Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.

Finanskomiteen, energi- og miljøkomiteen, justiskomiteen, kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen, næringskomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen var invitert til å delta.

Til stede var: Anniken Huitfeldt, Øyvind Halleraker, Kristian Norheim, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Svein Roald Hansen, Knut Arild Hareide, Liv Signe Navarsete, Lill Harriet Sandaune, Runar Sjåstad, Bård Vegar Solhjell, Christian Tybring-Gjedde, Marianne Aasen, Gunnar Gundersen, Jørund Rytman, Geir S. Toskedal, Irene Johansen, Ove Bernt Trellevik og Sveinung Rotevatn.

Fra finanskomiteen: Hans Olav Syversen, Jonas Gahr Støre, Svein Flåtten, Lisbeth Berg-Hansen, Geir Elsebutangen, Gjermund Hagesæter, Sigurd Hille, Hans Andreas Limi, Heidi Nordby Lunde og Trygve Slagsvold Vedum.

Fra energi- og miljøkomiteen: Ingunn Gjerstad, Oskar J. Grimstad, Odd Henriksen, Per Rune Henriksen og Eirik Milde.

Fra justiskomiteen: Margunn Ebbesen.

Fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen: Sivert Haugen Bjørnstad, Kent Gudmundsen, Sigmund Steinnes og Tone Merete Sønsterud.

Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Helga Pedersen, Heidi Greni, Stein Erik Lauvås, Ingjerd Schou, Eirik Sivertsen og André N. Skjelstad.

Fra næringskomiteen: Geir Pollestad, Ingunn Foss, Ingrid Heggø, Line Henriette Hjemdal og Odd Omland.

Fra transport- og kommunikasjonskomiteen: Nils Aage Jegstad, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Janne Sjelmo Nordås og Helge Orten.

Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen og finansminister Siv Jensen.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Fra Utenriksdepartementet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, avdelingsdirektør Per Strand Sjaastad, avdelingsdirektør John Mikal Kvistad og seniorrådgiver Else Underdal. Fra Finansdepartementet: avdelingsdirektør Øystein Løining, avdelingsdirektør Alexander Behringer og seniorrådgiver Janne Gillesen Høy.

Videre var komiteens sekretærer, Dag Stangnes og Bengt Holmen, til stede.

Som observatører deltok Per S. Nestande, Margrethe Saxegaard og Jeannette Berseth.

Dagsorden:

1.    Finansministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

•    Den økonomiske situasjonen i Europa

    Veksten i EU og euroområdet tar seg nå gradvis opp. Arbeidsledigheten er imidlertid høy, og det vil trolig ta tid før den avtar vesentlig. Budsjettunderskuddene er redusert. Uroen i finansmarkedene er dempet, men kredittilgangen er fortsatt vanskelig i noen særlig kriserammede euroland. Deflasjonsfare og økonomiske virkninger av Ukraina-krisen er nye risikomomenter.

•    Nye regler for krisehåndtering av banker

    Kommisjonens forslag til direktiv om krisehåndtering av banker ble behandlet av Europaparlamentet 15. april (førstegangsbehandling, bekreftelse av kompromissavtalen med Rådet). Endelig vedtak er ventet av Rådet i neste møte. Direktivet er EØS-relevant, og det vil bli redegjort for de viktigste punktene i direktivet og videre prosess.

•    EUs tilsynsbyråer og utfordring med å innlemme andre sektorrettsakter som følge av tilsynsbyråsaken

    EU etablerte med virkning fra 1. januar 2011 en ny felles tilsynsstruktur på finansmarkedsområdet, med tre mikrotilsyn for hhv. banksektoren (EBA), pensjons- og forsikringssektoren (EIOPA) og verdipapirsektoren (ESMA), og et makrotilsyn (ESRB). De tre mikrotilsynene har fått en sentral rolle i å utvikle nye regler og retningslinjer på finansområdet, og i spesielle tilfeller kan de også fatte vedtak rettet mot nasjonale myndigheter eller private aktører. Det vil bli redegjort for arbeidet med å finne en EØS-tilpasning for å innlemme finanstilsynsstrukturen i EØS-avtalen.

•    Endringer i innskuddsgarantidirektivet

    EUs finansministre og Europaparlamentet ble rett før jul enige om nye, harmoniserte regler i EU for innskuddsgaranti, og direktivet ble endelig vedtatt i EU under Europaparlamentets plenumssesjon 15. april. I direktivet er det blant annet en overgangsordning frem til 2019

    for land som tidligere har hatt høyere dekningsnivå enn 100 000 euro. Det vil bli redegjort for status for arbeidet med saken.

•    Status for øvrige finansmarkeds-acquis

    Nærmere redegjørelse om status for enkelte rettsakter, vedtak og anbefalinger/rekommandasjoner på finansmarkedsområdet.

2.    EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

•    Møte i EØS-rådet 13. mai 2014

    Det vil bli nærmere orientert om sentrale tema til diskusjon i EØS-rådet.

•    Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014

    Det vil bli gitt en kort oppdatering.

•    Modernisering av EUs regelverk for offentlig støtte – status

    Kommisjonen er i prosess med å modernisere regelverket om offentlig støtte. Moderniseringen inkluderer oppdatering av det alminnelige gruppeunntaket (GBER), retningslinjene for regionalstøtte (RAG) og kunngjøringen om støttebegrepet, i tillegg til retningslinjer for Forskning, utvikling og innovasjon og retningslinjene for støtte til miljø- og energitiltak. Dette er regelverk som har stor betydning for utforming av norsk statsstøtte.

•    Datalagringsdirektivet – EU-domstolens dom

    EU-domstolen har kjent datalagringsdirektivet ugyldig. Regjeringen vil nå gå grundig inn i dommen for å se om det er behov for å gjøre endringer i reglene for datalagring fra 2011.

•    Prosedyreforordningen for offentlig støtte (forordning (EU) nr. 734/2013)

    Endringene i prosedyreforordningen er et viktig ledd i moderniseringen av EU-reglene om offentlig støtte, og har som hovedformål å bidra til en mer effektiv, ensartet og transparent håndhevelse av statsstøttereglene i EU.

•    Norsk tilslutning til EUs IT-byrå – problemstillinger knyttet til inngåelse av tilleggsavtaler

    Saken dreier seg om norsk deltakelse i EUs IT-byrå, som skal forvalte og videreutvikle IT-systemene på justis- og innenriksområdet. Rettsakten er vedtatt i EU, og det er fremforhandlet en avtale med de assosierte landene om de nærmere vilkår for deres deltakelse. Det vil bli redegjort for den videre prosessen når det gjelder norsk godkjenning av forordningen og avtalen.

•    Aktuelle saker for EFTA-domstolen (FIFA-saken, islandsk sak om unionsborgerdirektivet)

    FIFA har stevnet EFTAs overvåkningsorgan (ESA)inn for EFTA-domstolen på grunnlag av ESAs godkjenning av Norges liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning i henhold til direktivet om audiovisuelle medietjenester. En islandsk uførepensjonist bosatt i Danmark har påberopt seg rettigheter etter EØS-avtalen og unionsborgerdirektivet i forbindelse med en islandsk skattesak.

•    Arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2014

    Arbeidsprogrammet ble lagt fram i april. Det gjør rede for regjeringens prioriteringer i europapolitikken.

3.     Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 16. mai 2014

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 30. april d.å.,

samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4.     Eventuelt

Lederen: Da setter vi møtet i Europautvalget. Det er veldig mange komiteer som er innkalt denne gangen, for det er mange spørsmål som er på dagsordenen, så vi var litt spent på om møterommet skulle være stort nok, men det var det heldigvis.

Vi har vanligvis et opprop i starten av møtet. Dette ville tatt lang tid, derfor sender jeg rundt en liste. Det er heller ikke behov for at alle representantene blir sett, for vi ble ropt alle sammen tre ganger i går, så det behovet skulle i grunnen være tilfredsstilt for oss alle!

Det er opp til finanskomiteen selv om den vil bli værende etter at sak nr. 1 er ferdigbehandlet.

Jeg foreslår at vi behandler sak nr. 3, rettsaktene, før sak nr. 2, redegjørelse fra europaministeren. Konsultasjon om rettsaktene er en av de formelle begrunnelsene for dette utvalget, og en gang ble vi ikke ferdig med det, og det var litt vanskelig. Kan vi gjøre det slik? – Fint.

Sak nr. 1

Finansministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

•    Den økonomiske situasjonen i Europa

    Veksten i EU og euroområdet tar seg nå gradvis opp. Arbeidsledigheten er imidlertid høy, og det vil trolig ta tid før den avtar vesentlig. Budsjettunderskuddene er redusert. Uroen i finansmarkedene er dempet, men kredittilgangen er fortsatt vanskelig i noen særlig kriserammede euroland. Deflasjonsfare og økonomiske virkninger av Ukraina-krisen er nye risikomomenter.

•    Nye regler for krisehåndtering av banker

    Kommisjonens forslag til direktiv om krisehåndtering av banker ble behandlet av Europaparlamentet 15. april (førstegangsbehandling, bekreftelse av kompromissavtalen med Rådet). Endelig vedtak er ventet av Rådet i neste møte. Direktivet er EØS-relevant, og det vil bli redegjort for de viktigste punktene i direktivet og videre prosess.

•    EUs tilsynsbyråer og utfordring med å innlemme andre sektorrettsakter som følge av tilsynsbyråsaken

    EU etablerte med virkning fra 1. januar 2011 en ny felles tilsynsstruktur på finansmarkedsområdet, med tre mikrotilsyn for hhv. banksektoren (EBA), pensjons- og forsikringssektoren (EIOPA) og verdipapirsektoren (ESMA), og et makrotilsyn (ESRB). De tre mikrotilsynene har fått en sentral rolle i å utvikle nye regler og retningslinjer på finansområdet, og i spesielle tilfeller kan de også fatte vedtak rettet mot nasjonale myndigheter eller private aktører. Det vil bli redegjort for arbeidet med å finne en EØS-tilpasning for å innlemme finanstilsynsstrukturen i EØS-avtalen.

•    Endringer i innskuddsgarantidirektivet

    EUs finansministre og Europaparlamentet ble rett før jul enige om nye, harmoniserte regler i EU for innskuddsgaranti, og direktivet ble endelig vedtatt i EU under Europaparlamentets plenumssesjon 15. april. I direktivet er det blant annet en overgangsordning frem til 2019

    for land som tidligere har hatt høyere dekningsnivå enn 100 000 euro. Det vil bli redegjort for status for arbeidet med saken.

