Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine M. Eriksen Søreide.
Til stede var: Ine Marie Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Morten Høglund, Dagfinn Høybråten, Ivar Kristiansen, Tore Nordtun, Trygve Slagsvold Vedum, Karin S. Woldseth, Harald T. Nesvik, Jan Tore Sanner, Sigvald Oppebøen Hansen, Torstein Rudihagen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Geir-Ketil Hansen, Nikolai Astrup og Borghild Tenden.
Fra regjeringen var utenriksminister Jonas Gahr Støre til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, underdirektør Knut Hermansen og seniorrådgiver Vilde Høvik Røberg.
Videre var Øystein Bøe, komiteens faste sekretær, til stede.
Per S. Nestande og Øyvind Søtvik Rekstad var til stede som observatører.
Dagsorden:
1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· Finanspakten/gjeldskrisen
EU har tatt en rekke grep for bedre etterlevelse av stabilitets- og vekstpakten. Det vil bli gitt en orientering med hovedfokus på finanspakten.
· Serbia – Kosovo – EU
Orientering om Serbias nylige kandidatstatus og EUs uttrykte målsetting om visumfrihet og en stabiliserings- og assosieringsavtale for Kosovo.
· EØS-midlene
MoU-forhandlingene er nå fullført med alle 15 mottakelandene. Regjeringen tar sikte på å oversende en Melding til Stortinget om EØS-midlene i løpet av vårsesjonen.
· HR Ashtons besøk til Svalbard 7.-8. mars
Orientering om besøket og dialog om Arktis, inklusive EUs arktiske strategi.
· Modernisering av anskaffelsesregelverket
Kommisjonen la frem forslag til nye regler om offentlige anskaffelser 20. desember i fjor. Hovedmålsetninger er enklere og mer fleksible regler, samt å legge til rette for at offentlige anskaffelser kan bidra til samfunnsmål som økonomisk vekst, innovasjon og miljømessige hensyn. Det vil bli redegjort for regjeringens syn i saken.
· Datalagringsdirektivet
Det er ikke fattet beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Saken ligger fortsatt til vurdering i Alltingets utenrikskomité. Nærmere orientering om status.
· Revidert kvotedirektiv
Det reviderte kvotedirektivet som trer i kraft 1. januar 2013 skal også gjelde i Norge. Oppdatering av status med hensyn til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.
2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. mars 2012. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 20. mars d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
3. Eventuelt
Sak nr. 1
1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· Finanspakten/gjeldskrisen
EU har tatt en rekke grep for bedre etterlevelse av stabilitets- og vekstpakten. Det vil bli gitt en orientering med hovedfokus på finanspakten.
· Serbia – Kosovo – EU
Orientering om Serbias nylige kandidatstatus og EUs uttrykte målsetting om visumfrihet og en stabiliserings- og assosieringsavtale for Kosovo.
· EØS-midlene
MoU-forhandlingene er nå fullført med alle 15 mottakelandene. Regjeringen tar sikte på å oversende en Melding til Stortinget om EØS-midlene i løpet av vårsesjonen.
· HR Ashtons besøk til Svalbard 7.-8. mars
Orientering om besøket og dialog om Arktis, inklusive EUs arktiske strategi.
· Modernisering av anskaffelsesregelverket
Kommisjonen la frem forslag til nye regler om offentlige anskaffelser 20. desember i fjor. Hovedmålsetninger er enklere og mer fleksible regler, samt å legge til rette for at offentlige anskaffelser kan bidra til samfunnsmål som økonomisk vekst, innovasjon og miljømessige hensyn. Det vil bli redegjort for regjeringens syn i saken.
· Datalagringsdirektivet
Det er ikke fattet beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Saken ligger fortsatt til vurdering i Alltingets utenrikskomité. Nærmere orientering om status.
· Revidert kvotedirektiv
Det reviderte kvotedirektivet som trer i kraft 1. januar 2013 skal også gjelde i Norge. Oppdatering av status med hensyn til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Først vil jeg si at næringsministeren ikke er ved min side, det tror jeg var annonsert her tidligere. Men det ble kluss med hans kalender, og derfor er han ikke her. Men han vil komme ved et senere møte, og så har vi planlagt at justis- og beredskapsminister Grete Faremo skal være til stede ved neste møte i Europautvalget, 5. juni, hvis det er saker som er av interesse for komiteen.
