Møtet ble ledet av lederen for utenriks- og forsvarskomiteen, Ine M. Eriksen Søreide.
Til stede var: Ine M. Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Peter Skovholt Gitmark, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Morten Høglund, Dagfinn Høybråten, Peter N. Myhre, Tore Nordtun, Harald T. Nesvik, Jan Tore Sanner, Susanne Bratli, Gjermund Hagesæter, Geir Pollestad, Torgeir Trældal og Laila Dåvøy.
Fra regjeringen var utenriksminister Jonas Gahr Støre til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Ekspedisjonssjef Christian Syse, avdelingsdirektør Per Strand Sjaastad, underdirektør Øyvind Stokke og rådgiver Vilde Høvik Røberg, alle Utenriksdepartementet.
Videre var komiteens faste sekretær Victor C. Rønneberg og delegasjonssekretær Øyvind Søtvik Rekstad til stede.
Dagsorden:
1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
- Sveits’ forhold til EU
Regjeringen i Sveits la 17. september 2010 fram en rapport om Sveits’ forhold til EU. Regjeringen anser at visse tilpasninger kan bli nødvendig. En sveitsisk arbeidsgruppe skal, i samarbeid med Europakommisjonen, se på alternativer og komme med anbefalinger innen utgangen av året. Europaparlamentet vedtok 7. september 2010 en rapport om EFTA-landenes forhold til EUs indre marked, med særlig fokus på Sveits.
- Utviklingen i Island
27. juli 2010 vedtok EU å starte medlemskapsforhandlinger med Island. Kommisjonen tar sikte på å starte kartleggingen av hvilke områder i islandsk regelverk som har behov for justering i henhold til EUs regelverk, i oktober/november. Meningsmålingene i Island viser lav oppslutning om EU-medlemskap.
- Makrellsaken Island – EU/Norge
EU, Færøyene, Island og Norge er ikke blitt enige om en kyststatavtale om forvaltning av makrell. Norge og EU har reagert på at Island og Færøyene har fastsatt svært høye makrellkvoter for egne fiskere. Norge har innført forbud mot landing i norske havner av makrell fra islandske og færøyiske fartøyer.
- Fornybardirektivet (direktiv 2009/28/EF)
Norge er i samtaler med EU om implementering av fornybardirektivet. Norge har et annet utgangspunkt for fornybar energi enn de andre europeiske landene. Norge hadde en fornybarandel på 58,2 % i 2005, mens EU hadde en andel på 8,5 %. Det vil være behov for tilpasninger for Norge ved innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen.
- Vikarbyrådirektivet (direktiv 2008/104/EF)
Formålet med direktivet er å sikre beskyttelse av arbeidstakere ansatt i vikarbyrå, anerkjenne vikarbyråer som arbeidsgivere og etablere rammer for anvendelse av innleid arbeidskraft. Direktivet fastsetter et likebehandlingsprinsipp for vikarer med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår. Direktivet regulerer også medlemslandenes muligheter til å ha begrensninger i adgangen til å leie inn og ut arbeidskraft. Saken er sendt på bred høring med høringsfrist 10. desember i år.
- Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF)
Høringsfristen for lovforslaget som tilsvarer datalagringsdirektivet utløp 12. april i år. Saken vil ventelig bli lagt fram for Stortinget før årsskiftet.
- EØS-finansieringsordningen 2009-2014
Norge, Island og EU undertegnet avtalene 28. juli i år. Proposisjon til Stortinget om samtykke til ratifikasjon av avtalene (Prop 160 S) ble fremmet 3. september i år.
- ESA-saken om gaver til frivillige organisasjoner
ESA har uttalt at skattelovens bestemmelser om at fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner er begrenset til gaver som gis til frivillige organisasjoner med sete i Norge, er i strid med EØS-avtalen. Regjeringen meddelte ESA i brev datert 25. juni 2010 at en vil fremme forslag om å endre skatteloven slik at personer som skatter til Norge, gis fradragsrett for gave gitt til tilsvarende organisasjoner i EØS-området.
2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 1. oktober 2010. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 23. september d.å. samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
3. Eventuelt
Lederen: Da ønsker jeg velkommen til møtet i Europautvalget, og vi er klare til å begynne med dagens dagsorden. Det er en ganske omfattende dagsorden, derfor gir jeg bare ordet videre til utenriksminister Jonas Gahr Støre for å redegjøre.
Sak nr. 1
4. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
- Sveits’ forhold til EU
Regjeringen i Sveits la 17. september 2010 fram en rapport om Sveits’ forhold til EU. Regjeringen anser at visse tilpasninger kan bli nødvendig. En sveitsisk arbeidsgruppe skal, i samarbeid med Europakommisjonen, se på alternativer og komme med anbefalinger innen utgangen av året. Europaparlamentet vedtok 7. september 2010 en rapport om EFTA-landenes forhold til EUs indre marked, med særlig fokus på Sveits.
- Utviklingen i Island
27. juli 2010 vedtok EU å starte medlemskapsforhandlinger med Island. Kommisjonen tar sikte på å starte kartleggingen av hvilke områder i islandsk regelverk som har behov for justering i henhold til EUs regelverk, i oktober/november. Meningsmålingene i Island viser lav oppslutning om EU-medlemskap.
