Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens første nestleder, Svein Roald Hansen.
Til stede var:
Fra utenriks- og forsvarskomiteen: Svein Roald Hansen, Jan Arild Ellingsen, Ivar Kristiansen, Peter N. Myhre, Tore Nordtun og varamedlemmene, for Arbeiderpartiet Else-May Botten, Sigvald Oppebøen Hansen og Hadia Tajik, for Fremskrittspartiet Hans Frode Kielland Asmyhr, Gjermund Hagesæter og Øyvind Vaksdal, for Høyre Arve Kambe, for Senterpartiet Geir Pollestad og for Kristelig Folkeparti Hans Olav Syversen.
Fra EFTA/EØS-delegasjonen: Harald T. Nesvik og Laila Marie Reiertsen og varamedlemmene for EFTA/EØS, Steinar Gullvåg og Irene Johansen.
Fra næringskomiteen: Frank Bakke-Jensen, Per Roar Bredvold, Rigmor Andersen Eide, Lillian Hansen, EIisabeth Røbekk Nørve, Torgeir Trældal og Marit Halleraker, næringskomiteens sekretær.
Fra regjeringen var utenriksminister Jonas Gahr Støre og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Ekspedisjonssjef Christian Syse, Utenriksdepartementet, underdirektør Knut Hermansen, Utenriksdepartementet, seniorrådgiver Jørn Gloslie, Utenriksdepartementet, seniorrådgiver Else Underdal, Utenriksdepartementet, ekspedisjonssjef Johan Williams, Fiskeri- og kystdepartementet, avdelingsdirektør Astrid Holtan, Fiskeri- og kystdepartementet, og avdelingsdirektør Sigrun Holst, Fiskeri- og kystdepartementet.
Videre var komiteens faste sekretær, Øystein Bø, og delegasjonssekretær Øyvind Søtvik Rekstad til stede. Til stede som observatører var Jeannette Berseth og Kristin Sommer Bjørnson.
Dagsorden:
- Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:
Norges forhold til EU på fiskeriområdet
Norges forhold til EU på dette området er regulert på ulike måter. På det veterinære området er vi harmonisert med EU, og EØS-avtalen får anvendelse, men handel med fisk er regulert i en egen protokoll til EØS-avtalen. Forvaltning av ressursene er på sin side utenfor EØS, men regulert i egne bilaterale avtaler.
Reform av EUs fiskeripolitikk
EU er inne i en prosess om reform av den felles fiskeripolitikken. På bakgrunn av en bred høring vil kommisjonen i 2011 legge fram forslag om nytt regelverk for Rådet og Europaparlamentet. Norge og EU forvalter felles ressurser, og reformen er bl.a. derfor viktig for Norge. Vi har levert omfattende kommentarer til kommisjonen på sentrale områder.
Den årlige, bilaterale fiskeriavtalen mellom EU og Norge
En sentral del av ressurssamarbeidet mellom EU og Norge er basert på den bilaterale avtalen. Avtalen omhandler forvaltning av felles eide bestander i Nordsjøen (kvoter, tekniske reguleringer, kontroll m.m.) samt bytte av fiskemuligheter. Det er utarbeidet langtids forvaltningsplaner for de viktigste bestandene.
Makrellforhandlingene
Forhandlingspartene Norge, EU, Island og Færøyene står fremdeles langt fra hverandre. Islands og Færøyenes krav er fortsatt langt høyere enn makrellens sonetilhørighet tilsier. Det har vært avholdt fire forhandlingsmøter i år.
Om det norske initiativet til europeisk forskningssamarbeid på hav
Norge har sammen med Spania og Belgia tatt initiativ til et felles europeisk forskningsprogram på hav. EUs konkurranseevneråd vedtok 25. mai at dette programmet (sammen med fem andre) kunne bidra til å fylle kunnskapshull som er viktige for Europas fremtid.
Aktuelle saker
Klage til ESA over norsk eierskapsbegrensning med hensyn til konsesjoner for oppdrett av laks
EUs importforbud av selprodukter
- Utenriksministeren vil kort kommentere forordningen om omsetning av tømmer og tømmer produkter, jf. næringskomiteens uttalelse.
Utenriksministeren vil videre etter planen redegjøre for:
Møtet i EØS-rådet 22. november 2010
EØS-rådets møte består av en generell del, der man drøfter EØS-avtalens virkemåte, og en orienteringsdebatt. I den generelle delen var temaene bl.a. den økonomiske krisen i EU samt forslaget om oversendelse av kommisjonens regelverksforslag til EØS/EFTA-landenes parlamenter, innskuddsgarantiordningen, alkoholreklame/direktivet om audiovisuelle medietjenester og det europeiske flysikkerhetsbyrået/spørsmålet om bøtelegging. I orienteringsdebatten var temaet det europeiske energimarkedet.
”Pakkemøtet” med EFTAs overvåkningsorgan 11.-12. november 2010
”Pakkemøtet” holdes årlig mellom tjenestemenn fra ESA og representanter for norske myndigheter. Formålet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å løse utestående saker. I år sto det om lag 80 saker på dagsordenen.
Kommisjonens meddelelse ”Towards a Single Market Act”
Meddelelsen ble lagt frem 27. oktober 2010. Målet er å gjennomføre flest mulig av tiltakene i meddelelsen før 20-årsmarkeringen av det indre marked i 2012. Nærings- og handelsdepartementet har sendt meddelelsen på nasjonal høring.
Norsk deltakelse i uformelle ministermøter i EU
Det vises til brev fra Dagfinn Høybråten datert 9. november 2010.
Østlig partnerskap – Kort oppdatering etter møtet i Europautvalget 26. mai 2009:
EU forhandler med alle partnerland unntatt Hviterussland om assosieringsavtaler. Norge deltar i det første prosjektsamarbeidet som ble lansert. Det er et program for energisikkerhet og energieffektivisering med Ukraina som pilotland. Norge vil bidra med valgobservatører ved presidentvalget i Hviterussland i desember.
- Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 10. desember 2010. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 23. november d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
- Eventuelt.
Sak nr. 1
1. Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:
Norges forhold til EU på fiskeriområdet
Norges forhold til EU på dette området er regulert på ulike måter. På det veterinære området er vi harmonisert med EU, og EØS-avtalen får anvendelse, men handel med fisk er regulert i en egen protokoll til EØS-avtalen. Forvaltning av ressursene er på sin side utenfor EØS, men regulert i egne bilaterale avtaler.
Reform av EUs fiskeripolitikk
EU er inne i en prosess om reform av den felles fiskeripolitikken. På bakgrunn av en bred høring vil kommisjonen i 2011 legge fram forslag om nytt regelverk for Rådet og Europaparlamentet. Norge og EU forvalter felles ressurser, og reformen er bl.a. derfor viktig for Norge. Vi har levert omfattende kommentarer til kommisjonen på sentrale områder.
Den årlige, bilaterale fiskeriavtalen mellom EU og Norge
En sentral del av ressurssamarbeidet mellom EU og Norge er basert på den bilaterale avtalen. Avtalen omhandler forvaltning av felles eide bestander i Nordsjøen (kvoter, tekniske reguleringer, kontroll m.m.) samt bytte av fiskemuligheter. Det er utarbeidet langtids forvaltningsplaner for de viktigste bestandene.
Makrellforhandlingene
Forhandlingspartene Norge, EU, Island og Færøyene står fremdeles langt fra hverandre. Islands og Færøyenes krav er fortsatt langt høyere enn makrellens sonetilhørighet tilsier. Det har vært avholdt fire forhandlingsmøter i år.
Om det norske initiativet til europeisk forskningssamarbeid på hav
Norge har sammen med Spania og Belgia tatt initiativ til et felles europeisk forskningsprogram på hav. EUs konkurranseevneråd vedtok 25. mai at dette programmet (sammen med fem andre) kunne bidra til å fylle kunnskapshull som er viktige for Europas fremtid.
Aktuelle saker
Klage til ESA over norsk eierskapsbegrensning med hensyn til konsesjoner for oppdrett av laks
EUs importforbud av selprodukter
Fung. leder: Da starter vi med redegjørelsen fra fiskeri- og kystministeren, vær så god.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen: Takk skal du ha.
La meg først av alt slå fast noe som selvfølgelig alle i dette rommet er klar over: EUs lover og utøvende virksomhet har stor betydning for Norge, og Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde er selvsagt intet unntak. Det skiller seg likevel noe fra andre samfunnsområder ved at bærebjelken i samarbeidet, EØS-avtalen, har mindre anvendelse.
Ressursforvaltning faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Samtidig foregår 90 pst. av våre fiskerier på bestander som vi deler med andre, og EU er en av dem. På dette grunnlaget møter Norge EU som likeverdig partner i årlige fiskeriforhandlinger. Akvakultur er heller ikke omfattet av EØS-avtalen. Her er det likevel noen modifikasjoner, ved at fiskehelse faller innenfor.
Vi opplever at ESA har stilt krav til deler av denne politikken. I øyeblikket jobber vi med en klage som ESA har mottatt vedrørende eierskapsbegrensningene for hvor mange oppdrettskonsesjoner et enkelt selskap kan ha.