•    Status for øvrige finansmarkeds-acquis

    Nærmere redegjørelse om status for enkelte rettsakter, vedtak og anbefalinger/rekommandasjoner på finansmarkedsområdet.

Statsråd Siv Jensen: Jeg må jo si at jeg synes det er hyggelig at det er så mange som kommer når jeg er her for første gang, men jeg antar at det ikke har så mye med det å gjøre!

Jeg skal gå rett på sak og si litt først om den økonomiske situasjonen i Europa. Mange land i Europa har de siste årene opplevd dype økonomiske tilbakeslag og økt arbeidsledighet. Krevende krisetiltak og reformprosesser har vært igangsatt for å motvirke problemene. Utviklingen har nå snudd til det bedre, selv om veksten de fleste steder er moderat i forhold til det en opplevde før finanskrisen. Særlig markert har omslaget vært i Storbritannia.

Bedring i finansmarkedene og lavere risikopåslag i markedsrentene har bidratt til omslaget. Flere år med tøffe innstramminger har brakt offentlige finanser inn på et mer bærekraftig spor, og de negative impulsene fra finanspolitikken er redusert. Også andre problemer i kriselandene som svak kostnadsmessig konkurranseevne og underskudd i utenriksøkonomien er redusert. Den økonomiske utviklingen fremover avhenger av at landene fortsetter å gjennomføre strukturreformer i arbeids- og produktmarkedene.

Flere EU- og euroland måtte be IMF og EU om finansiell hjelp for å komme gjennom krisen. Støtteprogrammet til Irland og støtten fra EUs krisefond til rekapitalisering av spanske banker ble avsluttet i desember i fjor. Støtteprogrammet til Portugal ventes å bli avsluttet i vår. Hellas, som har hatt de største utfordringene, vil trolig trenge ytterligere tiltak for å lette gjeldsbyrden innenfor sitt støtteprogram. Men også der går det nå bedre.

I euroområdet har det vært oppgang i BNP siden i fjor vår. Utviklingen i Tyskland har bidratt til å trekke den gjennomsnittlige veksten opp. Det er så langt særlig vekst i nettoeksporten som har bidratt til oppgangen. Høy offentlig og privat gjeld har i lang tid dempet veksten. Men i flere land vokser nå forbruket, og investeringene ventes også å ta seg opp fremover. I mange av de mest gjeldstyngede eurolandene dempes oppgangen av vanskelig tilgang på kreditt for bedrifter og husholdninger.

Arbeidsledigheten har de siste årene ligget på et høyt nivå i euroområdet. I mars var den 11,9 pst. av arbeidsstyrken. Forskjellene mellom land er imidlertid betydelige. Mens ledigheten i Tyskland fortsatte å falle gjennom eurokrisen, steg ledigheten i Spania og Hellas til over 25 pst. Ledigheten blant unge er enda høyere.

Fallende råvarepriser og lav kapasitetsutnyttelse har dempet prisveksten i euroområdet, og faren for deflasjon blir nå trukket frem som et risikomoment. Vedvarende og svært lav inflasjon kan sammen med et svakt arbeidsmarked gjøre de nødvendige omstillingene vanskeligere og dempe den økonomiske veksten.

Situasjonen i Ukraina og forholdet til Russland får nå betydelig oppmerksomhet. En eventuell eskalering av konflikten med utvidelse av de økonomiske sanksjonene kan få betydelige negative konsekvenser for mange europeiske land.

Eurokrisen gjorde det tydelig at samordningen av den økonomiske politikken i euroområdet ikke var god nok. Blant annet var det finanspolitiske handlingsrommet i mange land for lite på grunn av høy gjeld i offentlig sektor. EU har derfor strammet inn kontrollen med finanspolitikken i medlemslandene og styrket overvåkningen av den makroøkonomiske utviklingen. Etableringen av det permanente krisefondet ESM har gitt EU et viktig apparat for å gi lån til euroland som har kommet i akutte finansieringsproblemer.

La meg si litt om finansmarkedssaker. Det er en sterk gjensidig avhengighet mellom realøkonomien og det finansielle systemet. Problemer i finanssektoren har negative konsekvenser for realøkonomien, og problemer i realøkonomien har negative konsekvenser for bankene. For å redusere risikoen for problemer i finanssektoren legges det stor vekt på å fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn.

Dette er én av grunnene til at myndighetene i mange land har satt forholdene i finansmarkedene svært høyt på den politiske dagsordenen. Finanskrisen viste oss at finansmarkedene må bli mer robuste: Bankene må få bedre oversikt over egen risiko, og de må ta større ansvar for kundenes interesser. Dessuten må myndighetene skjerpe reguleringen og forbedre tilsynet.

Med virkning fra 1. januar 2011 etablerte EU en ny felles tilsynsstruktur på finansmarkedsområdet. Det er opprettet tre mikrotilsyn for henholdsvis banksektoren, EBA, pensjons- og forsikringssektoren, EIOPA, og verdipapirsektoren, ESMA, og et makrotilsyn, ESRB. Styrkingen av tilsynet på fellesskapsnivå var begrunnet med erfaringene fra finanskrisen, hvor svakheter i nasjonale tilsyn ble avdekket. De tre mikrotilsynene har fått en sentral rolle i å utvikle nye regler og retningslinjer på finansområdet, i tillegg til at de har fått en overnasjonal karakter ved at de på enkelte avgrensede områder kan fatte vedtak som er bindende både for nasjonale tilsynsmyndigheter og dessuten enkeltinstitusjoner i medlemslandene.

Forordningene som oppretter det nye tilsynssystemet, er som kjent foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. EØS/EFTA-statene og kommisjonen har siden 2010 arbeidet med å finne en akseptabel EØS-tilpasning. Kommisjonens holdning gjenspeiler et ønske om effektive virkemidler for å sikre homogen håndhevelse i tillegg til homogent regelverk i hele EØS-området. Vårt utgangspunkt er for det første å sikre Norge og de andre EØS/EFTA-landene en så god og bred deltakelse som mulig i Risikorådet og de tre tilsynsmyndighetene. Finanstilsynet deltar inntil videre som observatør i mikrotilsynene på adhocbasis. Norges Bank og Finanstilsynet deltar også inntil videre som observatør i den sentrale undergruppen i ESRB. Slik deltakelse gir viktig informasjon og mulighet for å påvirke utvikling av regelverk og tilsynspraksis.

For det andre er det for oss viktig å finne en EØS-tilpasning til den overnasjonale kompetansen til tilsynene som ivaretar hensynet til EØS-avtalens topilarstruktur og våre konstitusjonelle rammer. Av hensyn til de prinsipper som hittil har vært lagt til grunn for EØS-samarbeidet, mener jeg også vi bør forsøke å finne en løsning som Stortinget kan vedta etter prosedyren i Grunnloven § 26 annet ledd.

Inntil det er funnet en løsning, er det ikke mulig å ta inn i EØS-avtalen de rettsaktene som etablerer tilsynene, og heller ikke nye rettsakter på finansmarkedsområdet som gir tilsynene ytterligere kompetanse til å treffe vedtak direkte overfor foretak. Dersom saken forblir uløst, vil det, slik jeg ser det, etter hvert kunne bli vanskelig å opprettholde et velfungerende EØS-samarbeid for finansielle tjenester. Vi legger derfor stor vekt på å søke å finne en løsning. I tillegg til at departementene har kontakt med EU-kommisjonen, tar både statsråd Helgesen og jeg opp saken med våre kollegaer i de andre EØS-landene.

I EU er det tatt ytterligere skritt for å styrke den økonomiske unionen gjennom etableringen av en bankunion for landene i euroområdet. Øvrige EU-land har adgang til å slutte seg til. Bankunionen består av et felles banktilsyn med Den europeiske sentralbanken, ESB, som ansvarlig tilsynsmyndighet for bankene i de landene som inngår i unionen, samt en felles kriseløsningsmekanisme for banksektoren. Både felles tilsyn og felles kriseløsningsmekanisme skal være operative fra kommende årsskifte. Bankunionen er ikke åpen for Norge og andre EFTA/EØS-stater, og regelverket som etablerer bankunionen, er ikke EØS-relevant. Men dersom en slik styrking av samarbeidet mellom eurolandene bidrar til økt tillit og større finansiell stabilitet i euroområdet, vil det være positivt for den økonomiske utviklingen i hele Europa.

I desember i fjor ble det oppnådd politisk enighet om nytt krisehåndteringsdirektiv. Europaparlamentet vedtok formelt direktivet ved første gangs behandling i plenumsmøtet 15. april. Det er ventet at også rådet snart vil treffe formelt vedtak. Direktivet skal gjennomføres i EU innen 1. januar 2015. Dette direktivet stiller felles krav til nasjonale ordninger i alle EU-landene. Direktivet må ikke forveksles med Bankunionens kriseløsningsmekanisme. Landene som er med i euroområdet, samt de landene som går frivillig med i bankunionen, må både gjennomføre direktivet og forholde seg til den felles kriseløsningsmekanismen.

Krisehåndteringsdirektivet pålegger de enkelte medlemsstatene å etablere et nærmere angitt regelverk for krisehåndtering. Alle banker skal organiseres på en måte som gjør at hele eller deler av virksomheten enkelt lar seg avvikle, og de skal pålegges å utarbeide beredskapsplaner med konkrete og gjennomførbare tiltak for håndtering av finansielle krisesituasjoner. Reglene skal gi nasjonale myndigheter mulighet til å sette minimumskrav til institusjonenes evne til å absorbere tap og til å gripe inn tidlig i kriser. Nasjonale krisehåndteringsmyndigheter skal utarbeide avviklingsplaner for finansinstitusjoner med hovedsete i hjemlandet. Bankene skal i løpet av ti år finansiere oppbygging av nasjonale krisehåndteringsfond som skal svare til 1 pst. av garanterte innskudd. Regler om «bail-in» skal bidra til at aksjonærer og kreditorer bærer tap av opp til 8 pst. av fordringene før krisehåndteringsfondet eller eventuelt offentlige midler brukes. Innskudd opp til 100 000 euro skal ikke kunne «bailes inn». Innskudd over dette fra personer og fra små og mellomstore foretak skal ha fortrinnsrett fremfor andre kreditorers fordringer.

Direktivet antas å være EØS-relevant. Banklovkommisjonen utreder norsk regelverk på området. Direktivet legger kompetanse til EBA som innebærer at det ikke kan tas inn i EØS-avtalen før det er funnet en generell EØS-tilpasning til EUs finanstilsynsmyndigheter.

