Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.

Næringskomiteen og energi- og miljøkomiteen var invitert til å delta. Finanskomiteen var på komitéreise.

Til stede var:

Anniken Huitfeldt, Øyvind Halleraker, Elin Rodum Agdestein, Sylvi Graham, Trine Skei Grande, Svein Roald Hansen, Knut Arild Hareide, Trond Helleland, Liv Signe Navarsete, Bård Vegar Solhjell, Christian Tybring-Gjedde, Jørund Rytman og Harald T. Nesvik.

Fra finanskomiteen: Lisbeth Berg-Hansen

Fra energi- og miljøkomiteen: Marit Arnstad, Tina Bru og Jan-Henrik Fredriksen.

Fra næringskomiteen: Øyvind Korsberg, Tor Bremer, Ingunn Foss og Line Henriette Hjemdal.

Fra regjeringen var statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen, til stede.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Fra Utenriksdepartementet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, avdelingsdirektør Per Strand Sjaastad, førstekonsulent Malin Gjerdsbakk Audsen, seniorrådgiver Else Underdal, politisk rådgiver Benedicte Staalesen, rådgiver Gro Dahle, statssekretær Ingvild Stub.

Videre var komiteens sekretær Dag Stangnes til stede.

Som observatører deltok Margrethe Saxegaard, Einar Ekern og Anine Ung.

Dagsorden:

1. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Deltakelse i EUs finanstilsyn – Status

  EU etablerte 1. januar 2011 tre nye overnasjonale finanstilsyn. EØS/EFTA-landene og EU-siden drøfter hvordan forordningene skal innlemmes i EØS-avtalen. Utfordringene er særlig knyttet til EU-tilsynenes overnasjonale myndighet. Stortinget vil bli informert om de pågående drøftingene med Europakommisjonen.

• 2014-forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk

  Det har vært uformelle kontakter mellom partene gjennom sommeren, men det har ikke vært noe formelt forhandlingsmøte siden 16. mai.

• Situasjonen Norge–Ungarn

  Det vil bli gitt en kort redegjørelse for suspensjonen av EØS-midler til Ungarn og trakassering av sivilt samfunn støttet av EØS-midlene.

• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030, herunder energisikkerhet

  EUs stats- og regjeringssjefer vil etter planen beslutte de overordnede rammene for EUs klima- og energipolitikk mot 2030 i Det europeiske råds møte 23.-24. oktober. Også EUs energisikkerhetsstrategi vil bli behandlet i dette møtet. Det vil bli gitt en orientering om norsk oppfølging av denne prosessen.

• Arbeidet med innlemmelse av utestående rettsakter i EØS-avtalen (etterslep)
  Det orienteres om status i arbeidet med å innlemme utestående rettsakter i EØS-avtalen (etterslepet), samt arbeidet med å redusere forsinkelser i gjennomføring av EØS-regelverk i nasjonalt (jamfør ESAs resultattavle).

2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 25. september 2014.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 16. september d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

3 Eventuelt    

Lederen: Til dagens møte er foruten Europautvalgets medlemmer energi- og miljøkomiteen og næringskomiteen invitert. Så vidt vi forstår, har næringskomiteen et møte om en halvtime, så ingen blir fornærmet om de forlater møtet underveis.

Lisbeth Berg-Hansen (A): Jeg er i finanskomiteen, men ble bedt om å være med, siden det er en relevant sak som skal behandles.

Lederen: Det er notert.

Sak nr. 1

EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Deltakelse i EUs finanstilsyn – Status

  EU etablerte 1. januar 2011 tre nye overnasjonale finanstilsyn. EØS/EFTA-landene og EU-siden drøfter hvordan forordningene skal innlemmes i EØS-avtalen. Utfordringene er særlig knyttet til EU-tilsynenes overnasjonale myndighet. Stortinget vil bli informert om de pågående drøftingene med Europakommisjonen.

• 2014-forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk

  Det har vært uformelle kontakter mellom partene gjennom sommeren, men det har ikke vært noe formelt forhandlingsmøte siden 16. mai.

• Situasjonen Norge–Ungarn

  Det vil bli gitt en kort redegjørelse for suspensjonen av EØS-midler til Ungarn og trakassering av sivilt samfunn støttet av EØS-midlene.

• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030, herunder energisikkerhet

  EUs stats- og regjeringssjefer vil etter planen beslutte de overordnede rammene for EUs klima- og energipolitikk mot 2030 i Det europeiske råds møte 23.-24. oktober. Også EUs energisikkerhetsstrategi vil bli behandlet i dette møtet. Det vil bli gitt en orientering om norsk oppfølging av denne prosessen.

• Arbeidet med innlemmelse av utestående rettsakter i EØS-avtalen (etterslep)
  Det orienteres om status i arbeidet med å innlemme utestående rettsakter i EØS-avtalen (etterslepet), samt arbeidet med å redusere forsinkelser i gjennomføring av EØS-regelverk i nasjonalt (jamfør ESAs resultattavle).

Statsråd Vidar Helgesen: Jeg vil starte med spørsmålet om EFTA-partnerdeltakelse i EUs finanstilsyn. Sammen med EFTA-partnerne våre drøfter vi nå med EU hvordan rollen og oppgavene som på EU-siden ivaretas av EUs finanstilsyn, kan innarbeides i EØS-avtalen. Utvalget har blitt orientert om denne saken tidligere, både fra finansministeren og meg. I juni gikk vi gjennom konsekvensen av at vi etter fire år ennå ikke har en løsning for dette i EØS-avtalen. Det betyr bl.a. at vi har om lag 90 rettsakter vedrørende finansielle tjenester som ligger på vent, og som ikke vil bli tatt inn i EØS-avtalen før vi har blitt enige om tilknytningen til EUs finanstilsyn. Det er økende bekymring for denne uavklarte situasjonen både hos myndighetene og hos finansnæringen i EFTA-landene. Det finner sted en gradvis fragmentering av markedet for finansielle tjenester i EØS, og det er Norge, norsk finansnæring, øvrig norsk næringsliv og norske husholdninger ikke tjent med.

Den 21. juli i år møtte både statsministeren og finansministeren kommissær Barnier, som er ansvarlig for saken på EU-siden. Det var enighet der om en intensivert innsats for å utforske mulige løsninger før nåværende kommisjon etter planen går av 1. november. Dette er et mulighetsvindu som kan og bør utnyttes hvis vi skal komme til enighet med EU i denne saken i overskuelig fremtid.

Etter møtet den 21. juli har partene hatt omfattende kontakt på embetsnivå, og vi har nå skisser til løsning på mange av problemstillingene. Vi har imidlertid fortsatt en stor og krevende problemstilling som må finne sin løsning før vi er helt i mål, og deretter kan innlemme EU-regelverket. Det gjelder spørsmålet om overføring av myndighet til et overnasjonalt organ til å kunne fatte vedtak direkte rettet mot markedsaktører for å sikre en ensartet praktisering av regelverket i hele EØS.

