 3
EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030
Det vil bli orientert om regjeringens holdning til det foreslåtte rammeverket for EUs klima- og energipolitikk mot 2030, som skal behandles av Det europeiske råd 23.-24. oktober. Etter konsultasjoner med de mest berørte aktørene i Norge er det utarbeidet en oppdatert norsk posisjon.
• Ny Kommisjon – Elementer av betydning for Norge
Den nye Kommisjonen skal etter planen tiltre 1. november. Påtroppende kommisjonspresident Jean-Claude Juncker legger opp til en omorganisering av kommisjonskollegiet, der syv visepresidenter får koordineringsansvar for større politikkområder.
• 2014-forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk
Det vil bli gitt en kort oppdatering om status.
• TTIP – Forhandlinger om et handels- og investeringspartnerskap mellom EU og USA
EU og USA startet forhandlinger om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap i fjor sommer og gjennomførte den syvende forhandlingsrunden i begynnelsen av oktober. Det meldes om fremgang på flere områder.
• Deltakelse i BEREC – Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon
Formålet med sammenslutningen er å sikre lik praktisering av regelverket på telekommunikasjonsområdet. EØS/EFTA-statene arbeider for best mulig deltakerrettigheter i sammenslutningen, i tråd med praksis i EØS-samarbeidet.
Statsråd Vidar Helgesen: Først til EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030: Det pågår nå en intens diskusjon i EU om den europeiske klima- og energipolitikken. Dette ser vi i de siste forberedelsene og drøftelsene som nå pågår før EUs stats- og regjeringssjefer med all sannsynlighet vedtar klima- og energirammeverket mot 2030 i toppmøtet i slutten av neste uke, 23. og 24. oktober. Denne diskusjonen er også blitt intensivert og mer aktualisert av Russlands opptreden, som har satt fart i prosesser for økt energisikkerhet i Europa.
Forhandlingene nå preges av at man må lage en pakke som gir et samlet godt resultat. At dette temaet er høyt prioritert på EU-siden, reflekteres også i Europaparlamentets høringer av de nominerte kommissærene i Junckers foreslåtte nye kommisjon. Manglende kompetanse på dette viktige saksfeltet etter Europaparlamentets vurdering har allerede ført til avvisning av den visepresidenten som var tiltenkt ansvaret for energiunionen, og høy temperatur i høringen av klima- og energikommissærkandidaten.
Klimatoppmøtet i New York i september signaliserte en ny dynamikk i klimaforhandlingene ved at USA og Kina viser engasjement på en helt annen måte enn tidligere. Dette øker forventningene internasjonalt til EU og styrker dem av medlemslandene i EU som arbeider for å sikre at EU allerede nå i oktober avklarer sin politikk, og dermed gir et tydelig og sterkt signal til omverdenen mer enn ett år før klimatoppmøtet i Paris neste år. Dette er positivt sett med norske øyne.
Diskusjonen i EU dreier seg nå primært om den overordnede målstrukturen og byrdefordeling. Det ligger an til at EU vil vedta tre mål for 2030, og at ambisjonsnivået vil ligge nær det kommisjonen har foreslått: et utslippsmål på 40 pst., et fornybarmål på minst 27 pst. på EU-nivå, dvs. samlet, og et energieffektiviseringsmål på 30 pst., også dette på samlet EU-nivå. Et ennå ikke avklart styringssystem skal da sørge for koordinert fremgang for å nå målene, men også ivareta medlemslandenes behov for fleksibilitet i valg av virkemidler og rett til å beslutte sin egen energimiks. Dette er meget viktig for Norge dersom det som en konsekvens av politikken kommer regler med relevans for det indre markedet og for EØS.
I lys av at vi nå ser konturene av EUs fremtidige klima- og energipolitikk, har regjeringen lagt stor vekt på å fremme norske syn på de forslagene som ligger på bordet. Dette har vi gjort nå i et års tid med innspill i flere runder. Vi hadde en runde også i Stortingets europautvalg for et knapt år siden, og vi har også hatt en grundig prosess nå, med høring av næringsinteresser, aktører og organisasjoner på energi- og klimaområdet. Et oppdatert norsk posisjonspapir ble overlevert EU sist mandag i forbindelse med ulike ministermøter i Milano. Klima- og miljøministeren representerte da Norge i den såkalte Green Growth Group, som er en sammenslutning av 13 EU-land med høye klimaambisjoner. Deltakelse her på linje med EU-landene gir oss verdifull innsikt i deres interne diskusjoner og en reell mulighet til påvirkning. Olje- og energiministeren deltok på det uformelle møtet med EUs energiministre samme dag. I begge fora ble våre posisjoner fremlagt.
I posisjonspapiret, som ikke skiller seg vesentlig fra de tidligere norske posisjonspapirene i prosessen, men som har blitt utdypet og forsterket, har vi igjen lagt vekt på at vi skal nå FNs mål om å holde global oppvarming under to grader, bør EU primært bygge det nye klima- og energirammeverket omkring ett ambisiøst mål for reduserte klimagassutslipp. Handel med utslippskvoter bør fremdeles være viktigste virkemiddel, men regelverket må gi en så høy karbonpris og omfatte så mange sektorer at overgangen til lavutslippssamfunnet faktisk kan skje. Nye tiltak for fornybar energi og energieffektivisering vil bidra til at utslippsmålet nås, samtidig som virkemiddelbruken må avstemmes for å unngå utilsiktede konsekvenser. Fra norsk side understreker vi betydningen av velfungerende markeder, både for at EU skal nå sine mål og for økt energisikkerhet i Europa.