Jeg skal dekke de sakene som er annonsert på dagsordenen, først noen korte merknader om finanspakten og gjeldskrisen. Det europeiske råds møte 1.–2. mars ble betegnet som et møte som hadde vært forholdsvis normalt, sammenlignet med tidligere møter med ganske høy dramatikk. På dette møtet ble finanspakten undertegnet av alle EU-landene, unntatt Storbritannia og Den tsjekkiske republikk. For å tre i kraft forutsetningsvis ved neste årsskifte må den ratifiseres av tolv av de 17 eurolandene. Irland vil ha en folkeavstemming om pakten, men utfallet vil ikke være avgjørende for paktens ikrafttredelse. Finanspakten innskjerper kravene til finanspolitisk disiplin. Budsjettunderskuddet skal begrenses til maksimalt 3 pst. av BNP. Videre heter det at et land med en offentlig gjeldsrate som overstiger fastsatt maksimalrate på 60 pst., skal redusere denne med en 20-del årlig. Etterlevelse vil kreve ekstraordinære innstramminger.
Det nye ved finanspakten er at fellesskapets organer tillegges betydelig økt kompetanse med overvåking og kontroll med medlemslandenes nasjonale finanspolitikk. Fellesskapets organer må godkjenne de foreslåtte programmene for land som er satt under underskuddsprosedyre. Manglende etterlevelse kan sanksjoneres av EU-domstolen med bøter. Finanspakten kan ses som et langsiktig tiltak. Den beroligelse vi nå ser i finansmarkedene, skriver seg først og fremst fra andre tiltak, ikke minst sentralbankens likviditetstilførsel til bankene i form av treårige lån på til sammen over 1 000 milliarder euro, og den oppnådde avtale om restrukturering av gresk gjeld med den nye kredittavtalen dette utløste. Dette løser imidlertid ikke de underliggende problemer, men kan bidra til å gi nødvendig tid og rom til å løse dem.
Norge fremstår som en europeisk kontrast. Vi har vært inne på det før. Men også vi arbeider for å trygge næringslivet og delta konstruktivt i en krevende situasjon for Europa. Det er i denne sammenhengen relevant å peke på at 200 000 personer fra EØS-området arbeider i Norge i dag. Dette har gitt mange mennesker nye muligheter og har samtidig tilført Norge viktig ekspertise og arbeidskraft.
Vårt bidrag i krisetiden har for øvrig bl.a. vært tilbudet om å stille ytterligere 55 mrd. kr i lån til disposisjon for Det internasjonale valutafondet som ledd i en større internasjonal innsats. Via EØS-midlene stilles totalt om lag 13,7 mrd. kr i perioden 2009 – 2014 til disposisjon. Den siste av MoU-ene er nå undertegnet. I tillegg har Norge som eneste land utenfor EU tilbudt nasjonal ekspertise til den ”task force” som kommisjonen har nedsatt for å bistå Hellas. Det er i vår paradegren, skatteinnkreving!
Så til en annen viktig sak på Det europeiske råds møte 1.–2. mars. Fra norsk side er vi glad for at EU-landene der besluttet å gi Serbia kandidatstatus til EU. Dette var viktig for Serbia, og det kan vise seg å bli viktig for Europa. En løsning på den fastlåste motsetningen mellom Kosovo og Serbia kan ha rykket nærmere og gjør det mulig å integrere hele Vest-Balkan, skritt for skritt, i EU. Alle landene på Vest-Balkan har medlemskap i EU som sitt overordnede utenrikspolitiske mål.
Noen dager før beslutningen om serbisk kandidatstatus varslet EU at det skal utarbeides en studie med sikte på å få til en stabiliserings- og assosieringsavtale med Kosovo. Samtidig skal det arbeides videre med sikte på å gi kosovarske statsborgere visumfrihet til Schengen. Kosovo er per i dag det eneste landet i det sentrale Europa som står uten noen forpliktende samarbeidsavtale med EU, og der det fortsatt kreves visum for å reise inn i Schengen.