Det er viktig å minne om bakteppet i denne saken. EU ble jo rammet av en alvorlig finanskrise i 2008/2009. Det var en krise som startet i finansmarkedene, og som forårsaket store økonomiske tap og langsiktige makroøkonomiske utfordringer for en rekke land. Finanskrisen viste at finansmarkedene i EU var for svakt regulert, og at nasjonale tilsynsmyndigheter sviktet i håndteringen av enkeltinstitusjoner i krise.

Et av de viktigste tiltakene i EU i kjølvannet av finanskrisen var derfor å etablere en ny tilsynsstruktur som skal bidra til finansiell stabilitet og bedre tilsyn med institusjoner. EUs felles tilsynsstruktur på finansmarkedsområdet består fra 1. januar 2011 av fire byråer. Det er et tilsyn på banksektoren, European Banking Authority, EBA, et tilsyn for forsikrings- og pensjonssektoren, European Insurance and Occupational Pensions Authority, EIOPA, et tilsyn for verdipapirsektoren, European Securities and Markets Authority, ESMA, og et makrotilsyn, European Systemic Risk Board, ESRB. De tre sektortilsynene har en sentral rolle i å utarbeide utkast til tekniske regler som fastsettes av kommisjonen, retningslinjer som gjelder nasjonale tilsynsmyndigheter og/eller institusjoner under tilsyn, samt å utvikle og samordne tilsynspraksis i medlemslandene. Disse tre sektortilsynene har i noen grad også myndighet til å treffe vedtak som binder enten nasjonale myndigheter eller enkeltinstitusjoner og private parter. ESMA har også overtatt oppgaven med autorisasjon av og tilsyn med enkelte typer foretak med særlig karakter av grensekryssende virksomhet, såkalte Credit Rating Agencies and trade repositories.

Finanstilsynenes myndighet eller adgang til å treffe vedtak rettet mot markedsaktører gjelder først og fremst i situasjoner hvor regler er brutt, og hvor nasjonale tilsyn ikke har fulgt opp, eller der finansiell stabilitet eller markedets integritet er truet. Den overnasjonale myndigheten i EUs finanstilsynsbyråer skal hovedsakelig virke disiplinerende for staten. Det har nå altså gått snart fire år etter etableringen av EUs finanstilsyn, og ingen av de tre tilsynene har ennå benyttet seg av fullmakten til å fatte slike vedtak.

Den nye felles tilsynsstrukturen er en viktig del av opprustningen av finansmarkedsreguleringen etter finanskrisen. Ut fra hensynet til finansiell stabilitet i det indre marked er det viktig både for EU og for oss at EØS- og EFTA-landene underlegges et tilsvarende regime. Det er enkelthetene i dette regimet som vi nå er i intense diskusjoner med EU om. Island, Liechtenstein og Norge står sammen i ønsket om å konkludere disse diskusjonene snarlig og på basis av EØS-avtalens topilarmodell. Finansministeren og jeg tar sikte på å konsultere Stortinget nærmere om saken i løpet av de nærmeste ukene, enten i dette utvalget eller på annen egnet måte.

La meg så gå over til spørsmålet om forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk. Jeg ber om at dette unntas offentlighet.

Siden møtet i Europautvalget 18. juni har det ikke skjedd noen bevegelse i forhandlingene, verken for nye finansielle bidrag eller markedsadgang for fisk. EU krever fortsatt en betydelig økning i våre finansielle bidrag samt en egen mekanisme mot ungdomsledighet også i EU-land som ikke kvalifiserer for støtte fra EØS-midlene. Det har vært uformelle kontakter mellom partene gjennom sommeren, men det har ikke vært noe formelt forhandlingsmøte siden 16. mai.

Jeg vil gjerne få informere Europautvalget om at jeg i løpet av sommeren uformelt har sondert med utvalgte EU-land og kommisjonen om hvilke konsekvenser den helt nye situasjonen i Europa skal få for EØS-midlene. Mange av mottakerlandene av EØS-midler er blant dem som er mest berørt av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, bl.a. med betydelig økt oppmerksomhet om energisikkerhet. Det er også slik at Ukraina nå er den største troverdighetstesten i europeisk samarbeid og for den videre europeiske integrasjonsprosessen. Assosieringsavtalen som Ukraina, Georgia og Moldova har inngått, er utgangspunkt for denne integrasjonsprosessen. Ukraina har sagt seg interessert i å ta del i norske EØS-erfaringer, erfaringen med å europeisere forvaltningen uten å være medlemsland. Vi har derfor konsultert mulighetene for at et norsk økonomisk bidrag, men også et substansielt og teknisk bidrag for å understøtte assosieringsavtalene for Ukraina, Georgia og Moldova, kunne være et element i en samlet løsning mellom Norge og EU. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon i Europa vil et styrket norsk bidrag rettet særlig mot Ukraina etter regjeringens oppfatning være vesentlig mer relevant enn et rent finansielt bidrag til bekjempelse av ungdomsledighet i flere EU-land, særlig når EUs eget fond for bekjempelse av ungdomsledighet i beskjeden grad er tatt i bruk.

Denne mulige «øst-pakken» er kun på sonderingsstadiet, og det er for tidlig å si om den kan ha en betydning for forhandlingene. Reaksjonene fra de EU-land jeg har drøftet dette med, varierer fra uforpliktende positive til avventende.

Regjeringen har løpende kontakt med fiskerinæringen om situasjonen som har oppstått som følge av russiske mottiltak som svar på vestlige sanksjoner. Særlig gjelder dette sildesektoren, hvor den tollfrie kvoten i EU utløp 30. april i år.

Det er forståelse i EU for situasjonen Norge har kommet i. Flere EU-land er avhengig av norsk silderåstoff til sin foredlingsindustri. Vi følger utviklingen fortløpende og er i kontakt med EU i denne sammenheng.

Jeg vil så gå videre til situasjonen mellom Norge og Ungarn. Dette dreier seg også om EØS-midler, men om mer enn det. Sammen med Island og Liechtenstein har Norge forpliktet seg til å stille til rådighet om lag 150 mill. euro i EØS-midler for Ungarn i inneværende periode, 2009–2014. Hovedtyngden av disse midlene skal forvaltes av ungarske myndigheter på forskjellige programområder etter en avtalt fordelingsnøkkel og i henhold til en omforent forvaltningsstruktur. Dette er som i andre EØS-mottagerland.

To av programområdene, et for frivillige organisasjoner og et klimatilpasningsprogram, forvaltes ikke av ungarske myndigheter, men direkte av givernes forvaltningsorgan i Brussel og gjennom en fondsoperatør i Ungarn.

Ved årsskiftet 2013/2014 endret Ungarn ensidig oppsettet for den omforente forvaltningsstrukturen ved bl.a. å delegere forvaltningen til et organ utenfor sentralforvaltningen. Det er et viktig prinsipp i håndteringen av EØS-midlene at mottakerlandet bærer ansvaret for riktig forvaltning av EØS-midlene, og det er derfor et krav at forvaltningen skjer innenfor statsforvaltningen. Det ble påpekt fra givernes side, og det ble påpekt at en ensidig endring av forvaltningsstrukturen er brudd på de bilaterale avtalene med Ungarn.