EUs finansministre og Europaparlamentet ble rett før jul enige om nye, harmoniserte regler i EU for innskuddsgaranti, og direktivet ble endelig vedtatt av parlamentet i midten av april.

Direktivet inneholder bl.a. regler om krav til oppbygning av fond og krav til maksimal utbetalingstid fra garantiordningen. Landene får en overgangsordning på ti år for å oppfylle disse kravene. Det er først etter at denne tiårsperioden er utløpt, at systemene for innskuddsgarantiordninger i de forskjellige EU-landene kan anses som fullt ut harmonisert.

Harmoniseringen fra 2009 av dekningsnivået for nasjonale innskuddsgarantiordninger til 100 000 euro er videreført i det nye direktivet. Det er imidlertid gitt en overgangsperiode frem til utgangen av 2018 for land med høyere dekning enn 100 000 euro. I praksis er dette en egen overgangsordning bare for Norge. Regjeringen har under EUs arbeid med dette direktivet sørget for at de norske synspunktene har vært vel kjent for alle sentrale beslutningstakere, selv om Norge ikke har vært en del av den sentrale forhandlingsprosessen som har pågått i EU. Også innskuddsgarantidirektivet legger kompetanse til EBA, hvilket innebærer at det ikke kan tas inn i EØS-avtalen før det er funnet en generell EØS-tilpasning til EUs finanstilsynsmyndigheter.

Norske myndigheter vil nå arbeide videre med saken for å se hvordan direktivet best kan innpasses i EØS-avtalen. Som også opplyst i Finansmarknadsmeldinga for 2013 vil departementet holde Stortinget orientert om utviklingen i denne saken og det videre arbeidet.

EU har i lengre tid arbeidet med utforming av nye kapitalkrav for forsikringsselskaper som bedre reflekterer risikoen i selskapene enn det som følger av dagens regler. Overordnede regler om dette er inntatt i det såkalte Solvens II-direktivet, mens utfyllende bestemmelser til gjennomføring skal senere fastsettes av EU-kommisjonen. Innlemmelse av Solvens II-direktivet i EØS-avtalen ble behandlet av Stortinget 1. mars 2012 etter forslag i Prop. 54 S for 2011–2012 og Innst. 192 S for 2011–2012. Et omfattende endringsdirektiv, kalt Omnibus II-direktivet, vil bl.a. endre de vedtatte Solvens II-reglene om langsiktige forsikringsforpliktelser og garantier. Omnibus II-direktivet er nå vedtatt i EU ved parlamentets vedtak 11. mars 2014. Solvens II-regelverket er EØS-relevant, og det er lagt opp til at vi i Norge innfører kapitalkrav for forsikringsselskapene som svarer til EUs regelverk. Ikrafttredelsestidspunktet i EU er satt til 1. januar 2016, men det er lagt opp til lange overgangsperioder og et visst nasjonalt handlingsrom som vi selvsagt må vurdere nærmere.

Forslaget til revidert betalingstjenestedirektiv er fortsatt under behandling i EU og ventes ikke å bli vedtatt i vår. Det foreslåtte direktivet reiser flere viktige spørsmål, bl.a. om direktivets virkeområde for teleoperatører som utfører betalingstransaksjoner, regulering av tredjepartsbetalingstjenestetilbydere, adgang til å belaste kostnader ved bruk av betalingskort på brukerne, altså såkalt surcharging, og forbrukernes ansvar ved uautoriserte korttransaksjoner. Norge har sammen med de andre EØS/EFTA-statene tatt opp med EU-siden at dagens hjemmel for nasjonale myndigheter til å sette tak for forbrukernes ansvar ved uautoriserte korttransaksjoner ved grov uaktsomhet bør videreføres i det reviderte direktivet.

På verdipapirområdet er det også betydelige endringer på trappene. EU-parlamentet vedtok 15. april å erstatte nåværende direktiv om markeder for finansielle instrumenter, det såkalte MiFID, med et nytt direktiv og en forordning, omtalt som henholdsvis MiFID II og MiFIR. De viktigste endringene i forhold til gjeldende regelverk er knyttet til markedsstruktur. Mest mulig av handelen av aksjer, obligasjoner og derivater skal skje på organiserte handelsplattformer som er offentlig regulert. Målet er å gjøre markedene mer oversiktlige og stabile. Såkalt high-frequency trading blir også strengere regulert. Videre er endringer i rapporteringsdirektivet allerede vedtatt, samt at nytt direktiv og forordning om markedsmisbruk forventes vedtatt i løpet av 2014. Alle endringene i de ulike rettsaktene på verdipapirområdet vil gjøre det nødvendig å gå gjennom verdipapirlovgivningen i Norge.

Avslutningsvis vil jeg vise til at EU i sitt arbeid med å styrke forbrukerbeskyttelsen på finansområdet bl.a. har under behandling et direktivforslag benevnt PRIPS – Packaged Retail Investment Products. PRIPS vil regulere institusjonenes informasjonskrav om investeringsprodukter på tvers av bank-, forsikrings- og verdipapirsektoren. Formålet er økt transparens og sammenliknbarhet mellom ulike spareprodukter, uavhengig av hvordan produktene er satt sammen. PRIPS-regelverket vil inneholde krav om å utarbeide nøkkelinformasjon – et Key Information Document, KID – som vil kreve at all vesentlig informasjon om et produkt skal kunne gjengis på et fåtall sider og på et språk som kunden forstår. Denne informasjonen skal være tilgjengelig for kunden i god tid før kontraktsinngåelsen. Det vil bli innført krav om et ensartet oppsett, som skal gjøre det mulig å sammenlikne både produkter fra ulike institusjoner og ulike produkter.

Flere av disse rettsaktene inneholder også bestemmelser som legger kompetanse til tilsynsbyråene til å treffe vedtak overfor enkeltforetak i EUs medlemsland, og kan derfor ikke tas inn i EØS-avtalen før det er funnet en EØS-tilpasning til tilsynene.

Lederen: Da er det flere som har tegnet seg. Helga Pedersen først – vær så god!

Helga Pedersen (A): Takk til finansministeren for redegjørelsen. Jeg vil stille et spørsmål som europaministeren skal redegjøre for senere, men som det hadde vært nyttig å høre finansministerens syn på, og det er spørsmålet om regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Der har vi hørt at regjeringen vil ta den saken opp på nytt igjen med EU-kommisjonen, og jeg lurte på om finansministeren kunne si litt mer om hva man konkret tar opp med EU, og hva slags forventninger man har til resultatet. Har man nå et berettiget håp om å få på plass en bedre løsning enn den som nå ligger på bordet?

Det andre spørsmålet mitt handler om en annen sak, nemlig den prosessen Norge har med ESA angående den såkalte Snøhvit-ordningen, som skal utvides også til å gjelde alle ilandføringsanlegg i tiltakssonen, som er veldig relevant for Castberg-prosjektet. Kan man si litt om hva som er status i den prosessen?

Svein Roald Hansen (A): Takk for redegjørelsen. Det gjelder problemene rundt å finne en EØS-tilpasning for finanstilsynene. Som også finansministeren redegjorde for, her er det flere ting som henger på å finne den løsningen. Vi har blitt orientert flere ganger om dette, også i Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen med EU-parlamentet, og vi hører fortsatt det samme, at man jobber for å finne en løsning. Det begynner å hope seg opp ganske mange direktiver, og som finansministeren sa, her kan vi komme til et punkt hvor vi ikke lenger kan delta i det indre markedet på de områdene som berøres. Så kan finansministeren gi oss, nær sagt, noe tidsperspektiv? Jeg er klar over at dette reelt sett er vanskelig, og jeg tror ikke det er noen politisk uenighet rundt dette bordet om at vi skal finne en løsning. Da virker det litt unødvendig, for å bruke det uttrykket, at man nå i måned etter måned, og også før denne regjeringens tid, ikke er i stand til å sette seg ned og finne en løsning som man i hvert fall kunne teste ut om har støtte i Stortinget.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): I går hadde vi en god dag i Stortinget, der vi diskuterte Grunnloven og viktigheten av Grunnloven. Finansministeren var også innom Grunnloven nå i forbindelse med sin redegjørelse. Men jeg er ikke sikker på om jeg hørte henne rett. Vi har hatt et banktilsyn i Norge siden år 1900, og noe av det mest grunnleggende i et land er det finansielle systemet. Med den nye tilsynsstrukturen som ligger i EU, der de kan få beslutningsmyndighet overfor både myndighetene, bedrifter og borgere, er det ingen tvil om at dette er en suverenitetsavståelse, som gjør at det må behandles etter § 93 hvis man skal slutte seg til EUs finanstilsyn. Er finansministeren enig i en slik vurdering?

Så vil jeg understreke viktigheten av det Helga Pedersen sa om differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg har et oppfølgingsspørsmål til det, for 17. mars, da regjeringen sendte sitt brev om notifisering, sa regjeringen at det ikke var mulig å gjøre noen endringer. Alt var lagt, og de pekte på juni 2013. Vi var uenig i den vurderingen. Nå har også regjeringen tydeligvis blitt uenig med seg selv siden 17. mars i år. Hva har skjedd fra 17. mars og til nå som gjør at dere nå mener at det er mulig å få gjennomslag, når dere ikke mente det 17. mars?

Irene Johansen (A): Takk for redegjørelsen. En liten oppfølging av Svein Roald Hansens spørsmål om finanstilsynsstrukturen: Kunne du si litt mer konkret om hva det jobbes med? For vi hører at det jobbes, men jeg vil gjerne vite litt mer konkret om hva det jobbes med nå for å finne en løsning på dette.

Lederen: Da gir jeg ordet til finansministeren.

Statsråd Siv Jensen: Takk for spørsmålene. Først om den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det har vært en veldig lang og krevende prosess mot EU-kommisjonen og ESA for å klargjøre konsekvensene av de nye sektorbegrensningene i regionalstøtteretningslinjene. ESA må godkjenne ordningen før 1. juli for at vi skal kunne opprettholde den uten avbrudd. For å gjøre det realistisk å legge frem forslag til endringer i arbeidsgiveravgiften i revidert, måtte vi notifisere ordningen i mars i år. Da måtte vi bygge på den fortolkningen av sektorbegrensningene som ESA la til grunn etter å ha konsultert med EU-kommisjonen i februar.

