Møtet blei leidd av leiaren i utanrikskomiteen, Olav Akselsen.
Til stades var: Olav Akselsen, Erna Solberg, Marit Nybakk, Morten Høglund, Siv Jensen, Anne Margrethe Larsen, Alf Ivar Samuelsen, Ågot Valle og Gjermund Hagesæter.
Frå Regjeringa var utanriksminister Jonas Gahr Støre til stades.
Følgjande embetsmenn fekk tilgjenge til møtet: ekspedisjonssjef Elisabeth Roderburg, Utenriksdepartementet, avdelingsdirektør Siri Sletner, Utenriksdepartementet, og underdirektør Else Underdal, Utenriksdepartementet.
Vidare var Atle Konta Midttun, komiteens fung. sekretær, til stades.
D a g s o r d e n:
1. Redegjørelse ved utenriksministeren om aktuelle saker.
2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 1. februar 2008.
Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 18. januar d.å., med oversikt over de relevante rettsakter.
3. Eventuelt.
Sak nr. 1
Redegjørelse ved utenriksministeren om aktuelle saker
Leiaren: Eg gjev ordet til utanriksministeren.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg skal som vanlig gå igjennom noen forskjellige saker, først status for oppfølgingen av kvotedirektivet.
Europakommisjonen la onsdag denne uken fram en pakke med forslag til tiltak for å bekjempe vår tids kanskje største utfordring: klimaendringene. Som statsministeren har gitt uttrykk for, viser pakken at Norge og EU har flere felles mål og interesser på klimaområdet. Pakken er et godt grunnlag for videre samarbeid f.eks. innen kvotehandel, satsing på fornybar energi og samarbeid om CO2-fangst og –lagring. Fra Regjeringens side vil vi komme tilbake til Europautvalget med en fyldig informasjon om pakken etter en nærmere vurdering. Enkeltelementene har vært gjenstand for forhandling internt i kommisjonen helt fram til framleggelsestidspunktet. Således må dokumentet studeres nøye – selv om vi har hatt god informasjon om hovedtrekkene i pakken.
Europautvalget er godt kjent med implementeringen av kvotedirektivet i EØS-avtalen. Planen for tildeling av utslippskvoter til norske virksomheter – den såkalte NAP, eller ”national allocation plan” – har vært på høring fram til 14. januar 2008. Høringsinnspillene er nå til vurdering, og det tas sikte på å oversende forslag til tildelingsplan til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, om kort tid.
ESA er imidlertid godt kjent med hovedelementene i forslaget til tildelingsplan og foreliggende opplysninger fra virksomhetene. Vi har hatt god uformell dialog med ESA for å muliggjøre en raskest mulig behandling av den endelige tildelingsplanen når den foreligger.
Så et par ord om det slovenske EU-formannskapet våren 2008. Slovenia overtok formannskapet 1. januar – som det første av de nye medlemsland. Jeg besøkte utenriksminister Rupel i desember, rett før de overtok.
Det slo meg da at det som opptok slovenerne mest i desember, var ikke at de skulle overta EU-formannskapet, som er en stor begivenhet, men bortfallet av faste kontroller ved grensene i tilknytning til deres inntreden i Schengen – altså den historiske opplevelsen at slovenerne ikke må stå i kø på vei til Italia og Østerrike, til nabolandene, som de så i møte. Det gjorde egentlig et sterkt inntrykk.
Schengen-utvidelsen ble omtalt her i desember, men har hatt relativt liten oppmerksomhet i norske media. Schengen-området ble utvidet med ni nye land 21. desember 2007. Den systematiske grensekontrollen er nå fjernet mellom 24 land på det europeiske kontinentet. Man kan altså reise fritt fra Finland i nord – eller vi kan egentlig si fra Kirkenes i nord – til Malta i sør og fra Polen i øst til Frankrike i vest. For de nye EU-landene var utvidelsen av Schengen-området en bekreftelse på at de ikke lenger har en ”B-status” i sitt medlemskap.
