Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.

Transport- og kommunikasjonskomiteen, energi- og miljøkomiteen, helse- og omsorgskomiteen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen var invitert til å delta.

Til stede var: Anniken Huitfeldt, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Jenny Følling, Svein Roald Hansen, Trond Helleland, Bård Vegar Solhjell, Christian Tybring-Gjedde, Marianne Aasen, Gunnar Gundersen, Jørund Rytman, Geir S. Toskedal og Irene Johansen.

Fra transport- og kommunikasjonskomiteen: Eirin Sund, Abid Q. Raja, Torill Eidsheim, Ingebjørg Godskesen, Nils Aage Jegstad og Helge Orten.

Fra energi- og miljøkomiteen: Ola Elvestuen, Marit Arnstad, Oskar J. Grimstad, Odd Henriksen og Per Rune Henriksen.

Fra helse- og omsorgskomiteen: Ruth Mari Grung og Morten Wold.

Fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen: Kent Gudmundsen og Tone Merete Sønsterud.

Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

I tillegg var statssekretær Ingvild Næss Stub i Utenriksdepartementet og politisk rådgiver Benedicte Staalesen ved Statsministerens kontor til stede.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Fra Utenriksdepartementet: Ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, underdirektør Jan Wilhelm Grythe, avdelingsdirektør Jon Mikal Kvistad og seniorrådgiver Else Underdal. Fra Samferdselsdepartementet: Underdirektør Ingeborg Kjærnli og seniorrådgiver Kurt Arne Sandvik.

Videre var komiteenes sekretærer Dag Stangnes og Tore Dag Lien til stede.

Som observatører deltok Per S. Nestande, Margrethe Saxegaard, Jeanette Berseth og Bjørn Willy Robstad.

Dagsorden:

1.    EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

•    Regjeringens strategi for samarbeid med EU, herunder retningslinjer for forvaltningens arbeid med EØS- og Schengen-saker

Regjeringen har vedtatt en strategi for samarbeidet med EU, som skal gjelde i perioden 2014-2017. Strategien skal være det sentrale styringsdokumentet i europapolitikken, sammen med de årlige arbeidsprogrammene for EU/EØS-saker og nye retningslinjer for forvaltningens arbeid med EØS- og Schengensaker.

•    EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030, herunder Kommisjonens forslag til energisikkerhetsstrategi

Europakommisjonen la 28. mai 2014 fram en energisikkerhetsstrategi for EU. I EU legges det stor vekt på at arbeidet med styrket energisikkerhet blir en integrert del av klima- og energirammeverket for 2030.

•    Nordisk europapolitisk samarbeid

Det vil bli orientert om arbeidet med å etablere et tettere uformelt nordisk samarbeid om europasaker. Et uformelt samarbeid mellom ministrene med ansvar for EU-spørsmål vil kunne utfylle det formelle arbeidet som skjer i Nordisk Ministerråd og det uformelle samarbeidet innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikk og forsvarssamarbeid.

•    Strategi for deltakelse i «Horisont 2020»

Regjeringen har vedtatt en strategi for hvordan Norge best mulig kan delta i forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Strategien dekker både det europeiske forskningsområdet (ERA) og den nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont 2020. God norsk deltakelse vil kreve vesentlig innsats i mobiliseringsarbeidet. På møtet vil det bli gitt kort presentasjon av hovedpunktene i strategien.

•    Rett til fritt sykehusvalg i Europa – Åpningsbrev fra ESA

ESA har sendt et åpningsbrev, datert 14. mai 2014, til Norge om brudd på EØS-avtalen og fri bevegelse av tjenester fordi de mener Norge begrenser adgangen til norske pasienter til å søke sykehusbehandling i andre EØS-land.

•    Kort om status for følgende fire saker: 1) Deltakelse i EUs finanstilsyn, 2) EUs nye retningslinjer for regionalstøtte, 3) 2014-forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk og 4) artikkel 19 (Norge/EU – landbruk)

2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 27. juni 2014

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 11. juni d.å.,

samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

3.    Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

•    Kommisjonens forslag til ett europeisk marked for elektronisk kommunikasjon (TSM) og norsk deltakelse i sammenslutningen av europeiske ekomregulatører – BEREC

•    Datalagringsdirektivet

    Status etter EU-domstolens avgjørelse 8. april 2014 om at direktivet er ugyldig.

•    Kommisjonens forslag til Jernbanepakke IV

    Status og norske hovedposisjoner.

•    Kabotasje og sosiale forhold i vegtransporten

    Kort orientering om rapport fra nasjonal arbeidsgruppe, samt EUs pågående initiativer på området.

•    Forslaget fra Kommisjonen om revisjon av direktivet om vekter og dimensjoner

    Særlig spørsmålet om grensekryssende bruk av modulvogntog.

•    Varsling til Stortinget om samtykkeproposisjonen om Single European Sky II og nettverksforordningen på luftfartsområdet.

4.     Eventuelt

Lederen: Da setter vi møtet i Europautvalget under mottoet: Mest mulig samvær før Stortinget går fra hverandre! Men dere er heldigvis fritatt fra arbeidsmiljøloven, og kan også betraktes som midlertidig ansatte, så dere har stor personlig frihet alle sammen!

Det er slik at vi har innkalt tre komiteer til EØS- og europaministerens første del: det er transport- og kommunikasjonskomiteen, energi- og miljøkomiteen og helse- og omsorgskomiteen. Det er saker som statsråden skal redegjøre for som er underlagt disse komiteene, og også kirke-, utdannings- og forskningskomiteen kommer. Kl. 08.30 kommer samferdselsministeren, så da regner jeg med at transport- og kommunikasjonskomiteen kommer til det tidspunkt.

Da sender vi rundt en navneoppropsliste.

Sak nr. 1

1.    EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

•    Regjeringens strategi for samarbeid med EU, herunder retningslinjer for forvaltningens arbeid med EØS- og Schengen-saker

Regjeringen har vedtatt en strategi for samarbeidet med EU, som skal gjelde i perioden 2014-2017. Strategien skal være det sentrale styringsdokumentet i europapolitikken, sammen med de årlige arbeidsprogrammene for EU/EØS-saker og nye retningslinjer for forvaltningens arbeid med EØS- og Schengensaker.

•    EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030, herunder Kommisjonens forslag til energisikkerhetsstrategi

Europakommisjonen la 28. mai 2014 fram en energisikkerhetsstrategi for EU. I EU legges det stor vekt på at arbeidet med styrket energisikkerhet blir en integrert del av klima- og energirammeverket for 2030.

•    Nordisk europapolitisk samarbeid

Det vil bli orientert om arbeidet med å etablere et tettere uformelt nordisk samarbeid om europasaker. Et uformelt samarbeid mellom ministrene med ansvar for EU-spørsmål vil kunne utfylle det formelle arbeidet som skjer i Nordisk Ministerråd og det uformelle samarbeidet innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikk og forsvarssamarbeid.