Etter gjentatte forsøk på å få ungarsk side i tale, inkludert på politisk nivå, ble det i januar varslet at utbetaling av ytterligere EØS-midler kunne bli suspendert om ikke ungarsk side respekterte de inngåtte avtaler. Dette hadde liten effekt, og beslutning om suspensjon av utbetalinger ble truffet av giverne 9. mai.

Ungarske myndigheter har ikke lagt skjul på at de misliker programmet for frivillige organisasjoner og den operatøren som etter anbudskonkurranse fikk oppdraget med forvaltningen av fondet.

I juni igangsatte myndighetene i Ungarn en revisjon av fondet og forlangte under trusler dokumenter utlevert fra fondsoperatøren. Det ble også fremsatt en rekke anklager om uriktig bruk av fondet. Fra vår side var det viktig å understreke at kontroll og revisjon av programmet for frivillige organisasjoner er givernes ansvar og ikke ungarske myndigheters. Programmet er finansiert av givernes midler og ikke over det ungarske statsbudsjettet, og giverne er programoperatør.

Det ble fra vår side vist til at ungarske myndigheters revisjon av fondsoperatøren er et brudd på avtalene for EØS-midlene, og at suspensjonen ikke kommer til å bli hevet uten at trakasseringen av fondsoperatøren stanses. Det har ikke skjedd, og påstander om lovbrudd er fremsatt, og det trues med at myndighetene vil fjerne skattenummeret til fondsoperatøren.

Det er åpenbart at den ungarske regjeringen vil kneble frie og uavhengige organisasjoner, og at de grep som er gjort mot vår fondsoperatør, føyer seg inn i en uheldig utvikling hvor det sivile samfunns uavhengighet fra myndighetene trues.

Vi har også merket oss den talen statsminister Viktor Orbán holdt i Romania i sommer der han så for seg en illiberal samfunnsmodell for Ungarn, med bl.a. Russland, Kina og Tyrkia som forbilder. I talen beskyldte han Norge for gjennom EØS-midlene å forsøke å påvirke og endre utviklingen i Ungarn.

EØS-midlene har som formål å fremme universelle demokratiske verdier og rettigheter som det europeiske samarbeidet er tuftet på, og som Ungarn har forpliktet seg til overfor EU.

Det er skuffende hvor lite motbør Orbán så langt har fått innad i EU, og som kjent har jeg uttrykt min skuffelse over dette gjennom en henvendelse til alle EU-land og gjennom et innlegg i Financial Times i august.

Overfor ungarske myndigheter har vi gjort det helt klart at trakasseringen av de frivillige organisasjonene må opphøre, og at vi må ha forsikringer om at deres integritet vil respekteres for fremtiden, i tråd med de avtalene vi har inngått, før vi vil vurdere å oppheve suspensjonen av EØS-midlene til Ungarn..

Vi er svært bekymret for utviklingen, og vi føler ansvar for våre partnere i Ungarn, både organisasjonene og de enkeltpersonene det dreier seg om. Vi forsøker på forskjellige måter å bistå fondsoperatøren og dem som arbeider der.

Jeg har ellers tatt en rekke kontakter med forbindelser i Europa om saken, og vi holder Europakommisjonen løpende orientert.

Så til EUs klima- og energirammeverk 2030, herunder energisikkerhetsutfordringen. Den dramatiske utviklingen i Ukraina har også følger på energiområdet. I EU er oppmerksomheten blitt enda sterkere rundt forsyningssikkerhet og EUs sårbarhet på grunn av høy importavhengighet av energi fra Russland. Forslag om en energiunion er lansert, og strukturen og sammensetningen av den nye kommisjonen indikerer en veldig høy oppmerksomhet omkring energispørsmål fremover. Dels er det også slik at energisikkerhetsdiskusjonen som har fulgt i kjølvannet av Russlands aggresjon og Ukraina-krisen, har skapt nytt momentum i utviklingen av EUs klima- og energipolitikk. Økt vekt på egenproduksjon, særlig av fornybar energi, og på energieffektivisering er eksempler på at både energisikkerhetsbekymringene, konkurransedyktighet og klimautfordringene trekker EUs politikk i samme retning og forsterker hverandre.

Europakommisjonen er også opptatt av at et velfungerende indre energimarked og godt utbygd infrastruktur og overføringskapasitet vil være kostnadseffektive tiltak både for å styrke energisikkerhet og for å redusere utslipp.

Det er betydelig dynamikk nå i den europeiske klima- og energidebatten. Mange av forslagene som er fremmet, vil ha konsekvenser for Norge dersom de gjennomføres. Noen av forslagene representerer utfordringer, men jeg er også opptatt av at vi skal se mulighetene. Fra regjeringens side følger vi våkent med i diskusjonen, og vi vil aktivt fremme norske synspunkter i alle relevante fora. Blant annet vil olje- og energiminister Tord Lien og klima- og miljøminister Tine Sundtoft delta i EUs uformelle energi- og klimarådsmøter i Milano 5.–6. oktober. Torsdag denne uken vil for øvrig samarbeidet mellom Norge og EU på energifeltet være gjenstand for en større konferanse i Brussel, der både energikommissær Oettinger og olje- og energiministeren deltar.

Vi forventer at EUs toppmøte 23.– 24. oktober kommer til å vedta et klima- og energirammeverk mot 2030. I tråd med regjeringens ambisjoner om en aktiv europapolitikk vil vi spille inn norske synspunkter i forkant av dette for å ivareta våre langsiktige interesser på energiområdet. I det første møtet i regjeringens europautvalg 12. september hadde olje- og energiministeren, klima- og miljøministeren og jeg en drøftelse av disse spørsmålene hvor vi konkluderte med at vi vil fremme norske syn på så vel energisikkerhetsstrategien som forslaget om en energiunion. Vi vil også fokusere på gassens rolle og CCS samt betydningen av fornybar energi, energieffektivisering, infrastruktur og et velfungerende energimarked i Europa. Vi vil vise til erfaringene med det nordiske kraftmarkedet, som både Europakommisjonen og mange EU-land ser på som en mønstermodell for et velfungerende indre energimarked.

I arbeidet med å utvikle norske synspunkter på EUs fremtidige klima- og energipolitikk arrangerte regjeringen i fjor en minihøring med berørte interesser i Norge. Her var så vel energiprodusenter som -kjøpere, forskning og bransje- og miljøorganisasjoner representert. Vår vurdering var at dette var et nyttig initiativ som ble verdsatt av deltakerne. Vi legger derfor opp til en tilsvarende høring, den 26. september, i denne runden. Vi legger fra regjeringens side stor vekt på åpenhet i europapolitikken. Vi tror den linjen best sikrer vår mulighet til å fange opp ulike interesser og hensyn og spille inn relevante norske synspunkter til riktig tid.