Slovenias formannskapsprogram er basert på 18-månedersprogrammet utviklet i fellesskap med Tyskland og Portugal, og viderefører arbeidet med Lisboa-traktaten og Lisboa-strategien. Slovenia ventes å være første land som ratifiserer traktaten i løpet av januar i år.
I tillegg står Kosovos framtidige status og det videre arbeid med energi- og klimapakken øverst på agendaen.
Slovenia har videre identifisert interkulturell dialog som et særskilt satsingsområde. Slovenia ønsker å løfte spørsmål knyttet til migrasjon, organisert kriminalitet og terrorisme – særlig knyttet til Middelhavsområdet – opp på EUs agenda. Der er det veldig nær kontakt mellom Slovenia og Frankrike, som er det etterfølgende formannskapslandet.
Det er naturlig at Slovenia ser Vest-Balkans euroatlantiske integrasjon som en hovedsak for sin formannskapsperiode gitt landets historie. Slovenia arbeider for at den paraferte SAA – Stability and Association Agreement – med Serbia undertegnes så snart som mulig for å bidra til en slik integrasjon. Det er imidlertid uklart når det vil skje, da EU-landene stiller som forutsetning at Serbia har oppfylt sine forpliktelser overfor den internasjonale domstolen i Haag. Spørsmålet om Kosovos framtidige status, og EUs opptreden i tilknytning til en unilateral selvstendighetserklæring, vil være en utfordring for formannskapet. Slovenia legger meget stor vekt på at EU-landene skal samles om en felles linje.
Jeg skal ikke her gå inn på en lengre redegjørelse om utviklingen i dette spørsmålet. Men jeg vil knytte noen vurderinger til status i dag, og jeg vil be om at denne delen av redegjørelsen holdes hemmelig – jeg skal si fra når jeg passerer det punkt.
Som jeg tidligere har redegjort for i Stortingets organer, forventes det at Kosovo vil fremme en uavhengighetserklæring etter at presidentvalget i Serbia er avsluttet. Som kjent fant første valgomgang sted forrige søndag. Til det vil jeg bemerke at det var en overraskende stor valgdeltakelse, på over 60 pst. Det var ikke like overraskende at ingen av kandidatene fikk flertall i første valgomgang. Neste valgomgang finner sted 3. februar, og det er usikkert om sittende president Tadic, som vektlegger europeisk integrasjon, vil bli sittende. Uavhengighetserklæringen fra Pristina ventes å komme etter at valgutfallet er kjent, dog etter konsultasjoner med EU og USA.
Det er et hovedmål for EU og for Norge å sikre stabilitet i regionen. Bredest mulig enighet innen EU om anerkjennelse av et uavhengig Kosovo vil være viktig i så måte.
Jeg sier dette fordi vi etter 2. valgomgang, som akkurat nå ser ut til å favorisere Nikolic, den nasjonalistiske kandidaten, kan få en meget rask erklæring fra Pristina med en veldig rask oppfølging fra USA og trolig en del land i EU, som vil sette EU på en stor prøve for å holde seg samlet. Det kan vi altså få tidlig i februar. EU-landene har ønsket å få det i mars, og en av grunnene til det er at Spania har valg tidlig i mars, og dette er et sensitivt og følsomt spørsmål i Spania. Så dette tema skal vi ikke undervurdere på noen måte for europeisk politikk i ukene som kommer.
Dette avslutter den delen som jeg gjerne vil gradere på denne måten.
Når det gjelder norsk EØS-arbeidsprogram for våren 2008, vil jeg si følgende: Vi har formannskapet i EFTAs faste komite vårhalvåret vi nå går inn i. Formannskapet gjelder EØS-delen av EFTA-samarbeidet i Brussel og innebærer at Norge forbereder og leder møtene i EFTAs faste komite og fører ordet på vegne av EØS/EFTA-landene i EØS-rådet og EØS-komiteen. Målene for vårt formannskap framgår av arbeidsprogrammet som er lagt ut på Europaportalen.
