Utenriksminister Jan Petersen: Det er bare to områder jeg innledningsvis vil kommentere. Det første gjelder EFTA/EØS-deltakelse i EUs nye byråer. Jeg har tidligere kort omtalt betydningen av at vi får delta i de nye EU-byråene for matvaretrygghet, sjøsikkerhet og luftfartssikkerhet. Dette er sentrale samarbeidsområder av stor betydning for norske interesser og berører vesentlige sider av vårt samarbeid med EU gjennom EØS.

Kommisjonen har varslet at den vil legge til grunn en annen fortolkning av EØS-avtalen enn det som hittil har vært anvendt når det gjelder beregning av EFTA/EØS-sidens finansielle bidrag til det nye byrået for luftfartssikkerhet. En ny praksis vil kunne innebære økte bidrag. De konkrete vilkårene for vår deltakelse i EASA, som er forkortelsen, er derfor ennå ikke fastlagt. Selv om Norge har deltatt som observatør i EASAs styre siden desember 2002, er det svært viktig for Norge, og ikke minst for norsk luftfartsmiljø, å få en endelig avklaring av vår status i EASA.

Når det gjelder EUs nye byrå for matvaretrygghet, EFSA, tar EFTA-siden sikte på å oversende et utkast til EØS-komitebeslutning til kommisjonen i nær fremtid. Siden medlemmene i EFSAs styre skal bestå av eksperter utvalgt på bakgrunn av personlige kvalifikasjoner og ikke alle EU-land vil være representert, vil EU ikke gi observatørstatus til EFTA/EØS-landene. Det ville ha gitt oss bedre betingelser enn ikkerepresenterte EU-land. En slik organisasjonsmodell fører altså til at vi blir utestengt fra styrende organer, også der vi i samsvar med gjeldende praksis har hatt observatørstatus. Vitenskapelige eksperter fra EFTA/EØS-landene vil derimot kunne delta i de ulike faglige komiteene som skal gi råd til styret i faglige spørsmål.

Når det gjelder byrået for sjøsikkerhet, EMSA, vil det ventelig bli tatt en beslutning i EØS-komiteen i juni om EFTA/EØS-landenes deltakelse i byrået. EFTA/EØS-landene inviteres til EMSAs styremøter som observatører.

Byråene utgjør en stadig viktigere del av EU-samarbeidet på saksområder som omfattes av EØS-avtalen. Nye byråer planlegges, bl.a. for jernbanetransport, datasikkerhet m.m. EØS-avtalen gir ikke noen formell rett til deltakelse i EUs byråer. Fra norsk side arbeides det kontinuerlig med å sikre vår innflytelse og bredest mulig deltakelse på saksområder som er særlig viktige for Norge. Samtidig er det viktig å være klar over at Norge som ikke-medlemsland i EU aldri vil kunne oppnå full og likeverdig deltakelse i byråene. Norge vil ikke kunne få stemmerett i styrende organer, og norske borgere vil ikke kunne ansettes i ledende stillinger.

Så noen ord om ESAs resultattavle mai 2003. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, offentliggjør halvårlige resultattavler over gjennomføringen av direktiver for det indre marked. Resultattavlen offentliggjort 5. mai viser igjen at Norge sammen med de andre nordiske landene, Danmark, Sverige og Finland, ligger i tetsjiktet blant de 18 EØS-landene. Norge ligger på annenplass og godt over den målsettingen på 98,5 pst. som EU-landene har fastlagt som en del av Lisboa-prosessen.

Når EU fra 1. mai 2004 utvides fra 15 til 25 medlemsland, vil det indre marked omfatte over 400 millioner mennesker. For at det indre marked skal fungere etter hensikten, er det ikke minst av avgjørende betydning at alle parter gjennomfører det felles regelverket i samsvar med forutsetningene.

Regjeringen legger stor vekt på å overholde forpliktelsene etter EØS-avtalen. Det er viktig for norske bedrifters konkurransesituasjon og for å sikre rettighetene til norske borgere som reiser, studerer, bor eller arbeider i EØS-området. Regjeringens offensive satsing på EØS-arbeidet har gitt gode resultater. Forvaltningen gir høy prioritet til EØS-arbeidet, og det fungerer svært godt.

Lederen: Ber noen om ordet til dette?

Åslaug Haga (Sp): Jeg har bare et par andre spørsmål av generell art. Jeg lurer på om jeg kan ta dem nå.

