Møtet blei leidd av leiaren i utanrikskomiteen, Olav Akselsen.
Til stades var: Erna Solberg, Marit Nybakk, Vidar Bjørnstad, Åslaug Haga, Dagfinn Høybråten, Øyvind Vaksdal, Ågot Valle, Siri A. Meling, Svein Roald Hansen, Marianne Aasen, Øystein Djupedal, Lodve Solholm, Sonja Mandt-Bartholsen, Ulf Leirstein, Kåre Fostervold og Odd Einar Dørum.
Frå Regjeringa var utanriksminister Jonas Gahr Støre til stades.
Følgjande embetsmenn fekk tilgjenge til møtet: avdelingsdirektør Anders Erdal, Utanriksdepartementet, underdirektør Hege Hoff, Utanriksdepartementet, og underdirektør Else Underdal, Utanriksdepartementet.
Vidare var Victor C. Rønneberg, komiteens faste sekretær, og delegasjonssekretær Thomas Strømme til stades.
Dagsorden:
1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009
Utenriksministeren vil anmode om at denne delen av redegjørelsen holdes hemmelig.
Utviklingen på Island
Ny regjering mellom Samfylkingen og Venstre Grønne med flertall i Alltinget er på plass etter valget 25. april. Regjeringen vil legge fram et forslag for Alltinget om at Island skal innlede forhandlinger med EU om medlemskap. Norge står fast på EØS-avtalen som grunnlag for vårt forhold til EU, uavhengig av eventuell islandsk overgang fra EFTA til EU.
Selsaken
5. mai vedtok Europaparlamentet et totalforbud mot omsetning av selprodukter i EU. Vedtaket innebærer et totalforbud mot omsetning av selprodukter, med unntak for produkter fra (i) tradisjonell fangst fra inuitter og andre urfolk, (ii) turistimport og (iii) biprodukter fra sel avlivet som ledd i et nasjonalt program for bevaring av marine ressurser (”småskalafangst”). Transitt av produkter via EU er ikke omfattet. Forordningen vil tre i kraft slik den nå er utformet. Rådsvedtak vil trolig skje enten i sommer eller tidlig til høsten. Regjeringen vurderer nå detaljene i forbudet og hvordan man skal følge opp saken videre fra norsk side.
Svensk EU-formannskap høsten 2009
Regjeringen er meget tilfreds med samarbeidet med Sverige om europeiske spørsmål. Det endelige formannskapsprogrammet blir først framlagt i juni, men to saker peker seg ut: oppfølging av den økonomiske krisen samt miljø og klimaendringene. Sverige ønsker også å styrke nettverk for samarbeid med naboland i øst. EUs rolle i østersjøregionen og Arktis vil også være av betydning.
EU-partnerskap østover
EU ønsker å styrke sitt samarbeid med naboland i øst. Østlig partnerskap ble etablert på et toppmøte med seks østlige naboland i Praha 7. mai. Partnerskapet vil bestå av et bilateralt og et multilateralt spor. Norge følger etableringen med interesse.
Datalagringsdirektivet
Regjeringen skal ta stilling til om direktivet skal innføres i norsk rett. Direktivet reiser vesentlige problemstillinger knyttet til personvern, og Regjeringen er opptatt av å ha full oversikt over disse før det tas stilling til saken.
Postdirektivet
Posten er en viktig del av den infrastrukturen som gjør det mulig å opprettholde en spredt bosetting og et levedyktig næringsliv i hele landet. Samferdselsdepartementet har foretatt en utredning av konsekvensene av en eventuell liberalisering, og utredningen har vært på høring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når det er tatt stilling til direktivet.
Forslag til forbrukerverndirektiv
Den norske forbrukerbeskyttelsen vil kunne bli svekket på viktige punkter hvis forslaget skulle bli vedtatt i sin nåværende form. Imidlertid er direktivforslaget blitt kritisert for å være uklart på viktige punkter. Fra norsk side arbeides det aktivt for å påvirke innholdet i forslaget, og det er gitt uttrykk for skepsis til totalharmonisering som generell tilnærmingsmåte. EFTA-uttalelse ble vedtatt 5. mars.
2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 29. mai 2009. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 18. mai d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
3. Eventuelt.
Sak nr. 1
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009
Utenriksministeren vil anmode om at denne delen av redegjørelsen holdes hemmelig.
Utviklingen på Island
Ny regjering mellom Samfylkingen og Venstre Grønne med flertall i Alltinget er på plass etter valget 25. april. Regjeringen vil legge fram et forslag for Alltinget om at Island skal innlede forhandlinger med EU om medlemskap. Norge står fast på EØS-avtalen som grunnlag for vårt forhold til EU, uavhengig av eventuell islandsk overgang fra EFTA til EU.
Selsaken
5. mai vedtok Europaparlamentet et totalforbud mot omsetning av selprodukter i EU. Vedtaket innebærer et totalforbud mot omsetning av selprodukter, med unntak for produkter fra (i) tradisjonell fangst fra inuitter og andre urfolk, (ii) turistimport og (iii) biprodukter fra sel avlivet som ledd i et nasjonalt program for bevaring av marine ressurser (”småskalafangst”). Transitt av produkter via EU er ikke omfattet. Forordningen vil tre i kraft slik den nå er utformet. Rådsvedtak vil trolig skje enten i sommer eller tidlig til høsten. Regjeringen vurderer nå detaljene i forbudet og hvordan man skal følge opp saken videre fra norsk side.
Svensk EU-formannskap høsten 2009
Regjeringen er meget tilfreds med samarbeidet med Sverige om europeiske spørsmål. Det endelige formannskapsprogrammet blir først framlagt i juni, men to saker peker seg ut: oppfølging av den økonomiske krisen samt miljø og klimaendringene. Sverige ønsker også å styrke nettverk for samarbeid med naboland i øst. EUs rolle i østersjøregionen og Arktis vil også være av betydning.
EU-partnerskap østover
EU ønsker å styrke sitt samarbeid med naboland i øst. Østlig partnerskap ble etablert på et toppmøte med seks østlige naboland i Praha 7. mai. Partnerskapet vil bestå av et bilateralt og et multilateralt spor. Norge følger etableringen med interesse.
Datalagringsdirektivet
Regjeringen skal ta stilling til om direktivet skal innføres i norsk rett. Direktivet reiser vesentlige problemstillinger knyttet til personvern, og Regjeringen er opptatt av å ha full oversikt over disse før det tas stilling til saken.