Aktiv oppfølging av forslagene fra kommisjonen innen energi og klima, havpolitikk, tjenester av allmenn interesse og helsespørsmål samt innlemmelse av EUs kjemikalielovgivning i EØS-avtalen vil stå sentralt. Videre vil man fortsatt tett følge Lisboa-strategien, revisjon av strategien for det indre marked, og bedre regulering.
Av saker internt i EFTA er det spesielt lagt vekt på utviklingen av et webbasert register for å sikre offentligheten bedre tilgang til EFTA-dokumenter og for å sørge for at EFTA-organene til enhver tid fungerer optimalt for å sikre god gjennomføring av avtalen.
Så et par ord om laksesaken. Som kjent vedtok WTOs tvisteløsningsråd panelrapporten 15. januar. Den er da bindende, og EU må endre sitt regelverk for å bringe det i overensstemmelse med WTO-regelverket. EU har selvfølgelig ikke valgt å anke panelets konklusjoner.
Vi har nå en dialog med EU for å bli enige om lengden på den gjennomføringsperioden EU skal få. Fra norsk side ønsker vi at denne skal bli så kort som mulig. Jeg hadde en samtale med Peter Mandelson, ansvarlig kommissær for dette, for noen dager siden, og hadde det inntrykk at dette var et arbeid som kommisjonen nå var godt i gang med.
Det er et mål fra norsk side å sikre at gjennomføringen EU foretar, er en effektiv fjerning av tiltaket. EU har tradisjon for lojalt å gjennomføre panelavgjørelser. Vårt mål er å få fjernet tiltaket helt og holdent, og EU er klar over det. Men jeg vil si at det ikke er sikkert at de velger den strategien for å få en vurdering av sine jurister av at de har levd opp til panelets konklusjoner. Så vi må være åpne for at det fortsatt kan komme forslag hvor de hevder at de er i tråd med panelets konklusjoner, men hvor vi vil være kritiske til at de ikke har fjernet tiltaket helt. Vi forsøker en dialog med EU for å få til dette.
Så har det vært oppmerksomhet om dommer fra EF-domstolen i Laval- og Viking Line-sakene – arbeids- og lønnsforhold for utsendte arbeidstakere. EF-domstolen avsa 11. og 18. desember dom i henholdsvis Viking Line- og Laval-sakene. Dommene gjelder avveiningen mellom virksomheters adgang til å etablere seg og yte tjenester i andre EØS-land og arbeidstakeres adgang til å forsvare sine interesser ved bruk av kollektive kampmidler som streik og boikott. Norge har gitt innlegg i begge sakene.
I begge sakene mente virksomhetene at arbeidstakernes aksjoner var i strid med EU-rettens bestemmelser om etableringsfrihet og fri bevegelighet av tjenester.
Norge argumenterte i begge sakene med at bruken av kollektive kampmidler ikke faller inn under virkeområdet for EF-traktaten, og at dette er grunnleggende rettigheter som ikke kan begrenses av reglene om etableringsfrihet og adgangen til å yte tjenester. De norske innleggene var i tråd med det som primært ble hevdet fra arbeidstakersiden.
EF-domstolen anerkjenner i begge dommene retten til å bruke kollektive kampmidler som en grunnleggende rettighet, men legger samtidig til grunn at kollektive kampmidler ikke prinsipielt sett faller utenfor virkeområdet til reglene om de fire friheter. Etter domstolens syn er aksjonene prinsipielt å regne som restriksjoner, og dermed underlagt EF-rettens krav om legitime formål, formålstjenlighet og forholdsmessighet. Domstolen fastslår imidlertid at beskyttelse av arbeidstakernes jobber og arbeidsvilkår er legitime formål. I Viking Line-saken uttalte domstolen at det er opp til de nasjonale domstoler å avgjøre hvorvidt kollektive kampmidler i en konkret sak er å anse som formålstjenlige og forholdsmessige.
