Stortinget.no

Møtet ble ledet av utenrikskomiteens første nestleder, Erna Solberg.

Samferdselskomiteens medlemmer var innkalt for å delta i behandlingen av sak nr. 1.

Til stede var:

Fra utenrikskomiteen: Erna Solberg, Marit Nybakk, Vidar Bjørnstad, Dagfinn Høybråten, Anne Margrethe Larsen, Kari Mette Prestrud, Øyvind Vaksdal, Ågot Valle, Finn Martin Vallersnes, Sonja Mandt-Bartholsen, Kåre Fostervold.

Fra EFTA/EØS-delegasjonen: Tove Karoline Knutsen.

Fra samferdselskomiteen: Per Sandberg, Borghild Tenden, Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Irene Johansen, Hallgeir H. Langeland, Jan Sahl, Arne Sortevik, Tor-Arne Strøm, Tone Merete Sønsterud, Truls Wickholm.

Fra Regjeringen var til stede: Utenriksminister Jonas Gahr Støre og samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Avdelingsdirektør Tore Raasok, Samferdselsdepartementet, seniorrådgiver Ingeborg Kjærnli, Samferdselsdepartementet, ekspedisjonssjef Christian Syse, Utenriksdepartementet, avdelingsdirektør Per Strand Sjaastad, Utenriksdepartementet og underdirektør Else Underdal, Utenriksdepartementet.

Videre var til stede komiteens faste sekretær, Viktor C. Rønneberg.

Dagsorden:

1.              Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for:
Postliberalisering
Grenseoverskridende transport på bane
Grønn transportpakke (særlig eurovignettdirektivet/revisjon av eurovignettdirektivet, forslag til forordning om CO2-utslippskrav fra nye biler)
”Pakke” med nytt regelverk om elektronisk kommunikasjon
Forslag til endring av basisrettsaktene i Single European Sky-regelverket

2.              Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for
Inntrykk fra møter i Reykjavik 3. november
EUs forslag om endring av arbeidsdirektivet og om nytt vikarbyrådirektiv
Kommisjonens forslag om forbud mot omsetning, innførsel, transittering og utførsel av selprodukter
EUs system for forhåndsvarsling ved import til og eksport fra EU – drøftelser om en løsning for EØS/EFTA-landene
EØS-notatbasen – omtaler av rettsakter
EØS-rådets møte 13. november

3.              Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 7. november 2008. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 28. oktober d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4.              Eventuelt.

Fung. leder: Jeg vil begynne med å ønske Viktor C. Rønneberg velkommen som ny sekretær for utenrikskomiteen – for dem som har sett at det er et nytt ansikt her i dag.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Stortinget er svært heldig.

 

 

Fung. leder: Det er meldt to spørsmål under Eventuelt fra representanten Dagfinn Høybråten. Jeg går ut fra at spørsmålene er oversendt, og at vi får svar på dem. Det dreier seg både om tjenestedirektivet og om oversendelse av bakgrunnsinformasjon på forhånd. Dette vil vi komme tilbake til senere i møtet.

Sak nr. 1

 

Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for:

·       Postliberalisering

·       Grenseoverskridende transport på bane

·       Grønn transportpakke (særlig eurovignettdirektivet/revisjon av eurovignettdirektivet, forslag til forordning om CO2-utslippskrav fra nye biler)

·       ”Pakke” med nytt regelverk om elektronisk kommunikasjon

·       Forslag til endring av basisrettsaktene i Single European Sky-regelverket

 

 

 

Fung. leder: Jeg gir ordet til samferdselsministeren.

Statsråd Liv Signe Navarsete: Tusen takk for det, og takk for at eg får kome og seie litt om dei sakene me arbeider med som gjeld EØS-området. Det er viktige saker, som det er fint å få seie litt om i dette forumet.

 

Då begynner eg med punktet postliberalisering, som gjeld EUs nye postdirektiv og ei eventuell liberalisering av postmarknaden i Noreg. EU gjorde vedtak om det tredje postdirektivet 20. februar 2008, og me har no direktivet til vurdering her.

 

Konsekvensane er at me i løpet av nær framtid må ta stilling til om me ynskjer å liberalisere postmarknaden. Det betyr at me ikkje lenger kan oppretthalde eineretten etter 1. januar 2011, og at me ikkje lenger kan ha ei ordning med at ulønsame posttenester vert finansierte av overskottet frå eineretten, slik me har det i dag. I utgangspunktet er det ei krevjande sak for Noreg og for Regjeringa, som meiner at eit godt posttilbod i heile landet er ein del av den grunnleggjande infrastrukturen som Noreg er avhengig av.

 

Frå Regjeringas side har me hatt dialog med EU om å ha ein allianse med dei som ynskte ei ytterlegare skyving ut i tid, og for så vidt òg å hindre at forslaget vart vedteke. Det er gjort eit vedtak, og det inneber at me må inn i ein prosedyre når det gjeld korleis me handterer det.

 

Samferdsledepartementet greier no ut kva konsekvensar ei liberalisering vil ha, særleg med omsyn til tenestetilbodet i distrikta og Postens verksemd. Utgreiinga vil vere klar våren 2009 og vil gi svar som vert eit viktig grunnlag for det vidare arbeidet med postdirektivet. Samferdsledepartementet vil kome tilbake til Stortinget med eit eventuelt forslag om å endre postlova, som må gjerast med omsyn til ei implementering av postdirektivet.

 

Nokre land har fått utsetjing til 2013, og det er sjølvsagt eit spørsmål som òg er relevant for Noreg. Men uavhengig av tidspunktet for implementering må me no arbeide med å sjå på korleis direktivet får minst mogleg skadeverknad, dvs. korleis me kan leggje om postpolitikken slik at me fortsatt kan ha eit godt posttilbod i heile landet, gitt ei ny innretning etter direktivet. Dette er vel så mykje eg kan seie om det i dag.

 

Den andre punktet, grenseoverskridande transport på bane, gjeld EUs arbeid med å leggje til rette for ein meir effektiv godstransport på jernbane, på tvers av landegrensene. EU-kommisjonen la i oktober i fjor fram ei godstransportpakke med forslag knytte til logistikk, jernbane, hamner og maritim frakt. Godstransportpakka må sjåast i samanheng med etableringa av ein felles europeisk godstransportmarknad ved årsskiftet 2006/2007.

 

Føremålet med pakka er å få fart på flyten av gods i Europa gjennom auka effektivitet, integrasjon og berekraft. Det gjeld både utbygging av kapasitet, administrative forenklingar ved grensepasseringar og nye reglar, som skal gi godstransporten noko høgare prioritet enn det han har i dag, òg i høve til persontransporten. Når me veit at godstransport gjennom Tyskland har ein gjennomsnittsfart på ca. 15km/t – det vart fortalt meg på eit møte i Paris førre veka – seier det seg sjølv at her er det ganske mykje å gjere internt i det enkelte landet, men òg for å få effektivisert grensepasseringa.

 

EU har konkludert med at det vert for dyrt å lage eit eige jernbanenett for gods. I staden er infrastrukturforvaltarane oppmoda til å peike ut transnasjonale godskorridorar, der omsynet til godstransporten får særskild prioritet i forhold til persontransport.

 

Det er gjennomført høyringar i år mellom medlemslanda knytte til kva korridorar som skal vere med. Men det er pr. i dag ein usikker framdriftsplan for dette i EU-systemet.

 

Det er så langt ikkje lagt opp til ein godskorridor frå Europa via Malmö til Kornsjø. I Sverige er det lina frå Malmö til Umeå som er innlemma i det transnasjonale godstransportnettet. Frå Noregs side kan det verte aktuelt å arbeide for å innlemme ein transnasjonal godskorridor som inkluderer Østfoldbanen frå Kornsjø til Oslo.

 

Me støttar EUs arbeid på dette feltet. Tiltaket som vert vurdert og skal gjennomførast, er i all hovudsak i tråd med tenkinga som Regjeringa har her heime når det gjeld å leggje til rette for auka kapasitet og å betre vilkåra for framføringa av gods på jernbane.

 

Då er me over på punktet grøn transportpakke og eurovignettdirektivet, som er under revisjon. Eurovignettdirektivet frå 2006 regulerer vegavgifter for tunge lastebilar, dvs. køyrety over 3,5 tonn. Det geografiske verkeområdet for direktivet er det såkalla TERN-nettverket, Det transeuropeiske vegnettverket. Det me snakker om no, er ei endring av eit direktiv frå 1999, som allereie er ein del av norsk rett.

 

Det ligg føre forslag frå EU-kommisjonen frå 8. juli i år, som ein del av den såkalla grøne transportpakka, som opnar for internalisering av eksterne kostnader ved berekning av vegavgifter. Internalisering, dvs. inkludering av eksterne kostnader, vil bestå av to element, forureining og trafikkopphoping, altså køproblematikk. Ulukkekostnader har ein så langt ikkje føreslått å ta med.

 

Det er lagt opp til at inntekta frå ei slik avgift skal øyremerkast ulike grøne initiativ, dvs. tiltak som vil ha gunstig miljøverknad. Revisjonsforslaget legg opp til ei utviding av verkeområdet for direktivet, slik at det òg skal gjelde utanfor TERN-nettverket. Dei spørsmåla som me prøver å ha ein dialog om, er kva det vil bety for det norske vegsystemet, og kor store delar av dei norske vegane det vil omfatte. Det er pr. i dag ikkje klart.

 

Direktivet hadde implementeringsfrist 10. juni i år og er ikkje implementert i norsk rett enno. Noreg har bedt Kommisjonen om ein tilpassingstekst når det gjeld rabattgrensa på 13. pst. – det har ein sikkert lest ein del om i media. Me har i Noreg i dag eit system med rabattar på våre bomvegar på opp til 50 pst. I direktivet er denne grensa sett til maksimalt 13 pst. Det inneber at me ved rein implementering av direktivet må endre rabattstrukturen, noko som vil gi høgre transportkostnader for norske storbrukarar som ein mogleg konsekvens. Me ber difor om tilpassingstekst både på allereie oppstarta og på framtidige bompengeprosjekt. I dag gjeld dette 14 bomstasjonar i Noreg, i TERN-nettverket, men i den grad ein utvidar det geografiske verkeområdet, som det no ligg føringar for i direktivet, vil dette få ytterlegare konsekvensar for det norske rabattsystemet. Dersom me må gå til det skrittet å innføre direktivet, vil det igjen bety at me vil få større avstandsulemper for eit land som Noreg. Det har stor betydning at me får nasjonal handlefridom til å faststetje rabattar. Me arbeider no aktivt, gjennom møte både på politisk og på administrativ nivå, for å få ei betre ordning enn det som følgjer av direktivet. Og me arbeider for at me skal få ei forståing for at Noreg er eit perifert land, med store avstandskostnader, som vil auke ytterlegare dersom dette vert fasiten.

 

Me er òg skeptiske til ei øyremerking av midlar frå ei avgift basert på internalisering av eksterne kostnader. Men det spørsmålet er ikkje så viktig som det å kunne få fridom til å oppretthalde rabattsystemet, noko som vil ha ei ganske stor betydning for næringslivet rundt om i landet.

 

Under grøn transportpakke ligg det òg eit forslag frå Europakommisjonen om krav til bilindustrien om gjennomsnittlege CO2-utslepp frå nye bilar på maksimalt 130g/km innan 2012 – og ytterlegare 10g/km gjennom andre effektiviseringstiltak. Framlegget er oversendt Rådet og Parlamentet, som skal handsame det etter ”medbestemmelsesprosedyren”. Det har vore ei viss usemje i Parlamentet, først og fremst når det gjeld kor strenge krav ein skal stille til bilindustrien. I motsetjing til Noreg, som ikkje har bilindustri – dersom me ser bort frå Think, elbilen – er det tunge interesser knytte til dette i mange europeiske land. Utfallet av plenumshandsaminga i november er ganske usikkert så langt. Kva tid ein får vedtaket og ikraftsetjinga av reglane, avheng sjølvsagt av kor fort ein evnar å verte einige.

 

Dette forslaget har, som sagt, ikkje tunge konsekvensar for Noreg. Det er grunn til å tru at det vil bidra til å få ned CO2-utsleppa, og det vert frå vår side sett på som eit positivt forslag. Me har i Noreg alt fremja eit mål om eit CO2-utslepp på maksimalt 120 g/km frå nye bilar, og me har sett at ei eingongsavgift, årsavgift, har bidrege til at me er i ferd med å få ned CO2-utsleppa i Noreg. Slik sett ynskjer me vel i denne saka EU velkomen etter. Men det er viktig at det vert gjort eit vedtak i EU – Noreg er eit lite land og ein liten marknad. Dersom EU gjer eit slikt vedtak, vil ein få ei mykje større marknadsmakt inn mot industrien og eit mykje tydlegare signal, som gjer at bilindustrien heilt klart vil innrette sin produksjon på ein annan måte enn i dag. Me veit at dei bilane som vert selde i dag, vil påverke utsleppa i 15–20 år framover. Derfor er dette eit viktig tiltak, som me er med og støttar opp om, og som me i våre innlegg og samtalar faktisk ”pusher”at EU skal få gjennomført.