EU er vårt viktigste marked. Samtidig omfatter ikke EØS-avtalens regler om det frie varebytte fisk. Derimot er handelen med fisk regulert i en egen protokoll til EØS-avtalen – protokoll 9. Den gir oss dessverre ikke den markedsadgangen vi ønsker, selv om den gir oss tollfrihet for noen arter og noen produkter. Protokollen avklarer bl.a. ikke EUs adgang til å anvende antidumpingtiltak mot norsk fisk, noe i hvert fall laksenæringen har fått erfare.
I tillegg til protokoll 9 er markedsadgangen også regulert av en rekke bilaterale avtaler, som bl.a. gir oss tollfrie kvoter. Kvotene er et resultat av kompensasjon for tapt markedsadgang som følge av at EU har blitt utvidet med stadig flere land opp gjennom årene.
Regelverket for trygg sjømat og fiskehelse er derimot harmonisert med EU gjennom Vedlegg I til EØS-avtalen. Dette gir oss ikke bare innpass på verdens største sjømatmarked, men fungerer også som en døråpner til andre markeder.
Ved den såkalte veterinæravtalen som kom på plass i 1999, falt også grensekontrollen bort, noe som har hatt stor betydning for næringen.
Sjøtransport, forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning så vel som terrorberedskap er også områder som omfattes av EØS-avtalen. Det fordrer at vi forholder oss aktivt til regelverk og politiske initiativ fra EU.
Via ulike prosesser og fora samarbeider Norge aktivt med EU i utviklingsarbeid knyttet til disse områdene.
Vi har også et omfattende forskningssamarbeid med EU. Norge deltar i over halvparten av alle marine prosjekter som blir finansiert gjennom EUs rammeprogrammer.
Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009 og gir Europaparlamentet lovgivningsmyndighet også på fiskeriområdet. Traktaten innebærer derfor nye utfordringer for hvordan vi jobber mot EU. I tillegg skal parlamentet godkjenne internasjonale avtaler. Det siste er direkte relevant for de årlige fiskeriavtalene.
EU har store utfordringer i sin fiskeripolitikk. En omfattende reformprosess pågår nå, og kommisjonen vil etter planen legge fram forslag til nytt regelverk for Rådet og parlamentet i mai/juni 2011. Det nye regelverket forventes å tre i kraft i 2013.
Reformen omfatter ressursforvaltning, strukturpolitikk, forholdet til tredjeland og markedsordningen. Den tar også opp akvakultur, selv om det så langt ikke har vært regnet som en del av den felles fiskeripolitikken. Globalt er akvakultur den raskest voksende matproduksjonssektoren, men i EU har den stagnert.
Denne prosessen er viktig for Norge, ikke bare fordi vi forvalter felles ressurser, og fordi EU er vårt viktigste marked, men også fordi EU er en viktig aktør i utformingen av internasjonal fiskeri- og havpolitikk.
Fiskeripolitikken er et område der EU hører på oss – vi er faktisk deres viktigste samarbeidspartner på ressursforvaltningsområdet. I fjorårets høring om forslaget benyttet vi anledningen til å spille inn omfattende kommentarer til kommisjonen. Vi ble spesielt anmodet om å komme med innspill.
Det er en åpenbar utfordring for EU å tilpasse flåtekapasiteten til ressursgrunnlaget. I Norge har vi implementert ulike ordninger for kapasitetstilpasning, som har gitt positive resultater.
En vellykket strukturpolitikk er helt avgjørende for å oppnå bærekraftige og lønnsomme fiskerier. Vi har derfor satt hovedfokus på denne problemstillingen i innspillet vårt.
Vi har også omtalt EUs politikk der fiskerne pålegges å kaste ut fisk de ikke har kvote på. Det er ressurssløsing. All fisk bør føres i land og avskrives mot en kvote, slik vi har gjort i Norge i over 20 år. EUs reviderte fiskeripolitikk bør derfor ha utkastforbud som et mål.
I tillegg har jeg også lagt vekt på å møte og samtale med fiskerikommissær Damanaki personlig. I sommer hadde jeg også et møte med det da påtroppende belgiske formannskapet, i tillegg til Europaparlamentets fiskerikomité. Vi tok også initiativ til å invitere medlemslandenes fiskeriattacheer til Tromsø i månedsskiftet mai/juni. Denne seansen ga oss muligheten til å gi en grundigere innføring i norske løsninger og følge opp høringsinnspillet vårt.
Endelig vil jeg nevne at vi har en rekke nasjonaleksperter utplassert i relevante fagdirektorater innenfor kommisjonen. Disse sitter da på innsiden og bidrar til å utforme EUs regelverk.
Samlet sett mener jeg at vi lykkes med å markere norsk engasjement og norske synspunkter.
Hvor dette bærer hen, er det selvsagt vanskelig å si noe om – og det er i hvert fall ikke enkelt å spå om. Et aktivt europaparlament, som ved flere anledninger har flagget sterke synspunkter, er, som nevnt, ikke lenger bare rådgiver, men vil utøve medbestemmelsesrett. Det er et nytt og spennende aspekt ved utviklingen av EU.
Europaparlamentet har i en resolusjon uttalt at liberaliseringen av tilgangen til EUs sjømatmarked er langt framskreden og må strammes inn. Dette er tilsynelatende ikke gode nyheter. Hvis en leser nøye, framgår det imidlertid at det man ønsker, er en nyansering, dvs. at samtidig som man sikrer nødvendig import, ivaretar man også hensynet til miljø, helse, kvalitet og sosiale forhold. Jeg fornemmer en holdning i denne sammenhengen, der Norge oppfattes som en solid forretningspartner som nettopp ivaretar slike aspekter.
Jeg legger også til grunn at de mangeårige problemene med handelstiltak mot norsk laks og ørret nå er tilbakelagt. EUs sjømatkonsum øker år for år, men de er samtidig bare 40 pst. selvforsynt. Like fullt har vi utfordringer der særlig et komplisert handelsregime står sentralt.
En sentral del av ressurssamarbeidet mellom EU og Norge er basert på den bilaterale avtalen. Avtalen omhandler forvaltning av felles bestander i Nordsjøen. Det handler om kvoter, tekniske reguleringer, kontroll m.m. samt bytte av fiskemuligheter. Det er utarbeidet langtids forvaltningsplaner for de viktigste bestandene. Utfordringene i samarbeidet nå består derfor i å få EU med på bedre tekniske reguleringer (mer selektivt fiske, utkastforbud) og ikke minst kontroll.
Så ser vi at kvotebytte mellom partene blir stadig vanskeligere, fordi EU får stadig mindre fisk å bytte bort, mens torskekvotene i nord har steget betydelig i de siste årene.
Forhandlingspartene Norge, EU, Island og Færøyene står fremdeles langt fra hverandre når det gjelder makrellforhandlingene. Islands og Færøyenes krav er langt høyere enn makrellens sonetilhørighet tilsier. Det har vært avholdt fem forhandlingsmøter i år. Norge samarbeider nært med EU, bl.a. fordi vi har en fast fordeling mellom vår kvote og EUs makrellkvote. Vi har samme nøkkel når det gjelder dekning av eventuelt økte kvoteandeler til Færøyene og Island.
Vi er selvsagt opptatt av å få til en firepartsløsning, men ikke for enhver pris. Forhandlingene i forrige uke ga ingen resultater, og vi anser at det nå er urealistisk å få med Island i 2011. Neste uke møtes Norge, EU og Færøyene med det siktemål å få på plass en trepartsavtale etter den modellen vi hadde fram til i fjor.
Så litt om forskningssamarbeidet. De nye europeiske programsatsingene, Joint Programming – JPI, er en ny dimensjon i det europeiske forskningssamarbeidet. Norge har i lag med Spania og Belgia fått gjennomslag i EUs konkurransevneråd. Målet er at det skal arbeides for å få på plass et felles program for forskning knyttet til de europeiske havområdene. Det er kalt JPI Healthy and Productive Seas and Oceans.
Norge har også fått ansvaret for å lede sekretariatet. Så langt har 15 europeiske kystnasjoner meldt at de vil delta i dette arbeidet.
Vi er derfor med på å forme kunnskapsutviklingen på et meget strategisk viktig område for Norge. Det nye havforskningssamarbeidet skal gi ny kunnskap både om miljøforhold, om marine ressurser og om næringsveier i havområdene som Europa forvalter.
Disse programsatsingene, JPI-ene, fungerer slik at de landene som ønsker det, inngår forpliktende samarbeid om forskning. Landene finansierer selv sin deltakelse i samarbeidet, gjennom eksisterende nasjonale forskningsprogrammer.
La meg avslutte med å si litt om sel, som har vært en gjenganger, og EUs forbud mot omsetning av selprodukter. Det trådte i kraft 20. august i år. I denne saken holder Norge og Canada tett kontakt og vil i morgen gjennomføre nye felles konsultasjoner med kommisjonen under WTOs tvisteløsningsavtale.
Første runde fant sted i desember i fjor. I mellomtiden har gjennomføringsregelverket kommet på plass, og det er behov for å belyse nye problemstillinger som dette reiser. Når den prosessen er gjennomført, er det naturlig å vurdere en eventuell panelsak i WTO.