I Laval-dommen fastholdt EF-domstolen at de svenske arbeidstakernes boikottaksjon var ulovlig. Grunnen er særlig at mangelen på tilstrekkelig presise og tilgjengelige regler i Sverige gjør det urimelig vanskelig for virksomhetene å få klarhet i hvilke forpliktelser de må overholde med hensyn til minstelønn. Den svenske ordningen der utenlandske arbeidsgivere er overlatt til å forhandle seg fram til avtaler med de svenske arbeidstakerorganisasjonene uten at de har tilstrekkelig mulighet til å vite hva de må forplikte seg til, gir etter EF-domstolens oppfatning en for usikker rettssituasjon for virksomhetene til at det kan tillates etter EU-retten.
Dommenes betydning for Norge: Reaksjonene på dommene har vært blandet i vårt land. LO uttalte etter Viking Line-dommen at det var positivt at EF-domstolen anerkjente bruken av kollektive kampmidler som en grunnleggende rettighet, og at dommen for øvrig var til å leve med. NHO har på sin side uttalt seg positivt om Laval-dommen, fordi den vil bidra til å lette utveksling av tjenester over landegrensene.
Fra Regjeringens side mener vi at domstolens konklusjon om at bruken av kollektive kampmidler må vurderes etter restriksjonslæren, ikke innebærer noen begrensning i adgangen til å gå til streik eller boikott. Adgangen til å bruke disse kollektive kampskrittene er etter norsk rett allerede avgrenset i samsvar med hva EF-domstolen legger til grunn som lovlig hensyn. Dommene framstår dermed ikke som særlig dramatiske i forhold til norsk kollektiv arbeidsrett. Uttalelsene i Viking Line-dommen taler dessuten generelt for at arbeidstakerne etter EF-retten har vid adgang til å beskytte sine interesser.
Laval-dommen vil antakelig medføre behov for endringer i det svenske regelverket, noe bl.a. LO har karakterisert som utidig innblanding i svensk rett. I Norge følger det imidlertid av allmenngjøringsloven at Tariffnemnda fastsetter regler om minstelønn i forskrift, og at disse forskriftene gjelder likt både for norske og utenlandske virksomheter. De konkrete punktene i svensk regelverk som EF-domstolen mener er i strid med EU-retten, er dermed ikke aktuelle i norsk rett. Vi antar derfor at dommen ikke vil være av betydning for den norske allmenngjøringsordningen.
Så noen ord om TV-reklame rettet mot barn, og det handler om et nytt fjernsynsdirektiv, eller direktivet om urimelig handelspraksis.
Det såkalte fjernsynsdirektivet inngår i EØS-avtalen og fastsetter at fjernsynsreklame ikke må skade barn moralsk eller fysisk. Dette er et minimumsdirektiv, og det er adgang til å ha strengere nasjonal lovgivning. I overensstemmelse med dette inneholder kringkastingsloven et forbud mot reklameinnslag i tilknytning til barneprogrammer eller reklameinnslag som er særlig rettet mot barn. Fjernsynsdirektivet har vært gjenstand for revisjon, og 11. desember 2007 ble nytt direktiv vedtatt. Direktivet er EØS-relevant. Det nye direktivet opprettholder adgangen til å ha strengere regler i nasjonal lovgivning.
Direktivet om urimelig handelspraksis ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning av 7. juli 2006. Det er noe uklart i hvilken grad direktivet om urimelig handelspraksis tillater nasjonale forbud mot fjernsynsreklame mot barn.
Regjeringen legger til grunn at forbudet mot reklame rettet mot barn i kringkastingsloven opprettholdes, og vil arbeide for en slik tolkning i nær kontakt med svenske og danske myndigheter. Sverige har et tilsvarende forbud mot reklameinnslag rettet mot barn i sin lovgivning, og Danmark har også enkelte restriksjoner på slik reklame.
Så siste punkt, pasientmobilitet – dekning av utgifter til helsehjelp i andre EØS-land, som det forrige utvalget har vært opptatt av. I EØS-utvalget 5. desember 2006 redegjorde helse- og omsorgsministeren for norsk samarbeid med EU på helseområdet, og da særlig om grensekryssende helsetjenester og pasientmobilitet. Hun nevnte at departementet ville forberede lovendringer for å innføre et refusjonssystem for utgifter pasienter har hatt til ”ikke-sykehusbehandling”, og at man tok sikte på å sende forslag på høring i løpet av 2007.