Vi viser videre til at naturgassen gir lavest CO2-utslipp av de fossile energibærerne og vil ved å erstatte kull kunne bidra effektivt på veien mot lavutslippssamfunnet. Norge dekker i dag vel 20 pst. av EUs gassforbruk og kan være en betydelig bidragsyter til EUs energisikkerhet i mange år fremover. Produksjon av gass krever store investeringer og et velfungerende gassmarked. Derfor understreker vi at en felles innkjøpsordning for gass i Europa, slik det er tatt til orde for av enkelte i diskusjonen om en energiunion, vil kunne stå i motstrid til dette.
I papiret legger vi også vekt på at CO2-fangst og -lagring er avgjørende om togradersmålet skal nås, og bør inngå i det nye klima- og energirammeverket. Norge vil bidra til bygging av minst ett fullskalademonstrasjonsanlegg innen 2020 og er rede til å vurdere hvordan EØS-midler kan brukes for å fremme CCS-prosjekter i Europa.
Regjeringen vil redegjøre for norske holdninger i en rekke politiske samtaler med EUs medlemsland og institusjoner de neste ukene. Blant annet drar statsministeren til Brussel 23. oktober for å delta på lunsjmøte i EPP-regi i forkant av rådsmøtet. Vi ser allerede på hvordan vi best kan følge opp de beslutninger som vi forventer blir tatt på toppmøtet 23. og 24. oktober.
Så til utnevnelsen av ny kommisjon og elementer der av betydning for Norge. Den 10. september la påtroppende kommisjonspresident Juncker frem sitt forslag til nytt kommisjonskollegium. Kommisjonskollegiet skal godkjennes av Europaparlamentet før det kan avløse Barroso-kommisjonen, etter planen 1. november.
Juncker har allerede presentert sine politiske prioriteringer for Europaparlamentet. De samsvarer godt med regjeringens prioriterte områder, slik de er nedfelt i vår strategi for samarbeidet med EU i årene frem mot 2017. Vi har med andre ord mye å samarbeide om.
Den påtroppende presidenten ønsker å organisere samarbeidet i kommisjonskollegiet på en ny måte. Målet er å sikre horisontal samordning og bedre oppfølging av de politiske prioriteringene. Dette nye oppsettet vil få konsekvenser for hvordan vi fra norsk side skal forholde oss til kommisjonen.
Jeg vil særlig peke på tre nyvinninger. For det første: Det opprettes en egen stilling som første visekommisjonspresident, med bl.a. ansvar for bedre regulering og mindre byråkrati. Dette er en sentral portefølje, også sett med norske øyne.
For det andre: Syv visepresidenter er tenkt å få et koordineringsansvar for større politikkområder. Prosjektene som skal løftes frem, er digital agenda, vekst/konkurransekraft, energiunionen og den økonomiske og monetære union. Vi vil følge disse tverrgående prosjektene tett, ikke minst arbeidet med energiunionen.
For det tredje: Nye sammensetninger av porteføljer reflekterer den nye kommisjonens satsinger på områder som er særlig viktige for Norge. Energi- og klimapolitikken samles hos en kommissær. Miljø slås sammen med maritime saker og fiskeripolitikk.
Vi vet ikke ennå hvordan disse organisatoriske grepene vil slå ut politisk. Men generelt kan vi si at større innslag av horisontal politikk- og regelverksutforming gjør det mer utfordrende for Norge på det formelle plan å medvirke på europeisk nivå, både fordi vår tilknytning er tuftet på EUs gamle søylestruktur – det er den som er reflektert i EØS-avtalen – og fordi vi blir stilt overfor en politikkutvikling som favner bredere og dypere.
En slik utvikling stiller derfor krav til at også vi på vår side evner å se ulike politikkområder i sammenheng. Det har vært en sentral ambisjon i arbeidet med regjeringens strategi for samarbeidet med EU og reflekteres ikke minst i opprettelsen av regjeringens europautvalg.
La meg så gå til 2014-forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk, og jeg ber om at dette unntas offentlighet.
Det har i de tre ukene som er gått siden forrige møte i Europautvalget, ikke vært fremdrift i forhandlingene. Det er ingen tegn til oppmykning i EUs holdning når det gjelder spørsmålet om et eget bidrag til bekjempelse av ungdomsledighet. Norge har hatt uformelle kontakter med EU-siden for å søke å finne et grunnlag for videre forhandlinger innenfor gjeldende rammer for EØS-midlene, samtidig som spørsmålet om et eget bidrag til ungdomsledighet foreløpig legges til side uten at partenes respektive syn formelt frafalles. For Norge vil dette innebære at det partene eventuelt måtte bli enige om innenfor gjeldende rammer av EØS-midlene, vil være betinget av at det senere ikke kreves et eget tilleggsbidrag til ungdomsledighet.