•    Strategi for deltakelse i «Horisont 2020»

Regjeringen har vedtatt en strategi for hvordan Norge best mulig kan delta i forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Strategien dekker både det europeiske forskningsområdet (ERA) og den nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont 2020. God norsk deltakelse vil kreve vesentlig innsats i mobiliseringsarbeidet. På møtet vil det bli gitt kort presentasjon av hovedpunktene i strategien.

•    Rett til fritt sykehusvalg i Europa – Åpningsbrev fra ESA

ESA har sendt et åpningsbrev, datert 14. mai 2014, til Norge om brudd på EØS-avtalen og fri bevegelse av tjenester fordi de mener Norge begrenser adgangen til norske pasienter til å søke sykehusbehandling i andre EØS-land.

•    Kort om status for følgende fire saker: 1) Deltakelse i EUs finanstilsyn, 2) EUs nye retningslinjer for regionalstøtte, 3) 2014-forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk og 4) artikkel 19 (Norge/EU – landbruk)

Statsråd Vidar Helgesen: Regjeringen har lagt frem en strategi for samarbeidet med EU, og er også i arbeid med retningslinjer for forvaltningens arbeid med EØS- og Schengen-saker. Strategien skal gjelde frem til stortingsvalget i 2017, og angir hovedlinjene i regjeringens europapolitikk. Målet med regjeringens europapolitikk er å få gjennomslag både for norske interesser og å bidra til en positiv utvikling i Norge og i andre land. Samarbeidet med EU er avgjørende for å ivareta norske interesser på de utvalgte områdene i strategien. For å lykkes med å påvirke beslutninger i EU må Norge være tydeligere, tyngre og tidligere ute i europapolitiske spørsmål. Dette krever at vi jobber bedre med å samordne norsk europapolitikk.

Et sentralt tiltak i strategien er opprettelsen av regjeringens europautvalg. Utvalget skal møtes regelmessig, og skal sikre strategisk og tidlig samordning av norske posisjoner. Det vil spille en nøkkelrolle i å samordne norske initiativer overfor EUs institusjoner og medlemsland.

Hvis vi skal delta på en meningsfylt måte i det europeiske ordskiftet, må den norske debatten om EU- og EØS-saker foregå samtidig med debatten i EUs medlemsland. Vi er derfor opptatt av å bruke Stortingets europautvalg, de halvårlige EU- og EØS-redegjørelsene og meldinger til Stortinget for å informere og konsultere Stortinget om EU- og EØS-saker så tidlig som mulig.

Som nevnt, er regjeringen også i ferd med å ferdigstille nye retningslinjer for forvaltningens arbeid med EØS- og Schengen-saker. Formålet med retningslinjene er å bidra til at forvaltningen av vår deltakelse i EØS- og Schengen-samarbeidet skjer på en strategisk, helhetlig og effektiv måte. Disse retningslinjene gjelder for arbeidet med EØS- og Schengen-regelverket fra identifisering av nye initiativer i EU og gjennom formuleringer av norske posisjoner til innlemmelse i avtaleverket. Det er to faser her: Det er innlemmelse i avtaleverket og gjennomføring av regelverket nasjonalt. I dag er det slik at for gjennomføringen gjelder utredningsinstruksen, mens for innlemmelsesprosessen gjelder ikke utredningsinstruksen i forvaltningen. Det vi nå legger opp til, er at retningslinjene på sikt skal innarbeides i utredningsinstruksen, slik at også prosessen med innlemmelse av rettsakter vil dekkes av den.

Så til klima- og energirammeverket, herunder kommisjonens forslag til energisikkerhetsstrategi.

Som et svar på Det europeiske råds bestilling i mars la kommisjonen 28. mai frem en energisikkerhetsstrategi for EU. I strategien foreslås det hvordan EU på kort sikt kan bli bedre rustet til å møte forstyrrelser i energileveransene og på lang sikt redusere avhengighet av enkelte energibærere, leverandører og transportruter.

I EU legges det nå stor vekt på at arbeidet med styrket energisikkerhet blir en integrert del av klima- og energirammeverket for 2030. Dette er også viktig for oss, og vi arbeider med norske posisjonspapirer på dette.

Regjeringen har gitt klart uttrykk for at Norge vil fortsette å være en stabil og sikker leverandør av gass til Europa. Vi har også informert EU om at selskapene på norsk sokkel produserer nær full kapasitet. Eksporten kan kun økes marginalt og over en kortere tidsperiode. Alt salg skjer på kommersielle vilkår og av kommersielle aktører.

Som deltaker i det indre energimarkedet gjennom EØS-avtalen har vi også understreket den betydning effektive markeder vil ha for bedret energiforsyningssikkerhet. I samtaler medlemmer av regjeringen har hatt med kommisjonen og sentrale EU-land, har vi også lagt vekt på diskusjonen om energisikkerhet ikke må bidra til et negativt omdømme for naturgass. Som den minst forurensende av de fossile energibærerne vil gass kunne bidra vesentlig til den omleggingen mot et lavutslippssamfunn som Europa er inne i.

Potensialet for europapolitisk samarbeid i Norden har av ulike grunner ikke vært fullt utnyttet. I løpet av våren har jeg derfor sondert med mine nordiske kollegaer omkring muligheten for tettere dialog og samarbeid om spørsmål knyttet til EU og EØS. Responsen i hovedstedene har vært meget positiv.

Jeg har et langsiktig og realistisk perspektiv på et slikt samarbeid. Tanken er ikke å formalisere eller institusjonalisere et nytt nordisk samarbeidsområde eller å påtvinge en nordisk ramme i hele bredden av europapolitikken. Men jeg tror at de nordiske landene i flere sentrale europeiske debatter har felles verdigrunnlag og felles interesser å ivareta, og at det er potensial for å kommunisere dette bedre.

Temaer som vi har identifisert som aktuelle for styrket nordisk samarbeid, er bl.a. EUs klima- og energirammeverk, spørsmål knyttet til konkurransekraft og det indre marked, samt migrasjonsspørsmål, arbeidsmarked og debatten om den europeiske velferdsmodellen. Sammen har de nordiske landene – og de er med sine 26 millioner innbyggere og sin samlede økonomi blant de ti–tolv største i verden – en helt annen påvirkningsmulighet enn hver for seg. Det bør vi utnytte.

Jeg vil også nevne at erklæringen fra statsministermøtet i Reykjavik i forrige måned underbygde ønsket og målet om et sterkere nordisk samarbeid i europapolitikken.

Regjeringen har vedtatt en strategi for hvordan Norge skal lykkes i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Vi legger opp til et høyt ambisjonsnivå for den norske deltakelsen i Horisont 2020 og det europeiske forskningsområdet.

I dag er vi ikke flinke nok til å utnytte og dra nytte av det europeiske forskningssamarbeidet. Vi ønsker derfor å bruke mulighetene bedre. Strategien fastsetter ambisjonsnivået for den norske deltakelsen i Horisont 2020. Målsettingen er at 2 pst. av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører. Det er ambisiøst og vil kreve en økning i deltakelsesnivået på i overkant 60 pst. sammenliknet med det 7. rammeprogram.