Fung. leder: Takk skal du ha.
Da har jeg registrert Harald T. Nesvik på talerlisten. Er det flere som ønsker ordet, må de si fra.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg har noen spørsmål.
EUs grønnbok om fiskeri var et betydelig steg i riktig retning. La oss håpe at det, når man får de endelige vedtakene, går den veien, og at det ikke stopper opp når dette skal behandles.
Undertegnede og resten av næringskomiteen har vært i Brussel tidligere og har hatt møte med personer fra fiskerikomiteen. Vi har fått tilbakemeldinger om særlig utkastproblematikken. I komiteen er det derfor stor forståelse for at dette ikke kan fortsette. Men problemet med EU-systemet er at en har mange forskjellige typer fiskerier og forskjellige kulturer og måter å gjøre det på, både når en er på middelhavsfiske, og når en er utenfor Spania etc. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvor tett følger vi denne dialogen, dette sporet, videre? Statsråden redegjorde for at hun hadde jevnlige møter, men skjer det også noe på annet hold, nettopp for å prøve å nærme oss særlig utkastproblematikken, som jeg er opptatt av?
Mitt andre spørsmål er knyttet til makrell i Nordsjøen. Det er helt åpenbart at vi her ser store utfordringer. Jeg skal ikke gå inn på selve avtalene med kyststatene. Næringskomiteen har en egen sak om fiskeriavtalene som vi holder på med akkurat nå, og der jeg selv er saksordfører. Så jeg skal ikke gå inn på det, men på følgende: Både fjorårets og årets makrellsesong viser at fisken nå raskere vandrer over i EU-sonen. Spørsmålet til statsråden er da: Har man en dialog for å øke den kvoten som vi kan ta i hverandres soner? Totalkvoten blir jo fastsatt, men har vi nå en dialog? Hvis ikke kan vi også fra norsk side få problemer knyttet til størrelsen på fisken vi fisker, fordi den går raskere over i EU-sonen, særlig hvis dette fortsetter også neste år.
Tore Nordtun (A): Jeg synes det var mye positivt i orienteringen om EU og de programmene som er satt i gang der.
Jeg har et spørsmål, og det er knyttet til makrellbestanden og forholdet til Island. Dette har jo vært tema i denne komiteen før, både fra utenriksministeren og fra fiskeriministeren. Nå signaliserte fiskeriministeren at det var urealistisk å få til en avtale med Island i 2011, selv etter fem forhandlingsrunder. Mitt konkrete spørsmål er da: Hvordan skal vi framover forholde oss til Island, når det ikke hjelper med forhandlinger?
Frank Bakke-Jensen (H): Takk for redegjørelsen.
Jeg vil åpne med å si at vi har også fulgt EUs jobb med grønnboken, og det er all grunn til å rose departementet for den oppfølgingen de har hatt. Vårt inntrykk når vi har vært nede i Brussel og fulgt dette, er at det her har vært gjort en veldig bra jobb fra Fiskeri- og kystdepartementets side.
Så til et par spørsmål. EU har innført forbud mot high grading, og i september 2009 innførte de også et system for åpning og stenging av fiskefelt. Er det mulig å gi noen evaluering her? Vet vi noe om effekten av dette? Vet vi noe om hvor mye EU benytter seg av dette? Vi registrerer at det er omstridt. Er det mulig å si noe nærmere om hvilken effekt dette har?
Så nevnte ministeren noe om markedsadgang og nye direktiver. Er det noen mulighet for å få utdypet dette noe mer? Jeg klarte ikke helt å få med meg om det virkelig betydde at vi fikk begrenset markedsadgang, eller om vi måtte bruke en annen dør.
Steinar Gullvåg (A): Jeg har lyst til å følge opp Tore Nordtun litt, i den forstand at jeg vil spørre om fiskeriministeren har noen følelse av at de pågående medlemskapsforhandlingene mellom EU og Island har noen påvirkning på utviklingen av EUs fiskeripolitikk.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen: Først til Harald T. Nesvik og utkastproblematikk og mange typer fiskeri. Det er jo litt av problemet at de får om bord fisk som enten er for liten, eller som de ikke har kvote på. Så det er jo det vi prøver å forklare EU, hvordan de må unngå å få den fisken om bord. Da kommer dette med f. eks. stenging av områder inn, som det også ble spurt om, av Bakke-Jensen, var det vel. For problemet er at de kriteriene for stenging av felt som EU har gått med på, er for dårlige. Kystvakten, som har vært og inspisert en del områder, ville ved å bruke våre kriterier ha stengt ti felt – ved å bruke de kriteriene som vi fikk med EU på, hadde ingen felt blitt stengt. Så skal jeg være ærlig og si at i mitt møte med fiskerikomiteen måtte en prøve å ta den inngangen: Hvorfor tenker de slik som de gjør? For for oss er det jo helt uforståelig å kaste fisk på havet. Men de forstår ikke at det er mulig ikke å gjøre det, rett og slett fordi du ikke kan ta i land fisk du ikke har kvote på. Der ligger altså svaret på spørsmålet om hvor tett vi følger denne problematikken, for å unngå rett og slett utkast. Jeg deltok på et nordsjøfiskeriministermøte, dette var nettopp et av hovedtemaene i Aberdeen – nå går tida veldig fort, det er kanskje to måneder siden – der vi diskuterte nettopp dette med utkastproblemene, Real Time Closure, altså det med stenging av felt. I forbindelse med at det dukket opp to saker om dumping i Norge, hadde jeg møte med Kystvakten og de berørte organisasjonene. Der er vi nå enige om at hvis vi ikke får med EU på å endre kriteriene på stenging av felt, vil vi i hvert fall på norsk side ta grep for å gjøre det hos oss.
Når det gjelder makrell og sonetilhørighet, har vi fra og med 2011 full adgang i EU-sonen, og i forhandlingene nå med både Færøyene, EU og Island henger soneadgang og nivå sammen, altså jo større kvoten blir, jo mindre adgang mener vi at det er fornuftig å gi, denne veien i hvert fall.
Så til Tore Nordtun, hvordan vi forholder oss til Island. Vi har stengt dem ute fra leveranser i norske farvann på den makrellen de fanget utenfor kvote og utenfor alle regler hos seg. Samtidig er det slik at de kravene de stiller, er langt, langt utenfor det som på noe vis kan forklares i de prinsippene vi har. Så der jobber vi tett med EU. Det ble også stilt spørsmål om, fra Steinar Gullvåg, for å ta det, om medlemskapsforhandlingene mellom EU og Island påvirket dette. For å si det slik opplevde jeg vel at kommisjonen i første runde var veldig ivrig på å gi Island bortimot det de vil ha, i hvert fall ville de strekke seg veldig, veldig langt. Etter en telefonsamtale med Damanaki ble vi enige om at det var antakelig ikke veien å gå. Det var særdeles uklokt, og både vi og EU er jo i stand til å regne hva det koster å gi dem makrelladgang. Bare for å ta det også, som EU selvfølgelig skjønner akkurat like godt som oss: Med dagens kvotenivå og priser til fisker er 1 pst. av makrellkvoten verdt ca. 60 mill. kr hvert år, så for hver prosent de får, gir vi i prinsippet bort 60 mill. kr. Når Island da har et krav som er 16–17 pst. av kvoten, innebærer det en fangstverdi på ca. 1 mrd. kr årlig, og det betyr for norske fiskere – som må betale en tredjepart av det, og EU to tredjeparter, i den fordelingen vi har – ca. 300 mill. kr årlig. Det betyr at vi er fast i fisken, og det betyr selvsagt at EU er fast i fisken, og EUs fiskere kan også regne. Så etter den telefonsamtalen med Damanaki, og etter de rundene vi har hatt også med mine kollegaer i EU, og spesielt den skotske, har vi ikke opplevd at viljen er på det nivået til å finne løsning med bakgrunn i makrellforhandlingene. Man har bare konkludert med at det er ikke mulig å få Island om bord. Jeg håper at vi skal lykkes med å få til en avtale der Færøyene er med.
Stenging og åpning av felt, som Frank Bakke-Jensen var innom, har jeg for så vidt svart litt på, vi må prøve å få med EU på at det er viktig å ha kriterier som gjør at de faktisk blir effektive.
Så til markedsadgang: Vi har ingen nye direktiver som begrenser, og det jeg sa, eller i hvert fall mente å si, var at de utsagnene som var kommet, kunne gi grunn til bekymring, men når vi går nærmere inn på det og ser hva de egentlig sa i fiskerikomiteen også, ser vi at vi har mange pre i forhold til at vi har strenge krav, vi har regelverk knyttet til fiskehelse, vi har regelverk knyttet til mattrygghet, som gjør at EU faktisk ser at vi er en veldig god samarbeidspartner i forhold til å serve dem med trygg og sikker sjømat. Et av de beste salgsargumentene norsk sjømatnæring har, er jo nettopp at vi har godt forvaltede fiskebestander, gode helseattester og stor mattrygghet, noe som forbrukerne er opptatt av, slik at tvert imot opplever vi at det ikke er en begrensning. Men det er jo ikke tvil om at det akkurat når det gjelder handel med sjømat, er veldig mange argumenter for at vi skulle hatt et enda tettere forhold til EU enn det vi har i dag, og det finnes flere argumenter for øvrig.