- Makrellsaken Island – EU/Norge
EU, Færøyene, Island og Norge er ikke blitt enige om en kyststatavtale om forvaltning av makrell. Norge og EU har reagert på at Island og Færøyene har fastsatt svært høye makrellkvoter for egne fiskere. Norge har innført forbud mot landing i norske havner av makrell fra islandske og færøyiske fartøyer.
- Fornybardirektivet (direktiv 2009/28/EF)
Norge er i samtaler med EU om implementering av fornybardirektivet. Norge har et annet utgangspunkt for fornybar energi enn de andre europeiske landene. Norge hadde en fornybarandel på 58,2 % i 2005, mens EU hadde en andel på 8,5 %. Det vil være behov for tilpasninger for Norge ved innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen.
- Vikarbyrådirektivet (direktiv 2008/104/EF)
Formålet med direktivet er å sikre beskyttelse av arbeidstakere ansatt i vikarbyrå, anerkjenne vikarbyråer som arbeidsgivere og etablere rammer for anvendelse av innleid arbeidskraft. Direktivet fastsetter et likebehandlingsprinsipp for vikarer med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår. Direktivet regulerer også medlemslandenes muligheter til å ha begrensninger i adgangen til å leie inn og ut arbeidskraft. Saken er sendt på bred høring med høringsfrist 10. desember i år.
- Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF)
Høringsfristen for lovforslaget som tilsvarer datalagringsdirektivet utløp 12. april i år. Saken vil ventelig bli lagt fram for Stortinget før årsskiftet.
- EØS-finansieringsordningen 2009-2014
Norge, Island og EU undertegnet avtalene 28. juli i år. Proposisjon til Stortinget om samtykke til ratifikasjon av avtalene (Prop 160 S) ble fremmet 3. september i år.
- ESA-saken om gaver til frivillige organisasjoner
ESA har uttalt at skattelovens bestemmelser om at fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner er begrenset til gaver som gis til frivillige organisasjoner med sete i Norge, er i strid med EØS-avtalen. Regjeringen meddelte ESA i brev datert 25. juni 2010 at en vil fremme forslag om å endre skatteloven slik at personer som skatter til Norge, gis fradragsrett for gave gitt til tilsvarende organisasjoner i EØS-området.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Takk leder. Det er hyggelig å møte Stortinget etter et langt avbrudd.
Jeg går ut fra at vi som før går gjennom de forskjellige sakene, men hvis lederen ønsker å ha en diskusjon etter hvert punkt, er jeg åpen for det.
Lederen: Jeg tror vi også av tidshensyn gjør det sånn at vi går gjennom sakene, og så tar vi spørsmål og diskusjon til slutt.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Det første temaet berører Sveits’ forhold til EU. Her har Stortinget ønsket å få en fordypning.
Den 17. september la regjeringen i Sveits fram en utredning om Sveits’ forhold til EU. Den sveitsiske regjeringen vil fortsette den bilaterale veien i sitt forhold til unionen, selv om dette er vanskeligere med hele 120 forskjellige bilaterale avtaler. Regjeringen la til at visse institusjonelle tilpasninger kan bli nødvendig.
Utredningen sier at både Sveits’ og EUs suverenitet skal respekteres. Beslutningsprosedyrene som er forankret i den sveitsiske forfatningen, skal overholdes, og en automatisk oppdatering og overtakelse av ny EU-rett i de ulike avtalene er ikke aktuelt for Sveits’ vedkommende.
Samtidig konstaterer utredningen at muligheten for videreutvikling av de bilaterale avtalene med EU er blitt mer begrenset, gitt EUs ønske om mer dynamiske avtaler. Det kan dessuten være behov for mekanismer for overvåking og for å avgjøre stridsspørsmål mellom partene. Dette vanskeliggjør i henhold til utredningen inngåelsen av nye bilaterale avtaler.
Det er vår vurdering at denne utredningen egentlig ikke har gitt veldig klare avklaringer på de spørsmålene som Sveits har reist, og det sier litt om den politiske følsomheten i Sveits rundt disse spørsmålene.
Nå skal en sveitsisk arbeidsgruppe i samarbeid med Europakommisjonen se på institusjonelle spørsmål knyttet til det bilaterale avtaleverket og komme med anbefalinger innen utgangen av året.
Sveits’ forhold til EU og EØS er altså ikke endret. Men sveitserne vurderer hvordan en best skal ivareta sine interesser overfor EU.
Europaparlamentet vedtok 7. september en rapport om EFTA-landenes forhold til EUs indre marked. Den største delen av denne rapporten omhandler Sveits’ forhold til EU, særlig innenfor fri bevegelighet for personer og tjenester. Rapporten oppfordrer Sveits og kommisjonen til å vurdere muligheten for en mer helhetlig rammeavtale og ulike institusjonelle modeller for implementering av EUs indre markedslovgivning i Sveits.
Det er positivt at parlamentet har valgt å drøfte EFTA-landenes tilknytning til EUs indre marked. Dermed øker kunnskapsnivået og bevisstheten rundt vårt avtaleverk i en institusjon som gjennom de siste traktatendringene har fått stadig utvidet lovgivningsmakt.