 

Punkt fire gjeld revisjon av ekompakka. Kommisjonen la 13. november i fjor fram forslag til endringar i reguleringa av marknaden for elektronisk kommunikasjon, den såkalla ekompakka. Det er ein todelt bakgrunn for dette. For det fyrste er grunngivinga omsynet til behovet for å tilpasse regelverket til den tekniske og marknadsmessige utviklinga på området. For det andre er det behov for ei ny og harmonisert regulering på området for frekvensforvaltning.

 

Revisjonen fører til ei rekkje endringar av tidlegare regelverk. For det fyrste har Kommisjonen foreslått å opprette eit nytt europeisk byrå, EECMA, som skal erstatte den noverande European Regulators Group, ERG. Opprettinga av eit slikt byrå inneber ei stor grad av kompetanseoverføring frå medlemslanda til EU/Kommisjonen, både på området for marknadsregulering og på området for frekvensforvaltning. For det andre har Kommisjonen føreslått å innføre funksjonell separasjon som regulatorisk verkemiddel. Det er mange fine ord, men det betyr at tilbydarar med sterk marknadsstilling kan verte pålagde å gi ikkje-diskriminerande tilgang til alle andre tilbydarar, ved at aktiviteten knytt til tilgang til nett m.m. må skiljast frå andre tenester i nettet. Dette verkemiddelet kan berre takast i bruk når forsøk på å få til ikkje-diskriminerande tilgang for andre tilbydarar ikkje har ført fram.

 

Vidare ligg det føre forslag om at Kommisjonen skal kunne leggje ned veto med omsyn til nasjonale tilsyns pålegg om verkemiddel, dvs. nasjonale enkeltvedtak, for tilbydarar med sterkt marknadsstilling. Det er òg ei utviding av Kommisjonens vetokompetanse.

 

Dernest vil ein liberalisere frekvenspolitikken ved å opne for at tildeling av radiofrekvensband for elektroniske kommunikasjonstenester skal skje på teknologi- og tenestenøytralt grunnlag. Igjen ligg det i dette ei viss grad av kompetanseflytting frå medlemslanda til Kommisjonen.

 

Til slutt: Det ligg føre eit forslag om at nasjonale styresmakter kan leggje til rette for at frekvensrettar fritt kan omsetjast eller leigast ut.

 

Igjen er det stor usemje mellom medlemslanda om forslaget til revisjon av denne pakka. Det er forventa at Rådet skal ta utgangspunkt i resultatet av Parlamentets fyrste handsaming, som vart avslutta med avstemming 24. september i år, og at ein vil verte samde om hovudinnhaldet i ein såkalla common position 27. november. Deretter vert det forhandlingar mellom Kommisjonen, Parlamentet og Rådet. Parlamentets andre handsaming skjer mest sannsynleg tidleg i 2009.

 

Det har skjedd ei rekkje endringar i Kommisjonens forslag gjennom Parlamentets handsaming. Det støttar ikkje opprettinga av EECMA, dvs. byået, men føreslår i staden utvida samarbeid mellom dei nasjonale tilsyna, omtala som BERT, Body of European Regulators in Telecommunications, som eigentleg er ei utviding av eksisterande ordning, og, sett ut frå Noregs forslag, eit mykje betre forslag enn opprettinga av EECMA, som må reknast som dødt frå Kommisjonens side.

 

Direktiva som eg har omtalt her, er tekne inn i EØS-avtalen og er relevante for Noreg. Forslaga vil få ganske store konsekvensar for den norske ekomreguleringa, og fleire av forslaga har, som eg nemnde, stor grad av kompetanseavståing frå medlemslanda til EU-systemet/Kommisjonen. Difor arbeider me no opp mot EU-systemet for å påverke dei avgjerdene som skal takast, både i Kommisjonen, i Parlamentet og i Rådet. Og me har laga posisjonsnotat om norske haldningar til det hovudforslaget som ligg føre. Me er kritiske til at ein frå Noregs side skal avstå kompetanse til Kommisjonen og ESA når det gjeld både marknadsregulering og frekvensforvaltning.

 

Som eg sa, er Parlamentets forslag om oppretting av BERT, som inneber mindre nasjonal kompetanseavståing enn det byrået som er føreslått, eit betre forslag og går lengst i retning av dei norske posisjonane.

 

Forslaget om funksjonell separasjon er nytt. På det området er ikkje Noreg negativt til å innføre verkemiddelet, men me ynskjer ikkje å gi Kommisjonen kompetanse i bruken av det. Me ynskjer at den kompetansen skal liggje i medlemslanda, eventuelt i eit tettare samarbeid mellom dei ulike landa – i vårt tilfelle gjennom EØS-systemet.

 

Mange forslag på området for frekvensforvaltning er alt implementerte i norsk lov, sjølv om Kommisjonen går noko lenger i å liberalisere. På den eine sida er me fornøgde med at EU følgjer etter det som Noreg alt har gjort. Noreg har lege langt framme i arbeidet med frekvensforvaltning, men me kan ikkje akseptere ei vesentleg kompetanseoverføring av nasjonale ressursar til Kommisjonen og til ESA. Eg er òg sterkt kritisk til å gi Kommisjonen auka kompetanse i form av veto når det gjeld verkemiddelbruken i dei ulike marknadene.

 

Ekomforvaltninga er eit viktig område, og Post- og teletilsynet har ei viktig rolle i dette arbeidet i Noreg.

 

Dette var vel det viktigaste når det gjeld dette punktet. De får heller stille spørsmål etterpå. Dette er jo eit forholdsvis teknisk og slik sett komplisert område, men det er utruleg viktig i forhold til dei avgrensa ressursane som ligg på frekvensområdet.

 

Eg vil berre seie noko om Single European Sky, kan eg det? Eg skal ikkje seie mykje – tida går veldig fort – eg skal iallfall prøve å vere kort.

 

Framlegget om endring av basisrettsaktene i den lovgivingspakka som på norsk kan kallast ”Eit felles europeisk luftrom”, er viktig for Noreg. Det er ein del av ei større luftfartspakke som Kommisjonen la fram 25. juni i år. Andre element er m.a. framlegg om å utvide ansvarsområdet til EU-organet EASA, det europeiske flytryggleiksbyrået, til å omfatte regelverk som gjeld flytryggleik i høve til lufthamner og verksemda innan lufttrafikkstyring. Det ligg òg eit element om å gjennomføre den såkalla masterplanen for modernisering av heile luftrafikkstyringssektoren, som vert gjord innafor ramma av det såkalla SESAR-programmet.

 

Meir konkret vert det føreslått å innføre prosedyrar og mekanismar som skal tvinge fram ei kontinuerleg effektivisering i vid forstand i denne sektoren, som har med styring av flytrafikken å gjere. Tiltaket skal òg hjelpe til med å redusere dei negative miljøeffektane av flytrafikken. Effektiviseringsmåla for alle EU-landa samla og for kvart einskilt land skal i siste instans vedtakast av Europakommisjonen og skal forplikte medlemslanda når det gjeld ei meir effektiv drift. Dette handlar sjølvsagt om å redusere kostnadene for brukarane i siste instans.

 

Eit viktig element for å få til auka effektivisering er at kvart land skal ha ei myndigheit med fagleg ansvar for dette arbeidet, og som har ei sjølvstendig stilling når det gjeld regjeringa i landet.

 

Vidare er det framlegg om vesentlege endringar i foresegnene om oppretting av såkalla funksjonelle luftromsblokker og ein tidsfrist til utgangen av 2012 for etablering av desse funksjonelle blokkene. Krav om utøving av tenesta innafor ei luftromsblokk skal vere optimalisert og integrert. Det vert gjort for å redusere det ein kallar fragmentering innafor sektoren. Fragmentering i denne forstand betyr stort sett at kvart enkelt land har eiga styring over luftrommet og eigen kontroll med det.

 

Eit fjerde element i framlegget er å gi Kommisjonen kompetanse til å gjere vedtak om utforminga av dei traséane flya skal følgje i luftrommet over EU-landa, og om tildeling av radiofrekvensar og andre slike avgrensa ressursar. Det ligg både eit miljøaspekt og eit kostnadsaspekt bak den tilnærminga.

 

Det er knytt mykje prestisje i EU til å kome fram til ei semje om denne pakka. Og det er usikkert kva tid ein evnar å kome fram til ei semje, for dette rører ved ganske vesentlege område innafor det som i dag er under nasjonal kontroll, altså kontroll over luftrommet til den enkelte nasjon. For Noreg sin del har me vore opptekne av å vere med og diskutere dette framlegget med EU, samtidig som me er opptekne av at me òg må sikre kontrollen over vårt eige luftrom.

 

Avinor har for det meste gitt positive kommentarar til framlegget, men har peikt på problempunkt når det gjeld prosessen som fastset effektiviseringskrava, når det gjeld regelverket om avgiftsfastsetjing, og når det gjeld den nye kompetansen som ein føreslår å gi Kommisjonen. Forsvaret har så langt ikkje problematisert dette forslaget.

 

Det er særleg dei tre fyrste punkta som eg nemnde, som kan få konsekvensar for Noreg. Det er viktig for oss å sikre rimeleg grad av handlefridom for nasjonale styresmakter. Me er eit land som ligg i utkanten av Europa. Problemet med overbelastning av luftrommet, som ein har i Sentral-Europa, er ikkje spesielt dominerande hos oss. For Noreg er det òg eit poeng at framlegget eigentleg betyr at oppgåver som i dag ligg i EUROCONTROL, der Noreg er ein fullverdig medlem, vert gjort om til oppgåver som skal styrast av og innafor EU. Og det er klart at me har mykje større påverknad på avgjerdene som vert gjorde i EUROCONTROL enn det me vil ha i EU-systemet. Der vil me ha avgrensa påverknad.

 

Elementet i framlegget om ei uavhengig fagstyresmakt ser me på som vanskeleg å realisere, fordi oppgåvene samtidig er så nært knytte til dei pliktene som medlemslanda har for å sikre at krava i lovgivingspakka vert oppfylte. I dag er det Luftfartstilsynet som er vårt organ når det gjeld dette arbeidet, men Luftfartstilsynet er underlagt Regjeringa. Med dette forslaget oppfyller ein ikkje kravet om å vere uavhengig av den regjeringa ein til kvar tid måtte ha.

 

Me kjem til å følgje prosessen i denne saka nøye. Som sagt er det fleire omsyn som må varetakast, m.a. omsynet til å ha ein sjølvstendig kontroll over luftrommet. Samtidig har me gitt Avinor moglegheit til å delta i eit prosjekt der ein greier ut om moglege fordelar med samarbeid innafor ei funksjonell luftromsblokk som omfattar dei nordiske landa og Estland. Det er eit viktig initiativ med omsyn til det fyrste og det tredje punktet, som eg nemnde, i framlegget, og det er eit arbeid som både frå Luftfartstilsynets side og frå departementets side er vorte følgt veldig nøye.

 

 

 

Dagfinn Høybråten (KrF): Jeg vil først takke statsråden for en grundig og god redegjørelse om viktige saker.

Jeg har spørsmål knyttet til den første, som går på eneretten for posttjenester, det tredje postdirektivet. Det er litt uklart for meg, etter det statsråden sa, hvilken framdriftsplan Regjeringen arbeider etter. Er det slik å forstå at Regjeringen nå forholder seg til den fristen for implementering som gjelder pr. desember 2010. I så fall er spørsmålet videre om man nå utreder konsekvensene som det vedtatte direktivet vil ha for Norge.

Man skal ha en vurdering klar våren 2009. Når regner statsråden med å kunne legge fram for Stortinget eventuelle lovendringer? Og hva slags tidsrom mener statsråden Posten ut fra hensyn til forsvarlig implementering må ha for at en skal kunne omstille seg til de endringene dette innebærer?

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil òg takka statsråden for ein grundig gjennomgang av sakene. Eg synest, som representant for folk flest i EU-saka, at det kjem positive ting frå EU òg, ikkje minst på grøn transport, der me no med dette forslaget vil kunna øyremerkje pengar frå vegtransporten til jernbane. Det er jo bra.

 

Eg har to spørsmål. Begge har for så vidt relevans til tenestedirektivproblematikken på dette med konkurranse. Når det gjeld postdirektivet, er det jo sånn at det i Deutsche Post har vore enormt mykje strid og konfliktar i høve til det med sosial dumping. Vil Regjeringa koma tilbake til det og bruka f.eks. Tyskland som eit eksempel på kva som skjer når ein får denne liberaliseringa som den førre regjeringa ønskte å presse tempoet opp på? Og dette med 2013: Kor viktig meiner statsråden det er for Noreg å bruka denne moglegheita?

 

Det andre spørsmålet gjeld Single European Sky. Me er jo sjølvsagt alle einige om å ha ei samordning der, men vil dette direktivet, slik statsråden forstår det, pressa fram ein anbodspolitikk i tillegg til det ein kan lesa av teksten?

 

 

 

Trond Helleland (H): Takk til statsråden for en grundig gjennomgang av mange mer eller mindre spennende direktiv.