Til sist om arbeidet med innlemmelse av utestående rettsakter i EØS-avtalen, den såkalte etterslepsproblematikken. Selve formålet med EØS-avtalen er å sikre forutsigbarhet, regelverkslikhet og mest mulig like konkurransevilkår i hele EØS-området. Det er av stor betydning for norsk næringsliv og foretak. Derfor gir vi høy prioritet til arbeidet med effektiv innlemmelse av nytt EU-regelverk for det indre markedet. ESA Scoreboard som ble offentliggjort tidligere i sommer, viste ikke de resultatene vi hadde håpet på, men vi er rimelig optimistiske når det gjelder utviklingen fremover.

Etterslepet i innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen har vært høyt de siste par årene, men vil forhåpentligvis falle betydelig utover høsten. Regjeringen innførte nye retningslinjer for forvaltningens arbeid med EØS- og Schengen-saker 1. september. Først 20. oktober vil det også bli innført nye felles EFTA-prosedyrer. Vi forventer at dette samlet vil bidra til ytterligere reduksjoner i etterslepet. For å nå våre målsettinger på dette området er vi også avhengige av at prosessene på EU-siden og hos våre EFTA-partnere er effektive, da EØS-samarbeidet er basert på enstemmighet.

Norge har de siste par årene også hatt en rekke forsinkelser i gjennomføringen av nytt EØS-regelverk nasjonalt. Mange av disse forsinkelsene er knyttet til forskriftsendringer for mer teknisk regelverk. Regjeringen jobber med å redusere slike forsinkelser til et minimum og forventer at vi innen neste statusrapport fra EFTAs overvåkingsorgan tidlig neste år har tatt et betydelig steg i riktig retning.

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for god og ryddig informasjon.

Eitt av punkta gjeld 2014-forhandlingane mellom Noreg og EU om EØS-midlar og om marknadstilgang for fisk. I Fiskeribladet Fiskaren 12. september kunne ein lese at statsråden uttala at ein vert møtt med krav om kopling mellom tilgang for fisk og § 19-forhandlingane for tilgang på landbruksvarer, som òg skal opp. Eg vil gjerne at statsråden seier litt meir om det kravet ein er møtt med, og òg at ein stadfestar at den norske praksisen om ikkje å ha ei slik kopling, står fast frå regjeringa si side ved forhandlingane dei no skal inn i.

Sylvi Graham (H): Til etterslepsproblematikken, der, så vidt jeg forstår, vi har vært oppe i over 600 saker – det var i hvert fall de tallene jeg hadde for noen måneder siden: Det er et etterslep særlig på saker som skal gjennom Det norske storting, men også i EFTA-landene som sådanne. Hvordan kan vi, er spørsmålet, påvirke EFTA-landene til en bedre fremdrift? Og mitt neste spørsmål er: Hvordan påvirker dette etterslepet vår dialog med EU, vår mulighet til å påvirke saker som er viktige for vårt næringsliv f.eks.? Og det siste spørsmålet er: Hvordan påvirkes vi av at det ser ut til at EU i større grad vedtar flere og flere rettsakter som er direkte implementerbare for medlemslandene?

Elin Rodum Agdestein (H): Jeg vil takke for redegjørelsen og gjerne følge opp med en kommentar og et spørsmål angående situasjonen i Ungarn. Vi fikk også en kort orientering om den på møtet i juni. Det gjelder EØS-midlene og betingelsene for dem, som er knyttet til hvordan de skal brukes og som har bred støtte i Stortinget. Det er viktig å understreke betydningen av at EØS-midlene nettopp bidrar til et sterkt og levende sivilsamfunn og understøtter åpenhet og demokratiutvikling i de landene som mottar midler.

Når inngåtte avtaler om modellen for forvaltningen ikke overholdes og det sivile samfunnets uavhengighet ikke sikres, er det ikke akseptabelt det vi nå ser i Ungarn. Det er betryggende at det er reagert fra norsk side, og vi støtter naturligvis måten regjeringen har engasjert seg i saken på ved at de gikk til suspensjon av midlene tidligere i år. Men det er bekymringsfullt at det så langt ikke ser ut til å ha hatt nevneverdig effekt på Ungarns opptreden. På bakgrunn av dette har jeg følgende spørsmål: Hva blir neste steg nå? Hvordan har statsråden tenkt å forfølge saken videre? Og går det an å si noe, utover det statsråden nevnte, om reaksjoner i EU og i andre land på utviklingen i Ungarn?

Marit Arnstad (Sp): La meg først få lov til å si at jeg synes også det er grunn til å gi ros til statsråden for den måten han har opptrådt på overfor Ungarn i dette spørsmålet om midler fra norsk side. Jeg synes han har hatt en bra og konsistent holdning, men det er skuffende at ikke EU-systemet har vært villig til å reagere på en mer aktiv måte enn det de har gjort.

Så har jeg noen spørsmål. Det første er spørsmål om Ukraina og muligheten for å lansere en slags «østpakke», som man her snakker om, når det gjelder diskusjonen om de norske EØS-midlene: Hvordan skal den type midler innrettes? Hva er det de eventuelt skal brukes til? Hvis du kunne komme litt nærmere inn på det, tror jeg det hadde vært interessant for utvalget.

Så har jeg en viss bekymring knyttet til spørsmålet om energipolitikken framover, fordi det nye formannskapet virker som det har betydelig økte ambisjoner om å klare å etablere en form for energiunion basert på de polske ideene og ønskene. Det er klart, som ministeren også tidligere har gitt uttrykk for, at det til dels kan komme i konflikt med viktige norske interesser. Den årvåkenheten man har knyttet til det framover, vil være viktig.

I tillegg må jeg si at revitalisering av kull og utvinning av ny skifergass og en mulig solidaritetsmekanisme for sviktende gassforsyning, ikke nødvendigvis er tiltak som går godt sammen med en del av ønskene om fornybar energi og energieffektivisering innenfor EU. Det er også en side ved det som jeg synes er viktig. Jeg forutsetter sjølsagt at all norsk gass, uansett til hvilket land det er snakk om, skal selges til kommersielle vilkår og avtaler – også om det måtte gjelde Ukraina eller andre land som ligger i randsonen mot Russland.

Så må jeg si når det gjelder finanstilsyn, at jeg forstår at en her fortsatt stamper i vei med det spørsmålet. Fra Senterpartiets side er det nødvendig å understreke at hvis en ikke kommer fram til en løsning som er i tråd med topilarsystemet, er det tvingende nødvendig at denne saken blir framlagt for Stortinget til behandling etter § 93 i Grunnloven.

Svein Roald Hansen (A): Takk for redegjørelsen.

Til finanstilsynet: Jeg forstår at det er håp om en løsning snart, selv om europaministeren fortsatt er knapp med informasjonen om hva slags løsning. Så vi er ikke konsultert nå om hva løsningen går ut på. Men jeg forstår at dette kommer finansministeren til Stortinget med om ikke så lenge.

Når det gjelder organ med myndighet inn i Norge og andre EFTA-landene, har vi hatt det i mange år, og det heter ESA. Så det er litt vanskelig å forstå at det skulle være så umulig å finne løsningen der. Men jeg skjønner vi skal smøre oss med tålmodighet noen dager til, til finansministeren kommer. Det er for så vidt greit.