Når det gjelder spørsmålet om et eget norsk bidrag til å understøtte assosieringsavtalene med Ukraina, Georgia og Moldova som et element i en samlet løsning mellom Norge og EU, fortsetter sonderingene med EU og utvalgte EU-land. Dette vil også bli gjort overfor ny kommisjon når den formelt tiltrer.
Med henvisning til det som har kommet frem i pressen nylig, vil jeg få understreke at det ikke er snakk om at bidraget skal være en del av EØS-midlene. Det vil være snakk om et eget ekstrabidrag knyttet til EUs naboskapspolitikk, men som samtidig forutsetter moderasjon fra EUs side når det gjelder deres krav under forhandlingene om nye EØS-midler.
Konsekvensene av Russlands importstans overfor EUs medlemsland drøftes i dag i EUs råd for fisk og landbruk. Norge har forut for dette møtet informert kommisjonen og viktige EU-land om konsekvensene av importstansen for norsk sjømatnæring. Regjeringen vil etter møtet vurdere hvordan saken videre skal følges opp fra norsk side. Som nevnt i forrige møte i Europautvalget er det særlig sildesektoren som berøres av mottiltakene.
Så til TTIP – forhandlinger om et handels- og investeringspartnerskap mellom EU og USA. EU og USA er våre viktigste handelspartnere. Det betyr at utviklingen i handelsrelasjonene mellom disse landene vil få betydelige konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv.
EU og USA startet forhandlinger om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap i fjor sommer og gjennomførte den syvende forhandlingsrunden i begynnelsen av oktober. Det meldes om fremgang på flere områder. I denne runden ble det arbeidet særlig med de horisontale bestemmelsene om reguleringer og ikke-tariffære handelshindringer. Samtidig erkjenner partene at det finnes utfordringer på flere områder, herunder offentlige anskaffelser, investeringsbeskyttelse og toll på landbruksvarer. I sitt forhandlingsmandat har EU slått fast at standarder innenfor helse, miljø og mattrygghet ikke skal senkes som følge av TTIP. Jeg registrerer også at påtroppende kommisjonspresident Jean-Claude Juncker står fast ved dette synspunktet. Forhandlingene er svært omfattende, og vi må anta at det vil ta tid før en eventuell avtale vil være ferdig forhandlet.
Nærings- og fiskeridepartementet publiserte i april i år en rapport om hvilke konsekvenser TTIP vil ha for Norge, og hvordan norske interesser best kan ivaretas. Dette er Europautvalget kjent med. Rapporten ble skrevet på bakgrunn av innspill fra departementene og fra næringslivet. Gjennom EØS-avtalen kan Norge bli direkte påvirket av forhandlingsresultatet i den grad TTIP fører til endringer i EUs regelverk. På plussiden fant man at økt vekst og kjøpekraft som følge av TTIP vil være gunstig for norsk økonomi.
Samtidig vil TTIP gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske eksportører. Norske eksportører kan i stor grad miste fortrinnet de har hatt i EU i forhold til import fra USA. Norsk fiskeeksport kan møte særlige utfordringer som en konsekvens av TTIP, siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA.
Vi har fra norsk side i utgangspunktet begrensede muligheter til å påvirke forhandlingene. Men vi understreker overfor EU ved alle relevante anledninger at Norge og de andre EØS/EFTA-landene er i en særstilling når det gjelder TTIP. Vi følger forhandlingene nøye, vi innhenter relevant informasjon fra tilgjengelige kanaler, og vi formidler norske posisjoner og interesser.
Jeg hadde nylig samtaler med min tyrkiske kollega for også å diskutere hvordan vi eventuelt kan samspille for å søke å påvirke der vi har felles interesser i prosessen.
Norge har foreslått overfor kommisjonen en mer formalisert dialog med EU om TTIP. Kommisjonen har nå stilt seg positiv til å informere EØS/EFTA-landene nærmere om TTIP-prosessen på områder hvor tematikken berører EØS-avtalen.
Norge har dessuten opprettet en dialog på embetsnivå med USA sammen med de andre EØS/EFTA-landene om handelsrelaterte saker, herunder TTIP. Forrige møte fant sted i Washington D.C. i juni.
På lengre sikt vil vi måtte ta stilling til hvordan vi best kan tilpasse oss en eventuell situasjon hvor EU og USA har et omfattende handels- og investeringspartnerskap. Det vil være viktig å sikre norske bedrifter like gode rammevilkår i våre to viktigste markeder som det EU og USA oppnår gjennom TTIP.
Et tema som har vært oppe under forhandlingene, er investeringsbeskyttelse – såkalte investor–stat tvisteløsningsmekanismer – ISDS. Kommisjonen valgte å sende dette spørsmålet på høring med svarfrist i midten av juli. I denne høringen mottok kommisjonen 150 000 svar. Tilsvarende bestemmelser er inntatt i EUs avtale med Canada. Enkelte land er skeptiske til å innta ISDS i en avtale. Enkelte grupperinger i Europaparlamentet har varslet at de vil motsette seg en avtale med USA dersom slike bestemmelser kommer inn i avtalen. Status på dette punkt er derfor at kommisjonen er i ferd med å gå gjennom høringssvarene med sikte på å utarbeide en posisjon for videre drøftelser.