Postdirektivet
Posten er en viktig del av den infrastrukturen som gjør det mulig å opprettholde en spredt bosetting og et levedyktig næringsliv i hele landet. Samferdselsdepartementet har foretatt en utredning av konsekvensene av en eventuell liberalisering, og utredningen har vært på høring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når det er tatt stilling til direktivet.
Forslag til forbrukerverndirektiv
Den norske forbrukerbeskyttelsen vil kunne bli svekket på viktige punkter hvis forslaget skulle bli vedtatt i sin nåværende form. Imidlertid er direktivforslaget blitt kritisert for å være uklart på viktige punkter. Fra norsk side arbeides det aktivt for å påvirke innholdet i forslaget, og det er gitt uttrykk for skepsis til totalharmonisering som generell tilnærmingsmåte. EFTA-uttalelse ble vedtatt 5. mars.
Leiaren: Eg gjev då ordet til utanriksministeren – ver så god.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg vil be om at behandlingen av det første punktet, EØS-finansieringsordningene, blir holdt hemmelig – det pågår forhandlinger. Jeg vil oppdatere komiteen på situasjonen i disse forhandlingene.
Som dere vet, ble man ikke enig innen den forrige ordningens utløp, 1. mai. Det har ikke vært noen spesiell dramatikk rundt det forholdet at man ikke ble enig. Det har bl.a. vært slik at EUs forhandlere har vært mye på reise, som har gjort det vanskelig å beramme møter – i tillegg til at man da ikke er enig. Men som ved en tidligere korsvei, da man heller ikke overholdt fristen, har det ikke vært noen dramatikk rundt dette, i form av at noen har truet med å oppheve EØS-komiteens møter. Det kan bli en forandring på det, men vi har ikke signaler om det. Det er tett dialog med kommisjonen, og saken stod på dagsordenen i forrige uke, da jeg hadde politiske samtaler i margen av EØS-rådet.
Det har vært god bevegelse i forhandlingene når det gjelder forvaltningen av en ny ordning. Vi har fått gjennomslag for våre synspunkter på mange elementer, og skissen som nå ligger på bordet, synes å ivareta mange av våre viktigste posisjoner. Det gjelder innretningen av programmet, det gjelder administreringen av det, og det gjelder norsk deltakelse i enkeltprosjekter. Det er forhold hvor vi har kommet langt.
Det er imidlertid stor avstand når det gjelder beløp. Kommisjonen framla i de siste formelle forhandlingene et revidert krav, hvor de altså gikk ned til et krav som innebærer en økning på 43 pst. i bidraget for perioden 2008–2009, altså det siste året i den femårsperioden som vi nå har gått ut av. Dette har vi avvist. I min samtale med kommissær Benita Ferrero-Waldner i forrige uke opplevde jeg at kommisjonen reduserte sitt krav til en tredjedel, dvs. til 33 pst. Vi må vel regne med at det dermed iallfall er et nytt tak, at det ikke kommer noe krav over 33 pst. Vi har ikke respondert på det, annet enn å registrere på kammerset at det er en positiv utvikling, og at vi nå ser en mulighet til å gå inn i en avsluttende dialog med kommisjonen. Fortsatt har vi fra norsk side ikke kommet med noe nytt tilbud, utover det at vi har sagt at dagens tilbud er sjenerøst, og at vi kan vurdere en viss økning. Vi har altså ikke kommet med noe tilbud tilbake.
Det er min oppfatning at dette er omtrent det kommisjonen på sin side trenger for å kunne få kabalen til å gå opp. Jeg skal forklare hva det betyr, nemlig at det skjer en viss endring i fordelingen mellom de landene som kan motta støtte, samtidig som det er en forståelse av at ingen land skal få mindre enn det de hadde før. Et tenkt eksempel er at hvis Polens andel av den totale kaken går ned, samtidig som Polen ikke skal ha mindre nettosum, stiller det visse krav til hva den totale summen må bli. Vi har avvist at dette er et kriterium vi kan forholde oss til, det får være EUs interne diskusjon. Jeg tror at det – dessverre, holdt jeg på å si – finnes mange objektive kriterier som kan danne grunnlag for å argumentere for alt mellom 0 pst. og 100 pst. Hver part kan bruke sine kriterier, men jeg mener at man fra EU-siden nå har kommet ned på et nivå som gjør at vi kan forsøke å sy dette sammen til en løsning.
Jeg vil også ta med i betraktningen at med de budsjettproblemene som nå avdekkes i hvert enkelt EU-land – senest nå i de siste tallene fra Tyskland – forsterkes ytterligere ikke bare det bildet at vi ikke har mange naturlige medspillere i dette spørsmålet, men også det at vi skal posisjonere oss på en slik måte at vi ikke pådrar oss ufordelaktige reaksjoner, som kan svekke våre posisjoner på andre områder.
Jeg tror vi følger det rådet som har kommet i komiteen her tidligere, at vi søker en løsning der vi er nøkterne, men samtidig strategiske i det vi forsøker å få igjen. Dette er jo ikke penger inn til et fond, det er penger der vi får interessante prosjekter igjen. Men vi er altså ikke ferdig med forhandlingene – det er omtrent der vi står.
Jeg tenkte jeg skulle ta for meg alle punktene under sak nr. 1 på dagsordenen, og så svare på spørsmål til sist.
Leiaren: Sidan dette punktet omfattar hemmeleghald, kan me kanskje gjera oss ferdige med det før me går over på dei andre punkta, som er meir opne.
Spørsmål frå Øystein Djupedal først – ver så god.
Øystein Djupedal (SV): Hva utgjør 33 pst. i kroner? Er det ca. 1 milliard kr i økt kontingent vi snakker om?
Leiaren: Er det andre som har spørsmål? – Nei.
Utanriksminister Jonas Gahr Støre – ver så god.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: På årsbasis utgjør det 500 mill.kr – over fem år i overkant av 2 milliarder kr. For å si det slik: Vi betalte i fjor 295 mill. euro, og da kan man tenke seg 30 pst. økning av det.
Noe av diskusjonen med kommisjonen, bare for å ta det teknisk, har gått på: Skal vi regne økningen ut fra totalsummen for forrige femårsperiode – den gikk jo i steg, og det er det vi mener er relevant – eller skal vi diskutere det ut fra siste års innbetaling, som kommisjonen forholder seg til? Dette er også et forhandlingstema.