Rundt påsketider ble det kjent at EU-kommisjonen vurderte å ta inn bestemmelser om bl.a. energi- og transportsektoren i de nye reglene for gruppeunntatt støtte. Dette vil kunne få betydning for hva ESA kan godkjenne for den differensierte arbeidsgiveravgiftsordningen. Reglene for gruppeunntatt støtte vedtas trolig av EU-kommisjonen 21. mai. Videre har ESA varslet at de ikke ville kunne ferdigbehandle notifikasjonen før i månedsskiftet mai–juni. Vi antar at det har sammenheng med EU-kommisjonens arbeid med gruppeunntatt støtte. Vi har også fått spørsmål fra ESA om den notifiserte energisektordefinisjonen og om evaluering av ordningen, og svarfristen er 21. mai. Når EU-kommisjonen nå jobber med nye regler som kan få betydning for fortolkningen av regionalstøtteretningslinjene, mener vi det er viktig at vi nok en gang understreker viktigheten av å ha færrest mulig sektorbegrensninger på de generelle horisontale ordningene, som den differensierte arbeidsgiveravgiften er, og det har vi sagt hele tiden.

Kommunal- og moderniseringsministeren og jeg sendte derfor et brev 28. april, der vi ber om et snarlig møte med visepresident Almunia i EU-kommisjonen for å diskutere dette. Vi kan ikke nå si noe om utfallet av denne prosessen, men ambisjonen er i hvert fall klar. Det er å kunne videreføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift med færrest mulig sektorbegrensninger. Det er den beste måten å sikre en effektiv og ubyråkratisk regionalstøtteordning på. Hvis det viser seg å bli grunnlag for å kunne få godkjent færre sektorbegrensninger, vil vi umiddelbart notifisere endringer av ordningen, slik at vi får utnyttet handlingsrommet fullt ut så snart som mulig. Jeg varslet derfor Stortinget 30. april om at jeg vil legge frem en egen proposisjon om den differensierte arbeidsgiveravgiften etter revidert, slik at vi kan ta med eventuelle positive resultater fra dialogen om sektorbegrensningene i forslag til endringer i ordningen fra 1. juli.

Vi jobber ganske intenst med å få smalnet dette mest mulig og prøve å få videreført mest mulig av den ordningen vi allerede har. Men som dere hører, er det noen datoforskyvninger her som gjør at jeg ba Stortinget om anledning til å komme med en proposisjon litt senere enn revidert, for å fange opp mest mulig av innholdet.

Så var det et spørsmål om Snøhvit, eller Castberg-feltet. Statoil har den siste tiden boret flere letebrønner i området rundt Johan Castberg-feltet for å avdekke ressurspotensialet. Leteresultatene er et bidrag til det pågående arbeidet som lisenspartnerne gjør for å vurdere utbyggingsløsninger. I revidert nasjonalbudsjett 2013 uttalte Stoltenberg-regjeringen:

«Regjeringen vil legge til rette for ilandføring av olje og gass i nord. Regjeringen vil derfor benytte statsstøtteregelverket, slik det ble gjort i Snøhvit-saken, til å etablere en ordning som kan utløse ilandføringsprosjekter av olje og gass i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms.»

For å sikre utbygging av Snøhvit-feltet i Barentshavet ble det da i 2002 vedtatt en særregel i petroleumsskatteloven om raskere avskrivninger av investeringer i nytt storskala LNG-anlegg. Ordningen er avgrenset til Finnmark og visse kommuner i Troms og godkjent av ESA som en regional støtteordning etter EØS-avtalen. Gjeldende retningslinjer fra ESA om regionalstøtte gjelder frem til 30. juni i år. ESA har fastsatt nye retningslinjer for regionalstøtte med virkning fra 1. juli. Energisektoren er da ikke lenger omfattet av de nye retningslinjene for regionalstøtte. Støtte til denne sektoren skal i stedet behandles etter retningslinjene for miljø- og energistøtte. Oppstrøms petroleumsvirksomhet er ikke omfattet av virkeområdet til retningslinjene fra EU-kommisjonen om miljø- og energistøtte.

Utviklingen i reglene om tillatt statsstøtte skaper usikkerhet når det gjelder spørsmålet om notifisering av ordninger som innebærer statsstøtte til oppstrøms petroleumsvirksomhet fra 1. juli. Støttetiltak krever notifikasjon til og godkjenning av ESA før de kan iverksettes. Vi jobber med å kartlegge handlingsrommet for støtte i energisektoren og vil også omtale dette i revidert budsjett.

Så var det flere spørsmål knyttet til finanstilsynene. Jeg prøver å svare på alle spørsmålene sammen, hvis jeg er i stand til det. Det er helt riktig at det begynner å hope seg opp direktiver som følge av at man ikke har klart å finne en løsning på tilsynsstrukturen. Grunnen til at løsningen ikke finnes, er for så vidt, i forhold til det Slagsvold Vedum var innom, spørsmål knyttet til suverenitetsavståelse og Grunnloven, og det var derfor jeg var så tydelig i mitt innlegg på at vi må finne en løsning som kan ivaretas gjennom Grunnloven § 26. Dette har vi jobbet med overfor de andre EØS- og EFTA-statene.

Jeg har lyst til å understreke at i tillegg til at det har vært jobbet omfattende på ekspertnivå, har også jeg personlig tatt saken opp både med kommissær Michel Barnier og ganske nylig i møte den tyske finansministeren Schäuble. EØS-ministeren og jeg vil også i fellesskap kontakte de nordiske finans- og europaministrene for å fremheve verdien av de integrerte nordiske finansmarkedene og viktigheten av å finne en løsning. Men det er helt riktig at det er et vanskelig arbeid.

Det har vært mange juridiske spørsmål knyttet til dette, men min vurdering er at man egentlig ikke finner noen god løsning før man får løftet det ordentlig opp på den politiske agendaen. Det er derfor vi nå jobber så hardt med å få møter på relevante nivå, for å kunne skjære igjennom de mer tekniske spørsmålene i dette og finne en løsning som ivaretar de grunnlovsmessige hensynene som vi er opptatt av, og samtidig gjør det mulig for oss å kunne implementere mange av disse EØS-direktivene som er viktige for finanssektoren i Norge.

Men det er ikke uten videre gitt at vi klarer å finne den løsningen. Derfor har vi et pågående arbeid for å finne et svar som både sikrer våre ønsker innenfor EØS-avtalen og i forhold til Grunnloven, og samtidig gjør det mulig for oss å implementere disse direktivene, som vil være med på å sikre viktige deler av finansmarkedssektoren.

Lederen: Er det noen flere som har tegnet seg – først Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A): Jeg har bare lyst til å stille et spørsmål til europaministeren i oppfølgingen av det siste svaret til finansministeren. For det finansministeren sier, er at man arbeider med å få møter på relevant nivå, underforstått at det ikke er lett, og at man arbeider med å skjære igjennom. Det har jo vært en del av EØS-avtalens historie at tilleggslovgivning har måttet finne sine løsninger innenfor det som er EØS-avtalens kjerne, og der har den vist seg ganske, skal vi si, tilpasningsdyktig, innenfor hovedprinsippene. Men forrige regjering erfarte det, og denne regjeringen erfarer det, at det er vanskelig å få møter på relevant nivå og vanskelig å skjære igjennom.

Spørsmålet mitt er todelt. Det ene er: Hvor arbeides det nå med de konkrete løsningene? Er Norge på innspillssiden med å foreslå hvordan det kan løses? Gjøres det i Brussel? Eller møtes man et stedt på midtveien?

Det andre spørsmålet er mer overordnet: Er det kommet nye begrensninger i EØS-avtalens virkemåte når vi står på et så viktig kjernefelt som regulering av finansmarkedene, og ikke klarer å få møter på relevant nivå og få skåret igjennom – så langt at finansministeren sier at hele vår finansnæring står i en utsatt situasjon med hensyn til om de fullt ut kan delta i det europeiske markedet?

Lederen: Da gir jeg ordet til europaministeren og finansministeren.

Statsråd Siv Jensen: Jeg vil bare først si at vi jobber parallelt med å tilpasse disse direktivene til norsk lov, bare så det ikke er noen tvil om det. Og så er det ikke sånn at vi sitter og lurer på hva som foregår i Brussel. Vi har tatt flere initiativ. Vi har sendt brev med forslag til løsninger. Vi har i møter presentert forslag til løsninger, og jeg mener at vi har kommet et langt skritt videre.

Jeg opplevde mitt møte med den tyske finansministeren som veldig positivt. Jeg hadde også møte med flere på parlamentssiden for å få forklart at dette ikke handlet om Norges behov for særordninger, snarere tvert imot et ønske fra norsk side om å få tilpasset vår lovgivning nettopp til den lovgivningen som EU-siden nå gjennomfører på veldig mange områder, men at det som står i veien for å få det til, er å tilpasse det til EØS-avtalen og til Grunnlovens beskrankninger.

Det er det mulig å finne en løsning på, og vi mener at vi har kommet opp med en løsning som ivaretar det hensynet uten at vi må oppgi nasjonal kontroll på disse institusjonene. Så jeg mener at vi er kommet et stykke på vei, men at det fortsatt ikke er avklart.

Statsråd Vidar Helgesen: La meg bare supplere med å si at når vi ber om å få møter på relevant nivå, får vi normalt det. Og jeg må si at den kommissæren som i dette tilfellet er den viktigste, nemlig Michel Barnier, har vært veldig åpen. Både statsministeren, finansministeren og jeg har hatt møte med ham. Så er det da en rekke møter med medlemsstatene, og det er ikke ett møte jeg har på politisk nivå i Europa, som ikke opptar også finanstilsynsspørsmålet.

Men én sak er den politiske viljen på EU-kommisjonssiden, en annen sak er rettstjenestens vurdering og muligheten for å finne løsninger. Det er en utfordring. Der er vi, som finansministeren sa, meget aktive med å fremme opsjoner og muligheter, men ikke alene, for dette gjør vi jo sammen med Island og Liechtenstein. I forhold til landets økonomi er det klart at finanstilsynsspørsmålet er enda viktigere for Liechtenstein enn det er for Norge, og de har også bidratt mye inn i denne prosessen, selv om Norge selvsagt er det største landet, som drar det meste av lasset.

Så er det også slik at forståelsen for nasjonale behov er større hos medlemsstatene i EU enn den er i kommisjonen fordi også medlemsstater i EU av og til føler at kommisjonen ikke har tilstrekkelig forståelse for nasjonale behov. Når vi fremhever at vi ønsker rettslig homogenitet i tråd med EØS-avtalen, at vi ønsker å respektere topilarstrukturen i EØS-avtalen, og at vi har grunnlovsbeskrankninger, er det ganske lett å få forståelse for det på medlemsstatsnivå og på det politiske nivå i kommisjonen, men når de tekniske løsningene skal utformes, møter vi utfordringer.