For å nå dette ambisiøse målet må vi mobilisere. Siden Horisont 2020 skal bidra til å løse sentrale samfunnsutfordringer innenfor miljø, transport og energi, krever dette et nært samarbeid og nye samarbeidsformer mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor. Dette arbeidet er høyt prioritert.

Så til retten til fritt sykehusvalg i Europa. ESA har mottatt en rekke klager fra privatpersoner i Norge, som mener at Norge ikke oppfyller deres rett til å få dekket sykehusbehandling i andre EØS-land. Etter en vurdering av det norske regelverket, sendte ESA den 14. mai 2014 et åpningsbrev til Norge, hvor ESA konkluderer med at Norge ikke ivaretar sine forpliktelser til å dekke utgifter til sykehusbehandling i andre EØS-land etter EØS-avtalen. Norge har en frist på to måneder på å svare.

I arbeidet med gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet ble det konkludert med at dagens regelverk for dekning av utgifter til sykehusbehandling ikke fullt ut ivaretar våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Det ble derfor foreslått av forrige regjering at dagens refusjonsordning for helsehjelp mottatt i andre EØS-land skulle utvides til å omfatte utgifter til sykehusbehandling.

Regjeringen vil om kort tid sende på høring forslag til forskriftsendring for å gjennomføre dette. Det vil etter vår oppfatning langt på vei rette opp de manglene som ESA påpeker. Vi vil på bakgrunn av ESAs åpningsbrev også vurdere om det er behov for endringer i retten til behandling i utlandet på grunn av manglende kompetanse i Norge.

Så til et annet viktig spørsmål, nemlig deltakelse i EUs finanstilsyn. I det forrige møtet i Europautvalget orienterte finansministeren om status i saken. Vi arbeider fortsatt med å finne en løsning – etter nærmere tre års drøftelser med EU-siden. Det at en løsning ennå ikke er på plass, skaper økende bekymring både i finansnæringen og hos finanstilsynene. Den store, praktiske utfordringen er en stadig lengre rekke av EU-regelverk som ikke blir innlemmet i EØS-avtalen fordi vi ikke har funnet en løsning på finanstilsynsspørsmålet og hvordan håndtere det i EØS-avtalen. Årsaken til det nå store etterslepet på finansområdet, om lag 50 rettsakter, er at disse rettsaktene legger nye oppgaver og kompetanse til EUs finanstilsyn. Selv om en lang rekke rettsakter foreløpig ikke kan tas inn i EØS-avtalen på grunn av tilsynsbyråforordningene, tilstreber vi oss på å tilpasse norsk regelverk til nytt EU-regelverk utenfor rammen av EØS-avtalen, f.eks. ved å gjennomføre EUs nye kapitalkravregelverk for banker, nye regler om alternative investeringsfondsforvaltere m.m. Dette er tiltak som bare korrigerer for noe av det uheldige i denne situasjonen. Det er vanskelig å se for seg et fungerende EØS-samarbeid for finansielle tjenester på sikt uten at vi finner en løsning vedrørende EUs finanstilsyn.

Dette er en juridisk vanskelig sak bl.a. fordi EØS-avtalen ikke er godt tilpasset den utviklingen som har vært på EU-siden med etablering av byråer med utstrakt kompetanse og myndighet. Medlemslandene i EU har som kjent avgitt myndighet til de tre overnasjonale finanstilsynene for henholdsvis banksektoren, EBA, pensjons- og forsikringssektoren, EIOPA og verdipapirsektoren, ESMA, som skal bidra til finansiell stabilitet og håndtere vanskelige problemstillinger i et finansmarked som ikke stopper ved landegrensene. I dette ligger også håndteringen av kriser og løsning av tvister mellom nasjonale tilsyn. For Norge oppstår det også konstitusjonelle utfordringer fordi de tre tilsynene på finanssektoren i spesielle tilfeller kan fatte vedtak rettet mot private aktører.

Jeg ber om at resten av omtalen av EUs finanstilsyn unntas offentlighet, fordi jeg skal nå gå litt inn i hva vi har foreslått. Jeg har notert meg interesse fra Stortingets side for noe mer dybdeorientering om dette. Blant annet fikk finansministeren og jeg spørsmål på det forrige møtet i Europautvalget om prosessen og innholdet i en eventuell løsning.

Vi er i en fase med forhandlinger, som involverer både EØS/EFTA-partnere og EU-siden. EØS/EFTA-landene har et tett samarbeid for å finne forslag til løsninger innenfor et rom som vi alle tre kan akseptere. EØS/EFTA-siden oversendte sin tredje skisse til forslag i slutten av mars i år. Den skissen bygger på topilarstrukturen i EØS-avtalen, slik at vedtak overfor et EØS/EFTA-land fattes av et organ i EFTA-pilaren og overprøves av EFTA-domstolen. Skissen legger opp til et meget tett samarbeid mellom EFTA-organer, våre finanstilsyn og finanstilsynene i EU, og den ivaretar våre grunnlovsmessige hensyn.

Vi mener skissen i betydelig grad tar hensyn til innvendinger som kommisjonen har hatt til tidligere forslag til løsninger. Det er imidlertid mulig at EU-siden fortsatt ikke vil akseptere at EØS/EFTA-landene i denne saken ikke vil avgi myndighet til et overnasjonalt organ, heller ikke innenfor EFTA-pilaren, til å fatte vedtak med direkte effekt for private aktører. Det kan forventes at EU vil ønske at de innfører tiltak som gir en garanti for at nasjonale myndigheter i EØS/EFTA-landene vil følge opp private aktører like effektivt som en overnasjonal myndighet ville gjort, herunder i tilfeller der det er tvist mellom to eller flere nasjonale tilsyn.

Som finansministeren opplyste på forrige møte i utvalget har vi kontakt med EU-siden både på politisk nivå og på ekspertnivå. Vi tror ikke at en løsning vil bli funnet uten politisk vilje og anstrengelse både fra vår egen side og EU-siden.

Jeg møter bl.a. kommissær Barnier i Brussel i morgen, og vil understreke betydningen av denne saken nok en gang. Jeg tok også dette opp på mitt besøk i London i forrige uke. Disse kontaktene vi har, vil fortsette gjennom sommeren. Også statsministeren og finansministeren tar dette systematisk opp med EU-siden.

Finansministeren og jeg har også denne uken skrevet brev til våre nordiske og baltiske kollegaer, både finansministre og europa- eller utenriksministre, hvor vi understreker behovet for, særlig fordi det er et tett integrert nordisk finansmarked, å finne en løsning. Jeg understreker at dette har betydning også for våre nordiske og baltiske venner. Vi har også engasjert våre ambassader i EU-landene i arbeidet med å fremme norske vurderinger og syn i saken i hovedstedene. Vår målsetting er en løsning i nær fremtid og senest innen utgangen av året.

Så til EUs nye retningslinjer for regionalstøtte. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktigste virkemidlene for å stimulere til vekst og verdiskaping i hele Norge. Derfor har regjeringen vært opptatt av å ha en tett dialog med både EU og ESA helt frem til det siste. Gjennom intens innsats har vi oppnådd et godt resultat innenfor de rammene som ligger i vedtaket fra juni i fjor. Det viser at det hjelper å engasjere seg direkte og på politisk nivå mot kommisjonen. Det ligger an til at Norge kan beholde ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for flere virksomheter enn først antatt.