Det jeg lurer på, gjelder postdirektivet. Det er jo ingen hemmelighet at det har vært ganske delte oppfatninger mellom denne og den forrige regjeringen når det gjelder liberaliseringen. Og liberalisering går for så vidt ikke så veldig godt fram av de notatene jeg har sett, det gjelder jo bare brev under 50 gram, altså brevposten. Det andre er jo liberalisert.

Posten Norge har jo vært ganske aktive i å signalisere at de ønsker en liberalisering, i alle fall ledelsen der. En av grunnene er jo at de konkurrerer både i Danmark og Sverige, at de konkurrerer med den danske og den svenske post, som for øvrig har slått seg sammen for å stå sterkere rustet når markedet liberaliseres. Ett av argumentene som har blitt brukt, er at dersom Norge ikke liberaliserer sitt marked, vil vi bli stengt ute fra andre marked. Er det en viktig vurdering som også Regjeringen vil ha med i denne utredningen som skal komme våren 2009?

Så er det frekvensforvaltningsdirektivet – det er mer av uvitenhet jeg spør. Gjelder dette alle typer frekvenser? Vi vet jo at det brygger opp til en mulig strid mellom mobiloperatører som på sin side ønsker å bygge ut et mobilt bredbånd i Norge, og Riks TV, eller digital-tv, som ønsker å bruke de samme frekvensene til å utvide sine bakkesendte digitale sendinger med såkalte HD-kanaler, som tar veldig mye plass. Er dette en avveining som også ligger til grunn for dette direktivet, eller er det kun mobil- eller radiofrekvenser som diskuteres?

Øyvind Halleraker (H): Jeg har et spørsmål om eurovignettdirektivet. Det er jo slik i Norge i dag at vi har et takstregulativ for bompengesystemer som er tosidig. Det er ett som bygger på avløste fergeprosjekt, og så er det da de øvrige prosjekt. Og det er jo forskjellig struktur på det. Det er også forskjellig rabattstruktur. Så har vi bomringene, som jeg forstår er holdt utenfor dette, fordi det er «urban areas».

Mitt spørsmål er knyttet til det som står i den skriftlige kortversjonen av redegjørelsen som vi har fått, hvor det sies at EU uansett har et krav om at bompengesystemet ikke skal være konkurransevridende. Det som mange av oss har trodd, opp til i dag i alle fall, er at dette knytter seg til transittransporter gjennom landene. Spesielt er dette vesentlig i Mellom-Europa. Det underbygges for så vidt av et svar vi fikk da komiteen ganske nylig var i Spania og spurte hva spanjolenes holdning til eurovignettdirektivet var. Da svarte de at de ikke anså det for å angå dem fordi de ikke hadde noe særlig transittrafikk gjennom Spania. Så det konkrete spørsmålet er: Hva ligger det i dette at det ikke skal være konkurransevridende?

Så en kommentar til slutt: I underlaget for de dokumentene vi har fått – jeg har det ikke med meg her nå – mener jeg å ha registrert et brev fra Vegdirektoratet som sier at i tilfelle dette blir pålagt oss, skal vi greie å tilpasse oss dette fordi våre bompengeprosjekter jo er innrettet mot å finansiere en gitt investering. Det å endre rabattstrukturen slik at vi får de samme inntektene, er overkommelig, og særlig siden dette bare gjelder tungtrafikk, hvor altså rabattandelen ligger opp mot 80, 90 og faktisk 95 pst. av vogntogene i mange prosjekter.

Arne Sortevik (FrP): Spørsmålet mitt gjelder samme direktiv. Er statsråden enig i at grønt tiltak er jernbaneformål? Det er et helt konkret spørsmål.

Det var nevnt 14 bomstasjoner som vil falle innenfor gjeldende ramme på dette TERN-nettverket. Er noen av de 14 bomstasjonene omtalt i de bompengeproposisjonene som er fremmet i Stortinget etter 2006?

Så til slutt: Begrensningene i rabatteringen er, så vidt jeg kan huske, overhodet ikke omtalt i de mange bompengeproposisjonene som denne regjeringen har fremmet. Hvorfor ikke?

Jan Sahl (KrF): Jeg har et spørsmål som gjelder arbeidet med grenseoverskridende transport på bane. Det jobbes jo med den såkalte NEW Corridor, North East West Corridor – Narvik, Russland, Kina og over til USA. Vil det arbeidet som her pågår, kunne være et positivt bidrag i forhold til å få denne korridoren opp og gå?

Marit Nybakk (A): Bare et par korte merknader fra vår side. Det er vel ikke tvil om at det er postdirektivet som kan komme til å vekke størst debatt av det som nå er redegjort for. Jeg merket meg at statsråden sa at denne saken vil bli utredet på en måte som gjør at vi skal prøve å opprettholde et godt posttilbud i hele landet. Det tror jeg er ganske viktig at Regjeringen gjør, og jeg har også tillit til at Regjeringen håndterer dette direktivet på en god måte og får en skikkelig konsekvensutredning.

Jeg skjønner at denne saken skal legges fram for Stortinget, eventuelt før sommeren. Jeg tror det er viktig at Regjeringen også orienterer dette utvalget fortløpende hvis det er noe nytt å si om postdirektivet som det er viktig å kommunisere til Stortinget.

Fung. leder: Jeg har et par oppfølgingsspørsmål. Jeg registrerte at det i media ble det slått opp som en uttalelse fra statsråden at dette direktivet, som gjelder bompenger, ville gjelde persontrafikken etter 2013, mens det som vel står i prosessen, er at det skal vurderes etter 2013. Jeg vil bare stille spørsmålet, slik at det kommer fram om statsråden da er blitt feiltolket i media, for det er litt viktig at man ikke gir feilinformasjon om hva som er prosessen knyttet til det.

Det andre spørsmålet mitt gjelder følgende: Det ligger altså 18 direktiver, tror jeg det er, som Norge har oversett implementeringsfristen på. Seks eller syv av dem ligger i Samferdselsdepartementet. Hvorfor er det sånn at Samferdselsdepartementet er det departementet som er dårligst på å implementere?

Dette er første gangen vi får en redegjørelse fra samferdselsministeren i Europautvalget i denne perioden. Er det sånn at det er kapasitetsproblemer med å håndtere EU-sakene i Samferdselsdepartementet, eller er det andre grunner til at det går så pass tregt?

Statsråd Liv Signe Navarsete: Fyrst til spørsmålet frå Høybråten om postdirektivet og framdriftsplanen. Me har sett i gang ei utgreiing som me skal få til våren, og som forhåpentlegvis vil gje svar på kva som bør vere vår framdriftsplan og implementeringsplan, kva tiltak som må setjast i verk for å kompensere for det bortfallet i inntekter som dette vil gje, kor store kostnadene vil vere – det er gjort nokre anslag på det, men me har ikkje heilt sikre tal, så det må me ha.

 

Me må òg sjå på konsekvensane for Posten av eventuelt å vurdere ei utsetjing til 2013. Men det er ikkje sikkert at det er den rette vegen å gå. Det kan godt hende at ei implementering i 2011 kan vere like positivt gitt at ein uansett skal gå den vegen. Eg har ikkje svaret på det i dag, men det må setjast i gang eit arbeid så fort me får utgreiinga på bordet.

 

Samferdsledepartementet jobbar jo òg litt parallelt i forhold til førebuing av saka. Men det me no har bede om å få greidd ut, vil vere eit viktig grunnlag for å ta dei avgjerdene som må takast. Me arbeider òg tett i lag med Posten om dette. Det er viktig. Det er jo dei som skal setjast i stand til å takle dette på ein god måte, og derfor har me òg eit tett og godt samarbeid med dei på det.

 

Sak til Stortinget kan eg ikkje gje dato på, men det må nødvendigvis kome i sesjonen 2009–2010.

 

Langeland spurde om Deutsche Post og den store uroa som har vore der i høve til sosial dumping. Det er jo klart at det i Noreg vert viktig å sikre dei tilsette dei rettane dei har. Og me ynskjer å bruke det lovverket me har i Noreg til det. Om det er rett og viktig å bruke moglegheitene for å vente til 2013, vil avhenge litt av dei vurderingane som no vert gjorde av konsekvensane for Posten. Posten er inne i andre marknader, og i den grad det vert vurdert som ein overhengande fare at den klausulen som går på at desse landa då kan stengje Posten ute, vert teken i bruk, er jo det eit moment som me er nøydde til å ta på alvor i dei vurderingane. For det vil bety ganske store konsekvensar for Posten si drift, ikkje minst på den nordiske marknaden.

 

På spørsmålet om Single European Sky vil presse fram ein anbodspolitikk, er det vanskeleg å gje eit heilt klart ja- eller nei-svar på det. Det ligg jo i sakas natur at ein ynskjer å få ein meir kostnadseffektiv struktur på dei tenestene som gjeld styring av luftromet og overvaking av det. Det kan i neste omgang bety ein anbodspolitikk, men det ligg ikkje der pr. i dag. I dag handlar dette om å få fram profesjonelle blokker, eller å få fram eit system der fleire land samarbeider om det som kvart enkelt land i dag har ansvar for. Det er det som er hovudsaka i dag.

 

Helleland spurde om postdirektivet i forhold til det å verte stengt ute frå andre marknader, og det har eg vel eigentleg svart på. Det er altså eitt av spørsmåla som no må greiast nøye ut, og som vil ha betydning for om ein skal implementere i 2011 eller i 2013.

 

Så til Halleraker og eurovignettdirektivet. Tolkinga av kva som ligg i ”ikkje-konkurransevriande” har frå vår side vore det som også vart nemnt her, at det er transittland i Mellom-Europa som er opptekne av å få denne saka opp og fram. Det er fleire traséar, og det er konkurranse om å få trafikken inn på dei ulike vegstrekningane. Eitt av dei argumenta me har når me snakkar me EU-systemet, er at Noreg ikkje er eit transittland. Me har ikkje dei utfordringane. Me har andre utfordringar som går på avstandskostnader, som er viktige for oss å kunne halde ved lag. Det er ikkje problematisk for Noreg å endre rabattstrukturen. Me kan gjere det ganske effektivt. Det vert eit problem for dei som brukar vegen. Dei vil få ein mykje større kostnad. Dette er eit politisk spørsmål og eit næringspolitisk spørsmål. Når det gjeld Vegdirektoratet, er eg samd i det som dei seier, at det å endre rabattstrukturen for så vidt vil bety at ein kan betale nye prosjekt raskare. Mindre rabatt betyr at ein få meir pengar i kassa. Men dei som skal betale dei ekstra kronene, vil vel ha eit litt anna syn på det. Så i forhold til distrikstpolitikk og næringspolitikk har dette ei side som næringslivet utan tvil er oppteken av.

 

Eg ser ikkje at dette er eit miljøspørsmål, slik Dagens Næringsliv tok opp. Eg trur ikkje at vogntoga, om dei kjem frå Nord-Noreg med fisk eller frå møbelindustrien, køyrer unødvendig gjennom bomstasjonane. Anten det er 13 pst. eller 40 pst. rabatt, så køyrer dei der dei må køyre for å få fram varer til marknaden.

 

Når det gjeld Arne Sortevik og tiltak for jernbaneføremål, er eg ikkje heilt sikker på om eg forstod spørsmålet, men ein kan iallfall bruke dei øyremerkte pengane til forsking og utvikling og til å leggje til rette for meir miljøvenleg transport. Det kan vere meir miljvennleg drivstoff. Det kan vere teknologiutvikling, og det kan vere tilrettelegging. Men eg har ikkje oppfatta det slik at ein kan bruke dei til investering i jernbane, slik eg har lese dette. Det går mer på den overordna biten – planlegging, tilrettelegging, forsking, utvikling og den type ting.

 

Eg og embetsverket mitt er litt usikre på om det etter 2006 er lagt fram nokon bompengeproposisjon når det gjeld TERN-vegnettet, men vi har lagt til grunn eksisterande norsk bompengepolitikk. No er det førebels teke av 2006. Det er altså ikkje teke inn i EØS-avtalen pr. dag. Det er eit viktig poeng. Eg får heller kome tilbake med eit meir presist svar på det spørsmålet etter at eg har gått tilbake og sjekka litt. Det er også svaret på kvifor det ikkje er omtala i bompengeproposisjonar. Det er ikkje ein del av EØS-avtalen og slik sett ikkje teke inn.

 

Spørsmålet til Jan Sahl om korrespondansen mellom Narvik og Kina vil få eit push framover med dette, kan eg ikkje svare på. Det er pr. i dag ikkje inne som ein del av det transnasjonale nettverket, men det å få bygd ned hinder for grensepassering vil same kva vere positivt for dette prosjektet. Ei av dei utfordringane ein ser for det prosjektet, er at grensepasseringa er problematisk. No er ikkje det det mest problematiske innafor Norden. Det er meir problematisk når me skal ut av Norden og EU/EØS-området og over til Russland. Det er vel den grensepasseringa som er den største bøygen der.

 

Når det gjeld mi uttale om persontrafikken, er eg ganske så sikker på at eg sa at han skulle vurderast etter 2013. Dersom det står noko anna, er eg i så fall feiltolka. Eg var veldig klar på at ei ny vurdering skal gjerast for heile systemet i 2013. Då må ein vurdere persontrafikken her.

