Lederen: Jeg gir ordet til finansministeren.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg har tre saker jeg kort skal få orientere om: en Snøhvit-sak, miljøretningslinjer for statsstøtte og ESA-sak om differensiert arbeidsgiveravgift.

Først Snøhvit: På grunnlag av regjeringen Stoltenbergs forslag i Ot.prp. nr. 16 og Innst. O. nr. 2 vedtok Stortinget i november 2001 en endring i petroleumsskatteloven § 3 som gir rett til avskrivning over tre år av investeringer i produksjonsanlegg, rørledninger og mottaksanlegg for gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala LNG-anlegg. Den alminnelige regel i petroleumsskatteloven er at investeringer avskrives over seks år.

Etter at Miljøstiftelsen Bellona innklaget saken og bad ESA gjøre en nærmere av om forseringen av avskrivningssatsen og vedtaket om å legge LNG-anlegget innenfor petroleumsskatteregimet kan være i strid med EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1, bad ESA norske myndigheter om en redegjørelse for saken og særlig om begrunnelsen for at endringen i petroleumsskatteloven var ansett for å være i samsvar med statsstøttereglene. En slik redegjørelse ble gitt i brev av 8. februar.

I brev av 18. mars bad ESA om utfyllende opplysninger, særlig når det gjaldt økonomiske beregninger og tallmateriale. ESA gir i brevet uttrykk for, som en foreløpig vurdering, at endringen i avskrivningsreglene kan innebære statsstøtte som omfattes av EØSavtalens artikkel 61 nr. 1. Overvåkningsorganet ville imidlertid i så fall vurdere nærmere om unntaksbestemmelsene i artikkelen, herunder om tillatt regionalstøtte, kunne komme til anvendelse i relasjon til Snøhvit-utbyggingen.

Brev med svar på ESAs spørsmål og tilleggsredegjørelse som grunnlag for å vurdere anvendelse av unntaksalternativene ble sendt 19. april 2002. Ytterligere tallmateriale som bl.a. kvantifiserer investeringsstøtten og sysselsettingsvirkninger fordelt på de aktuelle år er oversendt 30. april 2002.

Regjeringen fastholder sin prinsipale oppfatning om at endringen i petroleumsskatteloven er en generell ordning for LNGbaserte gassfeltutbygginger som ikke innebærer statsstøtte etter EØS-avtalen. På subsidiært grunnlag mener Regjeringen at betingelsene er til stede for å godkjenne tiltaket som lovlig støtte i henhold til ESAs retningslinjer for regionalstøtte.

ESAs undersøkelser og vurderinger av saken vil munne ut i en beslutning enten om å klarere den eller å åpne en formell granskning. Dersom det siste skulle bli utfallet, vil det ta om lag ett år før ESAs behandling avsluttes.

I møte med ESA 16. mai i år ble jeg orientert om at ESAs foreløpige vurdering er at den vedtatte lovbestemmelsen kan innebære statsstøtte etter hovedbestemmelsen i artikkel 61. For å få en rask avklaring av saken forutsettes det at lovbestemmelsens geografiske virkeområde innsnevres til tiltakssonen for regionalpolitiske virkemidler. Spørsmålet om hvorvidt de særlige avskrivningsreglene innebærer statsstøtte for Snøhvit-prosjektet, kan da vurderes utelukkende på grunnlag av EØS-avtalens unntaksregler for regionalstøtte. Regjeringen vil legge frem proposisjon for Stortinget med forslag til en slik lovendringer i neste uke, i utsatt statsråd på mandag.

Den andre saken gjelder altså miljøretningslinjene for statsstøtte. ESA vedtok nye slike miljøretningslinjer 23. mai i fjor. Vi har forpliktet oss til å tilpasse avgiftsregelverket etter disse. ESAs retningslinjer bygger på tilsvarende retningslinjer vedtatt av EUkommisjonen 21. desember året før det igjen, altså år 2000. Miljøretningslinjene er en del av ESAs generelle retningslinjer for hvordan ESA vil behandle statsstøttesaker etter EØS-avtalen. Vi har akseptert å få avgiftene i tråd med retningslinjene fra 1. januar 2002.

