Leiaren: Eg gjev ordet til utanriksministeren.

(Unnateke offentlegheit)

Leiaren: Då går me vidare på resten av utgreiinga. No går me over på den delen av møtet som blir offentleggjort.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Da er vi ute i åpent landskap.

Vårens EØS-rådsmøte avholdes i Brussel 15. mai. Tyskland vil som formannskap lede møtet.

Dette er en god anledning til å drøfte hvordan EØS-samarbeidet utvikler seg, og ta opp enkeltsaker. Jeg vil kort berøre erfaringene med forhandlingene om EØS-utvidelsen. Vi skal ha en orienteringsdebatt som det heter, hvor temaet denne gangen er klima og energi, et spørsmål som er høyt på den politiske agendaen i Norge og i Europa for øvrig. Selv om formatet er formelt, er erfaringen at dette er en viktig arena for å fremme norske synspunkter på saker av viktighet for Norge, og jeg har opplevd at man på EU-siden har tatt disse møtene med den grad av alvor vi kan forvente.

Like viktig er den mer uformelle delen av møtet – den såkalte politiske dialogen – hvor vi drøfter aktuelle utenrikspolitiske saker. Tema denne gangen vil være Midtøsten, hvor jeg tar sikte på å innlede, samt Kosovo og Afghanistan.

Så noen ord om norsk innspill til EUs grønnbok om maritim politikk. Jeg har tidligere orientert om arbeidet med EUs grønnbok om maritim politikk i dette forum. Norsk innspill til høringsprosessen i EU er nå fullført og ble overlevert til kommisjonen den 2. april. Det norske innspillet er lagt ut på Europaportalen.

I tråd med Regjeringens europapolitikk har det vært gjennomført en åpen og inkluderende prosess i forbindelse med utarbeidelsen av det norske innspillet. I tillegg til et nært samarbeid mellom de relevante departementer har en referansegruppe bestående av sentrale aktører på dette området i det norske samfunn vært løpende konsultert. Innspillet har også vært ute på åpen høring.

Arbeidet med grønnboken har engasjert et bredt spekter av norsk samfunnsliv. Særlig har norske regionale myndigheter og organisasjoner vist stort engasjement. Representanter for alle landets fylker har deltatt i seminarer eller gitt sine innspill til prosessen, også innlandsfylkene gjennom østlandssamarbeidet. Det er med andre ord et vel gjennomarbeidet dokument vi nå har overlevert kommisjonen.

Jeg vil begrense meg til å gi noen få eksempler på temaer som berøres i det norske innspillet:

Det finnes et betydelig potensial for ytterligere forskningssamarbeid med EU på det marine og maritime området. Vi tar fra norsk side initiativ til et bredt forskningssamarbeid om Nordsjøen.

Et sentralt tema er behovet for planleggingsverktøy for å forvalte forskjellige interesser til sjøs. Viktigheten av å involvere lokale og regionale myndigheter i dette understrekes. Våre erfaringer og lærdommer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet brukes fra vår side som best praksis-eksempel.

Bekjempelse av ulovlig, uregulert og urapportert fiske er også en sentral norsk interesse hvor samarbeid med EU om overvåkning og kontroll vil være nyttig.

På skipsfartssiden har vi felles interesse med EU i å fremme sikker og miljøvennlig skipsfart, og vi har mange gode norske eksempler å vise til. For å fremme etterlevelsen av internasjonalt regelverk tar vi initiativ til at det lages en liste over det enkelte EU/EØS-lands ratifikasjon av viktige internasjonale miljøkonvensjoner.

Så noe om veien videre: Kommisjonen har varslet at man i oktober vil legge fram seks til ti tematiske områder fra grønnboken for videre oppfølging. Vi vil fra norsk side fortsatt ha tett kontakt med kommisjonen, og vi har løpende kontakt med det tyske formannskapet og det kommende portugisiske formannskap om oppfølgingen av grønnboken. Vi søker også – allerede nå – å arbeide for å videreføre de gode kanaler vi har etablert for norsk innflytelse på EUs maritime strategi i tiden etter at grønnboken blir ferdigstilt.

Så skal jeg også nevne et ganske teknisk område, som gjelder norsk innspill til EUs grønnbok om handelspolitiske beskyttelsesinstrumenter. Det har altså ikke noe med musikk å gjøre, men noe som er viktig i handelspolitikken.

Kommisjonen hadde i perioden desember 2006 til mars 2007 en offentlig høring om EUs anvendelse av handelspolitiske instrumenter, med spesiell vekt på enkelte sider knyttet til antidumping, som jo Norge har hatt strevsom befatning med ved flere anledninger. EUs handelskommissær Mandelson inviterte meg til å delta på høringen. Jeg gav i mars i år et innspill tilbake.