 

At Samferdsledepartementet er dårlegast i klassen på implementering, skuldast nok ikkje direkte sommel, men at me har veldig mange saker som vert omfatta av diverse direktiv. Noreg er eigentleg best i klassen. Når eg snakkar med mine internasjonale kollegaer, får eg ikkje så veldig dårleg samvett for Noregs hastigheit med å implementere. Me er stort sett veldig bra skodd i forhold til å vere i tide med implementering. I Samferdsledepartementet jobbar me trutt og stadig med ei mengd direktiv. Eg har no lagt fram nokon av dei viktigaste, men det er mange fleire. Mykje av det som er i mitt departement, spesielt på tele- og luftfartsområdet, er jo i sin natur internasjonalt, altså frekvensar, luftfart osv. Her skil det veldig lite. Me sit i ei mengd internasjonale fora, og i EU-systemet er me med på å utforme regelverk som me skal implementere.

 

Når det gjeld dette forumet, var eg her i fjor og gjekk gjennom ein del saker. Eg kjem gjerne tilbake. Marit Nybakks ønske om å verte oppdatert på postdirektivet, har eg merka meg. Eg vil følgje opp i den grad det vert noko å melde, og kjem meir enn gjerne hit igjen.

 

 

Fung. leder: Jeg har registrert at det er noen som har tegnet seg  for replikker. – Først Øyvind Halleraker.

 

 

Øyvind Halleraker (H): Jeg vil gjerne ha et litt skarpere presiseringsnivå på konsekvensene for eurovignettdirektivet for brukerne. Jeg synes statsråden er tilbøyelig til å legge til grunn at vi får en dyrere kostnad for brukerne. Det er ikke populært blant våre transportører. Men jeg begrunnet mitt spørsmål veldig tydelig med at norske bompengeprosjekter har det formål å finansiere en gitt sum penger innenfor en gitt tid. Så er rabattstrukturen tilpasset det. Da er det ikke bare muligheten til statsråden som ligger her. Det er også den jeg leser i Vegdirektoratets forslag, nemlig at man tilpasser de faste satsene til den rabattstruktur man eventuelt blir pålagt. Dermed får man den samme nedbetalingstid, og EU blir ikke fullt så stor og stygg som det kanskje kan se ut som i enkelte sammenhenger. Så det er to måter å gjøre dette på. Det synes jeg er litt viktig å få klarlagt, også fra statsråden.

 

 

Fung. leder: Så er det Hallgeir Langeland – som kanskje ikke er like lykkelig over EU!

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er ikkje godt å vita, men her tolkar me nok litt ulikt. Statsråden finn nok ut av dette.

Grøne transportpakker omfattar også investeringar, slik me leser teksten. Dersom ikkje, vil ein pakka ein opp ei eske som nærast er tom. Det er vår vurdering av dette. Me får diskutera saka nærare med statsråden, slik at me er sikre på at det blir slik Sortevik ikkje ønskjer.

 

 

Trond Helleland (H): Jeg etterlyser egentlig bare svar på det spørsmålet jeg ikke fikk svar på, om frekvensdirektivet – om det gjelder telekommunikasjon, fjernsyn – alt.

 

 

Statsråd Liv Signe Navarsete: Fyrst til Helleland. Eg beklagar at eg gløymde spørsmålet om frekvensforvalting. Det er laga ei eiga utgreiing om den digitale dividenden, som kan knytast til ecompakka, men som ikkje er ein direkte del av ho. Utgreiinga om den digitale dividenden gjeld dei frekvensane som vert ledige ved overgangen frå analog til digital-TV. Eg forstod det slik at det var det du lurte på.

Til Halleraker: Det er sjølvsagt rett at ein kan jamne dette ut. Men ein storbrukar som køyrer i eit gitt bompengeanlegg – eg har ikkje gjort utrekningar på det, men det skal eg jammen gjere for moro skuld – vil nok sjå at sjølv om ein tilpassar bompengesatsane, vil ein ikkje tape så mykje pengar.  Men det skal eg bruke eit transportselskap til å rekne på. Det er klart at det er forskjell på å ha opp til 50 pst. rabatt på satsane og 13 pst., sjølv om totalsatsen kan gå litt ned, men me må hugsa på at me inntil vidare berre snakkar om godtransport. Den andre transporten vil då vere som før. Men me kan sjølvsagt lage eit reknestykke på det for å sjå korleis det slår ut. For gitt at enden på denne visa vert at me må gå for implementering av dette, vil me sjølvsagt finne den løysinga som vert minst mogleg smertefull. Men å finne ei løysing som gjer at ein ikkje tapar pengar på dette, trur eg vert vanskeleg i forhold til dagens situasjon.

Øyvind Halleraker (H): Bransjeorganisasjonene har gått inn for lave, flate satser, i tråd med direktivet – så de har iallfall skjønt det.

Sak nr. 2

 

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

 

• Inntrykk fra møter i Reykjavik 3. november
• EUs forslag om endring av arbeidstidsdirektivet og om nytt vikarbyrådirektiv
• Kommisjonens forslag om forbud mot omsetning, innførsel, transittering og utførsel av selprodukter
• EUs system for forhåndsvarsling ved import til og eksport fra EU – drøftelser om en løsning for EØS/EFTA-landene
• EØS-notatbasen – omtaler av rettsakter
• EØS-rådets møte 13. november

 

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg vil gjerne begynne med å si litt om situasjonen på Island. Jeg vil få anmode om at det jeg sier, unntas fra det åpne referatet – hvis det er akseptabelt.

Jeg besøkte Island i går og hadde samtaler med statsminister og utenriksminister. Temaet var utelukkende den økonomiske krisen og sikkerhetspolitisk samarbeid i Nord-Atlanteren.

Jeg skal ikke nå gå inn på detaljene i den svært alvorlige og uoversiktlige økonomiske situasjonen på Island. Den er beskrevet ganske utførlig, og vi har også diskutert den i Stortinget. Men det jeg vil gå inn på, er at de nordiske statsministre i forrige uke under Nordisk Råd avgav en uttalelse om nordisk støtte til Island. Så har Island framforhandlet en avtale med IMF om stabilisering av valuta. Det stod veldig sterkt for meg at dette er en helt akutt prioritet for Island. Slik jeg oppfatter det, er at man på Island nå bare får fremmed valuta til å importere mat og bensin. For å ta et eksempel: En norsk motebutikk i Reykjavik – det finnes mer vitale butikker, men dette er et eksempel ambassadøren nevnte – som har tjent penger i islandske kroner på å selge klær, og som går til den islandske sentralbanken for å veksle om til norske kroner for å kjøpe mer klær, får avslag. En så åpen økonomi som ikke har konvertibel valuta, har en vital stopp i systemet. Jeg mener at det er svært maktpåliggende å få den kronen tilbake. Ideen er da at en IMF-pakke på 6 milliarder dollar skal gi Island den robusthet de trenger til å kunne forsvare kronen i et internasjonalt valutamarked. 2 milliarder kr følger med IMF, slik at de har behov for 4 milliarder til for å nå 6 milliarder kr. Eksempelvis vil Island da ha valutareserver tilsvarende 50–60 pst. av BNP til å forsvare kronen. Det er vår vurdering at de nordiske land bør være helt sentrale i front på å sende det signalet at det er stater som stiller opp for å dekke opp det utestående. Men jeg tror vi kan konstatere at dette er en virkelighetsoppfatning som Norge er ganske alene om å ha.

Samferdselsministeren, Senterpartiets leder, offentliggjorde Regjeringens utspill i går, som er et svar på islandsk anmodning, og består av to elementer. Det ene er en forlengelse av den valutaswap-avtalen Norges Bank har med Sedlabanki Islands siden mai på kortsiktige bytteavtaler på 500 mill. euro. Den utgår 1. januar – den blir nå forlenget i et år. Det har ikke noe med IMF-avtalen å gjøre. I tillegg vil Norges Bank under forutsetning av statsgaranti yte Island et langsiktig lån på fire–fem år på 500 mill. euro. Det er omtrent 750 mill. dollar.  Regjeringen er innstilt på å fremme forslag om en slik statsgaranti, og jeg sa i Reykjavik at mitt inntrykk var at Stortinget var positivt innstilt til det.

Hvis de to nordiske landene Sverige og Danmark gjør det samme som Norge, vil vi jo da ha i overkant av 2 milliarder dollar fra Norden, så da er det 2 milliarder fra IMF, i overkant av 2 milliarder fra Norden og i underkant av 2 milliarder som mangler. Det ville vært et veldig robust signal om at denne pakka blir fylt opp. IMF har utsatt sitt styremøte til fredag. Nå er det Færøyene og Norge som har ytt økonomisk assistanse til Island. I morgen finner det sted et møte mellom de nordiske land i embetsmannsgruppen som ble nedsatt etter statsministermøtet, og vi er fra norsk side urolige for at det ikke kommer tilsvarende tilsagn fra de andre nordiske land. Statsministeren er i kontakt med sine kolleger, finansministeren med sine kolleger og jeg med mine kolleger, og på embetshold, for å viderebringe den opplevelsen vi har av at dette haster. Hvis IMF treffer et vedtak på fredag, vil de frigjøre 850 millioner dollar neste uke, som en første tilskytelse, og da gjør islendingene den vurdering at de kan la valutaen gå ut i markedet. Hvor den da legger seg, er jo et uvisst spørsmål, men da vil de ha nok, mener de, til å forsvare dette i første omgang. Så der står vi akkurat rundt det spørsmålet, og jeg mener det er svært alvorlig.

Når det gjelder de indre konsekvensene for Island, har vi lest om en mulig 10 pst. nedgang i veksten. De har gått fra 0 til 100 pst. gjeld på kort tid. Men islendingene har en realøkonomisk ikke så depressiv situasjon ved at de jo har en kontantstrøm fra fisk, fra aluminium, fra energi, til forskjell fra andre land som opplever denne type dramatiske situasjoner. Men hvis ikke valutaen fungerer, er jo koblingssystemet til resten av verden veldig utsatt.

Jeg vil så legge til at det er en svært tilspisset situasjon mellom Storbritannia og Island. For å fortelle hva dette handler om: Det er 300 000 britiske innskytere i islandske banker – og som et kuriosum, det er like mange mennesker som det er islendinger – og i samtalen mellom finansminister Darlings og statsminister Haarde, da Darlings ikke hørte på andre siden av telefonen at Island også ville stille opp for de innskyterne slik de ville for de islandske, skal han ha spurt flere ganger: Er det tilfellet? Islendingene skal da ha sagt at de ikke anså at de var forpliktet til det. Da la den britiske finansminister på røret og tok det kraftigste virkemidlet i bruk, nemlig at de la arrest i alle Landsbankens og andre bankers islandske verdier i Storbritannia. Statsminister Haarde viste meg utsnittet fra den britiske hjemmesiden hvor Landsbanken figurerer på liste med Al Qaida, Hizbollah, FARC-geriljaen, Syria og en del andre ikke sammenlignbare størrelser.

Hvor mye penger handler det om? Jo, det britene mener, er at Island må garantere for minst 20 000 euro for hver britiske innskyter, slik de gjør for islandske innskytere. Det vil beløpe seg til 400 milliarder islandske kroner, på gammel kurs ca. 40 milliarder norske kroner, eller 50–60 pst. av det islandske BNP. Og igjen et kuriosum: De mener da at det tilsvarer mer pr. innbygger enn hva Tyskland var forventet å betale etter Versailles-freden. Så her er man i en reell konflikt, hvor Island sier at dette kan ikke de påføre framtidige generasjoner, mens den britiske statsminister sier at de kan heller ikke la britiske låntakere, veldig mange av dem, noen pensjonssystemer, men også veldig mange individer, pensjonister, bli påført dette.

Island har bedt Norge gå inn i en mellomposisjon mellom Island og Storbritannia, og vi har sagt at vi ser ikke at det er rom for Norge til å mekle mellom de to landene. Det er et anliggende mellom de to. Men hvis to av Norges venner ber Norge være en mellommann på prosess, vil vi selvfølgelig ikke svare nei til det.

Den britiske Skottland-minister var i Reykjavik i går. Han kom på kort varsel. Ifølge Haarde hadde han ikke noe budskap rundt dette, og i møte med meg gjorde han det helt klart at Storbritannia vil kjempe til siste penny for å få disse pengene igjen. Da er vi oppe i en situasjon som jeg vil dele med komiteen, og det er følgende: Det er nå 70 pst. flertall på meningsmålingene for EU-medlemskap i Island, og denne debatten kommer i det politiske miljø, selv om Selvstendighetspartiet ennå ikke ønsker å ta realitetsdebatten før krisen har lagt seg, og de må eventuelt ha nytt landsmøte. Spørsmålet som ble stilt meg, var: Hva ville skje med EØS om Island gikk inn i EU? Det mener jeg er en interessant diskusjon, men det er en hypotetisk diskusjon, som i alle sammenhenger ligger fram i tid. Men det som er mer akutt, er: Hva vil skje med EØS som følge av Islands problemer i dag? Det slo veldig imot meg gjennom dette besøket og det arbeidet vi har gjort internt siden, for det er ikke usannsynlig at Storbritannia vil forfølge Island gjennom EØS ved å hevde at Island har brutt forpliktelsene i sentrale direktiver. Her kan det være juridisk tvil. Island har tilbudt at EF-domstolen kan løse dette, eller EFTA-domstolen eller en voldgiftsdomstol kan løse det. Men signalene vi har i dag, er at ESA nå vurderer å åpne sak mot Island for traktatbrudd. Og vi vet jo i Norge at ESAs popularitet har aldri gått oppover når sentrale norske interesser har blitt utfordret, enten det er arbeidsgiveravgift eller andre forhold. Men hvis ESA blir eksekutøren på denne saken, kan man jo tenke seg at EØS- samarbeidet får en krevende situasjon.