Miljøretningslinjene oppstiller først og fremst betingelser som må være oppfylt for at ESA skal godta ulike former for statsstøtte. Dersom betingelsene er oppfylt, godtas støtten for et begrenset tidsrom. Jeg synes likevel miljøretningslinjene sier lite om hva som skal til for at et unntak fra miljøavgiftene må defineres som statsstøtte. Det virker i hvert fall klart at dersom slike unntak defineres som støtte, vil de normalt bli ansett som generell driftsstøtte, og disse er det vanskelig å få aksept for. Da er det lettere å få aksept for støtte til f.eks. konkrete investeringer i miljøtiltak.

Vi har nå en korrespondanse med ESA hvor det foretas en gjennomgang av de norske miljøavgiftene med tilhørende unntak/avgrensninger. Den viktigste er nok elavgiften, men det ses også på avgiften på fyringsolje, CO2- og SO2-avgiften og avgiften på sluttbehandling av avfall. Jeg vet at også Sverige nå er inne i en prosess om deler av sin energilovgivning, og denne prosessen følges nøye av Finansdepartementet. Elavgiften i Sverige har store likhetstrekk med den norske elavgiften, herunder fritaket for industrien.

Vi har foretatt en gjennomgang av disse avgiftene i brev av 31. januar i år, og ESA svarte oss så i brev av 28. februar. Saken har også vært kommentert på det årlige møtet vi har med ESA i statsstøttesaker, den 25. april i år. – Der står det i mitt manus at jeg ikke var til stede, det er jo greit å vite! Det var med andre ord et møte på embetsplan. Det er i tillegg nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal se nærmere på elavgiften og avgiften på fyringsolje. Denne gruppen skal avslutte sitt arbeid innen utgangen av dette året. Gruppen legger frem en foreløpig rapport før sommerferien.

Brevet fra ESA har vi nå svart på. Dette ble oversendt NHD, som sendte dette videre til ESA den 15. mai. Brevet er, sammen med en pressemelding om saken, også lagt ut på Finansdepartementets hjemmeside. Jeg får i parentes bemerke at hvis noen skulle ha lest Dagens Næringsliv på lørdag, står det der at Finansdepartementet og Næringsdepartementet er i en «krangel» om hvem som skal håndtere dette. Det er ukjent for både denne statsråd, den politiske ledelse i Finansdepartementet og tilsvarende i Nærings- og handelsdepartementet. Men vi var heller ikke noen av oss sitert i det oppslaget.

Jeg har ennå ikke helt fått avklart i forhold til ESA hvilke unntak og avgrensninger i de ulike avgiftene som må anses som statsstøtte, og som dermed må oppfylle ESAs betingelser i retningslinjene, og hvilke som er av en slik generell karakter at de faller utenfor støttebegrepet etter EØS-avtalen. ESA har imidlertid varslet oss at tilnærmet uansett vil det fra ESAs side bli åpnet en formell undersøkelsesprosedyre i saken.

Jeg kan jo kort si at en formell undersøkelsesprosedyre innebærer at ESA formelt gir uttrykk for sin tvil om avgiftsordningen kan opprettholdes, og at vi da vil bli bedt om å gi flere opplysninger og kommentere dette. Normalt vil vi få en måned på å gi slike kommentarer, men denne saken anses nok å være såpass stor at vi vil få en noe lengre frist. Den formelle undersøkelsen vil bli offentliggjort, slik at interesserte parter kan komme med kommentarer, og dette er med andre ord ikke spesielt lukket, hemmelig eller dramatisk. Vi vil da også få muligheten til å kommentere eventuelle innspill som kommer. Når denne undersøkelsen er avsluttet, vil ESA fatte et vedtak om at de enten aksepterer ordningen, eller så vil de i vedtaket gi oss en frist til å endre denne, altså vedtaket om den norske avgiftsordningen. Overholder vi ikke fristen, kan ESA ta saken inn for EFTAdomstolen i siste instans.