Leiaren: Eg forstår det slik at me då kan gå vidare til dei andre punkta under sak nr. 1, og då kjem me til den opne delen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Da er det første punktet situasjonen på Island. Jeg tror partiene på Stortinget følger denne situasjonen like nøye som Regjeringen, men bare for å ta hovedtrekkene:
Regjeringen er på plass og la i går fram et forslag for Alltinget om at Island skal innlede forhandlinger med EU om medlemskap. Hvorvidt det blir en EU-søknad, og på hvilke vilkår, vil være opp til Alltinget – det er Alltinget som skal utforme det endelig. Det er fortsatt uvisst om forslaget om EU-søknad vil bli vedtatt og søknaden sendt før sommerferien, slik både statsministeren og utenriksministeren ønsker. Vi har antatt at en søknad kunne komme bare et par dager inn i det svenske formannskapet. Det er nå ikke helt sikkert. Mitt inntrykk er at statsministeren og utenriksministeren ønsker – det var det de sa fra om i Brussel i forrige uke – å få søknaden inn tidlig i det svenske formannskapet, få et vedtak på et rådsmøte i slutten av juli om at kommisjonen får mandat til å lage en såkalt ”avis”, og at den skal være klar før jul, slik at forhandlingene formelt kan komme i gang omtrent i slutten av 2009, i realiteten under det spanske formannskapet i 2010. Da vil det begynne for alvor. Grunnene til den usikkerheten som nå har oppstått, om hvorvidt dette kommer før eller etter sommerferien, kjenner jeg ikke til. Dette er et internt alltingsanliggende, og ikke slik som det i og for seg var i Norge, hvor regjeringen fremmet et forslag til en tekst, som så ble vedtatt med simpelt flertall i Stortinget.
Så vil jeg si at det som har vært budskapet fra norsk side, er at vi tar Islands beslutning til etterretning, og opptrer støttende med hensyn til de behov Island måtte ha for å lære av norske erfaringer. Vi sier til Island at så lenge de forhandler, er de med i EFTA-delen av EØS. Vi forventer at de følger lojalt opp hva det vil si – ikke det at vi har mistanke om det motsatte, men de kommer nå til å bli satt under trykk på en lang rekke områder, og vi ønsker at vi skal kunne fortsette EØS-samarbeidet normalt. Hvis det skulle ende med at de ikke blir medlem, er vi opptatt av at de da raskt fokuserer på EØS/EFTA-delen, som vi fortsatt vil vektlegge som viktig for oss, måned for måned. Dette har jeg også tatt opp med Liechtensteins utenriksminister, som er enig i denne tilnærmingen. Dette er også vårt budskap overfor EU.
Så til selsaken. Jeg har redegjort for dette i komiteen tidligere. Europaparlamentet vedtok 5. mai et forbud mot omsetning av selprodukter. Vedtaket er for alle praktiske formål et totalforbud, med unntak for produkter fra tradisjonell inuittfangst, turistimport og biprodukter fra sel avlivet som ledd i et nasjonalt program for bevaring av marine ressurser. For å si det slik: Norsk selfangst kan vanskelig pines inn i noen av disse kategoriene, og det er intet som tyder på at vi kan bli omfattet av de unntak som her er skissert. Transitt via EU, som var et viktig punkt for norsk næring, vil derimot bli tillatt. 20 pst. av norsk eksport av selprodukter går til EU, og 80 pst. går til andre. Men en del går i transitt. Det problemet er da noe mindre.
Europaparlamentets vedtak er i tråd med resultatet av forhandlingene mellom parlamentet, rådet og kommisjonen. Rådet vil vedta den endelige forordningen, som vil være uendret fra forbudet vedtatt av parlamentet – vi har uttømt påvirkningsmulighetene nå, må vi anta – og dette vil trolig skje i sommer eller tidlig på høsten.
Vi har nedlagt et omfattende arbeid i denne saken. Tverrpolitisk enighet om norsk sjøpattedyrpolitikk har ligget til grunn for vårt arbeid. Vi har også fått god trekkhjelp av parlamentarikere. EUs medlemsland og organer er godt kjent med vårt syn.
Vi må imidlertid konstatere at argumentene våre om human avliving, bærekraftig forvaltning av naturressursene og at selbestandene ikke er truet, ikke har ført fram.
Vi anser at det er lite å hente på påvirkningsarbeid. Derfor fokuserer vi nå på den meldingen vi har sendt til EU, om at dersom de vedtar et omfattende forbud, vil Norge ta saken til WTO. Et første skritt i en WTO-behandling vil være å anmode om såkalte tvisteløsningskonsultasjoner. Regjeringen har besluttet at vi vil be om dette. I praksis vil slike konsultasjoner først kunne finne sted når forbudet er endelig vedtatt. Vi holder nær kontakt med Canada, som er minst like berørt av forbudet som vi.
Jeg har drøftet dette med EUs nye handelskommissær, Ashton, som jeg opplevde var godt lest opp på og fullt innforstått med dette. Hennes mål, som hun sier – og det skjønner jeg – er å sørge for at dette forbudet er i overensstemmelse med EUs WTO-forpliktelser. Hun ønsker ikke en panelsak som kan ramme EU.
Så til neste punkt. Jeg hadde konsultasjoner med det svenske EU-formannskapet 13. mai – omtrent samtidig som utenrikskomiteen var i Stockholm. Jeg møtte utenriksministeren, EU-ministeren og lederen for EU-nämnden i Riksdagen. Hovedbudskapet var at Norge vektlegger EØS-avtalens gode virkemåte, selv om Island skulle søke om å bli – eller blir – medlem av EU. Jeg gav uttrykk for at Norge ønsker å komme fram til enighet med EU om EØS-midlene. Det er en mulighet for at denne saken kan bli overtatt av det svenske formannskapet, selv om vi har ambisjoner om å få sluttført den under det tsjekkiske.
Vi er tilfreds med samarbeidet med Sverige når det gjelder EU-spørsmål. Vi ser derfor fram til at Sverige overtar formannskapet, og til videre kontakt om saker der Norge har særlig kompetanse, som nordområdene, energi, miljø og klima samt maritim politikk.
Det endelige arbeidsprogrammet for det svenske formannskapet blir først framlagt i slutten av juni. Det er likevel to saker som peker seg ut: oppfølging av den økonomiske krisen, samt miljø og klima. Et nytt justis- og innenrikspolitisk arbeidsprogram for perioden 2010–2014 skal etter planen vedtas. Sverige ønsker videre å styrke de nettverk for samarbeid og stabilitet som EU er i ferd med å bygge opp i forhold til naboland i øst. EUs rolle i Østersjøregionen og Arktis vil også i neste halvår være av stor betydning, først og fremst i et energiforsyningssikkerhetsperspektiv og i sammenheng med EUs samarbeid med Russland.