Norske myndigheter notifiserte ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til ESA på nytt den 3. juni. Unntakene for energi- og transportsektorene er her mindre omfattende enn i notifikasjonen som ble sendt i mars. Det innebærer at bl.a. drosjebiltransport, flyttetransport, bergverk og utvinning av olje og gass likevel kan inngå i den foreslåtte ordningen, og her er det aktiviteter som ikke minst er viktige for nordnorsk næringsliv.

Regjeringen la 6. juni frem en egen proposisjon om differensiert arbeidsgiveravgift. Vi foreslår at næringslivet i 233 kommuner får lav avgift fra 1. juli, og vi kommer med kompenserende tiltak for sektorer som faller utenfor ordningen. Forslaget inkluderer alle kommuner som i dag har differensiert arbeidsgiveravgift samt 31 nye kommuner. Blant de nye kommunene er det flere i innlandet.

Det er lærdom å trekke av at man ikke fra norsk side engasjerte seg politisk i saken i fjor da det fortsatt var rom for å påvirke hovedvedtaket. Saken illustrerer behovet for en mer aktiv europapolitikk og viktigheten av tidlig involvering i europaspørsmål.

La meg så gå inn på forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk, og jeg ber om at dette også unntas offentlighet.

Partene møttes på forhandlingsledernivå den 16. mai. Det er fortsatt stor avstand mellom partene, selv om EU har redusert sitt krav om bidrag til å bekjempe ungdomsledighet noe. EØS/EFTA-siden har avvist dette kravet ettersom det også omfatter EU-land som faller utenfor mottakergruppen for EØS-midler, og således utenfor rammen av forhandlingene. Utover dette er det ingen bevegelse når det gjelder beløp. Forhandlingene vedrørende markedsadgang for fisk har heller ikke kommet veldig langt. Partene erkjenner at man har ulikt utgangspunkt i forhandlingene. Vi vil i tiden som kommer ha uformelle kontakter med EU-siden for å søke å skape en felles forståelse av rammene for de videre forhandlingene.

Når det gjelder prioriterte sektorer, innretning og modaliteter, er partenes syn

mer sammenfallende. Jeg foreslår at vi særlig skal styrke satsingen på tre av de fem foreslåtte programområdene: For det første bør vi øke innsatsen for konkurransekraft gjennom innovasjon, forskning og utdanning. Målet er å stimulere nyskaping, vekst og arbeidsplasser, ikke minst for ungdom. For det andre bør vi øke innsatsen innenfor klima, energi og miljø. Fra norsk side bør det være et mål at EØS-midlene skal bidra til å styrke både energisikkerhet og bedre klimapolitikk. For det tredje bør vi øke innsatsen til støtte for justissamarbeid, grunnleggende rettigheter og migrasjonspolitikk. Bedre europeiske løsninger på migrasjonsområdet er et felles ansvar. Vi bør også styrke minoriteters plass i politikk og samfunnsliv og beskytte deres rettigheter.

Når det gjelder det fjerde programområdet – sosial inkludering og fattigdomsbekjempelse – vil den styrkede satsingen på vekstkraft gjennom utdanning og arbeid være det aller viktigste virkemiddel. Økonomisk og politisk innsats for minoriteters rettigheter vil også være et sentralt bidrag samt å bedre økonomiske og sosiale kår for utsatte grupper. Det femte programområdet er sivilt samfunn, kultur, godt styresett og fundamentale rettigheter og friheter. Det legges opp til at 10 pst. av midlene i EØS-ordningen fortsatt vil øremerkes frivillig sektor i avtalen med EU.

Vi vil nå arbeide videre med en konkretisering av programområdene, i dialog med berørte parter. Fremme av samarbeid med Norge vil bli prioritert i de viktige landvise forhandlingene som vil finne sted etter at forhandlingene med EU er fullført. Anbefalingene fra Riksrevisjonen om styrket resultatrapportering og ivaretakelse av kontrollbehov vil bli fulgt opp.

Så til en annen forhandlingsprosess som med all sannsynlighet vil starte i løpet av høsten, og jeg ber om at dette også unntas offentlighet. Det gjelder artikkel 19-forhandlingene om handel med landbruksvarer. Forhandlinger mellom Norge og EU om handel med landbruksvarer i henhold til EØS-avtalens artikkel 19 forventes innledet til høsten. EU legger opp til å vedta sitt mandat enten i slutten av juli eller i september. Vi antar at dette vil bli krevende forhandlinger. Vi forventer høye krav fra EUs side, ikke minst vil vi forvente krav som vil berøre sensitive produkter på norsk side. Regjeringen vil løpende konsultere Stortinget i denne forhandlingsprosessen.

La meg legge til en siste utvikling i en sak av viktighet knyttet til EØS-midlene. Det gjelder vårt forhold til Ungarn. Vi har siden nyttår vært i dialog med ungarske myndigheter for å klargjøre at vi forventer at de holder seg til inngåtte avtaler når det gjelder modellen for forvaltning av EØS-midlene. De har ensidig endret organiseringen av forvaltningen av midlene på ungarsk side. Det er ikke akseptabelt, og vi gikk derfor til suspensjon av EØS-midlene tidligere i år. Vi har vært i dialog med ungarerne om dette, og det er ingen utsikt til løsning på dette. Samtidig, eller noenlunde parallelt med dette, har ungarsk side startet det de kaller en revisjon, som kan ligne mer på en etterforskning eller «raiding» av NGO-forvaltningsorganet, NGO-midlene som gjennom EØS-midlene gis til Ungarn. Med det setter de et veldig press på NGO-sektoren og på personer som er aktive i NGO-sektoren i Ungarn. Det er meget alvorlig, og vi har klargjort at dette også er uakseptabelt. Vi er fortsatt i dialog, men det er liten vilje på ungarsk side, og vi kan bli nødt til i relativt nær fremtid å trekke konklusjoner dersom vi ikke får en løsning med ungarsk side i tråd med det avtaleverket som ligger.

Lederen: Takk til statsråden for redegjørelsen. Da gir jeg ordet til Svein Roald Hansen.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen. Det er bra å ha ambisjoner om å være tydeligere, tidligere og tyngre, men vi registrerer at det går tregt i virkeligheten med de forhandlingene vi holder på med, og sist gang ministeren orienterte om finanstilsynsarbeidet, var ambisjonene å få det på plass under denne kommisjonen. Nå er det innen utgangen av året. Det er bekymringsfullt.

Så et spørsmål knyttet til regjeringens strategi, hvor man varsler at man skal komme med korte meldinger til Stortinget. Det høres bra ut, men hva slags status har de i forhold til tradisjonelle stortingsmeldinger og proposisjoner? Er det en ny konstruksjon som vi her står overfor?

Når det gjelder EØS-midlene, har vi ikke noen anmerkninger til områdene. Jeg antar at under «utsatte grupper» kommer romfolket, siden Stortinget har lagt vekt på at vi øker innsatsen der nede når det gjelder EØS-midlene.