Et annet tema er jo EØS-finansieringsordningene, hvor vi skal ha forhandlingsmøte denne uken – komiteen er orientert om det tidligere. Det er jo ikke sannsynlig at Island, som nå er i ferd med å få et IMF-program, føler seg spesielt opplagt til å bidra med store ressurser i overføringer til andre land. Så dette er en del komplekse problemstillinger vi står overfor.

Norge er ikke direkte part i saken mellom Storbritannia og Island, men jeg har sagt både til den britiske utenriksminister og den islandske statsminister at det er ikke uvesentlig for Norge at to av våre allierte rundt Nord-Atlanteren har så dårlig forhold, så på det utenrikspolitiske området er vi innstilt på å være ganske aktive for å få det forholdet opp og stå igjen. Jeg nevner som eksempel at Island vurderer å kansellere den britiske flyøvelsen over Reykjavik før jul – det er litt uklart hva grunnen skal være. Kostnadene for Island ved en slik øvelse er 5 mill. kr, og det er en kostnad jeg går ut fra at Island ville få dekket gjennom NATO om de hadde bedt om det, men i forhold til den islandske befolkningen anses altså forholdet til Storbritannia å være så anstrengt. Det er ikke noen god sak heller for Norge, for vi legger vekt på – og har bred enighet om det i Stortinget tror jeg – at det å få det sikkerhetspolitiske samarbeidet rundt Nord-Atlanteren til å fungere er viktig.

Siste punkt her er at Island står som vertskap for et NATO-seminar i Reykjavik 29. januar om nordområdene og NATO, som Norge har støttet, og hvor jeg vil delta, og hvor den danske utenriksminister og NATOs generalsekretær vil delta. Det er ingen tvil om NATO- tilknytningen til Island. Om Russland-avtalen hørte vi ingenting – det har ikke vært noen kontakt etter det møtet islandske representanter hadde i Moskva, og det blir beskrevet som om russerne nærmest ikke er på banen lenger.

Helt til slutt: Jeg er urolig for, og mitt inntrykk er, at det ikke er full oversikt på Island over konsekvensene og omfanget av krisen. De nordiske land som vurderer å bidra til denne pakken, kan man ha en type oversikt over. Norge har meldt sine kort, vi håper de andre nordiske landene vil komme, men Japan, som man tidligere har satt sin lit til, ble beskrevet i veldig usikre vendinger, og det ble til og med antydet at Kina kunne være aktuell innskyter. Jeg er i tvil om det er spesielt sannsynlig.

Dette var refleksjoner fra Island. Jeg vet ikke om vi skal ta det punktet først før vi går videre.

 

 

 

Fung. leder: Jeg tror det er fornuftig. Ågot Valle – vær så god!

Ågot Valle (SV): Jeg vil takke utenriksministeren for at han bringer opp disse alvorlige scenarioene. Det er veldig all right at vi blir informert om det, og at vi både kan søke råd og tenke gjennom hva som kan gjøres. Jeg er også veldig glad for at Norge er villig til å stille opp i en så alvorlig situasjon. Så må det jo også sies at det er en situasjon som følger av at finanssektoren får en så stor del av et lands økonomi og det blir deregulert så mye, og da må vi også lære av det.

Det jeg vil spørre om, er: Vet man noe om hva slags krav IMF vil stille? Jeg går ut fra at Norge jobber aktivt – jeg vil jo ta det opp med finansministeren også – for at det ikke stilles krav om dereguleringer, slanking av offentlig sektor osv. for å få det til.

Dagfinn Høybråten (KrF): Jeg vil gjerne takke for en veldig alvorlig og veldig viktig redegjørelse, og gi honnør til utenriksministeren for hans arbeid med denne saken, hans besøk på Island – som jeg tror var et svært viktig uttrykk for en veldig sterk norsk samfølelse med Island i den situasjonen de har havnet i – og også for de grep som Regjeringen og sentralbanken så langt har tatt når det gjelder å støtte Island. Jeg skjønner at det handler om både det finansielle som utenriksministeren redegjorde for, og at det også kan være aktuelt med støtte på annen måte, rådgivende kompetanse og ikke minst det politiske arbeidet. Jeg vil si at er det i noen fase de nordiske festtalene skal settes på prøve, er det i denne type situasjoner, og jeg tror at kan Norge spille en rolle i det, vil det ha langsiktig betydning for det nordiske samarbeidet. Så jeg er tilfreds med at man jobber både i forhold til Storbritannia og i forhold til de andre nordiske land langs ulike problemstillinger.

Et lite flagg må jeg heise når det gjelder mulige konsekvenser av dette i forhold til samarbeidskonstellasjonene i Europa. Jeg tror det er veldig viktig at islendingene får lov til å skaffe seg oversikt og lande i sin egen virkelighet når det gjelder det og den debatten som måtte følge på Island som følge av dette. Jeg tror at å sette i gang en norsk debatt som på en måte spiller opp hele EØS-avtalen i denne turbulente situasjonen, vil være ganske uansvarlig, i hvert fall av oss som sitter med et ansvar for Norges interesser. Så kan det tenkes at det kan komme slike debatter og behov, men det tror jeg vi skal ta over lang tid og med betydelig is i magen i forhold til den akutte situasjon som man nå er oppe i.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker utenriksministeren for en fyldig redegjørelse om den alvorlige og vanskelige situasjonen på Island. Vi vil fra vår side, som tidligere også framhevet i stortingssalen, gi vår støtte til at vi strekker ut en hånd til vårt broderfolk og hjelper. Jeg vil også ønske utenriksministeren lykke til som megler i forsøket på å rydde opp i den vanskelige situasjonen mellom England og Island som har oppstått. Som utenriksministeren var inne på, reiser dette også nye problemstillinger for EØS-avtalen i dag, men situasjonen kan også forårsake utfordringer på den sikkerhetspolitiske sektoren, som noen av oss har tatt opp tidligere i forholdet til Russland. Derfor ønsker jeg selvfølgelig – og forutsetter – at vi blir holdt løpende orientert fra departementets side om utviklingen videre i saken.

 

 

 

Finn Martin Vallersnes (H): Jeg får håpe jeg har lederen, partilederen min, i ryggen når jeg gir en uforbeholden støtte!

Jeg er veldig glad for omfanget og dybden i redegjørelsen i den alvorlige situasjonen vi er oppe i. Da denne situasjonen begynte å sige på, var vi veldig opptatt av hvilken profil, holdning, Norge ville gå ut med i forhold til Island. Det gjaldt både som nabo for å hjelpe dem i den konkrete situasjonen, og også på grunn av den sikkerhetspolitiske siden dette har, og selvfølgelig spesielt da en ble kjent med at det også var kontakt med russerne i den situasjonen. Nå skjønner jeg at den islandsk-russiske kontakten synes lagt død.

Jeg synes det var en veldig god redegjørelse, den klargjorde en rekke ting. Men dette kan, som anført av flere, og av utenriksministeren, ha en konsekvens for EØS i framtiden, kanskje på kort sikt også, og et lite sidespørsmål i dette er jo: Fører dette til at forhandlingene om finansieringsordningene stopper opp midlertidig? Jeg hadde ellers tenkt jeg skulle komme tilbake til det siden og spørre hvordan det gikk med dem. Så vidt jeg har skjønt, står jo Norge for 97 pst. av inndekningen av den forrige økningen, så det ligger vel an til at vi skal stå for det meste denne gangen også, og i denne situasjonen går jeg ut fra at Island ikke er særlig i form, hadde jeg nær sagt, til å delta i forhandlingene.

Så har det vært nevnt bidrag fra IMF, fra mulige andre steder i verden, fra Norden, fra oss. Men et land som ikke ble nevnt i denne sammenhengen, er USA. Er det noen kontakt til USA? Det har jo vært et betydelig samarbeid USA–Island opp gjennom årene, og USA har vært en sentral storebror i NATO-samarbeidet.

Anne Margrethe Larsen (V): Jeg vil også si tusen takk for en veldig direkte orientering om problemene på Island. Jeg kan bekrefte at islendingene på Nordisk Råd i forrige uke kom bort og takket oss nordmenn fordi vi var så aktive, og det skal utenriksministeren ha takk for. Jeg kan også bekrefte at en av de britiske liberalerne rett over bordet på kvelden spurte: Hva skjer hvis nå Island sier ja til EU? Så diskusjonen er i gang.

Det jeg vil spørre om, er følgende: I rundene med nordiske festtaler, som Høybråten helt korrekt sier, i Helsingfors i forrige uke var det veldig tydelig også fra de andre nordiske land at de ville steppe inn. Hva er det som gjør at ikke de andre nordiske land er tydeligere på å støtte Island?

Kari Mette Prestrud (Sp): Jeg vil også si tusen takk for redegjørelsen om situasjonen på Island, som gjør et sterkt inntrykk på meg, og utenriksministerens engasjement i saken setter vi pris på.

Jeg synes jeg hørte Vallersnes nevne det, men jeg er litt usikker, så jeg nevner det likevel: Det gjelder forholdet til Russland, om det er slik at man har kjennskap til om Russland har tatt nye initiativ overfor Island. Neste spørsmål: Utenriksministeren var inne på EØS, men er det egentlig realistisk for Island å bli EU-medlemmer i en situasjon hvor man har dette forholdet til Storbritannia?

Fung. leder: Det var alle spørsmålene. Jeg tror jeg bare på vegne av hele komiteen sier at ja, Stortinget har gitt tilslutning til at vi skal gi aktiv hjelp og støtte i denne situasjonen. Så jeg tror ikke Regjeringen skal være redd for ikke å ha stortingsflertallet i ryggen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Til Valle først, om den store finanssektoren. Ja, bankene hadde gjeld tilsvarende tolv ganger BNP, og jeg tror at en av de diskusjonene som gjør at man er realitetssøkende i Island, er at de sier bl.a. at hvis de hadde vært medlem av EU, ville dette ikke skjedd, og hvis, hypotetisk, Island var medlem av EU, med euro, ville valutaen ikke blitt satt ut av spill. Det tror jeg er ganske riktig. Men jeg tror ikke at bankene ikke nødvendigvis ville gått over ende. Det har skjedd i andre land, så det er spekulativt.

Så er det en diskusjon også om hvorvidt disse bankene har hatt filialer eller datterselskaper ute. Det har noe med ansvar å gjøre, og der hadde islendingene – dette er jo dramaets historie – arbeidet de siste ukene for å gjøre om til den status som hadde gitt minst ansvar for den islandske stat, men rakk det altså ikke før dette slo inn over dem.

Når det gjelder IMFs krav, var jeg veldig insisterende overfor statsministeren i forhold til å si at du må oversende IMF-avtalen til de nordiske land. Vi trenger ikke å se den for å gi vårt tilsagn, som Liv Signe Navarsete gjorde i går, for vi gjør det. Men de andre bruker dette som en grunn til å holde igjen, at de vil se IMF-avtalen. Det er da litt sensitivt, for Island sier at Island – altså det islandske samfunn – har jo ikke sett avtalen, og IMF vil heller ikke at den skal offentliggjøres før den vedtas, kanskje på fredag. Men da er mitt råd at da må du stole på de nordiske land, få det ut, for nå anklages Island for ikke å dele informasjon, og det er veldig, veldig negativt.

Hva med de andre nordiske land. For å si det slik, hvis jeg skal si noe offentlig om det, vil jeg si at jeg betviler ikke deres nordiske solidaritet. Men det er ingen tvil om at dette engasjerer Norge langt mer enn de andre, og at den svenske og danske statsminister anser seg mer krenket av islandske bankers manglende soliditet, og mye høyere profil i København iallfall, enn noe annet sted, og har en oppfatning om at dette er Islands eget ansvar og, tror jeg, en ideologisk oppfatning om at det offentliges ansvar for å gå inn og rydde opp er begrenset. Men jeg håper jo og arbeider for at vi skal få de nordiske land med, og jeg mener at den resolusjonen som ble vedtatt av statsministrene i forrige uke, forplikter. Men den satt langt inne, det tror jeg jeg kan si, og den norske statsminister måtte drive hardt på for å få det fram.