Den uttrykte målsettingen om visumfrihet og stabiliserings- og assosieringsavtale for Kosovo er et viktig signal fra EU. Men vi må forvente at det vil ta tid å realisere en slik målsetting, ettersom fem av medlemslandene ikke har anerkjent Kosovo som selvstendig stat. Det ser ikke ut som om det er stor bevegelse på det feltet heller.
Siden mars 2011 har EUs utenrikstjeneste lagt til rette for samtaler mellom Serbia og Kosovo om tekniske spørsmål. Så langt har man bl.a. blitt enige om visse regler for grensepassering, vilkår for godkjenning av vitnemål på universitetsnivå og ikke minst vilkår for at kosovarske myndigheter kan delta i regionale organisasjoner uten å være representert av FN. Dette siste er spesielt viktig og åpner for en utvidelse av det regionale samarbeidet.
Men det er grunn til å tro at det ikke er mulig å komme særlig lenger i tilnærmingen mellom Kosovo og Serbia utelukkende gjennom tekniske samtaler. Overordnede politiske løsninger vil være påkrevet, løsninger som særlig omfatter spesielle ordninger for områdene i Nord-Kosovo som er nesten utelukkende befolket av serbere. Slike løsninger må finnes med utgangspunkt i respekt for Kosovos grenser og være et skritt i retning av at Kosovo også kan bli en likeverdig del av det internasjonale samfunn. Dette innebærer bl.a. medlemskap i FN for Kosovo og kan være det siste skrittet i normaliseringen av forbindelsene mellom statene på Vest-Balkan. Det er partene selv som må finne løsningene. Uten aktive bidrag fra EU og andre med betydelig innflytelse i området vil det bli vanskelig å finne løsning på ett av de mest fastlåste spørsmålene i Europa i dag.
Norge har et nært samarbeid både med Serbia og Kosovo. Vi vil aktivt gjøre vårt for å bidra til at en løsning kommer på plass.
Så har, som dere vel har fått med dere, HR Ashton vært på besøk på Svalbard – jeg hadde gleden av å ledsage henne. Formålet med besøket var å gi henne et førstehånds inntrykk av Arktis. EU viser økende interesse for Arktis og ønsker innflytelse. Det er derfor viktig at vi gjør rede for norske syn og posisjoner overfor EU i spørsmål knyttet til utviklingen her. Dette fikk jeg rikelig anledning til gjennom oppholdet.
Siden 2008 har EU arbeidet med en felles politikk og strategi for Arktis. EU har tre hovedmål med denne politikken: å bevare den sårbare naturen, å sikre bærekraftig utnyttelse av ressursene og å styrke samarbeidet om den fremtidige utviklingen i Arktis. EU har søkt om å få status som fast observatør i Arktisk råd. Norge støtter denne søknaden. EU har her mye å bidra med, særlig innen forskning.
EUs budskap om samarbeid kom tydelig fram under besøket. HR Ashton ga klart uttrykk for at EU ikke ønsker å utfordre, men snarere støtte opp om kyststatenes egen virksomhet knyttet til forskning og miljøvern m.v. Hun ga uttrykk for at det ikke er EUs oppgave å søke rettigheter og plikter i Arktis, disse tillegger kyststatene. EU har også interesse av et nærmest mulig samarbeid med kyststatene med hensyn til å sikre en forsvarlig utnyttelse av ressurser og økonomiske muligheter. Samtidig må balansen ivaretas med hensyn til beskyttelse av miljøet. Dette er et felles ansvar.
Ashton ga uttrykk for at hun hadde fått viktige impulser til det videre arbeidet med utvikling av en felles EU-strategi for Arktis under besøket. Vi vil fra norsk side følge dette arbeidet tett, selv om vi har sammenfallende syn på de fleste områder.
I Europautvalget 29. november i fjor orienterte jeg om EØS-midlene og de pågående forhandlingene om rammeavtaler med de ulike mottakerlandene. Jeg kan opplyse om at vi nå har fullført disse forhandlingene med alle 15 mottakerland. Statssekretær Gry Larsen undertegnet avtalen med Romania i Bucuresti i forrige uke, og i morgen vil vår ambassadør i Lisboa undertegne ny rammeavtale med Portugal.