Så til klima- og energirammeverket. Nå berørte ikke statsråden det i redegjørelsen, men ifølge Europaportalen til regjeringen er energieffektiviseringsdirektivet fortsatt til vurdering – om det er EØS-relevant. Jeg har lyst til å oppfordre ministeren til å bringe oss inn i den vurderingen. Slik som jeg leser det direktivet, er det i stor grad et politisk direktiv med politiske målsettinger, som jeg har vanskelig for å forstå skal være EØS-relevant. Det skjønner jeg at regjeringen også tygger på, så det kunne kanskje være fornuftig å bringe oss inn i vurderingene. At det så i tilknytning til et slikt direktiv kan komme virkemidler som statsstøtte eller energikrav til husholdningsmaskiner eller hva det måtte være, som vil være EØS-relevant, er en annen side ved saken.

Så til slutt til etterslepet. Det er bra med optimisme, og man forespeiler et bedre Scoreboard på det vi selv har hånd om, altså gjennomføringen i norsk rett. I mange, mange år var vi blant de beste i Europa. Nå går det den gale veien, for å si det sånn. Kan du si litt mer om hvilke tiltak regjeringen setter i verk for å få dette til å komme litt fortere gjennom kvernen?

Harald T. Nesvik (FrP): Bare et par ting: Når det gjelder etterslepet, er man også der avhengig av at når vi får løst finanstilsynssaken, vil en del kunne følge av den. Det ligger vel en del saker som følge av at det er en uavklart situasjon der, men det er for så vidt den biten.

Jeg har et spørsmål til en eventuell østpakke, altså Ukraina-biten knyttet til EØS-midler, om statsråden kan si litt om faren for å utvide – med tanke på EØS-midlene – handlingsrommet, det man gjør når det gjelder hva man skal kunne gi midler til utover det som har med det rent EØS/EFTA-relevante. Det er en utfordring i seg selv i disse forhandlingene, hvilke betraktninger man har gjort seg om det. Det skal jo ikke være en binding mellom EØS-midlene og markedsadgang. Liv Signe Navarsete var også inne på artikkel 19 i forbindelse med dette.

Når EFTA sitter på den ene siden og forhandler om bl.a. fisk, er det ikke noen hemmelighet at Norge og Island nå har kommet i en situasjon der vi har to vidt forskjellige innfallsportaler knyttet til fisk, særlig innenfor pelagisk fisk. Norge har bl.a. blitt rammet av de russiske sanksjonene, og det er særlig innenfor pelagisk sektor vi i dag sliter, særlig når det gjelder sild, mens vi vet hvordan Island har tatt seg til rette i forbindelse med det som har med omsetning å gjøre og fiske etter sild. Da er det store spørsmålet: Har man en dialog med Island om en felles front her, en felles strategi, eller møtes vi med forskjellig utgangspunkt inn mot EU, i og med at Norge nå også er rammet av problemer med markedsadgang i Russland, som har vært vårt største marked særlig innenfor sildesektoren?

Bård Vegar Solhjell (SV): Viss eg først kan få lov til å seie at sidan vi no har cirka eit år med ny regjering – eg applauderte ikkje akkurat inn den regjeringa – er ein av dei spanande tinga som har skjedd, at ein har fått ein eigen europaminister som har bringa ny dynamikk – for å bruke eit ord statsråden ofte brukar – inn i norske europadiskusjonar. Det synest eg er spanande.

Kort om to saker først: Eg er einig med Arnstad med tanke på finanstilsynet. Lykke til med å finne ei løysing. Det er eit veldig viktig spørsmål. Viss det inneber betydeleg suverenitetsavståing, er vår oppfatning òg at utgangspunktet der må vere at det vert teke etter § 93.

Så kort om energi. Eg er einig i at det er ein dynamikk i energi- og klimapolitikken i EU, men det er i stor grad ein litt negativ dynamikk for tida, eller ein dynamikk som i alle fall gir grunn til å vere uroleg, fordi det skjer ting i energipolitikken som i eit interesseperspektiv kan vere vanskeleg for Noreg. Men òg fordi det er veldig sterke krefter no som jobbar for å svekkje – er mitt inntrykk – det første utkastet til EU sitt nye klimarammeverk. Ein deprimerande ting, synest eg personleg, er at EU no har bytt ut ein av sine dyktigaste kommissærar, og ein av dei som hadde aller størst innflytelse i dei internasjonale klimaforhandlingane, som var blant dei to–tre viktigaste personane, med eit fossil. Vi får gi han ein sjanse, men eg trur det vil verke veldig negativt, dessverre, internasjonalt. Ho hadde bygd seg opp ein enorm posisjon og kompetanse.

Så til austpakka. Det var veldig vanskeleg over bordet å skjøne heilt kva statsråden sa, men eg forstod det slik at det de ser for dykk, er at ein via EØS-midlar bidreg med pengar i å byggje opp under ein assosieringsavtale mellom Ukraina og EU. Då må eg umiddelbart seie at eg ikkje skal konkludere, men eg er ganske betenkt over det ut frå to litt ulike ståstader. Det eine er at eg ikkje er sikker på om det er klokt å gjere sikkerheitspolitikk til eit underliggjande element i dei norske EØS-bidraga. Då trur eg vi for det første bringar inn ein politiserande faktor i det, ikkje berre i norsk politikk, men mot våre naboland og andre. Eg er 100 pst. for å bidra med store økonomiske ressursar til Ukraina, men om det skal skje via EØS-midlane – viss eg skjøna det sånn – er eg veldig nølande til. Det er òg slik at EØS-midlane er grunngitt i eit veldig stort behov for å skape betre fordeling internt i eit Europa med store forskjellar mellom landa – det bør vere grunngitt. Ukraina er definitivt ein del av det, men viss ein skal vere sikkerheitspolitisk orientert, som eg forstod at statsråden argumenterte med, er det tvilsamt.

Men det er òg eit anna perspektiv eg er betenkt over, og det er at norsk politikk absolutt bør vere å støtte opp om Ukraina, men ikkje å støtte opp om dei politiske vegvala Ukraina gjer – om det vil vere assosiert på visse måtar til EU eller NATO – det bør dei bestemme sjølve. Vi bør støtte opp om at dei vert eit demokrati med ein fungerande rettsstat og ein fungerande økonomi osv., ikkje ting som indirekte eller direkte understøttar visse politiske vegval – heller ikkje at dei skal la vere å gjere det, for all del. Så eg er veldig i tvil om det er den rette måten å støtte Ukraina på, i motsetning til å gå via mekanismar i IMF og FN, som no vert etablert for å støtte, og direkte bilateralt samarbeid.