Dagfinn Høybråten snakket om følelsen til nordmenn. Det ble stilt spørsmål på Island om hvem er Islands venner. Da tror jeg det var ca. 60 pst. som svarte Norge, og neste land var nede på 10 pst. 13 pst. svarte Russland, 3 pst. Storbritannia. Det sier noe om stemningen akkurat nå. Så jeg er enig i at nordiske festtaler blir stilt på prøve, men la oss bare si at sett med finske og svenske øyne er de nå også veldig urolige for Latvia, som er rett over sjøen for dem, hvor de er mer eksponert, så vi må ta det med i bildet. Ellers er jeg helt enig med Dagfinn Høybråten i at vi skal være ytterst nøkterne og varsomme med disse debattene om hypoteser rundt tilknytningsformer. Jeg respekterer debatten i Island. Mitt søsterparti er jo pådriveren for EU-medlemskap, har det i programmet sitt, men de har en regjeringsplattform som minner om denne og den forrige norske regjeringen – det er altså ikke regjeringens politikk. Så det må en del endringer til for at det blir Regjeringens politikk, og noen vil jo også mene at det må valg til for at det skal skje. Det får nå være Islands interne gang, men vi har vært gjennom dette to ganger, og jeg tror de gjør seg sin oppfatning av veien til en medlemskapssøknad, forhandlinger, resultat, folkeavstemning – vi kjenner kompleksiteten i det, jeg er ikke sikker på at de har det så fremme der. Det er min personlige vurdering.

Så vil jeg bare si til Vaksdal: Vi er ikke mekler. Jeg har presisert veldig sterkt at vi er ikke mekler. Det ønsker ikke Storbritannia, og vi kan ikke trenge oss på i en slik situasjon. Men hvis det er behov for en tilrettelegger, vil Norge ikke si nei om vi blir anmodet om det. Men britene har ikke mye å mekle om, for å si det forsiktig. De vet hva de savner, og hva de skal ha igjen.

Forholdet til Russland: Der kommer det en annen kompleksitet i Island, at den kontakten var ordnet av sentralbanken, så langt jeg forstår, hvor den tidligere statsministeren og partilederen for statsministerens parti sitter som sentralbanksjef og er blitt en skyteskive i islandsk debatt. Så jeg merket ikke en utbredt entusiasme bak regjeringens medlemmer for den kontakten, og det ble nærmest konstatert at etter det møtet i Moskva har ikke vi hørt noe mer fra russerne. Og noen tanke om at dette får sikkerhetspolitiske konsekvenser, så jeg ingen spor av, men vi vil selvfølgelig holde Stortinget orientert om det.

Til Vallersnes: Det er to finansieringsordninger, den norske og EØS-ordningen. Den norske er 100 pst. norsk, og EØS-ordningen er noen og nitti prosent norsk. Island har til nå ikke gitt noe signal om at de ikke skal være med i de forhandlingene som nå kommer, og det har bl.a. med det å gjøre at det vi har fått til på liberalisering av fisk, er i Islands interesse, så jeg tror nok de vil være varsomme med å si at de trekker seg ut på det – det kan få konsekvenser. Men jeg tolker Islands manglende melding av kort på dette at de ennå ikke er kommet til det. Jeg tok det jo opp med statsministeren, som ikke hadde det langt fremme på radaren.

USA er et svært komplisert kapittel. Islendingene bruker emosjonelle ord om at våre største og viktigste venner ikke har stilt opp for oss – Storbritannia, USA. The Federal Reserve melder ikke tilbake når Island melder seg. De har vel nok med sine egne behov og Pakistan og andre, som de anser som å være mer sentralt. Så det er en emosjonell opplevelse, at Island har ikke mange venner, og det er sterkt å høre og møte.

Jeg tror jeg da har svart på spørsmålene.

Fung. leder: Da var det ingen ytterligere kommentarer til dette. Da går vi videre til redegjørelser om andre tema.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: La meg først si at vi kommer til Dagfinn Høybråtens poeng til slutt, dette med formen for kommunikasjon i utvalget. Jeg vil jo nå gå gjennom de sakene vi har meldt inn, og det er, hva skal jeg si, en tørr gjennomgang av en del saker. Dette er formen, så jeg vil bare si innledningsvis at vi er jo fullt åpne for å diskutere andre former, oversendelse av fyldigere dokumenter. Men dette møtet er nå forberedt langs de linjene som er, så jeg vil gjøre det på den måten.

Først gjelder det endring av arbeidstidsdirektivet og nytt vikarbyrådirektiv. To saker som ikke er en del av EUs nye sosiale agenda, som jeg omtalte i min redegjørelse, men som er sentrale for arbeidslivsområdet, er forslaget til endring av arbeidstidsdirektivet og nytt vikarbyrådirektiv. Begge har vært mye diskutert i EU, og det har til dels vært uenighet mellom medlemsstatene. Begge direktivene er EØS-relevante.

Endring av arbeidstidsdirektivet har vært på EUs dagsorden siden 2004. Jeg vil framheve to viktige elementer i endringsforslaget.

Det foreslås at perioder med såkalt hvilende vakt, dvs. perioder der arbeidstaker står til rådighet for arbeidsgiver på arbeidsplassen, men ikke utfører oppgaver, ikke skal anses som arbeidstid med mindre det ved tariffavtaler eller lov fastsettes noe annet.

Bakgrunnen for dette forslaget var to dommer fra EF-domstolen som fastslår at all den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiver på arbeidsstedet skal regnes som arbeidstid, selv om arbeidsperioden består av lengre perioder med såkalt hvilende vakt.

Da det allerede er lovfestet i Norge, dvs. fastlagt i vår arbeidsmiljølov, at all tid hvor arbeidstaker står til rådighet for arbeidsgiver på arbeidsplassen, defineres som arbeidstid, har dette punktet i forslaget ingen betydning for oss.

I endringsforslaget videreføres unntaksbestemmelsen – den såkalte ”opt out-bestemmelsen” – som gir statene adgang til å unnlate å anvende direktivets maksgrense på 48 timer for den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstid dersom den enkelte arbeidstaker gir samtykke. Det innføres imidlertid ytterligere vilkår som skal gi ytterligere beskyttelse. Dersom forslaget vedtas, vil Norge måtte gjennomføre de nye beskyttelsesreglene i direktivet.

Norge benytter imidlertid ”opt out”-adgangen i begrenset utstrekning, i og med at fagforening med innstillingsrett kan inngå tariffavtale med arbeidsgiver som tillater en gjennomsnittlig arbeidstid på mer enn 48 timer pr. uke.

På noen punkter er forslaget til arbeidstidsdirektiv mer liberalt enn ønskelig, slik vi ser det, selv om vi kan fortsette med våre strengere ordninger. Dette gjelder bl.a. ”opt out-bestemmelsen”, som videreføres, dog med noen flere begrensninger enn i dag, og det nye forslaget om at hvilende vakt ikke skal regnes som arbeidstid. Det er derfor grunn til fortsatt å følge utviklingen i EU når det gjelder dette direktivet.

Forslag til endring i arbeidstidsdirektiv er nå oversendt Europaparlamentet for behandling. Så det er en prosess på dette som vi følger.

Så til vikarbyrådirektivet. Dette direktivet er nå i realiteten ferdigbehandlet i EU, selv om ikke alle formalitetene er sluttført. Direktivet har flere siktemål. For det første å sikre likebehandling av vikarbyråansatte og ordinært ansatte med hensyn til sentrale lønns- og arbeidsvilkår – arbeidstid, lønn, pauser, ferie mv. For det andre å skape en felles ramme i EU når det gjelder regelverk for vikarbyråer og vikarbyråansatte. I dag er ca. 8 millioner arbeidstakere innen EU-området ansatt gjennom vikarbyråer, og antallet er stigende.

Selv om kommisjonen først fremmet et forslag til direktiv for vikarbyråansettelser i 2002, hadde saken vært et tema i EU i mange år. Forslaget ble møtt med kritikk fra mange hold, og det så lenge ut til at medlemsstatene ikke ville kunne oppnå enighet. Første halvår i år ble det imidlertid oppnådd en politisk pakkeløsning rundt vikarbyrådirektivet og endringer i arbeidstidsdirektivet.

Diskusjonen i EU har i hovedsak dreid seg om hvorvidt det skal være en karensperiode før den vikarbyråansatte sikres likebehandling. Her er det store ulikheter innen EU-området i dag. Nederland har f.eks. en karensperiode på 12 måneder, mens Storbritannia har 3 måneder.

Kompromisset går ut på at den vikarbyråansatte som et utgangspunkt sikres likebehandling fra dag én, men det er mulig å gjøre unntak fra dette, f.eks. gjennom avtaler mellom arbeidslivets parter.

Direktivet sier også at forbud mot og restriksjoner i anvendelsen av vikarbyråansettelser kun kan begrunnes i allmenne hensyn, særlig beskyttelse av vikaransatte og krav til helse og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk.

For Norges del vil direktivet medføre lovendringer, bl.a. for å sikre prinsippet om likebehandling mellom vikarbyråansatte og ordinært ansatte.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i dialog med partene i arbeidslivet om begge de to forslagene jeg nå har nevnt.

Så en sak som opptar Norge, nemlig kommisjonens forslag om forbud mot omsetning, innførsel, transittering og utførsel av selprodukter. Det har vært et økende press internt i EU for å på plass nasjonale forbud mot handel med alle former for selprodukter. Belgia og Nederland har allerede innført nasjonale forbud, og Italia og Tyskland overveier å innføre nasjonale forbud. Europaparlamentet vedtok 26. september 2006 å be kommisjonen fremme et forslag om innføring av totalforbud mot selprodukter i EU. Kommisjonen fremmet forslag til forordning av 23. juli 2008, og det behandles nå av Europaparlamentet og av rådet. Det er antatt at forslaget kan ferdigbehandles i løpet av første halvår 2009.

Kommisjonens forslag innebærer at all virksomhet forbundet med selprodukter, med enkelte unntak, skal være forbudt i EU.

Forslaget er et resultat av betydelig opinionspress knyttet til dyrevelferd og etikk, og vil kunne gripe inn i vår rett til bærekraftig forvaltning av naturlige bestander. Forslaget omfatter alle produkter av sel, inkludert kjøtt, olje og skinn. All import, handel, eksport og transitt skal forbys, med mindre nærmere bestemte unntaksvilkår er oppfylt. Disse vilkårene stiller bl.a. krav til fangstmetoder, nasjonal forvaltning og kontroll, sertifiseringssystem og merking. Kommisjonen hevder at forslaget kan forsvares i WTO gjennom unntak knyttet til beskyttelse av offentlig moral.

Når det gjelder vurdering av hvorvidt forslaget til selforordning er EØS-relevant, er det av vesentlig betydning at ressursforvaltning ligger utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Hovedpoenget her er anledning til bærekraftig utvikling av marine ressurser. Fra norsk side mener vi at forbudet mot selprodukter verken er relevant eller akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen.

Fra norsk side vil vi arbeide aktivt for at EU ikke vedtar et forbud mot handel med selprodukter. Samtidig vil vi arbeide for å påvirke utformingen av forbudet i tilfelle det skulle bli vedtatt. Parallelt kan vi gå inn for at det fremforhandles en internasjonal avtale eller standard for dyrevernmessig forsvarlig høsting av selbestander i et organ hvor Norge deltar fullt ut. Saken ble tatt opp under Nordisk Råd, utenrikshandelsministermøtet, 27. oktober. De øvrige nordiske land har til en viss grad forståelse for norske synspunkter, og har i varierende grad interesser selv.

Vi vil holde muligheten åpen for å forfølge saken i WTO, uansett endelig utforming av selforordningen.

Så gjelder det EUs system for forhåndsvarsling ved import til og eksport fra EU, og drøftelser om en løsning for EØS/EFTA-landene.

Som et ledd i kampen mot helse- og miljøfarer og terrorisme ble det i 2005–2006 gjort endringer i EUs felles tollregelverk for å sikre en forsvarlig risikoanalyse ved inn- og utførsel av varer over EUs yttergrenser. Et sentralt element i disse endringene er kravet om forhåndsvarsling av varer før de kommer til EUs yttergrenser. Det legges opp til iverksetting av endringene fra 1. juli 2009.

Selv om Norge gjennom EØS-avtalen er en del av EUs indre marked, er vi ikke en del av EUs tollunion. Vi er derfor i utgangspunktet å betrakte som tredjeland i forhold til regelverket. Norge har overfor kommisjonen understreket at man må søke praktiske og pragmatiske løsninger for å hindre at kravet om forhåndsvarsling blir en handelshindring som kan få negativ effekt på samhandelen. Dette har kommisjonen uttrykt forståelse for. Kommisjonen har gjort det klart at det er nødvendig å inngå spesielle avtaler med de tredjeland som av geografiske årsaker vil bli mest berørt – Sveits, Norge og Andorra er spesielt nevnt i denne sammenheng – slik at man forhindrer unødige handelshindringer. Saken er drøftet på en rekke ekspertmøter mellom kommisjonen og EØS/EFTA-landene, og er tatt opp med de nordiske landene, og vi arbeider med kommisjonen med sikte på en løsning innen 1. juli 2009. Spesielt våre nærmeste naboland har sammenfallende interesser av å finne pragmatiske løsninger for å hindre at samhandelen med Norge blir skadelidende.

