Fung. leder: Skal utenriksministeren gi en tilleggsinnføring?

Utenriksminister Jan Petersen: Det er vel praktisk at jeg holder innlegget her. Det dreier seg først om EØS-utvidelsen. Enkelte av EUs medlemsland, bl.a. Frankrike, Spania, Hellas og Polen, vil av ulike årsaker ikke være i stand til å fullføre sine respektive ratifikasjonsprosesser innen 1.mai. Det har derfor vært nødvendig å finne en løsning for å sikre samtidig utvidelse av EU og EØS. En brevveksling om midlertidig ikrafttredelse av EØSutvidelsesavtalen ble undertegnet av kommisjonen på vegne av EUs medlemsland og de tre EØS/EFTA-landenes ambassadører i Brussel 1. april.

De norske ratifikasjonsinstrumentene vil etter planen bli overlevert rådssekretariatet så snart som mulig etter at Stortinget har behandlet de nødvendige endringer i EØS-loven av 1992.

Som det fremgår av den kommenterte listen som Stortinget har fått oversendt, tas det sikte på at EØS-komiteen ved skriftlig prosedyre skal ta en beslutning om tekniske tilpasninger og overgangsordninger i begynnelsen av mai – den såkalte tilleggspakken. Dette er tekniske tilpasninger og overgangsordninger til rettsakter som er med i EUs tiltredelsestraktat, men som er blitt innlemmet i EØS-avtalen etter avskjæringsdatoen for rettsakter som var med i EØSutvidelsesavtalen, nemlig 1. november 2002. Slike justeringer er også omtalt på side 31-32 i St. prp. nr 3 for 2003-2004 om EØS-utvidelsen. Norske myndigheter har vurdert justeringene som uproblematiske.

Så noen ord om bruk av CO i pakkegass ved pakking av ferskt kjøtt. På EØS-utvalgets møte 12. mars redegjorde jeg etter anmodning fra representanten Haga om den særnorske bruken av karbonmonoksid, CO, i pakkegass ved pakking av ferskt kjøtt og forholdet til EØS-avtalen. Jeg viste til at norske myndigheter arbeidet aktivt for å ivareta norske interesser innenfor rammen av EØS-avtalen, men at det så langt ikke hadde vært mulig å få aksept for et unntak eller ytterligere overgangsordninger. Selv om det syntes lite trolig at kommisjonen ville medvirke til en løsning, bad vi, etter anmodning fra kjøttindustrien, om et møte på høyt nivå for å se om det var mulig å finne en løsning. Møtet som fant sted 15. mars, bekreftet at kommisjonens holdning er uendret i forhold til det norske ønsket om tidsbegrenset overgangsordning for bruk av CO i pakkegass. Det var kommisjonens holdning at CO kan villede forbrukerne og i verste fall kamuflere produkter med en viss helserisiko.

Det ble også vist til at bruk av CO ble nedstemt i Europaparlamentets helsekomite. Et norsk krav ville dessuten kunne føre til gjenåpning av andre vanskelige saker når det gjelder tilsetningsstoffer innen EØS. Kjøttindustriens Fellesforening har bedt om at saken ikke tas opp videre i tilknytning til møtene i henholdsvis EØS-komiteen 23. april og EØS-rådet 27. april. Jeg anser med dette at arbeidet med å søke en tilpasning til EØS-avtalen, som anmodet av industrien, er avsluttet.

Så til laksesaken. Som jeg også redegjorde for på forrige møte, har kommisjonen besluttet å innlede undersøkelse med tanke på eventuelt å iverksette generelle beskyttelsestiltak mot importen av oppdrettslaks. Vi gav 29. mars i en verbalnote til kommisjonen uttrykk for at det etter norsk syn verken er grunnlag for midlertidige eller permanente tiltak mot importen av oppdrettslaks i EU. Norge har også anmodet kommisjonen om en høring og meldt oss som part i saken. Vi har også fulgt opp kontakten med EUs medlemsland via våre ambassader og gitt dem kopi av det materialet som er gitt kommisjonen. Det er rådet som eventuelt skal ta en beslutning i denne saken når kommisjonen er ferdig med sin undersøkelse, muligens allerede i mai.

Laksesaken ble også tatt opp fra norsk side i EØS-komiteens møte 19. mars, hvor vi klart gav inntrykk for norsk syn. Som følge av at kommisjonen også har informert WTO om at undersøkelser er igangsatt, ble saken også omtalt i beskyttelseskomiteen under WTO denne uke, uten at det fremkom spesielle kommentarer til det norske innlegget.