La meg ellers si at Sverige forventer å kunne få et veldig rykkete formannskap. Fram til slutten av oktober er det uavklart hva som blir Lisboatraktatens skjebne, og det betyr at EU kommer til å gå for rutinemaskin fram til det, for alle praktiske formål, ikke noen ny kommisjon avklart, ikke eventuelt en president, utenriksperson osv. Hvis irene vedtar, og tsjekkerne undertegner, blir det et hastearbeid fra slutten av oktober og ut året som svenskene får i fanget, og det forbereder svenskene seg på. Jeg vil anta at svensk grundighet og ryddighet gjør at de har gode planer for det, men de kan få en veldig akselerasjon av den institusjonelle delen fra slutten av oktober og utover.
Når det gjelder EUs partnerskap østover, er det laget en europeisk naboskapspolitikk som etablerer forbindelse med Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina. Denne politikken blir nå styrket ved etableringen av det østlige partnerskap, som ble lansert på et toppmøte med de seks partnerlandene i Praha 7. mai.
Innen partnerskapets bilaterale spor vil man arbeide for frihandelsavtaler, styrket energisikkerhet, institusjonsbygging samt visumlettelser og tilbaketakelsesavtaler.
Dette innebærer også økt politisk kontakt, inkludert toppmøter og utenriksministermøter, styrket samarbeid partnerlandene imellom og prosjektsamarbeid. Prosjektsamarbeidet vil organiseres i fire ”tematiske plattformer”: demokrati og styresett, økonomisk integrasjon, energisikkerhet og folk til folk-samarbeid.
Tredjeland vil kunne delta fra sak til sak i konkrete prosjekter, aktiviteter og møter under de tematiske plattformene. Sverige tar sikte på å etablere de første prosjekter under sin formannskapsperiode.
Norge følger etableringen av dette partnerskapet med interesse. Vi støtter allerede utviklingen i partnerlandene med egne prosjekter og har informert EU-formannskapet om vår interesse for å delta, slik tredjeland da eventuelt vil kunne.
Om datalagringsdirektivet vil jeg bare kort si at vi som kjent avventet spørsmålet om innlemming av direktivet til det formelt forelå en dom i saken Irland har reist for EF-domstolen. Irland mente at EF-traktaten er ugyldig hjemmelsgrunnlag for direktivet, og at formålet med direktivet er kriminalitetsbekjempelse og ikke harmonisering av regelverk for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. EF-domstolen avsa dom i saken 10. februar. Irland fikk ikke medhold.
Regjeringen vil derfor nå måtte vurdere direktivet nasjonalt – dette har ingen hast, det er for så vidt en lang løpetid – og så ta stilling til om vi anser det EØS-relevant og akseptabelt. Direktivet reiser, som vi vet, viktige problemstillinger knyttet til personvern, og Regjeringen er opptatt av å ha full oversikt over disse før det tas stilling til saken.
Når det så gjelder postdirektivet, er dette en viktig del av infrastrukturen som gjør det mulig å opprettholde en spredt bosetting og et levedyktig næringsliv i hele landet. Vi ønsker å ha postomdeling seks dager i uken i hele landet som en viktig del av et likeverdig posttilbud.
Eneretten har til nå vært et sentralt virkemiddel for å nå dette målet om rimelige og gode tjenester i hele landet. Overskuddet fra eneretten har sammen med eventuelle direkte statlige overføringer sikret finansiering av ulønnsomme posttjenester i enkelte distrikter. Lønnsomme områder og tjenester er på denne måten med på å sikre gode og rimelige tjenester i ulønnsomme områder. Vårt utgangspunkt er at dette bør kunne fortsette.
Sett i lys av at EU har vedtatt postdirektivet, har Samferdselsdepartementet nå utredet konsekvensene av en eventuell liberalisering. Utredningen har vært på høring, og Samferdselsdepartementet har mottatt 30 innspill. Departementet går nå gjennom innspillene med tanke på den videre behandling av spørsmålet om og hvordan en eventuell liberalisering skal gjennomføres. Vi vil komme tilbake til Stortinget når det er tatt stilling til direktivet.
Så er det forslaget til forbrukerverndirektiv: Justisministeren redegjorde for kommisjonens forslag for utvalget 23. januar i år. Forslaget reviderer fire gjeldende EU-direktiver på kontraktrettens område. Det er dels en forenkling, dels en utfylling av gjeldende regelverk, samtidig som de fire direktivene samles i ett nytt direktiv.
Her foreslår som kjent kommisjonen totalharmonisering, som innebærer at man i nasjonal rett ikke lenger vil kunne ha regler som fraviker eller går lenger i forbrukerbeskyttelse enn direktivets regler, vel å merke innenfor det området direktivet dekker. Prosessen i EU har vist at det er en del uklarheter om direktivets virkeområde som kommisjonen og formannskapslandet arbeidet med å få avklart. Det er i alle tilfeller klart at den norske forbrukerbeskyttelsen vil kunne bli svekket på viktige punkter hvis forslaget skulle blir vedtatt i sin nåværende form.
Prosessen i EU har imidlertid vist at det trolig vil være en lang vei fram til direktivet blir vedtatt, og at det ikke er mulig å ha noen klar mening om hvordan det endelige resultatet vil se ut. Både i Europaparlamentet og i en rekke medlemsstater er det ulike og til dels sterke motforestillinger mot forskjellige aspekter ved direktivforslaget, som også er kritisert for å være uklart på viktige punkter.
Paraplyorganisasjonen for europeiske forbrukerorganisasjoner og de store europeiske næringsorganisasjonene har i en fellesuttalelse oppfordret til en avklaring av direktivets virkemåte og konsekvenser.
Vi har arbeidet og vil fortsatt arbeide for å påvirke dette direktivet. Det skjer i samarbeid mellom Justisdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, siden disse departementene har ansvaret for regelverkene som blir direkte berørt.
Etter den nasjonale høringsrunden er det gitt innspill til en EFTA-uttalelse som ble vedtatt 5. mars. Uttalelsen, som er på linje med de norske synspunktene, er sendt kommisjonen og Europaparlamentet. EFTA-uttalelsen er også ellers gitt vid spredning i EU-systemet og har vært møtt med gode tilbakemelinger. Det pågår også nordiske drøftelser med sikte på påvirkning av EU-prosessene.