Jeg kan også meddele at regjeringen tar sikte på å fremme en melding til Stortinget om EØS-midlene i vårsesjonen. Formålet med meldingen er å vise hvilke resultater som er oppnådd i perioden 2004–2009, og å redegjøre for de endringer og mål som er satt for perioden 2009–2014. Dette vil gi Stortinget en god anledning til en bredere drøfting av EØS-midlene enn det de årlige budsjettproposisjonene i utgangspunktet gir rom for.
Så til noen indre marked-saker. Modernisering av anskaffelsesregelverket er et av tolv prioriterte områder i EUs nysatsing på det indre marked, også kalt Single Market Act. Våren 2011 ble det sendt ut en grønnbok som regjeringen ga sine innspill til. Vi ga uttrykk for behov for enklere regler.
Kommisjonen la fram forslag til nye regler om offentlige anskaffelser 20. desember i fjor. Det omfatter forslag om et nytt direktiv om offentlige anskaffelser og et nytt direktiv om innkjøpsregler i forsyningssektorene, vann- og energiforsyning, transport og posttjenester. Disse direktivene vil erstatte eksisterende direktiver. I tillegg er det lagt fram forslag til et helt nytt direktiv om konsesjonskontrakter. Målet er enklere og mer fleksible regler samt å legge til rette for at offentlige anskaffelser kan bidra til samfunnsmål som økonomisk vekst, innovasjon og miljømessige hensyn.
Vi mener forslagene er et skritt i riktig retning, men at det er behov for enda enklere og mer fleksible regler. Videre er det behov for fleksibilitet i organiseringen av offentlig-offentlig samarbeid, særlig når det gjelder anskaffelse av helse- og sosialtjenester.
Forslagene skal nå behandles i EUs råd og i Europaparlamentet. Kommisjonen legger opp til at de reviderte reglene skal gjelde i medlemsstatene senest 30. juni 2014. Regjeringen ved FAD følger prosessen.
Så til datalagringsdirektivet. Når det gjelder datalagringsdirektivet, er situasjonen fortsatt den at EØS-komiteen ikke har fattet beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Både i desember og februar ble saken trukket fra dagsordenen etter ønske fra Island. Saken ligger i Alltingets utenrikskomité, der man bl.a. diskuterer kriterier for å kunne kreve data utlevert, et spørsmål som etter direktivet avgjøres av nasjonale myndigheter. Lagringsbestemmelsene i islandsk lovgivning er allerede i samsvar med direktivet. Det foreligger per i dag ingen avklaring fra islandsk side. Det vi erfarer, er at Island vil avvente til EU har gjort sin revisjon. Det er i dag situasjonen. Det mener vi ikke bør være noen spesiell grunn til å vente.
Fra norsk side følger vi revisjonsprosessen i EU nøye. Vi ser gjerne at det nøye direktivet inneholder strenge regler om adgang til data, slik at vi har det i vår lovgivning.
Når det gjelder reviderte kvotedirektiv, ble saken redegjort for i forrige møte i Europautvalget. Miljøverndepartementet fremmet 9. mars et forslag om endringer i klimakvoteloven til Stortinget, Prop. 68 L for 2011-2012. Utkast til EØS-komitébeslutning er oversendt til EUs utenrikstjeneste nylig. Stortinget vil snarlig bli bedt om å gi sitt forhåndssamtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.
Det er avgjørende for norsk deltakelse i det harmoniserte kvotesystemet at Stortinget behandler Prop. L og Prop. S så tidlig som mulig i vårsesjonen 2012. Oppstarten av kvotesystemet i 2013 er avhengig av at alle landene ferdigstiller tildelingen av vederlagsfrie kvoter i tide. For at man skal kunne ferdigstille tildeling av vederlagsfrie kvoter til norske virksomheter i tide, må både klimakvoteloven og klimakvoteforskriften endres i god tid før sommeren 2012.