Til slutt om ESA-sak om differensiert arbeidsgiveravgift. I 1999 fikk ESA medhold av EFTA-domstolen i at det norske systemet med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og dermed måtte tilpasses EØS-avtalens regler for støtte. ESA godkjente samme år, med kommisjonens bifall, systemet for differensiert arbeidsgiveravgift på bakgrunn av en fleksibel fortolkning av ESAs og kommisjonens retningslinjer for støtte til ekstra transportkostnader i tynt befolkede områder. Forutsetningen var at deler av visse næringer skulle betale høyeste avgift uansett arbeidstakers bosted. Av ESAs vedtak fremgikk det at den norske ordningen ville gjennomgås på nytt innen utløpet av 2003.

Om denne nye gjennomgang kan jeg si følgende:

I 2000 fattet kommisjonen en negativ avgjørelse i forhold til en svensk ordning med nedsatte sosiale avgifter – les: arbeidsgiveravgift. Kommisjonen la da til grunn en mer ordlydstro tolkning av gjeldende retningslinjer enn det som var lagt til grunn i den tidligere saken mot Norge. På bakgrunn av denne avgjørelsen varslet ESA i brev av 29. november i fjor at de ville sette i gang en gjennomgang av den norske ordningen med sikte på å identifisere visse sektorer som ikke lenger kan omfattes, og at det vil bli fattet vedtak om såkalt formålstjenlige tiltak - «appropriate measures», som det omtales som.

Samtidig bad ESA om forslag til endringer i ESAs og kommisjonens retningslinjer for regionalstøtte i forbindelse med kommisjonens midtveisgjennomgang av disse retningslinjene. Retningslinjene beskriver hvilken regionalstøtte kommisjonen og ESA vil anse som omfattet av det generelle unntaket fra forbudet mot statsstøtte.

Hva som er mulig å oppnå, er et forhandlingsspørsmål. Målet for Norge er å påvirke retningslinjene slik at muligheten for at vår ordning i hovedsak kan videreføres, styrkes. Kommisjonen har senere signalisert at den nevnte midtveisgjennomgangen av gjeldende retningslinjer, om den i det hele tatt finner sted, bare vil åpne for mindre endringer.

Norske myndigheter er i dag i dialog med ESA. Det har bl.a. vært avholdt et uoffisielt møte med kommisjonen til stede, hvor vi har lagt frem våre synspunkter fra norsk side. Finansdepartementet sendte 6. mai et svarbrev til ESA. I dette brevet er de særskilte problemer distrikter i Norge har, med lange avstander, hardt klima og fraflytting, beskrevet inngående. Det er fremholdt at differensiert arbeidsgiveravgift er et mer treffsikkert regionalpolitisk virkemiddel enn andre mer selektive virkemidler.

Samtidig har Norge foreslått visse endringer i kommisjonens retningslinjer med sikte på å styrke muligheten for å opprettholde hovedtrekkene i dagens ordning. ESA vil videreformidle dette brevet til kommisjonen.

ESA vil i løpet av mai i år sende et formelt varsel om at ESA vil fatte vedtak om formålstjenlige tiltak for å bringe ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i tråd med den gjeldende praktisering av statsstøtteregelverket. Selve vedtaket er ventet i løpet av sommeren. ESA har varslet at dette vedtaket ikke vil inneholde forslag til konkrete endringer, men kun innebære en formalisering av den pågående dialogen, med en tidsplan for den videre prosess. ESA vil i de formålstjenlige tiltakene formelt invitere Norge til en dialog om hvilke tilpasninger som eventuelt må gjøres i den norske ordningen. Norge vil ikke være forpliktet til å ta stilling til om vi vil godta til formålstjenlige tiltakene før resultatet av dialogen mellom Norge og ESA er klart. Det vil ikke bli krevd at Norge iverksetter endringer i ordningen før 1. januar 2004. Et eventuelt endret system må imidlertid være klart i løpet av våren 2003 for at man skal kunne rekke å presentere det i statsbudsjettet for 2004.