Vårt utgangspunkt er at forbrukerrettighetene ikke skal svekkes samlet sett. Det er gitt uttrykk for skepsis til totalharmonisering som generell tilnærmingsmåte. Spørsmålet om harmoniseringsgrad må etter vårt syn vurderes konkret for de ulike delene av regelverket. Det er gitt spesifikke innspill knyttet særlig til elementer der direktivet kan medføre svekket forbrukerbeskyttelse i Norge: angrerettsregler, reklamasjonsfrist, rett til erstatningsgjenstand ved avhjelp av mangler, valgrett når det gjelder retting og omlevering samt urimelige avtalevilkår.
Den videre behandlingen i Europaparlamentet vil trolig først skje utpå høsten, etter at det nye Europaparlamentet er konstituert. Fra norsk side vil vi fortløpende vurdere hvilke innspill og konsultasjoner vi vil søke i saken.
Helt til sist: Stortingsrepresentant Siri A. Meling stilte et spørsmål til meg i EØS-debatten 7. mai etter min redegjørelse, om EØS-notatbasen. Hun viste til at det var dokumentert at saker og direktiver forsvinner fra basen rett før de skal diskuteres i Stortinget. Jeg har sjekket dette opp. Vi anser jo at denne basen er aller viktigst for brukerne, og at det må være tilfredshet hos brukerne. Når EØS-notater er under oppdatering i ansvarlig departement, er de ikke tilgjengelige i basen. Det betyr at de går noe av og på ettersom de da skal oppdateres, så man sikrer at et notat som er under oppdatering, ikke skaper inntrykk av at det er det forrige som gjelder. Oppdatering forekommer kontinuerlig, men det er selvfølgelig ikke slik, og jeg har ikke kunnet påvise, at EØS-notater bevisst fjernes fra notatbasen. Men nå har vi merket oss at den usikkerheten eksisterer, og vi skal gjøre det vi kan for at basen blir til nytte og relevant for brukerne.
Dagfinn Høybråten (KrF): Først takk til utenriksministeren for, som sedvanlig, en nyttig og grundig redegjørelse. La meg først si at jeg er tilfreds med den måten Regjeringen håndterer utviklingen på Island på, og den klare markering som Regjeringen har av at EØS-avtalen står fast i forhold til den type spekulasjon som man fort kunne få som en følge av dette. Jeg mener at det er godt saklig grunnlag for et slikt ståsted og standpunkt.
Så til datalagringsdirektivet og postdirektivet, hvor jeg fornemmer at det er strid og usikkerhet om hvordan man skal forholde seg: Kan utenriksministeren si noe om hva slags framdrift man ser for seg på dette? Jeg mener at han sa at det hadde ingen hast når det gjaldt datalagringsdirektivet. Kan han si konkret hvilke frister vi har å forholde oss til i disse to sakene?
Til sist, EU-partnerskap østover, som vi følger med interesse: Jeg har lyst til å henlede utenriksministerens oppmerksomhet på en del av dette, som går på EUs forhold til Hviterussland, og som jeg ser på med stigende bekymring. For EU har – til tross for at det ble gjennomført et valg etter godt Lukasjenko-merke i september, hvor resultatet åpenbart er rigget, og hvor alternative kandidater har møtt represalier i ettertid, og på tross av at nye partier som ikke eksisterte før Lukasjenkos tid, nektes registrering, og deres representanter utsettes for ulike typer represalier – valgt å myke opp sin politikk i forhold til regimet ved å lempe på reiserestriksjoner og ved å møte regimet på meget høyt nivå. Jeg vet også at en diskuterer spørsmålet om å utvide partnerskapet den veien.
Jeg vil advare Norge mot å følge EU i denne oppmykingen mer eller mindre automatisk. Det var et seminar i regi av Den Norske Helsingforskomité i forrige uke hvor ledende representanter for opposisjonen var til stede, og jeg har også hatt anledning til å ha en dialog med hele opposisjonen gjennom flere år, og opposisjonen er meget kritisk til denne utviklingen og er veldig engstelige for at det vestlige presset mot regimet nå letter uten at det skjer reelle innrømmelser, bare kosmetiske innrømmelser. Jeg er glad for at vår utenrikstjeneste har et blikk på dette. Hvis utenriksministeren vil kommentere det, er det bra, men ellers vil jeg legge inn en klar oppfordring om at Norge på selvstendig grunnlag vurderer dette spørsmålet.
Erna Solberg (H): Det var i og for seg noe av det samme. Det er ingen tvil om at det har vært et skifte i EU med hensyn til hvordan de forholder seg til Lukasjenkos regime. Det oppfattes som veldig negative signaler for opposisjonen, det brukes internt. Én ting er hva vi gjør, men jeg tror også at det i de fora vi har dialog, med EU osv., er viktig å ta opp denne bekymringen. Jeg minner om et tidligere forslag fra Høyre hvor vi fikk tilslutning fra et bredt storting om et større engasjement knyttet til arbeidet med å hjelpe den demokratiske opposisjonen i Hviterussland, og det er en faremelding som går ut nå fra veldig mange.
Så hadde jeg bare et konkret spørsmål knyttet til datalagringsdirektivet og postdirektivet. Det er jo slik at på begge disse to områdene har ansvarlig statsråd i media varslet at det er mulig at Regjeringen skal bruke reservasjonsretten. Jeg skjønner jo at det er en del av et partipolitisk spill i forbindelse med Regjeringen, så det er ikke det at jeg skal gjøre et stort poeng av det, men det kunne være greit å få vite noe mer om tidsplanen for når man har tenkt å konkludere. Postdirektivet har jo også konsekvenser for Postens utvikling i Norge, og Posten Norge er for lengst et selskap som jobber ut i andre land, og er et stort selskap med økonomiske interesser og stor aktivitet i våre naboland for øyeblikket. Så det har noe å gjøre med deres evne til å posisjonere seg å vite om Norge har tenkt å reservere seg eller ikke. Det kunne vært interessant å få vite konsekvensene.
Så til dette med datalagringsbasen – EØS-notatbasen: Jeg skjønner at det er veldig aktuelt å oppdatere disse notatene rett før stortingsdebatter, men det gjør jo at det blir vanskeligere for oss når vi skal lete etter stoff. Det er jo fort slik at det er da vi andre bruker basen, når tema er aktuelle, og hvis det er da de aktuelle sakene er borte, blir det litt vanskelig for oss.
