Lederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Jan Petersen: På EØS-utvalgets møte 6. november i år informerte jeg om at det må finnes en løsning når det gjelder innlemmelse av EUs barnematdirektiv i EØS-avtalen. Kommisjonen har stilt seg avvisende til våre innvendinger mot direktivet. Norske myndigheters betenkeligheter gjelder først og fremst direktivets maksimumsgrenser for beriking med vitamin A og D. Kommisjonen er av den oppfatning at god informasjon og veiledning hva gjelder norske barns kosthold, vil løse problemet.

Kommisjonen har også fremholdt at EU-siden finner det vanskelig å akseptere at norske spedbarns behov skal avvike så merkbart fra situasjonen i de øvrige nordiske EU-medlemsland. Kommisjonen har derfor gjort det klart at EU-siden ikke kan akseptere den opprinnelige EFTA-posisjonen, der vi bad om å få opprettholde nasjonal praksis inntil kommisjonen, som følge av ny kunnskap, har vurdert behovet for endringer av barnematdirektivet.

På denne bakgrunn har vi tatt initiativet overfor de andre EØS/EFTA-landene til å presentere en ny posisjon for kommisjonen i nær fremtid. Posisjonen innebærer at vi innlemmer direktivet i EØS-avtalen, men med anmodning om tilpasning til direktivets maksimumsverdier for vitamin A og D, som har vært norske fagmyndigheters hovedinnvending mot direktivet. Dersom de andre EØS/EFTA-landene kan akseptere en slik posisjon, vil vi kunne overlevere kommisjonen et nytt utkast til EØS komitebeslutning før det forestående måte i EØS-komiteen 11. desember. Jeg vil informere Stortingets EØS-utvalg fortløpende om den videre utvikling i saken.

Jeg vil dernest benytte denne anledningen til å orientere om en ESA-sak som gjelder adgangen til fritidsfiske i Norge. I november 1998 og april 1999 mottok ESA to klager vedrørende EØS-borgeres adgang til fritidsfiske i statsallmenning eller på annen statsgrunn.

Det norske regelverket fastsetter dels et krav om statsborgerskap og dels et krav om bosted i Norge i ett år for å få rett til å fiske. I tillegg innebærer regelverket fordeler for innbyggere med lokal tilknytning til aktuelle fiskeområder. I åpningsbrevet fra ESA 29. juni i år hevdet ESA at rett til fritidsfiske omfattes av EØS-avtalens regler om fri bevegelse av tjenester. ESA hevdet at Norge bryter disse reglene, og at det norske regelverket uansett er i strid med avtalens forbud mot diskriminering på grunnlag av nasjonalitet.

Det er av stor betydning for Norge å kunne opprettholde regler som gir lokalbefolkningen særskilte rettigheter til fiske i statsallmenning eller på annen statsgrunn. Regjeringen har derfor i svaret til ESA imøtegått deres argumentasjon, primært ut fra at fiskeripolitikken ikke er omfattet av EØS-avtalen, og at retten til å fiske i statsallmenninger og på statsgrunn – slik dette er organisert – uansett ikke kan oppfattes som noen tjeneste i EØS-avtalens forstand.

Saken er imidlertid ikke helt klar, slik at vi må være forberedt på at ESA kan komme tilbake med en grunngitt uttalelse, og at vi i siste instans kan bli nødt til å forsvare vårt system for EFTA-domstolen.

Dernest noen ord om teknisk oppdatering av EØS-avtalen. I forbindelse med den forestående utvidelsen av EØS-avtalen til å omfatte nye parter har EFTA/EØS-landene begynt å se på muligheten for å foreta enkelte såkalte «tekniske oppdateringer» av avtalen.

Fra norsk side har vi lagt til grunn at det utelukkende skal dreie seg om en tilpasning av EØS-avtalen til de relevante EF traktatbestemmelsene, slik at de i artiklene i Romatraktaten som har en «skyggeartikkel» i EØS-avtalen, og som er endret på EU-siden gjennom Amsterdam- og Maastricht-traktaten, oppdateres også i EØS-avtalen. Det er således ikke tale om en utvidelse av EØSavtalens virkeområde ved å ta inn nye bestemmelser eller nye områder.