Da har jeg forhåpentligvis svart på de spørsmålene jeg fikk. Hvis ikke vil jeg gjerne få beskjed om det.
Lillian Hansen (A): I forhold til havbruk/eierskapsbegrensninger var du litt inne på saken med Marine Harvest. Kan du si litt mer om den?
Så var du, og jeg tror Harald T. Nesvik også, inne på de bilaterale forhandlingene, som går på bytte i forhold til norske torskekvoter. Forhandlingsleder har uttalt at det er mulig å bytte mot andre fiskeslag enn kolmule, som er på et historisk lavt nivå. Kan du si litt om hva det er snakk om i forhold til andre fiskeslag, og kan du si litt om den vanskelige situasjonen – det blir jo beskrevet som en vanskelig situasjon.
I tillegg, kan du si litt mer om situasjonen i forhold til selprodukter? Jeg ser i notatet her at det er mulig at saken går til WTO-panelet.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg ønsker bare en liten presisering fra fiskeriministeren, for fiskeriministeren sa at nå har vi full adgang til EU-sonen knyttet til makrell. Vil det si at vi, om vi ønsker, kan ta hele den norske kvoten, altså hele vårt fiske, i EU-sonen? Er det det som menes, eller er det bare at man har fått fjernet den begrensningen? For vi har jo et bytteforhold, vi har jo en regulering knyttet til hvor mye vi kan ta vest for 4. grad og sør for 62., som er inne i EU-sonen, i forhold til prosenter av kvoten. Vil det som fiskeriministeren sa nå, bety at vi kan fiske hele kvoten vår om så er? For da vil jo situasjonen bli en litt annen også for fiskeriplanleggingen, vil jeg anta, til høsten?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen: Til Lillian Hansen og det som gjelder ESA og havbruksbegrensningene: Der er situasjonen at vi nå har gitt et svarbrev til ESA med bakgrunn i det norske regelverket, som sier at ingen kan eie mer enn ¼ av norsk havbruksnæring, og man må søke hvis man går over 15 pst. Vi har et nøytralt utformet regelverk. Alle nasjonene blir behandlet akkurat likt, uavhengig av om det er en norsk oppdretter eller om en kommer fra andre land – det er ingen forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. Der har vi også forklart hvorfor vi har de begrensningene som vi har, altså viktigheten av å ha mange aktører med forskjellig størrelse som utfyller hverandre veldig godt. Den videre prosessen på den ESA-saken kan ikke jeg si noe om i dag. Vi har i hvert fall forklart ESA hvorfor vi har det regelverket vi har, og at det ikke gjør forskjell på grunnlag av nasjonalitet.
Når det gjelder byttemulighetene, torsk, EU, er det jo slik at vi har mye torsk, og vi har vært tydeligere og tydeligere på at det er helt uaktuelt for oss å bytte mot såkalt papirfisk, altså fisk som vi ikke kan gjøre oss nytte av. Der sliter EU, de har ikke fiskeslag å bytte med, og de sliter av to grunner. Den ene er at en del av deres fiskerier som er aktuelle å bytte med, ikke er i veldig god stand.
Så er det sånn at man internt i EU har utfordringer, for de nasjoner som ønsker den norske torsken, har ingenting. De må ta fra andre land, slik at totaliteten deres er selvfølgelig krevende internt. Vi er selvsagt interessert i både sild og makrell, men om EU er villig til å bytte bort det, vet vi ikke per i dag. Vi forhandler faktisk i denne uken om akkurat det. Det er ikke noe stort problem for oss, og det vet EU meget godt. Vi greier faktisk å fiske opp den torsken veldig godt selv. Og det gjør vi.
Når det gjelder sel, er det som sagt konsultasjoner i morgen. Hva som kommer ut av det, vet jeg ikke. Vi samarbeider tett med Canada, og så får vi sette oss ned etter det møtet som er nå, og vurdere videre prosess sammen med Canada. Vi følger Canada veldig tett, og vi har felles sak her.
Når det gjelder makrell, kan vi ifølge avtalen fra i fjor ta all makrell i EU-sonen, men det er fortsatt begrensninger vest av 4-graden. Ellers har vi full adgang, men vest av 4-graden er det en begrensning. Og det ser ut til at Nesvik er innforstått med at det er slik.
Fung. leder: Når det gjelder sel, kan jeg bare legge til at vi hadde møte i den felles parlamentarikerkomiteen mellom EFTA og EU i Strasbourg i forrige uke. Der hadde vi et arbeidsdokument, som vi kalte det, angående forbudet mot omsetning av selprodukter i EU. Etter innleggene fra våre kolleger i EU-parlamentet fra Storbritannia å dømme er det langt fram til noen oppmykning av synspunktene på EU-siden – for å si det sånn. Jeg tror vi får håpe på WTO.
Da kan vi permittere fiskeriministeren – hvis hun ikke ønsker å overvære resten av møtet. Det må hun gjerne, men det får hun velge selv.
Vi går over til utenriksministerens redegjørelse, og vi gjør det på samme måte. Han redegjør for de sakene som er satt på dagsordenen, og så åpner vi for spørsmål og kommentarer etterpå.
Sak nr. 2
Utenriksministeren vil kort kommentere forordningen om omsetning av tømmer og tømmerprodukter, jf. næringskomiteens uttalelse.
Utenriksministeren vil videre redegjøre for:
Møtet i EØS-rådet 22. november 2010
EØS-rådets møte består av en generell del, der man drøfter EØS-avtalens virkemåte, og en orienteringsdebatt. I den generelle delen var temaene bl.a. den økonomiske krisen i EU samt forslaget om oversendelse av kommisjonens regelverksforslag til EØS/EFTA-landenes parlamenter, innskuddsgarantiordningen, alkoholreklame/direktivet om audiovisuelle medietjenester og det europeiske flysikkerhetsbyrået/spørsmålet om bøtelegging. I orienteringsdebatten var temaet det europeiske energimarkedet.
”Pakkemøtet” med EFTAs overvåkningsorgan 11.-12. november 2010
”Pakkemøtet” holdes årlig mellom tjenestemenn fra ESA og representanter for norske myndigheter. Formålet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å løse utestående saker. I år sto det om lag 80 saker på dagsordenen.
Kommisjonens meddelelse ”Towards a Single Market Act”
Meddelelsen ble lagt frem 27. oktober 2010. Målet er å gjennomføre flest mulig av tiltakene i meddelelsen før 20-årsmarkeringen av det indre marked i 2012. Nærings- og handelsdepartementet har sendt meddelelsen på nasjonal høring.
Norsk deltakelse i uformelle ministermøter i EU
Det vises til brev fra Dagfinn Høybråten datert 9. november 2010.
Østlig partnerskap – Kort oppdatering etter møtet i Europautvalget 26. mai 2009:
EU forhandler med alle partnerland unntatt Hviterussland om assosieringsavtaler. Norge deltar i det første prosjektsamarbeidet som ble lansert. Det er et program for energisikkerhet og energieffektivisering med Ukraina som pilotland. Norge vil bidra med valgobservatører ved presidentvalget i Hviterussland i desember.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Vi skal på land nå, bokstavlig talt.
Jeg vil begynne med den henvendelsen som kom fra næringskomiteen om en uttalelse omkring forordningen om omsetning av tømmer og treprodukter. Det er bedt om en redegjørelse for Europautvalget.
Forholdet er som følger: Parlamentet og rådet har vedtatt en forordning som pålegger operatører å bruke et ”due diligence”-system, eller en ”tilbørlig aktsomhetsordning”, når de omsetter tømmer og treprodukter på EU-markedet. Dette regelverket omfatter tømmer og treprodukter uansett om opprinnelsesstedet er innenfor eller utenfor EU. Men det gjelder kun første gangs omsetning på markedet i EU. Det betyr at norske virksomheter som ønsker å selge sine tømmer- og treprodukter til markedet innenfor EU, vil måtte oppfylle kravene i det vedtatte regelverket. Forordningen omfatter de fleste treprodukter, inklusiv papir og papirmasse.
Regelverket krever en del forberedelser og avklaringer innenfor EU. Norske myndigheter vil nå starte en prosess for å vurdere hvorvidt regelverket er EØS-relevant og vurdere oppfølgingen. Regelverket skal være gjennomført i EU i 2013.
Regelverket innføres primært for å stoppe handel med ulovlig hogd tømmer. Forordningens artikkel 4 stadfester at markedsføring av produkter med ulovlig opprinnelse er forbudt. Videre er operatører forpliktet til å gjennomføre en ”tilbørlig aktsomhets”-prosess når de første gang skal omsette treprodukter på markedet. Det fremgår imidlertid at både nasjonalt lovpålagt kontroll og frivillige mekanismer for kontroll av markedskjeden som oppfyller kravene i regelverket, kan benyttes som basis for denne ”tilbørlig aktsomhets”-ordningen. Næringskomiteen ber om at ”sertifiseringsordninger ikke blir eneste mulighet til godkjennelse”. Slik vi ser det, fremgår det av artikkel 4 at dette ikke blir tilfellet.