Nå kommer den sveitsiske presidenten på besøk til Norge om kort tid, og da blir det sikkert også rom for å diskutere dette. Men igjen: Jeg oppfatter det slik at mange av de utfordringene de 120 avtalene gir, konstateres i denne utredningen, uten at vi ser en veldig klar vei videre for hvordan man skal løse det.
Så til utviklingen i Island. 27. juli vedtok EU å starte medlemskapsforhandlinger med Island. I denne innledende fasen håndteres prosessen av kommisjonen, som i oktober/november begynner arbeidet med å kartlegge områder i islandsk lov- og regelverk med behov for endring. Kommisjonen forventes å legge fram sine rapporter våren 2011. Partene vil forhandle om de enkleste områdene først. De vanskeligste områdene, som landbruk og fiskeri, forventes å komme opp først etter sommeren 2011.
Meningsmålingene i Island viser fortsatt lav oppslutning om medlemskap. Den fallende oppslutningen siden EU-søknaden ble fremmet i fjor sommer, må etter vår vurdering sees i sammenheng med Icesave-saken og lav tillit til politikere og myndigheter generelt etter finanskrisen. Vi fikk jo med oss at Alltinget har vurdert å stille tidligere statsminister Geir Haarde for riksrett. Det er en vesentlig begivenhet i Island. Et forslag om å trekke EU-søknaden er blitt fremmet i Alltinget, men det blir sannsynligvis ikke realitetsbehandlet før sent i høst. Den seneste meningsmålingen viser flertall for å fortsette forhandlingene.
Nå er det jo også slik at Island har fått godtatt en ny runde med lån fra IMF. Det betyr at Icesave ikke på noen måte er et hinder for det, og det betyr at jeg tror dette IMF-programmet nå er rullet ut og fullt etablert. Det er også slik, i henhold til lederen i IMF, Strauss-Kahn, som var i Oslo nylig, at Islands situasjon er vesentlig bedre nå enn den var for kort tid siden, og at store deler av gjeldssituasjonen er håndtert. Det tror jeg gir Island betydelig grad av selvtillit i de siste forhandlingene de skal ha med Nederland og Storbritannia for å få Icesave på plass. Antydningene tilsier at de er nær ved å komme til enighet om det. Hvilken betydning det igjen vil få for medlemskapsspørsmålet, er det for tidlig å si.
Så har vi en betydelig, komplisert sak bilateralt med Island – og ikke bare vi – og det gjelder makrell. Makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren er stor og verdifull. Den er fram til i fjor forvaltet gjennom en trepartsavtale mellom kyststatspartene Norge, EU og Færøyene. Makrellen har også beveget seg inn i islandske havområder. Dette har ført til så godt som ubegrenset fiske etter makrell med islandske fartøyer. Dette fisket kommer i tillegg til den vitenskapelig anbefalte kvoten.
Det har i år vært avholdt to forhandlingsrunder mellom kyststatene, hvor også Island, som krever en andel av makrellen, har deltatt. Så langt har det ikke vært mulig å komme fram til en løsning, og i mangel av enighet har Island ensidig fastsatt en kvote på 130 000 tonn uten å presentere noen begrunnelse eller dokumentasjon som kan rettferdiggjøre et slikt kvotekrav. Langsiktige kyststatsavtaler har tradisjonelt bygget på solide vitenskapelige data og målinger over tid.
Fraværet av en kyststatsavtale har skapt en uheldig situasjon som ble skjerpet ved at også Færøyene benyttet fraværet av en kyststatsavtale til å bevilge seg en uforholdsmessig høy, ensidig makrellkvote for 2010. Kvoten er på 85 000 tonn, som er tre ganger så stor som den tradisjonelle færøyske andelen.
Norge og EU har opprettholdt sine kvoter på samme nivå som tidligere, med utgangspunkt i rådgivningen fra Det internasjonale råd for havforskning. Med samme holdning som Island og Færøyene ville Norge og EU kunne bevilget seg selv svært store kvoter. Bestanden er for tiden i god forfatning, men over tid ville slikt overfiske føre til skade og fare for bestanden.
Norge har reagert tydelig overfor Islands og Færøyenes opptreden med å innføre forbud mot landinger av fangster fra islandske og færøyske fartøyer.
La meg si at den skotske statsminister, som var i Oslo for noen uker siden, reagerte om mulig enda kraftigere, og var helt tydelig på at Storbritannia ville engasjere seg også i forhold til Brussel og de pågående medlemskapsforhandlingene.
Vi håper å få til en helhetlig og rettferdig kyststatsavtale. Det er vårt håp at neste forhandlingsrunde, 12.–14. oktober, vil kunne bringe partene nærmere en løsning. En slik løsning må sikre et forsvarlig ressursuttak. Det vil etter vår vurdering være i alles interesse.
Så gjelder det fornybardirektivet. Det er viktig for Norge å sikre et langsiktig samarbeid med EU på dette området. Etter grundige vurderinger av direktivet og dets konsekvenser er vi nå i samtaler med EU om innlemmelse av fornybardirektivet i EØS-avtalen.