Så til spørsmålet om deltakelse i BEREC, sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon. BEREC ble opprettet gjennom forordning EF nr. 1211/2009. Formålet er bl.a. å sikre en enhetlig praktisering av regelverket på området i hele EU. Som deltakere i det indre marked skulle EØS/EFTA-landene normalt ha sluttet seg til BEREC fra starten. Dette har ikke skjedd. Problemet er at den aktuelle forordningen bare gir oss observatørstatus og dårligere deltakerrettigheter enn det som tidligere har vært praksis i EØS-samarbeidet. Uten en løsning i denne saken vil det være vanskelig å opprettholde og videreutvikle det indre markedet på området for elektronisk kommunikasjon i EØS. Markedsaktørene er naturlig nok meget opptatt av dette. Det er også regjeringen.
BEREC-forordningen er nå til revisjon, for å bidra til realiseringen av et europeisk indre marked for elektronisk kommunikasjon – det såkalte Telecom Single Market. Dette har gitt oss anledning til å forsøke å få endret ordlyden i forordningens artikkel 4 nr. 3, som gir EØS/EFTA-landene bare status som observatør i BEREC, slik at EØS/EFTA-landene oppnår full deltakelse, men uten stemmerett, i tråd med tidligere praksis i EØS-samarbeidet. Norge arbeider aktivt overfor EU-landene for å oppnå støtte til dette. En endring av BEREC-forordningen i tråd med det vi ønsker, vil være avhengig av hvor mange medlemsland som er villige til å støtte opp om forslaget.
Jeg har også blitt bedt om å si noe om Norges deltakelse på ACEM-toppmøtet i Milano. Skal jeg gjøre det nå?
Lederen: Vi tar det etterpå. Da går vi over på talerlista – først Bård Vegar Solhjell.
Bård Vegar Solhjell (SV): Eg vil ta opp fleire saker.
Først til klima- og energirammeverket. Det er vel ikkje endeleg avklart, men eg deler det inntrykket at no verkar det som om det går mot semje om eit 40 pst.-mål og to mål for fornybar energi og energieffektivisering, men kva det betyr, er ikkje heilt klart for meg i alle fall.
Så til to andre punkt. Det første er at eg må jo seie det er positivt at det EU endar opp med å vedta, sannsynlegvis er meir progressivt enn det det norske innspelet opphavleg var. Men urovekkjande synest eg det er at Noreg ikkje har spelt ei meir leiande rolle på lag med klimakommissæren og dei landa som har dratt dette i mest offensiv retning.
Det andre eg synest er urovekkjande, er at no jobbast det i EU for å få dette til så raskt som mogleg, mens Noreg har sagt i løpet av første kvartal, om eg forstår det riktig. Det er den seinaste internasjonale fristen som andre land har inn mot Paris-toppmøtet. Eg må jo seie at eg trur Noreg hadde stått seg på – om vi ikkje berre vil sitje å sjå bilete og så leggje fram kva som tener oss mest – å vere ein leiande aktør som drar i ei retning. Vi burde vere heilt der framme saman med EU – ikkje liggje å vente på kva EU har før vi presenterer våre mål.
Så til TTIP. Eg har lagt merke til at no har kommisjonen offentleggjort forhandlingsmandatet i løpet av dei siste dagane. Eg har fått med meg at kommissær Malmström vel er den som no vert ansvarleg for dette. Svenske Cecilia Malmström har på generelt grunnlag sagt, om eg har skjønt det riktig, at ho vil ha meir openheit om desse forhandlingane enn det har vore, for det har vore mykje kritikk og diskusjonen rundt dette. Vi er jo ikkje part i desse forhandlingane, men dersom det vert ei avtale, vil ho få stor innverknad på norsk politikk og Noregs forhold til EU. Så eg kan tenkje meg å utfordre europaministeren til å seie noko om om Noreg kan tenkje seg å gjere nokre grep av den typen eg forstår vi har tenkt å gjere, bl.a. opprette eigne grupper som følgjer det, der ein involverer næringslivet, organisasjonar osv., og gå breiare ut og aktivt informere Stortinget om det som skjer.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Jeg har en del helt konkrete spørsmål. Og jeg slutter meg selvfølgelig til det Bård Vegar Solhjell nettopp sa.
Til de konkrete spørsmålene: For det første nevnte statsråden at man i Europa i dag ønsker å erstatte kull med gass. Så vet vi at de ambisjonene på klimakvoterammeverket som ligger der i dag, ikke er tilstrekkelig til å presse prisen på CO2-kvoter tilstrekkelig opp til at gass blir et aktuelt alternativ til kull. Da er det første spørsmålet mitt: Hvorfor har ikke regjeringen foreslått et stramt nok rammeverk og stramme nok klimakvoter til at gass reelt sett kan erstatte kull? Og: Har regjeringen foreslått noe annet for EU som kan få kull til å bli erstattet med gass i løpet av det neste tiåret?