Karin S. Woldseth (FrP): Takk for orienteringen. Jeg har et par spørsmål og noen kommentarer. For det første til Serbia og Kosovo. EU jobber med en visumliberalisering i forhold til Kosovo. Jeg kunne tenke meg å høre om utenriksministeren har mottatt noen signaler om hvordan Serbia stiller seg til dette. For øvrig skal jeg på en ”pre-election mission” i uka etter påske i Serbia, og vil som norsk representant også fortsette å prøve å høre hvordan man stiller seg. Jeg vil gjerne referere dette på neste møte i Europautvalget.
Til EØS-midlene står det i bakgrunnsdokumenter som vi har fått at Transparency International skal være samarbeidspartner for EØS-midlene, og det vil jeg si at jeg synes er veldig bra. De er vaktbikkjer når det gjelder korrupsjon, og jeg synes det er veldig bra at de følger med på midlene våre.
Det siste er datalagringsdirektivet. I det bakgrunnsmaterialet vi har fått, har vi fått skriftlig at bare 11 av 27 EU-land har lagt fram bevis på at datalagring har effekt. Da lurer jeg på om regjeringen, til tross for at utenriksministeren nå sier at vi ikke tar hensyn til hva Island gjør, har bestemt seg for å avvente og se hva EU gjør i forbindelse med revisjonen.
Morten Høglund (FrP): Jeg vil kommentere et par andre forhold. Jeg hørte Catherine Ashton et par dager etter at hun var kommet tilbake fra Norge og Svalbard i et møte i København, og midt i en situasjon hvor vi jobber med Iran og Syria, startet hun sitt utenrikspolitiske innlegg med å snakke om Arktis – en veldig levende beskrivelse. Det hadde åpenbart gjort et inntrykk, så det var et godt strategisk arbeid å ha henne på Svalbard – det var matnyttig. Jeg kan godt tilføye at på spørsmål om EUs arktiske politikk var det tydelig at det er litt sånn føle seg fram, og jeg deler det utenriksministeren sa, men det er ikke veldig mye som virker veldig farlig og konfronterende i det arbeidet.
Så til modernisering av anskaffelsesregelverket. Det ligger nå bl.a. i parlamentet. Jeg registrerer at næringsministeren har vært der og påvirket parlamentet. Det er bra – godt mottatt. Men jeg vil også oppfordre regjeringen til å dele posisjoner og informasjon med relevante komiteer og med utvalg i Stortinget, som i møter med representanter i Europaparlamentet kan jobbe frem norske posisjoner og påvirke som best vi kan i et samarbeid der vi åpenbart er enige. Det er mulig jeg her nå slår inn åpne dører, men vi har eksempler tidligere på at vi ikke alltid har jobbet så mye i tospann som vi burde gjøre ved slike anledninger. Så det er oppfordring om å dele posisjonene.
Nikolai Astrup (H): Jeg har bare et kort spørsmål om økodesigndirektivet. Jeg har oppfattet at det i bransjen er en viss uro fordi Norge ikke ser ut til å få gjennomslag for sitt syn i EU når det gjelder norsk særstilling knyttet til økodesigndirektivet, så hvis utenriksministeren kan kommentere det.
Ivar Kristiansen (H): Det gjelder Ashtons besøk på Svalbard. Det var en interessant redegjørelse fra utenriksministeren.
Jeg har lagt merke til at det i en relativt fersk pamflett mer enn antydes at EUs arktiske strategi neppe kan sies å gå i helt i takt med norsk strategi. Er det et inntrykk som også har befestet seg hos utenriksministeren? Man har jo tidligere
visepresident i Europaparlamentet, Diana Wallis’, både skrift og uttalelser om dette.
Det andre går på observatørstatus i Arktisk råd. Utenriksministeren var inne på de forskjellige problemstillingene sett fra norsk side. Dette gjelder særlig Kinas søknad. Kan utenriksministeren si noe om hvordan Russland håndterer dette spørsmålet, og hvordan håndterer Norge og Russland Kinas søknad hvis vi trekker dette litt ut, og særlig ønsket om en samlet deltakelse?
Lederen: Da har ikke flere bedt om ordet, og jeg gir ordet til utenriksministeren. Vær så god!