Marit Nybakk (A): Takk for en grundig redegjørelse.
Jeg har først et spørsmål om selsaken. For det er altså slik at fangst fra inuitter og andre urfolk, turistimport og biprodukter fra sel avlivet som ledd i et nasjonalt program for bevaring av marine ressurser, unntas fra dette forbudet. Og jeg forstår at det er Danmark som på den måten har sikret Grønland en spesialordning. Nå kan vel ikke akkurat fangst utført av inuitter og andre urfolk, være noe særlig mer human enn den norske, kanskje tvert imot, og spørsmålet mitt er: Er dette fordi Danmark har gjort en bedre lobbyjobb? Eller er det rett og slett fordi Danmark er medlem av Den europeiske union og Europaparlamentet, og dermed har man gitt Danmark dette unntaket? For det er faktisk ganske spesielt.
Så bare en kort kommentar til det svenske formannskapet og også Eastern Partnership. Selv om dette er et svensk/polsk/tsjekkisk initiativ, så er jo ikke dette noe som bare Sverige og Polen er opptatt av. Det er en økende grad av interesse særlig i Europaparlamentet for Eastern Partnership som en slags motvekt mot det franske initiativet om en middelhavsunion. Og det er helt riktig som Dagfinn Høybråten sier: Det inkluderer hundre prosent Hviterussland og de andre fem landene. Det er veldig stor interesse for det, bl.a. i en del partigrupper i Europaparlamentet. Dette med sikkerhet i Svartehavsregionen diskuteres også. Det som jeg tror er viktig for oss å være obs på, er jo at vi må være med på denne debatten, i den grad vi klarer det.
Så, når det gjelder Sverige – og det lærte jo utenrikskomiteen da vi var i Stockholm: Én ting er at det nesten ikke finnes andre institusjoner enn det svenske formannskapet som fungerer i den perioden – det er parlamentsvalg, det er ny kommisjon osv. – men så tar de jo heller ikke over det mest handlekraftige formannskapet fra tsjekkisk side, så vi får ønske dem lykke til! Men jeg har et spørsmål, og det dreier seg om ESDP: Sverige var veldig aktive når det gjelder europeisk sikkerhet forrige gang de hadde EU-formannskapet, og spørsmålet er jo om det også er noe som de nå har tenkt å prioritere, i den grad de har tid til å gjøre det i tillegg til de andre prioriteringene.
Øystein Djupedal (SV): Jeg registrerte for øvrig i europeisk presse når det gjelder dekningen av selsaken, at Norge ikke var nevnt med et ord. I The Economist’s store artikkel var det Canada som ble hengt ut som de som ble rammet av selforbudet, og jeg tror også The Guardian i sitt referat ikke nevnte Norge med en stavelse, så det sier vel litt om Norges betydning der ute. Det var Canada som ble hengt ut og ikke Norge.
Mitt spørsmål dreier seg om det som for så vidt også har blitt redegjort for før, men bare for å få konkretisert det: Hvis nå Island velger å gå videre med en søknad, og også forhandlingene viser at de søker, og blir akseptert, eller finner en løsning på dette, så er det greit nok at vi fra norsk side sier at EØS-avtalen består som i dag, men har utenriksministeren eller Utenriksdepartementet tenkt gjennom dette tilstrekkelig med EU? Er dette også EUs oppfatning? For det fins jo en del institusjonelle søyler i dette, som i utgangspunktet gjaldt langt flere land enn bare Norge. Og hvis det da etter hvert bare er Norge og Liechtenstein, er det i hvert fall grunn til å reflektere over hvordan man skal løse dette. Det finnes jo flere alternativer. Det ene er selvfølgelig at man viderefører det i dagens form. Det er jo mulig å tenke seg. Men det er vel ikke veldig operativt.
Mitt spørsmål dreier seg mer om hva EU sier om EØS-avtalens framtid når utenriksministeren tar opp dette med sine motparter, gitt at Island ikke lenger er der. Liechtenstein er vel med respekt å melde ikke en... Jeg skal ikke gjenta det jeg sa i det forrige møtet om Liechtenstein, men det hadde vært interessant å høre hva utenriksministeren mener om dette.
Odd Einar Dørum (V): Man skal vel ikke kommentere andre, men av og til i internasjonal politikk er det klokt å vite når man tar opp ting. Det var bare en liten refleksjon etter Djupedals innlegg.
Jeg har to refleksjoner og ett spørsmål. Akkurat som Dagfinn Høybråten takker jeg for den veldig ryddige og skikkelige orienteringen om Island. Mitt inntrykk etter å ha truffet islandske parlamentarikere i mange sammenhenger, er at situasjonen er sammensatt. Og for enhver som prøver å sette seg inn i hva de islandske partiene faktisk har vedtatt, og det har jeg prøvd å sette meg inn i, og følge deres ulike landsmøter, så er konklusjonen – i alle fall min konklusjon – at det er sammensatt. Jeg skjønner godt hvorfor Regjeringen da, slik den også er sammensatt, har valgt å håndtere det på den måten som utenriksministeren refererte.
Når det så gjelder partnerskapet østover, vil også jeg melde den samme uroen som Erna Solberg og Dagfinn Høybråten, for i andre europeiske sammenhenger synes jeg å merke en ganske utflytende holdning til noen kjerneverdier, som skal være poenget med at man i det hele tatt har slike institusjoner som vi snakker om her. «Relativisering» er et ord som dukker opp i vår tid. Alle katter begynner å bli like grå. Og det er klart at hvis man i praksis skulle nærme seg Medvedjevs, etter min mening, forsøk på den nye europeiske sikkerhetsstrukturen, nemlig å prøve å gjøre om på Helsingfors-avtalen, la grensene flyte, slippe å være forpliktet av menneskerettigheter osv.… Jeg har truffet altfor mange europeiske politikere av annen partifarge enn meg, men også med den partifargen jeg selv har, som jeg synes er i fri flyt i forhold til en del verdier. Så når det gjelder kjerneområdene: For å sitere en polsk liberal – det er ikke så mange polske liberalere, men han sa det slik: Hvis man glemmer Rule of Law og deretter menneskerettigheter, da er man relativt solgt i de fleste sammenhenger. Og det støtter jeg. Uroen min er i forlengelsen av det to andre her har tatt opp: Jeg møter for mange som er utflytende i disse spørsmålene. Jeg sier ikke at det gjelder regjeringer, men det er en stemning som jeg synes det er grunn til å si noe om.