Næringskomiteen sier videre at regjeringen må sørge for å påvirke utformingen av retningslinjer som kommisjonen nå skal utarbeide for gjennomføring av regelverket. Målet skal, ifølge komiteen, være at det ikke legges unødvendige byrder på norsk skogbruk, og at eksisterende ordninger kan nyttes i størst mulig grad. Som uttrykt tidligere vil regjeringen følge opp dette.
I 2011 vil kommisjonen utarbeide nødvendige regler for enhetlig gjennomføring av det nye regelverket. På norsk side vil vi følge opp spesielt artiklene 13, 20 og 3, som åpner for støtte og spesiell bistand til små og middels store operatører for å lette deres oppfølging av regelverket.
Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet legger for øvrig opp til å arrangere et fellesmøte i første kvartal 2011 med alle impliserte parter og representanter for kommisjonen for å drøfte regelverket og det videre arbeidet. Så dette er tilbakemeldingen på det feltet.
Så vil jeg flytte meg til møtet forrige mandag i EØS-rådet, den 22. november 2010, som ble ledet av det islandske formannskapet på EFTA-siden og det belgiske på EU-siden.
I tråd med hva jeg sa i debatten etter EU/EØS-redegjørelsen, tok jeg opp opprettelsen av EUs nye utenrikstjeneste. Jeg la vekt på at vi fra norsk side er opptatt av å sikre god og forutsigbar kontakt og dialog med EU, også i den nye strukturen. Hovedinntrykket er at EU ønsker ytterligere å forbedre et samarbeid som de nå mener er godt og velfungerende, noe jeg er enig i. Det er noe vi sammen vil følge opp. Vi arbeider også med å få på plass konsultasjoner med EUs rådspresident og høyrepresentant. I løpet av forrige week-end og både i Lisboa under NATO-toppmøtet og i eget møte jeg hadde med høyrepresentant Ashton i Brussel, fremmet jeg at Norge ønsker konsultasjonsordninger med de to funksjonene. Vi har jo i dag konsultasjonsordninger med formannskapet, både statsministeren og utenriksministeren. Men nå kommer jo de nye institusjonene i form av høyrepresentanten og presidenten. Begge disse personene som bekler de vervene i dag, ytret seg positivt om det. Nå blir det opp til vår delegasjon å forsøke å få til gode ordninger.
Så tok jeg opp et spørsmål som jeg vet man har vært engasjert i her, nemlig direkte oversendelse av lovforslag til Stortinget, altså samtidig utsendelse til EFTA-parlamenter som til nasjonalforsamlingene i medlemslandene. EU-siden var ikke direkte imøtekommende, for å si det forsiktig. De mente at dette måtte håndteres av EFTA-siden. Man hadde to pilarer. De fikk ta seg av sine, og vi fikk ta oss av våre. Men vi vil fortsatt ta dette opp med EU-siden. Det er jo slik at lovgivningen er tilgjengelig på nett. Men i Stortingets engasjement var det vel et prinsipp her om at det skulle være en form for likhet i utsendelsen. Så vi får se på praktiske ordninger rundt dette.
Den økonomiske krisen i EU ble drøftet både av EU-siden og av EØS/EFTA-landene. Det er jo nå et stort tema fra dag til dag i EU hvordan man skal håndtere den nåværende krisen og forhindre framtidige. Dette er selvfølgelig sentralt for norsk økonomi, for norsk mulighet til å få avsatt eksport, for norsk valuta osv. Når det gjelder EUs nye ordning for finansiell overvåkning, meddelte EU-siden at de nå åpner for deltakelse fra EØS/EFTA-landene, noe jeg mener er i alles interesse.
Så har vi den såkalte Europa 2020-ordningen, EUs nye vekst- og sysselsettingsstrategi. Den stod sentralt ikke bare i mitt innlegg, men særlig fra EU-siden. Vi vil fra norsk side følge det løpende. Der vil det bl.a. bli snakk om såkalte flaggskipinitiativ, som ikke vi blir en direkte del av. Men jeg tror vi vil gjøre her som vi gjorde med den såkalte Lisboa-strategien i sin tid, følge den nøye og se at vi omtrent er i takt med den. Nå vil jeg jo si at Lisboa-strategien ble kritisert kraftig da den ble evaluert. Så jeg tror vi skal være varsomme med å hoppe på disse store ordene og de store flaggene som vaier rundt disse strategiene, som ligger langt fram i tid.
Når det gjelder innskuddsgarantiordningen, som har vært mye omtalt, understreket jeg at vi ønsker å opprettholde den norske ordningen med et garantitak på 2 mill. kr per bank per innskyter. Finansministeren har også tatt opp det i sine samtaler. EU-siden ga uttrykk for at de har tro på at de vil finne en løsning i denne saken. Det er noe som jeg tar som et positivt signal, men det må arbeides videre med det.
Videre tok jeg opp vårt syn på direktivet om audiovisuelle medietjenester og alkoholreklame. Jeg markerte veldig sterkt den norske holdningen til det, i tråd med hva helseministeren har gjort. EU-siden framholdt på sin side sin velkjente posisjon og viste til behovet for homogenitet innen EØS. Her har vi altså ikke kommet helt fram, og vi prøver nå å samle sammen det som er av kunnskap og beviser så å si rundt årsakssammenhengen mellom reklame, omsetning og alkoholforbruk, for å kunne bruke det mer målrettet i den videre argumentasjonen.
Når det gjelder forordningen om det europeiske flysikkerhetsbyrået og adgangen til å ilegge bøter, uttrykte EU-siden at det snart må finnes en løsning. De ga ikke uttrykk for at de vil være i stand til å imøtekomme de ulike modellene Norge har fremmet. Dette må vi se nærmere på i en sluttfase.
I den påfølgende såkalte orienteringsdebatten sto energi sentralt, ikke bare markedet for energi i EU, men også interessen rundt norsk gass og norsk fornybar energi som en del av den totale europeiske energimiksen. Jeg la vekt på at vi her er mange sammenfallende interesser. Gjennom klima- og energipakken og EUs nye energistrategi ser vi en endring i Europas energipolitikk. Hvordan Norge bruker sin kapasitet innen fornybar energi og gass har direkte betydning for EU-landenes mulighet til å nå sine målsettinger om fornybar energi. Dette var et tema i en energidialog vi hadde i Tyskland for to–tre uker siden, og det sto veldig sentralt i samtaler i London i går med den britiske utenriksminister og energiminister. Der fremkom det begge steder at disse landene regner med både norsk gass og norsk kraft når de skal nå sine egne mål om fornybar satsing. Det viser noe om hvordan Norge og Europa her vil ha mye med hverandre å gjøre også i tiden framover.
I tilknytning til møtet i EØS-rådet holdes det også en utenrikspolitisk dialog. Temaet denne gangen var Russland, Midtøsten og Kina. Det framkom ikke noe spesielt nytt der.
Så hadde vi ”pakkemøte” med EFTAs overvåkningsorgan den 11. og 12. november 2010. På dette pakkemøtet mellom tjenestemenn i ESA og representanter for norske myndigheter sto om lag 80 saker på dagsordenen. Den uformelle dialogen på disse områdene øker forståelsen mellom partene, og mange saker blir brakt nærmere en løsning. Fra ESAs side ble det – nær sagt som vanlig – gitt uttrykk for tilfredshet med norsk forvaltnings oppfølging av EØS-avtalen. Det betyr likevel ikke at det ikke finnes enkelte saker som krever lengre tid for å bli løst, som kan være krevende.
Ved publiseringen av ESAs såkalte resultattavle i juli i hadde Norge et gjennomføringsunderskudd på 0,4 pst. Det er ikke så mange som har den type underskudd i Europa i dag, så vi får ta det med. Det vil si at 0,4 pst. av gjeldende direktiver ikke var gjennomført i norske lover og forskrifter. Det er det samme resultatet som i juli 2009.
ESA viste til at det er 196 utestående saker mellom ESA og Norge. 119 av sakene regnes som saker av substans. Det er flest saker på områdene tjenester, transport, finansielle tjenester og fri bevegelighet for kapital. Vi har som mål å få håndtert disse sakene fortløpende.
Så skal jeg bare veldig kort omtale en sak vi utsatte fra det forrige møtet, nemlig EUs utvikling av det såkalte østlige partnerskap. Jeg skal ta hovedtrekkene. Det er altså et partnerskap som bl.a. vårt naboland Sverige og Polen har vært pådrivere for innen EU, nemlig land øst for de nye medlemsstatene i øst, som omfatter Ukraina, Georgia, Moldova, Armenia, Aserbajdsjan og Hviterussland. Målet er sterkere økonomiske og politiske forbindelser. Medlemskap stilles ikke i utsikt, men er heller ikke utelukket for disse partnerlandene. EU forhandler med alle, unntatt Hviterussland, om såkalte assosieringsavtaler. Samarbeidet er delvis bilateralt mellom EU og enkelte land, delvis multilateralt. Det omfatter prosjektsamarbeid om demokrati/godt styresett, økonomisk integrasjon, energisikkerhet og mellomfolkelig kontakt. Dette er åpent for tredjeland, og Norge deltar i det første programmet som ble lansert. Det er et program for energisikkerhet og energieffektivisering med Ukraina som pilotland. Norge bruker 45 mill. kr over fem år. Vi er innstilt på å støtte flere programmer dersom de er i samsvar med våre egne prioriteter. Det er etablert en vennegruppe for partnerskapet, der Norge deltar. På det første møtet for noen uker siden deltok Canada, Japan, Norge, Sveits, Tyrkia og USA, foruten EIB, Den europeiske investeringsbanken, EBRD og Verdensbanken. Russland deltok, men presisterte at det var som observatør, altså ikke som venn.