Vi fokuserer i dette innspillet spesielt på våre erfaringer som følge av EUs bruk av antidumpingtiltak i laksesaken og på forslag som Norge har kommet med i de pågående WTO-forhandlingene. Således framheves betydningen av åpenhet og god saksbehandling slik at berørte parter gis full anledning til å forsvare sine interesser og bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag.

I svaret til kommisjonen ønsker vi initiativet til offentlige konsultasjoner om EUs handelsmessige beskyttelsesinstrumenter velkommen. Det tas opp om ikke konkurransepolitiske tiltak er et bedre egnet virkemiddel for å møte situasjoner hvor det er misbruk av dominerende posisjon. Det påpekes videre at globaliseringen kan føre til en spredning av produksjonen over landegrenser, og at tiltak som en følge av dette vil kunne svekke egne nasjonale bedrifters konkurranseevne.

Det påpekes også at det er en rekke nye land som er brukere av antidumpingtiltak, og at det derfor er økende grad av sannsynlighet for at europeiske produkter vil bli gjenstand for slike tiltak, siden Europa er et område med høyere kostnader og priser enn andre kontinenter med lavere kostnader. Det burde derfor være en felles europeisk interesse i å disiplinere bruken av antidumpingtiltak. Dette innspillet er også tilgjengelig på Europaportalen.

Så til status i enkelte domstolssaker/ESA-saker: I utvalgets møte 5. desember i fjor gav jeg en orientering om en rekke saker for EFTA- og for EF-domstolen. Jeg vil gi en kort oppdatering av disse og orientere om noen nye saker.

Først hjemfall: Når det gjelder hjemfallsaken for EFTA-domstolen, var det muntlig høring den 14. mars. Selv om det selvsagt er for tidlig å si noe om utfallet, er det likevel oppmuntrende at kommisjonen i sitt innlegg har vist langt større forståelse for at statene kan regulere eiendomsforholdene til vannkraftressurser enn det ESA for sin del har gjort. Vi har også fått skriftlig støtte fra Island, og Polen og Nederland har gitt muntlig innlegg til støtte for oss. Ikke noe land har gått mot Norge. Dette er i seg selv positivt. Dom ventes før sommeren.

Så gjelder det spillmonopolene: I gevinstautomatsaken falt det dom i EFTA-domstolen den 14. mars, hvor Norge vant fram med sitt syn om at en statlig enerett til drifting av gevinstautomater ikke strider mot EØS-retten. Vi har altså skaffet oss det handlingsrom vi trenger for å gjennomføre monopolet på en forsvarlig måte. Siden den konkrete utformingen ligger under kultur- og kirkeministerens ansvarsområde, vil jeg avstå fra videre kommentarer.

Så gjelder det overgangsregler for enkepensjon i Statens pensjonskasse, en gjenganger gjennom flere år.

I desembermøtet i utvalget orienterte jeg om at ESA hadde tatt opp en overgangsordning for enkepensjon i Statens Pensjonskasse. Jeg kan opplyse om at ESA har gått til sak mot Norge for EFTA-domstolen med påstand om at den norske lovgivningen fra 1976 strider mot EØS-avtalens regler om likebehandling av kvinner og menn i arbeidslivet. Regjeringen har nå besluttet å akseptere ESAs syn om at enker og enkemenn etter medlemmer i Statens Pensjonskasse skal likebehandles med virkning for opptjening fra 1. januar 1994. Det er i vurderingen lagt vekt på at det politisk er vanskelig å forsvare en modell som innebærer forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn. Det ligger også den vurdering her at vi anså saken som svært vanskelig å vinne fram med i domstolene. Regjeringen vil igangsette et arbeid med å gjennomføre endringene snarest.

Så gjelder det legemiddelgodkjenning. Norge har gitt innlegg i en britisk sak om godkjenning av legemidler for EF-domstolen. Denne saken er av nokså teknisk art. I EØS er kopipreparater gjenstand for en forenklet godkjenningsprosedyre. Når preparatet er gjennomgått og godkjent i ett land, får de andre EØS-landene beskjed om dette. Dersom de mener at det kan være alvorlig helsefare knyttet til godkjenningen, kan de nekte markedsføring. Spørsmålet som EF-domstolen skal ta stilling til, er om de andre EØS-landene også kan nekte tillatelse dersom de uavhengig av risikovurderingen mener at preparatene ikke er så like at det er tale om kopipreparater. Fra norsk side støtter vi britiske myndigheter, som mener at markedsføring også kan nektes med sistnevnte begrunnelse.