Så til EØS-notatbasen. Som jeg nevnte i min halvårlige redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker 23. oktober, lanserte Regjeringen tidligere i høst EØS-notatbasen på Europaportalen. EØS-notatbasen har i noen år vært forvaltningens verktøy for utarbeiding av notater om forslag til og vedtatte rettsakter som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen. Siktemålet er at notatene jevnlig oppdateres for å fange opp endringer i rettsaktenes innhold, status i beslutningsprosessen, norske vurderinger og gjennomføring av rettsaktene i Norge.

EØS-notatene er utgangspunktet for kommentert liste og halvårlig skriftlig informasjon om rettsaktene som oversendes Stortingets Europautvalg. Det er de faglige ekspertene i forvaltningen som utarbeider notatene, noe som normalt innebærer at det i notatene gis mye og detaljert informasjon. Samtidig forsøker man å gjøre informasjonen så lett tilgjengelig som mulig. UD har en løpende dialog med de andre departementene med sikte på å finne den riktige balansen mellom tilgjengelighet og detaljeringsnivå.

Så nevner jeg til sist at EØS-rådet møtes 13. november i Brussel, hvor status for EØS-samarbeidet og viktige EØS-saker som vanlig vil bli diskutert. I tillegg vil vi diskutere spørsmål knyttet til Arktis/nordområdene i den såkalte orienteringsdebatten. I den uformelle politiske dialogen i etterkant av møtet vil vi diskutere forholdet til Russland, utviklingen i Zimbabwe samt situasjonen i Afghanistan. Jeg vil selv delta på dette møtet.

Så vil vi dagen før ha et møte som vi vel ikke har hatt før, mellom den norske regjering og EU-kommisjonen. Det er et uformelt møte. Fra norsk side deltar statsministeren, utenriksministeren, finansministeren, samferdselsministeren, olje- og energiministeren, utviklings- og miljøvernministeren samt fiskeri- og kystministeren i møtet med president Barroso og et utvalg medlemmer av kommisjonen. Det tror jeg vil være en god anledning til å ta opp sentrale saker som Norge er opptatt av, rett inn mot kommisjonens kjerne.

Og så, om jeg kan, fordi det ble stilt noen spørsmål til meg i tidligere europautvalgsmøter som jeg kanskje kan kvittere ut: Representanten Valle stilte spørsmål om dommene fra EF-domstolen er i samsvar med ILO-konvensjon nr. 94 Decent Work. Som nevnt i utvalgsmøtet er vår vurdering at vår ordning med allmenngjøring av tariffavtaler ikke rammes av EF-domstolens avgjørelser, og når det gjelder samsvar mellom dommene og ILO-konvensjon nr. 94, jobber vi med det og vil komme tilbake til det i en mer formell redegjørelse om kort tid.

Så tok representanten Solberg opp spørsmålet om styrking av Arktis og norske innspill. Vi var inne på det også i debatten i salen om min redegjørelse. Kommisjonens forslag til en Arktis-strategi for EU forventes å bli lagt fram 18. november, og jeg tar da sikte på å komme med en redegjørelse om norske vurderinger av dette og innspill til EUs arbeid på dette området på møtet i Stortingets Europautvalg 1. desember. La meg også si at vi har en nasjonal ekspert som deltar i dette arbeidet, og vi opplever å ha et godt inngrep.

Så stilte representanten Høybråten spørsmål om arbeidet med CO₂-fangstanlegget på Kårstø, og der har jeg da innhentet opplysninger fra kolleger. Svaret er som følger at beslutningen om å bygge Kårstø er utsatt til neste høst, som kjent. Regjeringen vil ta stilling til investeringsbeslutninger for fangstanlegget når beslutning om bygging foreligger. Det tas sikte på at olje- og energiministeren vil redegjøre nærmere om saken på et senere møte her i utvalget.

Ågot Valle (SV): Først til dette med at den norske regjeringa nå har fått til et møte med kommisjonen. Det hilser jeg med glede. Det er et uttrykk for at Regjeringa har en aktiv holdning til sin europapolitikk. Det samme oppfatter jeg i forbindelse med et eventuelt forbud mot selprodukter, at man har en aktiv holdning, og det er jeg veldig glad for.

Når det gjelder svaret på spørsmålet mitt, om hvorvidt dommene er i samsvar med ILO-konvensjon nr. 94 om Decent Work, er det vel spesielt viktig å understreke den såkalte Rüffert-dommen, som ser ut til å sette til side viktige deler av ILO-konvensjonen. Det vil være ganske alvorlig siden ILO jo er det viktigste organet når det gjelder å sørge for skikkelige globale ordninger, bl.a. knyttet til arbeidsforhold – i hvert fall forsøk på det. Men jeg er veldig glad for at utenriksministeren kommer tilbake til det.

Så til arbeidstidsdirektivet og vikarbyrådirektivet.

Først til arbeidstidsdirektivet. Jeg synes det er veldig viktig å ta på alvor – og det hører jeg også utenriksministeren gjør – de bekymringene som gjelder nettopp dette «opt out» og hvilende vakt inn i arbeidstida. Og det blir jo mest alvorlig på de områdene der vi har en svak fagbevegelse, dårlig organisering, og dermed dårligere arbeidsforhold, og det er jo noe en spesielt finner på en del kvinnearbeidsplasser.

Når det gjelder vikarbyrådirektivet, er det riktig at det er vedtatt, men jeg leser bl.a. at Fellesforbundet er bekymret for det, og spesielt punkt 1 i artikkel 4. De mener den likebehandlinga som er mellom vikarer og fast ansatte, er problematisk, og de mener at dette vil være i strid med gjeldende bestemmelse i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse. Jeg vil gjerne ha kommentarer på det.

Så tror jeg det er viktig, i sånne spørsmål som dette, at både Regjeringa og Stortinget sørger for at det blir en skikkelig og seriøs behandling i de fagkomiteene som har med disse spørsmålene å gjøre. Det har jo Stortinget vært opptatt av i innstillinga til europameldinga.

Kari Mette Prestrud (Sp): Også jeg vil takke for redegjørelsen. Det er bra at det arbeides aktivt mot forbudet av selprodukter, og jeg håper inderlig dette blir et viktig tema under møtet med kommisjonen den 12. november.

Jeg vil også benytte anledningen til å kommentere et par ting knyttet til vikarbyrådirektivet og arbeidstidsdirektivet.

Jeg registrerer at utenriksministeren anser disse to direktivene som EØS-relevante, både i forbindelse med EØS/EU-redegjørelsen, som var for litt siden, og i dag, men hvilke tilpasninger som det eventuelt blir behov for å gjøre, er jo ennå uavklart. Jeg vil derfor uttrykke en generell bekymring for at EU nå ser ut til å bevege seg inn på områder som tidligere har vært nasjonalstatenes oppgave å håndtere.

I Norden og i Norge har jo arbeidslivsområdet vært underlagt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og mellom disse partene og staten. Dynamikken i EUs politiske utvikling og rettsutviklingen som følger av den, gir jo en harmonisering og liberalisering på arbeidslivsområdet som vi er skeptiske til. Dette gav vi også uttrykk for i forbindelse med tjenestedirektivet.

Vi har også registrert at det stilles spørsmål ved om direktivene utfordrer rettigheter oppnådd i arbeidsmiljøloven og eventuelt andre begrensninger i den nasjonale friheten til senere å opprettholde og innføre nye bestemmelser på arbeidslivsområdet.

Dagfinn Høybråten (KrF): Jeg kunne for så vidt frafalle etter de to siste innleggene, for spørsmålene er i samme gate, men helt presist: Jeg vil gjerne vite om Regjeringen har gjort en vurdering av hvorvidt arbeidsmiljølovens begrensninger på midlertidige ansettelser må endres som følge av vikarbyrådirektivet.

Finn Martin Vallersnes (H): Takk for redegjørelsen. Jeg har ikke veldig mye å anføre. Jeg tror vel kanskje vi vil oppleve, igjen og igjen, at EU går inn på nye områder i større grad enn det vi er vant til i forhold til den tradisjonelle EØS-strukturen, fordi det er en konsekvens av EUs videre utvikling og struktur. Men det er jo da et annet tema.

Jeg vil bare kommentere en liten sak, og det gjelder EØS-notatbasen, som vi setter pris på etter at den kom opp i august. Utenriksministeren sa jo selv kort hva som er intensjonen med den. Imidlertid er vi litt i stuss om hva vi kan regne med å finne der, og vi ville gjerne sett en presisering av det. Vi har observert at verken arbeidstidsdirektivet eller vikarbyrådirektivet er der. Vi observerte også at eurovignettdirektivet forsvant igjen i forrige uke.

Det vi lurer på, er, for det første: Hva vil vi finne der? Men kanskje like viktig: Hva kommer vi ikke til å finne der? Er det bare de politiske vurderingene som vaskes ut, eller er det andre ting? En klargjøring av det hadde vært tjenlig.

Tove Karoline Knutsen (A): Takk til utenriksministeren.

Jeg er glad for Norges holdning når det gjelder selfangst. På vegne av oss som synes det er litt selsomt dette voldsomme fokuset på akkurat ett dyreslag, og som kanskje tenker at her er det veldig mye symbolpolitikk, lurer jeg på om ikke Norge forsøker å ta opp dette spørsmålet i en litt breiere kontekst, at man rett og slett bringer det inn i en debatt om dyrevelferd, dyretransport, etikk knyttet til dyrehold og avlivning og til naturforvaltning. Det er vel egentlig der det hører hjemme, tenker jeg og kanskje mange i dette rom, men det er tydeligvis litt vanskelig internasjonalt. Kan utenriksministeren si litt om det?

Marit Nybakk (A): Jeg forstår av utenriksministerens redegjørelse at vi får en gjennomgang av EUs forhold til Arktis og politikken overfor Arktis 1. desember, i hvert fall i et senere møte. Har utenriksministeren synspunkter på det vedtaket som rent faktisk er fattet i Europaparlamentet, med til dels svært stort flertall, om EUs politikk overfor Arktis og nordområdene, som til dels bryter med de interessene som Norge har i dag?

Jeg går ut fra at dette er noe vi kommer tilbake til, men er det slik at vi kan forvente at den Arktis-politikken som EU kommer til å legge fram, også er i samsvar med det som Europaparlamentet har vedtatt?

Fung. leder: Jeg har et spørsmål knyttet til tollklarering for norske bedrifter som dreier seg om i hvilken grad vi nå har et pågående arbeid med forenkling overfor EU, særlig i grenseområder.

Under den forrige regjeringen var det et pågående samarbeid med Finland om situasjonen på grenseområdene mellom Norge og Finland. Det er en rekke små bedrifter i dette området, hvor det er like langt mellom kommunesentrene på norsk side som det er over til både Finland og til dels til Sverige, som opplever en betydelig forvansking i fortollingen. Er det noe pågående arbeid med å få til noe som kanskje er særlig rettet mot disse områdene?

Så vil jeg bare ønske utenriksministeren lykke til med arbeidet for selprodukter. Dette dreier seg om dype følelser. Jeg har selv hatt sommerjobb på Akvariet i Bergen og solgt selprodukter til franske turister, og for å si det sånn: Det fikk jeg høre mye stygt om. Så Brigitte Bardot-følelsene ligger høyt i enkelte land. Det er vel en ærlig sak at jo lenger vekk tingene er, jo mindre betyr de. Jo mer følelsene rokker ved mange land, jo enklere er det å lage lover og regler.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Det siste kan jeg slutte meg til!

Til Ågot Valle: Jeg er helt enig i at det historiske Decent Work-vedtaket i ILO, som ble enstemmig vedtatt av partene, er viktig. Det er ikke en resolusjon/konvensjon som står over de vedtakene som fattes nasjonalt, eller som fattes i EU. Utfordringen med ILO er at de mangler tenner i mange av de vedtakene som blir fattet. Men det er viktig normativt. Vi er opptatt av å få det godt kartlagt og bruke det i argumentasjonen. Så merket jeg meg det du sa om Fellesforbundets merknad til vikarbyrådirektivet. Vi skal ta det med i det arbeidet vi nå gjør, og komme grundig tilbake til det ved ansvarlig minister.

Jeg tror jeg egentlig at jeg vil slutte meg til representanten Vallersnes’ beskrivelse av det som skjer i EU, versus det som skjer i EØS. Jeg tror ikke vi kan si at det ligger en fast definert standard i EØS-avtalen for hva som er definert som EØS-relevant. Det som er EØS-relevant, er jo det som berører det indre marked. Det er i utvikling, og den utviklingen setter i og for seg EU. Der må vi forsøke å følge med så godt vi kan. Hvilke tilpasninger dette vil kreve i norsk lovgivning, må vi komme tilbake til. Det endelige direktivet er ennå ikke vedtatt. Det foregår fortsatt i en prosess om det i EU. Det andre vurderer vi nå. Vi pleier å gjøre vurderingene når vi kommer til den endelige sluttbehandlingen.

Jeg har ikke merket meg at dette utfordrer rettighetene i arbeidsmiljøloven. Men det vil være et av de sentrale spørsmålene som må utredes før Norge vurderer sin holdning.