Så må eg leggje til at eg ikkje var på siste møte i DUUFK, så det kan hende at det var tema der utan at eg veit det. Men eg vil absolutt tru at ein straks bør ta det til DUUFK, for viss det vert jobba seriøst med dette, høyrer det – for å seie det sånn – definitivt heime der, å forankre dette hos partia. Så vidt eg kan skjøne, vil det om ikkje å vere ei sikkerheitspolitisk nyorientering, så i alle fall sikkerheitspolitisk interessant for oss å diskutere.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Aller først har jeg lyst til å følge opp andre med å skryte av den holdningen man har inntatt med tanke på Ungarn. Ungarn er helt klart en utfordring. Når statsministeren går ut og støtter Putin 100 pst., samtidig som han hevder at vestlige demokrati og vestlig økonomi har utspilt sin rolle i Europa, er det vel på tide for noen og enhver å gjøre seg noen tanker når det gjelder Ungarns ståsted.

Det jeg har lyst til å prate litt om, er hva som er EUs holdning til at vi står overfor en geopolitisk energisituasjon som vil være helt ny i verden. Det er ingen tvil om at i løpet av kort tid vil både USA og Canada bli formidable olje- og gassleverandører, og det samme vil også Brasil bli. Vi vil få en helt ny setting i forhold til hva som er EU-politikk med tanke på energileveranser. Vil EU ha den holdningen at man fortsatt skal trappe opp importen av kull fra USA? I så fall vil man ikke oppnå de målene som man felles har blitt enige om når det gjelder klimasiden. Hvis det er en del av strategien med tanke på å skulle kunne sikre seg selv på best mulig måte når det gjelder problematikken som går på Russland og Ukraina, kan dette fort bli noen skritt tilbake som jeg tror det er veldig få av oss som er interessert i. Det kunne vært interessant å høre hva slags tanker som beveger seg rundt den biten.

Lisbeth Berg-Hansen (A): Takk for orienteringen.

Først vil jeg også bare si at selv om jeg ikke ble så mye klokere med tanke på orienteringen om finanstilsynssaken i EU, er det i alle fall godt å registrere at det er tydelige signaler om en snarlig løsning. Det er bra, og det regner jeg med at vi får høre mer om ganske snart.

Så var statsråden innom utfordringer særlig for sildenæringen – sild og makrell – knyttet til sanksjonene fra russisk side. Koblet opp mot Ukraina og det jeg ikke helt ser for meg: Hvilke tanker har man om denne østlige pakken? Kan vi få høre litt mer om det, ikke minst koblingen opp mot sildenæringen? Vi har to viktige markeder for sild og makrell, kan vi si, det ene er Russland, som nå er ute, og det andre er Ukraina. Jeg registrerer i media at flere statsråder sier at vi reiser til EU og ber om forståelse for at vi har et problem. Ja, men det å lære opp EU-borgere til å spise sild, er ikke gjort over natten – begynn med barna deres, og så kan vi reise til EU etterpå. Da er det Ukraina som er det interessante markedet. Siden vi stort sett er imot koblinger, mener jeg at vi her har en gyllen mulighet til å koble.

Ukraina er heller ikke et enkelt marked. Jeg var selv som fiskeriminister i Ukraina for å prøve å rydde opp. Noen problemer er myndighetsproblemer, andre er korrupsjon og de problemene det medfører. Når vi nå for all verden viser at vi er på lag med Ukraina, bør vi også stille noen krav. Jeg kunne tenkt meg å høre litt mer om hva man har gjort i den retningen, for jeg tror det er lettere å få solgt mer sild – og makrell – eventuelt til Ukraina enn å reise med den til EU. Det er en veldig alvorlig situasjon for sektoren, og særlig i industrien. Fiskerne greier nok å sno seg – er jeg redd for, eller kanskje glad for – men industrien er i alvorlige problemer.

Lederen: Da gir jeg ordet til europaministeren, som skal lære hele Europa å spise sild.

Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder. Vi har allerede her ved enden av bordet registrert en uenighet mellom lederen og undertegnede om ønskeligheten av å spise sild; jeg er for. Det må også sies at vårt nærmeste EU-naboland har en sterk og stolt sildetradisjon – som jeg er gift med!

Når vi snakker om fisk, er det riktig at jeg på spørsmål fra Fiskaren har svart bekreftende på at når vi tar opp spørsmål om markedsadgang for fisk, møter vi regelmessig spørsmål om landbruksprodukter, men fra norsk side gjøres det ingen koblinger av dette i forhandlinger eller utenfor.

Til spørsmålet om etterslep, både fra Graham og Hansen: Vi er nå i den situasjonen at ganske mye ligger på EU-siden. Det er derfor ikke slik at dette er et hinder for dialog med EU-siden, ettersom de er skyld i mye av etterslepet, men det er jo et jevnlig tema i våre diskusjoner.

Vi arbeider langs de linjene jeg nevnte, altså nye retningslinjer. Etterslepet er permanent på agendaen for regjeringens europautvalg. Og jeg retter systematisk henvendelser til de statsrådene som sitter på det betydeligste etterslepet. Så har vi et behov for stadig å arbeide med dette, særlig overfor våre islandske venner, og der kan Stortingets representanter være meget hjelpsomme, for det er en tendens til lange drøftelser i Alltinget om disse spørsmålene, og vi oppfordrer der til økt tempo.

Til Elin Agdestein om Ungarn – og jeg vil be om at det jeg sier nå, unntas offentlighet. Takk til flere for støttende ord om håndteringen av Ungarn-situasjonen. Det er mange, og jeg er en av dem, som er redd for, og i mange år har vært redd for, en «putinisering» av Ungarn, og at det skjer innenfor EU, er alvorlig. Orbán følger i mangt og mye Putins oppskriftsbok. Han har ikke det samme maktarsenalet militært, det skal vi være glade for, men han er en mann som på den hjemlige arena og overfor etniske ungarere i nærområdene følger mye av Putins oppskriftsbok.

Det vi har sett gjennom mange år, er innstramninger i enkelttiltak – mediefrihet, grunnlovsendringer, valglovgivning, sivilt samfunn – men det vi fikk denne sommeren, var altså denne talen, som var en ideologisk overbygning, hvor han holdt opp den illiberale staten som ideal, og sa at de verdiene EU byr på, ikke er egnet til å skape økonomisk fremgang og dynamikk. Og det er jo en frontalutfordring mot EUs grunnleggende verdier. Samtidig gikk han konkret til angrep på Norge. Og det var utgangspunktet for at vi gikk videre fra diskusjonen om disse avtalemessige spørsmålene om EØS-midlene til også å svare ham på det mer ideologiske planet, og utfordre EU.

Det vi opplever fra EU-siden, er veldig mye klapp på skulderen fra enkeltmedlemsland og også i uformelle kommunikasjoner fra ulike EU-institusjoner, men det er ingen veldig åpenbar vilje til å konfrontere Orbán og Ungarn. Men vi ser en utvikling i Europaparlamentet; Europaparlamentets president har engasjert seg. Vi ser at noen medlemsland begynner å snakke mer åpent. Den liberale gruppen i Europaparlamentet hadde en høring om Ungarn for en tid siden, hvor vi ble invitert, men vi ønsket ikke å stille på det siden det var en partimarkering. Vi skiller dette fra det partimessige. Dette er en regjering-til-regjering-diskusjon. Men det kan skje mer i Europaparlamentet.