Formålet med slike oppdateringer er å sikre rettslig ensartethet innen EØS-området. Drøftelser om saken med EU-siden er ennå ikke innledet, fordi saken krever ytterligere forberedelser på EFTA-siden.

Så noen ord om EU/EØS-utvidelsen. På utvalgets møte 6. november i år nevnte jeg hvor viktig det er at utvidelsen av EU og av EØS skjer samtidig, og at vi arbeider for å skape forståelse på EU-siden for at forberedelsene til EØS-utvidelsen må starte snarest mulig. Det utvidede EU vil trolig være en realitet i 2004. Utvidelsen av det indre marked vil føre til et tettere samarbeid, gi økt konkurranse for norsk næringsliv, men også skape nye muligheter.

EØS-avtalens artikkel 128 fastslår at stater som blir medlem av Fellesskapet, skal søke om å bli part i EØS-avtalen, og at vilkårene for tiltredelse skal fastsettes i en avtale mellom avtalepartene – EU, EU- og EØS-landene – og kandidatlandene. Det er i den forbindelse meget positivt at kommisjonen i sin rapport av 13. november i år for første gang i denne sammenheng viser eksplisitt til at nye medlemsland i EU også må søke om å tiltre EØS-avtalen.

Det er også et stort behov for at kandidatlandene til EU blir informert om EØS-aspektet, da dette fremdeles synes å være ukjent i enkelte land. Vi benytter enhver egnet anledning til å informere om dette. Fra norsk side har vi fulgt opp dette gjennom bl.a. å holde EØS-seminar i flere kandidatland.

Avslutningsvis vil jeg kort nevne at kommisjon på underkomitenivå har tatt opp spørsmålet om norske begrensninger i oljeproduksjonen og forholdet til EØS-avtalen. Vi har for tiden ingen holdepunkter for at kommisjonen vil følge opp saken i EØSkomiteen, men dette kan allikevel ikke utelukkes. Vi har allrede redegjort grundig for de forhold som ligger til grunn for eventuelle produksjonsregulerende tiltak. Ut fra de spørsmål kommisjonen har stilt, har vi lagt vekt på at produksjonsregulerende tiltak for å stabilisere oljeprisen på et rimelig nivå ikke vil være i strid med konkurransereglene og avtalens bestemmelser om eksportrestriksjoner.

Lederen: Takk for det. Er det noen synspunkter eller kommentarer til innledningen fra utenriksministeren eller til rettsaktene?

Haakon Blankenborg (A): Kort sagt, så støttar vi Regjeringa på alle dei punkta som det er referert til her. Barnemat har vi diskutert mange gonger før, og eg skal ikkje gå vidare inn på det. Det er i tråd med det som tidlegare har vore strategien frå det store fleirtalet her.

Når det gjeld fritidsfiske, er vi einig i den vekta Regjeringa legg på lokalbefolkningas spesielle rettar, men eg ser samanhengen med det prinsipielle spørsmålet, om dette er ein del av avtala som Regjeringa tar opp. Dersom dette derfor er posisjonen på det punktet som gjeld produksjonsavgrensingar, støttar vi naturlegvis det Regjeringa seier.

Eg vil berre også nemne ei sak til som høyrer heime under Eventuelt, men på grunn av tidspresset ønskjer eg at Regjeringa og departementet er varsla om dette på førehand. Eg vil gjerne ha ein kort kommentar på spørsmålet om den saka som Arbeidsretten har reist i forhold til EFTA-domstolen, og om forholdet mellom EØSavtalas konkurransereglar og tariffavtalene. Eg ønskjer ikkje å ta opp saka utover det å få ein kommentar frå Regjeringa, eventuelt om ein kan kome tilbake ved eit seinare høve. Men utgangspunktet er kommentarar gitt frå kommunalministeren om denne konkrete saka, som gir inntrykk av at Regjeringa har gått inn for ein ny posisjon i forhold til det som tidlegare var etablert politikk. Vi kan kome tilbake til det. Eg skal berre ha saka på dagsordenen, slik at vi kan kome tilbake til den seinare, eventuelt få ein kommentar frå utanriksministeren.

Morten Høglund (FrP): Fremskrittspartiet har ingen problemer med det som det ble redegjort for fra utenriksministeren. Når det gjelder barnemat, synes vi det er en grei fremgangsmåte man har lagt seg på. Vi hadde et annet synspunkt når det gjelder kutt i oljeproduksjonen, men vi tar til etterretning det utenriksministeren har meddelt. For øvrig har vi ingen kommentarer.