Så til spørsmålet mitt: I og med at verken Island, Sverige eller Finland var med på Ilulissat-møtet med kyststatene rundt Arktis, tar jeg likevel for gitt, rett og slett fordi jeg ikke vet, at Sverige støtter vår posisjon, at vi ikke trenger en ny traktat for Arktis, men at man mener at rettsreguleringen følger av havrettskonvensjonen.
Ågot Valle (SV): Jeg vil også takke utenriksministeren for en grundig redegjørelse, og i likhet med Odd Einar Dørum, og andre her, takke for en ryddig redegjørelse i forhold til utviklinga på Island. Dette er jo, som Dørum sier, komplisert, og det er ulike meninger i Regjeringa om det spørsmålet. Og det blir jo veldig spennende å se om Island får unntak fra en felles fiskeriforvaltning. Mye må forandre seg i EU dersom det skal skje.
Når jeg hører de bekymringene som flere har når det gjelder EUs holdning til Hviterussland, må jeg si at jeg blir bekymret, jeg også. Det bekrefter det store engasjementet som var i Stortinget for det Dokument nr. 8-forslaget som Høyre la fram.
Så til innenriksforhold. Jeg er glad for at Regjeringa bruker tid og utreder grundig datalagringsdirektivet. Det samme gjelder forbrukerverndirektivet. Der fikk jo utenriksministeren stor støtte i Stortinget under debatten om Europaredegjørelsen. Vi kan ikke akseptere at forbrukerrettigheter blir svekket på så sentrale områder, og jeg er sikker på at Regjeringa vil være svært aktiv i forhold til det.
Så gjelder det postdirektivet. Der er det mange som har stor uro. Det er jo helt riktig at dette er en viktig del av den infrastrukturen som gjør at man kan ha en aktiv distriktspolitikk, og at enhetsportoen har betydd mye i så måte. Hvis det er sånn at Posten blir liberalisert, ville det kanskje være store kunder som kan vinne konkurranser i tettbygde strøk. Jeg vil minne om at postmonopolet også har vært et tema i USA, hvor Kongressen gikk imot forslag om å oppheve postmonopolet. LO-kongressen hadde en samstemt tilnærming til postdirektivet, om at her var det flere ting som måtte utredes, både hensynet til norsk distriktspolitikk i forhold til sosial dumping og i forhold til dette med å bruke reservasjonsretten, og likedan om det er mulig i det lange løp å kunne opprettholde statlige bidrag til Posten dersom det viser seg at vi blir nødt til å liberalisere tjenestene.
Svein Roald Hansen (A): Dette er også om postdirektivet – siden jeg har en fortid i styret for Posten – men det er i grunnen mer en oppfordring i forbindelse med saken når den kommer opp. Man har nevnt at det blir en utredning av konsekvensene av å liberalisere den siste biten med postkort og andre lettere postforsendelser under 50 gram. Jeg håper at man da også kommer med en analyse av det som skjedde i Sverige. De var jo tidlig ut med å oppheve monopolet. Selv om det er forskjell på Norge og Sverige når det gjelder bosetting, kan de vel gi en indikasjon på disse lette brevenes betydning for bosetting og velferd landet rundt.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Takk for grundige kommentarer.
Til datalagringsdirektivet: Jeg har ikke noe grunnlag for å gjengi spørsmål om strid og usikkerhet. Regjeringen har ikke behandlet dette på en måte som gjør at vi kan gi en samlet tilbakemelding til Stortinget. Hva ulike regjeringsmedlemmer og politisk engasjerte har sagt om dette i ulike sammenhenger, kan ikke jeg svare for her. Jeg får svare når Regjeringen har et opplegg å komme til Stortinget med.
Når det gjelder postdirektivet, er gjennomføringen satt til utgangen av 2010, med mulighet til å forlenge fristen til utgangen av 2012. Jeg synes ikke det betyr at vi skal vente med å gjøre våre vurderinger, for det er helt åpenbart et direktiv som er på vår radarskjerm. Men det er tidstabellen. Når det gjelder datalagringsdirektivet, er det noe knappere med tid. Der var EUs gjennomføringsfrist 15. mars 2009, dvs. at det kommer til EØS-komiteen ut på høsten en gang. Innen da må Norge ha tatt stilling til dette. Så det er det som er å si om dette.
Når det gjelder Hviterussland, deler jeg synet på regimet der. Regjeringen følger på egen kjøl, i god sameksistens med det som er diskutert i Stortinget når det gjelder støtte til demokratibevegelsen i landet. Vi har en ikke uvesentlig budsjettpost her. Helsingforskomiteen er en viktig samarbeidspartner. Vi er inne med støtte – hva skal jeg si – både over og under radarskjermen i Hviterussland. Og jeg tror vi har bygd opp et ganske godt nettverk. Når det gjelder det som gjøres på nordisk nivå, som representanten Høybråten har informert meg om en del ganger, er også måten å jobbe på en viktig del av helheten. Når det gjelder partnerskapets idé i forhold til Hviterussland, må jo EU svare for seg selv. Men slik som jeg tolker det, og ikke minst det svenske engasjementet, handler det om å forsøke å engasjere randstatene mellom EU og Russland, slik at ingen blir liggende å flyte i den sonen. Jeg mener at det er interessant at dersom man ikke hadde hatt EU-utvidelsen slik at alle landene som i dag er EU-medlemmer hadde vært i samme situasjon og blitt liggende å flyte med egne valutaer, uklare forpliktelser i ulike retninger, ville denne ustabiliteten vært enda større. Men det er fortsatt slik at det på Balkan er en gruppe land som det er viktig at EU har engasjert. På samme måte tenker man da om dem som ligger i randsonen mellom EU og Russland.
Jeg har aldri møtt noen som har sagt at de tar lett på menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland. Men jeg tror også at det er de som sier at det er en viss utvikling på gang, som det gjelder å holde trykk på gjennom dette engasjementet. Dette er ikke noe vi fra norsk side deltar i. Vi er ikke med i dette partnerskapet. Som jeg redegjorde for, kan man komme inn i enkelte prosjekter. Det får vi vurdere når vi ser at dette kommer opp å stå. Men vårt engasjement for demokrati i Hviterussland kommer til å bli videreført.