I EØS-utvalget 8. mars i fjor redegjorde jeg for Norges uttalelse i forbindelse med Europakommisjonens høring på feltet. Kommisjonen varslet at den tok sikte på å framlegge forslag til direktiv om grensekryssende helsetjenester i 2007. Framleggelsen ble utsatt, og det er fortsatt usikkert når et direktivforslag vil bli framlagt.
Under EØS-utvalgets møte 5. desember 2006 ble det lagt til grunn at spørsmålet om Norge var forpliktet til å innføre et refusjonssystem for ikke-sykehusbehandling, skulle forelegges EØS-rettslig utvalg. Dette utvalget konkluderte med at EØS-avtalen artikkel 36 innebærer en plikt til å refundere utgifter pasienter har hatt til ikke-sykehusbehandling i andre EØS-land, gitt de forutsetninger som ligger til grunn i EF-domstolens praksis, samtidig som det er opp til medlemsstatenes skjønn å utforme en refusjonsordning konkret. EØS-rettslig utvalg tilrådde å anmode ESA om aksept for å avvente vedtakelse av varslet EU-regelverk på området, fordi dette kan være av betydning for hvordan ordningen skal utformes.
ESA godtok en mindre revidering av tidsplanen slik at høringsnotat ikke ferdigstilles før etter framleggelse av kommisjonens direktivforslag. ESA var avvisende til å stille saken i bero til endelig direktiv eventuelt er vedtatt, da dette kan ta flere år. ESA understreket på pakkemøtet i november 2007 på nytt at en refusjonsordning bør iverksettes så snart som mulig.
Kommisjonens forslag til direktiv ble ikke framlagt høsten 2007 som varslet. Forutsetningen som lå til grunn for ESAs samtykke til å avvente dette forslaget, er derfor ikke lenger til stede. Regjeringen har derfor besluttet at det arbeides videre med forslag til refusjonsordning, uavhengig av når direktivforslaget blir framlagt. Det tas sikte på at høringsnotat om refusjonsordningen, herunder nødvendige lovendringer, sendes på alminnelig høring vårsesjonen 2008.
Morten Høglund (FrP): Jeg har lyst til veldig kort å kommentere når det gjelder Kosovo, og jeg regner med at de kommentarene også går inn i den hemmelige delen.
Det er jo en veldig sensitiv sak, og nå sa ikke utenriksministeren veldig mye om Norges vurderinger i forhold til det. Hvis det er utenriksministerens vurdering at man vil se det litt an i forhold til hva som bl.a. skjer i EU og i EU-landene, og ikke være i første rekke sammen med USA, er det en holdning som støttes fra denne kanten. Det er jo bl.a. blitt sagt at Kosovo vil ikke få medlemsstatus i FN, noe som selvfølgelig er en utfordring, og det er vel også sagt fra f.eks. Serbia at man vil vurdere sine diplomatiske forbindelser knyttet til land som anerkjenner Kosovo. Mye av dette er sikkert retorikk, men det kan allikevel være grunn til å vise litt tilbakeholdenhet når eventuelt en uavhengighetserklæring måtte komme.
Erna Solberg (H): Jeg har to kommentarer. Det ene er jo at det går ganske hurtig med direktivutkastet på kvoter og på miljø. Så vidt jeg har forstått, er planen at det skal vedtas nå i slutten av februar, at det er behandlingstiden, iallfall i første runde. Jeg vil derfor bare anmode om at det kanskje tilflyter oss litt mer informasjon enn om vi skulle vente til neste møte med å bli orientert om hvordan dette påvirker norske forhold. En av grunnene til det er at noen av oss møter i noen internasjonale møter som også skal ha diskusjoner om dette. Det kunne være interessant om det da var gjort en dypere jobb hvor man finner ut at her er områder som er problematiske, eller om hvordan vi mener vi burde skynde på innenfor det.