På bakgrunn av interessen i Europautvalget sist for situasjonen i Hviterussland, vil jeg kort kommentere den. Situasjonen viser få tegn til bedring når det gjelder menneskerettigheter og demokratisering. Presidentvalget i desember vil gi landets myndigheter en anledning til å vise vilje til fremskritt, men vi har liten grunn til å tro at det vil skje. Opposisjonen har fått inn få representanter i lokale valgkommisjoner. Vi vil bidra med valgobservatører og viderefører støtte til de krefter som arbeider for demokratisering og respekt for menneskerettighetene. Inntil vi ser reell reformvilje, vil vår kontakt med landets myndigheter på politisk nivå forbli begrenset. Samtidig er det viktig å vise at vi ikke står for en isolasjonslinje. Da ministerne for den nordlige dimensjon møttes, hvor også representanten Kristiansen deltok, fikk vi fra norsk side etter hvert tilslutning til å åpne for at Hviterussland fikk deltakerstatus i det såkalte samarbeidet om transport og logistikk innenfor den nordlige dimensjon. Det tror vi er en pragmatisk måte å inkludere dem på. Så vil jeg legge til at vi ser på de parlamentariske kontaktene med Hviterussland innen rammen av Nordisk Råd som veldig positive.
Så vil jeg komme til saken om deltakelse i uformelle ministermøter, som har fått litt oppmerksomhet både her i huset og i mediene. Representanten Dagfinn Høybråten har i brev datert 9. november bedt meg redegjøre for norsk deltakelse i slike møter i EU. Jeg omtalte det i EØS-redegjørelsen. Det var også tema under debatten. Jeg vil gjenta her at regjeringen legger vekt på å delta på flest mulig at disse viktige møtene, og møtefrekvensen kan bli bedre. Noe av årsaken til at deltakelsen under det spanske formannskapet ble lavere enn vanlig, var at datoene for mange av møtene ble endret underveis. Dette vanskeliggjorde planleggingen av norsk deltakelse, men statsministeren og jeg er opptatt av at vi bruker denne kanalen, og det skal vi også legge vekt på overfor kollegene i regjeringen.
Samtidig vil jeg her, som jeg gjorde i salen, understreke at det er en rekke andre arenaer der vi møter EU og EUs medlemsland. Som fiskeriministeren også var inne på, har vi hyppig kontakt med fagansvarlig i EU-kommisjonen. Vi prioriterer tett dialog med ministerkolleger bilateralt og når vi møtes i internasjonale fora, og som sagt også med nøkkelpersoner i kommisjonen og parlamentet.
Så kom det opp en del saker i debatten 18. november som jeg nå vil bruke anledningen til å kvittere ut. Det ene gjaldt muligheten til å påvirke EUs beslutninger på et tidlig stadium. Det var oppe fra flere. Dette forutsetter at det tidlig utformes norske synspunkter som kan målbæres overfor EU. Vi vil fortsatt tilstrebe å utforme norske posisjoner tidlig. Samtidig tilsier vår særskilte tilknytning til EU at vi i noen tilfeller trenger noe lengre tid til å utforme norsk posisjon, for å sikre at alle hensyn er vurdert.
Jeg vil samtidig oppfordre Stortinget til å utnytte de mulighetene og kontaktene som Stortinget selv har med Europaparlamentet og EU-systemet for øvrig. EU/EØS-arbeidsprogrammet, som Stortinget får oversendt, møtene i Europautvalget og den halvårlige redegjørelsen som jeg gir, med påfølgende debatt, gir et godt grunnlag for innsats og involvering fra norsk side i tidlig fase.
Utenriks- og forsvarskomiteens leder nevnte i debatten kommisjonens arbeidsprogram for 2011. Det ble publisert i slutten av oktober og er tilgjengelig på nett. Fokuset her er satt på håndtering av den økonomiske krisen, vekst og sysselsetting – Europa 2020, som jeg omtalte – rettigheter og sikkerhet for EUs borgere og styrking av EUs rolle som global aktør. Regjeringen utarbeider sitt EU/EØS-program i lys av kommisjonens og rådets arbeidsprogrammer, men inkluderer også saker som Norge prioriterer. EU/EØS-arbeidsprogrammet oppdateres årlig og oversendes Stortinget. Neste oppdatering vil skje i første halvdel av 2011.
Så ble det foreslått at Norge bør bidra med EØS-midler for å løse sosiale problemer for rombefolkningen. Dette ble tatt opp i debatten. Her kan jeg si at Norge bidrar gjennom EØS-midlene til tiltak som støtter rombefolkningen i Sentral-Europa. Vi har også hatt en debatt i spørretimen om det. I den siste femårsperioden har 6,6 mill. euro gått til ulike tiltak for rom, særlig i Polen, Romania, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Gjennom et av disse prosjektene i Budapest har unge sigøynere deltatt i oppstartsprogrammer, språkskoler og mentorordninger som har bidratt til økt deltakelse i arbeidsmarkedet og bedre integrering.
Det ble i debatten vist til at Frankrike skal ha funnet en vei utenom direktivet om audiovisuelle medietjenester og alkoholreklame, og fått EU-domstolens aksept for dette. Det er også noe representanten Høybråten har tatt opp overfor meg. Slik vi har brakt på det rene, er det ikke helt korrekt at det forholder seg slik i Frankrike. Frankrike har strenge nasjonale regler mot alkoholreklame i eteren, men ikke så strenge som vi har. Regelverket er blitt utfordret, men Frankrike har fått medhold i EU-domstolen. Når det gjelder rettede sendinger fra utlandet, står imidlertid Frankrike i nøyaktig samme stilling som Norge vil stå i dersom vi ikke får aksept for unntak fra direktivet. Men jeg vektlegger at det er viktig at Frankrike har beveget seg i den retningen de siste årene, og da naturligvis blir en partner vi kan samtale tettere med.
Når det gjelder det dramatiske temaet knyttet til den økonomiske situasjonen i EU, vil jeg si et par ord om det. Situasjonen er alvorlig. Vi har hele tiden visst, og sagt, at flere av de europeiske økonomiene fortsatt er sårbare. Den irske regjeringen har som kjent sett seg nødt til formelt å be om hjelp fra EU, IMF og Den europeiske sentralbanken. Irland får støtte i form av en lånemekanisme som vil ha en ramme på ca. 85 mrd. euro. Det er store beløp. Det er noe mindre enn den hjelpepakken på 110 mrd. euro som for et halvt år siden ble stilt til disposisjon for Hellas. Dette innebærer også et strukturelt reformprogram for den irske økonomien som vil bli nøye overvåket i årene fremover. Det som er nytt med denne lånepakken i forhold til den greske, er at det i denne også inngår låneavtaler med Storbritannia, Sverige og Danmark – alle land som befinner seg utenfor eurosonen.
La meg si for Norges del at vi bidrar gjennom våre innskudd i IMF. Finansministeren har også gjort det klart at dersom Norge får en henvendelse, vil vi vurdere den, og vi vil da vurdere den positivt. Men det er også slik at vi fikk signaler fra Irland om at de ikke ønsket å rette en slik henvendelse. Det respekterer vi selvfølgelig.
Situasjonen i euroområdet er alvorlig, men ikke bare negativ. Den økonomiske veksten i EU tok seg betydelig opp gjennom første halvår i år, og vi ser nå positive tall de fleste steder. Man regner med en vekst på 1,8 pst. i år minus 1,7 pst. for eurosonen. Tyskland, Europas største økonomi, har spesielt positiv innvirkning. Samtidig ser vi at institusjonelle stabiliseringstiltak begynner å falle på plass i form av krisemekanismer og tettere oppfølging av eurolandenes økonomi. EU har fulgt de siste ukers utvikling i Irland, og man var tidlig ute med å tilby økonomisk hjelp. Det viser at EU-organene har trukket lærdom av det som skjedde i Hellas, men det er selvfølgelig nå frykt for videre spredningseffekter. Spania er en langt større økonomi enn Irland og Portugal, men ser foreløpig ut til å forholde seg mer stabilt. Samlet sett gjør dette at det blir mer sannsynlig at eurolandene vil klare å ri stormen av. Men dette må vi altså følge løpende, fra dag til dag, og det er av stor betydning også for oss.