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Når det gjelder Serbias holdning til EUs tilnærming til Kosovo, tror jeg det er i kategorien at det ikke vekker entusiasme, men sånn er klimaet mellom de to, at det er misnøye begge veier. Kosovo ga uttrykk for at de offisielt var positiv til det som ble innvilget til Serbia nå, men det er jo en slags rivalitet mellom de to om hvem som er mest ”inne” og hvem som har gunst utover. Dette er et av de områdene hvor jeg tror at vi som er venner av begge, må prøve å medvirke til at det ikke forhindrer framskritt. Men Serbia må ta til etterretning dette arbeidet med visumlette. Fortsatt er Kosovo langt vanskeligere stilt enn Serbia på det området.
Så er jeg enig i at Transparency International er viktig for EØS-midlene, men det er bare et av mange tiltak som vi gjennomfører for å være så sikre som vi kan, innenfor rimelighetens grenser, på god disponering av midlene.
Så er det spørsmål til datalagringsdirektivet. Dette må vi foreta vurderinger av fortløpende. Vi forholder oss til at Stortinget har gitt sin tilslutning til og vedtatt direktivet. Det har oppstått en komplikasjon i forhold til EØS-komiteen, av den grunn jeg nevnte, men vi må ha en selvstendig tenkning om hvordan vi innretter våre regler for datalagring i en situasjon hvor det kriminelle bildet er det det er og forholdene er som de er. Men det er en god anledning til å diskutere dette med justis- og beredskapsministeren også når hun kommer hit om et par måneder.
Så merker jeg meg det Høglund sier om anskaffelsesdirektivet. Det er som sagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som er det sentrale departementet, og vi utvikler nå non-papers på de ulike områdene her, som vi skal arbeide for å kunne dele, og vi sonderer det også opp mot våre kolleger i Liechtenstein og Island. Så lager vi et posisjonsnotat som vil bli lagt fram for Europaparlamentet, Rådet og kommisjonen og andre aktører. Det må vi kunne finne en måte å dele på.
Til Astrup er jeg ikke i stand til å gi et vettugt svar om økodesigndirektivet, men hvis representanten tillater, så skal jeg sørge for at det kommer en vurdering til ham på det.
Så til EUs strategi og om den er i takt med Norges strategi. Vel, jeg tror jeg har lest alle de strategiene som er lagt fram om arktiske forhold. Det er ikke en-til-en sammenfall på alle. Det vi ser etter når vi ser om dette går i riktig retning, er: Er havrettens primat slått fast? Det er det stort sett i de fleste dokumentene. Er kyststatenes ansvar anerkjent? Det er de stort sett i de ulike dokumentene. Med de to på plass er veldig mye av det som handler om politikkutformingen fastlagt.
I 2008 – og det hadde jeg muligheter til å si noe om da jeg holdt innlegg om nordområdene både i Europaparlamentet og på et stort seminar på Det norske hus i Brussel i forrige uke – var EUs tekster på dette området veldig uklare. Inntil for ikke så veldig mange måneder siden snakket de om nye styringsmodeller i Arktis – den type språk er nå borte.
Jeg vil ikke bli overrasket om det er vektlegginger i EUs papirer som peker på områder som er mindre viktig for oss. Men jeg tror det er disse hovedprinsippene vi må være ute etter, og så langt har ikke jeg fått noen alarmbjeller på det. Vi er ikke helt i mål, men jeg tror det går i ganske riktig retning.
Jeg besøkte Nord-Norge-kontoret i Brussel i forrige uke. Det er en veldig viktig instans for Norge, det lille kontoret opp en trapp, hvor de har både seminarer og aktiviteter med en veldig tydelig nordområdeprofil og en regional profil i samarbeid med svenske og danske myndigheter for tilsvarende, regionale myndigheter. Jeg tror de også er med på å spille inn og supplere veldig mye av det som regjeringen og stortingsmyndigheter gjør der nede.