Det andre spørsmålet er knyttet til det som ble sagt om Slovenias strategi og hovedprioriteringer, det var nevnt bl.a. migrasjon, middelhavsområdene o.a. Er det noen plan om noen dokumenter, altså om noen policy-vedtak fra Slovenias side, eller er dette mer et spørsmål om å forsøke å holde debatten høyt oppe på den politiske dagsordenen internt i EU?
Marit Nybakk (A): Jeg vil understreke det som Morten Høglund sa. I forhold til det potensielle valgutfallet i Serbia og en mulig ensidig uavhengighetserklæring fra Kosovo, har utenriksministeren noen vurdering av hvilke konsekvenser dette også kan få for resten av Balkan, først og fremst Bosnia?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Det er godt å kunne si litt om Kosovo, hvis vi kan gjøre det her. Det er jo et tema vi har hatt oppe i den utvidede utenrikskomite. Men la meg si det på denne måten: Det er nok ingen hemmelighet at Norge ikke er en entusiastisk pådriver for en såkalt UDI – en unilateral uavhengighetserklæring. Vi stiller alvorlige spørsmål om en slik erklæring kan la seg omsette i praksis på bakken. Det er jo tradisjonell praksis for anerkjennelse av stater at de som styrer i staten, har kontroll over territoriet, og som det ble framført i et møte jeg var på, er altså arbeidsledigheten høyere i Kosovo enn i Gaza. Så vi ser utfordringen. Det er altså ikke grenser som uten videre er enkle å kontrollere, og det er på ingen måte en bærekraftig økonomi, så dette blir jo en europeisk problemprovins som vi kommer til å få stort ansvar for, nærmest gjennom geografien. Dette har vi framført i alle møter, og jeg mener at Norge har over tid god kunnskap her, godt kunnskapsnettverk. Vi har folk i vår utenrikstjeneste som framstår som europeisk ledende på dette, og jeg har brukt dem aktivt ut og inn av dette området. Det tror jeg har blitt verdsatt.
Jeg hadde en lang samtale med Serbias utenriksminister lørdag for to uker siden. Hans dype uro da var at det ikke kom signaler fra EU om at Serbia var ønsket inn i denne folden. Og utfordringen er Nederland, som har både traumet med Srebrenica og har domstolen i Haag, og har en lang legalistisk tradisjon som gjør at de sier: uten utlevering, ingen tilnærming. Men som Vuk Jeremic sa til meg: Nikolic, denne nasjonalistiske kandidaten, sier at velger dere meg, kan jeg garantere at de to aldri blir utlevert. Mens Tadic sier at målet er å legge til rette for det. Så det er altså et høna og egget her. Ved at EU ikke åpner de dørene og viser det perspektivet, spilles det altså i de andre hendene. Statsministeren har vært i kontakt med den nederlandske statsminister på telefon tidligere i uka, og med den nederlandske finansminister, som er leder av vårt søsterparti, men det er altså en konsensus i parlamentet om at Nederland setter hælene inn på dette. Dette er ikke en stor sak, men det illustrerer kompleksiteten.
Så til Høglunds poeng: Jeg kan forsikre om at Norge ligger ikke i front på dette temaet. Men vi må jo da også vurdere at hvis det skjer, skjer det, og vi kan heller ikke være helt utenfor. Min erfaring med diskusjoner med EU-kolleger over dette siste året er at EU nærmest har flyttet fokus fra hva som skal skje med Kosovo, til hva som ikke må skje med EU, nemlig at de blir splittet, slik at poenget med å holde EU samlet rundt dette, blir i seg selv en prioritet som nesten står over saken i seg selv. Og det kan jeg forstå, hvis vi husker tilbake på 1990-tallet. Situasjonen er jo at Kypros sier klart nei, og landene rundt er klart bekymret, Hellas, Romania, Bulgaria, Slovenia. Og så har vi da Spania, som har en særegen situasjon. Men inntrykket er jo at EU kommer til å nærme seg en konsensus langt opp på 20-tallet, om jeg kan si det slik. Kypros tror jeg ikke det er mulig å gjøre noe med, men de prøver å finne en prosess med de øvrige. Og Norge får jo finne sin plass i det. Jeg har uttrykt meg slik utad tidligere at vi vil vel ligge omtrent midt i feltet. Jeg tror ikke vi skal ligge i front, men kanskje ikke ligge helt bak heller. Men inntil nå forsøker vi å opprettholde iallfall tett kontakt med dem, og jeg tar sikte på at en av våre mest erfarne diplomater her besøker Pristina også nå i de kommende dagene, slik at vi har kontakten den veien.