Jeg vil bruke eksempelet Irland til på nytt å illustrere følgende forhold: Dersom den irske regjeringen må utløse sine bankgarantier, vil budsjettunderskuddet i år bli over 30 pst. av BNP. Det underliggende budsjettunderskuddet anslås til i overkant av 11 pst. av BNP i år. I sin gjenopphentingsplan som ble lagt fram i forrige uke, legger den irske regjeringen opp til at underskuddet skal komme ned på under 3 pst. av BNP, først innen 2014, men nå er det skjøvet til 2015 som en del av avtalen som ble inngått. Budsjettforslaget for 2011 som den irske regjeringen etter planen vil legge fram 7. desember, vil trolig inneholde kuttforslag i størrelsesordenen 32 mrd. norske kroner. Blant tiltakene i budsjettforslaget er økte skatter, reduksjon i så godt som alle offentlige ytelser, senking av minstelønnssatser og betydelig færre offentlig ansatte. Dette er en trend i stadig flere land. Det kan øke sosiale og politiske spenninger, og det kan sågar på sikt svekke vekstevnen og dermed gjøre krisen mer langvarig.
Jeg vil ellers legge til at vår ambassadør i Irland i en rapport, som ikke står på WikiLeaks, men som er kommet inn til UD, regner med at den pakken blir vanskelig å få gjennom i parlamentet, og at det således kan gå mot nyvalg i Irland. Det sier jo noe om den politiske ustabiliteten.
Vi ser særlig grunn til uro for den store ungdomsarbeidsledigheten i Spania og flere andre EU-land på grunn av krisen. Kombinert med krisehjelp og økonomisk overvåking i regi av EU og IMF kan dette også føre til en alvorlig reduksjon i tilliten borgerne i landene har til sine myndigheter. Mange opplever dette som om deres egne stater mister deler av sin egen råderett. Det følger vi nøye fra både Portugal, Hellas, Irland og delvis Spania.
Det ligger selvfølgelig en grunnleggende skjevhet i et system hvor gevinsten ved å spekulere og ta risiko har tilfalt privat sektor, mens tap blir skjøvet over på det offentlige og på den enkelte. I praksis innebærer dette at de som minst har medvirket til krisen, må bære den tyngste børen når skjevhetene skal opprettes og byrdene fordeles. Det er ikke vanskelig å forstå at mange opplever det som dypt urettferdig. Det er derfor lett å si seg enig når Tyskland tar til orde for at private kreditorer også må ta sin del av kostnadene forbundet med eventuelle kommende redningspakker til euroland. Men bare den uttalelsen har jo i seg selv brakt mye nervøsitet og usikkerhet inn i markeder rundt de lånene som nå gis til utsatte land.
Som en følge av Lisboa-traktaten legges stadig flere oppgaver på EUs organer. En egen utenrikstjeneste etableres. Samtidig gjør den økonomiske situasjonen det vanskelig for medlemslandenes regjeringer å sikre den nødvendige finansieringen til fellesskapet. Dette har ført til brudd i forhandlingene om EU-budsjettet for 2011, der mange land sier at når vi må kutte hjemme, må vi også kutte i Brussel. I tillegg pågår det vanskelige diskusjoner knyttet til langtidsbudsjettet, som utgjør rammeverket for den økonomiske planleggingen i EU. Til nå har størsteparten av midlene i budsjettet kommet i form av bidrag fra medlemslandene. Nå ønsker kommisjonen økt frihet i form av egne inntektsmidler, noe man bl.a. forslagsvis skal opparbeide seg gjennom nye former for skatter og avgifter. Slike forslag faller ikke i god jord blant medlemslandene i disse dager. EU-toppmøtet i desember vil behandle disse spørsmålene videre. For oss er det klart at EUs håndtering av denne krisen er viktig på mange måter, og vi vil følge nøye med på det.
Jeg vil helt til sist si at jeg hadde politiske samtaler med den nye regjeringen i Storbritannia i går, ved den britiske utenriksministeren. Hovedinntrykket derfra er vel at det EU-skeptiske konservative partiet har vist og uttaler at de er blitt mer positivt mottatt i EU enn det mange hadde forventet. De har lagt en samarbeidslinje til grunn. Men de har også en grunnleggende holdning til hvordan dette samarbeidet skal utvikle seg, og de har i sitt regjeringsgrunnlag pålagt seg selv at det skal utlyses folkeavstemning ved enhver ny kompetanseoverføring til EU. Nå har jo ikke Storbritannia for vane å holde folkeavstemninger om denne type temaer, men det gir et ganske klart signal om hva britene vil være med på.
Det andre var at William Hague i privat møte uttalte en meget kritisk holdning til hele europrosjektet. Det har han også gjort offentlig, men det gjør han ikke nå, av naturlige årsaker. Det går på hvorvidt dette systemet er bærekraftig slik det nå er skrudd sammen, hvor land med veldig ulik yteevne og økonomisk struktur skal fungere med felles valuta.
Forholdet Norge–Storbritannia er godt. Vi merker med denne regjeringen en interessant ny interesse for samarbeid med de nordiske og baltiske landene. Det var et nordisk/baltisk/britisk forsvarsministermøte i Oslo nylig. Den britiske statsminister har innkalt den samme kretsen til et møte i London i slutten av januar for å diskutere både innenrikspolitiske og utenrikspolitiske spørsmål. Og jeg merker noe i retning av hva vi har sett med Tyskland de siste ti årene, at britene sier at de egentlig har forsømt interessen mot de mindre landene i nord til nå, og de ønsker å gjøre en forandring på det. Vi er selvfølgelig åpne for det, og ønsker dem velkommen til slike kontakter.
Norge og Storbritannia vil ellers ha en særlig løpende konsultasjon om sikkerhetspolitikk i nord, om forholdet til Russland og en forsterket energidialog.
Ellers vil jeg bare si helt til sist, siden medlemskapsforhandlingene med Island var nevnt av fiskeriministeren, at mitt inntrykk er at det går framover som planlagt. Men det er en del spenninger i dette, bl.a. det at man på islandsk side ikke har vist nevneverdig hastverk med å gjennomføre regelverk som de uansett vil bli bundet av om de blir medlemmer. Det har reist spørsmål på EU-siden om de da egentlig tror at det kommer til å skje.
Når det gjelder fiskerispørsmålet, som er sentralt, knyttes det jo håp til at det skjer en reform av den felles fiskeripolitikken. Hvor mye det kommer til å føre til av virkelig tunge substansendringer i forhold til Islands egen mulighet til å drive sin egen forvaltningspolitikk, gjenstår jo å se, og vil sikkert bli tema i forhandlingene.
Fung. leder: Takk skal du ha.
Hvis jeg bare kan få legge til når det gjelder dette med oversendelse av nye forslag fra kommisjonen, som den felles parlamentarikerkomiteen mellom EFTA og EU har tatt opp, så var det nå en brevveksling på bakgrunn av at Lisboa-traktaten har trådt i kraft. Vi fikk svar på møtet vårt i Strasbourg som reflekterte det som utenriksministeren fikk i sitt møte. Min respons på det der var at jeg ville undersøke med Stortingets kontor om det er noen konstitusjonelle komplikasjoner om EFTA-sekretariatet i Brussel, som henter ut disse forslagene og oversender dem til regjeringene, også oversender dem til Stortinget. Hvis det kan betraktes som en kanal som ikke regjeringen hefter for, så har vi fått det i hus på samme måte som om det kommer fra kommisjonen. Så hvis det er uproblematisk, har vi på en måte løst det innenfor den to-pilar-strukturen. Bare så utvalget er orientert om at vi undersøker en smidig måte å løse det på.
Da gir jeg ordet til Hans Olav Syversen.
Hans Olav Syversen (KrF): Først et par korte spørsmål. Det gjelder Irland. I det materialet vi har fått, står det at Sverige har utfordret Norge på å gi lån til Irland. Jeg vil gjerne høre i hvilken sammenheng den forespørselen er kommet.
Når utenriksministeren sier at Irland ikke har bedt om noen bistand fra norsk side, er det på samme tidspunkt da de ikke ba om noen bistand fra EU, eller er det etter at man innså at man trengte bistand fra EU?
Så gjelder det revisjon av fjernsynsdirektivet og alkoholreklame. Så vidt jeg skjønner, har man da hatt en ny runde, og Norge arbeider nå etter et spor, hvis jeg forsto utenriksministeren rett, hvor man vil vektlegge mer den helse- og sosialmessige effekten av mulig innføring av reklame mot den norske befolkningen. Betyr det at EU på noen som helst måte har gitt noe tilsagn om at hvis man kan vise til slike effekter, kan det endre situasjonen – altså at man legger mindre vekt på næring og større vekt på helseeffekter? Er det en åpning som EU-siden har sagt at den er villig til å diskutere nærmere?
Ivar Kristiansen (H): Takk for en god innledning. Det er et par forhold jeg har lyst til å ta opp. Det går på AMT-direktivet, men særlig på fornybardirektivet, og her har utenriksministeren redegjort for den gode dialogen man har med EU på dette området. Det som er min innfallsvinkel, er: Når vil man få på plass en avgjørelse som sier litt om hvilke krav Norge skal ta inn på fornybar energi, slik at man også fra norsk side kan forberede seg til å implementere direktivet i norsk lovgivning? For dette kommer til å bli en meget, meget krevende jobb for Norge, fordi vi kommer til å få et krav på oss som sannsynligvis vil ligge over det tall som Sverige har fått, som ligger på topp i Europa, og særlig med den historikk vi har i ettertid, hvor lang tid det tar å få opp fornybarandelen som sådan.