Angående observatørstatus gjelder to forhold: Det ene er at et russisk synspunkt har vært veldig tydelig, at det er forskjell på observatører og faste medlemmer. I organiseringen av Arktisk råd bør det synliggjøres. Det er et synspunkt som også vi deler, at de åtte må ha anledning til å kunne møtes som de åtte og diskutere både politisk og faglig uten at man skal ha med alle observatører. Men det er et følsomt spørsmål hvor man må prøve å finne en måte å håndtere det på. For dem som har vært på Arktisk råds ministermøte vil jo vite, som representanten Høglund i fjor – at det er folksomme møter. Det er mange mennesker, store delegasjoner, urfolks representanter osv., slik at som møte betraktet, er det ganske stort. Det må man finne en håndterlig arbeidsform på, slik at det ikke blir frustrasjoner i delegasjoner som ikke kommer til orde. Det er på det overordende.
Det andre overordende forholdet er at vi i Nuuk i fjor ble enige om kriteriene for hva man forventer av en observatør. En observatør må på mange måter stå til rette for hva observatøren kan bidra med, og at dette observatørmedlemmet også aksepterer de grunnprinsippene jeg nevnte for hvordan styringen skal foregå.
Så er det litt ulike vurderinger i hver arktisk hovedstad. Norge har hatt som grunnsyn, og det jeg har orientert om i Stortinget, at vi generelt er positive til permanente observatører ut fra den enkle vurdering at jo mer Arktisk råd blir befestet som stedet for arktisk politikk, jo bedre er det for oss, for her er vi faktisk fullt med og på innsiden. Vi er ikke tjent med at dette skulle smuldre ut i andre strukturer hvor vi ikke har den helt sentrale tilgangen vi har med sekretariat i Tromsø osv. Det skal for øvrig være operativt etter at Canada tar over formannskapet i 2013. Det svenske formannskapet arbeider med det nå.
Så har Norge også sagt at ideen med observatørstatus er å fordype dialogen mellom arktiske stater og interessenter. Med en skjult henvisning til Kina har vi gjort det klart at det er et paradoks å skulle bli observatør i et fellesskap hvis man ikke snakker med fellesskapet – i hvert fall en i fellesskapet. Det tror jeg vi har formidlet på en måte som gjør at vi kombinerer det med budskapet om at hadde det vært opp til Norge, hadde Kina vært observatør i Arktisk råd. Vi kunne vært åpen for det for en to–tre år siden. Men jeg tror det har kommet inn på riktig nivå nå, at det er et forhold.
Russland har vært litt kostbare i denne sammenhengen, særlig overfor EU. Det tror jeg er en del av forhandlingsspillet mellom Russland og EU, at de sier at vi er ikke klare til å gi grønt lys til dere uten videre. Da tipper jeg det er noen forhandlingstemaer de viser til.
Canada har også gjort seg litt vanskelige, og da tror jeg det handler mye om sel og en del forvaltningsspørsmål. Mitt inntrykk er at EU legger veldig vekt på dette når de skriver dette om Arktisk nå, å skrive seg rundt disse temaene overfor særlig disse to landene. Når det gjelder Sverige og Finland, har jeg ikke inntrykk av at dette er vanskelige spørsmål – heller ikke for Danmark, mens USA har til nå reservert sine posisjoner en del.
I mai møtes statssekretærene. Det var en ordning Norge innførte, at vi nå i mellomåret har et politisk møte på statssekretærnivå for å ta stilling til listen av kandidater, slik at de kan opptas under det svenske formannskapsmøtet i 2013.
Lederen: Da har ikke flere bedt om ordet.
Jeg vil bare nevne at stortingspresidenten har skrevet et brev til presidenten i Europaparlamentet, Schulz, med en invitasjon til å komme til Norge, og med forslag om å besøke Svalbard, så det følges opp av flere ledd.
Sak nr. 2
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. mars 2012. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 20. mars d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
Lederen: Ingen har bedt om ordet.
Sak nr. 3
Eventuelt
Svein Roald Hansen (A): Jeg vil bare si at stortingspresidenten har skrevet et brev til EU-kommissær Malmström, med kopi til presidenten i Europaparlamentet, om at Norge gjennom et parlamentarisk organ ønsker å følge arbeidet i Eurojust og Europol.
Lederen: Delegasjonssekretær Øyvind Søtvik Rekstad er med på sitt siste møte i Europautvalget i dag. Jeg vil takke ham for innsatsen han har gjort for Europautvalget.
Møtet hevet kl. 16.45.