Det andre spørsmålet er: Har regjeringen støttet EU-kommisjonens forslag om at u-landskvoter, eller CDM-er, ikke skal kunne tas inn i det framtidige kvotesystemet etter 2020–2030? Det har kommet et forslag om det fordi 40 pst. av kvoteoverskuddet i EU i dag er u-landskvoter.
Det tredje spørsmålet er: Legger regjeringen opp til at Norge blir tilsluttet energieffektiviseringsdirektivet? Så: Har dere forsikret dere om at det blir mulig å ha nasjonale støtteregimer for støtte til fornybar energi hvis det nå blir et europeisk fellesmål på fornybar energistøtte?
Det neste spørsmålet er: Legger dere opp til at Norge skal framforhandle et nytt nasjonalt forpliktende fornybarmål for Norge fra 2020–2030? Og: Kommer dere til å fremme et nasjonalt mål for energieffektivisering, sånn som det nå ligger fra EU-landene?
Det siste spørsmålet er: Får dere til noe på fisk i forbindelse med de forhandlingene som nå foregår om EØS-kontingenten som gjør det lettere for fiskeeksportører å få eksportert fisk til EU?
Knut Storberget (A): Jeg har et spørsmål knyttet til TTIP. Det er på det rene at dette er en svær og komplisert sak for oss av prosessuelle grunner, men også på grunn av innholdet i avtalen og forhandlingene.
Jeg forstår det slik at Cecilia Malmström under høringen i Europaparlamentet ble ganske kraftig kjørt på spørsmålet om tvisteløsningsmekanismen mellom investor og stat – og med god grunn etter min mening, i hvert fall med henblikk på den skepsisen som har meldt seg på dette området. Jeg forstår det også slik at det er store dominerende EU-land som nå etter hvert begynner å bli meget skeptiske til å forhandle videre om en slik modell av en tvisteløsningsmekanisme.
Jeg hørte europaministeren si at når det gjelder de mulighetene man har for å påvirke og prøve å etablere en formalisert dialog, formidler man norske prinsipper. Har Norge formidlet signaler vedrørende en slik skissert tvisteløsningsmekanisme som det nå forhandles om?
Irene Johansen (A): Takk for redegjørelsen.
Jeg har to spørsmål. Det ene gjelder EUs tre klimamål og regjeringens syn på det. Da kommissær Connie Hedegaard var klimakommissær, poengterte hun da hun la fram disse forslagene til mål at det er viktig at EU har mål for både klimagassutslipp, for energieffektivisering og for fornybar energi. Hadde de ikke hatt det, hadde de heller ikke oppnådd de resultatene de har oppnådd hittil, sa hun. Regjeringen har i sitt posisjonsnotat poengtert at de anbefaler EU å ha bare ett mål, nemlig for reduksjon av klimagassutslipp. Jeg vil gjerne høre litt mer om begrunnelsen fra regjeringen på hvorfor den mener at det er viktig å ha bare ett mål.
Så til TTIP. Dette er jo en sak vi hører mye om, litt her og litt der for å si det sånn. Finanskomiteen var akkurat på komitéreise i USA og fikk litt informasjon via ambassaden o.l. om forhandlingene. Jeg hører nå at statsråden sier at Norge har fått til en formalisert dialog – det er jo gledelig. Men kan han si litt mer om hva det betyr konkret. Hvordan ser han på åpenheten rundt forhandlingene og hva man holder på med sett i forhold til EØS-landene, og hvordan kan man få til en større åpenhet omkring dette – også sett i forhold til Stortinget?
Jeg er også opptatt av ISDS, altså investor-stat tvisteløsningsmekanismen, og vil gjerne høre om regjeringen har noe syn på dette – i tråd med det Storberget spurte om.
Marit Arnstad (Sp): Jeg har også et par spørsmål som oppfølging til det det allerede er spurt om.
Det virker som om det går mot enighet når det gjelder målene knyttet til klima, og det er jo bra. Går det an å spekulere litt eller si noe i dag om hva slags byrdefordeling dette vil gi innenfor EU når det skal være et samlet mål i EU? Utkrystalliserer det seg noen helt klare tendenser der, f.eks. om hvordan en del av de østeuropeiske landene skal kompenseres eller hvordan byrdefordelingen blir? Er det mulig å si litt om det?
Så er jeg også opptatt av innkjøpsordningen for naturgass. Det har regjeringen hatt en klar holdning til i sitt posisjonsnotat. Hva slags respons har en mottatt fra EU-sida på det punktet? Hva er EUs tilsvar til at en fra norsk side nokså riktig påpeker at det kan bidra til å reversere liberaliseringen av gassmarkedene i Europa nedstrøms? Det hadde det vært interessant å vite litt om.
Og så til TTIP. Jeg er også opptatt av hva slags holdning den norske regjeringen har formidlet når det gjelder tvisteløsningsmekanismen mellom investor og stat. Hva har vært den norske holdningen til det spørsmålet? Det er noen spekulasjoner om at Frankrike og Tyskland ønsker at denne delen av forhandlingene skal tas bort – altså ta denne tvisteløsningsmekanismen bort fra TTIP-forhandlingene. Har Norge kommet med noen synspunkter knyttet til den type holdning fra tysk og fransk side?