Så har vi også den situasjonen at amerikanerne har tatt dette opp, med sterk støtte til Norge. Jeg reiser senere i dag til New York fordi det under FNs generalforsamling skal være et ministermøte i Community of Democracies, som er et nettverk som er drevet veldig mye av amerikanerne, men som har mange øst- og sentraleuropeiske land og land fra andre regioner med, og hvor Ungarn også er medlem. Det amerikanerne har ønsket, er at jeg skal snakke nominelt om demokratiutfordringer i Europa, men spesifikt om Ungarn, fordi de synes dette er en pinlig situasjon også for seg. Så vi ser at det har utløst en del, og det blir spennende å følge fremover. Men så langt er det altså ingen formelle prosesser som er startet.

Så til Ukraina og denne såkalte ideen om østpakken. Det vi står overfor, er at EU har foreslått at vi skal utvide EØS-midlene til et nytt område, utover det som er dagens ordning, denne ungdomsledighetssatsingen. EU har selv et betydelig fond, jeg tror det er 6 mrd. euro, og veldig mye penger står ubrukt av det fondet. Vi ser liten grunn til at vi skal bidra der. Det vi ser, er at ut fra et sosialt utjevningsperspektiv er de landene som nå har inngått assosieringsavtale, veldig tilbakeliggende og har store behov, og de har påbegynt en integrasjonsprosess. Det er et valg de har tatt. Det er assosieringsavtaler de har inngått. Og vi har fra Ukraina veldig klar og sterk interesse for norske bidrag.

Arnstad spurte hva det konkret kan gjelde. Generelt dreier det seg om våre EØS-administrasjonserfaringer. Jeg kan jo nevne et par–tre konkrete områder som vi nå har til diskusjon. Det ene er spørsmålet om matstandarder. Ukraina er jo tradisjonelt kjent som Europas kornkammer. De har problemer med den tekniske standarden og dokumentasjon av teknisk standard på sine matvarer som eksporteres til EU. De er veldig interessert i Norges mattilsynsmodell og den kompetansen de har bygget opp der. Mattilsynet er jo en av de underliggende etater i det norske systemet som arbeider best med EØS-saker, og derfor er kompetanseoverføring der aktuelt. Det er i så fall potensielt et vesentlig bidrag til ukrainsk økonomi.

Norske og nordiske erfaringer med dereguleringer av energimarkedet er et annet potensielt tema. – Jeg glemte å si at akkurat dette må unntas offentlighet. Digitalisering av norsk forvaltning, Altinn-modellen, er et annet. Så vi har flere konkrete spørsmål som nå er i drøftelse. Noen av dem er veldig klart europeiseringsrelatert.

Så har ikke vi sagt at dette skal være EØS-midler. Men vi har sagt at dersom det er et ønske å se hen til andre områder enn der vi er nå med EØS-midlene, vil det være mye mer relevant å se hva vi kan bidra med der behovene nå er størst, og hvor Norge også har kompetanse – som er mye mer relevant enn å gi rene finansielle bidrag til ungdomsledighetsbekjempelse i Spania og Italia. Det er nesten sånn at Sverige ville kvalifisere under disse ungdomsledighetsmidlene.

Bakteppet her er åpenbart sikkerhetspolitisk, men det vi snakker om operativt, er ikke sikkerhetspolitikk, det er støtte til økonomisk integrasjon og økonomisk utjevning – ikke til det østlige partnerskap som sådan, men i så fall til de landene som har inngått assosieringsavtale, og det er Ukraina, Georgia og Moldova.

Derfor er dette også relevant for det indre markeds funksjonsmåte, for integrasjon i det indre marked er jo en del av horisonten for assosieringsavtalen. Jeg tror derfor ikke det er noen nødvendighet eller noe behov for å ta dette til den utvidete utenriks- og forsvarskomité. Men det er klart at energiområdet er et sikkerhetsområde. Energisikkerhetsspørsmålet er et sikkerhetspolitisk tema i Europa, men det betyr ikke at vi skal agere sikkerhetspolitikk med det. Men det har aksentuert oppmerksomheten om energisikkerhet og hva Norge kan bidra med på det området.

Så kan det også være aktuelt – dette er vi også i drøftelser om – å avsette noe midler innenfor EØS-midlene til grenseoverskridende tiltak fordi vi ser større interesse for det fra ulike nåværende mottakerland. Men det er også noe som er på bordet i diskusjonene vi nå har.

Som sagt: Dette er en tidlig fase, men vi er opptatt av at når vi skal gi bidrag i Europa, må vi gi bidrag der vi har forutsetninger, og vi bør gi bidrag der det er størst behov, og det er ingen tvil i dag om at i den integrasjonsprosessen som ukrainerne har bestemt seg for å gjennomgå, kan vi gi betydningsfulle bidrag.

Det er mange spørsmål om energi, og det er et komplisert landskap. Det vi er opptatt av, er at både fra et klimaperspektiv og fra et energisikkerhetsperspektiv har Norge stor interesse i dette og av utviklingen i EU, uansett om det er ting som umiddelbart blir bindende for oss, eller som senere kan bli bindende for oss.

Vi ser at den nye kommisjonen har etablert en egen visepresident for energiunionen. Vi ser at Juncker i sitt bestillingsbrev til klima- og energikommissæren – han har gjort sine bestillingsbrev offentlig til alle kommissærer – har berørt spørsmålet om å samordne forhandlingskraften, som kan spille hen til det polske forslaget om en samordnet innkjøpsmekanisme for energi. Dette er jo noe som kan støte an mot den norske kommersielle tilnærmingen, og vi er veldig opptatt av å argumentere for at en kommersiell og markedsmessig tilnærming også er det som bidrar best til energisikkerhet og klimaresultater.

Så til finanstilsynene. Vi har altså to spørsmål her: Det ene er spørsmålet om overnasjonal myndighet. Og det er ikke rart at EU ønsker overnasjonalitet på dette området. Det vi så under finanskrisen, var at enkeltland var udisiplinerte og brakte Europa ut i en stor finanskrise på grunn av at det var for dårlig regulering og for dårlig håndhevelse av reglene. Så når det gjelder dette med overnasjonalitet på EU-siden, har det vært en prosess hvor selv tunge finansaktørland som Storbritannia og Tyskland har gått med på den overnasjonale strukturen – mest som et ris bak speilet, den har som sagt ikke vært anvendt ennå, men det er en helt overbevisende logikk i at de ønsker denne overnasjonaliteten.

Så er da det andre spørsmålet EØS-avtalens logikk med topilarsystem. Vi er veldig opptatt av å opprettholde topilarsystemet. Hvis det blir en overnasjonal løsning og ikke en nasjonal tilsynsløsning, står vi overfor en situasjon der vurderingen er: Er dette lite inngripende eller mer enn lite inngripende? Er det mer enn lite inngripende, er det klart at det ikke er § 93-, men § 115-behandling, som det nå heter, som vil være alternativet. Men dette er en diskusjon vi må ta når vi har et forhandlingsresultat.