Et bakteppe her er selvsagt at det etter finanskrisen er betydelig vekt på harmonisering på hele finansområdet. En annen utfordring er at når 28 medlemsland har samarbeidet om å finne kompromissløsninger, er appetitten på å finne nye løsninger med de tre EFTA/EØS-landene av og til begrenset. I det perspektivet skal vi også huske at EØS-avtalen og EØS-hukommelsen, forståelsen av EØS-avtalens logikk og natur, blir svakere og svakere ettersom årene går fordi dette ikke er noen hovedsak for EU-siden. Derfor ligger det så mye på oss, og derfor er det nettopp vi som må ta initiativene, og som gjør det.

Jeg har tro på at vi skal komme frem til en løsning, men dette kan ta tid. I de møtene vi har, legger vi vekt på at det bør finnes en løsning innenfor den nåværende kommisjonens levetid, altså i løpet av året. Hvorvidt det er mulig, gjenstår å se, men det er i alle fall vår horisont.

Lederen: Da er det inntegnet ett spørsmål til, fra Trygve Slagsvold Vedum, og da setter jeg strek under ham.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Finansministeren har jo opplevd hvor viktig Finanstilsynet er i hverdagspolitikken, også i forhold til hvilke krav Finanstilsynet stiller til det norske bankmarkedet. Det skaper også stort politisk engasjement i alle leire, både før og etter et valg. og når vi nå diskuterer å slutte oss til EUs finanstilsyn, som også vil kunne ha beslutningsmyndighet overfor myndigheter, enkeltpersoner og bedrifter, vet vi at det kan ha stor betydning også for den hjemlige politiske debatten.

Jeg oppfattet svaret til finansministeren som at hun mener at dette kan vedtas med simpelt flertall i Stortinget. Var det en riktig oppfattelse, eller har dere ikke tatt stilling til det?

Lederen: Da har jeg én til på talerlista, og det er Irene Johansen.

Irene Johansen (A): Finansministeren sa at hun har stor tro på at dere har funnet en løsning. Mitt spørsmål er om vi kunne få høre mer om den løsningen. Og er det en løsning som de to andre EØS-landene er enig med dere i, eller er det forskjellige syn på dette mellom EØS-landene?

Lederen: Da gir jeg ordet til finansministeren.

Statsråd Siv Jensen: Vi har hatt møte med Liechtenstein og vært i dialog også med islendingene om dette, og – som også europaministeren sier – det er klart at Liechtenstein kanskje har en enda større interesse i dette enn vi har. De har heller ikke den samme grunnlovsmessige utfordringen som henholdsvis Norge og Island har når det gjelder dette. Men det er en felles forståelse de tre landene imellom. Jeg hadde et møte med Liechtensteins statsminister i februar/mars om dette, og vi er enige om å finne en felles løsning.

Jeg skal svare på hva den er, eller hva vi tror, og det er også litt til det Slagsvold Vedum sa, men det er ikke sånn at dette handler om å slutte seg til EUs finanstilsyn. Dette handler om å finne en parallell struktur som ivaretar EFTA/EØS-sidens behov for å kunne slutte seg til direktivene uten å oppgi suverenitet. Det er jo det som er dilemmaet i forhold til Grunnlovens beskrankninger.

Vi prøver å etablere en parallell struktur for de tre EØS/EFTA-landene som gjør at vi ikke flytter makten over til EU-sidens organer, men har et mer nasjonalt organ på EFTA/EØS-siden som kan løse den samme problemstillingen innenfor det samme regelverket. Det er den løsningen vi opererer etter, og den har vi fått politisk gehør for er en mulig og farbar løsning. Men som EØS-ministeren sier: Utfordringen er at kommisjonen kanskje ikke er like lydhør for det som medlemslandene er, og det er derfor vi må bruke litt ekstra tid, gå en ekstra sving gjennom flere av landene, i håp om at hvert enkelt medlemsland, eller i hvert fall de som både forstår og har sympati med de synspunktene vi fremhever, vil dytte det inn i EU-siden, for å kunne skjære igjennom og bidra til en løsning.

Lederen: Da sier jeg tusen takk til finansministeren.

Da er vi ferdige med hennes sak på dagsordenen. Til finanskomiteens medlemmer vil jeg si at det anses ikke som uhøflig om dere forlater møtet, men dere er hjertelig velkommen til å være med på sak nr. 2 og 3 også, dersom dere skulle ønske det.

Da går vi over på sak nr. 3, som er rettsaktene.

Sak nr. 3

Aktuelle rettsakter for møtet í EØs-komiteen 16. mai 2014

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 30. april d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter

Lederen: Da har dere fått en stor bunke med dokumenter. Dette er rettsakter som regjeringen kan innarbeide uten at det kreves lovendring. Det vil si at de ikke kommer tilbake til Stortinget med disse sakene. Det som er vår oppgave, er å konsulteres om disse sakene.

Er det noen som har spørsmål til rettsaktene? - Det er det ikke, og da er vi konsultert om dem.

Sak nr. 2

    EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

•    Møte i EØS-rådet 13. mai 2014

    Det vil bli nærmere orientert om sentrale tema til diskusjon i EØS-rådet.

•    Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014

    Det vil bli gitt en kort oppdatering.

•    Modernisering av EUs regelverk for offentlig støtte – status

    Kommisjonen er i prosess med å modernisere regelverket om offentlig støtte. Moderniseringen inkluderer oppdatering av det alminnelige gruppeunntaket (GBER), retningslinjene for regionalstøtte (RAG) og kunngjøringen om støttebegrepet, i tillegg til retningslinjer for Forskning, utvikling og innovasjon og retningslinjene for støtte til miljø- og energitiltak. Dette er regelverk som har stor betydning for utforming av norsk statsstøtte.

•    Datalagringsdirektivet – EU-domstolens dom

    EU-domstolen har kjent datalagringsdirektivet ugyldig. Regjeringen vil nå gå grundig inn i dommen for å se om det er behov for å gjøre endringer i reglene for datalagring fra 2011.

•    Prosedyreforordningen for offentlig støtte (forordning (EU) nr. 734/2013)

    Endringene i prosedyreforordningen er et viktig ledd i moderniseringen av EU-reglene om offentlig støtte, og har som hovedformål å bidra til en mer effektiv, ensartet og transparent håndhevelse av statsstøttereglene i EU.

•    Norsk tilslutning til EUs IT-byrå – problemstillinger knyttet til inngåelse av tilleggsavtaler

    Saken dreier seg om norsk deltakelse i EUs IT-byrå, som skal forvalte og videreutvikle IT-systemene på justis- og innenriksområdet. Rettsakten er vedtatt i EU, og det er fremforhandlet en avtale med de assosierte landene om de nærmere vilkår for deres deltakelse. Det vil bli redegjort for den videre prosessen når det gjelder norsk godkjenning av forordningen og avtalen.

•    Aktuelle saker for EFTA-domstolen (FIFA-saken, islandsk sak om unionsborgerdirektivet)

    FIFA har stevnet EFTAs overvåkningsorgan (ESA)inn for EFTA-domstolen på grunnlag av ESAs godkjenning av Norges liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning i henhold til direktivet om audiovisuelle medietjenester. En islandsk uførepensjonist bosatt i Danmark har påberopt seg rettigheter etter EØS-avtalen og unionsborgerdirektivet i forbindelse med en islandsk skattesak.

•    Arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2014

    Arbeidsprogrammet ble lagt fram i april. Det gjør rede for regjeringens prioriteringer i europapolitikken.

Statsråd Vidar Helgesen: La meg starte med det forestående møtet i EØS-rådet 13. mai 2014. Dette er møtet for inneværende halvår. Norge har nå formannskapet på EFTA-siden. Møtet har en formell og en uformell del. I den formelle delen vil vi gjennomgå status i EØS-samarbeidet generelt samt aktuelle EØS-saker, deriblant vår deltakelse i EU-byråer og tilsyn, håndtering av vanskelig EU-rettsakter, tempo i innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen, forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 30. april 2014, og handel med landbruksprodukter.

I den uformelle orienteringsdebatten vil temaet være internasjonal sjøtransport. Dette er et område hvor vi har viktige bidrag til utvikling av europeisk politikk. Både Norge og EU er i ferd med å revidere sine internasjonale maritime strategier, og det er vel knapt noen overraskelse at det greske EU-formannskapet er meget engasjert på dette området. EU har ambisjoner om å opprettholde Europas verdensledende posisjon innen skipsfart, og det er en ambisjon Norge deler. EUs strategi vil også være tema på EUs uformelle transportministermøte i Hellas i dag, der Norge deltar.

Tema for den politiske dialogen i forbindelse med EØS-rådets møte vil være Ukraina og Russland og forbindelsene med Europas sørlige nabolag, med særskilt vekt på Egypt, Libya og Tunis og hvordan man der kan bidra til sosialøkonomisk utvikling.

Europa er nå omkranset av ustabilitet. Sikkerhetspolitikken har vendt tilbake til hjertet av Europa etter å ha oppholdt seg mange år i Afghanistan, Somalia, Libya og andre steder. Dette endrer mye av diskusjonen i Europa, det endrer agendaen for EU, og det er viktig for Norge å ha en mulighet til politisk dialog om disse spørsmålene.

EØS-rådet er derfor en viktig ramme for kontakten vår med EU i tillegg til den deltakelsen vi har på de uformelle EU-ministermøtene og de bilaterale møtene. Jeg kan nevne at det har vært solid deltakelse i de uformelle ministermøtene fra norsk side under det greske formannskapet denne våren. Fra min egen møtevirksomhet kan jeg siden forrige møte i Europautvalget bare nevne gode besøk i Roma og Paris, med møter med de mest sentrale europapolitiske aktørene i regjeringsapparatet. Blant de saker som der ble drøftet, var flere av dem som finansministeren har nevnt her i dag. Det er allment godt gehør for norske synspunkter, men noen garanti for at dette gehøret fører til aksjon og aktiv handling for norske interesser når det kommer til stykket i Brussel, har vi aldri.

Jeg skal så gå inn på spørsmålet om forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang på fisk etter 1. mai 2014. Jeg ber om at dette unntas offentlighet.