Ola Elvestuen (V): Først vil jeg si at også Venstre mener det er bra at det ser ut som det blir en enighet om klima- og energirammeverket. Det er positivt. Vi er veldig glad for at det blir flere målsettinger. Vi er uenig med regjeringen når den har signalisert at det er et mål å ha bare ett mål og legge så stor vekt på ETS. Vi mener det for EUs del er helt nødvendig også å ha målsettinger om fornybar energi, men ikke minst om energiøkonomisering – noe også Norge har behov for å ha. Ellers vil man ikke kunne få noe særlig drivkraft i det arbeidet.
Så har jeg ikke så mange spørsmål utover dem Heikki Eidsvoll Holmås stilte – det er vanskelig å legge til noe særlig. Jeg har bare et lite ett. Fra 1.oktober begynte vel også norske gassleveranser til Ukraina. Er det mulig å si noe mer om hva slags potensial man ser for seg, eller hvilken rolle norsk gass kan spille i Ukraina? Og så en generell kommentar: Når det gjelder å støtte opp under utviklingen i Ukraina, Georgia og Moldova, bør Norge selvfølgelig gjøre det i så stor grad vi kan. Vi opplever det som riktig. Det er absolutt i vår egen interesse å støtte opp under en demokratisk utvikling i disse tre landene.
Kåre Simensen (A): Jeg vil takke for viktig og god informasjon. Mitt lille hjertesukk er at det er synd for Norge å sitte på gangen når denne typen forhandlinger pågår, for det er jo mangel på informasjon som er utfordringen i mange av de sakene vi tar opp her.
Det er mange spørsmål som er reist av kollegaene rundt bordet, så jeg skal ikke gjenta dem, men jeg har lyst til å nevne V4+-landene og deres rolle i klimaforhandlingene. Jeg har skjønt at de kjører ganske hardt på sin argumentasjon og kan gjøre at forhandlingene blir vanskelige. Kan du si litt mer om hva slags posisjon de står i i dag?
Så har jeg lyst til å gå tilbake til BEREC og telekomsaken. Vi har jo fått EØS-informasjon fra faggruppen her på Stortinget. I et av kapitlene der sier de at det er vanskelig å komme i posisjon, og at man ikke klarer å finne ut hva som er årsaken til at ting er så vanskelige som de er. Kan statsråden si oss hvilke utfordringer som er for Norge i BEREC-saken?
Samferdselsministeren sa i møtet i Europautvalget 18. juni:
«Alle steder får vi en positiv respons, men det er et eller annet som likevel gjør at ting ikke skjer.»
Hva er det som ikke skjer?
Lederen: Da sier jeg takk.
Jeg har et spørsmål til slutt. Europaministeren var inne på en del endringer som følge av ny kommisjon. Kunne europaministeren si noe om betydningen av forsvars- og utenrikspolitisk samarbeid i EU og den nye kommisjonen, og hvilken betydning det får for Norge nå å stå utenfor?
Vi ser at kommisjonen på den ene siden spiller en sterkere rolle knyttet til EUs sanksjoner. På den andre siden er det mektige land, som Storbritannia og andre, som ikke ønsker ytterligere beslutninger lagt til EU. Kan europaministeren si noe om dette?
Da har Helgesen fått veldig mange spørsmål. Vi tar sikte på å bli ferdige på et kvarter, så hvis han svarer noe mangelfullt, er det tiden som ikke strekker til. Han har alle mulige ønsker om å svare fyllestgjørende på alle spørsmål som er reist her i dag. Vær så god!
Statsråd Vidar Helgesen: Takk for den forhåndsklareringen, leder!
Først til klimaenergirammeverket og målstrukturen. Vi har anført at vi ønsker ett overordnet mål, ikke fordi vi på noen måte er imot energieffektivisering og fornybarsatsing, men fordi vi tror det blir mer effekt ut av å ha ett overordnet mål som ulike tiltak spiller opp mot.
Vi noterer oss at det går mot tre mål, men at målene på fornybarsatsing og energieffektivisering later til å bli EU-vide mål. Det er viktig for oss fordi vi mener at man på nasjonalt plan må ha spillerom til å tilpasse tiltakene den nasjonale virkeligheten. Et uttrykk for det er selvsagt på fornybarområdet, hvor Norge har en veldig høy fornybarandel. Dersom det skulle bli nasjonalt bindende tiltak og bindende målkrav, ville vi nok se at den satsingen og investeringen som måtte til på norsk side for å løfte fornybarandelen ytterligere, kunne ha større klimaeffekt hvis midlene ble brukt på andre ting. Det er en del av de vurderingene vi må gjøre, men med utgangspunkt i hva vi nå ser, vil vi leve godt med at to av målene ligger på det overordnede planet.