Lederen: Ja, vær så god.

Åslaug Haga (Sp): Det første gjelder forhandlingene om EØSutvidelsen hvor jo Polen satte foten ned for noen uker siden, hvilket betyr at forhandlingene fortsetter. Jeg vurderer det slik at Norge burde gripe muligheten begjærlig og bruke det faktum at Polen har satt ned foten til å prøve å forbedre avtalen slik som den forelå ved påsketider. Mitt spørsmål er hva Regjeringen nå gjør i forhold til å bruke det vindu av muligheter som ligger der, til å forbedre avtalen. Det er det ene.

Det andre gjelder alkoholreklame. Jeg lurer på hva som er framdriften i den saken, og når man kan vente en endelig beslutning om det.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg har eit spørsmål som eg eigentleg ikkje ventar å få svar på, for det skulle vore sendt inn på førehand. Men kan eg ikkje berre ta det, så blir det med i referatet, så får eg sikkert eit svar. Det gjeld sak 302 L 0015, vedlegg XIII, kapittel II Veitransport.

Der er spørsmålet mitt: Er dette direktivet eit minimumsdirektiv, slik at Noreg kan ha strengare reglar for arbeidstid og kviletid enn dei som blir fastsette i direktivet? Som sagt forventar eg ikkje noko svar på det over bordet.

Utenriksminister Jan Petersen: Når det gjelder spørsmålet om alkoholreklame, er jeg ikke sikker på hva Åslaug Haga hentyder til. Så vidt jeg vet, har det vært en dom i Sverige. Hvis det er den saken det dreier seg om, har jeg i hvert fall peilet den, men bortsett fra det er det litt uklart hva hun tenker på.

Når det gjelder forhandlingene med EU, er det vel en mild overdrivelse når Åslaug Haga snakker om at dette er en stor mulighet. Vi forhandler med kommisjonen, og dette er et problem som er på EU-siden, og det er EU som må sortere ut det spørsmålet. Det er helt riktig at Polen ønsket større kvoter. På den annen side hadde de også et element av byråkratisering som ville blitt et problem for norske eksportører, og det er jo ikke premie for å gjette at når Polen først har tatt dette standpunktet, utløser det også motkrefter andre steder i EU-systemet.

Så i virkeligheten er det vi her står overfor, et ganske vanskelig spørsmål. Jeg håper at man greier å få løst dette problemet rimelig raskt, slik at vi får en samtidighet i prosessene på utvidelsen av EU og EØS-området. Intet ville være hyggeligere enn om vi kunne få noe større kvoter, men som sagt, det er primært for EU å sortere ut hvilke posisjoner EU skal innta. Vi har etter mitt skjønn forhandlet avtalen godt, vi har fått en god del ut av denne forhandlingssituasjonen, men det vil selvfølgelig alltid være ønskelig med enda mer.

Åslaug Haga (Sp): Når det gjelder alkoholreklame, er den enkle problemstillinga om Norge vil bli pålagt å åpne opp for reklame for alkohol. Dette er jo en sak som har versert lenge, den var sist omtalt på Dagsrevyen i går, og spørsmålet mitt er hva som er framdriften i den saken, og når vi kan vente å få en beslutning.

Når det gjelder forhandlingene om EØS-utvidelsen, forstår jeg utenriksministeren dit hen at han ikke foretar seg noe i forhold til å gjenåpne forhandlingene. Når utenriksministeren sier at dette er et problem som ligger på EU-sida, forstår jeg at man ikke prøver å bruke den muligheten som ligger i at Polen faktisk mener at Norge har fått en for dårlig deal når det gjelder fisk. Når det gjelder problemstillinga knyttet til samtidighet, har jeg stor forståelse for den, og jeg mener også at det vil være nødvendig at vi får ratifikasjonen av EØS-utvidelsen parallelt med at de nye EU-medlemmene ratifiserer medlemskapet sitt. Men jeg forstår jo at man fortsatt kan ha noe tid å gå på i forhold til å sikre samtidighet, og derfor er spørsmålet mitt hvorfor man ikke bruker tida framover til å prøve å få til en bedre ordning.

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er ikke sikker på hva Åslaug Haga mener med å gjenåpne forhandlingene. Poenget er at de fortsatt pågår – det gjelder nå å få avsluttet de forhandlingene som har holdt på en stund, og at man får prøve å få løst de gjenstående problemene. Men vi forholder oss altså til kommisjonen her, og det er på mange måter kommisjonens posisjoner som vi i forhandlingene må forholde oss til. Det vil jo nå bli møter i dagene fremover også, så vi får håpe og tro at dette resultatet kan komme så fort som overhodet mulig.