En sentral del av direktivet er nasjonale mål for andelen fornybar energi i 2020 målt opp mot landenes samlede energibruk. Norge har som kjent et annet utgangspunkt for fornybar energi enn de andre europeiske landene. Mens EU hadde en fornybarandel på 8,5 pst. i 2005, var Norges andel 58,2 pst. Vi må ha som utgangspunkt at den norske forpliktelsen i 2020 skal være fornuftig, både ut fra vårt utgangspunkt og vårt potensial. Både Norge og vår EØS/EFTA-partner Island er kommet langt i satsing på fornybar energi.
De fleste EU-medlemslandene har handlingsplaner. Disse viser at de nå styrker satsingen på fornybar energi, og at de fleste land sannsynligvis vil nå sine mål med nasjonale tiltak.
Både Norge og Island har hatt sonderingssamtaler med kommisjonen. Disse samtalene på embetsnivå har vært brukt til å redegjøre for den norske energisituasjonen. Det er viktig å bruke noe tid til dette siden situasjonen i Norge er så vidt forskjellig fra i EU.
Direktivet vil sannsynligvis måtte tre i kraft noe senere for EØS/EFTA-landene enn for EU-landene. Så snart direktivet med tilpasninger for Norge er innlemmet i EØS-avtalen, kommer gjennomføringsfasen. Det betyr videreutvikling av nasjonal politikk, en handlingsplan og videre internasjonalt samarbeid om fornybar energi.
Så vil jeg omtale vikarbyrådirektivet, som gir regler om inn- og utleie av arbeidskraft. Formålet er å sikre beskyttelse av arbeidstakere ansatt i vikarbyråer, anerkjenne vikarbyråer som arbeidsgivere og etablere rammer for bruk av innleid arbeidskraft.
Direktivet fastsetter et likebehandlingsprinsipp for vikarer. Arbeidstakere som blir leid ut fra et vikarbyrå, skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende ville fått ved direkte ansettelse i innleiervirksomheten. Det finnes i dag ikke et likebehandlingsprinsipp i de norske reglene om vilkår for arbeidstid mv. og lønn. Et slikt prinsipp foreslås nå innført i arbeidsmiljøloven.
I direktivet reguleres også medlemslandenes muligheter til å ha begrensninger i adgangen til å leie inn og ut arbeidskraft. Forbud mot og restriksjoner på anvendelsen av innleid arbeidskraft må kunne begrunnes i allmenne hensyn. Etter Arbeidsdepartementets syn er det ikke nødvendig å endre de norske reglene om adgangen til å leie inn arbeidskraft. De norske reglene kan nemlig begrunnes i allmenne hensyn som beskyttelse av arbeidstakere, og i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og å hindre misbruk.
Saken er nå sendt på bred høring med frist 10. desember. Alle interessenter vil få anledning til å komme med synspunkter. På grunnlag av høringen vil det tas stilling til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.
Så gjelder det datalagringsdirektivet. Som Europautvalgets medlemmer er kjent med, har datalagringsdirektivet som formål å harmonisere de enkelte EU-landenes lovgivning knyttet til lagring av data om bruk av elektronisk kommunikasjon. Gjennomføringsfristen for direktivet i EU var 15. september 2007.
Ved årsskiftet sendte Regjeringen ut på tre måneders høring et lovforslag i samsvar med datalagringsdirektivet. Fristen gikk ut 12. april. Fra høringsrunden kan refereres at tilbyderne av ekomnett og -tjenester er motstandere av å innføre lagringsplikt. Politi og påtalemyndighet mener direktivet er nødvendig for å bekjempe kriminalitet. Det er fra andre hold stilt en rekke spørsmål om direktivets forenlighet med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, og om hvor nødvendig de innsamlede data er for politiets arbeid. Videre er det stilt spørsmål om konsekvensene for ekommarkedet og faren for formålsglidning ved at det åpnes for adgang til dataene for andre enn politiet. Saken vil ventelig bli lagt frem for Stortinget før årsskiftet.
Langt de fleste EU-land har nå gjennomført datalagringsdirektivet. Justisministeren sa på møtet her i utvalget 8. juni at Norge og andre EU/EØS-land må forholde seg til gjeldende direktiv. Dette er i tråd med det bærende prinsippet om regelverkslikhet til enhver tid i EØS. Vi kan ikke avvente den evalueringen som Europakommisjonen nå gjennomfører, og som vårt eget Datatilsyn også deltar i. Det er viktig å si at den evalueringen jo er en evaluering av direktivet som er innført. Det er ikke snakk om å innføre et nytt direktiv. Slik at en eventuell revisjon av direktivet – uvisst når den vil komme, 2012 eller senere – vil komme fem år etter gjennomføringsfristen av direktivet.
Datalagringsdirektivet er vedtatt som en del av regelverket for det indre marked. EØS-avtalens artikkel 102 omhandler fremgangsmåten i det tilfellet partene ikke er enige om å innlemme en rettsakt i avtalen. Konsekvensen kan bli at hele eller deler av det berørte vedlegget settes midlertidig ut av kraft dersom man på EFTA-siden ikke skulle slutte seg til. EØS-avtalens vedlegg XI omfatter elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester, og det er her datalagringsdirektivet vil bli innlemmet. Det er dette vedlegget som vil være utsatt for suspensjon dersom man ikke skulle komme til enighet om å innlemme direktivet i EØS-avtalen.