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for orienteringen. Jeg har en kommentar og et par spørsmål.

Jeg er tilfreds med hovedgrepene i europastrategien, at Norge skal være tydeligere, tidligere og tyngre inne i prosesser som er viktige for å ivareta norske interesser. Saken som ble nevnt her om sektorunntakene på RDA-midlene, er et godt eksempel på betydningen av nettopp det. Vi tror at det er veldig viktig at regjeringen tar grepet med å samordne saker på tvers av departementene gjennom et eget europautvalg. Vi synes også det er veldig positivt at man vil styrke dialogen med Stortinget gjennom egne meldinger, og imøteser det med forventning. Jeg tror også at det er mange muligheter som ligger i et sterkere nordisk samarbeid om EU-saker.

Så til det med energisikkerhet. Selv om Norge er en betydelig energileverandør til EU, er EU fortsatt veldig avhengig av gass fra Russland, og Russland er åpenbart også interessert i å ha adgang til de markedene. Så på bakgrunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Øst-Europa nå, og særlig i Ukraina, der Russland nå truer med å stenge av gassen og kun levere det som er forhåndsbetalt, og der Russland har dette South Stream-gassrørledningsprosjektet der ledningen skal gå utenom Ukraina, er spørsmålet: På hvilken måte forholder Norge seg til den tvisten som EU har med Russland og andre stater, som Bulgaria, i denne saken? USA har også reagert og varslet sanksjoner. Kan statsråden utdype noe mer om hvordan Norge gjennom satsing på infrastruktur og økte energileveranser kan bidra til å redusere nettopp Russlands maktposisjon overfor nabostater?

Så et spørsmål angående EØS og forhandlingene der. Det er åpenbart krevende forhandlinger som går om Norges bidrag til EØS. Statsråden uttalte sist uke at han mener at EU har blitt for stort og byråkratisk inngripende, og videre at han støtter deres arbeid for å få et mindre regjeringsstyrt EU. Det er i tråd med regjeringens ambisjoner om forenkling på hjemmebane. Ser statsråden for seg at vi kan løfte noe av det arbeidet opp på europeisk nivå, og på den måten delta også i det europeiske forenklingsarbeidet?

Per Rune Henriksen (A): Det gjelder også energisikkerheten. I forbindelse med at det nå fases inn svært store mengder med uregulerbar kraft i Europa, har man også planer om å opprette såkalte kapasitetsmarkeder for energiprodusenter som kan levere mens det er lite sol og vind. I forbindelse med de nye mellomlandsforbindelsene som planlegges mellom Norge og Tyskland og Norge og Storbritannia, har det vært framholdt fra norsk side at dersom ikke disse forbindelsene blir en del av kapasitetsmarkedet, blir økonomien i det tvilsom, og dermed også framtiden til prosjektene. Kan statsråden redegjøre litt for om dette et tema i politiske samtaler på politisk nivå nå, og i tilfelle om framgangen i de samtalene?

Irene Johansen (A): Takk for redegjørelsen. I regjeringens strategi for samarbeid med EU sier regjeringen noe om at den ønsker å styrke dialogen med Stortinget, som statsråden var inne på. Det synes jeg er flott. Det jeg imidlertid vil spørre om statsråden kan utdype litt, er hvordan man har tenkt det konkret, for Stortinget har de siste årene selv lagt til rette for en mer aktiv rolle i europaarbeidet. Det å kunne påvirke EU på et tidlig tidspunkt er også noe som Stortinget er opptatt av, og i forrige periode deltok vi bl.a. på høringer, komitémøter og kunne påvirke gjennom partiene våre osv. Men for å kunne det er vi avhengig av god informasjon fra regjeringen i saker, kanskje mer inngående enn det vi noen ganger får, om hva man konkret jobber med, slik som f.eks. finanstilsynet – jeg synes den utdypingen vi fikk i dag, var veldig bra. Men skal vi kunne være med og påvirke på et tidlig tidspunkt, er vi som sagt avhengig av å få informasjon som mer konkret går inn på hvilken løsning man jobber for. Er det mulig å se for seg? Kunne statsråden utdype det litt?

Så et spørsmål som statsråden ikke har vært inne på i dag, og som han selvfølgelig kan velge om han vil svare på eller ikke, men i revidert nasjonalbudsjett sier regjeringen at den har startet arbeidet med notifisering til ESA når det gjelder en videreføring av elavgiften. Kan statsråden si noe mer om det arbeidet?

Marit Arnstad (Sp): I likhet med de foregående talerne registrerer jeg også med interesse at en vil styrke dialogen med Stortinget gjennom kortfattede meldinger, og jeg ser fram til hvilken form og status den type meldinger skal få. Ministeren kan kanskje si litt mer om det.

Når det gjelder energidelen her, registrerer jeg det som blir sagt. Jeg regner med at dialogen også tar de nødvendige hensyn til at vi ikke nødvendigvis har sammenfallende interesser. EU består stort sett av land som importerer energi, mens vi er et eksportland, og på den bakgrunn vil jeg vel si at jeg regner med at det som nå skjer i forholdet mellom Russland og Ukraina, blir sett litt i sammenheng med det, slik at en ikke uten videre der følger en linje fra EU som kanskje også blir preget av at EU er importerende land. Vår status og vår rolle er en litt annen i den sammenheng. Så ting som reduserer vår handlefrihet som eksportør må jeg si at jeg stiller meg tvilende til, men kanskje statsråden kan kommentere det litt nærmere.

Så to ting til. Når det gjelder finanstilsyn, virker det som om det ser ut til å være svært vanskelig å finne en løsning som lar seg presse inn under Grunnloven § 26. Det er i og for seg også vanskelig å finne en løsning som lar seg forene med Grunnloven § 93. Jeg registrerer det som sies her om de kompliserte sidene av saken. Jeg vil bare tilføye fra Senterpartiets side at denne saken kan få presedens i forhold til andre viktige saker, og nettopp av den grunn synes jeg denne saken er svært viktig og meget komplisert.

Når det gjelder artikkel 19, registrerer jeg at det er høye krav, og man forventer vanskelige forhandlinger. Jeg regner med at Stortinget blir løpende orientert om forhandlingene. Jeg registrerer at importen av landbruksvarer til Norge fra EU har økt betydelig de siste årene, slik som regjeringspartiene betimelig nevnte under jordbruksdebatten i går.

Lederen: Da har jeg et spørsmål til slutt.

Statsråden sa at det ikke hadde vært politisk engasjement i spørsmål om arbeidsgiveravgiften i fjor. Jeg vil gjerne ha svar på hva han bygger denne påstanden på.

Statsråd Vidar Helgesen: La meg først gå inn på dette med dialogen med Stortinget. Når det gjelder tanken om korte meldinger til Stortinget, vil de ikke ha noen annen status enn meldinger til Stortinget. Det er meldinger til Stortinget, men vi har allikevel ønsket å gi et signal både til oss selv i regjeringen, til forvaltningen og til Stortinget om at vi ønsker å bidra med meldinger som er egnet til å opplyse saker, men også til å skape debatt. Poenget er ikke å lage omfattende utredninger, men å bidra til en ny form for debatt og for ikke minst å få en skriftlighet i dialogen med Stortinget om europaspørsmål.