Så til det jeg selvfølgelig oppfatter som det aller, aller viktigste, den økonomiske uro som nå foregår i Europa. Det er klart at dette vil ha sterk betydning for Norge uansett, som veldig eksportorientert og eksponert mot Europa. Vi er i den situasjonen, som utenriksministeren har sagt, at vi bidrar gjennom IMF. Men spørsmålet er: Er det noen diskusjon innad i regjeringen om man skal være mer proaktive fra norsk side på dette – en av Europas betydelige pengebinger? For det skal ikke så veldig mye fantasi til å se for seg at hvis dette akselererer, hvis dette får smitteeffekt retning Spania og Portugal, vil EUs økonomiske evne til selv å håndtere disse store byrdene, sannsynligvis bli veldig, veldig komplisert. Og begynner dominoeffekten, at EU ikke klarer det, er euroen i spill, og dette vil involvere Norge på mange og negative måter.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Når det gjelder Sverige, Irland og Norge, uttalte den svenske utenriksminister tidlig i forrige uke at Sverige for sin del ville stille opp bilateralt i forhold til Irland, og han sa noe i retning av at det ville være naturlig at Sveits, Danmark og Norge vurderte det samme. Jeg personlig synes det er en uklok uttalelse offentlig, av to grunner. Det ene er at normalt har vi tett nordisk konsultasjon om slike spørsmål, dersom man har ønsker om det. Det andre er at en slik uttalelse kan forsterke et problem, ved at man appellerer til mange flere land om å stille opp omkring noe hvis krise da blir seende enda større ut. Men det er en parentes i denne sammenheng.
Situasjonen var den at Storbritannia av to årsaker, den ene at de er tungt eksponert i irsk økonomi, og den andre at det er historiske forhold, sa seg rede til å bidra. Forholdet er at britene bidrar med 8 mrd. euro, hvorav halvparten er bilateralt lån, Danmark med 400 mill. euro, og Sverige har tidligere operert med et beløp i størrelsesorden 10 mrd. svenske kroner. Det var da den norske holdning at vi signaliserte fra finansministeren den linjen som jeg refererte til, nemlig at Norge bidro gjennom at vi er innskytere i IMF – og der har vi, som dere er kjent med, også økt innbetalingene – og for det andre hadde en åpen dør til Irland ved å si at kom det en henvendelse, ville vi vurdere den. Det var vår vurdering at hvis den henvendelsen kom, ville også det være klokt å vurdere i en IMF-sammenheng. Det å være bilateral långiver i en sammenheng som dette gjør også at du påtar deg et kontrollansvar som kan være komplisert. Det er da en veldig fordel at man kommer innenfor en større ramme som er trukket opp. På fredag, tror jeg det var, henvendte irske myndigheter seg til Oslo ved å si at et slikt ønske ikke ville bli formidlet, men at man hadde merket seg den norske linjen og satt pris på den.
For å følge dette videre til spørsmålet fra representanten Kristiansen mener jeg at i regjeringens diskusjoner om dette har vi ligget på den linjen som finansministeren da ga uttrykk for – vi stiller opp gjennom IMF, men vi har hatt den åpningen at kommer det henvendelser, vil vi vurdere dem. Vi har stilt rundhåndet opp for Island, og la meg si – i dette rom, og ikke for referatet om jeg kan, leder – at da var Sverige ikke veldig enkle å få med. Men det er nå et avsluttet kapittel. Vi har stilt opp for Latvia, og vi har også stilt opp indirekte ved at vi er en del av IMF. Det er klart at hvis denne krisen nå utvikler seg videre, og det vet jeg svenskene er veldig klar over, blir det en automatikk i at Sverige som ikke-euroland, men innenfor EU blir en del av de løsningene som eventuelt kommer, om det skulle bli Portugal, om det skulle bli Spania osv. Det får nesten tiden vise. Fra vår side tror jeg, selv om Norge er i en veldig positiv økonomisk situasjon, at vi vil gjøre veldig feil om vi anser oss selv som euro-sonens brannslukker i dette øyeblikk. Vi vil følge dette arbeidet tett – finansministeren og sentralbanksjefen har tett kontakt med sine kolleger. Det er på den måten vi får ha hånden på pulsen, og så vil jo Norge alltid i slike sammenhenger være konstruktive og medvirkende i den grad vi kan det.
Til spørsmålet om tv-direktiv og alkohol tror jeg, basert på mange års erfaring med dette temaet, at det er viktig å bore på dette med helse og sosiale effekter. Det er fordi EU selv har satt seg målsettinger om alkohol i EU, målsettinger som de aldri har nådd, og som hele tiden går i gal retning. En av årsakene er etter mitt skjønn at de ikke har tatt tak i den type problemstillinger. Det har de på tobakksiden i større grad, med positive resultater. Jeg merker at i argumentasjonen er det denne type argumenter som gjør inntrykk. Hvorvidt det er nok til at det endrer seg på den andre siden, det skal være usagt, og det tror jeg også blir veldig krevende. Men at vi må se dette som også et langsiktig løp for å forsvare hele prinsippet om hvordan man kan føre en alkoholpolitikk som begrenser både omsetning og reklame, det tror jeg er viktig. Så om vi vinner dette slaget, er ikke godt å si, men vi må se det som et større arbeid rundt alkoholpolitikk generelt.
Når det gjelder fornybardirektivet, er det Olje- og energidepartementet som håndterer de forhandlingene. Til representanten Kristiansen: Vi har ennå ikke kommet dit at konkrete tall er satt. Det er helt riktig at vi kommer til å ligge på et høyere nivå enn Sverige, for EUs direktiv satte jo 50 pst. som en maksgrense for å huse Sverige. I samtalene i går med den britiske energiministeren kunne han fortelle at den britiske satsen er 3 pst., og de har som mål å komme opp på 15 pst. innen 2020, slik at der ser vi noe om det utgangspunktet. Vårt utgangspunkt er 60 pst., så vi ligger jo allerede 10 pst. over det taket EU har laget. Det betyr at metoden for å definere norsk forpliktelse ikke gir seg helt automatisk selv av EUs egne regnestykker. Så det vi gjør nå, er å gå gjennom dette metodisk, hva det betyr, og hva det vil bety for Norge.
Men la meg si at det vi har sett i løpet av disse høstukene, er, som jeg var inne på i innlegget mitt, at mange EU-land ser betydningen av norsk fornybar krafts rolle i sine mål om å nå fornybardirektivet. Og et tenkt tilfelle hvor Norge påtok seg forpliktelser som var så høye at vi kraftig reduserte tilgangen på norsk fornybar elektrisitet til Europa for å nå våre mål, kunne sette europeiske land i en mye svakere situasjon i forhold til å nå sine mål, og det vil ha langt større effekt på klimaet. Så igjen er dette et uttrykk for klimaspørsmålets grenseoverskridende karakter. Hvorvidt den type betraktning vil inngå i kommisjonens utarbeidelse av forpliktelser og forhandlinger om det, er ikke godt å si, men det er en interessant refleks av hvordan EU-landene nå jobber selv med å nå de forpliktelsene de har påtatt seg. Det vi har fått avklart, er at det grønne sertifikatmarkedet ikke får noen problematiske innvirkninger på vår deltakelse i fornybardirektivet. Det er faglig brakt på det rene.
Fung. leder: Da skal jeg bare legge til at også på det felles parlamentarikerkomitémøtet i Strasbourg ble vår bekymring for tv-direktivet – hvis vi må implementere det – uttrykt, så vi forsøkte å bidra litt i den prosessen.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. Da er vi framme ved det som, formelt sett, vel er det viktigste punktet på dagsordenen.
Sak nr. 3
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 10. desember 2010
Ivar Kristiansen (H): Det går på direktiv 2009/12/EF om lufthavnavgifter. Jeg har registrert at Samferdselsdepartementet har en tolkning av direktivet som går ut på at dette ikke er til hinder for dagens norske system med politisk styring gjennom lufthavnavgiften. Men jeg har også brakt i erfaring at det i EU-systemet kan være andre oppfatninger om anledning til kryssubsidiering av norske lufthavner i fremtiden – om dette spørsmålet er satt i noe slags politisk spill? Jeg vet ikke om jeg klarte å formulere meg tydelig nok til å forstå hva som er spørsmålet, men hvis det finnes en annen tolkning enn det departementet har, kunne det være interessant å få det belyst nå, om dette er et tema som er uavklart.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Det er for meg på stående fot ikke mulig å svare på det, men jeg kan notere meg det og skal komme tilbake til det. Nå er det også mulig i denne saken, fordi dette ene direktivet er utsatt til et senere møte i EØS-komiteen, slik at jeg tror vi har tid til å notere spørsmålet fra Kristiansen og komme tilbake for å gi et så godt svar som mulig på det.
Fung. leder: Da registrerer jeg ingen andre kommentarer, og da har vi gitt vår tilslutning til de øvrige rettsaktene som ligger der.
Sak nr. 4
Eventuelt
Fung. leder: Det er ikke innmeldt saker under Eventuelt. Da er møtet avsluttet.
Møtet hevet kl. 09.40.