Konsekvensene for resten av Balkan er jo fritt å spekulere på, Bosnia er et helt åpenbart tema, de andre serbiske enklavene, hvilke signaler blir sendt til dem? Russerne har identifisert, hva var det, 100 forskjellige områder i verden som kan tenke lignende tanker. Jeg tror ikke man skal overdrive Russlands evne til å trykke på knapper rundt om verken i regioner eller andre steder for å utløse det, det fungerer liksom ikke slik i den internasjonale politikken at man hevner den type handlinger, og det å gjøre det vil jo skape for Russland også et betydelig problem. Men hvis man ser på russisk oppkjøp på energisiden på Balkan, sier det jo noe om at de har en ganske målrettet politikk for det de driver med der nede, mens EU-landene ikke har klart å være samlet på energiområdet, slik at disse energikapasitetene på Balkan nå blir Russland-orienterte og ikke vest-orienterte.
Til Erna Solberg tror jeg jeg skal tilby at vi oversender for det første all tilgjengelig informasjon, så dere ikke behøver å lete etter det hver for dere, utover det dere selv måtte ønske å gjøre. Vi skal lage en pakke på det og få sendt over det så fort som mulig når det gjelder EUs forslag, og vi skal også oversende informasjon om kvotedirektivet og tildelingsplanen og den videre prosessen, ikke i påvente av et nytt møte, men vi gjør det direkte.
Jeg er ikke kjent med at Slovenia planlegger, jeg holdt på å si, rettslige policy-dokumenter på dette. Det er jo et lite formannskap, for å si det slik, stor utfordring for dem, og jeg erfarer at de samarbeider veldig tett med Frankrike, som er det påtroppende, for å få den overgangen. Men de planlegger altså å ha konferanser som skal ha en slags form for policy-funksjon først og fremst på migrasjonsområdet i løpet av våren. Vi har veldig tett kontakt med Slovenia – av en eller annen grunn har Norge og Slovenia veldig nære bånd på mange forskjellige politiske plan, og de forsøker vi å bruke så godt vi kan.
Den slovenske utenriksministeren, la meg si det også, var også veldig opptatt av at den rollen Norge har på Balkan, når vi kommer ut i dette anerkjennelsesspørsmålet, får betydning. Og, la meg si det slik, i det øyeblikket vi har anerkjent, hvis det skjer, vil det gjøre det enklere for et land som Slovenia i dette veldig, veldig kompliserte spørsmålet.
Leiaren: Då reknar eg med alle delar av denne dialogen som har hatt med Kosovo å gjera, ikkje blir gjort offentleg.
Sak nr. 2
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 1. februar 2008
Leiaren: Ingen har bedt om ordet.
Sak nr. 3
Eventuelt
Leiaren: Er det nokon som ønskjer ordet?
Erna Solberg (H): Bare et spørsmål om tidsplanen når det gjelder datalagringsdirektivet. Hva er tidsplanen for eventuelt at Stortinget får den til behandling? Det andre er handel med tjenester og tjenestedirektivet. Når regner man med at Regjeringen har sluttført sine vurderinger i den saken?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: På det siste spørsmålet er svaret det samme. Vi arbeider med saken, og kommer tilbake på bred front, som det heter.
Når det gjelder datalagringsdirektivet, er det snakk om at vi vil få det våren 2008, og det er et direktiv det er naturlig å omtale i detalj neste gang vi møtes.
Leiaren: Fleire har ikkje bedt om ordet.
Møtet slutt kl. 09.30.