Som et siste punkt noen ord om EUs forslag til tjenestedirektiv. Kommisjonen la 13. januar i år frem et forslag til direktiv om tjenester i det indre marked. Tjenestesektoren står for om lag 70 pst. av BNP i EU, og et mer velfungerende indre marked for tjenester kan bidra til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser i EU. Dette er derfor et svært viktig direktivforslag som berører en rekke ulike interesser. Forslaget ses i sammenheng med målene i Lisboa-strategien om å øke konkurranseevnen i Europa.

Direktivforslaget gjelder i utgangspunktet alle kommersielle tjenester unntatt finansielle tjenester og elektronisk kommunikasjon. Transporttjenester er også til en viss grad unntatt. Målet med direktivforslaget er å legge til rette for at det blir lettere for tjenestetilbydere å etablere seg i et annet medlemsland. Det skal også legges til rette for at det blir lettere å tilby tjenester i et annet medlemsland. Et sentralt element er prinsippet om opprinnelsesland, som innebærer at dersom en tjenestetilbyder er etablert i et EØS-land, skal dette i utgangspunktet være tilstrekkelig til å utøve virksomhet i hele EØS. Det gis også flere rettigheter til forbrukerne, bl.a. ved at disse fritt kan kjøpe tjenester i det indre marked. Forslaget slår fast den grunnleggende rettigheten til å motta en tjeneste som er tilbudt fra et annet medlemsland.

Det er foreslått at direktivet skal vedtas i 2005 og tre i kraft i 2007. Det er for tidlig å si om dette er realistisk. Forslaget er imidlertid allerede oversendt til rådet og Europaparlamentet, som har startet behandlingen. Fra norsk side må det vurderes som positivt at det nå fokuseres på rammebetingelsene for å sikre et mer velfungerende indre marked for tjenester. Det er imidlertid klart at direktivforslaget berører en rekke departementers ansvarsområde, og at de ulike elementene i forslaget må vurderes nærmere. Det er Nærings- og handelsdepartementet som koordinerer gjennomgangen av forslaget i Norge, og det er allerede gjennomført en bred høring av direktivforslaget som ble møtt med stor interesse.

Mange høringsinstanser har stilt spørsmål bl.a. knyttet til virkeområde og forholdet til eksisterende regelverk. Dette må vurderes nærmere. Det legges opp til et nytt høringsmøte før sommeren, der en representant fra kommisjonen vil bli invitert til å orientere. Det er opprettet en midlertidig arbeidsgruppe i EFTA som vil behandle forslaget. Denne gruppen vil kunne holde løpende kontakt med kommisjonen og vurdere behovet for å gi uformelle innspill til EU-behandlingen av direktivforslaget. Det uformelle nordiske nettverket for indre markedssaker vil også være viktig for å få informasjon om behandlingen av direktivforslaget i EU og for å vurdere konsekvensene av det.

Fung. leder: Takk til utenriksministeren.

Jeg har et enkelt spørsmål til punkt 1, ikrafttredelsen av den utvidede EØS-avtalen. Jeg oppfattet det som ble sagt dit hen at det ikke er noen uløste problemer tilbake, og at dette i praksis vil fungere som om alle de ti nye landene hadde behandlet det i tide. Er det riktig?

Utenriksminister Jan Petersen: Ja, nå er det altså ikke bare de nye landene som er problemet her, Spania, Frankrike og Hellas er noe av problemet. Vi har altså ikke alle formalitetene på plass, men dette skal kunne fungere fra 1. mai.

Fung. leder: Det blir ikke noen grunn til bekymring at brevet utenriksministeren henviste til var datert 1. april?

Utenriksminister Jan Petersen: Lærdommen av dette er at man skal slutte å skrive brev på 1. april.

Fung. leder: Da er ordet fritt.

Haakon Blankenborg (A): Det dreier seg strengt tatt om Eventuelt, sannsynlegvis, for det relaterer seg til dagsordenen for EØSkomiteen sitt møte. Eg ser at finansieringsmekanismen skal takast opp.

Eg reknar med, ut frå det som er overskrifta på dette, at dette er ei rein oppdatering av gjennomføringa av den finansielle mekanismen, og at det dermed ikkje er noko nytt å melde om innhaldet og organiseringa av fordelinga av desse midlane?

Utenriksminister Jan Petersen: Det jeg kan bekrefte er at det er en statusgjennomgang, og vil minne om at dette redegjorde jeg også for i detalj på det forrige møtet i EØS-utvalget. Jeg er klar over at Blankenborg ikke var til stede der, men det ligger stoff der hvis han vil se nærmere på hvordan dette legges opp.