Dersom Norge etter dialogen ikke skulle ønske å godta forslaget til formålstjenlige tiltak, altså endringer i den differensierte arbeidsgiveravgiften, vil ESA innlede en formell undersøkelse, såkalt «formal investigation procedure», hvor ESA på basis av det foreliggende materiale vil treffe en avgjørelse i saken. Etter en negativ avgjørelse vil Norge få en frist til å avskaffe eller endre systemet.

Differensiert arbeidsgiveravgift er et av de aller viktigste virkemidlene for å bevare sysselsettingen og bosettingsmønsteret i Distrikts-Norge. Det er derfor Regjeringens mål at hovedtrekkene i den gjeldende ordningen kan opprettholdes også etter 2003.

Lederen: Takk. Finansministeren vil iallfall på dette møte være til stede litt til, og det vil være mulighet for kommentarer og spørsmål.

Åslaug Haga (Sp): Bare et kort spørsmål. Regjeringas målsettinger er jo klare og greie når det gjelder Snøhvit og den differensierte arbeidsgiveravgiften. Men når det gjelder miljøretningslinjene i forhold til statsstøtte, er spørsmålet mitt om finansministeren kunne gå litt nærmere inn på hvilke målsettinger Regjeringa har i de prosessene som vi nå går igjennom med ESA.

Statsråd Per-Kristian Foss: Å ha gode og hensiktsmessige virkemidler i miljøpolitikken samtidig som vi bevarer konkurransedyktigheten for utsatte bransjer, i tråd med Stortingets vedtak. Dette er nok kanskje mest presserende for den kraftkrevende industrien. De er innforstått med det som her sies. Vi har invitert representanter for bransjen til et møte på mitt kontor den 29. ds. for å legge disse problemstillingene åpent ut.

Jeg oppfatter også ESAs invitt til dialog om dette som en mulighet for å se på ulike veier å gå videre, og slik sett oppfattet jeg også på dette møtet vi hadde med ESAs formannskap den 16. mai, hvor også dette var et tema, at de var innstilt på også å etablere en slik dialog. Jeg synes ikke det er riktig nå å diskutere hvilke veier man har ut av det, men jeg hadde møte med en del finansministre som er medlemmer av EU, og det knytter seg til den svenske og den tyske, som jeg hadde anledning til å møte den siste uken på møter, på OECD-møter og på nordisk-baltisk finansministermøte – den sosialdemokratiske regjering i Tyskland fant ut da vi ikke ble medlem av EU, at vi hadde behov for litt kontakt, og så etablerte man dette organet.

Der var altså dette et tema, og jeg registrerte jo at det også innad i EU er en viss tvil om hvor hensiktsmessige statsstøttereglene er anvendt på miljøpolitikkens område. For en kan si at her sier jo egentlig EU og ESA at i forhold til denne industrien er det i grunnen det samme om de har null elavgift eller om de har full – bare de har lik. Det er med andre ord ikke så veldig god miljøpolitisk vinkel på det, synes jeg, og det er et av de temaene som jeg tror at det er viktig at vi reiser i den politiske dialogen med EUs medlemmer. Vi har benyttet anledningen til også å reise temaet overfor formannskapet i EU nå, altså den spanske økonomi- og finansminister, fordi spørsmålet om energiavgifter f. eks. står på EUs dagsorden i år, sannsynligvis etter et spansk forslag på møte under den danske formannsperioden – det ligger vel over, det er vel slik det fungerer.

Så det jeg sier her, er at jeg tror at det foregår en viss diskusjon også i Ministerrådet om utformingen av slike retningslinjer som går i noe à la norsk retning, altså beholde en frihet til å ha miljøavgifter, men differensiere det litt etter konkurransedyktighet. Vi har jo den ulempen at vi ikke har noen røst i Ministerrådet, men vi prøver å påvirke de røster som ligger nærmest oss.

Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. Da kan vi si takk til finanskomiteens medlemmer.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalget tirsdag 21. mai 2002 kl. 15.15

Sak nr. 1