Så en kort oppfølging fra forrige møte, som altså var 8. juni. Først EØS-finansieringsordningene 2009–2014: Jeg har redegjort for resultatet av forhandlingene om EØS-midler. Forhandlingene ble sluttført rett før jul i fjor, men den formelle klareringen av forhandlingsresultatet tok lengre tid på EU-siden enn vi forventet. 28. juli kunne Norge, Island og EU undertegne avtalen i Brussel. Av formelle grunner undertegnet Liechtenstein først 19. august. Tilleggsprotokollen om markedsadgang for fisk ble undertegnet samtidig med avtalene om nye EØS-midler.
Proposisjonen til Stortinget om samtykke til ratifikasjon av avtalene ble fremmet 3. september.
For tre uker siden, altså 9. september, ble de nye EØS-midlene lansert og presentert i Brussel. Programområdene og utkast til regelverk ble presentert for de 15 mottakerlandene og for representantene for det sivile samfunn. Vi har nå startet drøftinger med det enkelte mottakerlandet om hva pengene skal brukes til, og hvilke programmer som skal etableres. De landvise forhandlingene vil være et omfattende arbeid som ventelig vil ta noe tid. Vi regner med at gjennomføringene i alle mottakerlandene kan starte i løpet av 2011. Dette er interessante og viktige forhandlinger. Jeg kan bl.a. nevne at vi nå er i en fase hvor vi diskuterer med Hellas om mulig støtte til hele den store utfordringen Hellas har med mottak av asylsøkere – et åpenbart område for sosial og økonomisk utvikling av betydning.
Så har det vært interesse for ESA-saken om gaver til frivillige organisasjoner. Det var tema på vårt møte før sommerferien. Bakgrunnen var at ESA i en grunngitt uttalelse 16. desember 2009 uttalte at den norske fradragsordningen for gaver til visse frivillige organisasjoner strider mot EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av kapital, fordi fradragsrett etter skatteloven § 6-50 er begrenset til gaver som gis til visse frivillige organisasjoner med sete i Norge.
Regjeringen meddelte ESA i brev av 25. juni 2010 at den vil fremme forslag om å endre skatteloven. Dette ble gjort etter uformelle konsultasjoner også her i Stortinget. Slik skal personer som skatter til Norge, gis fradragsrett for gave gitt til tilsvarende organisasjoner med sete innenfor EØS-området.
Når støtteordningene utvides til å omfatte organisasjoner utenfor Norge, kan kontrollmulighetene bli redusert. Regjeringen vil derfor vurdere om det er behov for spesielle justeringer av ordningene som følge av utvidelsen for å sikre tilfredsstillende kontroll.
Vi vil fremme forslag til nødvendige lovendringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.
Lederen: Takk for det. Opptil flere har tegnet seg på talerlisten, og vi begynner med Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H): Takk skal du ha.
Når det gjelder den siste saken som utenriksministeren tok opp, gaver til frivillige organisasjoner, la meg bare først gi uttrykk for at vi er svært fornøyd med at man nå har funnet en løsning som innebærer at ordningen kan videreføres. Vi er også godt fornøyd med at finansministeren har hatt kontakt med opposisjonen i denne saken. Det har vært svært nyttig.
Når det gjelder makrellstriden, deler vi selvsagt de synspunktene som utenriksministeren gir uttrykk for. Når det gjelder EU, som åpenbart har samme tilnærming som Norge, vil jeg bare spørre om det er grunnlag for en nærmere koordinering fra Norges og EUs side for å legge økt press på særlig Island.
Når det gjelder fornybardirektivet, vil jeg gjerne at utenriksministeren kommer litt nærmere inn på hvilken tempoplan man har i forhold til implementering. Jeg synes kanskje at utenriksministeren gikk noe langt i å skryte opp det norske utgangspunktet, for her er jo litt av poenget at man skal ha økt tilgang til ny fornybar energi. Det er helt opplagt at der har Norge en jobb å gjøre. Vi har langt fra kommet så langt som vi burde ha gjort på det området.
Helt til slutt: Utenriksministeren var ikke nå innom innskytergarantidirektivet. Det vil det kanskje være naturlig å komme tilbake til på et senere tidspunkt. Det er et direktiv som har vekket stor bekymring i Norge, og jeg har registrert at man i Folketinget i Danmark også har tatt opp utfordringene som ligger i det. Om ikke utenriksministeren finner det naturlig å ta det opp nå, kan jeg kanskje be om at vi kommer tilbake til det på et senere tidspunkt.
Dagfinn Høybråten (KrF): Takk til utenriksministeren for en god redegjørelse. I likhet med representanten Sanner vil jeg takke for en god og rask avklaring av usikkerheten rundt gaveordningen, som vi er veldig tilfreds med. Jeg regner med at Stortinget i forbindelse med den proposisjonen som sikkert kommer i forbindelse med statsbudsjettet om skattelovendringen, vil bli orientert også om hvilke endringer man tenker seg på kontrollsiden, hvilke implikasjoner det måtte ha.
Jeg vil slutte meg til det Sanner sa om makrellsaken.