Det er en mottakerstyrt ordning, så det skal renne en god del vann i havet før det begynner å bli store innbetalinger her. Det er viktig å huske at det er tilnærmingen. Vi vil imidlertid sørge for at vi får koblet norsk næringsliv på så langt det er mulig ut fra ordningens organisering.

Fung. leder: Er det spørsmål til noen av de andre sakene som ble nevnt i redegjørelsen – laksesaken eller bestemmelsene om innpakning av kjøtt?

Morten Høglund (FrP): Vi har i EØS-delegasjonen et møte med Europaparlamentet til uken, og der er denne kjøttpakkesaken et tema, bl.a. etter at det har vært bilaterale samtaler mot Europaparlamentet og et påtrykk fra norsk industri om å få en parlamentarisk dimensjon på saken. Men forstår jeg det slik at dette har ingen hensikt nå?

Utenriksminister Jan Petersen: Det skal jeg ikke veie på, for jeg vet ikke arten av denne kontakten. Jeg har også hatt en viss kontakt med Europaparlamentet på det, dvs. riktignok av mer tilfeldig karakter, men så vidt jeg skjønner, er forslaget allerede nedstemt i Europaparlamentets helsekomite. Og hvis det er slik at kjøttindustrien selv mener at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med saken nå, er det vel mye som tyder på at det i så fall blir litt post festum. Det interessante her er jo at EU betjener seg av formuleringer som ligger meget nær det som med den ytterste klarhet ble formulert av et mindretall i Stortinget da vi holdt på med den såkalte matsminkesaken. Så jeg tror kanskje vi har kommet dit hen at vi kan kvittere saken ut, for å si det som det er.

Gunhild Øyangen (A): Bare en liten oppfølging til den saken, for den har jo vært kjørt med ganske stor kraft av kjøttindustrien. Er det slik å forstå at det er helsemessige innvendinger som kjøttindustrien da har tatt til følge, som gjør at den nå har gitt opp kampen? Forstod jeg det riktig hvis utenriksministeren antydet at hvis en gikk videre med denne saken, kunne det også være andre tilsetningsstoffer som vi bruker i Norge, som kunne komme opp på dagsordenen i EU?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg må bare innrømme at jeg ikke kjenner de nærmere omstendighetene bak kjøttindustriens anmodning. Det den har gjort, bare for å gjøre det klart, er at den har bedt om at saken ikke tas opp videre i tilknytning til møtene i EØSkomiteen og EØS-rådet. Jeg skal ikke si at kjøttindustrien har gitt opp saken som helhet i andre fora, men jeg må nok innrømme at jeg bedømmer det slik at EU-systemet ikke kommer til å gå særlig lenger på den, for EU bruker argumentet om at dette får kjøttet til å se penere ut enn det det er, og det er på mange måter ikke i tråd med moderne forbrukerbeskyttelse.

Det er jo egentlig der saken ligger. Jeg ser ikke bort fra at industrien vil forfølge dette i andre sammenhenger, men min vurdering av det er, slik jeg vel også lot gå tydelig frem i forrige møte, at jeg tror ikke dette er en sak vi har noen særlig sjanse til å nå frem med, og jeg vet ikke hvor fornuftig det er å bruke politisk kapital på å ta en sak som vi ikke har særlig gode sjanser for å nå frem i. Det er der min vurdering ligger. Hvis jeg i første runde ble oppfattet slik at kjøttindustrien har gitt opp saken i sin helhet, var vel ikke det korrekt – forholdet er at den mener at vi ikke bør ta saken i forhold til EØSkomiteen og EØS-rådet. Det er selve saken. Men min selvstendige vurdering av saken er at jeg tror ikke vi har særlig sjanse her, for å si det som det er.

Gunhild Øyangen (A): Jeg kverulerer litt i dag! Er det flere slike saker som kan kobles opp mot denne?

Utenriksminister Jan Petersen: Det er jo alltid den muligheten. Når man begynner å gå opp i dette, som på mange måter dreier seg om hvordan tingene ser ut, for å si det slik, kan man få opp flere saker av tilsvarende natur, og vi har jo forsøkt å være stramme, selv om vi har akseptert en del som har vært kontroversielt i Stortinget. Dette betyr på mange måter at vi har en litt annen innfallsvinkel enn vi har hatt før, og jeg vet ikke hvor smart det er.

Fung. leder: Man må vel da kunne konkludere med at det ikke lenger er formålstjenlig å gi full gass i denne saken.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.