Siden forrige møte i Europautvalget har partene hatt møter på arbeidsgruppenivå. Det har vært møter av teknisk karakter, men nyttige fordi de klargjør i større detalj partenes forskjellige utgangspunkt i forhandlingene. Det er for øvrig nye møter på arbeidsgruppenivå i dag.

Som jeg nevnte på forrige møte i utvalget, må EU – etter vårt syn – revidere sitt utgangskrav for at det skal bli bevegelse i forhandlingene. Det er et budskap vi fremfører i bilaterale møter på politisk nivå med representanter fra EU og EUs medlemsland. Vi kommer også til å gjøre det i EØS-rådet neste uke. Selv om det foreløpig ikke har vært bevegelse knyttet til selve hovedkravet, vil partene fortsette å møtes på arbeidsgruppenivå for å klargjøre posisjoner og drøfte innretning og prioriteringer i fremtidige ordninger. Tilsvarende møteaktivitet vil det være på markedsadgang for fisk, da disse to prosessene går parallelt og ses i sammenheng.

Jeg kan i denne sammenheng nevne at fiskerministeren under et nylig møte i Nederland med sin kollega tok opp forhandlingene om markedsadgang for fisk og ble møtt raskt med at da må vi fra norsk side bidra til lavere toll og bedre markedsadgang for ost og blomster. Dette er også et tema i et nærmere naboland, nemlig Danmark, hvor folketingsrepresentanter nylig har stilt spørsmål til handelsministeren knyttet til ost- og kjøttolltariffer fra norsk side, bl.a. har de reist spørsmål om det finnes sanksjonsmuligheter mot Norge. Vår vurdering er, som kjent, at det finnes ikke.

Så til modernisering av EUs regelverk om offentlig støtte. Som vi tidligere har omtalt i utvalget, pågår det et arbeid i regi av kommisjonen med å modernisere regelverket om offentlig støtte. Dette har også betydning for spørsmålet om regionalstøtte, som finansministeren har vært inne på. Formålet med moderniseringen er å fremme vekst og konkurranse, oppnå en strømlinjeforming av bestemmelsene, og sikre at den løpende forvaltningen av regelverket blir mer effektivt. Det er ulike deler av dette regelverket og de må ses i sammenheng. Det er summen av alle bestemmelsene som vil definere hvilket handlingsrom som foreligger for å gi offentlig støtte.

Det moderniserte regelverket vedtas løpende av kommisjonen og vil angi nærmere vilkår for at et støttetiltak vil kunne anses forenlig med regelverket om offentlig støtte. ESA skal på relevante områder utarbeide retningslinjer for EØS/EFTA-landene basert på kommisjonens vedtak. De fleste deler av det nye regelverket vil tre i kraft 1. juli 2014.

Som en del av moderniseringen av regelverket revideres flere av retningslinjene for støtte til utvalgte formål og sektorer. Som kjent var det tilfellet da EU vedtok retningslinjer for regionalstøtte i juni i fjor. For Norge har det vært viktig å sørge for at handlingsrommet i regionalpolitikken kan videreføres i så stor grad som mulig. Derfor arbeider vi fortsatt for en smalest mulig definisjon av sektorunntakene. Her er det sånn at det finnes påvirkningsmuligheter når retningslinjene blir vedtatt. Det toget gikk i fjor, men det finnes også visse muligheter når retningslinjene skal tolkes og anvendes, og det er der vi arbeider nå. Derfor er det ikke slik at vi har sagt til Stortinget at alle muligheter er utløpt, men beslutningen om selve retningslinjene ble tatt i fjor. Nå er det definisjonstilpasningen som er det viktige temaet. Vi arbeider for en smalest mulig definisjon av disse, og vi arbeider for et skille mellom horisontale virkemidler og mer sektorspesifikke virkemidler. Det er vektlagt i brevet fra finansministeren og kommunal- og moderniseringsministeren til kommisjonen.

Kommisjonen vedtok nye retningslinjer for energi- og miljøområdet 9. april. Det har vært høyt prioritert fra norsk side å sikre videre støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, og utvikling av energi- og klimateknologi. Vår foreløpige vurdering er at det er positivt at støtte til energieffektivisering er inkludert, selv om maksbeløpet er lavere enn det som tidligere har blitt godkjent. Støtte til karbonfangst og -lagring er tillatt etter de nye retningslinjene, men støtte til fossilt brennstoff er ikke omfattet av regelverket. Støtte til energiinfrastruktur er et nytt og viktig element i retningslinjene, og vi er nå i gang i berørte departementer med å studere det endelige vedtaket nøye.

Retningslinjene for forskning, utvikling og innovasjon er også under revisjon og forventes vedtatt før sommeren. Vi er spesielt opptatt av at de reviderte retningslinjene her kan gi åpning for støtte til forskningsinfrastruktur. Det er en mulighet vi ser svært positivt på.

Kommisjonen arbeider nå også – som finansministeren var inne på – med revisjon av gruppeunntaket. Det er et regelsett som fastsetter detaljerte regler for når visse kategorier av støtte anses forenlig med EØS-avtalen. Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket, er unntatt fra reglene om forhåndsgodkjenning, men er underlagt en forenklet meldeplikt. Det reviderte gruppeunntaket skal etter planen vedtas i kommisjonen i slutten av mai. Det legges opp til at det unntaket kommer til å omfatte flere nye støtteformål, bl.a. støtte til kostnader forbundet med naturkatastrofer, kultur, sport/idrettsarenaer samt innovasjon og forskningsinfrastruktur. Regelverket gir støttegiver et videre handlingsrom enn dagens regler, og gjør det administrativt enklere å tildele offentlig støtte. Vi har støttet denne forenklingen av regelverket fra norsk side, fordi den vil ha stor positiv betydning for norske støttegivere. Når kommisjonen definerer sektorene som omfattes av gruppeunntaket, kan det kan få betydning for sektorunntakene i regionalstøtten.

Vi er positive til den moderniseringsprosessen som pågår, og vi medvirker gjennom den kanalen som EØS-avtalen gir mulighet for. Vi er også positive til at omleggingen av støttereglene gir krav om økt åpenhet rundt EØS-landenes tildeling av offentlig støtte samt at landene sikrer at støtte tildelt under gruppeunntaket er i samsvar med regelverket. Vi vurderer hvordan vi fra norsk side mest hensiktmessig kan oppfylle disse forpliktelsene. Vi må vurdere om det er behov for endringer i eksisterende støtteordninger for å sikre at de er i samsvar med de nye reglene. Vår foreløpige vurdering er at det ikke er grunn til å forvente at det nye regelverket vil kreve vesentlige omlegginger, da med et mulig unntak av spørsmålet om sektorunntaket i regionalstøtten.

Så er det slik at den offentlige støtten skal håndheves, og der arbeides det nå med en prosedyreforordning for offentlig støtte. Den gjør endringer i gjeldende prosedyreforordning som er innlemmet i EØS-avtalen. Den gir altså regler om kommisjonens prosessuelle kompetanse ved håndheving av regelverket for offentlig støtte. Endringene fokuserer på tre hovedområder: Kommisjonens behandling av klager, kommisjonens samarbeid med nasjonale domstoler og kommisjonens verktøy for effektiv og pålitelig innhenting av opplysninger fra markedsaktørene. Endringen av prosedyreforordningen er et viktig ledd i moderniseringen av støttereglene og har som formål å bidra til en mer ensartet, effektiv og transparent håndhevelse av statsstøttereglene.

Den nye forordningen gir kommisjonen kompetanse til å ilegge bøter og tvangsmulkt ved brudd på forordningens informasjonsplikter. Ved innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen er utgangspunktet at EFTAs overvåkningsorgan gis tilsvarende kompetanse overfor EFTA-statene, som kommisjonen har overfor EU-statene. Det reiser nok en gang spørsmålet om overføring av myndighet til å fatte vedtak direkte rettet mot private rettssubjekter i Norge. Her foreligger det nå en vurdering fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Lovavdelingens konklusjon er at de har «vanskelig for å konkludere med at den myndighetsoverføringen som prosedyreforordningen legger opp til vil være «lite inngripende»». Saken er krevende, og regjeringen vil arbeide for en tilpasning som ivaretar norske behov. Stortinget vil bli holdt orientert.

Så til datalagringsdirektivet. Som kjent har EU-domstolen kjent datalagringsdirektivet ugyldig. Det innebærer at det nå ikke eksisterer EU-regler om datalagring som sådan.

Det er også uklart hvorvidt og eventuelt hvordan EU vil gå videre i denne saken. Uten fellesregler kan EU-landene og EØS/EFTA-landene selv avgjøre hvilke bestemmelser man skal ha på dette området innenfor rammen av de begrensninger som er fastsatt av Den europeiske menneskerettskonvensjon og EØS-avtalen. Både EMK og EØS-avtalen har bestemmelser vedrørende personvern.

Regjeringen vurderer nå på grunnlag av EU-domstolens kjennelse om det er behov for å gjøre endringer i reglene for datalagring i Norge fra april 2011. Etter regjeringens syn er det viktig at dette området er lovregulert, og at det er lovregulert på en måte som ivaretar kriminalitetsbekjempelse og personvern/beskyttelse.

Jeg vil også kort informere om situasjonen når det gjelder norsk godtakelse av forordningen om EUs IT-byrå. Dette er et byrå som skal forvalte og videreutvikle IT-systemene på justis- og innenriksområdet, og det er en Schengen-relevant forordning. Rettsakten er vedtatt av EU, og det føres nå forhandlinger om en tilleggsavtale med de assosierte landene – Norge, Island, Liechtenstein og Sveits – om de nærmere vilkårene for disse landenes deltakelse. Fra norsk side har vi behandlet denne typen saker, altså rettsakter der det er nødvendig med en tilleggsavtale for assosierte land, ut fra den forutsetning at verken regjering eller storting kan ta stilling til deltakelse uten at innholdet i tilleggsavtalen er kjent. Denne forutsetningen utfordres nå fra kommisjonens side. Der hevder man at det ikke er mulig å avslutte forhandlingene om en tilleggsavtale før den underliggende rettsakten er endelig godtatt av det enkelte assosierte land.

Når det gjelder IT-byrået, har regjeringen til vurdering om det er mulig for Norge å ta stilling til godtakelse av forordningen og en fremforhandlet tilleggsavtale, selv om sistenevnte ikke er parafert. Dette er altså fremforhandlet, så innholdet er klarlagt, men den er ikke parafert. Dersom vi konkluderer med at det er tilfellet, kommer vi til å legge frem en kongelig resolusjon og senere en proposisjon til Stortinget.