Når det gjelder fornybardirektivet, er det mye politikk i hvordan regjeringen tenker å følge opp det åpenbare tilpasningsbehovet som Norge har. Det er selvfølgelig fullt mulig å legge listen lavt. Samtidig har vi et klimaforlik her i Stortinget og en utålmodighet fra Stortingets side i forhold til rammebetingelsene for ny fornybar energi. Det er viktig at vi ikke kommer i en situasjon hvor det som kunne ha vært en pådriver for den utviklingen, altså norsk tilslutning til fornybardirektivet, blir tonet ned i form av tilpasninger som senker ambisjonsnivået. Det er vanskelig å diskutere dette på det grunnlaget som foreligger her, for vi har fått veldig lite informasjon. Jeg bare varsler om at hvordan vi tilpasser oss, er en høypotent politisk sak. Det regner jeg med at vi får mer om senere.
Til slutt: Når det gjelder datalagringsdirektivet, forstod jeg utenriksministeren dit hen at saken vil kommer til Stortinget før årsskiftet. Vi vil for vår del ta endelig stilling til det forslaget som kommer, men jeg skulle gjerne likt å vite hva de mer konkrete implikasjonene er av en eventuell suspensjon av det vedlegget som utenriksministeren nevnte. Jeg fikk det i overskriftsform, men det er klart at det er veldig viktig for Stortinget å få informasjon om hva som er den konkrete følge av at man eventuelt sier nei til direktivet, og at det kapitlet blir suspendert.
Lederen: Takk for det.
Jeg har to til på talerlisten, men i og med at det var såpass mange spørsmål inkludert i de to første innleggene, foreslår jeg at vi lar utenriksministeren svare, og så tar vi de to neste etterpå.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Takk, leder.
For det første skal jeg dele med finansministeren tilfredsheten med måten vi har kommet fram til en løsning angående frivillige organisasjoner på. Det var potensielt en vanskelig sak. Det måtte gjøres en god del vurderinger for å se konsekvensen av omfanget. Som jeg sa, vet vi ikke det før vi ser ordningen i funksjon. Men, som jeg sa, tror jeg det er riktig å si at vi får mer informasjon om det i statsbudsjettet.
Makrellstriden: Vi har tatt veldig håndfaste grep ved å stenge adgang til norske havner. Det er et kraftig tiltak. Men vi holder også nær kontakt med EU og andre kyststater her. Det må selvfølgelig skje embetsvei, og også på politisk nivå. Fiskeriministeren og jeg kommer til å følge opp dette.
Jeg merker meg dette med innskuddsdirektivet. Det skal jeg ta med, og så får vi ta det opp i egnet form senere.
Når det gjelder fornybardirektivet, er jeg helt enig med Høybråten i at det er en viktig politisk sak. Det er mye politikk i det. Det skal selvfølgelig gjennomføres med full respekt for klimaforliket. Men jeg vil også vektlegge at det er en sak der Norge, om vi hadde vært medlem av EU, hadde stilt i en veldig særklasse. Vi vet jo at EUs egne øvre grenser for introduksjon av fornybarandelen er satt til vel 50 pst. Det er for å ta høyde for ekstremlandet i EU, som er Sverige, som vel ligger nede på 40-tallet et sted. Her skal Norge og Island komme inn, som begge ligger godt over, og man må finne en metode for det. Det har vært mange diskusjoner om direktivets relevans. Det er avklart. Så må man finne en metode for hvor vi legger oss. Jeg mener det er viktig å gjøre det veldig grundig, ut fra den effekten det kommer til å få for en effektiv ressursutnyttelse for Norge. Vi skal ha mer ny fornybar energi, men i hvilken grad og i hvilket tempo det skal vi gjøre på ordentlig vis. Selvfølgelig vil energiministeren holde Stortinget løpende orientert om det. Jeg kan ikke gi en veldig detaljert tempoplan nå, men Stortinget vil selvfølgelig bli holdt løpende oppdatert.
Når det gjelder datalagringsdirektivet og konsekvens av suspensjon, kommer det selvfølgelig inn i den kategori som vi noen ganger har hatt i dette utvalget og i Stortinget for øvrig: Hva skjer hvis man ikke tilslutter seg direktivet? Det har til nå ikke skjedd, slik at det blir de litt kjente vurderingene som vi har gitt på den type spørsmål tidligere. Derfor vil jeg be om forståelse for at det jo blir litt spekulativt hva det vil handle om.
Jeg vil anta at det er to områder som er ganske sentrale. Det ene er veldig materielt, og det andre er mer politisk. Det materielle er at de aller fleste av teleoperatørene i EU-området får en økt utgift som følge av lagringsforpliktelser, fordi det i de fleste landene er teleoperatørene som blir pålagt ansvar for å lagre. Så jeg vil anta at ut fra prinsippet om likebehandling av bedriftene, vil situasjonen, hvis Norge ikke innfører lagringsforpliktelser for selskapene, være at selskapene i Europa kan hevde konkurranseskjevhet i forpliktelsene/kostnadene. Det er ett felt der jeg tror man kan få en diskusjon.