Heidi Sørensen (SV): Jeg har flere spørsmål til rettsaktene, men vil først vil jeg gjerne si at i forhold til barnematdirektivet er det fint når den nye norske posisjonen er klar, kommer så raskt som mulig, slik at man har mulighet til å gjennomgå hva den innebærer i praksis.

Når det gjelder rettsaktene, har jeg flere spørsmål. Jeg vet ikke hvordan en tenker å gjennomføre det. Skal vi ta alle spørsmålene på en gang, eller skal vi et av gangen?

Lederen: Jeg tror det er klokt at vi tar alle på en gang.

Heidi Sørensen (SV): Da gjelder det først rettsakten 300 D 0505. Der redegjøres det for at det åpnes for at daggamle kyllinger som er klekket fra rugeegg importert fra tredjestater kan sendes videre til annet medlemsland. Da lurer jeg på om det er den isolasjonsperioden som er nevnt, som gjør at dette er forsvarlig også i forhold til f.eks. en mulig salmonellasmitte.

Så gjelder det rettsakten 300 D 0571. Etter norsk forskrift skal ikke-konforme varer avvises og skal ikke tillates innlagt på tollager eller frisone. Dette regelverket er begrunnet i kravet om folkehelse og dyrehelse. Betyr det kommisjonsvedtaket at vi må endre en praksis og tillate at ikke-konforme varer innlegges på tollager eller frisone? Og hva er i så fall de faglige begrunnelsene for at dette er forsvarlig?

Så gjelder rettsakten 300 D 0764. Der står det faktisk skrevet at ”vedtaket er senere endret ved vedtak 2001/8/EF, og endelig opphevet”. Vi har ikke klart å finne hvilket vedtak det refereres til som er endret, og deretter opphevet. Hva betyr denne endringen og opphevelsen for gjennomføringen av det Landbruksdepartementet har bestemt seg for å gjøre.

Så gjelder det 300 D 0766, der Norge har bedt om at fiskemel fortsatt kan brukes som fôr til produksjonsdyr. Hva skjer om kommisjonen avviser den forespørselen? Vi lurer også på hva årsaken er til at kart og koder i denne saken er konfidensielle. Så gjelder det rettsakten 301 R 0418. Stoffet diclazuril har ikke vært godkjent i Norge. Vi lurer på hvorfor det ikke har vært godkjent. Hvis det er slik at det ikke har vært godkjent av helseog/ eller miljøfaglige grunner, hva er nå begrunnelsen for endringen av dette?

Til slutt gjelder det 300 L 0037. Der står det at Spesialutvalget har vurdert saken, men det står ikke at Spesialutvalget har konkludert. Hva er da konklusjonen på denne rettsakten?

Lederen: Takk skal du ha.

Jeg har tegnet meg selv, veldig kort. La meg ta det jeg er fornøyd med først. Når det gjelder fritidsfiske, og når det gjelder produksjonsregulerende tiltak, er vi veldig tilfreds med den linjen som Regjeringen legger seg på. Når det gjelder barnematdirektivet, har vi derimot problemer. Det er ikke helt klart for meg hva som vil bli konsekvensene av de nye posisjonene som Regjeringen legger opp til. Vi har i utgangspunktet sterke betenkeligheter til at vi skal være fleksible når det gjelder tilsetninger av vitamin A og D.

Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Jan Petersen: Med de fem minuttene vi nå har, tror jeg vi må si at Heidi Sørensens spørsmål egentlig stiller spørsmål ved denne komiteens arbeidsform, hvis man skal grave så pass mye ned i det. Det betyr at jeg faktisk er nødt til å ha med meg fagstatsrådene på alle områdene hvis det skal være meningsfylt. En muntlig prosedyre på dette detaljgrunnlag betyr at komiteen definerer sine tilnærmingsmåter helt annerledes enn tidligere komiteer har gjort. Så vi må sette av en helt annen arbeidstid til det, tror jeg, hvis man skal gå ned i dette.