Kommisjonens nye holdning kan også få betydning for fremtidige rettsakter av denne typen. Dersom det tar tid før forhandlingene om en tilleggsavtale kommer i gang – og det gjør det erfaringsmessig ofte – kan vi bli presentert for et krav om å godta en slik rettsakt på et tidspunkt der vi ikke kjenner innholdet i en tilleggsavtale. Det vil være vanskelig, det er en problemstilling vi tar på stort alvor. Vi forfølger saken overfor kommisjonen og medlemsstatene for å understreke at vi her i Norge må behandle disse sakene i tråd med våre forfatningsrettslige krav.

Så skal jeg nevne to aktuelle saker for EFTA-domstolen. Den ene saken gjelder en islandsk pensjonist som tidligere var bosatt i Danmark sammen med sin kone, og hvorvidt han kan påberope seg rettigheter etter EØS-avtalen og unionsborgerdirektivet overfor sin hjemstat Island i forbindelse med en islandsk skattesak.

Norge holdt muntlig innlegg i denne saken 10. april. Vi argumenterte i saken – i likhet med Island og ESA – for at EØS-avtalen artikkel 28 om fri bevegelse av arbeidstakere ikke kommer til anvendelse på dette tilfellet, fordi det gjelder en pensjonist bosatt i et annet EØS-land. Videre anførte Norge at reguleringer i hjemstaten, altså Island i dette tilfellet, ikke kan anses å være til hinder for bosetting i en annen EØS-stat etter unionsborgerdirektivet artikkel 7 (1) b som gjelder selvforsørgende personer. Etter vårt syn ville dette være å gi bestemmelsen en tolkning som det ikke er grunnlag for. Unionsborgerdirektivet artikkel 7 (1) b omfatter etter vår vurdering hindre for bosetting i den EØS-staten man flytter til, og ikke reguleringer og eventuelle hindre i hjemstaten til den aktuelle borgeren.

Det som er et viktig aspekt ved denne saken, er at avgjørelsen fra EFTA-domstolen trolig også vil berøre spørsmålet om relevansen av rettspraksis fra EU-domstolen knyttet til den mer politiske dimensjonen av unionsborgerskapsbegrepet.

Begrepet «unionsborgerskap» er som sådan ikke en del av EØS-avtalen. Begrepet refererer til visse politiske rettigheter for borgerne i et medlemsland i EU, eksempelvis retten til å stemme ved lokalvalg i andre land enn der man er født og har statsborgerskap. De politiske rettighetene faller helt klart utenfor EØS-avtalen, mens retten til fri bevegelse i det indre marked ligger i kjerneområdet av EØS-forpliktelsene våre. Vi er av den oppfatning at praksis fra EU-domstolen, som bygger på at unionsborgerne har rett til å nyte godt av bl.a. sosiale velferdsytelser i oppholdsstaten, alene i kraft av at de besitter et «unionsborgerskap», ikke er direkte relevant ved tolkningen av EØS-rettsakter.

Den andre saken gjelder gyldigheten av ESAs godkjenning av den norske listen over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning. Bakgrunnen for saken er at regjeringen Stoltenberg i 2013, med hjemmel i direktivet om audiovisuelle medietjenester, vedtok en liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning. På den listen inngår bl.a. fotball-VM for menn. Formålet med listen er å sikre at begivenhetene som er ført opp på listen, blir vist på vederlagsfrie fjernsynskanaler med bred dekning.

FIFA, Det internasjonale fotballforbundet, klaget ESAs godkjennelse av Norges liste inn for EFTA-domstolen med påstand om at ESAs vedtak må kjennes ugyldig når det gjelder godkjenningen av Norges listeføring av fotball-VM for menn i sin helhet. FIFA mener at VM-sluttspillet i sin helhet ikke er av vesentlig samfunnsmessig betydning i Norge. Det er jo interessant at fotballens høyborg mener at dette ikke er av vesentlig betydning! (Munterhet i rommet)

Norge har inngitt skriftlig og muntlig innlegg til støtte for ESAs godkjenning av den norske listen. Norge har argumentert for at det ikke er tvil om at alle kampene under VM-sluttspillet er av vesentlig samfunnsmessig betydning i Norge (munterhet i rommet), og at ESAs godkjenning derfor er gyldig. EFTA-domstolens avgjørelse i sakene kan trolig ventes i løpet av sommeren.

Arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2014 ble offentliggjort rett før påske. Det skal bidra til systematisk norsk innsats overfor EUs institusjoner og medlemsland, og det identifiserer regjeringens prioriteringer i EØS-samarbeidet i 2014. De knytter seg til den videre utviklingen av det indre marked, til samarbeidet på justis- og innenriksfeltet og sentrale utenriks- og sikkerhetspolitiske temaer. Det må sies at i 2014 er det ikke en stor mengde nye saker. Det henger naturlig nok sammen med at kommisjonen er inne i sitt siste år. Derfor legger vi nå parallelt stor vekt på å komme i inngrep med andre medlemsland og kommisjonssystemet rundt utformingen av kommisjonens neste arbeidsprogram, fordi det vil ha føringer for oss i de kommende årene.

Men oppfølgingen av arbeidsprogrammet for 2014 vil være i tråd med regjeringens europastrategi som nå utarbeides. Samlet skal dette bidra til et best mulig grunnlag for å fremme norske interesser overfor EU.

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for gode og grundige orienteringer.

Det er veldig gledelig å høre at det er tegn til en positiv utvikling av økonomien i EU, noe som framgikk av finansministerens redegjørelse.

Regjeringen har sagt ganske tydelig at dette med reduksjon av etterslep av rettsakter er et prioritert område. Du var inne på at det blir tema på møtet i EØS-rådet 13. mai. På forrige møte i Europautvalget redegjorde du i spørsmålsrunden for hvordan du så på muligheten for økt framdrift i arbeidet med å forbedre dialogen internt mellom EFTA-statene på dette området. Har man siden besøket på Island i slutten av mars mellom EFTA/EØS-landene og EU sett noen tegn til framdrift i dialogen? Og spesielt fra Islands side: Er det en vilje til å jobbe aktivt med å få ned etterslepet? Det var det ene spørsmålet.

Så har jeg noen kommentarer og spørsmål knyttet til en annen aktuell sak, og lurer på om du kunne tenke deg å svare på det. Det gjelder det forestående valget til Europaparlamentet. Det er helt klart et av årets viktigste valg, og det skal finne sted den 25. mai. Nå ser det ut til at EPP og det sosialdemokratiske partiet blir de to største grupperingene – at det er en rimelig klar margin samtidig som det er rapporter om vekst i oppslutningen rundt både høyre- og venstreekstreme partier i enkeltland. Hvordan vurderer du muligheten til å få stabile og gode flertallskonstellasjoner etter dette valget, og hvordan vurderer statsråden disse utsiktene foran det kommende valget til Europaparlamentet i det aspektet? Og så er det også usikkert om regjeringene i medlemslandene vil stille seg bak de kandidatene som partigruppene nå har nominert til ledende posisjoner. Hvordan vurderer statsråden at dette kan utspille seg?

Til slutt: Hva mener statsråden at dette valget vil kunne ha å si for viktige veivalg som EU har foran seg? Jeg tenker spesifikt på TTIP-forhandlingene.

Bård Vegar Solhjell (SV): Eg har to spørsmål.

Først om datalagringdirektivet. Eg forstår det slik at regjeringa meiner vi bør ha eit norsk regelverk for datalagring, og at ho vil ta sikte på å leggje fram forslag om det eller kome med noko om det. Men kunne du seie litt meir om korleis de vil gå fram – gitt historia i saka. Vil regjeringa leggje fram ei sak for Stortinget, eller vil ho gå i dialog med dei partia som var for eit slikt regelverk – eller det partiet som var for, blir det vel – i førre runde? Vil regjeringa ha eit regelverk som ligg tett opp til det regelverket ein opphavleg meinte var det rette, eller ser ein etter heilt andre løysingar?

Det andre spørsmålet gjeld offentleg støtte. Tidlegare har eg skjønt det slik, både på europaministeren og andre, at nokre av dei direktiva og forordningane som det no vert jobba med om offentleg støtte, kan gjere det vanskelegare for oss å skjerme ideelle aktørar frå anbodsrundar i Noreg. Kunne du seie litt om kva for direktiv det er som vanskeleggjer det på kva måte, og kva er regjeringas posisjon? Arbeider regjeringa alt ho kan for å hindre at vi skal miste moglegheitene til å skjerme ideelle aktørar dersom vi ønskjer å gjere det i framtida?

Liv Signe Navarsete (Sp): Fyrst til den differensierte arbeidsgivaravgifta. Det blir nesten framstilt her som om løpet var lagt då dei regionale retningslinene var lagde i EU. Eg var jo veldig tett inne i den prosessen. Eg hadde møte i august. Dei krava eg då hadde stilt, vart framstilte som veldig uproblematiske, og at reglane for regionalstøtte, som var vedtekne i juni, ikkje var til hinder for dei. Så eg vil gjerne at du seier litt om det som eigentleg var spørsmålet frå Slagsvold Vedum i stad: Kva er det eigentleg som har forandra seg frå mars og til no? Kva har skjedd? Me vil gjerne ha eit lite innblikk i den prosessen. Eg vart veldig overraska over dei uttalane som kom frå regjeringa tidlegare i år på grunnlag av dei prosessane som me hadde knytt til differensiert arbeidsgivaravgift. Det er òg fint om du kan seie litt om korleis ein eventuelt vil bruke bagatellmessig støtte som ein kompensasjon til dei som eventuelt ikkje får vidareført differensiert arbeidsgivaravgift.

Så til prosedyreforordninga og eit spørsmål om ministeren er einig med lovavdelinga i Justisdepartementet om at me her står overfor ei suverenitetsoverføring, som er tilsvarande den som vart gjort då EØS-avtalen i si tid vart vedteken, og om du òg kan bekrefte av § 93 i Grunnlova vil verte vurdert brukt i denne saka? Som det har vorte sagt før – me hadde ein veldig bra dag i går då me diskuterte Grunnlova, men innhaldet er kanskje viktigare enn språket og språkdrakta for Grunnlova. Og Grunnlova er tydeleg på at § 93 skal brukast ved suverenitetsavståing på eit sakleg, avgrensa område. Det meiner eg denne saka er. Finanstilsyn er ei anna sak som vart teke opp her før. Det kan finnast fleire som vil kome opp. Så dette spørsmålet er utruleg viktig no, fordi ein står overfor ei rekkje tilsyn som møter den same utfordringa knytt til suverenitetsavståing, knytt til § 93. Det er fint om du kan utdjupe dette litt.