Det andre, som justisministeren har vært opptatt av, er politisk. Han har brukt veldig mye arbeidskraft og tid for å komme seg inn i formelle og uformelle nettverk i det kriminalitetsbekjempende samarbeidet mellom EU-landene. Det var ikke gitt at Norge kom inn i Prüm, kom inn i disse forskjellige ordningene. Det har krevd stor aktivitet, egentlig med utgangspunkt i Schengen-, politi- og justissamarbeid. Det ville skape uro dersom Norge skulle være det ene landet i Europa som valgte ikke å delta i denne delen av den kriminalitetsbekjempelsen som EU gjennomfører. Det vil automatisk omfatte Liechtenstein og Island, fordi vi opptrer samlet i disse sammenhengene. Men det blir litt spekulativt hva det eventuelt måtte bety. Vi kommer selvfølgelig til å redegjøre for dette også når vi legger fram saken for Stortinget før jul, og i de uformelle samtalene som er mellom partiene i denne fasen av behandlingen av den saken.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil litt tilbake til makrellstriden for å få litt mer utdyping, hvis utenriksministeren kan gi det. Vi har jo sett en ny utvikling i år, ved at makrellen har gått rekordtidlig over i EU-farvann. Allerede for 14 dager siden forsvant den ut av norsk farvann. I tillegg til den makrellavtalen som vi allerede har inngått med EU, som følge av fjoråret, er det en gitt prosentandel som vi har lov til å fiske i EU-farvann. Dessverre gikk makrellen så tidlig over i de farvannene at det vil, hvis den ikke kommer tilbake igjen i norsk farvann, være en del av vår kvote som vi ikke får fisket opp på dette feltet. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Har det vært diskutert også fra EUs side å innføre de samme restriksjonene som vi har gjort, knyttet til landingsforbud, fordi det er en meget effektiv måte å gjøre det på? Er det åpning for det fra EUs side?
Mitt andre spørsmål dreier seg om følgende: Vi har flere fiskebestander felles med Island og EU. Silda er en av dem, og nå begynner jo sildefisket. Har det vært på tale å se dette i sammenheng, ut fra andre avtaler, slik at man en gang for alle kan komme fram til en felles avtale om disse bestandene?
Færøyene er også et problem, også de har ensidig fastsatt kvote for inneværende år. Den er ikke nevnt her, av forståelige grunner – knyttet til EU, vil jeg anta. Det kan også bli et problem. Vi får se. Det det er spørsmål om, er: Noen må jo gi her, for bestandene er av en relativt konstant størrelse. Så spørsmålet er: I disse forhandlingene, hvem er det som må gi?
Tore Nordtun (A): Takk til utenriksministeren for en god redegjørelse for en rekke punkter.
Som vestlending vil også jeg komme inn på makrellsaken, for den opptar mange mennesker. Jeg vil – det går på litt av det Nesvik spurte om – bare spørre: Hvilken konsekvens har det hatt for Island at vi har innført en meget drastisk ting, nemlig landingsforbud? Har islendingene sett et smutthull her – for å si det slik – for å gå andre steder og levere sin fangst, altså til andre europeiske stater? Eller er det Russland de går rett over til? Mitt spørsmål dreier seg rett og slett om konsekvensene av at vi har innført landingsforbud, og om det har oppstått smutthull i forbindelse med det, og det dreier seg om hvilke tiltak EU har iverksatt, om de har innført – som Nesvik spurte om – det samme landingsforbudet som Norge har innført.
Er det slik at vi, når vi 14. oktober har møte om en helhetlig og rettferdig fordeling av kvotene, kan regne med at man kommer fram til noe?
Det tredje og siste spørsmålet er, når vi ser de store kvotene som Island nå tar, på 130 000 tonn: Har man oversikt over hvor mye de har tatt opp til nå? Sesongen er jo på hell når det gjelder makrellen.
Laila Gustavsen (A): Tusen takk til utenriksministeren for en god gjennomgang av det jeg vil si egentlig er ganske viktige saker innenfor ulike deler av lovverket vårt og som har mye politikk i seg, som Høybråten sa tidligere.
Jeg har lyst til å komme med mer en kommentar enn et spørsmål om vikarbyrådirektivet. Det Støre har redegjort for, er likebehandlingsprinsippet med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår for vikarer og fast ansatte. Slik jeg forstår saken, er det nå snakk om et tillegg til arbeidsmiljøloven mer enn at man skal endre arbeidsmiljøloven. Jeg tror det er en veldig viktig presisering. Det regjeringen har jobbet veldig intensivt mot gjennom veldig mange år, er jo sosial dumping. Noe av det siste regjeringen har gjort i den forbindelse, er å innføre en godkjenningsordning for vikarbyråer.
Det å ha et ryddig og anstendig arbeidsliv er veldig viktig for oss. Det betyr at hovedregelen i arbeidsmiljøloven, at fast ansettelse er det som skal gjelde, og at vikarer osv. skal være mer et supplement, er et viktig prinsipp for å ivareta et ryddig og anstendig arbeidsliv. Jeg hadde bare lyst til å gi denne kommentaren til den saken.
Lederen: Takk.