Så setter vi også pris på den innsatsen Stortinget gjør og har gjort for å styrke arbeidet med EU. Jeg tror at ønsket om mer informasjon er noe vi skal ta alvorlig. Det at vi kommer tilbake med utdypende informasjon om finanstilsynene, er på basis av ønsker fra bl.a. Europautvalget og etter en diskusjon hvor vi har kommet til at det er tjenlig å gå mer i dybden. Disse meldingene vi planlegger, vil også kunne bidra til det.

Så tror jeg også at det at vi etablerer et regjeringens europautvalg og nye retningslinjer for forvaltningens behandling av saker, gjør at vi gjennom tidligere behandling i regjeringen kan legge opp til en mer konkret dialog med Stortinget gjennom en lengre fase i behandlingen av EØS-saker.

Til spørsmålet om energisikkerhet både fra Agdestein, Arnstad og flere: Når det gjelder forsyningssikkerhet og europeiske valg i så måte, er det klart at vi støtter målet om økt forsyningssikkerhet til Europa, men utover det har vi ikke noe standpunkt om valg av rørledningsløsninger for forsyninger til Europa fra andre steder enn Norge.

Til Arnstads spørsmål: Det er helt åpenbart, og det er vi veldig opptatt av, at Norge har andre interesser enn de fleste EU-land. Vi har en annen energimiks, og vi har eksportørinteresser som vi er opptatt av å ivareta. Men det er nettopp derfor det er viktig at vi engasjerer oss, for det vi ser, er en økende produksjon av politikk og regelverk på energiområdet på EU-siden.

Utviklingen av det indre energimarked, en energimarkedspakke, bringer regelverk som har betydning for oss. Vi ser at klima- og energirammeverket er politikk, men kommer trolig til å bli regelverk. Vi ser også at den energisikkerhetsrapporten som nå kommer, som foreslår politikkendringer, også kan føre til reguleringer som i sin tur vil påvirke Norge gjennom EØS-avtalen. Da er det viktig for oss å engasjere oss tidlig i debatten for å bringe våre synspunkter til torgs, og ettersom vi er en betydelig aktør og det er interesse i EU for våre energiressurser, er det viktig at vi bruker vår stemme til å bidra til politikk og regelverksløsninger som er tjenlig for oss.

Når det gjelder spørsmål som kapasitetsmarkeder og kabler til Storbritannia og Tyskland, er dette helt klart et viktig tema i våre diskusjoner med de to landene, med kommisjonen og med andre EU-land. Senest i forrige uke diskuterte jeg dette i London med den britiske viseministeren for energi og med europaministeren. Vi har fått positive signaler fra Storbritannia om at den løsningen vi ønsker, kan være i emning. Dette er ikke helt i boks ennå.

Når det gjelder spørsmålet om arbeidsgiveravgift, har vi gjennom kontakter og møter på politisk nivå med kommisjonen blitt møtt med en holdning om at det er positivt at Norge nå har engasjert seg på politisk nivå i diskusjonen med EU om arbeidsgiveravgift. De er kjent med at den forrige regjeringen diskuterte med ESA, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en politisk dialog med kommisjonen i denne prosessen. Det er klart at det er kommisjonen som bestemmer regelverket og er en viktig påvirkningsfaktor. Dersom det har vært slik kontakt, har den i hvert fall ikke vært dokumentert.

Så kan jeg til sist si at romfolksmidler vil bli ivaretatt i EØS-midlene, og når det gjelder forenkling, har EU en egen forenklingsagenda. Britene ønsker å dra den videre. Vi mener, selv om det ikke er opp til oss å bestemme, at det er viktig med nordeuropeiske perspektiver i EU, og vi ser at den britiske forenklingsagendaen møter støtte hos våre nordiske naboer og hos Tyskland. Vi ser derfor positivt på den og ønsker å engasjere oss i den sammenhengen.

Lederen: Da sier jeg takk til statsråden.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 27. juni 2014

Lederen: Er det noen som har noen merknader?

Svein Roald Hansen (A): Jeg har to korte merknader. Den ene gjelder det som står om at man vurderer i forbindelse med budsjettarbeidet til høsten å delta i programmet om rettigheter, likestilling og medborgerskap. Jeg vil sterkt anbefale regjeringen å lande på et ja.

Så bare en anmerkning til EaSI-programmet hvor vi i opposisjonen på Stortinget mener vi bør delta mer enn det regjeringen ønsker.

Lederen: Da er det ikke noen ytterligere kommentarer, og da er det godkjent.

Sak nr. 3

Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

• Kommisjonens forslag til ett europeisk marked for elektronisk kommunikasjon (TSM) og norsk deltakelse i sammenslutningen av europeiske ekomregulatører – BEREC
• Datalagringsdirektivet
  Status etter EU-domstolens avgjørelse 8. april 2014 om at direktivet er ugyldig.
• Kommisjonens forslag til Jernbanepakke IV
  Status og norske hovedposisjoner
• Kabotasje og sosiale forhold i vegtransporten
  Kort orientering om rapport fra nasjonal arbeidsgruppe, samt EUs pågående initiativer på området.
• Forslaget fra Kommisjonen om revisjon av direktiver om vekter og dimensjoner
  Særlig spørsmålet om grensekryssende bruk av modulvogntog.
• Varsling til Stortinget om samtykkeproposisjonen om Single European Sky II og nettverksforordningen på luftfartsområdet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen: Jeg følger rekkefølgen som står i innkallingen, og da er første sak et europeisk marked for elektronisk kommunikasjon og norsk deltakelse i BEREC.

Norge legger stor vekt på å fylle sin plass som deltaker i det indre marked, også når det gjelder elektronisk kommunikasjon og arbeidet med regelverksutvikling og markedsregulering innenfor BEREC. Vi ønsker full deltakelse i BEREC uten stemmerett, slik praksis har vært i andre EU-byrå.

I kommisjonens regelverksinitiativ fra september 2013 om ett europeisk marked for elektronisk kommunikasjon foreslås det endringer i forordningen som opprettet BEREC. BEREC-forordningen er dermed i spill, og Norge og EØS/EFTA-landene har fremmet forslag om å endre forordningen, slik at den legger til rette for at EØS/EFTA-landene kan framforhandle en mer tilfredsstillende deltakelse i BEREC.

Dette har vi tatt opp med forskjellige EU-land flere ganger i løpet av vinteren. Vi har vært i Brussel, Aten, Stockholm, og vi har snakket med engelske myndigheter om dette. Alle steder får vi en positiv respons, men det er et eller annet som likevel gjør at ting ikke skjer. Saken er fremdeles vanskelig, og det er viktig for oss at vi kommer inn på samme vilkår som de andre når det gjelder måten BEREC fungerer på. Det er en jobb som vi vil fortsette med.