Bjørn Jacobsen (SV): Det er ingen tvil om at det har oppstått eit problem på EU-sida i samband med dei forhandlingane. Det er heller ingen tvil om at det er til stor fordel for oss. Dette er ein ny situasjon, og vi vil kanskje få fleire situasjonar jo fleire som blir medlem i EU. Spørsmålet er då: Har vi brukt den nye situasjonen og den fordelen som går til oss, aktivt nok?

Utenriksminister Jan Petersen: Det kan jeg svare et utvetydig ja på. Jeg skjønner det slik at både Åslaug Haga og Jacobsen mener at det er grunn til å føre kritikk mot norske forhandlere. Da kan jeg med en gang si at her er man fullstendig på villspor.

Det som er problemet, er at EU har en kommisjon som forhandler, og 25 land som sitter med inn på den siden. I forhandlingssituasjonen må vi forholde oss til kommisjonen. Det jeg skjønner Jacobsen er ute etter, er hvordan Norge kan sørge for at en av de 25 i forhold til sin egen forhandlingsside når frem. Det er det han spør om. Vi har forhandlet så godt som mulig over lengre tid for å få så mye som mulig ut av det på vår side.

Problemet for oss var at denne reaksjonen kom så veldig sent i prosessen. Den var der tidlig, og så kom den også tilbake veldig sent. Det gjør ikke situasjonen lettere for kommisjonens forhandlere å bevege seg. Men det er slik disse tingene skjer i praksis.

Det er ikke slik at vi forhandler med Polen. Det er Polen som snakker med EU om hva som er EUs posisjon, og det er de som da må sortere dette ut. Her er det krefter som drar den veien. Så vil man ha motkrefter fra andre land som ønsker andre resultater. Og så enes EU om en posisjon og et mandat, det er jo det som nå har skjedd. Vi legger selvfølgelig mye trøkk den andre veien for å få et så godt resultat som overhodet mulig, men vi kommer ikke rundt det faktum at EU på sin side må enes om en posisjon i forhold til oss.

Åslaug Haga (Sp): Det er dette med alkoholreklame som jeg lurer på om jeg kunne få et svar på, for det er det sikkert noen bak utenriksministeren som har oversikt over.

Så vil jeg bare få si at jeg retter ikke noen kritikk mot norske forhandlere. Det jeg spør om, er om man politisk sett har tatt noe initiativ til å bedre avtalen etter at Polen satte foten ned og stoppet prosessen på EU-sida. Men det forstår jeg at man ikke har, og at man her avventer at EU skal komme til enighet. Det er Regjeringas beslutning, men jeg syns det er passivt ikke å bruke muligheten som lå i at polakkene satte foten ned, til å søke aktivt å få et bedre forhandlingsresultat.

Utenriksminister Jan Petersen: Våre forhandlere er jo i aktivitet, hvis det var det Åslaug Haga lurte på. Vi har også hatt kontakt med bl.a. polske representanter om disse spørsmålene. Vi forhandler ikke direkte med Polen. Hadde vi gjort det, hadde dette vært mye greiere.

Poenget er at det er kommisjonen som er vår forhandlingsmotpart, og det gjør det litt mer komplisert å nå frem, selv om vi jo i aller høyeste grad sympatiserer med det polske kravet. Jeg skulle virkelig ønske at det hadde vært en EU-posisjon. Problemet er selvfølgelig at det har utløst motkrefter på den andre siden. Og så må vi sørge for samtidig at vi unngår de byråkratiserende elementene som lå i det jeg skjønte var den polske posisjonen.

Så det er ikke fullt så enkelt heller fra vår side som man kanskje i første omgang skulle få inntrykk av, hvis man bare konsentrerer seg om selve kvotens størrelse.

Lederen: Alkoholreklame!

Utenriksminister Jan Petersen: Det må jeg få lov å sjekke opp for å se hva det er.

Når det gjelder Jacobsens spørsmål, må jeg komme tilbake med et skriftlig svar på det. Det kan vi ikke ta rett over bordet.

Lederen: Er det flere som ber om ordet til utenriksministerens innlegg. – Det er det ikke.

Da må jeg spørre om det er noen som har noe til de aktuelle rettsaktene. – Det er det heller ikke.