Så har vi en annen sentral sak – slakting av hjort ved spiseplass. For dem som er direkte berørt her, svar på spørsmål til landbruks- og matministeren på EØS-utvalgets møte 8. mars, da dette kom opp. Både etter dagens regelverk og det kommende regelverket om næringsmiddelhygiene og kontroll er det mulig å avlive og slakte oppdrettshjort enten på driftsenheten eller på et slakteri, forutsatt at det er foretatt forutgående veterinærkontroll av levende dyr, en såkalt ante mortem undersøkelse, samt at visse andre vilkår er oppfylt. Regelverket skiller ikke mellom stasjonære og mobile slakterier.

Landbruks- og matministeren er positiv til etablering av mobile slakterier både for slakt av oppdrettshjort og for slakt av andre dyr. Dette forutsetter selvfølgelig at de mobile slakteriene oppfyller de kravene som stilles i regelverket. Mattilsynet kan bistå med veiledning dersom det er ønskelig.

Det har imidlertid vist seg vanskelig å få mobile slakterier til å lønne seg, noe som i praksis kan gjøre det vanskelig å få etablert nye mobile slakterier for oppdrettshjort.

Så fikk jeg en anmodning fra Erna Solberg om redegjørelse om arbeidet overfor EU med et norsk industrikraftmarked. La meg si at jeg vil omtale det her. Hvis det er ønskelig, kan jeg også følge opp dette i form av et skriftlig svar til representanten, men det kan kanskje lederen avklare med Erna Solberg. Regjeringen vil omtale arbeidet med kraftintensiv industri i revidert nasjonalbudsjett. For hovedlinjene i Regjeringens arbeid vil jeg derfor vise til denne omtalen. Jeg vil imidlertid si noe om Regjeringens arbeid overfor EU, slik representanten Solberg ber om.

De siste årene har markedsprisene på kraft i Norge vært på et høyere nivå enn tidligere, men likevel fortsatt lavere enn på kontinentet, hvor prisene også har økt. Dette er en utfordring for den kraftintensive industrien, som konkurrerer i et globalt marked. Utfordringen er ikke særnorsk, men gjelder kraftintensiv industri innenfor hele EØS-området.

Konkurransesituasjonen for den kraftintensive industrien i Europa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Det er tatt initiativ både sentralt i EU og i noen av medlemslandene. Blant annet arbeider en høynivågruppe for ”Competitiveness, Energy and the Environment” etablert av kommisjonen med disse spørsmålene.

Olje- og energiministeren tar opp industrikraftsaken når han møter ministre fra aktuelle EU-land. Han har i tillegg hatt uformelle samtaler med ESA om saken samt drøftet den med kommissær Andris Piebalgs i DG Transport and Energy.

Regjeringen har videre tatt initiativ overfor ESA for å avklare handlingsrommet for mulige endringer i leieavtalene inngått i henhold til St.prp. nr. 52 for 1998-99, slik at de skal være dekkende i forhold til industriens behov. Dette gjelder industriens leieavtaler med Statkraft for de tre kraftstasjonene Tyssefaldene, Saudefaldene og Svelgen. 20. mars møtte olje- og energiministeren ESA for å diskutere denne saken. Spesifikt ble mulighetene for å justere utformingen av tørrårssikringen i kontraktene diskutert. ESA vurderer nå saken, og det er for tidlig å si noe konkret om utfallet.

Det er nødvendig fortsatt å bruke noe tid på å avklare hvilket handlingsrom vi har for ordninger for den kraftintensive industrien innenfor rammen av EØS-avtalen. Særlig er det viktig å følge den nevnte utviklingen i EU sentralt og i de ulike EU-landene tett, slik at eventuelle egne norske tiltak er godt samstemte med EUs strategier på feltet.

Regjeringen erkjenner at arbeidet er vanskelig, og at EØS-avtalen i betydelig grad innskrenker handlingsrommet for egne norske tiltak.

Leiaren: Då er ordet fritt. – Per-Kristian Foss!

Per-Kristian Foss (H): Jeg takker for svaret på spørsmålet fra representanten Solberg. Vi bad i og for seg bare om en redegjørelse i møtet, og vi synes at det holder, men jeg har et par tilleggsspørsmål. Den avsluttende setningen om at EUs regler representerer visse begrensninger for Norge, er jo ikke noe nytt, det har fulgt saken som et begrensende faktum hele tiden. Men jeg etterlyser litt mer vurderinger fra statsråden om mulighetene for å oppnå endringer i EUs egen tolkning av regelverket eller eget regelverk, slik at man eventuelt kan etablere et industrikraftregime i Norge. Har statsråden noe svar nå, eller regner man med at det vil kunne foreligge svar tidlig nok til å kunne tas inn i revidert nasjonalbudsjett? Eller vil det i revidert bare være en status om arbeidet, for å si det slik? Det er vel nå tre år, fire nesten, siden Stortinget påla den daværende regjering å avklare dette, og da ble det jo gitt uttalelser fra daværende opposisjonspartier, nåværende regjeringspartier, om at dette ville kunne avklares raskt. Deler utenriksministeren den vurderingen nå?