Så til relaterte spørsmål knyttet til gass. Holmås spurte om vi har gjort noe annet enn å si at kvotesystemet må strammes opp – og vi har jo lagt stor vekt på det. Ja, det har vi. Vi har også lagt vekt på at nye kullkraftverk ikke bør vedtas å igangsettes uten CCS. Vi har også lagt stor vekt på at løsningene man kommer frem til på energisiden, må sikre forutsigbarhet, fordi det er nødvendig for langsiktigheten i investeringene på gass-siden. Spørsmålet om u-landskvoter er ikke berørt i den sammenhengen.
Når det gjelder energieffektiviseringsdirektivet, er det til vurdering hos norske myndigheter – både spørsmålet om EØS-relevans og det materielle innholdet. Så vil vi ha en dialog med EU om direktivet, og vi vil orientere Europautvalget om det noe senere i prosessen.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt nasjonale regimer får støtte til fornybar energi, er det viktig. Det henger også sammen med at vi mener det må være stor handlefrihet for landene til å ha sine løsninger tilpasset sin nasjonale situasjon.
Hvorvidt vi skal ha nye nasjonale forpliktelser for fornybarmål og energieffektivisering, er det naturlig å komme tilbake til i forbindelse med våre mål inn mot Paris neste år. Det er riktig at det er lagt opp til at vi skal komme med det i løpet av første kvartal 2015.
Spørsmålet om fisk i EØS-forhandlingene står stille, på samme måte som resten av forhandlingene står nokså stille.
Vi hadde også noen intensiverte konsultasjoner med EU-siden om fisk som en konsekvens av det russiske importforbudet. Som jeg nevnte i innledningen, fortsetter vi disse konsultasjonene. Men der er vel også utslagene blitt noe mindre dramatiske enn det fiskerinæringen, også pelagisk, så for seg i utgangspunktet.
Arnstad spurte om innkjøpsordningen. Der er det jo Polen som i utgangspunktet har kommet med forslag. Vi har signalisert overfor dem og alle andre at dette er vi skeptiske til. Den tradisjonelle oppdelingen i EU mellom nordlige mer markedsbaserte land og sørlige land med en litt annen orientering har nå på en måte blitt forstyrret. Vi har hatt en del land i Sentral- og Øst-Europa som i lys av Russland-situasjonen nå har ligget på markedsløsninger. De ønsker seg mer politiske grep.
Vi har fra avtroppende kommissær Oettinger og kommisjonen hatt støtte for en markedsbasert løsning. Det vi nå ser fra Juncker, er en formulering i hans instruks til klima- og energikommissæren om at man må se på hvordan EU bedre kan få uttelling for sine samlede forhandlingsressurser – en relativt vag formulering, men som faktisk ligger i hans bestillingsbrev til klima- og energikommissæren – hvilket kan innevarsle at kommisjonen ikke like klart vil ligge på en markedslinje som det man tidligere har gjort. Men vi ligger på dette.
Når det gjelder Ukraina og gassleveranser, er det et kommersielt anliggende som jeg ikke vil gå videre inn i.
Så til spørsmålet om V4+-landene og deres rolle i klimaforhandlingene. Jeg tror de kjører hardt i disse forhandlingene. Min lesning er likevel at de vil være med på en bred løsning, men at de er opptatt av å få gode kompensasjonsordninger for sine interesser. Så er det også slik at i lys av Russland-situasjonen, er viljen til og ønsket om energieffektivisering nå blitt større også i disse landene.
La meg da ta BEREC i samme åndedrag. Vi møter mye velvilje, som sagt. Når ting ikke skjer, har det å gjøre med at det ikke nødvendigvis er slik at land som er positive til vårt syn, vil ta belastningen med å foreslå det på våre vegne i rådssammenheng. Det kan jo være at våre ønsker da får mindre prioritet enn deres egne ønsker i den sammenhengen. Det er en utfordring på flere områder, men vi møter det også i BEREC-sammenheng.
Så til TTIP. Jeg ser det som veldig positivt at forhandlingsmandatet er offentliggjort, og vi forventer at Cecilia Malmström, med sin bakgrunn fra svensk politikk og svensk offentlighetslov, kommer til å ha en større åpenhetslinje. Det vil også gjøre det enklere for oss å henge med og ha en løpende informert dialog. Jeg tror det vil kunne gi grunnlag for mer aktivitet og mer konsultasjoner også på norsk side, og i det minste at det vil være et løpende tema i Stortingets europautvalg etter som vi får ny informasjon.
Jeg tror også at hemmeligholdet har bidratt til rykter og spekulasjoner som har gitt mer skepsis enn det kanskje kan være grunnlag for. Det vil jo tiden vise. Det vil forhåpentligvis bli mer åpenhet.
Det gjelder vel også ISDS. Vi har fra norsk side ingen prinsipiell holdning mot investor-stat-tvisteløsninger. Vi har det med i mange frihandelsavtaler selv. Det som derfor blir spørsmålet, er hvordan dette vil se ut. Og det er klart at man tradisjonelt har disse mekanismene i avtaler med land hvor forutsigbarheten i politiske og rettslige prosesser er noe mindre enn det er mellom USA og EU. Men det kan jo på den annen side være et argument i begge retninger – når det gjelder hvorvidt man bør ha en slik mekanisme. Vi har ikke gitt noen signaler inn i forhandlingene fordi vi heller ikke har visst noe om hvordan dette ser ut, og fordi vi ikke prinsipielt har noen motstand mot slike mekanismer.