Svein Roald Hansen (A): Jeg gjentar ikke signalene som ble gitt i forrige møte om EØS-midlene, så jeg har et spørsmål om arbeidsprogrammet.

Det er ganske ryddig og greit å få oversikt over hvilke departementer som er ansvarlig for hva når man leser igjennom, men når man kommer til det utenriks- og sikkerhetspolitiske området, gjøres det en global sveip hvor regjeringen sier at EU er en viktig samarbeidspartner, og også FN og menneskerettigheter. Men det er uklart ut fra det som står der hvem det er som har ansvaret for det. Er det europaministeren eller er det utenriksministeren? Det tror jeg ville vært nyttig å få en avklaring på.

Janne Sjelmo Nordås (Sp): Jeg har et tilleggsspørsmål når det gjelder datalagring. Solhjell var inne på det som er de viktige spørsmålene når det gjelder de innenrikspolitiske perspektivene i det, men jeg kunne ønske at europaministeren hadde redegjort litt mer for hvordan EU tenker å gå videre i sitt arbeid etter dommen. Er det riktig at man nå tenker seg en mer juridisk vinkling på spørsmålet internt i EU, eller hvordan går man videre i denne saken?

Ingrid Heggø (A): Det gjeld marknadsadgangen for fisk, som du nett var innom. Statsråd Aspaker sa i januar at det kom til å verta kravd ein auke i dei tollfrie kvotane. Er dette kravd og kome på bordet? – Det er det eine spørsmålet.

Det andre er: Kva er situasjonen per i dag for marknadsadgangen for fisk, sidan avtalen gjekk ut 1. mai? Det tredje spørsmålet er: Når ventar ein at ein ny avtale kan koma på plass? Kva er tidsvindauget du ser for deg?

Statsråd Vidar Helgesen: Først til spørsmålet om etterslep. Jeg vil bare understreke, som jeg også tidligere har vært inne på, at vi på norsk side tar arbeidet med å få ned restansene på vår side veldig alvorlig. Men i en EØS-sammenheng hjelper ikke det hvis ikke også andre EØS/EFTA-land har en tilsvarende prioritering av dette. Mens vi på norsk side er på god vei med en jobb med å redusere restansene, ligger det fortsatt mange saker på Island. Mitt inntrykk er helt klart at den islandske regjeringen arbeider seriøst med dette, og ønsker og ser behovet for parallellitet i innlemmelsen av rettsakter av hensyn til sitt næringsliv. Når det gjelder Alltingets håndtering, er det mer politiske prosesser og diskusjoner rundt enkeltdirektiver der enn det vi er vant til fra norsk side, og det tar tid.

Vi arbeider med initiativer for tettere nordisk samarbeid om EU- og EØS-spørsmål, hvor også islendingene selvsagt vil være med. Vi håper at det kan være samarbeid som både på regjeringsnivå og på parlamentarikernivå kan bidra til å få fortgang her. Når vi representerer EØS/EFTA-siden i EØS-rådsmøtet, må vi stå for hva som er den totale restansen eller etterslepet på EØS/EFTA-siden. Det er fortsatt altfor høyt, selv om Norge altså gjør sin del av jobben. Så er det også slik at vi oftere ser at det er forsinkelser på EU-siden, så dette er ikke bare et spørsmål for EØS/EFTA-siden.

Når det gjelder valget til Europaparlamentet, ser vi nå at både i Frankrike, i Storbritannia og i Danmark er det meningsmålinger som tyder på at de mest ytterliggående partiene er de som ligger an til å bli størst. Da jeg hadde møte med den italienske utenriksministeren i forkant av Italias overtakelse av formannskapet, gikk hun gjennom de ulike italienske prioriteringene for formannskapet, men endte opp med å si at alt dette antakelig ville bli nokså marginalt, for det er de institusjonelle spørsmålene, forhandlingene om poster og kommisjonsplasseringer som kommer til å bli hovedsaken for formannskapet. Det vil selvsagt bli sterkt influert av Europaparlamentsvalget.

Det er vel grunn til å tro at de store partiblokkene vil finne sammen i de grunnleggende spørsmålene, men det kan i sin tur gi vann på mølla til ytterliggående bevegelser til å si at her er det en eliteoverenskomst som blir inngått over hodene på folk i europeiske land. Jeg tror vi har et vanskelig terreng foran oss, men nå får vi først se hva resultatet blir.

Når det så gjelder spørsmålet om medlemsstatene vil akseptere at de kandidatene som partigruppene har ført frem, er det feltet man har å velge fra når kommisjonspresidenten skal velges, anser jeg fortsatt for å være et åpent spørsmål. Fra parlamentssiden ses det som ganske selvsagt at de kandidatene som er ført frem, er de reelle kandidatene og de som vil ha legitimitet gjennom valg på europeisk nivå, mens enkelte regjeringer nok fremholder at her vil det til syvende og sist bli en tautrekking mellom medlemsstater. Da vet man aldri hva som kan bli nødvendig. Jeg holder det for åpent.

Hva kan det så bety for viktige veivalg for EU, sånn som TTIP-forhandlingene? Jeg tar nå TTIP opp i alle mine møter. Det står ikke veldig høyt på agendaen politisk i de enkelte medlemsstatene. Jeg har faktisk inntrykk av at vi er kommet lenger enn dem i å skape diskusjon om det i Norge gjennom det arbeidet regjeringen har gjort med denne rapporten. Men det er klart at når forhandlingene utkrystalliserer seg og man får opsjoner på bordet, kan det bli en større debatt. Da vil det være elementer der som vil være mulig mat for de ytterliggående partiene.

Til DLD, datalagringsdirektivet. Jeg vil si at det er helt åpent hvordan EU kommer til å håndtere denne saken videre. Jeg anser det som helt usannsynlig at den nåværende kommisjonen kommer til å legge stor vekt på å ta den saken opp igjen på noe grundig vis. Derfor må vi nå fra norsk side se på hva som er nødvendig å gjøre for å ha en tilfredsstillende regulering på norsk side. Der har vi til vurdering hvilke innholdsmessige grep som bør gjøres, men også hvilken prosess som bør føres. I en sak som er av så stor offentlig interesse og politisk interesse, er vi selvsagt opptatt av at vi må ha en bred dialog om dette. Det vil selvsagt også være viktig hva som til syvende og sist skjer i EU, selv om det kommer til å ta tid. Dette er et område som i sin natur krever internasjonalt samordnede tilnærminger.

Så til spørsmålet om offentlig støtte, og det Solhjell tar opp om at anledningen til å skjerme ideelle aktører fra anbud er utfordret. Det ligger altså i direktivet om offentlige anskaffelser. Vi arbeider nå med å se på hvilket spillerom det direktivet gir. Vår linje er at det bør være mulig å skjerme eller ha egne anbudsprosesser for ideelle aktører. Det er ikke slik at direktivet i dets ordlyd gir oss særlig spillerom, men vi må se på hvilke tilpasninger som er mulig ut fra hva som er formålet og hva som er vurderingen i andre EU-land og på kommisjonens side hva som er mulig. Vi er tungt inne i dette, og kommer til å komme tilbake når vi har utredet dette nærmere.

Så til arbeidsgiveravgiftsaken. Da beslutningen om retningslinjene ble tatt i fjor sommer, var det en dialog med ESA om tolkningen og avgrensningene av disse retningslinjene. ESAs beslutning kom i fjor høst. Det som nå har gjort at vi ser en mulighet for – om ikke en gjenåpning av diskusjonen, så altså en mulighet – å få bedre tolkninger enn det vi lenge trodde, er at prosessen med retningslinjene for regionalstøtte og sektorunntakene der har møtt EU-byråkratiet og EU-politikken i prosessen for retningslinjene for gruppeunntaket. Mange medlemsland har ytret at de synes at saken har vært utilfredsstillende håndtert fra kommisjonens side. For vår del ser vi muligheter i at avgrensningsdiskusjonene om gruppeunntaket kan få betydning for avgrensningsdiskusjonene rundt regionalstøtten. Det er i dette mulige vinduet vi nå opererer, og det er derfor dette brevet fra finansministeren og kommunalministeren ble sendt.

Vi ser også på hvilke andre former for støtte som kan kompensere overfor næringslivet i de relevante områdene, men det vil bli vurdert etter hva som til syvende og sist blir avgrensningene av regionalstøtteregelverket. Det er derfor vi ønsker å ta den tiden som er nødvendig og komme tilbake med en egen proposisjon om dette.

Når det gjelder prosedyreforordningen, skal jeg ikke gå mer inn i det enn å si at vi tar lovavdelingens konklusjon til etterretning, og arbeider derfor for en tilpasning som ivaretar behovene innenfor den forståelsen lovavdelingen har.

Så til Svein Roald Hansen om arbeidsprogrammet. Når det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikken, er det utenriksministeren som har ansvaret for Norges samarbeid med EU om EUs utenrikspolitikk. Om det ikke fremgår i arbeidsprogrammet, så fremgår det av den konstitusjonelle ansvarsfordelingen. Det står ikke noe annet om min rolle enn hvilken som helt annen statsråd som har ansvar på sitt fagområde. Det er også sånn at innenfor EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk er det elementer som forsvarsministeren på norsk side har ansvaret for.

Så til sist til forhandlingene om markedsadgang for fisk. Ja, vi har fremsatt norske krav. Vi har sagt at forhandlingsresultatet må ses som en helhet når det gjelder EØS-midlene og markedsadgang. Hva gjør vi nå som vi ikke har noen avtale etter fristen, som var siste april? Situasjonen nå er at den avtalen har opphørt å eksistere. Det betyr begrensninger i markedsadgangen inntil en ny avtale foreligger. Men – og jeg ber om at denne delen også blir unntatt offentlighet – det er jo sånn at i forhandlinger gjelder det å ikke blinke først. Hvis vi skulle signalisere at det på grunn av den begrensede markedsadgangen nå var hastverk på vår side, ville det ikke spille positivt inn når vi samtidig sier at EU må komme med et nytt utspill om sitt økonomiske krav. Så vi tar den tiden vi trenger. Det har også vært tilfelle i tidligere forhandlingsrunder. Det er viktig her at vi ikke fremstår som nervøse.

Lederen: Da sier jeg takk til europaministeren.

Sak nr. 4

Eventuelt

Lederen: Det er ikke meldt inn saker til sak nr. 4, Eventuelt.

Møtet hevet kl. 09.55.