Neste punkt gjelder datalagringsdirektivet. Datalagringsdirektivet ble som kjent kjent ugyldig fordi EU-domstolen mente direktivet gikk for langt på bekostning av personvern og beskyttelse av personopplysninger. Formålet med direktivet, som er kriminalitetsbekjempelse, anses som legitimt, men inngrepet gikk utover det som var strengt nødvendig, mente domstolen.

Regjeringen går nå grundig gjennom dommen med tanke på hvilke endringer som må gjøres i den vedtatte reguleringen fra den 22. april 2011 her i Stortinget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og vi følger også med på det som skjer i EU i denne saken. Datalagringsreglene vil altså ikke tre i kraft i år som tidligere planlagt.

Selv om det i dag ikke eksisterer lagringsplikt for trafikkdata etter EU-retten, har politiet i Norge samme tilgang til trafikkdata etter staffeprosesslovens regler som tidligere. Dette tema ble også diskutert i Stortinget i går, og da ble det ikke den store debatten.

Så gjelder det jernbanedirektivet. EU-kommisjonen la i fjor fram Jernbanepakke IV. Den består av seks ulike rettsakter som skal legge bedre til rette for konkurranse på jernbanen og fullføre det såkalte felleseuropeiske jernbaneområdet. Pakken består av en teknisk del og en konkurransedel. Den tekniske delen er det i stor grad enighet om. Den er ferdigbehandlet i Rådet, og det avviker ikke vesentlig fra Europaparlamentets posisjoner.

Den konkurransemessige delen derimot har en ennå ikke startet med i Rådet. I Europaparlamentet er det betydelige innvendinger mot dette. Da vi besøkte den greske ministeren med ansvar for dette under deres formannskap, virket ikke han heller veldig lysten på å finne enighetspunkter med bl.a. tyskerne.

Vår tilnærming i dette arbeidet må være at de norske posisjonene er at det fortsatt skal være tillatt at infrastrukturforvalter og togselskap ligger under samme offentlige myndighet, slik det er i Norge i dag. Dette bør særlig være mulig hvis integrerte selskap innenfor en holdingstruktur fortsatt skal være tillatt, slik som Parlamentet vil.

Hvis det åpnes for konkurranse om innenlands persontransport, må dette gjennomføres i norsk jernbanesektor på en slik måte at det gir jernbanen et løft og forbrukerne enda bedre transporttjenester. Men her må vi avvente det endelige utfallet av behandlingen i Rådet.

Så er det viktig at samarbeidet mellom Statens jernbanetilsyn og Det europeiske jernbanebyrå fungerer godt, for å sikre at særlige norske krav etterleves, særlig når det gjelder klimatiske forhold, geografi og infrastruktur. Det skal fortsatt være mulig for nasjonale myndigheter å gi tillatelser der en bare skal drive virksomhet eller bruke kjøretøy innenfor ett land. Dette reduserer omfanget av den myndighetsoverføringen til ERA som er ønsket fra EU.

Vi er generelt positive til mange av punktene, men vi vil sikre at konkurransen faktisk gir et bedre tilbud til brukerne og ikke bare gjennomføres for konkurransens egen del.

Så gjelder det temaet kabotasje. Det har i den siste tiden vært mye fokus på ulike aspekter som det indre markedet har skapt rundt godstransport på vei i EU. Utfordringen er om vår europeiske lovgivning på transportområdet er komplett nok til å balansere de potensielle negative effektene av et åpent marked. Det er derfor viktig at vi etterstreber en god plattform for rettferdig konkurranse mellom aktørene samtidig som vi får et effektivt marked. Der fungerer det ikke slik som det burde, med tanke på at det er veldig ulike sosiale ordninger, ulike tekniske krav til kjøretøy og ulike krav til føreropplæring i ulike land. En konkurrerer allikevel i et samlet marked rent økonomisk og fysisk.

Den 26. mars i år fikk jeg overlevert en rapport om kabotasje på vei i Norge av en arbeidsgruppe som ble oppnevnt av den forrige statsråden. Rapporten beskriver situasjonen i transportmarkedet. Den inneholder anbefalinger om ulike tiltak innenfor dagens regelverk samt anbefalinger for mulige framtidige endringer i kabotasjeregelverket. Rapporten har vært på høring, og innspillene gjennomgås nå. Jeg kommer med åtte-ti ulike innspill fra aktørene.

EU-kommisjonen har også nylig lagt fram sin rapport om situasjonen i det europeiske godstransportmarkedet. I rapporten viser kommisjonen til at det på kort sikt er behov for å klargjøre og forsterke håndhevingen av gjeldende regelverk. I tillegg framheves det et ønske om at de nasjonale veitransportmarkedene gradvis bør åpnes for utenlandsk konkurranse, altså at mer kabotasje bør tillates på sikt. Det har vært en veldig tydelig posisjon fra kommisjonen at de ønsker mer konkurranse.

Her er det mye uenighet, for med en gang en begynner å snakke med medlemslandene og folk i EU-parlamentet, er en veldig kritisk til dette. Men det er også avhengig av hvor i Europa en kommer fra. Det var en fransk veitransportkonferanse 16. april, der vi var representert ved statssekretær Bård Hoksrud. Vi har også diskutert dette på et uformelt transportministermøte for EU-landene den 8. mai i Aten, og det var et rådsmøte den 5. juni som omhandlet disse temaene. Franskmennene tok der et initiativ til svært kritiske merknader til kabotasje, med strengere oversikt og den type ting. Det fikk ganske bred tilslutning fra vesteuropeiske land, mens østeuropeiske land, som har alt å tjene på å kunne konkurrere, vil ha mer åpning her.

Vi har uttrykt en ganske sterk støtte til det franske initiativet, som går på å få bedre kontroll på dette arbeidet. Regjeringen følger den europeiske diskusjonen nært gjennom både deltakelse og planlagt deltakelse på konferanser og i direkte kontakt med EU. Kommisjonen er svært engasjert i kabotasjespørsmål, men det er også EU-parlamentet. Derfor skjer det mye arbeid i begge retninger. Vi hadde også dette som tema på et nordisk-baltisk ministermøte som ble avholdt i Norge i slutten av mai. Der var det også veldig tydelig at de nordiske landene er betenkt over den utviklingen som skjer, mens de baltiske landene ønsker mer åpning.

Så er det saken om revisjon av direktivet om vekter og dimensjoner. Europakommisjonen presenterte i fjor forslag til revisjon av direktivet om vekter og dimensjoner for kjøretøy. Revisjonen inneholder bl.a. krav til smarte vektkontroller, harmoniserte reaksjoner på overtredelse av regelverket, økt vekt og lengde på kjøretøy hvis de utstyres med batteri eller får en mer aerodynamisk innretning, og en diskusjon rundt dette med modulvogntog.