Leiaren: Det er mogleg at det er eit definisjonsspørsmål.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Hva som er raskt – jeg vil vise til det jeg her har sagt, at dette er et krevende tema, og at vi mener det er nødvendig fortsatt å bruke noe tid, det vil si noe mer tid til å avklare det handlingsrommet vi har innenfor rammen av EØS-avtalen. Men når det gjelder en helhetlig gjennomgang av dette, er det i revidert vi tar sikte på å gjøre det. Jeg tror at realiteten her er at vi oppfatter EØS-avtalen for i betydelig grad å innskrenke det handlingsrommet vi har. Det betyr ikke at det ikke er et handlingsrom, og det er å klarere ut hva det er, og hvilke tiltak et slikt handlingsrom eventuelt kan gi oss, som det er viktig å skape klarhet i. Jeg håper at revidert vil gi mer veiledning på det punktet.

Steinar Gullvåg (A): Bare en kort kommentar til det utenriksministeren sa om utviklingen av EUs maritime politikk. Jeg vil for det første få lov til å berømme Regjeringen fordi man nå gir så vidt gode innspill til EU og forsøker å påvirke EUs maritime politikk i best mulig retning. Vi har en viss innflytelse på dette området og blir tatt hensyn til.

Mitt spørsmål går egentlig ut på den tidsrammen som utenriksministeren nevnte. Du nevnte oktober. Har EU noen plan for når man vil ha vedtatt en ny maritim politikk, og det neste spørsmålet er: I hvilken grad har Regjeringen selv noen planer om å følge opp det innspill som nå er gitt i Norge?

Per-Kristian Foss (H): Bare en kort oppfølging om spørsmålet om syn på tiden. Hva mener statsråden med ”noe mer tid”? Kan han antyde om det dreier seg om like lang tid som det er gått hittil, tre og et halvt år, eller snakker vi om at en avklaring i forhold til EU hva gjelder handlingsrommet, kan skje i løpet av f.eks. dette kalenderåret?

Tor-Arne Strøm (A): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren om det med kraftkontrakter. Er det rykter, eller vet man at man delvis har fått kraftregimer på plass i Frankrike og Spania som utfordrer EU-systemet. Kan du si lite grann om det?

Finn Martin Vallersnes (H): Et apropos til maritim politikk – jeg er kjent med at det pågår et utredningsarbeid i EU hvor Norge tar del, om utvikling av felles systemer og institusjoner når det gjelder overvåkning av de felles havområdene, innbefattet våre havområder. I den anledning diskuteres det om enkelte av de institusjonene kan lokaliseres til Norge. Er det en del av våre innspill i denne sammenhengen?

Leiaren: Då har eg ikkje registrert fleire av medlemene i komiteen, så eg gjev ordet til utanriksministeren.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Hvis jeg kan ta maritim politikk først: Det er jo slik at man skal nå ha høring og tilbakemeldinger. Man har definert disse satsingsområdene, og så er det spørsmål om hvilken konsensus de utvikler på EU-siden. Så skal dette omformes i enkeltdirektiver og forordninger. Det er forholdet til dem som vil være viktig. Jeg vil vel anta at det ikke kommer til å være en pakke, men at det vil være på ulike områder som berører maritim sikkerhet. Det vil vi søke å følge nøye. Det er jo slik at det aller meste av det også vil være EØS-relevant.

Det siste spørsmålet fra Vallersnes – jeg vet ikke hva vi har av innspill her. Vi mener at på overvåkningssiden er vi førende gjennom de erfaringene vi har, bl.a. gjennom Kystverket på det området. Men noe spørsmål om lokalisering har ikke vært oppe så langt.

Så kan jeg egentlig ikke gi noen veldig klar beskrivelse til representanten Foss om hvor mye tid det er. Jeg har gitt uttrykk for at vi kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett med det, men hvis jeg skal gi et anslag, snakker vi ikke om like lang tid som det har gått til nå, vil jeg anta. Men det faglige ansvaret ligger under en annen statsråd, så han vil kunne føre dette i pennen når vi skal redegjøre gjennom revidert nasjonalbudsjett.

Tor-Arne Strøm (A): Det var et spørsmål til utenriksministeren om industrikraftregimet, om man vet helt sikkert. Det går en del rykter om at det kan være på plass regimer i Spania og Frankrike som utfordrer resten av EU-systemet.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Det er jeg ikke kjent med. Jeg vil ikke utelukke det, men jeg er ikke kjent med det. Men det kan vi få rede på og melde tilbake om.

Leiaren: Då har eg ikkje registrert at fleire ønskjer ordet under sak nr. 1 på dagsordenen, og me går over til sak nr. 2.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet tysdag 24. april 2007 kl. 16:15

Sak nr. 1