I denne omgang tror jeg vi bør nøye oss med å gi skriftlige svar på disse spørsmålene for å gjøre det på en fornuftig måte. Men det er helt klart at når det innkalles til møter, må man på en helt annen måte gi tid til å gå ned i disse spørsmålene. Hvis komiteen kan være fornøyd med det, tror jeg vi får gjøre det på denne måten denne gangen.

Når det så gjelder de øvrige spørsmålene, også barnematdirektivet, har vi, som Blankenborg var inne på, diskutert dette en rekke ganger. Jeg vil tro at det kan være muligheter for at vi kommer tilbake til denne saken flere ganger også. Men jeg tror at foreløpig får vi rett og slett prøve oss på denne posisjonen og se hvor langt det går. Men om det går, er en annen side av saken. Så får vi finne den endelige posisjonen når så langt kommer.

Når det så gjelder oljeproduksjonsspørsmålet, vil jeg bare nevne at dette er bare en liten flik av problemstillingen. Den har jo vært behandlet i den utvidede utenrikskomite, som man vil vite, hvor selve hovedspørsmålet er tatt. Jeg synes bare det var riktig å melde tilbake igjen siden dette spørsmålet har kommet opp. Det har riktignok ikke noe med selve EØS-komiteen å gjøre, men jeg vil nevne at når det gjelder amerikanske reaksjoner, som det har vært diskutert, har de vært veldige forsiktige på dette området. Det vil si at de har ikke vært der i det hele tatt, og det er en interessant, ny vri på det hele.

Når det så gjelder Haakon Blankenborgs spørsmål, vil jeg bare si at den posisjonen som nå er inntatt, stemmer med det Stortingets flertall har inntatt, slik det fremgår i Innst. S. nr. 173 for 1999-2000. Det er en følge av at flertallet i Stortinget nå er et annet enn det var tidligere. Men hvis komitelederen kunne akseptere at vi gir et skriftlige svar på de relativt detaljerte spørsmål som er tatt opp, tror jeg man får det beste informasjonstilfanget for en videre vurdering av disse sakene. Jeg ser at det kan være utilfredsstillende på grunn av tiden, så jeg overlater til lederen å si hvordan vi håndterer det spørsmålet, men det er ikke mulig å gå gjennom de tingene på ett minutt som vi egentlig nå har til disposisjon.

Lederen: Takk skal du ha.

Jeg har lyst til å si to ting i forhold til prosedyren. For det første er det nyttig at utenriksministeren redegjør innledningsvis, som han har gjort i dag, om de store overordnede, politisk problematiske sakene. Det tror jeg komiteen setter pris på.

Når det gjelder de mer detaljerte spørsmålene til rettsaktene, mener jeg jo at komiteen må ha krav på å få svar på de spørsmålene man har, som knytter seg til rettsaktene. Ellers ville dette være et meningsløst sandpåstrøingsorgan. Sjøl om vi hadde hatt flere timer til disposisjon, med all respekt for din kunnskap, utenriksminister, tror jeg det kanskje ville vært problematisk å svare på noen av disse spørsmålene, og at det kan være klokt at vi får skriftlige svar fra Regjeringas side som oppklarer de uklarhetene som måtte foreligge. Det er min holdning til den saken.

Haakon Blankenborg (A): Eg trur det kan vere klokt at ein vender tilbake til skriftlege spørsmål så fort sakene er utsende til Regjeringa om rettsaktene, slik at svara kan vere førebudde til møtet, i alle fall muntleg, eventuelt skriftleg.

Lederen: Det vil selvsagt være en mer hensiktsmessig måte å gjøre det på, men vi har respekt for at vi noen ganger leser papirene litt sent.

Heidi Sørensen (SV): Det skal vi selvfølgelig tilstrebe å gjøre i den grad det er mulig. Ikke bare skal vi tilstrebe å lese papirene så tidlig som mulig, men det er ikke alltid at disse papirene kommer komiteen i hende i veldig god tid før. Det er en ganske stor saksmengde man skal gjennom, men der det er mulig å sende spørsmål skriftlig på forhånd, skal vi selvfølgelig gjøre det.

Lederen: Da tror jeg vi har en felles forståelse av hva som vil være en hensiktsmessig prosedyre. Da runder vi av møtet.

Takk skal dere ha.

Møtet hevet kl. 09.40.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget onsdag 5. desember 2001 kl. 9

Sak nr. 2