Det er jo ikke slik at det er dersom man ikke får en topilarløsning, at man eventuelt trenger en 115-behandling, det kan også være om man får en topilarløsning, fordi en topilarløsning kan bety overnasjonalitet, men på EFTA-pilarsiden. Så dette er tema for de forhandlingene som nå går inn i sin sluttfase.

Til sist, bare for å klargjøre det: Overgangen min var veldig rask fra spørsmålet om sild til Ukraina og «østpakken», men det var ikke ment at det skulle være noen kobling akkurat der. Det er imidlertid helt klart at Ukraina er et viktig marked for sild som bunnen i stor grad har falt ut av. Men det er også sånn at det er en del EU-land som har stor interesse av norsk sild fordi de videreforedler den, og det er særlig Sverige, Danmark og Polen. Så vi er ikke alene om sildeforkjærligheten.

Det er mulig jeg har oversett noe nå, men jeg tror jeg avrunder.

Lederen: Jeg vil understreke at også jeg spiser sild – slik at man fjerner enhver tvil om det!

Da gir jeg ordet til Svein Roald Hansen.

Svein Roald Hansen (A): Bare for å klargjøre spørsmålet om finanstilsynene – topilarløsning eller nasjonal løsning: Alternativene er vel enten en topilarløsning, altså at vi etablerer et finanstilsyn på EFTA-siden, eventuelt at ESA får den oppgaven; da er vi i topilarsystemet. Hvis vi har en nasjonal løsning, innebærer det at EU godtar at vårt finanstilsyn fører tilsynet etter EUs regler, og da kreves det verken § 115-behandling eller noe annet. Og jeg går ut fra at spørsmålet om § 115-behandling eller ikke, ikke er gjenstand for forhandlinger. Jeg går ut fra at statsråden ikke skulle forstås dit hen.

Men bare for å klargjøre: Det tredje alternativet, at vi slutter oss til EUs finanstilsyn, kan vel tenkes som en teoretisk mulighet, men er neppe politisk mulig, og det vil jo også kreve § 115-behandling, går jeg ut fra. For vi må jo være medlem av det organet som skal føre tilsyn med oss. Jeg vil bare ha bekreftet at det er sånn å forstå.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil bare minne om spørsmålet mitt, som er knyttet til det forskjellige utgangspunktet fra norsk og islandsk side i forbindelse med fiskeriforhandlingene. Norge er rammet av sanksjoner fra Russland. Det er ikke Island. Samtidig har Island et betydelig fiske etter eget initiativ innenfor denne sektoren, der de har fri markedsadgang til Russland, noe vi ikke har. Og Russland var vårt viktigste marked særlig innenfor sild. Polen er et annet stort marked, det er helt riktig, men Russland var faktisk det største markedet vårt.

Mitt spørsmål er: Hvordan framstår man i disse forhandlingene? Er man enig om tilnærmingsmetodikken her – nettopp fordi vi har et så forskjellig utgangspunkt i den situasjonen som har oppstått? Er det forståelse i EU for akkurat denne spesielle situasjonen?

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Veldig kort et mer overordnet spørsmål: Jeg leser av bakgrunnspapirene at Norge har innlemmet 600 av EUs rettsakter i vårt lovverk gjennom EØS-avtalen. Det er jo åpenbart at hver enkelt akt ikke bryter verken med grunnlovsprinsippet eller andre ting, og suvereniteten for vårt eget land, men er statsråden, uavhengig av hans EU-iver, bekymret for eller har noen tanker rundt at alle disse aktene totalt sett fratar oss selvråderetten innenfor enkelte områder – og kanskje samlet sett?

Lederen: Er det flere som ønsker ordet? – Da gir jeg ordet til statsråd Helgesen. Vær så god!

Statsråd Vidar Helgesen: Takk!

Først til Hansen, som har helt rett. Jeg forsto Navarsete dit hen at hun sa at hvis vi ikke får en topilarløsning, må man ha en § 115-behandling, det var derfor jeg forsøkte å nyansere med at en topilarløsning kan meget vel også kreve en § 115-behandling, men at dette da beror på det konkrete forhandlingsresultatet. Får man gjennomslag for en nasjonal løsning, er ikke det et tema. Men det vi nå står overfor, er en utfordring med å skape forståelse for topilarlogikken i EØS-avtalen. Det kommer av at EØS-systemet har utviklet seg så kraftig, og finanstilsynet er det mest brennende eksempel på den dynamikken vi har i EU, med byråer og tilsynsmyndigheter med direkte vedtaksmyndighet overfor rettssubjekter i medlemsstatene, hvor ønsket om disiplin på EU-siden er så sterkt at forståelsen for EØS-avtalens topilarsystem utfordres fra mange hold.

Når det så gjelder fiskeriforhandlingene, er det slik at Norge har større interesser enn Island i disse forhandlingene – ikke bare på grunn av Russlands situasjon, men også derfor. Det er ingen problemer i samordningen på EFTA-siden om kravene i disse fordi det nettopp er Norge som har de største interessene her, og det er ingen problemer med samordningen med Island i så måte. Så inn i dette kommer også de mer bilaterale spørsmålene mellom Norge og Island, mellom Norge og EU og Island og EU. Men i forbindelse med kvoteforhandlingene står vi ikke i noen vansker av vesentlighet vis-à-vis Island.

Når det så gjelder antall rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen i løpet av disse 20 årene, er det ikke 600, men 9 000 rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen. Det er klart at det er et betydelig antall og en betydelig del av norsk lovgivning som er kommet i norsk lov gjennom EØS-avtalen. Det er mange som har pekt på demokratidilemmaet i det, men det er heller ingen tvil om at dette er demokratisk fundert gjennom et solid flertall i Det norske storting for EØS-avtalen og gjennom at de enkelte rettsakter behandles i Stortinget.

Så har vi våre særegne utfordringer med hvordan vi må arbeide for å forsøke å påvirke disse rettsaktene. Men når jeg er opptatt av at vi skal innlemme disse i tråd med EØS-avtalen, er ikke det et uttrykk for en EU-iver, men det er et uttrykk for at vi har en avtale som skal overholdes, og at det er viktig for norsk næringsliv med den regellikheten. Utgangspunktet for EØS-avtalen er vår tilgang til og deltakelse i det indre marked. Jo større etterslep vi har, desto større gap blir det mellom vilkårene for norsk næringsliv og vilkårene for næringslivet i EU-landene. Og nå står vi, ikke minst i denne finanstilsynssaken, overfor en utfordring. Hvis vi ikke får dette på plass, vil det over tid skje en fragmentering, og vi vil få et gap mellom realitetene for norsk finansnæring og finansnæringen i EU-landene. Det er vi ikke tjent med.

Komiteens leder: Da sier jeg takk til statsråden.

Sak nr.2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 25. september 2014. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 16. september d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

Komiteens leder: Dette er en konsultasjonssak. Spørsmålet er om det er noen kommentarer til dette brevet fra Utenriksdepartementet, datert 16. september 2014. – Det er det ikke. Da er Stortinget konsultert om disse.

Sak nr. 3

Eventuelt

Komiteens leder: Er det noen som har noen saker under Eventuelt? – Det er det ikke.

Møtet hevet kl. 12.05.