Da får utenriksministeren anledning til å svare på spørsmålene som har kommet.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Når det gjelder makrell, er dette noe som fiskeriministeren følger i det daglige, så jeg kan ikke gi detaljerte svar på alle spørsmålene. Men jeg skal skaffe svar på dem og sørge for at det kommer til Stortinget på ordnet måte. Det gjelder for eksempel hva EU-havnene har gjort – det har ikke jeg full oversikt over. Men mitt inntrykk er at på fiskerikommisjonssiden er dette en sak som tas veldig alvorlig. Jeg tror at til nå har de vurdert hvilke forhandlingsspor de har overfor Island, og jeg tror det møtet som skal være 14. oktober, blir viktig i så måte. Min erfaring har vært at når det oppstår slike problemer i forvaltningen av felles bestander, er det på mange måter slik at man ser etter: Når er neste termin for et møte? Og den er da aldri langt unna, for det er regelmessige møter. Stort sett klarer man jo da å finne løsninger på slike møter – stort sett. Dette er en sak med betydelig prestisje, betydelige verdier – det er ikke gitt at man finner det. Og vi har jo opptrådt bestemt overfor Island – det sitter kanskje litt i at vi har vært varsomme i forhold til Island på en del områder nå, gitt at det har vært en kompleks situasjon. Men på dette området mener jeg, for å si det i dette rom, at Island er til å kjenne igjen fra visse sider som vi ikke fullt og helt slutter opp om, og da kommer vi også til å samarbeide tett med EU for å få lagt makt bak de kravene.
Jeg nevnte også Færøyene, og de er med i fokus her.
Konsekvensene av landingsforbudet og hvor islendingene lander fisken, det må jeg finne ut av – jeg overskuer ikke det.
Regner vi med en løsning 14. oktober? Vi får håpe på det. Fullt og helt er jeg ikke sikker på.
Når det gjelder silden, vil jeg si at der fikk vi jo en avtale i 2007 som tok sikte på å gi en mer rettferdig fordeling i henhold til hvor silden hørte hjemme. Også der var jo Island en utfordring. Norske fiskerimiljøer mente vel at vi der burde ha en norsk andel opp mot 80 pst., hvis vi tok det historiske fisket, mens vi i den avtalen vi da hadde, lå på 57 pst. Vi endte opp med 62 pst. Utfordringen i det var at hver prosent vi skulle ha mer, måtte noen andre gi, så disse forhandlingene er vanskelige. Jeg mener at 62 pst. var et godt resultat, fordi det også sikret avtale og forvaltning. Men det dette er, er et forvarsel på fisk i vandring, og det kommer til å utfordre disse systemene, fordi historiske vandringsmønstre blir mer ugjenkjennelige. Det kommer fiskearter sørfra opp i våre farvann, og det går fiskearter fra våre farvann og lenger nordover, og de krysser ut og inn på måter forskningen ikke har full oversikt over. Så jeg tror vi må sko oss for at avtalene blir bedre for å møte disse uforutsigbare mønstrene og for at vi har virkemidler til å møte det når vi opplever det som er åpenbart urimelige og åpenbart farlige fangstmønstre i forhold til bestandenes status.
Så vil jeg si, til sist, til Gustavsens kommentar, som jeg mener er meget betimelig, at vi leser direktivet slik at fast ansettelse skal være den alminnelige formen for ansettelsesforhold. Vi vet at på arbeidstakersiden i Norge har det vært uro for dette, fordi man frykter at reglene om innleie av arbeidskraft ikke lenger kan knyttes til reglene om midlertidig ansettelser som følge av direktivet. Men vi mener altså at slik som dette nå utvikler seg, skal vi kunne ivareta disse sentrale interessene når vi gjennomfører i norsk rett. Vi har strenge regler på dette området, strengere enn Danmark og Sverige, men vi er ikke i en særstilling. Blant annet har land som Belgia og Frankrike regler som minner om våre igjen. Så dette direktivet er ikke et fremmedelement i forhold til hva vi kan håndtere.
Jan Tore Sanner (H): Bare en helt kort kommentar, for jeg synes nok at utenriksministerens litt upresise svar i forhold til makrellsaken tilsier at koordineringen med EU ikke har vært god nok, og at det er grunnlag for en tettere kontakt på det området, gitt det som også sies, nemlig at vi har lik tilnærming til saken.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg må si at det er tett koordinering med EU. Det er tett koordinering med kommisjonen og med enkelte EU-land. Men detaljene i det løpende arbeidet der håndteres av fiskeriministeren, og hvis svarene ikke er tilfredsstillende, skal jeg sørge for at det kommer en tilleggsinformasjon som gjør at komiteen er oppdatert om det siste.
Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Sak nr. 2
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 1. oktober 2010.
Lederen: Ingen har bedt om ordet.
Sak nr. 3
Eventuelt
Lederen: Det er ikke varslet saker under Eventuelt, men jeg vil bare benytte anledningen til å si at dette er siste arbeidsdag for utenriks- og forsvarskomiteens eminente komitésekretær, som i denne sammenheng er Europautvalgets sekretær – nettopp derfor var det en passende anledning til å si det. Han skal tilbake til UD. Det er jo synd for Europautvalget, men veldig positivt for UD. Så dermed er også det nevnt i Europautvalget.
Møtet hevet kl. 11.40.