Når det gjelder TTIP-dialogen med EU, vil det bl.a. være innenfor rammen av EØS-komiteen og EØS-strukturen for øvrig. Det betyr at vi inn mot dette kan ta norske aktører, og vil ta norske aktører, med på råd og søke størst mulig åpenhet i prosessen.
La meg forresten bare si om BEREC at i den saken er det altså ikke snakk om overføring av myndighet, men om våre deltakerrettigheter i BERECs organer. En utfordring der er at vår sak er en integrert del av en større revisjonsprosess i EU, og da blir det en kompleks og noe utforutsigbar prosess.
Da har jeg kommet til lederens spørsmål. Når det gjelder den nye kommisjonen og forsvars- og utenrikspolitikk, tror jeg ikke at kommisjonen per se vil ha så stor betydning, men det er utviklingen rundt Europa som har betydning. Jeg tror at valget av Tusk som rådspresident og Mogherini som høyrepresentant reflekterer et ønske om å ha stor oppmerksomhet både i retning øst og i retning sør og sør-øst. Vi har sett i Ukraina-sammenhengen og i diskusjonene rundt sanksjoner at diskusjonen har vært ledet ikke av kommisjonen og av External Action Service, men i stor grad av de største EU-medlemslandene. Og vi har ikke minst sett at tyskerne har endret sin tilnærming i mange av disse sakene. Men de velger å benytte EU som rammeverk for disse løsningene, og det gjør at EU blir en mer sentral aktør. Det blir derfor viktig for oss å holde tett dialog, både med External Action Service og med sentrale hovedsteder i denne sammenhengen.
Så vil jeg bare si til sist at det er External Action Service, altså høyrepresentanten, som er vår formelle motpart i EØS-avtalen. Men nå har Juncker gitt kommissæren for nabolagspolitikken, Johannes Hahn, østerriksk kommissær, et ansvar for å støtte høyrepresentanten i håndteringen av og samarbeidet med EØS/EFTA-landene. Det ser vi som positivt, fordi høyrepresentanten har relativt begrensede ressurser, og med det nabolaget eller den omverdenen som hun skal håndtere, blir EØS ofte ikke høyest prioritert. Derfor blir kontakten også med kommissær Hahn viktig for oss. Jeg skal for øvrig møte ham i Brussel i morgen.
Lederen: Da sier jeg tusen takk til statsråden.
Irene Johansen har bedt om ordet. Vi må heve møtet kvart over elleve fordi det kommer et statsbesøk fra India som jeg må ta imot, så da må jeg eventuelt be Graham ta det, men hvis det ikke er veldig viktig, vil jeg be representanten avstå.
Irene Johansen (A): Det var bare det spørsmålet europaministeren utsatte, om ASEM, som han har bedt om å informere om på møtet.
Lederen: Det hadde jeg tenkt å komme til under Eventuelt, så da går vi til sak nr. 4. Her har Helgesen bedt om ordet. Vær så god!
Sak nr. 4
Eventuelt
Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder.
Tema for ASEM-toppmøtet i Milano denne uken, 16. og 17. oktober, er Responsible Partnership for Sustainable Growth and Security. Her kommer utenriksministeren til å delta på dag én og statsministeren på dag to.
Møtet har tre plenumssesjoner, om henholdsvis økonomisk samarbeid, globale spørsmål og regionale og internasjonale spørsmål.
For Norge er det viktig å være med her fordi vi får delta i EUs interne drøftelser om utviklingen i Asia og i den politiske debatten mellom Europa og Asia. Det er også en nyttig arena for politisk kontakt med asiatiske land på høyt nivå og en interessant observasjonspost for å følge utviklingen i Asia. Vi vet alle hvor viktig Asias økonomiske og politiske utvikling er i global sammenheng.
Så det er viktig for oss her både å ivareta norske interesser og å være en del av Europas innsats for å trygge vårt felles verdigrunnlag.
ASEM er ikke noen formell organisasjon, så mye av det som er viktig her, er muligheten til samtaler og dialog på siden av møtet. Derfor holdes det flere bilaterale møter. Statsministeren skal ha bilaterale møter med Myanmar, Malaysia, Singapore og Japan, og utenriksministeren med Vietnam, Filippinene og ASEANs generalsekretær.
Vi forventer to krevende diskusjoner på møtet: Den ene er situasjonen i Ukraina. Russland deltar nemlig i ASEM på asiatisk side. Den andre er situasjonen i Sør- og Øst-Kina-havet og Kinas opptreden i den regionen.
Så vil Kroatia og Kasakhstan få sin tilslutning formalisert på dette møtet. Både Tyrkia og Ukraina har søkt om tilslutning. Begge disse søknadene støttes av Norge. Hellas og Kypros blokkerer Tyrkia, mens Ukrainas søknad er så nylig innkommet at Porosjenko kommer til å være i Milano, men deltar ikke offisielt på møtet.
Lederen: Da sier jeg tusen takk.
Det er ikke meldt om flere saker under Eventuelt, og da hever vi møtet.
Møtet hevet kl. 11.15.