Regjeringen er generelt positiv til den revisjonen som foreslås. Det vil være bra for det norske markedet. Men det er ett unntak, og det gjelder kommisjonens forslag når det gjelder modulvogntog. Der har kommisjonen foreslått at en skal ha modulvogntog kun mellom naboland, og at det skal være en maksgrense på 44 tonn. Det synes vi er litt upraktisk med tanke på at vektgrensen på både norske og svenske veier ofte er 60 tonn, og da vil det være uhensiktsmessig at en må stoppe på grensen hvis en skal ut av Sverige, til Danmark, med norske modulvogntog for å skifte trekkvogn – og at en altså ikke får lov til å kjøre med maks vekt på de veiene når det gjelder samme vektgrense for begge land. Så der har vi en jobb å gjøre. Det er vanskelig å forsvare at to land med vektgrense på 60 tonn kun får lov til å kjøre biler med 44 tonn last seg imellom.

Siste sak er Single European Sky. Der vil jeg bare varsle Stortinget om at vi om kort tid vil legge fram en samtykkeproposisjon om endringene i regelverket om det felles europeiske luftrom, altså Single European Sky-pakken.

Når EØS-prosessen i dette tilfellet har tatt uforholdsmessig lang tid, skyldes det i første rekke forhold vi i Norge ikke har hatt herredømme over. Det gjelder spesielt Islands rolle i dette. Det har vært påkrevet å forhandle om akseptable tilpasningsordninger, i første rekke i tilknytning til gjennomføringsforordningen om styringen av lufttrafikken i Europa, den såkalte nettverksforordningen. Dette er nå på plass, og vi ser fram til at også denne forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen om kort tid.

Vi vil da legge fram denne og Single European Sky-pakke II for Stortinget i en samtykkeproposisjon. Det er vårt håp at Stortinget således kan drøfte denne allerede tidlig i høstsesjonen.

Takk!

Lederen: Tusen takk.

Første inntegnede spørsmål er fra Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp): Bare to korte spørsmål. Det ene er om det kommende italienske formannskapet har gitt noen signaler om at de kommer til å prioritere arbeidet med Jernbanepakke IV og konkurransebiten der.

Det andre er at jeg ser positivt på at en har bred kontakt om kabotasjespørsmålet og opplever kontakten mot Danmark som en videreføring av arbeidet til den rød-grønne regjeringen. Har regjeringen vurdert noe når det gjelder spørsmålet om å følge de finske holdningene? Og hvor står dialogen mellom Finland og kommisjonen i kabotasjespørsmålet?

Bård Vegar Solhjell (SV): Først kort i forlenginga av det Marit Arnstad nettopp sa. Det kunne ha vore interessant å høyre korleis dei endringane Finland har gjort i kva dei definerer som kabotasje, har blitt oppfatta elles i EU, om det har gått heilt greitt å gjennomføre det.

Så to ord om jernbanepakka. Etter mi og SVs oppfatning er det viktig at dersom vi skal innføre konkurranse på persontrafikken på jernbane, må det vere landa sine val, det må vere eit politisk val som føregår i kvart enkelte land, ikkje noko vi blir tvinga til på grunn av dette direktivet.

Eg vil gjerne avklare kva som er regjeringa si haldning her. Arbeider regjeringa no for at direktivet skal innehalde eit pålegg om å innføre konkurranse, eller arbeider dei imot det, men er for, slik det står i regjeringsplattforma at ein skal gjere det i Noreg?

Svein Roald Hansen (A): Regjeringen har full støtte fra oss, selvsagt, ikke minst for den franske linjen når det gjelder kabotasje.

Og i forlengelsen av det som gjelder jernbanedirektivet: Ligger det noe i jernbanedirektivets rammer for konkurranse på persontrafikk som regjeringen oppfatter som uheldig, altså som vil begrense konkurransemulighetene i forhold til det som er regjeringens egen politikk om å åpne for full konkurranse?

Lederen: Da gir jeg ordet til samferdselsministeren. Vær så god!

Statsråd Ketil Solvik-Olsen: Takk for det.

Siden alle tok opp kabotasje og jernbane, svarer jeg samlet på det.

Vi har ikke fått veldig tydelige signal fra Italia om hvordan de vil jobbe med dette, men vi opplever at det i EU-systemet er en veldig konflikt mellom spesielt Tyskland, som har et sterkt jernbaneselskap, som mer enn gjerne vil inn i andre markeder, og de mer omkringliggende landene, som har behov for å effektivisere sin jernbanesektor, men som ikke vil at Tyskland skal få lov til å definere hvordan det skal skje.

Jeg oppfatter vel egentlig at konflikten på konkurransesiden er såpass tøff at jeg heller ikke vet om Italia kommer til å bruke mest energi på akkurat det området. Det virker i hvert fall på meg som om ministeren fra Hellas helst ikke ville bruke energi på dette i det hele tatt, og at han hadde andre ambisjoner for sin inneværende periode.

Når det gjelder hvordan det vil berøre Norge, er det noe av det som blir foreslått, som vi er skeptiske til, bl.a. at hvis det blir sånn som kommisjonen har tenkt, kan ikke Samferdselsdepartementet ha ansvar for både NSB og Jernbaneverket. Det ville vi synes var uheldig hvis det ble tvunget gjennom. Vi synes det er viktig å skille tydelig mellom den som har ansvaret for infrastruktur, altså Jernbaneverket, og de som skal utføre konkurranse. Men det må være opp til landene selv å styre det. Vi har en politikk der vi vil ha mer konkurranseutsetting, men det er fordi vi vil gjøre det der vi tror vi får et bedre tilbud, ikke for å sikre tilbudet.

Når det gjelder kabotasje, har vi hatt mye kontakt både med den franske ministeren om dette, og med den danske og den finske. Når det gjelder Finland, er de nå på en måte «under oppsyn». Det er gjerne ikke det rette ordet, men det er en runde fra EU-systemet på den finske praktiseringen som gjør at vi følger det veldig nøye. Det er ingen tvil om at her er de vesteuropeiske landene og de østeuropeiske landene i en slags konflikt fordi de østeuropeiske ser store fordeler med å kunne drive transport i Vest-Europa.

Vi er veldig glad for det initiativet den franske ministeren har tatt, som har fått oppslutning fra elleve–tolv andre EU-land, om å være tydeligere i regelverket på hva som er kabotasje. Nå ser vi at det er for mange eksempler på at en nærmest kjører inn med tomme biler og så opererer i regelmessig trafikk i vesteuropeiske land.

Vi som regjering har ingen problemer med konkurranse, men hvis man har aktører som ikke betaler skatter, som ikke har sosiale ordninger, som ikke betaler sine veiavgifter, blir det en urettferdig konkurransesituasjon kontra hjemlandets aktører, som har disse kostnadene. Og det er sånne ting vi vil til livs.

Vi har også, synes jeg, god kontakt både med Lastebileierforbundet, med transport- og yrkessjåførorganisasjonene og med NHO-systemet for å finne gode løsninger på dette. Det er viktig, både for å sikre god og effektiv transportbransje i seg selv, men også for å gjøre det attraktivt for ungdom i framtiden å rekrutteres inn i denne bransjen i Norge.

Sak nr. 4

Eventuelt

Lederen: Er det noen som har saker til Eventuelt? – Det er det ikke, og da hever vi møtet.

Møtet hevet kl. 08.55.