Til Erna Solberg og notatbasen: Jeg gjentar at vi merker oss dette. Det kan godt hende at det er av den grunn du viser til, at de blir tatt av for å være oppdaterte. Da oppnår man egentlig dobbel negativ effekt, at den både ikke er der og kommer på for sent. Det får vi ta med tilbake til dem som jobber med basen.
Til Marit Nybakks spørsmål: Jeg mener spørsmålet om Danmark er svært enkelt å besvare. Det er jo ene og alene fordi de er medlem av EU. De har gjennom dyktig arbeid i rådet klart å sende et veldig klart budskap om at Grønland og inuittene er av vital interesse for Danmark. Det må man ta hensyn til. Vi kjenner jo EU nok til å vite at man i slike situasjoner, finner en løsning. Men der har de norske argumentene ikke vært mulige å nå fram med. Det er ikke på grunn av inhuman fangst at det kommer et forbud. I samtaler jeg har hatt med dem har EU selv vedkjent seg at det ikke er noe prinsipielt å utsette på fangsten slik den gjennomføres. Om man ikke liker synet, er fangsten etter boka. Det er punkt 1. Punkt 2 er at det heller ikke stilt spørsmål ved våre påstander om at bestanden ikke er truet. Med de to elementene mener jo vi at fortsatt fangst er ivaretatt. Dette ligger jo på et litt annet nivå i debattene, særlig i Europaparlamentet. Her har danskene gjort det danskene har vært dyktige til gjennom mange års medlemskap i EU, og spilt ut sine sentrale interesser. Vi har vurdert dette nøye, og vi blir ikke dekket av det.
Når det gjelder Eastern Partnership og Middelhavsregionen, er jeg helt enig i at det er et spill her. Jeg vil jo si at Eastern Partnership ikke ble møtt med en øredøvende – skal vi si – begeistring i EU. Toppmøtet i Praha hadde jo svært dårlig deltakelse. Det er vel slik at EU-landene lider av en slags toppmøtetretthet, der det å reise rundt fra møte til møte i veldig store fora tærer på noen hver, slik at dette ikke var noe som fikk veldig stor oppmerksomhet, men nok til at det er vedtatt, og man er i gang med det. Vi skal følge det nøye.
Til Djupedals spørsmål om Islands søknad: For å si det igjen – ikke egentlig for referat, gjerne til referatet her, men ikke utenfor rommet – er jeg enig med Ågot Valle og de som sier at det er svært variabelt det man får høre fra islandske politikere om synet på dette. Dørum var også inne på det. Som jeg sa, vil jeg være veldig varsom med å gi Island råd dersom de ikke ber om det. Islendingene er følsomme på dette. Men de har bedt om å få studere våre erfaringer fra 1992, 1993 og 1994. Det skal vi gi dem. Det mener jeg er rimelig, på nordisk basis. Men de islandske antagelsene om omfattende unntak fra fiskeriforvaltningen, får de forhandle om – med spansk EU-formannskap. Selv om det pågår en regionalisering av de ulike fiskeriområdene, har iallfall ikke jeg til nå sett tendenser til renasjonalisering av forvaltningskompetanse. Så jeg tror Island kommer til å få oppleve det samme som egentlig Norge gjorde, at det ikke er noen tvil om at de får vesentlig innflytelse på fiskeriforvaltningen i nordlige farvann, men beslutningene vil ligge der de ligger.
EUs oppfatning av EØS-avtalens framtid: Ingen stiller spørsmål ved den. Jeg mener at det er en avtale som ikke står høyt på dagsordenen i Brussel, stort sett fordi den er ganske velfungerende. Det er en avtale med gjensidig interesse. Den sikrer EU-landene og ikke minst de nordiske og de som er nærmest oss, god og ordnet tilgang først og fremst til det norske markedet. Alle kan se at det blir relevant å diskutere de institusjonelle spørsmålene hvis man skulle gå fra tre til to på EFTA-siden. Det handler ikke minst om uavhengigheten til overvåkingsorganet. Uten at vi i dag har detaljer, har vi allerede startet en refleksjon internt om ulike modeller. Det finnes en rekke ulike modeller å legge på bordet. Så jeg tror at om man kommer dit, er det ikke slik at det er gitt at det er umulig å komme fram til en forståelse med EU på dette området. Men der er vi altså ikke. Hvis Island søker, skal vi jo foreta en gjennomgang av hva det vil bety. Vi kommer i tur og orden tilbake til Stortinget med de vurderingene.
Til Dørums observasjon om at det er for mange utflytende holdninger når det gjelder menneskerettigheter, rettsstater osv: Det er en interessant fase med de ulike ordningene som nå kommer opp, og det russiske initiativet til en ny sikkerhetsstruktur. Det blir antakeligvis et uformelt OSSE-utenriksministermøte under gresk formannskap i slutten av juni. Da får vi stifte litt bekjentskap med hvor dette står. Norsk holdning har jo vært at Helsingforsavtalen er et hele som både har nedrustningsaspekter, sikkerhetsaspekter og menneskerettighetsaspekter. Russerne har vært veldig tydelig på at det de er etter, er noe som bare skal handle om hard security og ikke annet. Men jeg oppfattet at det på OSSE-møtet i Helsingfors før nyttår var en veldig bred enighet rundt bordet blant Norge og likesinnede land om at disse tingene henger sammen. Jeg har heller ikke registrert at noen i den kretsen føler – hva skal vi si – akutt behov for å endre på noe som man anser virker. Så dette vil være vår holdning når vi stiller opp her. Jeg mener at det russiske forslaget ble litt komplisert av den positive franske mottakelsen, som hadde mange andre agendapunkter enn at de nødvendigvis var enige. Men slik er det gjerne med dem – for å si det slik.
Når det gjelder Ilulissaterklæringen, er referansetiden i Arktisk Råds ministererklæring fra Tromsø i slutten av april inne. Det svenske formannskapet er meget godt innforstått med holdningene der. Der er det ikke noe uenighet.
Jeg merket meg Ågot Valles syn på postdirektivet, og også Svein Roald Hansens poeng om å vurdere svenske erfaringer. Det vil nok helt sikkert Samferdselsdepartementet gjøre når de foretar den gjennomgangen de også må gjøre.
Sak nr. 2
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 29. mai 2009. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 18. mai d.å., samt liste med omtale a de enkelte rettsakter.
Leiaren: Ingen har bede om ordet.
Sak nr. 3
Eventuelt
Leiaren: Ingen har bede om ordet.
Møtet slutt kl. 17.05.