Det samme gjelder også Høybråtens spørsmål om midlertidig ansettelser. Det er et sentralt tema som må vurderes før vi kommer fram til det endelige framlegget her.

Når det gjelder databasen, er vi ennå i en innkjøringsfase. Det er enkelte mangler i den offentlige delen av denne basen. Vi jobber løpende og prøver å korrigere disse. Å ha en database som ligger ute tilgjengelig for alle, er selvfølgelig noe annet å ha en intern database. Vi skal sørge for at den er så oppdatert og så representativ som mulig. Det vil på en måte være slik at alt som står der når det legges ut, er mitt politiske ansvar. Vi har samtidig lagt vekt på å legge inn våre fagmyndigheters vurderinger, slik at de gjøres tilgjengelige for folk flest. Det er jo ikke nødvendigvis Regjeringens siste framlegg som ligger der, men vurderinger som gjøres.

Når det gjelder selfangsten, er dette, som Tove Karoline Knutsen sa, et strategisk og taktisk spørsmål for oss. Hvordan gjør vi dette best? Vi hadde dette oppe i diskusjonen om forbud mot flåing av hund og katt – et annet hyggelig tema! Spørsmålet dreier seg om norsk holdning til det opp mot vår holdning til sel. Skal vi slutte oss til EUs direktiver på dette området? Det tror jeg ikke det er store motforestillinger mot i Norge, for vi har ikke for vane å flå hunder? Men ved å gjøre det kan vi risikere at vi også kommer i en vanskelig situasjon i forhold til flåing av sel? Vår vurdering til nå har vært at det kan være en fordel å være konstruktive når det gjelder husdyrene, samtidig som det ikke er en forvaltningsoppgave. Det er jo ikke en flerbestandsforvaltning, men både hval, sel, krill, torsk og lodde, er jo det en del av økosystemet, som vi bruker forvaltningsargumentet på. Jeg nevnte også at vi prøver å få dette opp i andre organer. Dette er ikke et område, som Erna Solberg sier, der vi går seiersgang når det blir tatt opp. En vurdering er også hvor høyt vi skal flagge dette, og hvor vi tar konfliktene. Jeg står ganske fast på det.

Når det gjelder Arktis, har jeg skrevet et lite inserat i Dagens Næringsliv i dag. Jeg mener at det som Europaparlamentet vedtok, egentlig ikke er veldig problematisk for Norge. Det viktige er at det er en lang resolusjon, som disse resolusjonene ofte er, der alt er med. Det er positivt at europaparlamentarikerne har tatt dette opp, diskutert det og vedtatt noe. Når det gjelder traktaten som er trukket fram, er det ikke en gitt definisjon på hva en traktat her er. Mitt poeng har vært at traktaten ikke kan erstatte havretten – så lenge det er klart. Hvis man vil lage en traktat med gode hensikter for Arktis, så gjerne for meg. Men jeg er ikke sikker på at kommisjonen kommer til å ha det med i den handlingsplanen de legger fram. Vi må være enige om hva vi mener med en traktat før vi har en mening om det.

Det som blir interessant for oss, er at EU-landene nærmer seg Arktis med et veldig sterkt verneperspektiv. Det er jo vi delvis positive til. Men apropos det jeg akkurat snakket om: Det kommer også inn noen problemstillinger i forhold til at vi, Island, Grønland, Canada og Russland driver forvaltning i disse farvannene. Så her blir det en avveining og en balansegang som man må delta i. Overordnet er det i Norges interesser at EU engasjerer seg. Et tema som blir helt sentralt her, er møtet i Arktisk Råd om hvilken status vi skal gi til observatører. Det er sterke interesser fra enkeltland i EU og EUs institusjoner for å komme med. Jeg mener det er positivt, for alt som kan gjøre Arktisk Råd til det sentrale organet for Arktis, er bra for oss. Der er vi med, og EU-landet Danmark er med så lenge Grønland er med. Jeg er for øvrig i tvil om at det vil vare evig. Enn så lenge har vi iallfall EU-landet Danmark med i Arktisk Råd. Det er også Sverige og Finland, men de er ikke kyststater til det arktiske hav.

Til det siste spørsmålet om grensehindre: Arbeidet mellom Norge og Finland har pågått inntil nylig, men nå er det en ny gjennomgang. Det er med jevne mellomrom en gjennomgang om grensehindringer som involverer erfarne og rutinerte nordiske politikere. Nå er vel Bjarne Mørk-Eidem engasjert fra norsk side. Ole Nordbak er engasjert. De vokter over dette. Det er en instans man skal kunne henvende seg til. Jeg er fullt klar over hva disse grenseforholdene vil si, særlig der hvor det er store geografiske distanser.

 

 

Fung. leder: Ingen har tegnet seg med kommentarer til dette.

Sak nr. 3

 

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 7. november 2008. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 28. oktober. d.å. samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

 

 

Fung. leder: Er det noen som har noe til de aktuelle rettsaktene? – Det er det ikke.

 

Sak nr. 4

 

Eventuelt

 

 

Fung. leder: Her har Dagfinn Høybråten meldt fra om to saker.

 

 

Dagfinn Høybråten (KrF): Jeg vet ikke om utenriksministeren foretrekker det innholdsmessige eller det prosessuelle først.

Jeg kan begynne med det siste og med å si at jeg opplever at det gjennom denne perioden har vært en positiv utvikling i dette organets funksjonsmåte. Samtidig har jeg ennå ikke kommet meg helt av sjokket fra å sitte på den andre siden av bordet til å komme på denne siden når det gjelder den manglende balanse i behandlingen. Derfor er jeg på parlamentets vegne veldig opptatt av at vi skal finne fram til en form som gjør at det blir en mest mulig reell medvirkning fra Stortingets side i disse sakene. Det er et fremskritt at vi nå på forhånd får angitt stikkordsmessig hvilke temaer som de ulike ministre tenker å berøre. Det er et fremskritt at vi nå i stigende grad har med oss fagkomiteene når fagministrene er her. Det har vært noen avvik her.

Det jeg ønsker meg, er at vi kan komme lenger i å ivareta formålet ved at vi som parlamentarikere vet litt mer om hva slags karakter de enkelte punktene har. Er det rene tekniske orienteringer, eller er det saker av innholdsmessig karakter som det forventes en eller annen form for respons på? Jeg synes det kunne være greit bare å sortere sakene i forhold til det.

Så kunne jeg også tenke meg at det var en kort brødtekst under hvert stikkord som kort beskrev problemstillingene, særlig der det forventes å få en eller annen form for respons. Man behøver ikke gjøre det i det vide og brede, men at det er en kvalifisering av stikkordene som gjør at det går an å forberede seg. Vi har etter hvert utviklet et ganske godt informasjonssystem her på huset som bistår oss i forberedelser. Men det jeg er opptatt av her, er at det fra Regjeringens side kan legges enda bedre til rette.

Jeg har ønsket å ta dette opp direkte og på denne måten for å høre om utenriksministeren kunne tenke seg å være med på å utvikle det.

 

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Generelt sett er jeg åpen for alle endringer som vil gjøre denne konsultasjonen meningsfull for begge parter. Det er min generelle holdning. Jeg har egentlig ingen begrensninger for hvordan vi kan gjøre det. Jeg er åpen for at vi her kan finne en form for kommunikasjon.

La meg komme med to refleksjoner. Det ene er at konsultasjonsbegrepet, som Høybråten sier, varierer med sakene. Noen er tekniske orienteringer. Andre er helt åpenbart konsultasjonssaker. Hvis vi tar eksemplet med Danmark, er det bare konsultasjonssaker, for de skal delta løpende i avgjørelser i EU. Det kan hende at man kan lage et klarere skille mellom saker som er tekniske orienteringer, og saker som er av en slik karakter at Regjeringen ønsker tilbakemeldinger på holdninger man ønsker å ha til f.eks. Arktis og direktiver under utarbeidelse. Jeg er heller ikke fremmed for tanken om brødtekst.

Det er selvfølgelig også et alternativ at den teksten jeg nå framførte, var blitt oversendt på forhånd og ikke framført – eller framført, men det kan hende at det ville blitt smør på flesk. Da må den jo forutsettes lest. Og når den er oversendt, må den forutsettes kommunisert til Stortinget, etter formalitetene.

For å si det slik: Jeg er åpen for et forslag – fra komiteen, lederen, sekretariatet – om en diskusjon om hvordan vi kan utforme dette på en måte som gjør det mest mulig meningsfylt for komiteen.

Fung. leder: For å gi en umiddelbar reaksjon på det siste: Jeg tror at redegjørelsene med fordel kunne ha vært oversendt på forhånd. Så kunne en ha respondert og eventuelt fått utfylt noe. Kanskje er dette særlig en idé i de tilfeller der f.eks. samferdselsministeren vil komme med en ganske lang og teknisk redegjørelse. Hvis vi hadde fått den redegjørelsen i går, ville vi kanskje ha konsentrert oss mer om hvilke svar vi ville ha, og det hadde vært mulighet for noe mer dialog om disse sakene.

Dagfinn Høybråten (KrF): Jeg vil bare takke for den imøtekommenheten som utenriksministeren viser. Jeg håper at det kan arbeides videre mellom komiteen og utenriksministeren, via våre medhjelpere, slik at vi kan få på plass en standard for dette som utvikler det i en enda bedre retning.

Fung. leder: Da er det ytterligere en sak.

Dagfinn Høybråten (KrF): Det var bare et ønske fra min side om at utenriksministeren kunne si noe om Regjeringens arbeid med tjenestedirektivet. Vi vet at det arbeidet pågår – og vi har hatt en runde i salen om det – men jeg synes det ville vært tilfredsstillende om det kunne sies noe om hvordan framdriften med dette arbeidet er, sett i lys av den lange tiden det har tatt å få lagt fram for Stortinget en konsekvensvurdering.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg er ikke ukjent med det spørsmålet. Jeg vil bare prøve å plassere det i den sammenhengen at det har tatt lang tid – det er jeg enig i – for direktivet ble vedtatt i 2006. Men det skal ikke implementeres før 1. januar 2010. Så vi nærmer oss ikke stupet med hensyn til tidsfristene Norge er bundet av.

Men jeg må også denne gangen – dessverre, kan man si – gi et prosessuelt svar som går på at disse høringene ble avsluttet for to uker og én dag siden, og at vi nå samler dem, bearbeider dem. Regjeringen har ennå ikke hatt sin drøftelse på bakgrunn av et regjeringsnotat med tilrådning fra berørte statsråder. Men jeg kan vel si såpass at det ikke er noe poeng at det skal drøye, og vi vil sørge for å komme til Stortinget med vurderingene så snart de er klare.

Finn Martin Vallersnes (H): Vi var så vidt innom finansieringsordningsforhandlingene. Jeg skal ikke gå inn på dem – jeg går ut fra at hadde det vært noe nytt der, hadde vi fått høre om det. Men apropos det har jeg lyst til å nevne at vi var oppmerksomme på den rapporten NORAD fikk laget – som kom i august – hos PricewaterhouseCoopers om en evaluering av finansieringsordningen. Der fremgår det bl.a. at en i inneværende programperiode har brukt 3 pst. og var ”committed” med 50 pst. Det er altså betydelige midler som ikke er blitt brukt. Og så påpeker de at det er et betydelig svinn når det gjelder langtrukne finansielle prosedyrekostnader.

Spørsmålet er ganske enkelt: Vil en evaluere ordningens organisering, administrasjon og byråkrati med tanke på en forenkling innenfor en ramme av tilfredsstillende finansforvaltning, samtidig som en nå reforhandler ordningen?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Svaret på det er ja. Vi forsøker å gjøre det fortløpende.

Til det første spørsmålet, om utbetalt og ”committed”: Jeg gjorde i mitt forrige innlegg under det i forrige møtet her oppmerksom på at det er verdt å vite at selv om de nåværende ordningene går ut 1. april 2009, gjelder de til 2011. Det er da å forvente at det kommer betydelige utbetalinger i 2009, 2010 og 2011. Som vi vet, har det å gjøre med å planlegge i budsjettene. Hvor mye som går til EØS-finansieringsordningene, kommer jo når det kommer til utbetaling. 3 pst. høres veldig lite ut, men 50 pst. gir en pekepinn om hvilken vei det går.

En del av forhandlingene nå vil også gjelde forenklinger med hensyn til hvordan disse ordningene virker. Det er både vi og EU – og de berørte land – interessert i. Min generelle holdning har vært – jeg tror det også var den forrige regjeringens holdning – at vi heller har vært grundige og varsomme enn det motsatte når det gjelder vurderinger av prosjekter før det kommer til utbetaling. For eksempel har vi nå en problemstilling knyttet til Bulgaria, hvor EU har kommet over korrupsjonsforhold, som gjør at betalingene har stoppet. Det er en grunn til at det legges mye vekt på fasen, før det utbetales til prosjekter. Men det bør gjøres så enkelt som mulig.

Fung. leder: Takk.

Flere har ikke tegnet seg.

Møtet hevet kl. 18.25.